Bystyringa. Pensum/Internett. Sentrale tema og omgrep. Bystyringa: kronologi. Sjoberg: Kvifor kontroll er viktig

Transkript

1 Bystyringa Byens politiske landskap Pensum/Internett Samleside: Steinar Supphellen, Bybrann og bystyring. Kompendium s Finn Einar Eliassen, Private byer, paternalisme og småbyføydalisme. Kompendium Knut Helle, Finn-Einar Eliassen (m. fl.): Norsk byhistorie, kapittel 4, kapittel 7 og kapittel 9. Hilde Sandvik, Kvinner i bynæringer på 1700-talet. Kompendium s Knut Helle, Kvinnene i bysamfunnet, kompendium s Sentrale tema og omgrep Bypolitikk (Privilegier, cirkumferens) Bystyringa i større byar Ombudsmenn/embetsmenn: Gjaldker, lagmann, borgermester, stiftamtmann Institusjonar/kollegium: Byråd, byting, magistrat Tenk funksjon (oppgåver) og roller (status, makt, posisjon) Styring av små byar (private byar) Kjønn, rett og plikt Umyndige kvinner? Sosio-geografiske mønster: Den førindustrielle byen (Sjoberg) 1. Bymur fysisk/politisk avgrensing. Generelt: Sentrums forrang føre periferien Sentrum: Bustadområde for eliten Periferi: Fattige og samfunnets utskot 3. Spesielle romlege skilnader Etnisitet, yrke eller slekt 4. Liten grad av funksjonell differensiering, liten spesialisering i tomtebruk Sjå Carter kompendium s Sjoberg: Kvifor kontroll er viktig Kontroll av maktbasen, rådhuset, kyrkja, torget enkel tilgang til maktinstitusjonane, verdsleg styre, religiøse og utdanning Bergen: Rådhus, domkyrkje, latinskule Torget nær domkyrkje eller rådhus Sentrum i byen tryggast mot angrep All transport til fots, kommunikasjon og kontroll. Institusjonar og maktelite sentralt i gangavstand Bystyringa: kronologi : Etablering og utbygging. Sterk kongemakt ca 1550: Reduksjon til minimum Ca : Desentralisering av makt. Tendens til kommunalt sjølvstyre : Ny vekst. Einevelde/sterk sentralmakt. Profesjonalisering, byråkratisering. 1

2 Bystyringa i mellomalderen - Bytinget/Bymøtet (husfaste menn) - Bylova 176 Organ: Bytinget Ombudsmenn: Gjaldkeren, Syslemenn, fehird, lagmann Tenestemenn: Kallari, rennari Rådmenn (byråd) Rettarbot 193/194 Kongsmakt og lokalmakt. Lenke Rettarbot 193/94 [.] Det forbyr vi også fullkomment, både innenlandske og utenlandske, at de lager seg noen sammenslutning eller får i stand noe oppløp eller dikter seg noen lover eller bestemmelser, fordi det synes oss at dette kan ingen gjøre uten kongen med gode menns råd. Men enhver som gjør det, skal være landrådsmann og ha forbrutt alt han eier og fare i utleg. [5.] Så vil vi heller ikke på noen måte, at noen mann bærer våpen i kjøpstedene med unntak av gjaldkeren og hans ombudsmenn og deres sveiner, likevel de som vokter byen. Men enhver annen som bærer, er saket tre mark og skal miste våpnene. Likeledes påbyr vi også rådmennene at de skal legge større vinn på folks saker og byens rett enn de før har gjort. De skal sverge ed på den måten når de blir valgt: at de skal styrke lovene og byens rett av all makt, og ikke undertrykke noen mann imot lovene for noen tings skyld; og at de skal komme til stevne med en gang gjaldkeren eller lagmannen lar dem innkalle, om de ikke har lovlig forfall; og at de skal styrke og hjelpe våre ombudsmenn til all rett; og at de ikke skal fare noe sted fra byen vår mens de er rådmenn, uten at gjaldkeren gir dem løyve. Vi gir dem som er rådmenn, disse rettarbøtene: Først at de ikke skal være i noen oppnevninger [til leidangsferd], og at de ikke skal gjøre noen leidang [d.e. leidangsskatt] for at de kan legge desto større hug og omtanke enn før på de ting som vedkommer byen. Gjaldkeren og lagmannen skal skifte ut rådmennene med gode menns råd om en eller flere ikke vil legge vinn på [sitt verv], og velge en annen i stedet om en faller ifra, enda om vi ikke selv er til stede. Rettar og plikter Plikter forsvar, brannvern, vedlikehald, vekterordninga, sosiale tiltak Skatt/dugnad Delta på bytinget Rettar Valgbar til byrådet Delta på bytinget Bystyringa etter 1661 Dei generelle byprivilegia 6-11 Lenke Kjelde Chr. V, norske lov bok, 4. kapittel. Lenke Kjelde: Bergens byprivilegier privilegier, cirkumferens 6 11 bystyringa, administrasjon 6. ns Byfogd i Fiscalens Sted skal tilbørligen tale paa hvis som begaaes imod ulovlig Handel og Privilegier, saa at Enhver for sine tilbørlige Dommere søges, og Bøderne, som der falde, udgives efter de derom paabudne Forordninger. 7. Borgermesters og Raads Domme skulle inden Aar efter deres Afsigt for deres Overdommer indstevnes, eller siden at blive ved Magt og upaatalte. 8. Naar nogen Udenbys Borgerskabs Arve-Skifte forrettes, da skal Byfogden, Byskriveren og forordnede Middel af de Kjøbstæder, under hvis Privilegier de ere, det forrette, eftersom Borgermester og Raad skal svare for de Umyndige, som efterlades. Iligemaade skal og de Borgere, som bevilges uden Byerne at boe, udi levende Live og tiltales for Borgermester og Raad der sammesteds. 9. Byfogden skal herefter ligesom i Danmark dømme i smaae Sager, og forsvare deres Domme for Borgermester og Raad hver i sin Kjøbstad. 10. Og paa det at Byerne kan have noget vist at rette sig etfer, bevilges og tillades hermed, at den danske Stads-Ret maa i Byerne bruges, indtil n derom anden Anordning lade gjøre. Bystyringa: Frå Byråd til Magistrat Før 1661: Byråd og bymøter: dels kontrollert av borgerskapet Frå 1661: Magistrat. Utnevnt av kongen President, Borgermester (1-), Rådmenn (8) 1679: De eligerte menn. Representativt organ (Valde) Funksjon budsjettkontroll Tilriv seg større innflytelse 11. Den Forordning, som anno 1558 om Stoddere og Betlere udgangen er, skal indtil videre Anordning tilbørlig holdes. Dog vil n Sig Selv have forbeholdt, disse foreskrevne Punkter og Artikler efter Tidernes Leilighed, at

