Ernæringsmessige utfordringer hos den kritisk syke pasient

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ernæringsmessige utfordringer hos den kritisk syke pasient"

Transkript

1 Ernæringsmessige utfordringer hos den kritisk syke pasient GF faglig seminar Bergen 2008 Hilde Wøien Intensivsykepleier RH / doktorgradstipendiat UiO

2 h3 Ernæringsmessige karakteristika hos den kritisk syke pasient Intensivpasienten har økte metabolske krav; Malnutrisjon ifm kritisk sykdom er resultatet av en katabolsk respons drevet av underliggende sykdomsprosesser og kan ikke reverseres ved ernæring alene. Ernæringsterapi til intensivpasienter er derfor å betrakte som støttebehandling. Debaveye & Van den Berghe 2006

3 Lysbilde 2 h3 hwoien;

4 Hva er pasientens behov for ernæring? Målet er å få tilstrekkelig energi og krefter til å mestre sykdom Individuelt behov (relatert til vekt, tidligere ernæringsstatus, katabol/anabol fase) Kaloribehov Sammensetning av ernæringstilførsel: Karbohydrater, proteiner og fett. Immunonutrisjon Blodsukkerkontroll. Ernæring av/ til tarm. Parenteral versus enteral ernæring ESPEN Guidelines 2006, Waitzberg DL et al. World J Surg 2006, Van den Berghe et al 2001

5 Konsekvenser av for lite tilførsel av ernæring Morbiditet Mortalitet? Rehabilitering Debaveye & Van den Berghe 2006; Giner et al 1996; Cerra et al 1997; Rubinson et al 2004; Schneider et al 2004

6 Praktisk gjennomføring av pasientens ernæringsopplegg Tilstrekkelig antall studier som viser til at mye av problemet ligger her Forordning Gjennomføring av forordning Evaluering Griffiths 2001; Spain et al 1999; McClave et al 1999; Adam og Batson 1997; Wøien&Bjørk 2006

7 Intensivsykepleierens oppgave Sørge for en realistisk forordning av ernæring som dekker pasientens behov. Tverrfaglig samarbeid. Tilrettelegge ernæringsdøgnet, slik at det som er forordnet faktisk blir tilført pasienten, og at det foreligger en plan for pasientens ernæringsopplegg Holde seg oppdatert på området ernæring til kritisk syke pasienter

8 Personalet Hvordan ser sykepleierne og legene (og ernæringsfysiologene) på ernæringsmessige utfordringer? Systemer I hvilken grad bidrar en ernæringsprotokoll til å ernære intensivpasienten adekvat? Praksis Når vi har personalet med gode rammebetingelser, motivasjon og kunnskap. Klarer vi å følge opp god praksis? Blir vi bedre med tiden? På hvilken måte kan vi sikre det?

9 Personalet + Kartlegging av kunnskap, holdninger og praksis blant sykepleiere, leger og klinisk ernæringsfysiologer Studier Systemer: Eksperiment, innføring av en ernæringsalgoritme Praksis: Kartlegging 1 Oppfølging av resultater fra eksperiment Praksis: Kartlegging 2 Oppfølging av resultater fra eksperiment og kartlegging 1

10 1. Personalet Forum for parenteral og enteral ernæring dannet 2002 Kartleggingsstudie relatert til holdninger, kunnskaper og praksis blant sykepleiere, leger og ernæringsfysiologer vedrørende ernæring til pasienter i norske sykehus. Norsk selskap for klinisk ernæring NSKE dannet i 2006 Forslag til retningslinjer erern_ring_220774

11 Metode for kartleggingsstudien Spørreskjemaundersøkelse blant randomisert utvalgte sykepleiere (2000) og leger (2000) på utvalgte avdelinger, som brukte ernæringsterapi i daglig arbeid. I tillegg ble alle kliniske ernæringsfysiologer som arbeider ved norske sykehus inkludert i studien (100). Svar prosent =44 blant sykepleierne, 30% blant legene

