Sandnes kommune økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandnes kommune økonomiplan 2012-2015"

Transkript

1 Innledning 5 Økonomiplandokumentene 7 1. Forslag til vedtak 9 2. Økonomiske rammebetingelser Innledning Befolkningsutvikling og konsekvenser av veksten Lønns- og prisvekst samt rentenivå De frie inntektene Andre inntekter Utvalgte nøkkeltall Overordnede mål for kommunen - balansert målstyring Innledning Strategier for Tjenesteområdene - status og mål Innledning Oppvekst skole Oppvekst barn og unge Levekår Kultur og byutvikling Sandnes Bydrift KB Organisasjon Økonomi Rådmannens stabsenheter/samfunnsutvikling Kommunens fellesområde Forslag til drifts- og investeringsbudsjett Innledning Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Kommunale foretak Sandnes tomteselskap KF Sandnes Parkering KF KINOKINO - senter for kunst og film KF Sandnes Kulturhus KF Sandnes indre havn KF Sandnes Havn KF Andre områder 7.1 Sandnes kirkelige fellesråd Politisk behandling Utvalgsbehandling: november Administrasjonsutvalget: 29. november Formannskapet: 29. november Bystyret: 20. desember

2

3 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til økonomiplan for Sandnes kommune vil ha høy befolkningsvekst også i kommende planperiode. Utgiftene ved nye innbyggere kommer umiddelbart, mens skatteinntektene og rammetilskuddene har stort tidsetterslep. Dette medfører store årlige inntektstap for en vekstkommune som Sandnes. Staten kompenserer ikke fullt ut for befolkningsvekst og nye oppgaver Økningen i frie inntekter slik det er lagt opp til i statsbudsjettet er mindre enn utgiftsveksten som følge av befolkningsvekst, høyere pensjonskostnader og nye oppgaver til kommunene. Det er usikkert hvor store utgifter kommunen vil få i forbindelse med samhandlingsreformen. Fjerning av kontantstøtten for toåringer vil sannsynligvis medføre større etterspørsel etter barnehageplasser enn det regjeringen kompenserer kommunene med. Det er 220 toåringer i Sandnes som det mottas full kontantstøtte for i 2011, mens regjeringen legger opp til en kompensasjon på om lag kr 1,2 millioner, tilsvarende ca åtte barnehageplasser. Utgiftsreduksjoner og høyere egenbetalinger Kommunens økonomi er fremdeles meget anstrengt. Det har derfor igjen vært nødvendig å redusere utgiftene og øke inntektene der det er mulig. Kvaliteten på tjenestetilbudet og vedlikehold av bygg, veier og grøntområder blir redusert. Det foreslås omfattende utgiftsreduksjoner i skolen, i omsorgstjenestene, innenfor kultur og fritid og i administrative staber. Tilskudd til eldresentre reduseres og det blir færre lærlinger. Noen brukere må betale mer for tjenestene de mottar. Skolefritidsordning og kulturskole får høyere egenbetalingssatser. Rådmannen finner det nødvendig som følge av kommunens økonomiske situasjon å foreslå økt husleie i kommunale boliger. Nye tiltak som følge av statlige og lokalpolitiske føringer Rådmannen fremmer samtidig forslag om nye tiltak i tråd med statlige og lokalpolitiske føringer og som følge av store behov hos brukerne. De nye tiltakene er i stor grad finansiert gjennom tilsvarende utgiftsreduksjoner. Det kompenseres for elevtallsvekst i skolen. Lovpålagte tiltak som skolefrukt, fysisk aktivitet, leksehjelp, skoleskyss, økt timetall på ungdomstrinnet og veiledning for nyutdannede lærere er lagt inn. Barneverntjenesten, helsestasjonstjenesten og rusvernet styrkes. Det er lagt opp til å ha nok barnehageplasser for å oppfylle barnehageretten, men det er knyttet usikkerhet til effekten av fjerning av kontantstøtten for toåringene. Overordnet byplanlegging og næringsutvikling styrkes. Etter at tilskuddet til KINOKINO KF ble redusert i 2010, foreslås det å øke tilskuddet fra Det foreslås å leie tilleggsareal til biblioteket og til Regional Arena for samtidsdans. Det satses stort på ENØK-tiltak som gir miljømessige gevinster og store økonomiske besparelser. Nye sykehjemsplasser Sandnes Helsesenter med 40 plasser åpner 1. april Rehabiliteringsplassene (15 stk) ved Riskatun omgjøres samtidig til ordinære sykehjemsplasser, og det legges til rette for ytterligere 10 sykehjemsplasser i Riskatun fra 2013 og plasser fra På denne måten lar det seg gjøre å etablere nærmere nye sykehjemsplasser i perioden basert på eiendommer som kommunen allerede disponerer. Innledning 5

4 Sandnes kommune økonomiplan Den planmessige situasjonen for et nytt BOAS på Altona er uavklart. Det er heller ikke økonomisk grunnlag for verken investering eller drift av 100 nye sykehjemsplasser i planperioden. Altona BOAS er derfor tatt ut av investeringsbudsjettet og det er ikke lagt inn forslag om driftsmidler. Etter rådmannens oppfatning er det ikke mulig for Sandnes kommune å oppnå en dekningsgrad på 25 prosent uten at det kommer statlige bidrag i et helt annet omfang enn dagens ordning med delvis investeringstilskudd. Stor usikkerhet i forbindelse med økonomiske rammebetingelser I en globalisert økonomi blir Norge påvirket av store utfordringer i deler av Europa og USA. Det medfører større usikkerhet enn normalt når det gjelder anslag på skatteinntekter, lønnsnivå og ikke minst rentenivå i planperioden. For tiden er det gryende optimisme rundt nye oljefunn i Nordsjøen. Dette er positivt for vår region, og sammen med en fortsatt høy oljepris vil man sannsynligvis få økonomisk vekst og lav arbeidsledighet også de kommende årene. Forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Det langsiktige målet er et netto driftsresultat på 3 prosent. Rådmannen har tidligere påpekt at dette målet er vanskelig å nå. Bystyret vedtok i fjor at netto driftsresultat i 2012 skulle bli 1,0 prosent, økende til 2,6 prosent i I det foreliggende økonomiplanforslaget er netto driftsresultat 1,4 prosent i 2012, økende til 2,3 prosent i Innledning 6

