Sandnes kommune økonomiplan

Transkript

1 Innledning 5 Økonomiplandokumentene 7 1. Forslag til vedtak 9 2. Økonomiske rammebetingelser Innledning Befolkningsutvikling og konsekvenser av veksten Lønns- og prisvekst samt rentenivå De frie inntektene Andre inntekter Utvalgte nøkkeltall Eiendomsskatt Forslag til drifts- og investeringsbudsjett Innledning Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Overordnede mål for kommunen - balansert målstyring Innledning Strategier for Tjenesteområdene - status og mål Innledning Oppvekst skole Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Sandnes Bydrift KB Økonomi Organisasjon Rådmannens stabsenheter/samfunnsutvikling Kommunens fellesområde Kommunale foretak Sandnes tomteselskap KF Sandnes Parkering KF KINOKINO - senter for kunst og film KF Sandnes Kulturhus KF Sandnes indre havn KF Sandnes Havn KF Andre områder 7.1 Sandnes kirkelige fellesråd Politisk behandling Utvalgsbehandling: 31. oktober november Administrasjonsutvalget: 27. november Formannskapet: 27. november Bystyret: 18. desember

2 Innledning Når rådmannen legger fram forslag til økonomiplan for kan det konstateres at Sandnes kommune fortsatt vil ha sterk vekst i planperioden. I løpet av første halvår 2013 vil Sandnes passere innbyggere. Høy befolkningsvekst medfører høyere inntekter, men også økt utgiftsbehov. Kommunens tjenestetilbud og samfunnsutvikling skal opprettholdes og videreutvikles og dette medfører strenge prioriteringer innenfor de økonomiske rammene. I tillegg øker befolkningens forventninger til kvalitet og omfang av kommunale tjenester. Det er stort vedlikeholdsetterslep på kommunens bygninger, veier, park og grøntanlegg. Behovet for nye tiltak øker derfor mye mer enn det økte inntekter kan dekke opp for. I tiden framover vil både medarbeidere og innbyggerne i Sandnes bli berørt av omstillingene som må gjennomføres for å kunne imøtekomme befolkningsveksten og nye lovkrav. Oppvekst Det er planlagt tilstrekkelig mange barnehageplasser til å oppfylle barnehageretten, men det er lite å gå på. Barneverntjenesten styrkes for å opprettholde sitt aktivitetsnivå. Forventet aktivitetsøkning i planperioden er det ikke funnet økonomisk grunnlag for. Elevtallvekst, lovpålagt økt timetall og veiledning for nyutdannende førskolelærere og lærere i skolen er bare delvis kompensert. Underfinansiering av tiltak fra staten og anstrengt kommunal økonomi medfører at en del av utgiftsøkningen må dekkes innenfor eksisterende budsjettramme. Skoleutbyggingsplanen blir realisert, men med enkelte forskyvninger av økonomiske og framdriftstekniske hensyn. Levekår Sandnes Helsesenter med 40 plasser åpner som planlagt i april Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan, dels av økonomiske hensyn og dels av framdriftstekniske hensyn, forskjøvet nytt bo- og aktivitetssenter fra 2015 til 2016 og anbefaler en gradvis oppstart med omlag 20 plasser det første driftsåret. Rådmannen har ikke funnet rom for å opprettholde driften av Riskatun rehabiliteringssenter fram til nytt bo- og aktivitetssenter er ferdigstilt i Både Riskatun og den midlertidige sykehjemsavdelingen i Stavanger anbefales avviklet når Sandnes Helsesenter åpner i april Det legges opp til at all rehabilitering skal foregå ved Sandnes Helsesenter og at Riskatun gis nytt innhold. I Riskatun anbefaler rådmannen at det vurderes å etablere et forsterket tilbud til personer med omfattende behov for tilrettelagte tjenester. Slike tilbud blir i dag dels etablert som frittstående enheter og dels kjøpt fra private virksomheter - med høye kostnader. Rådmannen anbefaler også at det blir etablert nytt varmtvannsbasseng i planlagt ny svømmehall i byens sentrum, og at reparasjon av bassenget ved Riskatun skrinlegges. Annen bruk av Riskatun kan også vurderes. Kommunen vil i kommende år møte et stigende behov for institusjonsplasser. De 60 nye plassene som skal komme i 2016 vil bare dekke dagens behov. Prognosene viser en svak Innledning 5

