Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge"

Transkript

1 Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker for lite. Administrasjonsmåter Nasogastrisk sonde ved behov for sondeernæring i inntil 2-4 uker. Nasojejunal sonde når det er tømningsvansker mellom magesekk og tarm, f.eks. ved gastroparese/ventrikkelretensjon, hyperemesis, etter abdominal kirurgi, eller hos kritisk syke. Pasienter med svelgparese eller som er bevisstløse/bevissthetssvekkede bør også ha sondespissen i jejunum (eller duodenum). Det samme gjelder pasienter som ved nasogastrisk sonde plages med brekninger og oppkast. Gastro- eller enterostomi ved behov for enteral ernæring > 2-4 uker. Velg fortrinnsvis PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi). Ved risiko for aspirasjon eller oppkast, velg PEJ (perkutan endoskopisk jejunostomi) eller JET-PEG (jejunaltube-peg). Beregning av behov Energibehov: Veiledning for beregning av energibehov Sengeliggende pasient 29 kcal/kg a Oppegående pasient 33 kcal/kg a Pasient i oppbyggingsfase 40 kcal/kg a Korrigering ved beregning av energibehov: Mager pasient + 10 % Alder år + 10 % Febril + 10 % for hver grad temperaturstigning Fedme (KMI b > 30) c - 10 % Alder > 70 år a Nåværende kroppsvekt % b KMI = kroppsmasseindeks 1 c Ved KMI > 35 brukes egne formler for utregning av energibehov. Kontakt klinisk ernæringsfysiolog. Pasienter med store skader, kirurgi eller brannskader kan ha vesentlig høyere behov. Det samme gjelder ved f.eks. alvorlig KOLS og kreftsykdom. Informasjon om dette finnes i spesiallitteratur. Proteinbehov Anbefalt inntak hos voksne ved sykdom: 1,5-2 g protein per kg. 1 KMI = kroppsmasseindeks; kroppsvekt (kg)/høyde (m) 2

2 Væskebehov Tommelfingerregel: ml per kg kroppsvekt. Det må gjøres individuelle beregninger av væskebehov ved sykdomstilstander med ekstra væsketap. Oppstart med sondeernæring For effektiv ernæringsbehandling er det best å komme i gang så tidlig som mulig, og å komme opp i beregnet behov så raskt som mulig. Gradvis tilvenning er likevel nødvendig, og toleranse må oppnås før opptrappingen fortsetter. Tilførsel ved hjelp av ernæringspumpe er å foretrekke. Sondeernæringen kan gis kontinuerlig, periodisk, eller i bolus. Oppstart av sondeernæring skjer enten etter langsom eller normal prosedyre, avhengig av pasientens tilstand. Generelt ved oppstart Pasienten skal ligge med hevet overkropp, ca grader, dette reduserer risiko for aspirasjon. Dersom ikke annet angis, start med standard sondeløsning med fiber (1 kcal per ml). Sondematen skal ikke fortynnes ved oppstart. For å hindre at sonden går tett kan den med fordel skylles med ca. 30 ml vann etter hvert bolusmåltid eller ca. hver 8. time. Bolusernæring ligner mest på ordinært måltidsmønster og kan være fysiologisk best, og bør tilstrebes med noen unntak. Kontinuerlig tilførsel bør gis til: o Pasienter med nedsatt funksjon i mage-tarmkanalen eller ved diaré o Pasienter med problemer i lever/gallevei/pankreas o Bevisstløse pasienter o Intensivpasienter o Ved sonde direkte i duodenum eller jejunum Langsom oppstart Svært underernærte pasienter (KMI < 17). Vekttap mer enn 20 % siste 3 mnd. Pasienter som har hatt langvarig faste eller TPN (total parenteral ernæring) mer enn en uke. Ved tilførsel av ernæring direkte i tynntarm. Pasienter med nedsatt tynntarmfunksjon. Bevisstløse pasienter. Langsom oppstart gir færre komplikasjoner, sjeldnere refluks, mindre magesmerter og diaré. En nattlig pause på 4 timer kan fremme bedre fordøyelse ettersom ph i magesekken normaliseres i løpet av den tiden, og kan være aktuelt å tilstrebe etter hvert.