5 Økonomiplandokumentene Økonomiplan består av to dokumenter som er henholdsvis Rådmannens forslag (Blått hefte) og vedleggsdelen Hovedoversikter, driftsrammer og brukerbetalinger (Svart hefte). Rådmannens forslag er rettet mot endringer i driftsnivå, fremfor beskrivelse av eksisterende virksomhet. Rådmannens forslag (Blått hefte) består av følgende: Innledning Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Det presenteres en kort oppsummering og de viktigste utfordringene belyses fra rådmannen. Saksframlegg med rådmannens forslag til vedtak. Økonomiske rammebetingelser redegjør for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Demografi og konsekvensene av befolkningsveksten belyses. Videre presenteres utvalgte nøkkeltall som netto driftsresultat og utviklingen i lånegjelden. Overordnede mål for kommunen - balansert målstyring - som redegjør for kommunens hovedmål og strategier. Tjenesteområdene status og mål inneholder informasjon om utvikling av tjenestetilbudet, ressursbruk sammenlignet med andre ASSS-kommuner, dekningsgrader mv. Det er også utarbeidet målsetninger for tjenestene med tilhørende strategier. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett gir en samlet oversikt over alle budsjettendringer inklusiv tekstlige beskrivelser. For de av leserne som er godt kjent med kommunens tjenesteyting og/eller kun ønsker å vite hva rådmannens budsjettforslag går ut på, kan slå opp i dette kapittelet. Kommunale foretak - en kortversjon av hvert enkelt foretak. Foretakenes egne økonomiplaner følger som vedlegg i svart hefte. Andre områder Sandnes kirkelige fellesråd. Vedleggsdelen Hovedoversikter, driftsrammer og brukerbetalinger (Svart hefte) består av følgende: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Hovedtall Driftsbudsjett Tilskudd til lag og foreninger Forslag til nye avgifter, gebyrer og egenbetalinger Kommunale foretak Innledning 7

6

7 1. Forslag til vedtak Sandnes kommune økonomiplan Det benyttes samme saksframlegg til utvalgsbehandlingene, formannskapet og bystyret. Politisk behandling av økonomiplan vil bli som følger: Rådmannens forslag til økonomiplan legges frem for bystyret 27. oktober Utvalgene behandler forslaget november Formannskapet behandler og innstiller i økonomiplansaken den 29. november Bystyret vedtar økonomiplan 20. desember Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan og anbefaler at formannskapet innstiller slik: Formannskapet tilrår bystyret å fatte følgende: VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner det fremlagte forslaget til økonomiplan for Sandnes kommune. Netto budsjettramme for 2012 fastsettes i henhold til: Budsjettskjema 1B - driftsbudsjett (Svart hefte, pkt 1.2) Budsjettskjema 2A - investeringsbudsjett (Svart hefte pkt 1.3) Budsjettskjema 2B - investeringsprosjekter (Svart hefte, pkt 1.4) 2. Bystyret godkjenner forslag til budsjett for skatter, rammetilskudd, renter, avdrag og anvendelse av netto driftsresultat mv i henhold til budsjettskjema 1A (Svart hefte, pkt 1.1). 3. Skatt på inntekt og formue fastsettes i henhold til det høyeste skattøre som Stortinget vedtar. 4. Det tas opp følgende lån til finansiering av investeringsbudsjettet: - Startlån til videre utlån fra Husbanken: Kr / 22 år. - Lån til finansiering av egne investeringer: Kr / 30 år. Lånene tas opp i januar i låneopptaksåret dersom rentenettoen er positiv. Lånene kan deles opp i flere enkeltlån. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneinstitusjon, lånevilkår og avdragstid. 5. Kassakreditt avtale om trekkrettighet på inntil kr 100 millioner godkjennes. Av denne kreditten kan Sandnes tomteselskapet KF disponere kr 20 millioner. Eventuell lån forutsettes nedbetalt senest 31. desember i budsjettåret. 6. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønns- og pensjonsreserve på de enkelte ansvarsområder i driftsbudsjettet. 7. Bystyret godkjenner endringer i egenbetalinger og gebyrer mv slik det fremgår av Svart hefte pkt 4. Forslag til vedtak 9