12 I hvilken grad mener du (som sykepleier) følgende påstander er dokumenterte? Optimal ernæring medfører.. Mindre trykksår Lavere mortalitet Godt dokumentert Ikke dokumentert Kortere liggetid Raskere mobilisering Færre infeksjoner Færre postoperative komplikasjoner % % % % % % %

13 Sprik mellom holdninger og praksis hos sykepleierne vedrørende klinisk ernæring Registrering av ernæringsstatus ved utskriving Vurdering av ernæringsstatus under sykehusoppholdet Ønskelig Rutine Vekt ved innleggelse Vurdering av ernæringsstatus ved innleggelse 0 % 20 % 40 % 60 % 80% 100%

14 Hva mener du er årsaken til at pasienter på din avdeling kan få utilstrekkelig enteral og parenteral ernæring? Hvem har skylda? Sykepleiere Leger Mangel på kunnskap 63% 72% Manglende ansvarsplassering Manglende dokumentasjon Manglende interesse 50% 44% 35% 39% 16% 54% COUNCIL OF EUROPE. Food and Nutritional care in hospitals: how to prevent undernutrition. Reports and recommendations of the Committee of Experts on nutrition, food safety and consumer protection. ISBN

15 Vurdering av ernæringsbehov og behandling er en utfordring for sykepleiere og leger: Jeg synes det er vanskelig å beregne pasientens energibehov Jeg synes det er komplisert å utarbeide et ernæringsprogram Jeg mener det mangler overordnede retningslinjer for klinisk ernæring Jeg synes det er vanskelig å identifisere pasienter som har behov for ernæringsterapi Jeg mangler metoder til å identifisere underernærte pasienter Enig 72% 81% 76% 36% 32% Uenig 28% 19% 24% 64% 69%

16 Konklusjon Hvilke muligheter har vi i norske sykehus for å identifisere ernæringstruede pasienter hvis det mangler kunnskap, retningslinjer og/ eller ernæringsteam? Stor forskjell mellom praksis og hvordan man mener ting bør være Behov for rutiner for pasienter som er i ernæringsmessig risiko Tiltak for å forbedre ernæringsterapi og kunnskap Mowè et al 2006 Clinical Nutrition; Mowè et al 2008 Clinical Nutrititon )

17 2. I hvilken grad bidrar en ernærings-protokoll til å ernære intensivpasienten adekvat? Oppstart Ordinasjon JA Sett tilbake 200 ml av aspiratet. Fortsett å gi enteral ernæring 20 ml/t. ERNÆRINGSALGORITME Start med enteral ernæring 20 ml/t Aspirer etter 4 timer hvis mengden blir mer enn 200 ml: NEI Sett ned aspiratet. Øk enteral ernæring med 20 ml/t. Praktisk gjennomføring JA Aspirer etter nye 4 timer hvis mengden blir mer enn 200 ml: NEI Øk med 20 ml/t hver 4.t Sett tilbake 200 ml av aspiratet. Hvis dette skjer igjen: Reduser til 10 ml/ t og vurder jejenumtilgang eller TPN Ønsket mengde er nådd. Redusere PEN JA JA Aspirer hver 6.t x 2 hver 8.t x 2 hver 12t x 2 Deretter: Er det mer enn 200 ml aspirat? NEI Fortsett med aspirering hver 12. t

18 Demografiske data Eksperimentgruppen Sammenligningsgruppen p- verdi Total Kjønn: Kvinner ,533* Menn Diagnose: Nevrokirurgi ,645* * Gastrokirurgi 3 5 Medisinske sykdommer 6 4 Alder (år) 52,90 (SD 14,3) 53,81 (SD 13,1)

19 Forholdet mellom ordinert og mottatt mengde ernæring de tre første døgn målt i kcal/kg/d Eksperimentgruppe (n=21) Konfidensintervall Sammenlikningsgruppe (n=21) Differanse t P-verdi Ordinert mengde ernæring 24,2 SD(6,9) 18,4 SD(6,8) -5,8 (-10,1 - -1,5) -2,75 0,009 Mottatt mengde ernæring 20,1 SD(7,2) 15,5 SD(7,2) -4,6 (-9,1 - -0,1) -2,05 0,047