3 Forslag til langsom opptrapping: Dag Hastighet Infusjonstid Totalt mengde Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 25 ml/time 40 ml/time 55 ml/time 75 ml/time 100 ml/time Tilpasses etter toleranse 20 timer ml ml ml ml 2000 ml Tilpasses etter behov Ved komplikasjoner revurderes tilførsel. Dersom pasienten har ventrikkelsonde (nasal eller PEG) og er bevisstløs eller bevissthetssvekket, bør aspirering foretas 2 ganger per dag de tre første dagene (etter tilførsel av minst 200 ml sondemat). Ved aspirering over 200 ml stoppes sondeernæringen i en time, og dersom tilførselshastigheten er 40 ml eller mer pr time, reduseres tilførselen med 20 ml pr time. Aspiratet settes tilbake i sonden. Man fortsetter å aspirere en gang per dag resten av oppstartfasen dersom pasienten er dårlig og har høy aspirasjonsrisiko. Normal oppstart Pasienter som har spist og drukket normalt inntil start av sondeernæring. Pasienter med god mage-tarmfunksjon. Pasienter med noe redusert ernæringstilstand. Forslag til normal oppstart: Dag Hastighet Infusjonstid Totalt mengde Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 50 ml/time 75 ml/time 100 ml/time 125 ml/time Tilpasses etter toleranse 20 timer 16 timer 1200 ml 1800 ml 2000 ml 2000 ml Tilpasses etter behov Overgang til bolusernæring vurderes Oppstart bolusernæring Gis på dagtid. Det bør være 2 timers pause mellom hvert måltid. Det bør brukes ernæringspumpe. 5 måltider anbefales dersom det passer i forhold til pasientens dagsprogram. Dag Mengde per bolusmåltid Infusjonstid Antall måltider Dag 1 Dag 2 Videre min min Tilpasses toleranse ml ml Tilpasses behov og toleranse 6 5 Tilpasses dagsprogram Dersom pasienten ikke tolererer mengdene som er foreslått, kan det være aktuelt å bruke mer energitett sondeløsning for å dekke energi- og næringsbehov.

4 Valg av sondeløsning Fullverdige Innhold per 100 ml Bruk Standard, med og uten 100 kcal, 4 g protein Kan brukes til de fleste. Fiber bedrer fiber fordøyelsen og forebygger Energirik, med og uten fiber 150 ( ) kcal, 6 (5,6-7,5) g protein obstipasjon og diaré Forhøyet energibehov eller væskerestriksjon Lavenergiløsninger 75 og 80 kcal Redusert energibehov. NB! Noen av løsningene har tilsvarende redusert nivå av mikronæringsstoffer Komprimert Lavt elektrolyttnivå 120 kcal, 5,5 g protein Forhøyet nivå av mikronæringsstoffer mg Na, mg K, mg Cl, mg P Redusert energibehov og væskerestriksjon Aktuelt ved nyre-, lever-, hjertesvikt Proteinrik 6-7,5 g protein Forhøyet proteinbehov ved metabolsk stress, sårtilheling etc. Peptidbasert med MCT-fett Det finnes også en ren aminosyreløsning Malabsorpsjon, f.eks. Mb. Crohn eller korttarmsyndrom Andre spesialløsninger Intensiv Tilsatt ekstra glutamin, arginin og Melkeintoleranse Diabetes Liggesår Diaré/fettmalabsorpsjon 100 og 75 kcal Større andel løselige kostfiber omega 3-fettsyrer Soyabasert Vanligvis velges standard sondeløsning med fiber, men det finnes også spesialløsninger som er å foretrekke ved langvarig behandling Sondeløsninger beriket med protein, vitamin C og E, sink, selen, karotenoider og arginin Sondeløsning med MCT-fett Oppdatert oversikt over ulike sondeløsninger finnes på de ulike produsentenes internettsider. Komplikasjoner Feilplassert sonde: Er man usikker på riktig plassering av sonden, bør dette kontrolleres med røntgen. Sår: Bruk tynne, myke sonder i vevsvennlig materiale for å unngå mekaniske sår. Tett sonde: Ved kontinuerlig tilførsel kan det også være nødvendig å skylle sonden etter 6-8 timer. Unngå bruk av mandreng til å åpne tett sonde pga fare for perforasjon.

