VA jus Nyheter ved. Christen Ræstad

Transkript

1 VA jus 2012 Nyheter ved Christen Ræstad

2 Eli Aubert, fagleder byggesak Røyken kommune

3 VA og klimatilpasning som del av arealplanlegging og byggesaksbehandling 28. november 2012 Eli F. Aubert

4 Agenda Røyken kommunes overvannsstrategi og vannplanlegging Samarbeid mellom faggrupper Hvordan klimatilpasning ivaretas i Arealplanleggingen Byggesaksbehandlingen

5 Nye utfordringer Styrtregn gir flom i små vassdrag Mengder med vann skal håndteres lokalt Mettet grunn/tørr grunn Ekstremnedbør øker mer enn årsnedbør Vurdere om Overvann skal samles opp og ha styrt utslipp Felles basseng/dammer for flere eiendommer Veier skal brukes som avlastning Åpne grøfter/renner Åpne bekker Grønne områder/ikke asfalt og betong

6

7 Røyken kommunes overvannstrategi Sammen med Lier og Hurum har vi en energi- og klimaplan Tilpasning til klimaendringene Taknedløp kobles bort fra avløpsnettet Løses lokalt eller føres til bekk/elv Etablere flere grønne områder i tettbygde strøk Unngå harde flater asfalt/betong Vi skal utarbeide en klimatilpasningsstrategi hvor overvann er særskilt nevnt Vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden Utnyttes til glede for innbyggerne

8 Løsninger og prinsipper må samordnes med Kommuneplaner og kommunedelplaner Område- og detaljregulering Den enkelte byggesak Prinsipper Løses lokalt Fortrinnsvis åpne systemer Åpne allerede lukkede bekker/elver Forurenset overvann skal føres til lokale renseinstallasjoner før vannet føres ut av området Beredskapsplan responstid, ressurser og prioritering

9 Faste rutiner Samarbeid plan Tidligavklaringer Godt faktagrunnlag/lokalkunnskap

10 Ivareta klimatilpasninger i byggesak Kartlegge og orientere om fareområder Nettsider Forhåndskonferanser Gode oversiktskart aktsomhetskart Prioritert tema i Strategi for tilsyn Dokumentkontroll Heve tiltaksklasse for prosjekterende og utførende Stille krav om uavhengig kontroll Avholde tilsyn

11 Toril Hofshagen Norsk Vann Viktige rammebetingelser

12 Klimatilpasning og vannskader (tema senere) Stortingsmelding om flom og skred (OED) våren 2012 Stortingsmelding om klimatilpasning (MD) under arbeid Norsk Vanns hovedbudskap: Utpeke nasjonal overvannsmyndighet Styrke kommunenes hjemler for å ivareta klimatilpasningshensyn i plan- og byggesaker Avklare kommunenes ansvar og innbyggernes rettigheter og plikter Få et hensiktsmessig gebyrregelverk = sektorlov

13

14 Premisser for selvkostberegning Revisjon pågår av «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-2140) Utredninger BDO/Telemarksforskning Flere innspill fra Norsk Vann KRD: Høring trolig primo 2013 Reviderte retningslinjer vil bli innarbeidet i Norsk Vanns selvkostveiledning

15 Offentlige anskaffelser EUs innkjøpsdirektiver under revisjon (+ nytt direktiv om tjenestekonsesjoner) Nordiske land påvirker for å få avløp over til forsyningsdirektivet Meld.St. 5 ( ) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU (jf. NOU 2012:2) «Det vil bli nedsatt et offentlig utredningsutvalg som vil gjennomgå den særnorske delen av anskaffelsesregelverket» Norsk Vann jobber for at kommunale VAvirksomheter ikke har særnorske strenge krav, men blir del av forsyningsregelverket

16 Mye annet på gang Nasjonale mål under protokoll om vann og helse Revisjon av drikkevannsforskriften Behov for temaveiledning VA til TEK10/TEK13? Flomdirektivet som del av vannforskriften Forskrifter til 32 i vegloven Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Nasjonal biogass-strategi Revisjon av forskrifter til brannvernlovgivningen M.m.

17 Jurist Elin Riise Norsk Vann Regelverksutviklingen

18 Høyesterett har talt! Om vegvann HR : Unntaket for "forurensning fra veger" i 5 første ledd, jf. 6, fikk ikke anvendelse Avløpene fra veiene - "avløpsanlegg" etter forurensningsloven 21 Forurensningsloven gjelder for vegvann Objektivt ansvar for vannskader

19 Vern av drikkevannet foran byggesøkers behov Frostating lagmannsrett : Kommunen fikk medhold i sin strenge praktisering i forhold til å innvilge dispensasjoner fra byggeforbudet i kommunens arealplan for området rundt drikkevannet. Offentlige interesser, uttrykt gjennom politiske vedtak etter en omfattende planprosess, må gå foran personlige behov.