8 Sandnes kommune økonomiplan a) Økonomiplan for for Sandnes tomteselskap KF godkjennes med følgende endring: Bystyret godkjenner at kr 30 millioner av foretakets egenkapital gjøres om til ansvarlig lån. Bystyret godkjenner at avtalen om ansvarlig lån til bykassen fastsettes til totalt kr 130 millioner og betingelsene endres fra og med 2012 slik; - ansvarlig lån skal nedbetales med en avdragstid på 30 år fra og med renter på lånet settes til 3 mndr Nibor + et marginpåslag på 3 prosentpoeng. b) Bystyret godkjenner at Sandnes tomteselskap KF omfattes av kommunens kassakreditt innenfor en ramme av kr 20 millioner. Rentene betjenes av foretaket etter gjeldende avtale. 9. a) Økonomiplan for for Sandnes Parkering KF godkjennes med følgende endring: Kompensasjon for bortfall av parkeringsplasser med kr utgår. I sak om mulige årsoppgjørsdisposisjoner ved regnskapsavleggelsen for 2011 for kommunen (konsernet), skal det gjøres en samlet vurdering med hensyn til mulig kompensasjon til foretaket. 10. a) Økonomiplan for KINOKINO - senter for kunst og film KF godkjennes med følgende endringer: Økt avsetning på kr til kompensasjon for økte energikostnader i 2012 utgår. Økt tilskudd på kr 1,0 million i 2012 utgår. Fra 2013 økes tilskuddet med kr Driftsutgiftene endres tilsvarende. Investeringer; utstyr/enkel oppgradering sal 1 med kr utgår. Økte inntekter som var forutsatt, nedjusteres tilsvarende. b) KINOKINO - senter for kunst og film KF kompenseres for faktisk lønnsoppgjør i 2012 etter fremlagt forhandlingsprotokoll. Forslag til vedtak 11. a) Økonomiplan for for Sandnes Kulturhus KF godkjennes med følgende endringer: Økt avsetning på kr til kompensasjon for økte energikostnader i 2012 utgår. Økt avsetning til egenproduksjon i driftsbudsjettet på kr årlig utgår. Nytt tiltak i drift; avsetning på kr årlig til sommerforestillinger for barn utgår. Investeringer; til utskiftning av utstyr/oppgraderinger avsettes kr 2 millioner i 2012, ingen avsetninger i 2013 og b) Sandnes Kulturhus KF kompenseres for faktisk lønnsoppgjør i 2012 etter fremlagt forhandlingsprotokoll. 12. a) Økonomiplan for for Sandnes indre havn KF godkjennes med følgende endring: Økning av driftstilskuddet med kr utgår. Tilskuddet til foretaket 10

9 utgjør kr 1,766 millioner. Sandnes kommune økonomiplan Økonomiplan for for Sandnes Havn KF godkjennes. RÅDMANNEN I SANDNES, 19. oktober 2011 Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Forslag til vedtak 11

10

11 2. Økonomiske rammebetingelser 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved utarbeidelsen av økonomiplanen har rådmannen lagt til grunn signaler gitt i statsbudsjettet for Det er store økonomiske utfordringer i store deler av Europa og USA med høy statsgjeld, høy arbeidsledighet og lave vekstutsikter. Hvordan utfordringene skal løses er det ikke enighet om, og usikkerheten er stor om den økonomiske utviklingen. I en globalisert økonomi blir Norge påvirket av dette. Eksportindustrien opplever lavere etterspørsel og usikkerhet om valutakurs. Det anses som uklokt å holde et særnorskt høyt rentenivå blant annet fordi dette kan medføre en for sterk krone. Det er derfor holdt igjen på bruken av penger i statsbudsjettet, og regjeringen har lagt seg lavt når det gjelder neste års inntektsanslag for kommunene. Situasjonen i Europa kan endres både til det bedre og det verre. Det knytter seg stor spenning til hvordan pengemarkedet vil bli i månedene framover. Påslagene i pengemarkedet har steget, og bankenes finansiering har blitt vesentlig dyrere. Dersom banker må ta store tap, kan det igjen bli en stor finansiell krise med mangel på likviditet. Dette kan gi høyere rente. Rådmannen vil presisere at usikkerheten er mye større enn normalt, og at det i en slik situasjon er vanskelig å gi gode anslag på skatteinntekter, lønnsnivå og ikke minst rentenivå. Når dette er sagt er det gryende optimisme rundt nye oljefunn i Nordsjøen. Dette er positivt for vår region, og sammen med en (forhåpentligvis) fortsatt høy oljepris, vil man sannsynligvis oppleve vekst og lav arbeidsledighet også de kommende årene. 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten Gjeldende økonomiplan er basert på Sandnes kommunes egne befolkningsprognoser med forutsetning om høy vekst de kommende årene. Figuren under viser at aldersgruppen 0-5 år vil øke med 540 personer fra Tilsvarende vil aldersgruppen 6-15 år øke med 681 personer og med 258 personer. Aldersgruppen år og år vil øke med henholdsvis og personer. De over 70 år vil øke med 823 personer. Økonomiske rammebetingelser 13

12 Sandnes kommune økonomiplan BEFOLKNINGSUTVIKLING, I ASSS-rapportene er demografikostnadene for Sandnes basert på SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1. For å vise hvordan Sandnes vokser i forhold til andre kommuner har det vært nødvendig å bruke samme fremskrivningsalternativ for samtlige 10 kommuner. Figuren under viser at Sandnes vil vokse mye både i forhold til resten av landet og i forhold til øvrige ASSS-kommuner. DEMOGRAFIKOSTNADER I SANDNES, ASSS-KOMMUNENE OG LANDET Økonomiske rammebetingelser Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2017 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 14 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 prosent. 1 Komponenter i befolkningsframskrivninger: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, netto innvandring. Det utarbeides ulike alternativ som betegnes som L Lav, M Mellom, H Høy. MMMM er hovedalternativet. 14

13 I figuren under er det anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. DEMOGRAFIKOSTNADER I TUSEN KR år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag kr 80 millioner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag kr 470 millioner, hvorav om lag kr 150 millioner kan henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag kr 120 millioner til aldersgruppen 67 år og over og om lag kr 110 millioner til aldersgruppen 0-5 år BEREGNET UTGIFTSBEHOV I SANDNES KOMMUNE Figuren under viser samlet beregnet utgiftsbehov pr innbygger i 2010 basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, med fordeling på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov likt landsgjennomsnittet. Ifølge disse nøklene er det innen grunnskole og kommunehelse at befolkningssammensetning, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Sandnes dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. For sektorene samlet hadde Sandnes verdien 0,91 i 2010, det vil si at systemet sier det skulle koste 91 prosent av en gjennomsnittskommune å gi likeverdig tjenestetilbud i Sandnes. Denne kostnadsforskjellen er det som utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Økonomiske rammebetingelser 15