5 Reernæringssyndrom: Livstruende, akutte tilstander med bl.a. mangel på mikronæringsstoffer, væske- og elektrolyttubalanse, forstyrrelser i organfunksjoner og metabolismen generelt, pga. for rask reernæring. Symptomer og tegn er hjertesvikt, lungeødem og arytmi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyperglykemi, og i noen tilfeller hypokalsemi. Se egen prosedyre for forebygging/behandling. Senk infusjonshastigheten! Aspirasjon: Kan reduseres ved å legge sonden ned i tynntarmen og gi kontinuerlig tilførsel. Pasientens overkropp heves til grader under og i en time etter infusjonen. Ved luftveisirritasjon/hoste, stopp infusjon og kontroller plassering av sonden. Kvalme, magesmerter, oppkast: Kan komme av for rask tilførsel, for kald væske, obstipasjonsileus, ventrikkelretensjon. Reduser (med ca. 25 ml/t) eller stans næringstilførselen. Undersøk årsak til oppkast, og gjenoppta når den er behandlet. Diaré: Kan skyldes for rask tilførsel eller intoleranse for sondeernæringen, mangel på fiber eller ubalansert tarmflora (f.eks. pga. antibiotikabeh.). Vurder Loperamid, gi Biola 2 (f.eks. 50 ml x 3 per døgn). Obstipasjon: Det er viktig å få tømt tarmen. Ved obstipasjon under oppstart brukes sondeernæring uten fiber, samt laktulose utspedd i vann, evt. gi microlax/klyster. Det er viktig å gå over til fiberholdig sondeløsning igjen så snart som mulig, for å forebygge videre obstipasjon. Vurder laktulose som fast medikasjon. Ved bruk av smertestillende opiater bør behov for disse revurderes. Kontaminasjon: Sondeløsninger kan henge i opptil 24 timer. Sonden skylles med vann etter avsluttet tilførsel. Tilførselssettet skiftes en gang i døgnet. Intoleranse: Alle sondeløsninger er glutenfrie og klinisk laktosefrie. Ved melkeproteinallergi gis soya- eller aminosyrebasert løsning. Oppblåsthet og følelse av metthet: Forekommer når pasienten får for mye sondeløsning, ved for rask tilførsel, eller dersom det gis for mye fiber. Reduser volum og tilførselshastighet (evt. bolus gis over lengre tid). Evt. introduser fiberløsninger gradvis. Sopp/karies: Det er en viss risiko for å få sopp i munn, spiserør eller mage. Gi Biola i sonden, 1 dl 2-3 ganger i døgnet. La også pasienten skylle munnen med Biola, evt. drikke det hvis mulig. Syrenøytraliserende medikamenter (f.eks. Zantac) kan medføre økt bakterievekst i mage/tarm. Bruk av slike produkter bør vurderes seponert. 2 Det er usikkert om Biola eller andre probiotika bør gis til kritisk syke (Halvorsen R et al. Vitenskapskomiteen for mattrygghet. The use of probiotics for patients in hospitals. A benefit and risk assessment. Oslo, 2009).

6 Hyperglykemi: Før blodsukkerkurve. Det er spesielt viktig ved nedsatt glukosetoleranse/diabetes samt ved infeksjon, overvekt eller behandling med steroider. Hyperglykemi gir nedsatt appetitt og økt infeksjonsrisiko. Ved blodsukker over 8 mmol/l bør tilførsel av insulin vurderes. Medikamenter i sonden Mange medisiner finnes som mikstur (sjekk også synonympreparater). Evt. bruk intravenøse preparater. Pulveriser tabletter grundig og bland ut med minst 20 ml vann. OBS! Noen tabletter skal ikke knuses. Laktulose blandes med like deler vann for å unngå tilstopping av sonden. Kilder: Prosedyrene er utarbeidet med utgangspunkt i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet, 2009, og er i tråd med H. Lochs, L. Valentini, T. Schütz, S.P. Allison, P. Howard, C. Pichard et al. ESPEN Guidelines on adult enteral nutrition. Clinical Nutrition 2006;25:

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Tiltak når matinntaket blir for lite 10.