3 vekst av antall eldre over 80 år i kommende planperiode, men blir etterfulgt av en sterk og stigende vekst mot 2020 og videre neste tiår. I tillegg erfares det et økende behov for institusjonsplass innen yngre aldersgrupper. Investering og drift av så mange nye institusjonsplasser som en slik vekst vil skape behov for, framstår som en betydelig økonomisk utfordring. Rådmannen anbefaler derfor at Sandnes kommune revurderer målet om at det skal være institusjonsplasser til 25 prosent av innbyggerne som er over 80 år. I stedet må det satses på styrking av hjemmebaserte tjenester. En dekningsgrad på 22 prosent, som kan oppnås i 2016, kombinert med å styrke hjemmetjenestene, vil etter rådmannens oppfatning gi et tilbud som er bedre tilpasset kommunens økonomi. Også 22 prosent dekningsgrad vil mot 2020 og 2030 kreve sterk utbygging av institusjonsplasser. Konsolidering innenfor kultur og byutvikling Rådmannen anbefaler at det iverksettes en omstilling innenfor kultur og fritid med sikte på sammenslåing til en enhet. En tilsvarende prosess er igangsatt for foretakene Kinokino KF og Sandnes Kulturhus KF. Det er nødvendig å styrke innsatsen på overordnet byplanlegging, og rådmannen viderefører ressursøkningen fra første tertial Konkurranseutsetting Rådmannen anbefaler at det legges opp til konkurranseutsetting av inntil 20 prosent av oppdragene til Sandnes Bydrift KB med virkning fra Det vil si at bestillerne gis anledning til å innhente eksterne tilbud på inntil 20 prosent av sine oppdrag. Formålet er å etterprøve om kommunens egne tjenester produseres til en konkurransedyktig pris og kvalitet. Samtidig gis Bydrift anledning til å påta seg tjenester for andre i tilsvarende omfang. Rådmannen anbefaler at spørsmålet om å omdanne Bydrift og Eiendom til KF eller AS legges på is i påvente av erfaringene fra konkurranseutsetting. Forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden, med et langsiktig mål om et netto driftsresultat på 3 prosent. Rådmannen har tidligere påpekt at dette målet er vanskelig å nå. Bystyret vedtok i fjor at netto driftsresultat skulle ligge på nivået 1,3 prosent til 1,6 prosent i perioden I det foreliggende økonomiplanforslaget er netto driftsresultat 0 prosent i 2013, økende til 2,3 prosent i Etter at alle muligheter for økte inntekter nå er utnyttet fullt ut vil det bli nødvendig å foreta en reduksjon av kvalitet og dekningsgrad i kommunens tjenester. Kommunens realkapital vil gradvis forvitre. Bygningsmassen vil for en stor del bare få reparasjonsmessig vedlikehold. Gater, plasser, veier, parker og turområder vil forfalle. Rådmannen har tidligere anbefalt innføring av eiendomsskatt, men konstaterer at det ikke er politisk vilje til det. Argumentasjonen mot eiendomsskatt har i hovedsak berørt fordelingsmessige og sosiale hensyn. Rådmannen vil derfor rette oppmerksomheten mot en avgrenset eiendomsskatt på verker og bruk samt andre næringseiendommer. En redegjørelse finnes i kapittel 2. Innledning 6

4 Økonomiplandokumentene Økonomiplan består av to dokumenter som er henholdsvis Rådmannens forslag (Blått hefte) og vedleggsdelen Hovedoversikter, driftsrammer og brukerbetalinger (Svart hefte). Rådmannens forslag er rettet mot endringer i driftsnivå, fremfor beskrivelse av eksisterende virksomhet. Rådmannens forslag (Blått hefte) består av følgende: Innledning Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Det presenteres en kort oppsummering og de viktigste utfordringene belyses fra rådmannen. Saksframlegg med rådmannens forslag til vedtak. Økonomiske rammebetingelser redegjør for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Demografi og konsekvensene av befolkningsveksten belyses. Videre presenteres utvalgte nøkkeltall som netto driftsresultat og utviklingen i lånegjelden. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett gir en samlet oversikt over alle budsjettendringer inklusiv tekstlige beskrivelser. Overordnede mål for kommunen - balansert målstyring - som redegjør for kommunens hovedmål og strategier. Tjenesteområdene status og mål inneholder informasjon om utvikling av tjenestetilbudet, ressursbruk sammenlignet med andre ASSS-kommuner, dekningsgrader mv. Det er også utarbeidet målsetninger for tjenestene med tilhørende strategier. Kommunale foretak - en kortversjon av hvert enkelt foretak. Foretakenes egne økonomiplaner følger som vedlegg i svart hefte. Andre områder Sandnes kirkelige fellesråd. Vedleggsdelen Hovedoversikter, driftsrammer og brukerbetalinger (Svart hefte) består av følgende: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Hovedtall Driftsbudsjett Tilskudd til lag og foreninger Forslag til nye avgifter, gebyrer og egenbetalinger Kommunale foretak Innledning 7