20 Forholdet mellom ordinert og mottatt mengde ernæring 3.døgn målt i kcal/kg/d Ordinert ernæringsmengde Mottatt ernæringsmengde Eksperimentgruppe (n=21) Sammenligningsgruppe (n=21) Differanse Konfidensinter- t vall P-verdi 29,1 SD(9,7) 21,1 SD(9,3) -7,9 (-13,8-2,0) -2,7 0,010 24,7 SD(9,2) 17,5 SD(10,5) -7,2 (-13,4-1,0 ) -2,36 0,023

21 Mottatt og ordinert mengde enteral ernæring 3. dag etter innleggelse målt i totalt ant kcal/d Eksperimentgruppe (n=21) Sammenligningsgruppe (n=21) Differanse Konfidensintervall t P-verdi Ordinert 1466,0 SD (608,3) 512,0 SD (526,1) -953,9 (-1308,8-599,0) -5,4 <0,001 Mottatt 1185,4 SD (650,1) 370,9 SD (456,1) -814,5 (-1164,8-464,0) -4,7 <0,001

22 KONKLUSJON 1) Ved å følge Ernæringsalgoritmen økte tilført mengde ernæring til intensivpasienten de tre første døgn etter innleggelse. 2) Effekten var størst i forhold til enteral ernæring Ref. Wøien &Bjørk 2006

23 3 og 4 Klarer vi å følge opp god praksis? To kartleggingsstudier med et års mellomrom med fokus på pasientens individuelle kaloribehov Oppfølgingsstudie del 1 Deskriptiv, retrospektiv kartleggingsstudie med kvantitative data om forordnet og administrert enteral og parenteral kalorimengde Gro Ringstad Akselsen og Jenny Candell Oppfølgingsstudie del 2 Tilsvarende design, men med prospektiv innhenting av data Hilde Wøien og Gro Ringstad Akselsen

24 Forholdet mellom forordnet og administrert ernæring de tre første døgn Kartleggingsstudie Del 1 N=40 Mean SD 95% KI p Differanse mellom administrert og forordnet ernæring 373,6 322,2 270,6-476,7 p<0,001 Akselsen og Candell 2007

25 Forholdet mellom forordnet og administrert ernæring de tre første døgn Kartleggingsstudie Del 2 N=40 Mean SD 95% KI p Differanse mellom administrert og forordnet ernæring 145,9 270,2 59,4-232,3 p<0,002 Wøien & Akselsen 2008

26 Sammeligner studiets kalorimål; 25 kcal/kg/d med gjennomsnitt administrert ernæring for døgn 1, 2 og 3 kcal Del 1 Del 2 25 kcal/kg administrert ernæring dag 1, 2 og 3

27 Ny konklusjon Fra å ha lite fokus på å estimere pasientens individuelle kaloribehov frem til 2007, har dette utviklet seg til å bli en rutine i vår avdeling. Sykepleierne tar ansvar for å dekke pasientens ernæringsbehov. Legene følger opp med forordninger. Jevnlig fokus på ernæringspraksis ser ut til å være et bidrag til å ernære intensivpasienten optimalt. Vi har gjennom de siste årene gradvis nærmet oss målet; å ernære intensivpasienten med 25 kcal/kg/døgn.

28 Veien videre Kunnskap Holdninger Rammebetingelser Praksis Ser ut til at alle 4 elementene er nødvendig for å ernære intensivpasienten optimalt Kontinuerlig evaluering

