Holtålen kommune Evaluering av organisering og drift

Transkript

1 Holtålen kommune Evaluering av organisering og drift RO april 29

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MANDAT OG BAKGRUNN METODE HOLTÅLEN MULIGHETENES KOMMUNE STATUS OG RAMMEVILKÅR Befolkningsutvikling Ressursbruk Prioritering Administrasjon Barnehage Skole PRO-tjenesten, helse, barnevern og sosial Næring og kultur Teknisk, Landbruk og Miljø (TLM) ORGANISERING OG LEDELSE Politisk organisering Administrativ organisering og ledelse Interkommunalt samarbeid Kommunale foretak SAMLA VURDERING TILRÅDING

4 1. Mandat og Bakgrunn Ressurssenter for Omstilling i kommunene har fått oppdraget med å vurdere organisering og drift i Holtålen kommune. Tilbudet til Holtålen kommune i brev av ble akseptert av Holtålen kommune i e-post av Bakgrunnen for forespørselen er Holtålen kommunes ønske om å framstå som en attraktiv kommune, både tjenestemessig og tilbudsmessig. Utfordringene i dag skyldes reduksjon i kommunens inntekter på grunn av nedgang i folketallet, og endring av befolkningssammensetningen i kommunen. I 28 har arbeidsgrupper i alle driftsenhetene arbeidet med å klargjøre framtidig og god kvalitativ tjenesteproduksjon tilpasset rammene i revidert økonomiplan Både politisk og administrativt nivå, samt brukerrepresentanter har deltatt i arbeidsgruppene. Kommunens planverk, deltakelse i ulike prosjekter, pågående arbeid omkring kvalitet og struktur og KS arbeidsgiverstrategi mot 22 vil også være noe av grunnlaget for evalueringen. I tillegg ønsker kommunen evaluering av politisk organisering, samt vurdering av kommunens to kommunale foretak. Mandatet er utformet på følgende måte: Evaluere nåværende organisering, både administrativt og politisk, inkludert kommunale foretak Evaluere ressursbruken i kommunens tjenesteproduksjon Foreslå endringer i organisering og tjenesteproduksjon Framtidig organisasjonsmodell må - være i tråd med kommunens nåværende og framtidig økonomi/ressursbruk, men samtidig ivareta tjenesteproduksjonen på en god nok måte - ivareta effektiv beslutningsmyndighet og medvirkning - ivareta forholdet mellom kommunens kompetanse innen drift og utvikling - ha et helhetsperspektiv som er framtredende - ivareta kommunens rolle som samfunnsaktør - være rasjonell, fleksibel og være innrettet mot endringer 2. Metode Et overordna mål for arbeidet er at Holtålen kommune skal oppnå: - økt økonomisk handlingsrom - økt omstillingsevne og -vilje, samt styrket gjennomføringskraft Oppdraget er gjennomført etter følgende arbeidsmetode: 1. En foranalyse med blant annet følgende datagrunnlag: Data fra KOSTRA og GSI IPLOS-rapporter fra kommunens fagsystem, etter spesifikasjon fra RO Regnskapsrapporter 4

5 Skriftlig materiell som beskriver organisering, profil, rutiner, kompetansesammensetning, ressursflyt etc. 2. Informasjonssøk i organisasjonen. To rådgivere fra RO gjennomførte over tre dager et intervjuprogram med brukerrepresentanter, ledere, sentrale fagpersoner, tillitsvalgte, verneombud, og politikere. Totalt møtte RO rundt 15 informanter på ulike nivå i kommunen. Den 16. og ble det gjennomført ei ledersamling for enhetslederne i kommunen. Rådgiver Møyfrid Hallset hadde ansvaret for gjennomføringen og prosessen i samlinga. Rådmannen og ass.rådmann i samarbeid med enhetslederne gjennomførte i perioden personalmøter ved de ulike enhetene, der det ble informert nærmere om bakgrunnen for og arbeidet i den videre prosessen. 3. Utarbeidelse av notat. RO utarbeider et notat som inneholder analyse av de funn som RO har gjort under kartleggingen og ut fra gjennomgang av aktuelt materiale. Notatet peker på aktuelle områder for mulige endringer. Notatet er del av grunnlagsmaterialet for ei arbeidsgruppe som kommunen oppnevner, for gjennomføring av arbeidet beskrevet i punkt fire. 4. Forankring av tiltak for å tilpasse organisering og aktivitet til tilgjengelig ressursramme. Arbeidsgruppa har følgende sammensetning: representanter for brukergruppene, enhetslederne, hovedtillitsvalgte fra de tre største fagorganisasjonene, hovedverneombud, samt rådmann, ass. rådmann og økonomisjef. Arbeidet gjennomføres og under ledelse av rådgiver fra RO. Her presenteres RO s notat, og deltakerne i arbeidsgruppa engasjeres i arbeidet med å finne den mest hensiktsmessige organisering for en kvalitativt god tjeneste innen tilgjengelig ressursramme i Holtålen kommune. Dette innebærer fokus både på tjenestekvalitet og struktur/organisering. 5. Kartlegging av den politiske strukturen med medlemmer i kommunestyret ble gjennomført den RO utarbeidet et arbeidsdokument som grunnlag for prosessen i kommunestyret den , med innspill til framtidig politisk struktur. 6. RO presenterer notatet og arbeidet i arbeidsgruppa og kommunestyret for formannskap, kommunestyre og ansatte, samt de som har vært involvert i kartleggingsfasen. 3. Holtålen mulighetenes kommune Overskrifta er Holtålen kommunes visjon (Kommuneplanens samfunnsdel ). Verdigrunnlaget er formulert i følgende setning: For å yte gode tjenester er våre ansatte Søkende Mot Positiv Samhandling der alle er med. I kommuneplanen er ordene søkende, mot, positiv og samhandling nærmere forklart med hensyn til hva det innebærer for ledere og ansattes tjenesteadferd. Holtålen kommune har de fleste styringsdokumenter på plass. Det arbeides kontinuerlig med utvikling og forbedring av styringssystemene og å få planverket til å henge sammen. Spesielt bør nevnes arbeidet med de nye selvkostkalkylene på området vann, kloakk, renovasjon og feiing. Dette arbeidet er utført i samarbeid med revisjonen. 5