20 Statlig forvaltningsorgan som avgjør tvister i forbrukersaker Kommunen Pålagt å utbedre sin kommunale hovedvannledning frem til klagers eiendom Pålagt å betale tilbake 25 % av VA-gebyret fra 1999 til utvalgets avgjørelse Abonnenten Fritatt for 25 % av VA-gebyret frem til den kommunale vannledningen var blitt utbedret Kr ,- i erstatning

21 Ny veileder til damsikkerhetsforskriften Dokumentasjonskrav i ulike faser av plan- og byggeprosjektet NVEs saksbehandlingspraksis for å påse at kravene i forskriften oppfylles Erstatter og utfyller tidligere Retningslinjer for planlegging og bygging (utgave ) Gjelder dammer i konsekvensklasse 1 og høyere - anbefales også for anlegg i konsekvensklasse 0

22 Tilknytningsbestemmelsene - Brev fra KRD Plan- og bygningsloven 27-1, 27-2 og 27-3 Nærliggende areal Uforholdsmessig stor kostnad Særlige hensyn Krav om tilknytning via privat ledningsnett

23 Var det vanskelig å henge med???? Sjekk nyhetsarkivet på va-jus.no Abonner på nyheter

24 Jurist Øystein Wang KLIF Eierskapsbestemmelsene i ny lov om Kommunale vann- og avløpstjenester Utvidelse av Lov om vass- og kloakkavgifter (1974)

25 Oppsummering Eksisterende anlegg, både kommunale og private, kan drive videre som før Nye anlegg skal som hovedregel være kommunale Kommunen kan etter søknad tillate nye anlegg og utvidelser/sammenslåing av eksisterende private anlegg Nye private anlegg skal organiseres som andelslag Kommunen har ikke kjøpeplikt e. plikt til å etablere anlegg Driftsoppgaver kan fortsatt settes bort

26 Arild Engh Grundfos AS Den nye eierskapsloven Grensesnitt i anlegg for trykkavløp

27 Tiknyttet off. nett 306 fritidshus og boliger 1200 pe Hovedanlegg? eller privatanlegg?

28 1 forts; Utfordringer vi står overfor; Lova her gjeld ikkje for mindre vass- og avløpsanlegg. Problemstilling nr. 3 Hallangspollen 195 fritidshus og boliger, Hvor går grensen mellom store små anlegg? 750 pe Tilknyttet offentlig nett. Mindre eller stort VA-anlegg Privatanlegg eller offentlig eiet?

29 Christen Ræstad Klimatilpasning Avløpsvirksomhetens omfang og definisjoner I forhold til overvann

30 Pragmatiker-testen oktober spørsmål om overvann 4 av disse om veivann 1 poeng for hver «enig» 1. Kommunen får selv bestemme om utgiftene til tømming av sandfang på veiene skal belastes veibudsjettet eller avløpsabonnentene. 5. Veiene forfaller og veieierne har mer enn nok utfordringer i å utbedre veiene. I og med at dette belastes kommunekassen for kommunale veier, er det helt greit at håndteringene av veienes overvann bekostes av avløpsabonnentene. 6. Det må være opp til kommunene å avgjøre hvordan overvannet fra kommunale veier håndteres og finansieres. Kommunene behøver ikke å likebehandle kommunale veier, fylkesveier og riksveier. 8. Klimatilpasningen gjør det nødvendig å bygge om veiene og veigrøftene til å bli flomveier som avleder overvannet på overflaten. Dette er avløpskostnader. Svarene på de 10 spørsmålene går fra fra 0 til 10 30

31 Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på 3 timer (skader > 200 mill kr) Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende 31