5 1. Forslag til vedtak Sandnes kommune økonomiplan Det benyttes samme saksframlegg til utvalgsbehandlingene, formannskapet og bystyret. Politisk behandling av økonomiplan vil bli som følger: Rådmannens forslag til økonomiplan legges frem for bystyret 23. oktober Utvalgene behandler forslaget 31. oktober november 2012 som melding. Formannskapet behandler og innstiller i økonomiplansaken den 27. november Bystyret vedtar økonomiplan 18. desember Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Formannskapet tilrår bystyret å fatte følgende: VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner det fremlagte forslaget til økonomiplan for Sandnes kommune. Netto budsjettramme for 2013 fastsettes i henhold til: Budsjettskjema 1B - driftsbudsjett (Svart hefte, pkt 1.2) Budsjettskjema 2A - investeringsbudsjett (Svart hefte pkt 1.3) Budsjettskjema 2B - investeringsprosjekter (Svart hefte, pkt 1.4) 2. Bystyret godkjenner forslag til budsjett for skatter, rammetilskudd, renter, avdrag og anvendelse av netto driftsresultat mv i henhold til budsjettskjema 1A (Svart hefte, pkt 1.1). 3. Skatt på inntekt og formue fastsettes i henhold til det høyeste skattøre som Stortinget vedtar. 4. Det tas opp følgende lån til finansiering av investeringsbudsjettet: - Startlån til videre utlån fra Husbanken: Kr / 22 år. - Lån til finansiering av egne investeringer: Kr / 30 år. Lånene tas opp i januar i låneopptaksåret dersom rentenettoen er positiv. Lånene kan deles opp i flere enkeltlån. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneinstitusjon, lånevilkår og avdragstid. 5. Kassakreditt avtale om trekkrettighet på inntil kr 100 millioner godkjennes. Av denne kreditten kan Sandnes tomteselskapet KF disponere kr 20 millioner. Eventuell lån forutsettes nedbetalt senest 31. desember i budsjettåret. 6. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønns- og pensjonsreserve på de enkelte ansvarsområder i driftsbudsjettet. 7. Bystyret godkjenner endringer i egenbetalinger og gebyrer mv slik det fremgår av Svart hefte pkt 4. Forslag til vedtak 9

6 8. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre ekstern konkurranse om inntil 20 prosent av oppdragene som ellers ville ha gått til Sandnes Bydrift KB, som samtidig gis anledning til å påta seg eksterne oppdrag av tilsvarende omfang. 9. a) Økonomiplan for for Sandnes tomteselskap KF godkjennes med følgende endring: Bystyret godkjenner at kr 70 millioner av foretakets egenkapital gjøres om til ansvarlig lån og at gjeldende betingelser med en avdragstid på 30 år og rente lik 3 mndr Nibor + et marginpåslag på 3 prosentpoeng, gjøres gjeldende fra og med Totalt ansvarlig lån vil etter dette utgjøre kr 200 millioner. b) Bystyret godkjenner at Sandnes tomteselskap KF omfattes av kommunens kassakreditt innenfor en ramme av kr 20 millioner. Rentene betjenes av foretaket etter gjeldende avtale. 10. Økonomiplan for for Sandnes Parkering KF godkjennes med følgende endring: Finansiering av investeringsbudsjettet 2013 pålydende brutto kr 1,05 millioner løses ved at kr overføres fra driftsbudsjettet og kr med bruk av foretakets disposisjonsfond. Endelig finansiering av investeringene de 3 øvrige årene fastsettes for ett år om gangen i forbindelse med økonomiplan. 11. a) Økonomiplan for KINOKINO - senter for kunst og film KF godkjennes med følgende endringer: Økt tilskudd på kr 1,0 million i 2013, kr 1,25 millioner i 2014 og kr 1,5 millioner i 2015 og 2016 utgår. Driftsutgiftene endres tilsvarende. b) KINOKINO - senter for kunst og film KF kompenseres for faktisk lønnsoppgjør i 2013 etter fremlagt forhandlingsprotokoll. 12. a) Økonomiplan for for Sandnes Kulturhus KF godkjennes med følgende endringer: Basistilskuddet fra bykassen reduseres med kr årlig fra og med Driftsnivået tilpasses samlet korrigert inntektsramme i b) Sandnes Kulturhus KF kompenseres for faktisk lønnsoppgjør i 2013 etter fremlagt forhandlingsprotokoll. c) Midlertidige lokaler for RAS prøvesal for dans tilrettelegges i Sal 1 i KINOKINO KF i 2013, jfr investeringsmidler som er avsatt til formålet. Forslag til vedtak 13. Økonomiplan for for Sandnes indre havn KF godkjennes med følgende endring: Sandnes indre havn KF utfører på oppdrag fra Sandnes Havn KF arbeidet med prosjektet Sandnes sentrum som forretningsadresse innenfor en ramme på kr 1,5 millioner over 3 år. Oppgjør finner sted ved at Sandnes indre havn KF viderefakturerer utgiftene fortløpende til Sandnes Havn KF. 10

7 14. Økonomiplan for for Sandnes Havn KF godkjennes med følgende endring: Sandnes Havn KF gir Sandnes indre havn KF i oppdrag å utføre arbeidet med prosjektet Sandnes sentrum som forretningsadresse innenfor en ramme på kr 1,5 millioner over 3 år. Oppgjør finner sted ved at Sandnes indre havn KF viderefakturerer utgiftene fortløpende til Sandnes Havn KF. RÅDMANNEN I SANDNES, 18. oktober 2012 Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Forslag til vedtak 11

8 2. Økonomiske rammebetingelser 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved utarbeidelsen av økonomiplanen har rådmannen lagt til grunn signaler gitt i statsbudsjettet for Det er lav arbeidsledighet i vår region og stramt arbeidsmarked. Det er tegn til at denne situasjonen vil vedvare. Det presser lønnsnivået, og derigjennom vil skatteinntektene pr innbygger i Sandnes sannsynligvis øke mer enn landsgjennomsnittet. Dette er hensyntatt i rådmannens skatteanslag i planperioden. Dårlige tider i Europa medfører fortsatt lave renter i Norge. 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten Gjeldende økonomiplan er basert på Sandnes kommunes egne befolkningsprognoser med forutsetning om høy vekst de kommende årene. Befolkning pr Vekst år år år år år år år år år Totalt Befolkningsvekst i antall Befolkningsvekst i prosent 2,5 % 2,3 % 2,0 % 1,6 % I ASSS-rapportene er demografikostnadene for Sandnes basert på SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1. For å vise hvordan Sandnes vokser i forhold til andre kommuner har det vært nødvendig å bruke samme fremskrivningsalternativ for samtlige 10 kommuner. Figuren under viser at Sandnes vil vokse mye både i forhold til resten av landet og i forhold til øvrige ASSS-kommuner. 1 Komponenter i befolkningsframskrivninger: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, netto innvandring. Det utarbeides ulike alternativ som betegnes som L Lav, M Mellom, H Høy. MMMM er hovedalternativet. Økonomiske rammebetingelser 13

9 DEMOGRAFIKOSTNADER I SANDNES, ASSS-KOMMUNENE OG LANDET Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 13 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 ½ prosent. I figuren under er det anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. DEMOGRAFIKOSTNADER I TUSEN KR Økonomiske rammebetingelser år 6 15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med ca kr 85 millioner fra 2012 til 2013 for å videreføre tjenestetilbudet med samme standard og dekningsgrader som i Samme tall framkommer ved å ta kommunens driftsutgifter og dele på antall innbyggere i Sandnes. I snitt må Sandnes de neste 6 årene øke driftsutgiftene