6 Holtålen kommune disponerer god kompetanse, og ledere og ansatte som rådgiverne fra RO møtte, gav uttrykk for stolthet og trivsel i jobben. Nærværsprosenten for de som jobber i kommunen, var 93.4 prosent i 28. Kommunen har full barnehagedekning. Alle barnehagene har i 28 hatt lærlinger, noe som oppleves positivt, både for drifta og framtidig rekruttering. Gjennom intervju og samtaler fikk rådgiverne fra RO positive beskrivelser av tjenestene i Holtålen kommune. Faktorer som informantene legger vekt på som gir god kvalitet i barnehage og skole, er: - Små og oversiktlige miljø - Kompetent og stabilt personale - Alle får plass i barnehagen, og det er stor fleksibilitet med hensyn til åpningstider - Godt samarbeid mellom skole og barnehage om skolestarterne. - God kontakt med lokalt næringsliv Ved skolene arbeides det nå med å utvikle et kvalitetssikringssystem. Helse- og omsorgstjenestene blir betegnet som bra. En brukerundersøkelse som ble gjennomført for tjenestemottakere i hjemmetjenesten og på institusjonen i 28, gav et gjennomsnitt på 3,3 på en skala fra 1-6, der seks er best. Ut fra arbeid utført av politisk/administrativ arbeidsgruppe i kommunen i 28 gis god kvalitet på tjenestene følgende betydning: 1. De er virkningsfulle 2. De er trygge og sikre 3. De involverer brukerne og gir dem innflytelse 4. De er samordnet og preget av kontinuitet 5. De utnytter ressursene på en god måte 6. De er tilgjengelig og rettferdig fordelt Dokumentet inneholder videre en konkret beskrivelse av ønsket kvalitet i Holtålen kommune. Holtålen kommune fikk pris for beste UKM-kommune 29 under fylkesarrangementet for Ungdommens KulturMønstring i mars. Begrunnelsen for utvelgelsen er det solide arbeidet kommunen har gjort gjennom flere år med lokale kulturmønstringer. Deltakelsen i årets kulturmønstring betyr at 6 prosent av barn og unge i alderen 1-16 år deltar på en eller annen måte under UKM. I 28 ble Holtålen kommune årets idrettskommune i Trøndelag. Kommunen har for øvrig et bredt kulturliv med stor dugnadsinnsats. Prosjektet Lys i alle grender arbeider for å få til en positiv og balansert befolkningsutvikling. Prosjektet har fokus på næringspotensialet i kommunen som er: - Landbruk - Mye og variert natur - Fiske jakt - Store malm- og mineralforekomster - Forollhogna nasjonalpark Holtålen kommune har natur og naturfenomener som gir muligheter for rekreasjon og næringsvirksomhet. 6

7 4. Status og rammevilkår 4.1 Befolkningsutvikling I kommuneplanens samfunnsdel er ett av fokusområdene for Holtålen kommune å stabilisere folketallet. Dette skal gjøres gjennom å skape arbeidsplasser og å motivere folk til å flytte til Holtålen. Inneværende år har kommunen henvendt seg til utflyttede holtålinger og invitert dem hjem igjen til Holtålen. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s framskriving av folkemengde, etter region, tid og alder, middels nasjonal vekst, tabell 1. Tabell 1: Befolkningsutvikling Holtålen år år år år år år år år og eldre Totalt Prognosen viser en jevn nedgang i folketallet totalt i kommunen fram mot 23. Av kommunens befolkning er 7,5 prosent 8 år og eldre. Gjennomsnittet for landet er 4,6. Antall 8 år og eldre har i prognosen en nedgang på 21 personer fram mot 215, for så å øke fram mot 23 med 38 personer fra dagens nivå. Prognosen for antall barn -5 år viser nedgang fram mot 215. Fram mot 23 holdes nivået fra 215. Elevtallet i kommunen vil etter prognosen for antall barn i grunnskolealder være 195 i 215. Dette er en reduksjon på 34 elever på barnetrinnet og 13 på ungdomstrinnet. Dersom prognosen slår til, vil elevtallet i grunnskolen være 173 i 23. Fordi befolkningsutviklinga har avgjørende betydning for tildeling av rammetilskudd fra staten, vil kommunens inntekter fra staten reduseres i takt med befolkningsnedgangen. Et annet viktig moment er hvordan de ressursene kommunen til en hver tid rår over, skal brukes. Spørsmålet blir hvilke kommunale tjenester det er som fører til økt bosetting eller stabilisering av folketallet. Kvalitative gode tjenester og gode fagmiljø er nærmest selvrekrutterende, noe som både kan føre til stabilisering og vekst i folketallet. Informantene som rådgivere fra RO snakket med, framholdt viktigheten av at det er de som bor i kommunen, som skaper kulturen og miljøet for nytenking og utvikling i Holtålen kommune. 7

8 4.2 Ressursbruk Totalt har Holtålen et utgiftsnivå som ligger over det inntektsnivået kommunen har. Positivt for driftsresultatet for 28 var ekstraordinært utbytte fra Trønderenergi. Som vist i tabell 1, har Holtålen kommune nedgang i folketallet, noe som gir kommunen reduserte overføringer fra staten. For å bringe balanse mellom inntekt og utgift er målet å redusere utgiftsnivået eller øke inntektsnivået med 4-6 mill kroner fram mot 212. I praksis betyr dette at alle enhetene i kommunen må vurdere effekten av de ressursene som blir satt inn. Spørsmålene blir hva kommunen skal bruke penger på, hvordan pengene fordeles og hva kommunen får igjen for de pengene som brukes, med hensyn til kvalitet og rettssikkerhet for de som mottar tjenestene Prioritering Holtålen kommunes innrapporterte regnskapstall for 28 til KOSTRA, ureviderte tall per 3.3.9, er i det følgende framstilt i et sammenlignende perspektiv. Kommunene Os og Tolga er valgt fordi de tilnærmet har samme utfordringer og er av samme størrelse som Holtålen. Framstillingen gir grunnlag for å stille spørsmål, ingen svar eller fasit. Tabell 2 viser hvordan kommunen prioriterer ressursene innen kommunens totale driftsutgifter. Størst del av de totale utgiftene går til PRO-tjenesten, der kommunen ligger høyest sammenlignet med kommunene, kommunegruppa, fylket og landsgjennomsnittet. Administrasjon, kirke og næring er andre områder der kommunen ligger høyere enn de kommunene vi har sammenlignet med. Kommunen bruker mindre av kommunens totale utgifter på skole, kultur, barnevern, helsetjenester og sosial enn kommunene i sammenligningen. Når det gjelder barnehager, ligger kommunen på samme nivå som fylkesgjennomsnittet. Tabell 2: Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter for ulike sektorer 28 Holtålen Os Tolga Kommunegruppa Fylket Landsgj.snitt Administrasjon 14,2 13,5 14,8 12,9 1,5 9,5 Barnehage 2,8 1,9 2,1 2,7 2,8 3, Skole 25,8 3,4 28, 29,8 31,4 29,5 PRO 39,9 37,3 32, 37,8 34,4 34,2 Næring 3,5 1,6 1,6-1,7,2 -,4 Barnev/helse/sos. 7,8 1,4 13,4 1,5 14,4 12,8 Kultur 2,7 3,4 5,1 3,9 4,9 4,4 Kirke 2,3 2,1 1,9 1,8 1,3 1,4 Annet Administrasjon Administrasjonen består i hovedsak av fellestjenester for hele kommunen (regnskap, lønn EDB, serviceenheten), og overordnede administrative og politiske lederfunksjoner. Etter hvert som utfordringene for kommunene blir større, krever dette kompetanse på mange felt. En kommune på Holtålens størrelse kan løse dette på ulike måter, gjennom samarbeid med andre kommuner, eller å bygge kompetansen internt med utgangspunkt i utfordringene. Kommunen kan også kjøpe tjenester fra miljø som besitter slik kompetanse. 8