32 Stortingsmelding 2013 om Klimatilpasningen. Regjeringen (CR) vil at: 1. NVE blir overvannsmyndighet der forholdet til overvann og sikring mot skadelige oversvømmelser organiseres etter de samme hovedlinjer som sikring mot flom, ras og tilsvarende naturbaserte hendelser. 2. Avløpsvann defineres som spillvann og overvann, der overvann er nedbør på bakken utenfor vassdrag. Avløpsanlegg er alle typer anlegg for håndtering av avløpsvann. Det må settes nasjonale grenser for hvilke deler av avløpsanleggene som kan inngå i kommunale avløpsanleggs selvkostberegning som gebyrgrunnlag. Kommunene kan splitte avløpsgebyret i en spillvannsdel og en overvannsdel. 3. Eiere av avløpsanlegg har ansvaret for at disse dimensjoneres og vedlikeholdes iht vedtatte nasjonale normer. Anleggseier er ansvarlig dersom vedtatte normer brytes. Eier av eiendom (hus og terreng) (implisitt eiers forsikringsselskap) er ansvarlig dersom forutsetningene for normene overskrides, for eksempel ved force majeure i ekstremvær. 4. Vann og vassdrag er en ressurs som skal utnyttes til beste for samfunnet og nærmiljøet samtidig som vannskader skal forebygges. Plan- og bygningslovens bestemmelser for arealplanlegging og forvaltning gjelder også for håndteringen av overvann, dog innenfor bestemmelsene i vannressursloven. 5. Forurensningslovens bestemmelser gjelder også for vannkvalitet og utslipp av forurenset overvann. 6. Nordisk samarbeid skal styrkes på dette området, både hva angår myndighetsutøvelse, lovverk, forskning, undervisning og erfaringsutveksling 32

33 Jurist Ann Janette Hansen Fredrikstad kommune Ansvar for vannskader Dommer og fortolkninger Ny tingrettsak Fredrikstad våren 2013

34 Tilstrekkelig vedlikehold Må vi ha en norm for vedlikehold? - grøfter, rister og stikkrenner. - VA ledninger.

35 Er det behov for presiseringer i Standard abonnementsvilkår? Avtaleloven 36 setter begrensninger. Gjelder kun forholdet mellom abonnenter og ledningseier. Gjelder ikke for veiholder. Det er sikkert at det er behov for presiseringer. Situasjonen i dag er at rettstilstanden avgjøres gjennom domstolene. Det er forsikringsselskapene som avgjør hvilke saker som skal prøves og på hvilken måte. Er det tilrådelig?

36 Mest relevante lover i forhold til flom: Vannressursloven (krav om konsesjon for vassdragstiltak) Plan og bygningsloven TEK10 (nye tiltak, fremme samfunnssikkerhet, forebygge) Sivilbeskyttelsesloven (kommunene pålagt generell beredskapsplikt) Naturskadeforsikringsloven (regulerer den private forsikringsordningen) Naturskadeloven (regul. statlig erstatningsordning) Trondheim kommune

37 Hvem har ansvaret for at det ikke oppstår skade på naboeiendom: Hovedprinsipp i lovverket: Grunneier! Trondheim kommune

38 Teknisk sjef Anne Kristine Midsund Trondheim kommune Flomveier på overflaten

39 Litt nyansert: Grunneier har ansvar for at aktivitet eller tiltak på egen eiendom og eventuelle konsekvenser det måtte ha på annen eiendom Ansvaret som tillegges den enkelte innbygger må stå i forhold til de forutsetninger den enkelte kan forventes å ha. Trondheim kommune

40 Ansvarsfordeling i forhold til forebygging av flom og flomskader: Kommunen har ansvar for at flomfare blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunen har ikke noe klart ansvar for å sikre eksisterende bebyggelse Trondheim kommune

41 Trondheim kommune

42 Arkivsak: 04/34062 Tittel: FLOM I TROLLA Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Formannskapet tar vedlagte evalueringsak til orientering. 2. Rådmannen vil ta initiativ til gjennomgang og forbedring av rutiner og retningslinjer som skal gjelde i forhold til katastrofe- og krisesituasjoner. Gjennomgangen skal søkes gjennomført sammen med de ulike aktuelle offentlige etater. 3. Trondheim kommune skal i katastrofe- og krisesituasjoner yte støtte og bistand til innbyggerene i kommunen i den grad andre offentlige etater ikke yter slik bistand. En bistand og støtte til grunneiere i katastrofe- og krisesituasjoner må ikke medføre at kommunen påtar seg et utvidet erstatningsansvar. Trondheim kommune

43 Rollefordeling: Arealmyndigheten utarbeider/godkjenner planer kommuneplaner reguleringsplaner Bygningsmyndigheten håndhever retningslinjene som er lagt i planene VA gi innspill til hva som bør/må stå i planene SAMARBEID Trondheim kommune

44 Jurist Knut Rasmussen Kommunaldepartementet 1. Refusjoner og utbybyggingsavtaler 2. Krav om tilknytning til kommunale VA-anlegg

45 Likelydende krav for vann og avløp Pbl 27-1 og 27-2 Når offentlig vann(/avløps-)ledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vann(/avløps- )ledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. 45