29 Ernærings- og Insulininfusjonsalgoritme for intensivenhetene RH Målsetning: Fullernæring med enteral ernæring Innen 4 døgn i avdelingen Der enteral ernæring helt/delvis ikke lar seg gjennomføre, skal ernæring en suppleres m ed total parenteral ernæring Streng blodsukkerkontroll (4,4-6,1 mmol/l) g jennomføres hos alle pasienter Ved ankomst: Mål blodsukker < 11 mmol/l? JA Gi Glukose 10% 40 ml/t OBS! 100 mg tiamin i.v. før Glukose ved alkoholisme/delirium NEI Enteral ernæringsalgoritme for intensivenhetene RH Benytt ernæringssonde, eller ventrikkelsone Intill ernæringssonde er etablert Sjekk sonde ved aspirasjon, auskultasjon og ph. - ph < 4,0 start ernæring. - ph > 4,0, eller 0 aspirat, ta et rtg thorax m/ kontroll sondeleie Skyll sonden med ml vann før og etter administrering av legemidler, eller om infusjon avbrytes. Hevet hodeende grader Kast alt aspirat som overstiger 200 ml Etterberegn kaloriintaket og sjekk sondeplassering gjennom aspirat og auskultasjon 1/ vakt Start standard Sondeernæring 20 ml/t Nei 3 x aspirat > 200 ml Hver 4. time på samme hastighet Kontraindikasjoner mot enteral ernæring Absolutte: mekanisk ileus, massiv øvre GI-blødning, massivt tap på tynntarmfistel, kort tarm (< 60 cm tynntarm) Relative: risiko for tarmiskemi (sjokk), paralytisk ileus, malabsorbsjon, planlagt intub asjon/extubasjon/trakeostomi/kirurgi/ endoskopi. Postoperative (gastro)- pasienter: konferer kirurg Basalt energibehov (20-25 kcal/kg/døgn) x faktor Underernæring v/innleggelse Elektiv kirurgi Infeksjon Sepsis ARDS Ukomplisert hjerte-/ lungesykdom Hjerte-/lungesykdom og organsvikt/sepsis Hjerte-/lungesykdom og stor kirurgi Akutt nyresvikt 1.3 Pankreatitt Leversvikt Lever-tx Beinmarg-tx Bløtdelsinfeksjon (fasciitt) Stor ortopedisk kirurgi Brannskader Cancer Start streng blodsukker- Kontroll etter algoritme Beregn kaloribehov Kontraindikasjoner Mot enteral ernæring? Ja Nei Start parenteral ernæring etter algoritme Start enteral ernæring etter algoritme Nei Ja Infundér 4 timer Aspirat > 200 ml? Nei Øk med 20 ml/t Oppnådd måldose? Ja Seponer iv glukose Fortsett infusjon av sondemat Ja Aspirer hver 8 time > 200 ml? Nei Nei Nei Steng sondemat Metoclopramid 10 mg iv Fortsett ernæring 4 t Aspirat > 200 ml? Ja 3 x aspirat > 200 ml Erytromycin 200 mg iv Fortsett ernæring 4 t Aspirat > 200 ml? Ja 3 x aspirat > 200 ml? Ja Reduser til aspirat < 200 ml Vurder jejunostomi TPN (innen 4 døgn) Prøv enteral ernæring igjen om 3 døgn

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Bakgrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter. Opptil 30 % av innlagte i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Januar 2015 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Januar 2015 Bakgrunn Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier har vist at ernæringsstatus ofte forverres

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012

God ernæringspraksis. vurdering av ernæringsmessig risiko. Juni 2012 God ernæringspraksis vurdering av ernæringsmessig risiko Juni 2012 Bakgrunn Screening av ernæringsmessig risiko (NRS 2002) 4) Opptil 30 % av pasienter i sykehus er i ernæringsmessig risiko, og flere studier

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker

Detaljer

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus Ernæringsscreening sett i sammenheng med trykksår Data fra punktprevalensstudie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus NSKE Konferanse 2017 Klinisk

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/

Nettsteder. Interessekonflikter. http://www.nske.no. http://www.espen.org. http://www.criticalcarenutrition.com/ Nettsteder http://www.nske.no Ernæring av intensivpasienten http://www.espen.org Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus http://www.criticalcarenutrition.com/ NSKE

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.

Detaljer

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G

P A R E N T E R A L E R N Æ R I N G PARENTERAL ERNÆRING Dipeptiven forhindrer glutaminunderskudd Intravenøs glutamin anbefalt i kliniske retningslinjer Dipeptiven brukes til å forhindre eller behandle glutaminunderskudd hos kritisk syke.