9 I sammenligningen i tabell 2 er det Holtålen kommune som har størst netto driftsutgifter til administrasjon og fellesutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter. Revisjonen har undersøkt KOSTRA-funksjonene 1 (politisk styring), 12 (administrasjon) og 13 (administrasjonslokaler) (Revisjonrapport oversendt kommunen ). Rapporten viser at Holtålen kommune har større utgifter til politisk styring enn kommunene Os og Tolga. Dette kan skyldes at disse tre kommunene har ulik politisk organisering, forskjeller i lønn/møtegodtgjørelse og forskjeller i politisk møteaktivitet. 28-tallene inneholder også enkelte feilføringer, som rettes opp i 29. Når det gjelder administrasjonen (12), viser rapporten feil bruk av funksjonene. Dette gjelder i all hovedsak fellesutgifter. Stab/støttefunksjonene i Holtålen kommune synes å fungere brukbart i dagens struktur, selv om det er ulik organisering av denne funksjonen på de ulike enhetene. I forbindelse med vurderingen av antall enheter, bør også stab/støttefunksjonene vurderes. Når det gjelder administrasjonsbygg, peker rapporten på klare feilkilder. I tillegg har kommunen muligens større utgifter på grunn av større andel leid areal enn kommunene Os og Tolga Barnehage Holtålen kommune har full barnehagedekning. Andel barn 1-5 år med barnehageplass er 96,1 prosent Befolkningsprognose 44 år Figur 1: Befolkningsutviklingen -44 år i Holtålen kommune år år år 2-44 år Dersom prognosen slår til, vil kommunen ha en reduksjon i aldersgruppen -5 år fra i dag til 215. Videre fram til 23 vil aldersgruppen -5 år holde seg noenlunde konstant. Når det gjelder aldersgruppen 2-44 år, vil den ha en jevn reduksjon fra 516 i 21 til 442 i 23. 9

10 Økonomi Kommunen har tre barnehager, to i Ålen og en i Haltdalen. Tabell 3 viser regnskapstallene for den enkelte barnehage for 28. Tabell 3: Regnskap 28 Fellesutgifter Ålen barnehage Haltdalen barnehage Elvland barnehage ,- kr ,- kr kr kr Kommunen gir gratis barnehageplass til alle femåringene. Oppholdsbetalinga for øvrig er gradert fra hel plass til 4 prosent plass. De fleste barna er fordelt på 4 dager, da mange velger å ha barna hjemme fordi de har skolebarn i kl som har fri på onsdager. Barnehagene i Holtålen tilpasser i stor grad åpningstidene til foreldrenes behov. Av innrapporterte regnskapstall til KOSTRA viser tabell 4 at Holtålen kommune ligger lavest i sammenligningen når det gjelder hvor stor del av finansieringen som dekkes av oppholdsbetalingen. Tabell 4: Prosentvis fordeling av finansiering for kommunale plasser: Holtålen Os Tolga Kommunegruppe Fylket Landet Oppholdsbetaling 16, 17,9 2,1 17,4 17, 16,6 Statstilskudd 53,1 51,7 54, 52,9 5,9 52, Kommunale driftsmidler 3,9 3,4 25,9 29,7 32,1 31,4 Figur 2: Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år i kroner Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj

11 Kommentar: Holtålen kommune bruker mest per innbygger 1-5 i netto driftsutgifter til barnehage. KOSTRA-tall for 27 viser ca 1.,- kr mindre. Det er nærliggende å tro at tallet for 28 er feil. Spesielt fordi figur 3 og 4 kan synes å vise det motsatte. Figur 3: Korrigerte driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj Kommentar: Per mars 29 er det 12 barn med barnehageplass i Holtålen. Dette utgjør 98 plasser totalt. Kommunens korrigerte driftsutgifter per barn er på nivå med Tolga kommune og over Os kommune. Kommunen ligger under gjennomsnittet for kommunegruppa, fylket og landet. 11

12 Figur 4: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i kroner Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj Kommentar: Holtålen kommune har de laveste korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i barnehage i sammenligningen. En forklaring kan være at kommunen har lang åpningstid i sine barnehager. Administrasjonsressursen er i hovedsak utregnet etter lovkravene. At så mange ønsker fri på onsdager, fører til press på de andre dagene, en situasjon som lett fører til mange barn per førskolelærer. 42 plasser utløser et lovkrav om administrasjonsressurs for styrer. Det er viktig å huske at barnehagen er en pedagogisk institusjon. Kommunen bør vurdere å fortsette med åpningstider som er tilpasset foreldrenes arbeidstider, og samtidig vurdere antall betalingssatser i barnehagen. Det er viktig at foreldrene opplever fleksibilitet i barnehagen, samtidig som kommunen makter å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Kommunen har to barnehager i sentrum. Spørsmålet er om det er behov for to barnehager eller om det ville være en fordel med én barnehage. Dette er spørsmål som også må vurderes ut fra behovet for uteareal, vedlikehold og andre driftsutgifter Skole Elevprognose Holtålen kommune har to skoler, Hov skole 1-1 i Ålen og Grøt skole 1-7 i Haltdalen. Det planlegges et oppvekstsenter for barnehage, skole og SFO i Haltdalen. Grøt skole er ikke lenger formålstjenlig verken som skole for dagens elevtall eller med hensyn til FDVkostnader (forvaltning, drift og vedlikehold) for kommunen. 12

13 Tabell 5 viser elevprognose for Grøt skole, Hov skole og Holtålen samlet ut fra kjente fødselstall og kjent inn-/utflytting per I 212/13 vil elevtallet ved Grøt skole være 34, med 23 elever fra første til og med fjerde årstrinn, og 11 elever i femte til sjuende årstrinn. Hov skole vil i 212/13 ha 191 elever. Niende trinn har 33 elever, mens de andre trinnene varierer mellom 11 og 24 elever. Elevtallet i grunnskolen i Holtålen kommune samlet vil være 225 i 212/13. Første og niende klasse med henholdsvis 29 og 38 elever, mens de andre trinnene varierer mellom 15 og 24 elever. Totalt vil elevtallet i kommunen være 225 i 212/13, og variasjonen i elevtallet på årstrinnene er fra 15 til 38 elever. Tabell 5: Elevprognose, basert på fødselstall og kjent inn-/utflytting per Skoleår Klassetrinn Sum Grøt / / / / / Hov / / / / / Totalt / / / / /