10 med om lag kr 75 millioner pr år for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag kr 20 millioner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag kr 15 millioner til aldersgruppen 0 5 år og om lag kr 25 millioner til aldersgruppen 6 15 år DISPONIBLE INNTEKTER OG RESSURSBRUK Kommunens disponible inntekter er lik summen av kommunens anvendelser: Kommunen kan anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt pr innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunene kan bruke på grunnskole, pleie og omsorg, barnehager, renter og avdrag, netto driftsresultat etc. I figuren under er forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett vist. Det er da korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (se forklaring i neste avsnitt), forskjeller i antall elever som går i statlige og private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. AVVIK FRA LANDSGJENNOMSNITTET KORRIGERT FOR FORSKJELLER I BEREGNET UTGIFTSBEHOV ETC. KRONER PER INNBYGGER Disp innt Sum IS sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik mm Nto drift res I 2011 var Sandnes sin disponible inntekt om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på ca kr 250 millioner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2011 som var 8,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når disponibel inntekt i Sandnes er kr 250 millioner lavere enn landsgjennomsnittet, så må også Sandnes bruke kr 250 millioner mindre pr år enn landsgjennomsnittet. Økonomiske rammebetingelser 15

11 Figuren viser videre hvordan Sandnes sine netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet (sum IS-sektorer ekskl adm) 2 og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet (sum andre sektorer) 3, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er pr definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Netto renteutgifter og avdrag var i 2011 om lag kr lavere i Sandnes pr innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på totalt ca kr 100 millioner. Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på ca kr 75 millioner. Netto driftsutgifter til administrasjon var om lag kr 730 lavere pr innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Dette tilsvarte en mindreutgift på ca kr 50 millioner. Tallene for 2011 viser med andre ord at Sandnes lå under landsgjennomsnittet når det gjelder de fleste anvendelser spesifisert i figuren. Innenfor den relativt lave inntektsrammen har Sandnes prioritert ressursene til de store tjenesteområdene skole, barnehage, pleie og omsorg og barnevern. Dette har vært mulig fordi rente- og avdragsutgiftene og utgifter til administrasjon, eiendom, samferdsel og sosialtjenesten har vært lave. Selv om tjenestene er prioritert ligger imidlertid ressursbruken på samtlige områder lavere enn beregnet utgiftsbehov tilsier. Unntak fra dette er ressursbruk innen pleie og omsorg og barnehage der ressursbruken er høyere enn beregnet utgiftsbehov tilsier. For nærmere omtale av dette henvises det til ASSS-rapporten for Sandnes, avsnitt og figur BEREGNET UTGIFTSBEHOV I SANDNES KOMMUNE Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov pr innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, med fordeling på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov likt landsgjennomsnittet. Ifølge disse nøklene er det innen grunnskole og kommunehelse at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Sandnes dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. For sektorene samlet hadde Sandnes verdien 0,96 i Det vil si at systemet sier det skulle koste 96 prosent av en gjennomsnittskommune å gi likeverdig tjenestetilbud i Sandnes. Denne kostnadsforskjellen er det som utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Økonomiske rammebetingelser 2 Grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehage. 3 fysisk planlegging, kultur, idrett, kirke, samferdsel, bolig, næring, brannvern og eindom 16

12 SAMLET BEREGNET UTGIFTSBEHOV PR INNBYGGER I , FORDELT PÅ SEKTOR 1,25 1,191 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,076 Grunnskole 0,761 Pleie og omsorg 0,926 Kommune helse 0,968 Sosiale tjenester 1,002 0,885 Barnevern Barnehage Administrasjon Sum 0, Gj.sn I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Sum IS Grunnskole Pleie og omsorg Kommune helse Sosiale tjenester 725 Barnevern Barnehage Administrasjon Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Det er beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes Økonomiske rammebetingelser 17

