Tekstvalg: Appelsinpiken

Transkript

1 Tekstvalg: Appelsinpiken Å lese innebærer mer enn å avkode ord på et papir. Lesing handler om forståelse, og forståelse er knyttet til hvordan en forholder seg til det man leser. Den gode leser, leser teksten i lys av sine egne erfaringer. Han forholder seg aktivt til teksten, vurderer og reflekterer over sin egen forståelse. Når en arbeider med en tekst, er det viktig å bruke de strategier som kjennetegner den gode leser for å gjøre elevene kjent med disse, og gi dem et redskap de kan bruke senere. I arbeid med boka Appelsinpiken vil jeg prøve å gjøre nettopp det. Forberedelse til lesingen Forståelse er ikke knyttet utelukkende til teksten og det som står på trykk, men er i minst like høy grad knyttet til leseren selv. For å forstå det vi leser, må vi bruke vår egen erfaring. Jo rikere erfaringsbakgrunn vi har, desto større mulighet vil vi ha for å tilegne oss innhold i nytt stoff. Det vil selvsagt variere sterkt fra person til person hva som finnes i det indre lageret og hvordan det kan utnyttes. (Austad; Lesing som forståelse s.72) Med utgangspunkt i det Austad hevder blir det ekstra viktig å forberede eleven før de går i gang med lesingen. Med en felles forberedelse kan vi hente fram og dele hverandres erfaringsbakgrunn, og gjøre elvene bevisst på at de selv må være med på å konstruere en mening med teksten. Gode forkunnskaper letter lesingen og kan kompensere for dårlig leseferdighet. (Pisa 2000 s.23) I førlesingsfasen blir det derfor viktig å sette fokus på ting i teksten som kan være ukjent for elvene slik at de kan oppleve gjenkjennelse istedenfor manglende forståelse. I den første forberedelsen til lesing, vil jeg jobbe med å hente frem elvenes erfaringer, og eventuelt gjøre dem kjent med emner som de bør kjenne før de går i gang med lesingen. Jeg har laget en liste med stikkord som vi kan ta utgangspunkt i: Hubbleteleskopet, FN, forelskelse, trikk, Oslo, Frognerparken, fukttorg, testament, hva husker du fra du var ca 3 år? Samtalen rundt disse emnene kan ta litt tid, og siden Georg i boka beskriver Måneskinnsonaten av Bach nokså inngående, vil jeg bruke tid på å lytte til deler av denne før vi leser. Gjenkjennelsens glede kan være stor selv om det er noe vi nettopp har lært, ja kanskje nettopp da. Det vil også være naturlig å snakke om de filosofiske spørsmåla forfatteren tar opp i boka, som handler om den korte tiden vi har på jorda og den lange tiden vi ikke finnes her. Så er det på tide å presentere boka. Jeg vet at de har lest Kabalmysteriet før og kjenner litt til Jostein Gaarder, så vi kan snakke litt om han som forfatter. Vi kan se på bilde på omslaget, snakke om tittelen, og lage oss noen forventninger til innholdet. Etter å ha lest det første avsnittet kan vi se om vi ønsker å revurdere vår forventninger. Med denne prosessen håper jeg at nysgjerrigheten hos eleven skal være i alle fall litt pirret. Selve leseprosessen Jeg har valg å lytte til første del av boka. Det er flere grunner til det. For det første synes jeg det er fint å ha en første felles opplevelse av teksten. Det gir oss også mulighet til sammen å reflektere over sentrale punkt i innholdet. Jeg har valgt ut noen setninger vi kan dvele ved, og elvene kan komme med refleksjoner de har hatt mens de har lyttet. Et annet argument for å begynne med en lyttedel, er at eleven skal komme inn i boka, og forhåpentligvis øke sin lyst til å lese resten av boka. Et tredje argument er måten boka er lest inn på. Boka er flettet sammen av Georgs tanker, og farens brev om hverandre. I lydboka blir Georgs stemme lest av Aksel Hennies lyse stemme og farens brev av Lasse Lindtners dype bass. Denne innlesingen levendegjør boka på en spesiell måte, og kan være et ekko å ta med seg i den videre lesingen. Den gode leser snakker og skriver om det han leser. Muntlig og skriftlig arbeid vil hele tiden gå hånd i hånd. Men generelt