14 Økonomi Tabell 6: Utgiftene til skoledrift i Holtålen kommune i følge regnskap 28: Fellesutgifter Hov skole 1-1 Grøt skole 1-7 SFO ,- kr ,- kr 4.6.,- kr ,- kr Figur 5: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i prosent av kommunens totale driftsutgifter Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj ,9 21,4 22,2 23,9 23,9 22,3 Kommentar: Holtålen kommune ligger lavest i sammenligningen når det gjelder del av kommunens totale utgifter som brukes til grunnskoleundervisning. Dette indikerer en kommune med prosentvis få innbyggere i skolealder, mens det er prosentvis mange over 8 år av den totale befolkningen i kommunen. 14

15 Figur 6: Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år Holtålen OS Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj Kommentar: Funksjon 22: Grunnskole: Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurser, jfr. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger m.v.), pedagogisk-psykologisk tjeneste (ekskl. PPT s innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m. Utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning inngår i funksjonen, mens skoleskyss føres på funksjon 222. Holtålen kommune bruker i følge innrapporterte regnskapstall for 28, mest til grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år av kommunene som inngår i sammenligningen. Kommunen bruker også mer enn gjennomsnittet for kommunegruppa, fylket og landet. Os kommune driver i skoleåret 28/29 to skoler, en 1-7 med 68 elever og en 1-1 med 228 elever. Tolga kommune har to skoler, en 1-7 med 56 elever og en skole 1-1 med 185 elever. Dersom Holtålen kommune brukte like mye som gjennomsnittet for kommunegruppa, ville kommunen kunne redusere netto driftsutgifter med vel 765.,- kr. Sammenlignet med Tolga kommune kunne Holtålen redusere utgiftene til grunnskoleundervisning med vel 2 mill kr. Sammenlignet med Os kommune kunne Holtålen redusert utgiftene til grunnskoleundervisning med 3,4 mill kr. Regnestykkene er gjort ut fra et elevtall på 246 elever. 15

16 Figur 7: Timer til spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj ,9 12,2 2,9 17,5 13,3 15,7 Kommentar: I sammenligningen ligger Holtålen kommune under Tolga og gjennomsnittet for kommunegruppa og landet, med hensyn til timer til spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt. Kommunen ligger over Os kommune og gjennomsnittet for fylket. Det samme bildet får vi i figur 7 når det gjelder andel elever av det totale elevtallet, som får spesialundervisning. Dette kan indikere at skolene er dyktig på tilpassa opplæring. Figur 8: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent av antall elever totalt Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj. 28 6,5 5,4 6,7 9,1 6,1 7 16

17 Figur 9: Elever per årsverk Holtålen Os Tolga Komm.- gruppe Fylket Landsgj. 28 8,8 11,3 9,8 8,9 11,2 1,7 Kommentar: Når det gjelder elever per årsverk, ligger Holtålen lavest i sammenligningen med 8,8 elever per årsverk. Sammenligningen i figur 1 har tilnærmet samme profil som i figur 9. Dette kan skyldes større voksentetthet enn andre kommuner, skolestruktur, tradisjon med mindre undervisningsenheter etc. Figur 1: Herav elever per undervisningsrelatert årsverk Holtålen Os Tolga Kom.- gruppe Fylket Landsgj ,8 1,7 1,2 12,6 12,1 17

18 Figur 11: Gjennomsnitt gruppestørrelse, barnetrinnet Holtålen Os Tolga Komm.- gruppe Fylket Landsgj ,4 12,7 11,7 11,1 13,8 13,3 Kommentar: Holtålen kommune har nest laveste notering når det gjelder gjennomsnittlig gruppestørrelse på barnetrinnet. Figur 12: Gjennomsnitt gruppestørrelse, ungdomstrinnet Holtålen Os Tolga Komm.- gruppe Fylket Landsgj ,6 16,1 1,6 12, ,8 Kommentar: Når det gjelder gruppestørrelse på ungdomstrinnet, ligger Holtålen kommune omtrent på samme gjennomsnitt som kommunegruppa. 18

19 Figur 13: Produktivitet/enhetskostnader grunnskole Holtåle n Os Tolga Komm.- gruppe Fylket Landsgj. Lønnsutgifter per elev Korrigerte brutto driftsutgifter per elev Figur 14: Produktivitet/enhetskostnader grunnskole Holtålen Os Tolga Komm.- grupp Fylket Lands gj. Driftsutgifter inventat/utstyrper elev Driftsutgifter undervisningsmateri ell per elev Kommentar: Holtålen kommune har de største lønnskostnadene per elev i sammenligningen. Dette kan indikere at kommunen har ansatte i skolen med videreutdanning, høy ansiennitet og små grupper etc. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per elev, ligger Holtålen kommune nest høyest i sammenligningen. Når det gjelder driftsutgifter til inventar og utstyr har Holtålen den laveste noteringen. Med hensyn til driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, ligger kommunen lavest i sammenligningen og nesten på nivå med fylkesgjennomsnittet. Dette kan indikere at kommunen prioriteringer undervisningstimer framfor inventar og undervisningsmateriell. 19

20 Skoleskyss Figur 15: Andel elever i grunnskolen i prosent som får skoleskyss Holtålen Os Tolga Komm.- gruppe Fylket Landsgj. 28 5,4 45,1 3,8 47,9 25,5 22,6 Kommentar: Holtålen kommune har relativt store utgifter til skoleskyss sammenlignet med Tolga og gjennomsnittet for fylket og landet. Halvparten av elevene i grunnskolen får skoleskyss i Holtålen. Om skyss og reisetid Retningslinjene for anbefalt maksimal reisetid (som ikke står i opplæringsloven, men som det er blitt vist til siden 1986), sier at skolebarn på årstrinn ikke bør ha ei reisetid over 45 min én vei. For årstrinn er det 6 min. som er retningsgivende, mens ungdomstrinnet ikke bør ha over 75 min reisetid én vei. Den maksimale reisetida gjelder fra eleven går på bussen og fram til undervisningen starter. Regler for skoleskyss gir ei nedre grense for fri skoleskyss på 4 km for elever på årstrinn og 2 km for elever på 1. årstrinn. Elever med farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengde. Når det gjelder skysstid i Holtålen kommune for de elevene som har lengst reisetid, gjelder dette elever som tar skolebussen fra Langlete kl.8., fra Aunegrenda kl. 7.5 og fra Nesvold kl. 8.. Hov skole starter undervisningen kl Dette betyr ei reisetid fra yttergrensene i kommunen til Hov skole på 55 til 45 min én vei. Dette kan bety at reisetida for årstrinn blir i lengste laget, dersom de skal gå ved Hov skole Skoleanleggene Holtålen kommune har planer for bygging av Oppvekstsenter i Haltdalen for skole 1-7, barnehage og SFO. Et arkitektfirma har laget tre alternative prinsippskisser for innhold, areal og anslått kostnad. Pris per kvm er 3.,- kr. Alternativene er: - Oppvekstsenter uten gymsal, anslått kostnadsramme 22,8 mill for 76 kvm 2