3 Bystyringa i ca. 100 Bystyringa i ca 1300 Gjaldker Gjaldker Syslemann Husfaste menn Byråd (1/4) Husfaste menn Bystyringa i ca Bystyringa i ca Fehird/ Slottsherre Lensmann Slottsherre Byråd (1/4) Borgermester(e) Byråd (1/4) Gjaldker/ Byfogd Husfaste menn - Borgarar Byfogd Bymøte Borgarar Byskriver Bystyringa etter 1661 Politiske organ i private byar: Risør Eligerte menn (8/16) Magistraten (President, Borgermester, Rådmenn) Stiftamtmann Tenestemenn Bymøte Borgarar 3

4 Private byar:småbyføydalisme? Småbyføydalisme: Hersker og beskyttar Grunnleige Naturalia Arbeidsplikt Lydighet Men er dette særskild og typisk for føydalismen? Og kva med andre føydale trekk: Len og vasalitet? Adel? Godseigarar? Godsøkonomi? (Jordbruk) Liten grad av pengeøkonomi? Godsherre med domsmyndigheit? Sosiale relasjon = paternalisme? Kapitalistisk økonomi? Og kor utbreidd var arbeidsplikta? Juridisk likeverdige partar (husmannsforordninga 1750) Umyndige kvinner? Umyndig? Bylova (176) Bykvinner betre stillt enn kvinner på landsbygda!*+,)-./ 0! *! $%!! $"$!$ 1$% / % $* $!!" # $$ % $$ % $! &!!'(') Tidleg moderne tid: Umyndige kvinner? Kvinner i samtidsskildringar Underordning av kvinner i den offentleg sfære Kjelde Chr V NL 1687: Kan ikkje stå ansvarleg for pengar eller gods Rettsleg samanheng: Kvinner må ha verge Rettshistorikarar: Kvinner var umyndige Christian den V. norske lov 1687: (Bok-kapitel-artikkel) 1-1-9: Kvinner og mindreårige kan ikke borge (garantere) for noen : Gift kvinne og ugift kvinne kan ikke vere forlover for penger eller borge for noe : Enke som selv har midler, kan borge for penger og gods : En datter kan ikke frasi seg farens verge før han gir henne en annen verge eller husbond : En enke kan ta hvem hun vil til sin lagverge blant sine frender, eller velge en annen mann som vil bistå henne. Han medunderskriver hennes dokumenter til vitterlighet Oppheva ved lov gifte kvinner fullmyndige. Kjelde: Ludvig Holberg, Bergen bys beskrivelse (1737) Kvinner i skjønnlitteraturen Ludvig Holberg:Jeppe på Bjerget, komedie (173) Forelesingsressursar, Jeppe=Husets herre? Frå lov til rettspraksis: Rettslege kjelder Rettspraksis: Politirett, Byting, rådstuerett, lagting Syersken Pernille Olsdatter Berg (Sjå Sandvik i kompendium) Spørsmål til lesing av pensum: Blei Chr. V. norske lov nytta? Tabell 3 hos Hilde Sandvik "Forbrytelse" Politiretten i Christiania , , og Kvinner Omløp med varer på dørene (Bypriv. 10) 7 7 3,4- '.&!5 Forprang, kjøp rett fra bøndene (Bypriv. 16) % $ 6!$! Landprang, handel på! landsbygda (Bypriv. % 8)! 8 5 % $!!! Handel uten borgerskap/ulovlige varer/kvanta (Bypriv. 16) %! "$! Handel direkte med båtene (Bypriv. 4 og 6) 4 "!! Gal mål og vekt 5$ 4 To utsalssteder $ 4! $ % $ $$ Brudd på laugsartikler og andre særretter % Brennevinsbrenning" $$ 9 $ $ $!! Tjener - Husbond 3!!7%$ Lån, gjeld, rente! 5 % $ Andre % %! $ 1 $ I alt $ " $ 18 55! 30 % $$$"! 4 I alt 4

5 Konklusjonar: Kvinner i bysamfunnet Umyndige kvinner? Formelt ja etter Chr. V lov. Reelt? Myndige og økonomisk aktive og sjølvstendige (Enkjene) Tok mannens posisjon/funksjon: Borgarenkjer Handverkarkonene: Salg og distribusjon (Rollefordeling) Politisk bylandskap: Konklusjonar Sterkt statleg initiativ (bylov, rettarbøter, Norge (stiftsbyane): Mindre grad av sjølvstyre, enn i Europa. Småbyar: Byfut/byfogd fungerer som byråd og borgermester. Uformelle politisk system småbyføydalisme Kjønn: Kvinner utanfor formelt sett (etter lova) 5