sett er det viktig å lage mulighet for å bearbeide lesestoffet muntlig, både i plenum, og i mindre grupper og i par. Sammen med skriving vil den muntlige dialogen være den beste måten å bearbeide lesestoff på og for å kunne forholde seg kritisk og kreativt til leseteksten. (Lese- og skriveopplæring, Veiledning L97 s.62.) Ettersom jeg ikke skal være tilstede mer enn i oppstart og avslutningen av boklesingen, har jeg prøvd å finne min egen vri på å følge opp elvene mens de leser. To lesere vil aldri tolke en tekst på samme måte, Derfor har jeg prøvd å legge til rette for samtale i plenum, men også for en dialog mellom meg og den enkelte elev. Slik kan elven både få dele sine tolkninger med hverandre, og få komme til orde på tomannshånd gjennom loggen de skal skrive og få kommentar på av meg. Når eleven skal lese på egenhånd, har jeg tenkt å lage en leseplan der de får et visst antall sider de skal lese om gangen, og der de skal skrive leselogg. Til noen deler av boka vil jeg stille noen reflekterende spørsmål som vil

2 kreve at de leser på en aktiv måte. Boka tar opp noen eksistensielle spørsmål som det ikke finnes fasitsvar på, og formuleringer som en kan undre seg over, blant annet står det i farens brev: og jeg, faren din, er for lengst gått ut av tiden. Teksten er så lang at vi ikke rekker å reflektere over alt som måtte være aktuelt. Men slik jeg oppfatter det har Gaarder minst to prosjekt han ønsker å formidle til leseren. Han har en kjærlighetshistorie mellom mann og kvinne, og mellom far og sønn å fortelle. Samtidig vil han at leseren skal undre seg over det underlige at vi finnes, og det universet vi finnes i. Leseloggene vil jeg ha tilsendt på e-post etter hvert, og ha en dialog med hver enkelt underveis i leseprosessen. På den måten kan jeg se hvor den enkelte står, tilpasse mine spørsmål til det og kanskje være med på å opprettholde et engasjement under lesingen. Jeg kan ikke være tilstede hver dag den tiden det tar å lese boka, men kan på den måte følge prosessen likevel. Min tanke er at jeg skal være i klassen i forberedelsesprosessen og den første lytte og samtaleprosessen. Deretter skal elvene lese selvstendig og føre daglig logg som de sender til meg. Denne vil jeg forplikte meg til å svare på og kommentere innen neste dag. Dette kan jeg gjøre fordi klassen ikke har mer enn 8 elver. Den siste delen av boka skal vi høre i samlet klasse, før vi tar til med ettarbeidet. Da kan vi først undre oss over og reflektere over det vi har lest til nå. Se om vi har funnet løsningen på de mysterier som forfatteren har gitt oss underveis, eller om vi må forberede oss på å finne noen av dem i siste del av boka. Dette kan være med på å øve elevenes evne til metakognisjon. Å være metakognitiv innebærer at en er bevisst om sin egen kunnskap eller forståelse knyttet til lesing. Det har etter hvert kommet mange forskningsresultater som tyder på at metakognisjon både henger sammen med leseundervisning og med at metakognisjon kan lærers. En leseundervisning som utnytter elevenes metakognisjon, vil kunne føre til at de endre sine egne lesestrategier (Lese- og skriveopplæring, Veiledning L97 s.58.) Etterarbeidingsfasen Når vi er ferdige med boka, kan vi bearbeide og reflektere over det vi har lest. Boka er både vemodig og optimistisk, og spekket av kunnskap som forfatteren ønsker å formidle. Det som blir en viktig del av refleksjonen rundt boka, er å se på hvordan den er skrevet. Boka er som før nevnt satt sammen av to historier. En historie omhandler Georg 15 år sitt liv. Den andre historien er farens brev til Georg, som starter med å fortelle om den siste tiden de hadde sammen før faren døde, for så å gå helt tilbake til foreldrenes første møte og utviklingen av deres kjærlighetshistorie. Forfatteren har også små oppsummeringer underveis i begge fortellingene, som gjør det lettere for leserne å henge med. Alle disse