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. ring Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring ring Sykehus, Sykehjem og Hjemmebaserte tjenester Overlege dr.philos,, professor Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk

Detaljer

Ernæringsstrategien i Helse Bergen

Ernæringsstrategien i Helse Bergen Ernæringsstrategien i Helse Bergen NSKE 18.jan 07 Randi J Tangvik Ernæringskoordinator / klinisk ernæringsfysiolog FoU-Avd / Haukeland Universitetssykehus TIL FORETAKSLEDELSEN Fra brukerutvalget 2003 Mattilbudet

Detaljer

Ernæringsmessige behov hos eldre

Ernæringsmessige behov hos eldre Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul Ernæringsseminar SUS, 02.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Glucose: 2,0-5,0 g/kg/d Fett: 1,0-1,5 g/kg/d Protein: 0,9 1,5 g/kg/d (nitrogen 0,15-0,25 gn/kg). 1 gram N= 6,25 gram protein

Glucose: 2,0-5,0 g/kg/d Fett: 1,0-1,5 g/kg/d Protein: 0,9 1,5 g/kg/d (nitrogen 0,15-0,25 gn/kg). 1 gram N= 6,25 gram protein Side 1 av 8 FORMÅL Retningslinjene skal sikre optimal ernæring av intensiv pasienter som pga kirurgi, traume eller annen sykdom ikke kan ta til seg mat på egen hånd, og dermed må sikres adekvat næringstilførsel

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Mer om forfatterne: Hilde Wøien, intensivsykepleier/ doktorgradsstipendiat og Gro Ringstad Akselsen, intensivsykepleier,

Mer om forfatterne: Hilde Wøien, intensivsykepleier/ doktorgradsstipendiat og Gro Ringstad Akselsen, intensivsykepleier, forskning nr 4, 2009; 4: 278-286 Noe for deg? Hva tilfører denne artikkelen? Studien viser hvordan jevnlig og systematisk fokus på ernæringspraksis ser ut til å være et bidrag til å ernære intensivpasienten

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Dynamisk ikke statisk

Dynamisk ikke statisk Riktig ernæringsbehandling på intensiv Kan man bruke indirekte kalorimetri til «Tailored Nutrition Management?» Nettsteder http://www.espen.org http://www.criticalcarenutrition.com/ Anne Berit Guttormsen

Detaljer

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06. Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige

Detaljer

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011

Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 Ernæring til eldre i sykehjem erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn 2011 1 - Hva er hendelsesbasert tilsyn? Kontroll av om helse- og omsorgstjenestene ytes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

Detaljer

Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus

Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus 060209 2-4 dager 3-6 dager Kehlet H et al ACS Surgery 2004 18,7 35,8 Consensus of the European Association of Endoscopic Syrgery (EAES): R.Veldkamp Surg Endosc

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser 23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger

Detaljer

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,

Detaljer

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3 Prosedyre for bruk av elektronisk verktøy for screening av pasientenes ernæringsstatus, samt dokumentasjon av screening og eventuelle tiltak til journal (DIPS). Sist oppdatert Nov 2016 Hugo Nilssen, Leder

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister 10 år som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2014 Perinatalmedisinsk nettverk????? Invitasjon Krise Stortinget Neonatalprogrammet Opprusting nyfødtmedisin Stortingsvedtak:

Detaljer

Ja 25 Enteralt ERNÆRING AV INTENSIVPASIENTEN 01/02/16 HUSK: INTENSIVPASIENTEN ERNÆRING VED AKUTT SYKDOM - STRESSRESPONS ERNÆRING

Ja 25 Enteralt ERNÆRING AV INTENSIVPASIENTEN 01/02/16 HUSK: INTENSIVPASIENTEN ERNÆRING VED AKUTT SYKDOM - STRESSRESPONS ERNÆRING HUSK: ERNÆRING AV INTENSIVPASIENTEN PÅL KLEPSTAD INTENSIVAVD, ST OLAVS HOSPITAL Ja 25 Enteralt INTENSIVPASIENTEN ERNÆRING Svikt i mer enn ett organsystem Oftest sedert, respirator (75%) Ute av stand til

Detaljer

Makro- og mikronæringsstoffer ved akutt nyresvikt

Makro- og mikronæringsstoffer ved akutt nyresvikt Vedlegg til: Ernæring til voksne intensivpasienter, ID 27585 Makro- og mikronæringsstoffer ved akutt nyresvikt Protein-energiunderernæring (PEW) er vanlig hos pasienter med akutt nyresvikt (AKI) og representerer

Detaljer

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 2015-2020 Bakgrunn for strategiplan God ernæringsstatus er grunnleggende og avgjørende for å få god effekt av medisinsk behandling.