13 utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kr 580 pr innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag kr 40 millioner. Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Det er beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr 730 pr innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag kr 50 millioner. Det er beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes utgjorde om lag kr pr innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr 420 pr innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag kr 30 millioner. I kapittel 5 er ressursbruken innenfor de ulike sektorene kommentert, og sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. For andre sammenligninger av ressursbruk og tjenesteyting mellom Sandnes og andre kommuner i ASSS-samarbeidet vises det til egne rapporter som kan lastes ned på Lønns- og prisvekst samt rentenivå Av kommunens årlige driftsutgifter utgjør lønn ca 68 prosent. Hvor mye kommunene kjøper eksternt fra kommunale foretak, interkommunale selskap og private, påvirker imidlertid lønnens andel av de totale utgiftene. Rådmannens forslag til økonomiplan er utarbeidet i faste 2013-kroner. I økonomiplanen er det lagt opp til kompensasjon for økte lønnsutgifter i henhold til faktiske lønnsoppgjør. Det budsjetteres imidlertid fremdeles med 97 prosent lønnsbudsjett for administrative enheter, mens øvrige resultatenheter hovedsakelig har prosent lønnsbudsjett. Forventet lønnsvekst for 2013 er på 4,0 prosent. Pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator 4 ) anslås i 2012 å være på 3,3 prosent. For å møte den forventede lønnsveksten, foreslår rådmannen en lønnsreserve på totalt kr 202,5 millioner. Det er da tatt høyde for lønnsvekst hos de private barnehagene tilsvarende som hos de kommunale barnehagene, kommunale foretak, Sandnes kirkelige fellesråd, private eldresentre, kompetansetillegg, studentavlønning og kompensasjon til resultatenheter for manglende refusjon på pensjonsutgifter fra NAV ved sykefravær og svangerskapspermisjoner. Beregningene viser at det er behov for en lønnsreserve på kr 207 millioner. Bystyret har imidlertid vedtatt en reduksjon på kr 5 millioner og denne reduksjonen er videreført. Økonomiske rammebetingelser Når det gjelder renteforutsetningene for neste planperiode har rådmannen tatt utgangspunkt i Norges Banks siste pengepolitiske rapport som ble offentlig i juni. Markedsrentene har imidlertid sunket siden juni, og det er i skrivende stund forventninger om et lavere rentenivå enn det som framkommer i nevnte rapport. Rådmannen har lagt til grunn følgende renteforutsetningen i planperioden: 4 Lønnsvekst er gitt 0,635 vekt og prisvekst varekjøp 0,365vekt. 18

14 Renteforutsetninger mnd NIBOR 2,25 % 3,00 % 3,30 % 3,75 % Rente Lyse / 3 mnd. Nibor + 2 % 4,25 % 5,00 % 5,30 % 5,75 % Rente Tomteselskapet, 3 mndr. Nibor +3 % 5,25 % 6,00 % 6,30 % 6,75 % Fast rente 1, 244 mill., 5 år 3,60 % 3,30 % 3,30 % 3,75 % Fast rente 2, 202 mill., 5 år 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,75 % Fast rente 3, 120 mill., 10 år 4,20 % 4,20 % 4,20 % 4,20 % Fast rente 4, 160 mill., 10 år 2,29 % 2,29 % 2,29 % 2,29 % Avdragstiden for kommunens nye lån til egne investeringer er som tidligere satt til 30 år. Det er forutsatt at lånene tas opp 1. januar i låneopptaksåret. Avdragstiden for videreutlån fra Husbanken (Startlån) er på 22 år. 2.4 De frie inntektene Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig NASJONALE FORUTSETNINGER Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på kr 6,8 milliarder, tilsvarende 1,8 prosent. Veksten er beregnet ut fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er kr 5,0 milliarder frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent. Veksten i frie inntekter fordeles med kr 4,2 milliarder på kommunene og kr 800 millioner på fylkeskommunene. Skatteinntektene ble oppjustert med kr 2,3 milliarder i forbindelse med RNB Disse inntektene videreføres i Skatteanslaget for 2012 er oppjustert ytterligere med kr 2,6 milliarder i statsbudsjettet, men dette videreføres ikke i 2013 (engangsinntekt 2012) og en bør derfor ikke benytte disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Dette innebærer at inntekstveksten i 2013 blir lavere når den regnes fra det nye avslaget for Veksten i frie inntekter blir da kr 2,3 milliarder i 2013 når den regnes fra de nye anslaget på regnskap 2012, jfr figur under som illustrerer dette. Økonomiske rammebetingelser 19