fortellertekniske tingene er med litt hjelp lett å få øye på og kan gi eleven forståelse av boka i et metaperspektiv. Et annet perspektiv som er på sin plass å diskutere med elevene, er hvordan vi tror forfatteren arbeider for å finne stoff til boka. Ofte har både skoleverket og elvene trodd at alt vi skriver skal vi hente i oss selv. Sannheten er at alle gode forfattere både av faglitteratur og skjønnlitterære verk gjør sine undersøkelser for å finne stoff de kan bruke til å understreke det de vil formidle. I Gaarders bok finner vi mye kunnskap blant annet om universet som han ikke har suget av eget bryst. Ved å se det kan elvene selv bli bevisst på at de også kan søke andre kilder for å hente inspirasjon til det de ønsker å skrive. Tidsbruk Til den første fasen med forberedelse til lesing og lytting til første del av boka, vil jeg trenge mellom 2 og 3 timer alt etter hvor aktiv elevene er. Deretter vil jeg fordele lesing og loggskriving fra midtdelen av boka (fra side 24 til 150) over en to ukers periode. Jeg velger å bruke litt tid på lesefasen fordi det er mye å reflektere over underveis, noe jeg vil gjøre elven oppmerksom på. Til slutt vil jeg trenge to til tre timer til ettarbeidsdingsfasen. Andre ideer som kan gjøre boka mer levende I musikk kan man arbeide litt mer med å lytte til å sette ord på Måneskinnsonaten. Siden forklaringen på hva Appelsinpiken skal med alle appelsinene, er at hun skal male akvareller av dem, og siden Appelsinpiken senere utdanner seg til kunstner og senere blir lærer ved kunstakademiet, kan en ide være å male akvareller av appelsiner i kunst og håndverk. Siden Georg og faren hans er opptatt av universet og Hubbleteleskopets fantastiske bilder, kan det være kjekt å besøke Nasa sine sider å se litt på disse bildene (søkeord Hubbleteleskopet)

3 Leseprosjekt Før vi les, skal vi snakke litt om ting som vert tatt opp i boka. Vi skal sjå på nokre bilete frå verdsrommet, og høyre litt frå måneskinnssonaten av Beethoven. Kvar gong du har lest ein bit av boka, skal du lese spørsmåla som høyrer til. Deretter skal du sende svar på dei til meg, og andre ting du lurer på, eller har oppdaga i boka. e-post: Lekse til: På skulen Les frå side - til side Før vi les Etter første avsnitt Vi lyttar fram til s. 24 Spørsmål du skal reflektere over, og sende til meg kvar dag etter at du har lese. o Kva trur du boka handlar om, kva ventar du å lese? o Kva trur du no? o Korleis trur du det ville være å få eit brev (til deg) frå ein som er dø for lenge sidan? o Kva trur du faren følte da han fekk vite at han ikkje skulle få være saman med sonen sin lenger? o Kva hugsar du frå då du var 3 ½ år o Når skreiv faren brevet? o Kvifor trur du han gjorde det? o Kva kan vere føremålet med at brevet vart lagt i den gamle vogna, og ikkje gitt til mora slik at ho kunne levert det til Georg når han vart gamal nok? På skulen Les side Sende e-post til meg. 1. Kva trur du det er som skjer mellom appelsinpiken og faren? 2. Er faren til Georg verkelig flink til å tyde teikn? 3. Veit du kva skjørbuk tyder? 4. Kor mange teoriar er det far til Georg lagar seg om kva Appelsinpiken skal bruke appelsinane til, kven synest du verkar mest realistisk? Har du ein teori? Lekse til: Les side Her er eit sitat frå side 39 Hun smilte varmt, og det smilet, Georg, det kunne ha smeltet hele verden, for hadde hele verden sett det, ville det hatt kraft til å stanse alle kriger og alt uvennskap på hele planeten, det ville i alle fall ha blitt noen lange våpenhviler. Kva er det eigentlig faren prøver å sei her? Les sida ein gong til om du er usikker. 2. Kan du løyse gåta på side 43? Lekse til: Les side Kva slag kjensler ligg til grunn for farens skildring av Appelsinpiken og mannen i Toyotaen side 52? Les s. 51 og 52 om du er usikker. 2. Kva kunnskap får du om det å studere verdsrommet i denne delen av boka? Visste du det frå før? Sjå side om du treng det.