Detaljer

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted Guro Berge Smedshaug gsm@helsedir.no Avdeling forebygging i helsetjenesten

Detaljer

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016

Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Fagdag klinisk ernæring UNN Harstad 6. og 7. april 2016 Hugo Nilssen Leder Ernæringssentert Tid 6. april Program for begge dagene Tid 7. april 12.00 Velkommen med kort presentasjon om utviklingen i kvaliteten

Detaljer

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert

Detaljer

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender Gry Kirsti Sirevåg, Kathrine Skjeldal og Hanne Juul USHT, 23.02.2017 Pasientsikkerhetsprogrammet oppdrag fra Helse-

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Måltidets

Detaljer

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus

Overlege dr. philos Anne Berit Guttormsen Kirurgisk Serviceklinikk Haukeland Univesitetssjukehus Forekomst og konsekvens av underernæring. Bakgrunn for arbeidet i arbeidsgruppen for Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko

Detaljer

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel. PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Glukose B. Braun 50 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning Glukose B. Braun 500 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 50 mg/ml. 1

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge

Sammenhengen mellom ernæring og trykksår. hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Sammenhengen mellom ernæring og trykksår hva viser forskningen? Lene Løvdahl, Klinisk ernæringsfysiolog, Universitetssykehuset Nord-Norge Disposisjon Trykksår Hva viser forskningen Fra forskning til klinisk

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og

Detaljer

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg)

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluvit, pulver til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 hetteglass Soluvit inneholder: Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

Spesifisering av krav 15 Ernæring

Spesifisering av krav 15 Ernæring Vedlegg 1 Spesifisering av krav 15 Ernæring Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: 2.9.16 Jørn Hanssen Gro Ung 1 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent 0.1 20.1.16 Utarbeidelse

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN

Underernæring blant innlagte pasienter på UNN Underernæring blant innlagte pasienter på UNN En prevalensstudie av ernæringsmessig risiko ved tre utvalgte avdelinger ved UNN, og en gjennomgang av resultatene fra Nutrition Day 2008 og 2009. Femteårsoppgave

Detaljer

/Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

/Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) /Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Retningslinjens overordnede mål er: Bidra til at den voksne intensivpasienten får en tilpasset og målrettet ernæringsbehandling Kritisk sykdom

Detaljer

Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.

Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene. Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene. 1. Har pasienten din god ernæringsstatus? JA se side 1. 2. Er pasienten din underernært eller

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege, professor II, Barneklinikken 1 Hvorfor diabetes? Største avdeling i landet (300 barn < 19 år), 40 nye

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Uønskede hendelser ved ernæring i sykehus. Læringsnotat om uønskede hendelser Mars 2015

Uønskede hendelser ved ernæring i sykehus. Læringsnotat om uønskede hendelser Mars 2015 Uønskede hendelser ved ernæring i sykehus Læringsnotat om uønskede hendelser Mars 2015 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Uønskede hendelser ved ernæring i sykehus Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum DRG forum mars 2017 Spørsmål om koding Olafr Steinum Best før 18 mars 2017 Spørsmål 1: Etterbehandling etter kirurgi WHO ICD-10: Other surgical follow-up care Z48 koder er utfordrende. Når pasienter kommer

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets

Detaljer

Fysioterapi 2013 Bergen AB Guttormsen 13.02.2013

Fysioterapi 2013 Bergen AB Guttormsen 13.02.2013 Ernæring av intensivpasienten Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Anne Berit Guttormsen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Ernæring 2013 - Fysioterapi

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri Morten Mowe 1.Ammanuensis Aker Universitetssykehus og Universitetet i Oslo 1 Hva skal jeg snakke om? Underernæring

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer