Flytting av forelesing! Byens sosiale landskap

Transkript

1 DEL III: Kven styresmaktene sanksjonerte mot? Flytting av forelesing! Byens sosiale landskap Sosiale grupper i endring Flytting av forelesning på HIS115, tema 1 (Frode Ulvund): Torsdag 3. mars arrangerer HFSU fagkritisk dag. I den forbindelse flyttes forelesningen KLASSE OG SANKSJONAR til fredag 4. mars. Tid og sted: Aud D, Sydneshaugen skole. kl Arne Solli Eksempel: Bergen Analytiske snitt:vågen - Nøstet Øving: Hushaldssamfunnet Kjelde: Folketeljinga 1801 Kor mange medlemmar har hushalda? Kva type medlemmar har hushalda? Samfunnsproduksjonen var organisert hushaldsvis 1

2 Sosial kontroll Tenestefolk i 1801 Tenesteplikt for ugifte Ingen ledig Karl, eller Inderste, som sider til Huse paa Landet, maa bortfæste sig til Bonde-Arbejd og Tieniste ringere, end heelt, eller halvt, Aar ( Chr V ) jersin Arbeidsplikt for gifte Bryggen Og skal saa ingen paa Landet hos Bønderne for Dagløn arbejde uden gifte og boesatte paa Gaarde, eller Gaardsparter, og GadeHusmænd, som giøre og give aarlig Rettighed til deris Herskab (Chr V ) Forordning 9/8-1754: Ranges for anten Means 1,83 to 2,64 0,88 to 1,83 0,48 to 0,88 0,29 to 0,48 (6) (6) (5) (7) Sosial kontroll 2 Reisepass Naar Tieniste-Tyende, Mands- eller Qvindis- Personer, lovlig deris Tieniste eengang opsagt have, synderligen om de uden Sognet sig agteat begive, da skal deris Sognepræst være forpligtet at meddeele dem Bevis, naar de den begære, at de ere fri og ledige fra Herretieniste til Lands og Vands, saa vel som fra Bondens Tieniste, og for Egteskab, saa fremt de ellers ikke med nogen trolovede, eller viede, ere. (Chr V ) Oppheva 1861 Standssamfunnet Før-industrielle samfunn Opphav (slekt) Juridisk bestemt status Sosiale politiske rettar standsavhengige Standskorporasjonar regulerer daglegliv, yrkesutøving, handel. (Handversklaug) Livsstil standsmessig Sosial ulikskap sett i system "alle af bondestanden i Norge [...] som ei bruge Gaarde eller Husmands-Pladser skal være forbundne at fæste sig i aarlig Tieneste, og ei være tilladt at arbeide for Dagløn" Plikt til å ta teneste oppheva 1854 Hushaldet: Paternalisme Husfader/Husbonds -retten Tukt (hushaldsjustis) Opplæring Paternalisme Vertikal lojalitet Standsgrupper (M. Weber) Fødselsstand: Adel, odelsbønder Yrkesstand: Handverkarar, kjøpmenn Politisk stand: Embetsmenn Resten: Standslause (gemene hob) 2

3 Industrialisering: Bergen 1880talet : Bort frå paternalismen 1801: Handverkarar 1875: Handverkarar Bort frå paternalismen II Sveinar Drengar Sveinar Drengar Bort frå paternalismen i hushaldsperspektiv : Sveinar og drengar bur hos handverksmesteren Sveinar og drenger er ugifte Skille arbeid/bustad Sveinane gifter seg, flytter bort frå handverkshushaldet Drengane bur heime hos foreldra Felles europeisk utvikling Industrisamfunnet: Klassesamfunnet Industrisamfunnet Karl Marx: Forholdet til produksjonsmidla Todeling. Eig (kapitalistar) / Eigedomslause (arbeidarar) Problem: Funksjonærar, arbeidsformenn og småborgarskapet Max Weber Øving: Kategorisering av sosiale grupper Kjelde: Folketeljinga 1900, yrker. Prinsipp/metode ved sosial analyse Kateogrisering i klasser Kategorisering i sosiale lag Kategoriser yrke etter dei to prinsippa Eigedom og utdanning Posisjon i arbeidsprosessen Borgerskapet, Middelklassen, Arbeiderklassen Thompson: Klassemedvit horisontal lojalitet. 3

4 Bergen 1801 Sosial lagdeling Lag Antall personer % av befolkning Øverste ,8% Midtre ,1% Nedre ,7% 100 % 90 % 80 % Øverste 70 % Midtre Nedre 60 % Nederste Ubestemt 50 % 40 % Nederste ,0% Ubestemt 72 0,4% % 30 % 20 % 10 % 0% Totalt Klasse og klassemedvit E. P. Thompson: Klasse ikkje ein ting eller kategori. Klasse eit fenomen E. Bull d.y: Klasse når arbeidarane kallar seg for arbeidere Finn Olstad: Klasse når arbeidarane har klassemedvit og klassesolidaritet. (Horisontal solidaritet) Bergen Sosial lagdeling Bergen talet Kapitalistisk produksjon Martens, Olsen & Co Kapitalismen i handverksyrka Faser: den vesle vareproduksjon, mester og svenner, eks Enkel kooperasjon, småbedrifter: 15 pers. og meir, arbeidsdeling, spesialisering, ufaglærte (1840-talet) Storindustri, (1880 åra) eks: Martens-Olsen& Co tilsette. BMV, Laksevåg verft 4

5 Laksevåg verft Kvifor sosiale bydelar? Vind frå vest unngå stanken ( luftig ) Statusteorien Pendlerteorien (eks: Nygårshøgda) Hageteorien (Kalfaret, Sandviken, Årstad, Paradis). Skatteteorien. Lågare skatt i Årstad og Fana. Krake søker make Konklusjon Sosial struktur Stand til klasse Sosiale band Paternalisme til klassemedvit (vertikal lojalitet -> horisontal solidaritet) Samfunnsproduksjon Frå hushaldsbasert til fabrikkbasert (kapitalistisk) Sosiale landskap auka avstand Hetrogene til homogene bydeler (øst/vest) Den bergenske sosiogeografi i 2005 Rikingane i Ytre-bygda og Fana Innvandrarar i Årstad (Løvstakksida) Lågast inntekt: Arna, Åsane Høgst utdanning: Sentrum (Årstad/Bergenhus) Arbeidsledige: Laksevåg og Åsane Fattige nord Rike sør