15 VEKST I FRIE INNTEKTER FRA 2012 TIL 2013 Anslag på regnskap 2012 kr 5 mrd kr 2,6 mrd Nivå på RNB Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til demografiutviklingen som må dekkes av frie inntekter er beregnet av regjeringen til å utgjøre om lag kr 3,0 milliarder. I tillegg vil kommunesektoren få økt pensjonskostnader i 2013 på anslagsvis kr 1,4 milliarder. Dette må også dekkes av de frie inntektene. Utover veksten i frie inntekter, foreslås det særskilte tiltak innen blant annet barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg 5. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,6 prosent. I kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. En nærmere redegjørelse av inntektssystemet til kommunene med endringer er forklart i Grønt hefte side 3-5 og sidene Dokumentet kan lastes ned på følgende link: _Inntektssystemet_for_kommunar_og_fylkeskommunar_2013.Gront_hefte.pdf LOKALE FORUTSETNINGER Økonomiske rammebetingelser Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang i Sandnes for 2013 fra formues- og inntektsskatten på kr millioner. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på kr millioner i 2012, tilsvarende en skattevekst på 9,1 prosent sammenlignet med året før. Dette utgjør en forventet skatteinngang pr innbygger i 2012 på 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er kr 18 millioner bedre enn varslet i sak om perioderapport pr (Bsak 125/12) og er beregnet på bakgrunn av at skatteinngangen i september ble noe høyere enn forventet. Det er rimelig å anta at dette kan tyde på en økning i aktivitetsnivået i regionen. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 1,9 prosent i Sandnes 5 Omfatter blant annet kompensasjon for nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling i barnehager, opptrapping av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager, midler til barnehageplasser som følge av avvikling av kontantstøtten for 2-åringer, valgfag på ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. 20

16 ved utgangen av september. Landet har 2,4 prosent arbeidsledighet (NAV). I perioden 2007 til 2010 har skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 110,1 til 113,2 prosent. I 20ll gikk dette noe ned, men pr august 2012 er skatt pr innbygger på 113,6 prosent. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter pr innbygger i Sandnes i 2012 blir på samme nivå som i 2010, det vil si 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Som en følge av dette blir nominell skattevekst i 2013 på 6,8 prosent i Sandnes. Skattevekten for landet er anslått til 5,4 prosent. Videre i perioden forutsettes det at skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet i Sandnes økes med 0,5 prosentpoeng hvert år. Befolkningsveksten i Sandnes antas å være 2,3 prosent i 2013 og deretter avtakende ned mot 1,6 prosent i slutten av perioden. Befolkningsveksten for landet antas å være 1,3 prosent hvert år i perioden. Dette innebærer en skattevekst i Sandnes på 3,5 prosent i 2014, 3,3 prosent i 2015 og 2,8 prosent i SKATT I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET ,7 115,2 115,7 116, ,8 110,1 111,5 112,7 113,2 111,7 113, , Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning for kommunens skatteinntekter. Rammetilskuddet Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskuddet samt distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, veksttilskudd og storbytilskudd. I 2013 er samlet rammetilskudd til kommunene på kr 115,1 milliarder. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 Økonomiske rammebetingelser 21

17 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2014, når endelige skattetall for 2013 er kjent. Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, overgangsordninger, veksttilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr millioner i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd Rev anslag 2012 Tusen kroner Rev anslag Nominelt 2013 priser 2013 priser 2013 priser Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/ (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Veksttilskudd Skjønn - tap av endr. i inntektssystemet RNB Sum rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Økonomiske rammebetingelser Veksttilskudd blir gitt til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene. Befolkningsveksten på landsbasis har vært høy de siste årene, og dette er årsaken til at Sandnes kun får veksttilskudd på i Gjennomsnittlig vekst for Sandnes i var på 2,25 prosent, mens vekstgrensen var på 2,24 prosent. Oppsummering frie inntekter Tusen kroner Frie inntekter Rev anslag Rev anslag Nominelt 2013 priser 2013 priser 2013 priser Formues- og inntektsskatt Rammetilskudd Sum rammetilskudd

18 2.5 Andre inntekter AVKASTNING FRA LYSE ENERGI A/S Eierandelen til Sandnes kommune i Lyse Energi A/S er på 19,53 prosent og kommunen mottar utbytte fra selskapet. Det ansvarlige lånet som selskapet betaler renter og avdrag på til kommunen, utgjorde opprinnelig kr 585,9 millioner. Årlige avdrag betales av Lyse og føres etter gjeldende regnskapsregler i investeringsregnskapet. Dette utgjør kr 19,53 millioner. Renten på det ansvarlige lånet er i henhold til avtale fastsatt til 3 måneders Nibor Fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. Renteforutsetningene er gjengitt i avsnitt 2.3. Det er forutsatt et utbytte til alle eierkommunene fra Lyse på kr 375 millioner i 2013, økende til 500 millioner i I 2012 var utbyttet fra Lyse på totalt kr 345 millioner. Tusen kroner PROGNOSE-OVERFØRINGER FRA LYSE A/S (tusen kr) Lån (kr 3 milliarder) Avdrag i 30 år fra Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Utbytte Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Lyse A/S Rente 4,25 % 5,00 % 5,30 % 5,75 % Utbytte til alle eierkommunene AVKASTNING FRA SANDNES TOMTESELSKAP KF Det er tidligere etablert ansvarlige lån fra Sandnes bykasse til Sandnes Tomteselskap KF på til sammen kr 130 millioner. Foretaket har betalt renter på disse lånene tilsvarende 3 måneders Nibor + et marginpåslag på 3 prosentpoeng. Avdragstiden er 30 år. Rådmannen legger nå opp til at det skal etableres et nytt ansvarlig lån på kr 70 millioner med samme betingelser. Disse forutsetningene er gjengitt i tabellen under. Dette gir totalt sett en overføring til bykassen på ca 17 millioner i En økning på kr 6 millioner fra Økonomiske rammebetingelser 23