21 - Oppvekstsenter med et felles areal for fysisk aktivitet og dusj/garderobe, anslått kostnadsramme 24,75 mill for 825 kvm - Oppvekstsenter med gymsal, anslått kostnadsramme 29,1 mill for 97 kvm Dersom kommunen bygger et oppvekstsenter i Haltdalen på 97 kvm, ville driftskostnadene sammenlignet med driftskostnadene ved Grøt skole og Haltdalen barnehage, bli som følger: Grøt skole: 5,- kr x 1.82 kvm = 91.,- kr Haltdalen barnehage: 85,- kr x 167 kvm = ,- kr ,- kr Grøt oppvekstsenter: 5,- kr x 97 kvm = 485.,- kr Differanse: ,- kr Driftskostnadene per kvm ved Grøt skole og Haltdalen barnehage er i følge beregninger gjort i 26, henholdsvis 497,- kr og 847,- kr, avrundet til henholdsvis 5,- kr og 85, kr per kvm brukt i beregningen. Det er rimelig å anta at reduksjonen i driftsutgifter vil bli enda høyere med dagens teknologi i nybygg. Kommunen vil få investeringskostnader dersom kommunen må låne til investeringene. Å betjene et lån på 29,1 mill, vil bety en årlig utgift på 2,9 mill med 1 prosent rente. Hov skole og samfunnshus driftes under ett med et golvareal på kvm. Dette betyr en årsutgift til drift på ca 2,6 mill med en kvm-pris på 5,- kr. Med så store areal å drifte og vedlikeholde, er det nærliggende å reise spørsmålet om behovet for en enøk-plan og investeringer for å redusere energibruk i kommunens lokaler. Et dertil egnet firma bør inviteres til å komme med forslag til tiltak som kan redusere energibruken i kommunale bygg. Driftskostnad for Grøt skole var i følge regnskap 28, 983.,- kr. inklusiv renhold. Ved Hov skole var driftsutgiftene 1.71.,- kr eksklusiv renhold Ulike strukturalternativ Utgiftene til lærerlønn finner vi igjen i timeressursene til skolene. Det årlige timetallet vil variere avhengig av elevtall på ulike årstrinn og tallet på elever som har særlige behov. Timene summerer seg til et samla rammetimetall for kommunen. Rammetimetallet er grunnlaget for hvor mange undervisningsstillinger en kan ha i skoleåret. Hoveddelen av rammetimetallet vil være lovpålagte og avtalefesta timer, men rammetimetallet vil også inkludere en del timer som kommunen selv prioriterer. Timene i rammetimetallet kan deles i tre grupper: - Elevtimetallet. Timene til faga er fordelt som årstimer på de enkelte årstrinn. - Timer til gruppedeling og spesialundervisning. Kommunen tildeler timer til spesialundervisning gjennom enkeltvedtak og til delingstimer slik at elevene kan deles i mindre grupper (større lærertetthet). - Andre timer er avtalefesta timer for ekstra byrdefull undervisning og sosialpedagogiske tjenester på ungdomstrinnet, og timer til pedagogisk styrkingstiltak. Grunndata i tabellene 7 og 8 er utarbeidet i samarbeid med enhetslederne, og tar utgangspunkt i dagens ressursramme. Andre funksjoner i tabell 7 er skolebibliotekar. Disse ressursene blir holdt på dagens nivå i regnestykkene. 21

22 Gjennomsnitt kostnad per uketime for barne- og ungdomstrinnet er 25.,- kr. Administrasjonsressursen er regnet i prosent av ei årsutgift på 6.,- kr. Tallene er anslag. Tabell 7: Strukturalternativ: Én skole 1-1 Elevtimetall gruppe- Timer til (Grunnressursdeling Dagens ressurs Hov Dagens ressurs Grøt Sum dagens ressurs En skole i Holtålen 1-1 Timer til spesialundervisning ut fra enkeltvedtak Avtalefesta timer etter sentrale og lokale avtaler Adm.tid Andre funksjoner 326,52 t/u 5,5 t/u 46,5 t/u 56 t/u 254 % 3 % 76,26 t/u 46 t/u 12 t/u 9,5 t/u 84 % 16 % 42,78 t/u 96,5 t/u 58,5 t/u 65,5 t/u 338 % 46 % 326,52 t/u 7 t/u 81,5 t/u 6 t/u 294 % 3 % Differanse 76,26 26,5 * ,5 44 % 16 % Tabellforklaring Hov skole: Timer til gruppedeling: 19,5 t gruppedeling, 16 t tilpasset opplæring og 15 t til fremmedspråklige. Avtalefesta timer: Byrdefullressurs, rådgiver, kontaktlærere, spes.ped. koordinator, teamledere, pedagogisk veildening/ikt. Administrasjonstid: Rektor 1 %, Inspektør 6 % og kontorfullmektig 94 % Andre funksjoner: Skolebibliotek 3 %. SFO og assistentressurs er ikke regnet med. Tabellforklaring Grøt skole: Ordinære timer: 3-deling: 24,63t + 24,63t+ 27t. 5.og 6. trinn er sammenslått i 25 timer, mens hele mellomtrinnet er sammenslått i gymtimene, RLE-timene. klasserådstimene, 2 matematikktimer, og i noen andre sammenhenger. Timer til gruppedeling: 33t til gruppedeling, hvorav 7. trinn i 2 timer, samt 13t til fremmedspråklige. Avtalefesta timer: kontaktlærere, teamledere, IKT, tillitsvalgt. Administrasjonstid: Rektor 6 %, sekretær 24 %. Andre funksjoner: Skolebibliotekar 16 %. 22