14 Sandnes kommune økonomiplan SAMLET BEREGNET UTGIFTSBEHOV PR INNBYGGER I 2010, FORDELT PÅ SEKTOR 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Gml 2010Ny Det ble innført nye og endrede kostnadsnøkler i inntektssystemet i I figuren viser de grønne søylene de gamle verdiene, men basert på samme datagrunnlag som i De lilla søylene viser verdien på ny kostnadsnøkkel. Samlet for alle sektorene er utgiftsbehovet etter ny kostnadsnøkkel nå beregnet til 91,3 prosent av en gjennomsnittskommune. I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som utgiftsbehovet angitt av kostnadsnøklene tilsier. Økonomiske rammebetingelser SEKTORENE INNENFOR INNTEKTSSYSTEMET: NETTO DRIFTSUTGIFTER EKSKL AVSKRIVNINGER. AVVIK FRA BEREGNET UTGIFTSBEHOV KORRIGERT FOR FORSKJELLER I STATLIGE/PRIVATE SKOLER, MINORITETSSPRÅKLIGE, PENSJONSINNSKUDD OG ARBEIDSGIVERAVGIFT. KR PR INNBYGGER Gml Ny Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Sammenlignet med tidligere år er Sandnes sine tall for 2010 sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Ny kostnadsnøkkel for pleie og omsorg øker utgiftsbehovet med kr 430 pr innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, og ny kostnadsnøkkel for grunnskole øker 16

15 utgiftsbehovet med kr 387 pr innbygger. Motsatt medfører ny kostnadsnøkkel at utgiftsbehovet til kommunehelse reduseres med kr 202 pr innbygger. Samlet sett gir endringene i kostnadsnøklene en økning i beregnet utgiftsbehov for Sandnes på kr 307 pr innbygger. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på kr 539 pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 35 millioner eller 5,4 prosent. Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon og sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes mindreutgifter i forhold til dette på om lag kr pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 75 millioner eller 42,6 prosent. Utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes er beregnet til om lag kr pr innbygger. I 2010 hadde Sandnes merutgifter i forhold til dette på kr 25 pr innbygger, noe som tilsvarte om lag kr 2 millioner eller 0,3 prosent. Når man sammenligner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med tidligere år, ser man at fra 2009 til 2010 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med kr 170 pr innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med en nedgang på kr 139 pr innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning på kr 120 pr innbygger. I kapittel 4 er ressursbruken innenfor de ulike sektorene kommentert, og sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. For andre sammenligninger av ressursbruk og tjenesteyting mellom Sandnes og andre kommuner i ASSS-samarbeidet vises det til egne rapporter som kan lastes ned på Lønns- og prisvekst samt rentenivå Av kommunens årlige driftsutgifter utgjør lønn 69 prosent og lønnsveksten har de senere år utgjort en betydelig del av den løpende utgiftsøkningen. Hvor mye kommunene kjøper eksternt fra kommunale foretak, interkommunale selskap og private, påvirker imidlertid lønnens andel av de totale utgiftene. Rådmannens forslag til økonomiplan er utarbeidet i faste 2012-kroner. I økonomiplanen er det lagt opp til kompensasjon for økte lønnsutgifter i henhold til faktiske lønnsoppgjør. Det budsjetteres imidlertid fremdeles med 97 prosent lønnsbudsjett for administrative enheter, mens øvrige resultatenheter hovedsakelig har prosent lønnsbudsjett. Forventet lønnsvekst for 2012 er på 4,0 prosent. Pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator 2 ) anslås i 2012 å være på 3,25 prosent. For å møte den forventede lønnsveksten, 2 Lønnsvekst er gitt 0,635 vekt og prisvekst varekjøp 0,365vekt. Økonomiske rammebetingelser 17

16 Sandnes kommune økonomiplan foreslår rådmannen en lønnsreserve på totalt kr 101 millioner. Det er da tatt høyde for lønnsvekst hos de private barnehagene tilsvarende som hos de kommunale barnehagene. Det er betydelig usikkerhet med hensyn til hvordan den økonomiske situasjonen vil utvikle seg i Europa og resten av verden. I skrivende stund er Norges Banks siste pengepolitiske rapport som blir offentliggjort den 19. oktober ikke kjent. Markedsrentene tilsier imidlertid at rentenivået skal holde seg lavt relativt lenge. Rådmannen har lagt til grunn følgende renteforutsetningen i planperioden: Renteforutsetninger mnd NIBOR 2,75 % 2,85 % 3,35 % 3,85 % 4,35 % Rente Lyse / 3 mnd. Nibor + 2% 4,75 % 4,85 % 5,35 % 5,85 % 6,35 % Rente Tomteselskapet, 3 mndr. Nibor +3% 5,75 % 5,85 % 6,35 % 6,85 % 7,35 % Fast rente 3,60 % 3,60 % 3,60 % 3,60 % 4,35 % Fast rente 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,10 % 3,10 % Gj.snittsrente på lån 2,75 % 2,85 % 3,35 % 3,85 % 4,35 % Flytende rente i husbanken 2,50 % 2,60 % 3,10 % 3,60 % 4,10 % Anslag på Norges Banks styringsrente 2,25 % 2,25 % 2,75 % 3,25 % 3,75 % Avdragstiden for kommunens nye lån til egne investeringer er som tidligere satt til 30 år. Det er forutsatt at lånene tas opp 1. desember i låneopptaksåret. Rente- og avdragsutgiftene første året er således holdt på et minimum. Avdragstiden for videreutlån fra Husbanken (Startlån) er på 22 år. 2.4 De frie inntektene Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Økonomiske rammebetingelser Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig NASJONALE FORUTSETNINGER Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på kr 5 milliarder. Dette tilsvarer 1,4 prosent og er i det nedre sjiktet av det som ble varslet i kommuneproposisjonen i mai. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i tråd med vanlig praksis. 18