19 PROGNOSE- OVERFØRING FRA TOMTESELSKAPET (tusen kr) Sandnes sin andel 100 % Ansvarlig lån Tusen kroner Avdrag 30 år Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Nytt ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Totalsum overføring fra Tomteselskapet Rente 5,25 % 6,00 % 6,30 % 6,75 % 2.6 Utvalgte nøkkeltall NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE Netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene i kommunene måler hvor mye som er igjen til å dekke fremtidige utgifter eller investeringer. Null i netto driftsresultat betyr at kommunen ikke finansierer noen av sine investeringer i inneværende år, men overlater finansieringen til fremtiden (låner). Sandnes kommune har store uløste investeringsbehov og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Økonomiske rammebetingelser Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Det operative, langsiktige målet er å ha et netto driftsresultat på 3 prosent. I dagens situasjon er dette målet svært krevende å nå og rådmannen legger fram et forslag til budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntetkene på 0 prosent i Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 0,9 prosent i 2014, 2,0 prosent i 2015 og 2,3 prosent i Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i perioden man kommer. 6 Egenfinansieringen av investeringene er på kr 43 millioner i Årsaken til at netto driftsresultat blir null i 2013 er bruk av fond på tilsvarende beløp. I 2014 er egenfinansieringen av investeringene på kr 36 millioner, men dette året legges det ikke opp til bruk av fond. Netto driftsresultat forbedres derfor til 0,9 prosent i

20 NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER 3,5 % 3,0 % 2,9 % 2,5 % 2,0 % 2,1 % 1,8 % 2,0 % 2,3 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 0,0 % UTVIKLING I LÅNEGJELD Tabell og figur under viser utviklingen i lånegjelden. Lånegjelden er splittet i startlån, lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren, lån som staten betjener i forbindelse med Eldreog psykiatriplanen og Reform 97 og lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller. Kolonnen lengst til høyre i tabellen under viser det låneopptaket kommunen må finansiere selv ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom. (Mill. kr.) Startlån (kommunens låneopptak) Ordinære lån Sum alle lån Lån som betjenes av VARgebyrer Lån som staten betjener eldreplan Lån som staten betjener, reform 97 Lån med rentekomp. skolebygg Lån som betjenes av frie inntekter Beregnet lånegjeld , , ,5 572,7 141,3 10,4 288, ,6 + Låneopptak ,0 273,9 483,9 63,7 0,0 210,2 - Avdrag ,0-109,2-186,2-23,6-6,4-2,1-10,0-67,2 Beregnet lånegjeld , , ,2 612,8 134,9 8,3 278, ,7 + Låneopptak ,0 401,5 526,5 96,7 0,0 304,8 - Avdrag ,0-126,2-195,2-25,2-6,4-2,1-10,0-82,6 Beregnet lånegjeld , , ,4 684,3 128,5 6,2 268, ,9 + Låneopptak ,0 386,2 511,2 67,7 0,0 318,5 - Avdrag ,0-139,1-214,1-27,7-6,4-2,1-10,0-92,9 Beregnet lånegjeld , , ,5 724,3 122,1 4,1 258, ,4 + Låneopptak ,0 298,7 423,7 68,6 0,0 230,1 - Avdrag ,0-149,1-230,1-29,8-6,4-2,1-20,3-90,5 Beregnet lånegjeld , , ,1 763,1 115,7 2,1 237, ,0 + Låneopptak ,0 222,2 347,2 58,6 0,0 163,6 - Avdrag ,0-156,5-243,5-31,8-6,4-2,1-20,3-95,9 Beregnet lånegjeld , , ,9 789,9 109,3 0,0 217, ,8 Økonomiske rammebetingelser 25