23 Tabell 8: Strukturalternativ: Hov skole 1-1 og Grøt skole 1-4 Sum dagens ressurs Elevtimetall (Grunnressurs) Timer til gruppedeling Timer til spesialundervisning ut fra enkeltvedtak Avtalefesta timer etter sentrale og lokale avtaler Adm.tid Andre funksjoner 42,78 t/u 96,5 t/u 58,5 t/u 65,5 t/u 338 % 46 % Grøt skole ,26 t/u 8 t/u 5 t/u 3 t/u 5 % 16 % Hov skole 326,52 t/u 6 t/u 58,5 t/u 57 t/u 274 % Sum ny 375,78 t/u 68 t/u 63,5 t/u 6 t/u 324 % 46 struktur Differansen 37 t/u 28,5 t/u * - 5 t/u 5,5 t/u 14 % % *På de fleste punktene kan vi avlese stordriftsfordeler ved én skole i kommunen. Når det gjelder spesialundervisning, ser vi motsatt tendens. Det skyldes at elever med spesielle behov kan ivaretas på en forsvarlig måte i små grupper (Grøt skole). Når disse blir overført til større grupper (Hov skole), utløser disse behov for spesialpedagogiske timer. Dersom vi legger gruppestørrelsen for ungdomstrinnet ved Hov skole til grunn, vil gjennomsnittlig gruppestørrelse være 12,6 elever per lærer. Tallene i tabellen er basert på nåværende drift. På en del områder er derfor tallene relativt reelle og sikre. Når det gjelder hypotetiske modeller av organisering av kommunens tjenestetilbud på skolesektoren, har vi beregnet tallene ut i fra kjente faktorer og skjønn. En storskole vil på mange trinn balansere opp mot det gamle klassedelingstallet. En liten endring på elevtall vil derfor raskt kunne utløse behov for deling og større ressursbruk. Dersom Holtålen kommune har én skole 1-1 ville timeressursen reduseres med 85,26 uketimer (76, ,5 + 5,5-23). Dette vil gi en kostnadsreduksjon ut fra kostnad per uketime på 25.,- kr på 2,131.5,- kr. I tillegg kommer reduksjon i administrasjonstid på 44 prosent. Dette utgjør 264.,- kr. Reduksjon i lærer- og administrasjonsressurs blir til sammen ,- kr. Dersom kommunen avhender Grøt skole, vil reduksjon av FDV-kostnadene utgjøre 983.,- kr. Dette betyr en total utgiftsreduksjon på ,- kr. Timer til andre funksjoner viser også en reduksjon, men er her holdt utenom. Dersom Holtålen kommune har to skoler, en 1-4 og en 1-1, vil timeressursen reduseres med 66 uketimer ( ,5 +5,5 5). Dette vil gi en kostnadsreduksjon på 1.65.,- kr. 23

24 Reduksjon i administrasjonstid vil bli 14 prosent. Dette utgjør 84.,- kr. Til sammen blir reduksjon i lærer- og administrasjonsressurs ,- kr. I tillegg kommer reduksjonen i FDV-kostnader for Grøt skole minus FDV-kostnader i nytt bygg. En 1-4-skole på ca 2 elever vil lett bli sårbar med hensyn til kompetanse og sosialt miljø PRO-tjenesten, helse, barnevern og sosial Befolkningsprognose Holtålen kommune vil i årene framover ha økning i aldersgruppen 67 år og eldre. I landet sett under ett har antallet tjenestemottakere under 67 år økt. I flere kommuner meldes det at mottakere av omsorgstjenester under 67 år står for over 5 prosent av den totale ressursbruken. Dette er ikke til situasjonen i Holtålen per i dag, men det er viktig å være klar over tendensen. Figur 16: Befolkningsutvikling i Holtålen kommune (se også fig: 1) år år 8 år og eldre Kommentar: I dag utgjør andel personer over 8 år 7,5 prosent av antall innbyggere i kommunen. Fram til 22 vil andelen personer over 8 år gå ned fra dagens nivå, for så å øke. I 23 vil andel personer over 8 år utgjøre 1,3 prosent av befolkningen i Holtålen kommune. 24

25 Økonomi Figur 17: Prioritering Netto driftsutgifter samlet til plo i prosent av kommunens budsjett Holtålen Tolga Os K.GR. Landet 39, ,3 37,8 34,2 Rådgiver Brit Bakken Rådgiver Brit Bakken Kommentar: Holtålen kommune bruker nesten 4 prosent av netto totale utgifter til omsorgstjenester. Kommunen har i dag 7,5 prosent 8+, og Tolga og Os har henholdsvis 7,3 og 6,1 prosent. Landsgjennomsnittet ligger på 4,6 prosent 8+. Figur 18: Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten samlet i kroner per innbygger og netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per innbygger 8 år og over per år Holtålen Tolga Os Komm.- gruppen Landet Per innbygger Per innbygger 8 år og eldre

26 Kommentar: Netto driftsutgifter per innbygger indikerer at Holtålen kommune har en stor andel innbyggere over 8 år. Netto utgifter per 8 år og eldre ligger omtrent på samme nivå som Os kommune og litt under landsgjennomsnittet. Figur 19: Fordeling netto driftsutgifter 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Andel netto driftsutg., hjemmetjenester Andel netto driftsutg., institusjonstjeneste Andel netto driftsutg. til aktivisering Holtålen Tolga Os Kommune gr. Landet Rådgiver Brit Bakken Kommentar: Holtålen kommune bruker 6 prosent av sine omsorgskroner til institusjonsdrift, mens gjennomsnittet for kommunegruppa og landet henholdsvis er 5 og 48 prosent. Andel netto driftsutgifter til aktivisering er 1 prosent for Holtålen. Gjennomsnittet for kommunegruppa er 4 prosent. Fra har kommunen totalt 34 institusjonsplasser, noe som utgjør en dekningsgrad på 22 prosent av 8+. Dette vil gi kommunen større muligheter for å tildele mer individrettede tjenester ut fra reelle behov og tjenestemottakernes mestringsevne. Samla sett er omsorgstjenesten godt i gang med å tilpasse drifta til tilgjengelig ressursramme og behov for tjenester. Det vil også være behov for å vurdere bygningenes hensiktsmessighet og utforming ut fra tjenestemottakernes rettigheter og ansattes arbeidsforhold og bruk av ressurser. Med utgangspunkt i Demensplan 215: Den gode dagen, er det viktig å satse på tilrettelagte bofellesskap for demente. 26

27 Dekningsgrad Figur 2: Dekningsgrad Holtålen Tolga Os Komm.- gruppen Landet Dekningsgrad institusjon 8 år + i prosent Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef ,1 2,5 22,6 19, Kommentar: Etter kommunens innrapporterte regnskapstall til KOSTRA, er alle heldøgnsplassene i kommunen på institusjon. Antall plasser for heldøgns tjeneste beregnes i prosent av antall personer over 8 år i kommunen. Landsgjennomsnittet i dag for heldøgns plasser er 28 prosent av 8+. Figur 21: Andel beboere på korttidsopphold Holtålen Tolga Os Komm.- gruppen Landet Andel beboere på tidsbegrenset opphold 18, ,7 19,5 19,9 27