17 Av veksten i samlede inntekter er kr 3,75 milliarder frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent, gjelder kr 3,15 milliarder til kommunene. Dette er beregnet fra RNB 2011, mens beregnet fra overslag på regnskap 2011 er veksten kr 2,7 milliarder. Kommunene får beholde de ekstra skatteinntektene i 2011 på kr 800 millioner, men de blir ikke videreført og en bør derfor ikke benytte disse ekstrainntektene til varige driftsutgifter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag kr 2,5 milliarder knyttet til den demografiske utviklingen. Nye folketallsframskrivinger av SSB i juni innebar en oppjustering av merutgiftene til om lag kr 2,9 milliarder. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til demografiutviklingen som må dekkes av frie inntekter kan beregnes til om lag kr 2,5 milliarder, herav gjelder kr 2,2 milliarder kommunene. I tillegg vil kommunesektoren få økt pensjonskostnader i 2012 på anslagsvis kr 1 milliard, herav kr 850 millioner til kommunene. Dette må også dekkes av de frie inntektene. I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekter får kommunesektoren økte midler blant annet knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, samt økte midler til barnehager i forbindelse med foreslått omlegging av kontantstøtten. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. I forbindelse med samhandlingsreformen får kommunene fra ansvar for pasienter som er klare for utskriving fra sykehusene og 20 prosent medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester. Kommunene får samtidig overført om lag 5,6 milliarder fra staten. Disse midlene regnes ikke med i anslagene for vekst i frie inntekter og samlede inntekter siden det er en overføring av oppgaver. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til oppbygging av et kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere blir satt til 11,6 prosent i Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skatteandelen av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres til 40 prosent i En nærmere redegjørelse av inntektssystemet til kommunene med endringer er forklart i Grønt hefte side 3-5 og sidene Dokumentet kan lastes ned på følgende link: Gront_hefte_2012_publisering.pdf LOKALE FORUTSETNINGER Skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang i Sandnes for 2012 fra formues- og inntektsskatten på kr millioner. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på kr millioner i 2011, tilsvarende en skattevekst på -3,6 prosent sammenlignet med året før. Økonomiske rammebetingelser 19

18 Sandnes kommune økonomiplan Den negative skatteveksten har sammenheng med reduksjon i skattøren fra 2011 som følge av redusert skatteandel fra 45 prosent i 2010 til 40 prosent i Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2011 på 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er kr 14 millioner bedre enn varslet i sak om perioderapport pr (Bsak 104/11) og er beregnet på bakgrunn av at skatteinngangen i september ble noe høyere enn forventet. Det er rimelig å anta at dette kan tyde på en økning i aktivitetsnivået i regionen. Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 2,0 prosent i Sandnes ved utgangen av september. Landet har 2,5 prosent arbeidsledighet (NAV). I de senere årene har Sandnes hatt sterkere skattevekst og befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. I perioden 2007 til 2010 har skatt pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 110,1 prosent til 113,2 prosent. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter pr innbygger i Sandnes i 2012 blir på samme nivå som i 2011, det vil si 113,2 prosent av landsgjennomsnittet. Som følge av dette blir nominell skattevekst i 2012 på 5,8 prosent i Sandnes. Skatteveksten for landet er anslått til 4,5 prosent. Det er forutsatt en skattevekst i Sandnes på 3,0 prosent i 2013, 2,8 prosent i 2014 og 2,5 prosent i Skatt pr innbygger antas å ligge på samme nivå med 113,2 prosent i hele perioden. Det er lagt til grunn en realvekst i skatteinntektene på 0,5 prosent hvert av årene. Befolkningsveksten i Sandnes antas å være 2,5 prosent i 2012 og 2013, 2,3 prosent i 2014 og 2,0 prosent i Befolkningsveksten for landet antas å være 1,2 prosent i 2012 og 2013, og 1,0 prosent i 2014 og Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning for kommunens skatteinntekter. Rammetilskuddet Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskuddet samt distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, veksttilskudd og storbytilskudd. I 2012 er samlet rammetilskudd til kommunene på kr 101,5 milliarder. Økonomiske rammebetingelser Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2013, når endelige skattetall for 2012 er kjent. 20

19 Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, overgangsordninger, veksttilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr millioner i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd Rev anslag 2011 Tusen kroner Rev anslag Nominelt 2012 priser 2012 priser 2012 priser Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/ (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Veksttilskudd Skjønn - tap av endr. i inntektssystemet RNB Sum rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning "Bykletrekket" -62 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Veksttilskudd blir gitt til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 175 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene. Befolkningsveksten på landsbasis har vært høy de siste årene, og dette er årsaken til at Sandnes ikke får veksttilskudd i Gjennomsnittlig vekst for Sandnes i var på 2,21 prosent, mens vekstgrensen var på 2,23 prosent. Oppsummering frie inntekter Tusen kroner Frie inntekter Rev anslag Rev anslag Nominelt 2012 priser 2012 priser 2012 priser Formues- og inntektsskatt Rammetilskudd Sum rammetilskudd Andre inntekter AVKASTNING FRA LYSE ENERGI A/S Eierandelen til Sandnes kommune i Lyse Energi A/S er på 19,53 prosent og kommunen mottar utbytte fra selskapet. Det ansvarlige lånet som selskapet betaler renter og avdrag på til kommunen, utgjorde opprinnelig kr 585,9 millioner. Årlige avdrag betales av Lyse og føres etter gjeldende regnskapsregler i investeringsregnskapet. Dette utgjør kr 19,53 millioner. Økonomiske rammebetingelser 21

20 Sandnes kommune økonomiplan Renten på det ansvarlige lånet er i henhold til avtale fastsatt til 3 måneders Nibor Fix, med et tillegg på 2 prosentpoeng. Renteforutsetningene er gjengitt i avsnitt 2.3. Det er forutsatt et utbytte til alle eierkommunene fra Lyse på kr 375 millioner i 2012, økende til 450 millioner i I 2011 var utbyttet fra Lyse på totalt kr 340 millioner. PROGNOSE-OVERFØRINGER FRA LYSE A/S (tusen kr) Lån (kr 3 milliarder) Avdrag i 30 år fra Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Lån (kr 700 millioner) Avdrag i 7 år ( ) Rente 3 mndr. NIBOR + 2%, Utbytte Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Lyse A/S AVKASTNING FRA SANDNES TOMTESELSKAP KF Det er tidligere etablert ansvarlige lån fra Sandnes bykasse til Sandnes Tomteselskap KF på til sammen kr 100 millioner. Foretaket har betalt renter på disse lånene tilsvarende 3 måneders Nibor + et marginpåslag på 2 prosentpoeng. Rådmannen legger nå opp til at et nytt ansvarlig lån på kr 30 millioner skal etableres. I tillegg økes rentepåslaget med 1 prosentpoeng til 3 måneders Nibor + 3 prosentpoeng. Rådmannen legger også til grunn at lånene skal nedbetales over 30 år. Disse forutsetningene er gjengitt i tabellen under. Dette gir totalt sett en overføring til bykassen på ca 12 millioner i PROGNOSE- OVERFØRING FRA TOMTESELSKAPET (tusen kr) Økonomiske rammebetingelser Ansvarlig lån Avdrag 30 år Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Nytt ansvarlig lån Avdrag Rente 3 mndr. NIBOR + 3% Sum avdrag (føres i investering) Sum rente (føres i drift) Sum utbytte (føres i drift) Totalsum overføring fra Tomteselskapet

21 2.6 Utvalgte nøkkeltall NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE Netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene i kommunene måler hvor mye som er igjen til å dekke fremtidige utgifter eller investeringer. Null i netto driftsresultat betyr av kommunen ikke finansierer noen av sine investeringer i inneværende år, men overlater finansieringen til fremtiden (låner). Sandnes kommune har store uløste investeringsbehov og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden. Det operative, langsiktige målet er å ha et netto driftsresultat på 3 prosent. I dagens situasjon er dette målet svært krevende å nå og rådmannen legger fram et forslag til budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntetkene på 1,4 prosent i Dette er lavere enn anbefalt målsetting, men høyere enn bystyrets målsetting i gjeldende økonomiplan som er på 1,0 prosent for Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,0 prosent i 2013, 1,8 prosent i 2014 og 2,3 prosent i Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i perioden man kommer. NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER 6,0 % 5,0 % 5,3 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2,9 % 2,1 % 1,0 % 0,6 % 1,4 % 2,0 % 1,8 % 2,3 % 0,0 % UTVIKLING I LÅNEGJELD Tabell og figur under viser utviklingen i lånegjelden. Lånegjelden er splittet i startlån, lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren, lån som staten betjener i forbindelse med Eldreog psykiatriplanen og Reform 97 og lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller. Lån i forbindelse med barnehageutbyggingen ble fram til og med 2010 finansiert av øremerkede skjønnsmidler. Når disse øremerkede midlene innlemmes i frie inntekter fra 2011, må også disse lånene betjenes av frie inntekter. Økonomiske rammebetingelser 23

22 Sandnes kommune økonomiplan Kolonnen lengst til høyre i tabellen under viser det låneopptaket kommunen må finansiere selv ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom. (Mill. kr.) Beregnet lånegjeld Startlån (kommunens låneopptak) Ordinære lån Sum alle lån Lån som betjenes av VARgebyrer Lån som staten betjener eldreplan Lån som staten betjener, reform 97 Lån med rentekomp skolebygg Lån som betjenes av frie inntekter 550, , ,6 541,9 147,7 12,4 296, ,4 + Låneopptak ,0 281,4 406,4 59,0 0,0 222,4 - Avdrag ,0-100,0-157,0-21,2-6,4-2,1-8,7-61,6 Beregnet lånegjeld , , ,1 579,7 141,3 10,4 288, ,2 + Låneopptak ,0 266,3 391,3 63,7 0,0 202,6 - Avdrag ,0-109,4-172,4-22,7-6,4-2,1-10,0-68,2 Beregnet lånegjeld , , ,0 620,7 134,9 8,3 278, ,6 + Låneopptak ,0 189,3 314,3 62,7 0,0 126,6 - Avdrag ,0-118,2-187,2-24,6-6,4-2,1-10,0-75,2 Beregnet lånegjeld , , ,0 658,8 128,5 6,2 268, ,0 + Låneopptak ,0 105,6 230,6 64,7 0,0 40,9 - Avdrag ,0-124,5-199,5-26,5-6,4-2,1-10,0-79,6 Beregnet lånegjeld , , ,1 697,0 122,1 4,1 258, ,4 + Låneopptak ,0 186,8 311,8 64,6 0,0 122,2 - Avdrag ,0-128,1-209,1-28,5-6,4-2,1-20,3-70,8 Beregnet lånegjeld , , ,8 733,1 115,7 2,1 237, ,7 FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD Økonomiske rammebetingelser Startlån Lån som staten betjener ifm. eldre og psyk. planen. Lån som staten betjener skolebygg Lån som betjenes av gebyrer i VAR sektoren Lån som betjenes av frie inntekter Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter, øker fra kr 1,617 milliarder i 2010 til 1,751 milliarder i Denne økningen på kr 134 millioner tilsvarer en belastning i driftsbudsjettet i form av renter og avdrag på ca kr 8,5 millioner. Utvikling i den lånegjelden som betjenes av kommunens frie inntekter er vist i figur under. 24

23 UTVIKLING I LÅNEGJELD SOM BETJENES AV FRIE INNTEKTER 1 900, , , , , , , , , ,0 Lånegjeld som betjenes av f rie inntekter (mill. kr) 1 400, , , , I budsjettarbeidet har det vært et mål å redusere/holde investeringsnivået stabilt for å minske belastningen av rente- og avdragsutgiftene i driftsbudsjettet. ENØK-tiltak er likevel prioritert og er en av hovedårsakene til økningen i lånegjelden. Dette er imidlertid investeringer som er lønnsomme på sikt både økonomisk og miljømessig. Økonomiske rammebetingelser 25