46 Nærliggende areal Vurdering av avstand: Avstanden til bebyggelsen avgjør, ikke til grensen Kommunal- og regionaldepartementet har uttalt: meter ikke urimelig og 500 meter vil vanligvis ligge innenfor 500 meter vanligvis vil ligge innenfor nærliggende areal (saksnr. 98/76) Men fysisk avstand ikke avgjørende; plikten henger på en konkret totalvurdering, der kostnaden ved tilknytning er viktig 46

47 Uforholdsmessig kostnad Begrepet har betydning ved vurdering av både nærliggende areal og om kommunen kan godkjenne en annen ordning Hvilken kostnad kan forventes for området? Ikke noe fastsatt tak for hvor mye dette er Sammenligning med forventet kostnad for tilknytning i området; lokale forhold spiller inn Sammenligningsgrunnlaget må dokumenteres av kommunen For at kostnaden skal være uforholdsmessig, må den ligge ikke uvesentlig over de høyeste sjikt i kommunen Tre ganger normalkostnad kan være OK 47

48 Særlige hensyn Kan være grunnlag for unntak fra tilknytningsplikt For eksempel der det er etablert gode løsninger for vann og avløp. Et annet moment er om det nylig er investert i anlegg til bygget 48

49 Tilknytning via private anlegg Når det er plikt til tilknytning gjelder den fra bebyggelsen til offentlig ledning Kommunen kan ikke pålegge tilknytning til privat stikkledningsanlegg Etter pbl 27-3 kan imidlertid kommunen tillate/sikre tilknytning til et privat anlegg En tillatelse til å gå via et annet privat anlegg kan være et tungtveiende argument ved vurdering av om tilknytning kan kreves 49

50 Jurist Anne Maria Pileberg Oslo kommune, VAV Saksbehandling ved forurensningssaker i Oslo kommune En detaljert kokebok i saksbehandling

51 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Saksbehandling i Oslo kommune sett med juristens øyne Anne Maria Pileberg, juridisk rådgiver i Vann- og avløpsetaten

52 Separate avløpsanlegg i Oslo kommune Omtrent 550 boligeiendommer er omfattet av forurensningsforskriften kap. 12. Ca 370 anlegg ligger innenfor Maridalsvannets nedbørsfelt, Oslo kommunes viktigste drikkevannskilde Vann- og avløpsetaten (VAV) er delegert kommunens myndighet etter forurensningsforskriften kap. 12

53 Saksbehandling etter kap. 12 Behandle søknader om nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp. Rydde opp i eksisterende utslipp Flere prosjekter på landsbasis, kommunale og interkommunale. Eks: Morsa, Haldenvassdraget, Fredrikstad kommune. Oslo kommune: Prosjekt oppgradering av avløpsanlegg rundt Maridalsvannet. Oppstart i 2007.

54 Litt fakta om prosjekt Maridalsvannet Mål: - Alle boliger skal ha en utslippstillatelse fra eller senere. - Alle boliger skal være tilknyttet separat avløpsanlegg som oppfyller dagens krav. Tre delprosjekter

55 Gnr Bnr Adresse eiendom Eier Kommentar Har tatt kontakt etter postutsendelsen Rapport Bioforsk Kommentar etter tilsyn Logg og kommentarer for eiendommen etter infomøtet 30. nov 2010 Uslippstillatelse Frist, ferdig anlegg Service avtale Drifts instruks Tømme avtale Slutt dok Ferdig anlegg Ønsker fellesanlegg med 102, 104 og 106 Ønsker fellesanlegg med 84 og 86 Snakket med eier på telefon ang. svartvannstank. Den skal plasseres i kjeller med tett rom rundt og alarm. Eier sender over tegning når dette er klart. (vivi) Har hatt pumpekum tidligere, men er fjernet 3-30 Huset er brent ned, fått Ok! igangsettingstillatelse av PBE for gjenoppbygging av huset 3-31 Ok! Er prosjektert av Bioforsk i 2007 Sendt varsel om pålegg. Eier har frist til Felleanlegg 102, 104 og Klagesak er ikke behandlet hos MOS Ok! Klagesak! Maria har oversendt saken til MOS Ingen Felleanlegg 102, 104 og 106 Snakket med eier og Bioforsk på telefon Skal sjekke ut mulighet for felles infiltrasjonsanlegg med 96, 100, 102, 104, 106. Eier tar kontakt med naboer og Bioforsk 3-35 Klagesak er ikke behandlet hos MOS Ok! Fellesanlegg 80 og Ok! Fellesanlegg 115 og 117 og 113 belastning lik to boenheter for boligen Er prosjektert av Sjekk om alt er i orden i henhold til Rørleggerm Ikke Bioforsk i 2003 Bioforsk rapport ester J.E. mottatt 3-38 Ok! A/S Septik Tank Co Ikke mottatt? Sjekk hva som står i Fellesanlegg 115 og 117 og Ok!