28 Kommentar: Holtålen kommune har den laveste prosenten i sammenligningen når det gjelder andel beboere på korttidsopphold. Andel beboere på korttidsopphold er en god indikator på sammenheng i tiltakskjeden. Av erfaring vet vi at nok korttidsplasser reduserer presset på institusjonsplasser. Figur 22: Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende i ulike aldersgrupper i prosent Holtålen Tolga Os Komm.- gruppen Landet Andel innbyggere under - 66 år 1,4 1, ,7 Andel innbyggere år 12,3 7,4 6,9 9,7 8 Andel innbygere 8 år og over 45,9 42,6 33,9 38,1 35 Kommentar: Holtålen har den høyeste noteringen i sammenligningen når det gjelder andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester. Det samme gjelder andel innbyggere 8 år og over. Dette kan indikere at kommunen gir litt til mange. 28

29 Figur 23: Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende og lønnsutgifter per mottaker av hjemmetjenester Holtålen Tolga Os Komm.- gruppen Landet Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker Lønnsutgifter per bruker Kommentar: Indikasjonen fra figur 23 kan synes å bli bekreftet i figur 24. Holtålen kommune bruker mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppa og landet med hensyn til korrigerte netto driftsutgifter per bruker og lønnsutgifter per bruker. Det kan bekrefte at det er lett å få litt hjelp, men dersom du trenger mye hjelp tilbys plass i institusjon. 29

30 Brukere av hjemmetjenester og institusjonstjenester etter bistandsbehov. Tabell basert på IPLOS-tall innrapportert til SSB våren 29. Tabell 9 Tjenestetype I alt i % Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Landet Holtålen Landet Holtålen Landet Holtålen Landet Holtålen I alt 1 4,5 41,5 3,3 31,1 21,8 21,3 7,3 6,1 Bare hjemmesykepleie 1 5,2 32,6 29,3 34,9 6,2 11,6 14,4 2,9 Bare praktisk bistand 1 66,7 93,5 16,4 8,7 3,2 8,3 3,2 Både hjemmesykepleie og praktisk bistand 1 33,9 47,7 45,3 45,7 19 6,5 1,9 Institusjon: Korttid ,5 4,1 62,5 34,3 25 8,6 Institusjon: langtid 1 3,4 5, ,8 73,2 66,7 1,4 Tallene i tabell 9 er basert på at flere kommuner har sendt inn IPLOS tall til SSB. Tallene er sendt inn våren 29. De kommunene som fikk godkjent kvalitet av SSB, har fått en tilbakemelding. I tilbakemeldingen inngår data fra egen kommune, samt data fra de andre kommunene. Det er således ikke alle kommuner i Norge som inngår i den sammenligningen som RO har gjort. Denne samling av kommuner blir tidvis omtalt som landsgjennomsnittet i den videre vurderingen av tabell 9. Det er rimelig å anta at det kan foreligge feil i tallmaterialet som er gjengitt i tabell 9. Videre er det to andre forhold som må tas med i vurderingen. I tabell 9 er det en kolonne for uoppgitte bistandsbehov. Dette kan ha betydning for sammenligningen og tolkningen som gjøres. I vurderinger av tjenestemottakere med kognitiv svikt eller tjenestemottakere med psykiske lidelser blir ofte bistandsbehovet underestimert, når en benytter IPLOS som grunnlag for en funksjonsvurdering. Samla inntrykk av IPLOS-tallene for Holtålen kommune Når en ser IPLOS-tallene for institusjon og IPLOS-tallene for kombinasjonen hjemmesykepleie og praktisk bistand i sammenheng, er det nærliggende å spørre om Holtålen i for stor grad prioriterer tjenestemottakere som kunne profitert på et mer individuelt tilpasset tilbud, for eksempel i omsorgsbolig eller bofellesskap. I der følgende tolkes IPLOS-tallene for Holtålen kommune. 3

31 Analyse av IPLOS-tallene for Holtålen kommune Med nødvendige forbehold kan følgende leses ut fra tabell 9 rad: i alt (alle brukere og alle tjenester vurdert under ett). Holtålen har en tildelingspraksis som innebærer at kommunen gir tjenester til relativt mange med små tjenestebehov (mye selvhjulpen). 41,5 prosent av de som har et gradert tjenestebehov, er mye selvhjulpen. Dersom en sammenligner Holtålen med de øvrige kommunene i sammenligningsgrunnlaget (4,5 prosent), viser tabellen at Holtålen har relativ lik tildelingspraksis, når det gjelder tjenestemottakere med lite bistandsbehov. Når det gjelder tjenestemottakere som har middels til store bistandsbehov, er det også her marginale forskjeller mellom Holtålen kommune og de øvrige kommunene som inngår i sammenligningsgrunnlaget. I kolonnen for tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov rad: I alt (alle tjenestemottakere sett under ett), framgår det at Holtålen har samme tildelingsnivå som landet for øvrig. Når det gjelder tjenestemottakere som bare mottar hjemmesykepleie, framgår det av tabell 9 at Holtålen kommune har en profil som indikerer at det er færre med lite bistandsbehov (32,6 prosent av tjenestemottakerne) som tildeles hjemmesykepleie. Når det gjelder landsgjennomsnittet er det hele 5,2 prosent av tjenestemottakerne med lite bistandsbehov som mottar hjemmesykepleie. Både når det gjelder tjenestemottakere med middels til stort bistandsbehov og tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, viser tabell 9 at Holtålen kommune i sterkere grad enn landsgjennomsnittet prioriterer de med størst bistandsbehov. Tabell 9 rad 3: (Bare praktisk bistand) viser at Holtålen kommune i svært stor grad prioriterer tjenestemottakere med lite bistandsbehov. 93,5 prosent av tjenestemottakerne i Holtålen kommune som mottar praktisk bistand, har lite bistandsbehov mot landsgjennomsnittet, der det er 66,7 prosent som mottar praktisk bistand og har lite bistandsbehov. I Holtålen kommune er det ingen tjenestemottakere med middels til stort bistandsbehov som mottar praktisk bistand. På landsbasis er det 16,4 prosent av tjenestemottakere med middels til stort bistandsbehov som mottar praktisk bistand. Når det gjelder tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, er det kun 3,2 prosent som mottar praktisk bistand i Holtålen kommune, mot 8,7 prosent på landsbasis. For tjenestemottakere som mottar kombinasjonen 1 hjemmesykepleie og praktisk bistand, framgår det av tabell 9 at hele 47,7 prosent av tjenestemottakere som mottar den kombinasjonen i Holtålen, har lite bistandsbehov, tilsvarende for landsgjennomsnittet er 33,9 prosent. For tjenestemottakere med middels til stort bistandsbehov er tallene for Holtålen og landsgjennomsnittet relativt like, dvs at 45 prosent av tjenestemottakeren som mottar kombinasjonen hjemmesykepleie og praktisk bistand, har middels til stort bistandsbehov. Når det gjelder tjenestemottakere som har omfattende bistandsbehov, er det kun 6,5 prosent av de i Holtålen kommune som mottar kombinasjonen hjemmesykepleie og praktisk bistand. Gjennomsnittet for landet viser at 19 prosent av de som mottar den aktuelle kombinasjonen av tjenester, er tjenestemottakere med omfattende behov for tjenester. IPLOS-data for tjenestemottakere som er innlagt på institusjon, er inndelt i tjenestemottakere som er innlagt på korttidsopphold, og tjenestemottakere som er innlagt på langtidsopphold. For tjenestemottakere som er innlagt på korttidsopphold, viser tabell 9 at tjenestemottakere som har lite tjenestebehov, prioriteres i større grad i kommuner som inngår i landsgjennomsnittet, mens tjenestemottakere som har middels til store bistandsbehov blir 1 Kombinasjonen hjemmesykepleie og praktisk bistand gis ofte til tjenestemottakere med mer omfattende tjenestebehov (både medisinske behov og behov for praktisk bistand). 31

32 prioritert høyere enn i landet for øvrig. For tjenestemottakere som har omfattende bistandsbehov, viser tabellen at kommunene som inngår i sammenligningsgrunnlaget, prioriterer prosentvis disse langt høyere enn det som er tilfelle i Holtålen kommune. Når det gjelder tjenestemottakere som er innlagt på langtidsopphold, viser IPLOS-tallene at 5,6 prosent av de som er innlagt på sykehjemmet, har lite bistandsbehov. Tilsvarende tall for landsgjennomsnittet er 3,4 prosent. Med hensyn til tjenestemottakere som har middels til stort bistandsbehov, viser tabell 9 at Holtålen kommune (27,8 prosent) i større grad enn landsgjennomsnittet (22 prosent) prioriterer denne gruppen. Når det gjelder tjenestemottakere som har omfattende bistandsbehov, framgår det av tabell 9 at kommuner som inngår i sammenligningsgrunnlaget, i sterkere grad enn Holtålen prioriterer disse tjenestemottakerne Helse Figur 24: Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, helsestasjon Holtålen Tolga Os Kom.- gruppe Landsgj. 28 3,7 5,2 4,6 4,9 4,2 Kommentar: Holtålen kommune bruker minst i sammenligningen av totale netto driftsutgifter til helsestasjonen. Dette kan indikere mer satsing på forebygging, noe som figur 25 og 26 synes å bekrefte. 32

33 Figur 25: Netto driftsutgifter til forbygging, skole og helsestasjon per innbygger 5 år Holtålen Tolga Os Kom.- gruppe Landsgj Kommentar: Per innbygger -5 år ligger Holtålen på nivå med Tolga, når det gjelder netto driftsutgifter til forebygging, skole og helsestasjon, og nest høyest i sammenligningen. Netto driftsutgifter til forebygging, skole og skolehelsetjeneste per innbygger -2 år for Holtålen (figur 26), ligger på nivå med Os kommune og er høyest i sammenligningen. Figur 26: Netto driftsutgifter til forbygging, skole og skolehelsetjeneste per innbygger 2 år Holtålen Tolga Os Kom.- gruppe Landsgj

34 Figur 27: Legeårsverk per 1. innbyggere, kommunehelsetjeneste Holtålen Tolga Os Kom.- gruppe Landsgj ,6 9,5 14,1 11 9,2 Kommentar: Kommunen ligger nest høyest når det gjelder legeårsverk per 1. innbyggere. Når det gjelder legetimer per uke per beboer i sykehjem har kommunen,23, mens kommunegruppa har,26 og landsgjennomsnittet er, Barnevern Figur 28: Netto driftsutgifter, barnevern i prosent av netto driftsutgifter 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj. 28 2,2 1,8 2,3 2,6 3,4 34

35 Kommentar: Netto driftsutgifter til barnevern i Holtålen kommune i prosent av netto driftsutgifter utgjør 2,2 prosent. Tolga og Os bruker henholdsvis 1,8 og 2,3. Gjennomsnittet for kommunegruppa er 2,6 prosent Figur 29: Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 17 år i kroner Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj Kommentar: Når det gjelder netto driftsutgifter barnevern per innbygger -17 år i kroner, bruker kommunen nest mest i sammenligningen. Kommunen har et barne- og ungdomsteam. Teamet er et koordinerende team i skjæringspunktet mellom de ulike tjenestene til barn og unge. Teamet møtes hver sjette uke for drøfting av problemstillinger og aktuelle tiltak. Hensikten er å få til bedre tverrfaglig samarbeid mellom de ulike fagområdene. Dette er et viktig tiltak som bør videreutvikles. Spesielt er det viktig at teamets arbeid er forankret i ledelsen ved de ulike enhetene. Teamet, når det fungerer etter hensikten, vil kunne gi de som arbeider med barn og unge, tilgang på ulik kompetanse og trygghet med hensyn til melding og/eller tiltak. Teamet vil også sikre tidlig intervenering og målretta og samordna bruk av tilgjengelige ressurser. 35

36 Sosialtjeneste Figur 3: Netto driftsutgifter, sosialtjenesten i prosent av netto driftsutgifter Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj. 28 1,9 6,4 3,5 3 5,2 Kommentar: Holtålen kommune bruker minst til sosialtjenesten av samla netto driftsutgifter i sammenligningen. Dette kan ha sammenheng med levekårsindeksen som er lavere for Holtålen enn gjennomsnittet for kommunegruppa, fylket og landet. Levekårsindeksen for Holtålen kommune er 4,, mens den for kommunegruppa, fylket og landet er henholdsvis 5,4, 4,9 og 5,5. Lav indeks betyr gode levekår. Figur 31: Netto driftsutgifter (f. 242, 243, 281) til sosialtjenesten per innbygger 2 66 år Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj

37 Kommentar: Holtålen ligger på nivå med Os kommune og kommunegruppa når det gjelder utgifter til sosialtjeneste per innbygger 2-66 år, og lavest i sammenligningen. Figur 32: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 2-66 år Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj Kommentar: Holtålen kommune ligger lavest i sammenligningen når det gjelder økonomisk sosialhjelp per innbygger 2-66 år. Den samme profilen får vi når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere 2-66 år i forhold til innbyggere 2-66 år (fig. 33) Figur 33: Andel sosialhjelpsmottakere 2-66 år, i forhold til innbyggere 2-66 år Holtålen Tolga Os Kom.-gruppe Landsgj. 28 2,8 5,8 5,1 3,5 3,5 37