Tiltak når matinntaket blir for lite 10. Tiltak når matinntaket blir for lite 10. For friske er det å spise like naturlig som å puste, men i forbindelse med sykdom er det mange faktorer som bidrar til redusert appetitt og mat inntak. Plutselig

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Når barn får anlagt gastrostomi

Når barn får anlagt gastrostomi BARNEKLINIKKEN Mars 2003 Barnenevrologisk seksjon KIRURGISK AVDELING Barnekirurgisk seksjon Når barn får anlagt gastrostomi Hva er gastrostomi? Gastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate,

Detaljer

God ernæringspraksis Retningslinjer for ernæringsbehandling i Helse Bergen HF

God ernæringspraksis Retningslinjer for ernæringsbehandling i Helse Bergen HF Retningslinjer for ernæringsbehandling i Helse Bergen HF Forord Mat og helse henger nøye sammen. I Helse Bergen har vi utviklet en ernæringsstrategi som vi mener vil være en viktig del av behandlingen.

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 013-700-2. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 013-700-2. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Protokoll Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 07.01.13, kl. 10.00 15.00 Sted: VKM, møterom 2.etg. Lovisenberggt 8. Møteleder: Margaretha Haugen Deltakere:

Detaljer

Praktiske råd rundt sondeernæring

Praktiske råd rundt sondeernæring GODE RåD Praktiske råd rundt sondeernæring Sharing the care for good nutrition Hva inneholder denne brosjyren? Når beslutningen er tatt om at barnet ditt skal begynne med sondeernæring, eller hvis barnet

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen

Kreftsykdom og bivirkninger av kreftbehandlingen Ernæringsbehandling Kvalme, dårlig appetitt, passasjehinder og smerter gjør at kreftpasienter står i fare for å miste vekt. Dette bør forebygges med gode kostholdsråd som følges opp jevnlig. Av Malene

Detaljer

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/ Nettsteder http://www.nske.no Ernæring av intensivpasienten http://www.espen.org Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus http://www.criticalcarenutrition.com/ NSKE

Detaljer

Glucose: 2,0-5,0 g/kg/d Fett: 1,0-1,5 g/kg/d Protein: 0,9 1,5 g/kg/d (nitrogen 0,15-0,25 gn/kg). 1 gram N= 6,25 gram protein

Glucose: 2,0-5,0 g/kg/d Fett: 1,0-1,5 g/kg/d Protein: 0,9 1,5 g/kg/d (nitrogen 0,15-0,25 gn/kg). 1 gram N= 6,25 gram protein Side 1 av 8 FORMÅL Retningslinjene skal sikre optimal ernæring av intensiv pasienter som pga kirurgi, traume eller annen sykdom ikke kan ta til seg mat på egen hånd, og dermed må sikres adekvat næringstilførsel

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Ernæring for rus og avhengihetsbehandling. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse,

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G PARENTERAL ERNÆRING Dipeptiven forhindrer glutaminunderskudd Intravenøs glutamin anbefalt i kliniske retningslinjer Dipeptiven brukes til å forhindre eller behandle glutaminunderskudd hos kritisk syke.

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE Olav Trond Storrøsten HVA ER DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM? Akkumulering av tykt,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Del 2 Kartlegging og prosedyrer. Screening og kartlegging Ernæringsmessig risiko Diagnoseverktøy Ernæringsplaner Prosedyrer Vedlegg Haugefjedl Hønedalen Sirdal 1 2.1 Kartlegging av ernæringsstatus....

Detaljer

PREPARATOMTALE. Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

PREPARATOMTALE. Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucos. B. Braun 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml infusjonsvæske inneholder: Glukose, vannfri (som glukosemonohydrat)

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral

Detaljer

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat.