56 Terje Farestveit KLIF Nye krav til avløpsnettet Ny mal for utslippstillatelser

57 Omfang Gjelder anlegg hvor fylkesmannen er myndighet, kapittel 14 Ingenting i vegen for at kommunene kan kikke på denne for kap 13 Mer detaljerte krav til ledningsnett vil være den store forskjellen Rammer eller detalj Skal være et verktøy med de fleste stikkord på plass Fylkesmannen vil få en vegledning i tillegg

58 Hva er vesentlig nytt? Kommunene må etablere gode beslutningsgrunnlag og mål Hvor mye lekker inn og ut og hvilke effekter har det Nasjonale mål i vannforskriften ligger til grunn Hvor er det brukerkonflikter som grunnlag for lokale mål Mindre grad av skippertak, planer skal følges opp jevnere Årsrapportering på kvalitativ utvikling som evaluering Har vi forvitring, forbedring eller status quo? Detaljert oppfølging av ledningsnett, overløp Malen som verktøy i dialogen mellom Fylkesmann og kommune Det kommer ROS-veileder til sommeren

59 Krav til ledningsnettet er det nye Har kommunen rimelig god kontroll med lekkasjer og overløp? Hva er status og hva er et realistiske mål Hydraulisk balanse gjennom modell eller enklere metoder Hvilke avrenningskurver og klimatiske forhold skal legges til grunn? Hva betyr grunnvann og lekkasjer fra vannledningsnettet? Vil utlekking gi forurensning eller blir mye omsatt naturlig Vil økt nedbør bety økte overløpsmengder eller vil tiltak hindre dette? Ikke aktuelt med detaljerte krav, men at kommunen bruker den informasjon de sitter på og i varierende grad utnytter Resipientovervåking Samordning med annen overvåking

60 Malen som verktøy Tettere dialog mellom fylkesmann og kommune Definisjon av utgangspunkt og tempo til mål Hva er dagens overløps- og fremmedvannmengde, utlekking Hva er målene og når kan man nå disse (separering, overløp, vann inn og ut avledningsnettet)? Delmål kan være 2% overløp, full separering, alternativ overvannshåndtering, ingen overløp fra separatsystem, slutt på åpne renner i felles SP/OV-kummer og det vil være ulikt langt fram til slike mål Tettere dialog inkluderer også renseanlegg Forvitring eller kontroll Akkreditering av prøvetaking Kommunen er ansvarlig, ikke et driftsselskap

61 Miljokommune.no Oppgavehjelp - oppskrift på hvordan Hvordan Flytskjema for saksgang Momenter og vurderinger til saksbehandling Oversikt og kontakt med berørte parter Brevmaler Veiledninger og søknadskjema for publikum Lenker til aktuelle eksterne nettsteder Hvorfor Saksbehandleren sparer tid Saksbehandler får trygghet for at oppgaven er løst i henhold til gjeldene regelverk

62 Oppgavehjelpere Behandle søknad om kap 12-anlegg Fastsette lokal forskrift om kap 12-anlegg Føre tilsyn med kap 12-anlegg og 13-anlegg Behandle søknad om kap 13-anlegg Påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett kap 15 A Utslipp og påslipp av oljeholdig vann fra bestemte bransjer kap 15 Fastsette lokal forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann kap 15 Kreve utbedring av stikkledning, tilkobling til offentlig nett, frakobling av slamavskiller Fastsetting av avløpsgebyrer

63 Jurist Elin Riise Norsk Vann VA-jusinformasjon fra Norsk Vann En VA-jus-skole på nettet

64 Norsk Vanns VA-jusinformasjon En VA-jus-skole på nettet

65 VA-jus-skolen på nettet Rettskilder Utdypinger av enkelte tema Spørsmål og svar Nyheter

66 Rettskilder og regelverk Lover Forskrifter Dommer Forarbeider Forvaltningen Internasjonalt Mandaterte standarder Standard abonnementsvilkår

67 Utdyping av tema Etablering av vann- og avløpsverk Drift av vann- og avløpsverk Offentlige anskaffelser Selvkostveiledning Maler Eksempler Tolkninger Foredrag

68 VA-jus nettverket Finn svar Still spørsmål Delta!