Supplerende Postoperativ Parenteral Ernæring til Hode-halscancerpasienter

Transkript

1 Supplerende Postoperativ Parenteral Ernæring til Hode-halscancerpasienter En randomisert undersøkelse Cecilie Marie Rødbøl, Maren Chutko Bakke, Irene Wessel & Jens Rikardt Andersen Institut for Idræt og Ernæring, Københavns Universitet Øre-Næse-Halskirurgisk og Audiologisk Klinik, Rigshospitalet, København

2 Bakgrunn Ernæringsterapi kan redusere postoperative komplikasjoner. Postoperative Hode-halscancer (HHC)-pasienter har utfordringer med å dekke energi-og proteinbehov gjennom sondeernæring de første postoperative døgnene. Perifer parenteral ernæring kan bidra til en bedre dekning av behov. Refeeding syndrom kan være en negativ konsekvens.

3 Hypotese En optimering av den postoperative ernæringen ved hjelp av supplerende parenteral ernæring bidrar til en bedre dekning av energi- og proteinbehov hos HHC-pasienter og dermed optimerer det postoperative forløpet uten negative konsekvenser for pasienten.

4 Undersøkelsens endepunkter Primære endepunkter Sekundære endepunkter Tertiære endepunkter Infeksiøse komplikasjoner innenfor 30d postoperativt Lokale Systemiske Trombotiske komplikasjoner innenfor 30d postoperativt Dekning av energi- og proteinbehov Forekomst av Refeeding fenomen og Refeeding syndrom Innleggelsestid Fisteldannelse uten infeksjon Håndgripestyrke Biokjemisk leverpåvirkning Koagulasjonsforstyrrelser Kvalme Oppkast Ødem Diarè

5 Inklusjons- og eksklusjonskriterier Inklusjonskriterier: Operasjon for HHC med planlagt peroperativ anleggelse av sonde Myndig Forstår og leser skandinavisk språk Eksklusjonskriterier Allergi ovenfor komponenter i parenteral ernæring Ikke mulig å anlegge inngangsvei til perifer parenteral ernæring Alvorlig demens og/eller kognitiv svekkelse Deltakelse i andre protokoller som går i konflikt med ernæringsterapi

6 Metode Postoperative inneliggende HHC-pasienter Ublindet randomisert forsøk Preoperativ randomisering Profylaktisk tilskudd av tiamin (300 mg/dag) Kontrollgruppen standardregime Intervensjonsgruppe standardregime + supplerende parenteral ernæring

7 Intervensjonsforløp Intervensjonsperiode: De fire første postoperative døgn Oppfølgningsperiode: De 30 første postoperative døgn

8 Pasientoppgjør

9 Resultater Intervensjonsgruppen (n=11) oppnådde høyere dekning av energibehov (p=0,02) og proteinbehov (p=0,02) sammenlignet med kontrollgruppen (n=10). Ingen av deltakerne utviklet systemisk infeksiøse og trombotiske komplikasjoner. 3 i intervensjonsgruppen og 1 i kontrollgruppen utviklet lokale infeksjoner (NS). Det var ingen forskjell mellom gruppene i innleggelsestid, tilfeller av RFF/RFS, fisteldannelse uten infeksjon, håndgripestyrkeendring, kvalme, oppkast, leverpåvirkninger, koagulasjonsforstyrrelser eller diarè.

10 Interessante observasjoner Deltagernummer Gruppe I a K b I a I a K b Risiko for RFS ved NICE-kriteriene Nei Nei Nei Nei Nei BMI ved baseline (kg/m 2 ) 19,2 26,6 23,3 31,9 30 Vekttap ved baseline Nei Ja (1,3kg) Nei Nei Nei Alkohol (enheter/uke) 10 1, Tidligere stråleterapi for HHC Ja Ja Ja Ja Nei Dekning av energi under innleggelse (%) Total: 100 EN: 80 PN: 20 Total: 66 EN: 66 PN: 0 Total: 114 EN: 105 PN: 9 Total: 100 EN: 48 PN: 52 Total: 70 EN: 70 PN: 0 RFS- symptomer p-fosfatfall +ødem p-fosfatfall + arytmi p-fosfatfall + ødem p-fosfatfall + ødem p-fosfatfall + ødem og arytmi Maksimalt p-fosfatfall fra baseline(mmol/l) Laveste p-fosfatverdi (mmol/l) 0,61 0,41 0,65 0,5 0,48 Innleggelsestid (døgn) a I= Intervensjonsgruppen, b K=Kontrollgruppen

11 Konklusjon Enteral ernæring supplert med parenteral ernæring bidro til å oppnå 100 % dekning av estimert energi- og proteinbehov. Bedre behovsdekning reduserte ikke forekomsten av postoperative infeksiøse og trombotiske komplikasjoner, men ga ikke økt insidens av ernæringsrelaterte negative effekter. Undersøkelsen var dessverre underpowered. Det kreves derfor mer og større forskning på dette feltet.

12 Spørsmål?