24

25 3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 3.1 Innledning Sandnes kommunens balanserte resultatmåling er basert på målinger og oppfølginger av resultater på kommunens fem strategiske fokusområder. De fem fokusområdene er menneskelige ressurser, utvikling, bruker, økonomi og samfunn. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Styringsverktøyet har en konkret plan for drift og oppfølging. Den klargjør når det skal måles, hvem som har ansvar for målingene, hvordan målingene skal formidles og drøftes, og hvem som har ansvar for oppfølging av resultatene. Det er først ved å beskrive måltall og måle resultater ut fra flere fokusområder at kommunen oppnår en balansert resultatmåling. Grunnlaget for balansert resultatmåling er kommunens visjon, hovedmål og strategier. Det ble i 2007 utformet en ny visjon for Sandnes kommune. Visjonen ligger til grunn for kommuneplanen og arbeidsgiverstrategi mot Sammen dannet disse styringsdokumentene grunnlaget for rådmannens revisjon av kommunes hovedmål og strategier. De konkrete styringsparameterne innenfor hvert av fokusområdene ble tilsvarende oppdatert og fornyet. På denne måten har rådmannen fått frem ett overordnet styringskort for en balansert resultatmåling av hele kommunens virksomhet som tar høyde for at kommunes oppmerksomhet må være helhetlig og må balanseres mellom ulike forhold. Til sammen representerer det et helhetlig grunnlag som skal være utgangspunktet for alle resultatenhetenes mer operative planlegging og rapportering. Resultatene rapporteres til bystyret i perioderapport og årsrapport jfr styringsdialogen. Styringsdialog intern kontrakt LILLE BESTILLING STORE BESTILLING Intern utfører Serviceerklæringer Styringskort BARM Ressursramme Økonomiske tjenestefakta Intern kontrakt Serviceerklæringer Valgfrihet Medvirkning Rådmann Folkevalgte Ekstern utfører Kontrakt Serviceerklæringer BARM Styringskort Rssursramme Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 27

26 Sandnes kommune økonomiplan VIRKSOMHETSIDE: Vi yter tjenester og utvikler samfunnet i dialog med innbyggere og næringsliv VISJON: Sandnes - i sentrum for fremtiden. Romlig, modig og sunn HOVEDMÅL OG STRATEGIER: Sandnes kommune vil være: 1. tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv 1.1 Vi inviterer til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling 1.2 Vi er kreative og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystemer 2. en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler 2.1 Vi skaper forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse 2.2 Vi fremmer Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter 2.3 Vi har livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår 3. en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere 3.1 Vi legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking 3.2 Vi har handlekraftige og modige ledere 3.3 Vi har en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling 4. en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø 4.1 Vi har tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken 4.2 Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden 4.3 Vi fremmer inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser Balansert resultatmåling er et viktig virkemiddel som bidrar til en systematisk styringsdialog mellom ulike aktører og organisasjonsnivå om hvilke resultater som skal oppnås og hvordan disse skal nås, hva som faktisk har skjedd og hvordan organisasjonen kan utvikles videre. Styringsdialogen mellom bystyret og rådmannen, og mellom rådmannen og resultatenhetene er basert på en bestiller og utfører relasjon. De fire sentrale styringsdokumentene for bystyret er kommuneplan (langsiktig utvikling), økonomiplan (4-årig handlingsprogram), tjenestebeskrivelse (kvalitet i leveransen til bruker) og arbeidsgiverstrategien (arbeidsgiverrollen). Det reviderte balanserte styringskortet omfatter alle styringsdokumentene. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring Styrken ved å koble styringsdokumentene sammen på en slik måte er at de overordnede målene og langsiktige strategiene (fokusområdene) reflekteres i det kortsiktige. Økonomiplanen er derfor bygget opp i henhold til fokusområdene. For hvert tjenesteområde er det beskrevet hvilke utfordringer kommunen har når det gjelder menneskelige ressurser, utvikling, bruker og økonomi. Samfunn utgjør et eget kapittel i økonomiplanen. 3.2 Strategier for 2012 Strategiene er forankret i hovedmålene for styring og utvikling av Sandnes kommune. Det er utformet konkrete styringsparametere med måltall for hva som forventes oppnådd i Resultatene er fra siste målepunkt ØKONOMI Sandnes kommune vil være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for å nå dette hovedmålet innenfor økonomiområdet er tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken. Sandnes skal også ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Dette er konkretisert i følgende utvalgte måleindikatorer: 28

27 Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2012 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Bykassen) Netto lånegjeld 1,0 % (Regnskap 2010) 47,1 % (Regnskap 2010) 1,4 % 50,0 % Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I tabellen er netto driftsresultat for bykassen eksklusiv foretakene vist. Det langsiktige målet er at netto driftsresultat skal være minst 3 prosent for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning. 3 prosent er også statens mål for kommunene samlet sett. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,6 prosent i 2011, 1,0 prosent i 2012 og henholdsvis 2,8 prosent og 2,6 prosent i 2013 og I den framlagte økonomiplanen er netto driftsresultat som følger: ,4 % 2,0 % 1,8 % 2,3 % I en vekstkommune som Sandnes er det utfordrende å budsjettere med et netto driftsresultat på 3 prosent. Sandnes har i mange år hatt, og kommer fremdeles til å ha, høy befolkningsvekst. Utgiftene ved nye innbyggere kommer umiddelbart, mens skatteinntektene og rammetilskuddene blir tilført kommunen med et stort tidsetterslep. Det ble fra 2009 innført en kompensasjonsordning til kommuner som har høy befolkningsvekst. Sandnes fikk i 2009 kr 21 millioner i veksttilskudd, kr 13 millioner i 2010 og kr 1,7 millioner i I 2012 vil Sandnes etter forslag til statsbudsjett ikke motta veksttilskudd. De siste årene er det satset mye på noen områder; investeringer innen idrett i form av nye kunstgressbaner, nye idrettshaller (inkludert interkommunale haller), oppgradering av Sandnes idrettspark og rehabilitering av haller. Kulturtilbudet er blitt styrket ved at KINOKINO Senter for kunst og film KF åpnet i 2009, samt markeringer som Europeisk kulturhovedstad i 2008 og byjubileum i Det er satset sterkt på boligsosiale tiltak og etablering av nye barnehageplasser. Dette er tilbud som medfører betydelige økninger i kommunens utgifter både til investering og drift. Sandnes har disponible inntekter som er lavere enn landsgjennomsnittet. Når det korrigeres for forskjell i utgiftsbehov, er Sandnes disponible inntekt i 2010 om lag kr lavere pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag kr 183 millioner. Det betyr at utgiftene innen samtlige tjenesteområder i sum også burde vært en god del under landsgjennomsnittet. Innenfor skole, pleie og omsorg og idrett ligger imidlertid Sandnes enten på eller noe over snittet. I en situasjon med lavt netto driftsresultat er egenfinansiering av investeringene også lav. Dette medfører at lånegjelden øker sterkere. Jo høyere lånegjeld, jo større andel av den disponible inntekten må benyttes til å betjene renter og avdrag. Dette medfører igjen at det blir mindre midler som kan disponeres til tjenesteproduksjon. I den framlagte økonomiplanen Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 29

28 Sandnes kommune økonomiplan er netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter satt til 50 prosent i De siste årene har drifts- og finansutgiftene økt, mens drifts- og finansinntektene er redusert. I planperioden vil rente og avdragsutgiftene fortsette å øke som følge av gjeldsvekst og forutsetninger om økt rentenivå MENNESKELIGE RESSURSER Det er to hovedmål som ivaretar perspektivet menneskelige ressurser i Sandens kommune. Sandnes kommune skal være en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere og være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for det første hovedmålet er å legge til rette for faglig utvikling, ha handlekraftige og modige ledere og en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Under det andre hovedmålet har man en strategi om å fremme inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser. Til disse strategiene er det knyttet styringsparametere som skal måle kommunens prestasjoner innenfor hovedmålene. Tabellen under viser oversikt over de styringsparametere rådmannen vil rapportere på i Utvalgte måleindikatorer Resultat ved sist måling Mål 2012 Medarbeidertilfredshet Skala går fra 1-6 der 6 er best Ledelse (totalt resultat av indeks i medarbeiderundersøkelsen) Skala går fra 1-6, der 6 er best Sykefravær 4,71 (Resultat 2010) 4,75 (Resultat 2010) 6,48 % 1 (Resultat jan-aug 2011) 4,70 4,70 6,54 % Overordnede mål for kommunen balansert målstyring Seniorpolitikk (Andel år som fortsetter i arbeid) 87,75 % 2 (Resultat jan aug 2011) 82,00 % Grad av tverrfaglig samarbeid KPI under revidering KPI under revidering Grad av inkludering i samlet personal 2,35 (Resultat pr 1.halvår 2011) 3,00 (3 av de 4 kriteriene er godt ivaretatt) Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Undersøkelsen gir et bilde av medarbeidertilfredsheten på utvalgte områder. Ved sist undersøkelse i april 2010 ble den overordnede tilfredsheten blant medarbeiderne målt til 4,71. Dette var en marginal nedgang fra 4,75 ved målingen i Det jobbes kontinuerlig med tiltak og oppfølging som følge av undersøkelsen, og resultater fra dette arbeidet blir synlige ved neste undersøkelse. Ny medarbeiderundersøkelse vil bli gjennomført i På grunn av etterslep i korrigering av sykefravær vil sykefravær pr 31. august muligens måtte korrigeres noe ved senere måling. Til sammenligning var sykefraværet rapportert i BaRM pr 2. tertial 2010 på 6,37 %, justert fra 6,04 % ved opprinnelig måling. 2 Rapportert resultat i økonomiplan 2011var 86,09 % for perioden fram til 2. tertial Dette har siden blitt korrigert i BaRM som følge av omlegging av organisasjonen i Sandnes Bydrift. Korrigert måltall for perioden januar-august 2010 (2. tertial) er 83,52 %. Endring i forhold til årets målig sees opp mot dette korrigerte resultatet. 30

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring

3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 3. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 3.1 Innledning Sandnes kommunens balanserte resultatmåling er basert på målinger og oppfølginger av resultater på kommunens fem strategiske fokusområder.

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Sandnes kommune økonomiplan 2013-2016

Sandnes kommune økonomiplan 2013-2016 Innledning 5 Økonomiplandokumentene 7 1. Forslag til vedtak 9 2. Økonomiske rammebetingelser 13 2.1 Innledning 13 2.2 Befolkningsutvikling og konsekvenser av veksten 13 2.3 Lønns- og prisvekst samt rentenivå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

4. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring

4. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 4. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 4.1 Innledning Sandnes kommunes balanserte resultatmåling er basert på målinger og oppfølginger av resultater på kommunens fem strategiske fokusområder.

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan 2014-2017

Rådmannens forslag til økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag til økonomiplan 2014-2017 Innhold Status 2013 Høy vekst, høyt investeringsnivå, økt tjenestevolum og behov for innsparinger Økonomiske rammebetingelser Investeringsbudsjett 2014-2017

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016 April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar

Detaljer

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter sentralt 14 164 14 771 14 973 15 174 15 283 Inntekter

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2184-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. august 2016 september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Hvordan skal vi møte utfordringene

Hvordan skal vi møte utfordringene Økonomisk og demografisk utvikling Gode tjenester Høyt investeringsnivå Hvordan skal vi møte utfordringene 2 Disponible inntekter og anvendelse i Stavanger 4 Stavanger bruker kr 110 mill. mer enn landsgjennomsnittet

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og Martin Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Perspektivmelding

Perspektivmelding Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027

Detaljer