4 Lekse til: Les side Kva betyr dei vise orda til Piet Hein eigentleg: Den, som aldrig lever nu, lever aldrig. Hva gjør du? 2. På side 68 skriv faren om ei inuittisk dansk ordbok. Kvar snakkar dei inuittisk, og kvifor ein dansk i staden for norsk oversetjing? Klare du å løyse den gåta? 3. Gjett svaret på nokre av dei fem spørsmåla på side 73? Lekse til: Les side Kven av personane i boka har du mest sans for? 2. Veit du kven som har sagt replikken nedst på side 83? (Stikkord: Honning) Lekse til: Les side Kva vil det sei: Å vere i den syvende himmel. 2. Kvar kjem appelsinane opphavlig ifrå? 3. Kjenner du nokre reglar som er typisk for eit eventyr? Lekse til: Les side Kva meiner faren eigentleg med setningane: Hvert eneste menneske på dette torget var som en levende skattekiste full av tanker og minner, drømmer og lengsler. Selv er jeg midt i hjerte av mitt eget liv på jorden, men det gjaldt selvfølgelig for alle de andre menneskene på torget også. Les side 97 om att om du treng. Lekse til: Les side Synes du dette verset har noko av dei same tankane du finn i boka, kvifor/kvifor ikkje? "Jeg tænker paa kvelder som denne, jeg ikke faar lov til at leve - paa modne marker, som bruser af korn, uten mig! veier i sjøen, bleke seil derute, bølger, som strømmer mot stranden uten mig! Hverdagen, ven som mildt blir ved bak graven, tænker jeg paa, og alle de dype, blaa kommende kvelder her i sommerhaven, uten mit sind mot dit, tænker jeg paa. (Olaf Bull) Sjå nedst side 122 og øvst side 123. Lekse til: Les side Faren skriv: Vi er dette universet, vi. Kva trur du han meiner med det? Sjå nedst side 127 og øvst side 128. Fikk lyst til å skrive eit sitat frå boka: Det har tatt universet femten milliarder år å få operert inn noe så grunnleggende som et øye det kan se seg selv med.

5 På skulen Les side Vi lyttar på resten av boka 1. Fortel kort: Kva synes du om denne delen av boka? Kva har du lært noko av denne boka som du ikkje har tenkt på før? Har du funnet ut kva som er hovudideen bak boka? Sjå midt på side 8, kva var det med Jørgen, har du fått svar på det. Har Georg gitt sitt svar til faren, kva var spørsmålet forresten? o Etter vi har lest, skal vi snakke litt om kva som er det eigentlige temaet i boka o Litt om det spørsmålet faren stiller til Georg o Vi skal snakke litt om forfattaren og litt om kva han er opptatt av når han skriv. o Saman skal vi finne ut om boka har eit bodskap til oss i dag Etter at boka er lese, kan det være ein ide å skrive ei forteljing i frå Jørgens synsvinkel. Korleis opplevde han at Georg fekk brev frå sin far? Kva tenkte han når han hadde lese brevet sjølv?