1000 ml inneholder: Aminosyrer: 114 g, hvorav 51,6 g er essensielle (inkludert cystein og tyrosin). Nitrogen: 18 g. Elektrolytter: Ca 110 mmol acetat. 1. LEGEMIDLETS NAVN Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml Vamin 18 g N/l Elektrolyttfri inneholder: Alanin Arginin Aspartinsyre Cystein

Detaljer

Medisinering gjennom PEG og gastrostomiport. 2012 Ingrid Grønlie

Medisinering gjennom PEG og gastrostomiport. 2012 Ingrid Grønlie Medisinering gjennom PEG og gastrostomiport 2012 Ingrid Grønlie Disposisjon Litt om sonder Hvilke legemiddelformer kan gis i sonde? Problemer som kan oppstå Administrering av legemidler i sonde Interaksjon

Detaljer

Avtaler på væske og ernæring 2013-2015

Avtaler på væske og ernæring 2013-2015 Avtaler på væske og ernæring 2013-2015 Væsker Væsker som ikke nevnes her videreføres som tidligere Infusjon, små volum Glukose 50 mg/ml: 100 ml BBraun i Eco+ flasker som tidligere, ingen tilbudte avtaler

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER

Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER Medisinsk avdeling ELEKTROLYTTVEILEDER INNHOLDSFORTEGNELSE Hva kan tilsettes?... 4 5 Hva kan blandes?.... 4 5 Hva er foretrukket infusjonsvæske?... 4 5 Hva er innholdet i infusjonsvæskene?.... 6 7 Hvor

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital v/ingrid Løvold Mostad klinisk ernæringsfysiolog, dr philos Avd. klinisk ernæring Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

EKSAMEN. 20-STUDIEPOENGSKURS I KLINISK ERNÆRING, ERN 4410 7. juni 2011, kl. 09.00-15.00

EKSAMEN. 20-STUDIEPOENGSKURS I KLINISK ERNÆRING, ERN 4410 7. juni 2011, kl. 09.00-15.00 UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap Tillatt hjelpemiddel: Kalkulator Antall vedlegg: 6 Totalt antall ark: 16 EKSAMEN 20-STUDIEPOENGSKURS I KLINISK ERNÆRING, ERN 4410 7. juni 2011, kl.

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Kaliumklorid 74,6 mg/ml, tilsvarende 1 mmol/ml Elektrolyttprofilen til 1 ml

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glukose B. Braun 50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Glukose B. Braun 500 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 50 mg/ml. 1

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud Ernæring med ØNH kreft Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud OM ØNH kreft 500-600 nye tilfeller i Norge hvert år (Sverige 1000, Danmark 1600) Tall fra Kreftregistret 2009:

Detaljer

Administrering av legemidler i. sonde/peg. En veileder for helsepersonell

Administrering av legemidler i. sonde/peg. En veileder for helsepersonell Administrering av legemidler i sonde/peg En veileder for helsepersonell Bakgrunn En stadig større andel av pasienter på sykehus har innlagt sonde eller PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) for å sikre

Detaljer

Kunstig næringstilførsel ved dysfagi

Kunstig næringstilførsel ved dysfagi Kunstig næringstilførsel ved dysfagi - Forebygging av underernæring Bacheloroppgave i sykepleie Avdeling for sykepleierutdanning 07 FUS Kandidat nr: 415 19. mars 2010 Oppgaven har 9.735 ord Abstrakt Hjerneslag

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert

Detaljer

Mann 42 år. Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag?

Mann 42 år. Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag? Mann 42 år Manisk psykose Drukket mye vann Innlegges bevisstløs med kramper Blodgass viser Na 108 Forslag? Treating hyponatremia: damned if we do and damned if we don't. Utredning S-Na s-osmolalitet s-k+

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

PREPARATOMTALE. 154 mmol/l 154 mmol/l

PREPARATOMTALE. 154 mmol/l 154 mmol/l PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Natriumklorid Braun 9 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml infusjonsvæske inneholder: Natriumklorid Elektrolyttinnhold:

Detaljer

Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi

Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi Kostanbefalinger ved hypoglykemi etter fedmekirurgi Namsos 18. september 2014 Ann Kristin H. de Soysa og Siren Nymo Klinisk ernæringsfysiolog, MS Tverrfaglig fedmepoliklinikk og avd. klinisk ernæring,

Detaljer

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet - Proteinkilde(r) fettsyrer dersom tilsatt Innledningsvis mnd ) eller etiketten

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer