Reguleringsplan - Lausanakken

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan - Lausanakken OPPDRAGSGIVER Bremnes Seashore AS EMNE Støyfaglig utredning DATO / REVISJON : 24. mai 2019 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 2 av 16

3 RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan - Lausanakken DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE Støyfaglig utredning TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bremnes Seashore AS OPPDRAGSLEDER Tor Arne Helle KONTAKTPERSON Geir-Magne Knutsen UTARBEIDET AV Kjetil Sundfjord KOORDINATER SONE: - ØST: - NORD: - ANSVARLIG ENHET Akustikk Vest GNR./BNR./SNR. - / - / - / Jondal SAMMENDRAG Multiconsult har utført vurdering av støy fra planlagt oppdrettsanlegg på Lausanakken i Jondal kommune. Støyberegninger viser at støy ved nærmeste boliger fra den normale, daglige aktiviteten vil være under grenseverdier i støyretningslinjen T-1442 både i ukedager og helger. I ukedager og på lørdager vil det også kunne utføres mer støyende aktiviteter som notspyling og aktiviteter med brønnbåt uten at grenseverdiene overskrides. På søndager vil imidlertid slike aktiviteter kunne gi overskridelse av grenseverdiene. Det er i utgangspunktet ikke planlagt at slike støyende aktiviteter skal foregå på søndager. Ettersom aktiviteter med brønnbåt er styrt av båtenes tilgjengelighet, vil det kunne være vanskelig å fullstendig unngå aktiviteter med brønnbåt på søndager. Dette vil trolig gjelde noen få søndager i året Overlevert Bremnes Seashore AS Kjetil Sundfjord Nils Pedersen Tor-Arne Helle REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav og retningslinjer Beregningsforutsetninger Metode Støykilder Usikkerhet Resultater Normaldøgn Døgn med utvidet fôringstid Døgn med brønnbåt Døgn med spyling av nøter Døgn med fôrleveranse på natt Konklusjoner Anbefalinger og tiltak Referanser Definisjon av akustiske begreper RIA-RAP mai 2019 / 00 Side4av 16

5 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult Norge As er engasjert av Bremnes Seashore AS for å utføre utredning av støy i forbindelse med reguleringsplanforslag som omfatter nytt oppdrettsanlegg på Lausanakken i Jondal kommune. Det er planlagt et anlegg med 6 merder, plassert vest for Solesnes slik det fremgår av kart i Figur 1. Nærmeste boliger har adresse Solesnesvegen og ligger i omtrent 680 m avstand til nærmeste merd og omtrent 950 m avstand til flåte. Figur 1: Kart med planlagt plassering av anlegget 2 Definisjoner Definisjoner av akustiske begreper er angitt i Vedlegg A RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 5 av 16

6 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 3 Krav og retningslinjer 3 Krav og retningslinjer Støyvurderingen er utført i henhold til støyretningslinjen T-1442 [1]. Retningslinjen anbefaler at det beregnes to støysoner rundt støyende industrivirksomhet: Rød sone, nærmes støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Støysonekartene skal vise utendørs støynivå 4 meter over terreng. Retningslinjens veileder M-128 [2] anbefaler at næringsvirksomhet som havbruk vurderes i henhold til støygrenser for industri. Retningslinjen skiller industrivirksomhet i to kategorier, industri med helkontinuerlig drift og øvrig industri. Kriterier for soneinndeling for de to kategoriene er gitt i Tabell 1. Som tabellen viser er forskjellen på de to at det for industri med helkontinuerlig drift ikke stilles egne krav på kveld, i helg, og på helligdager. Normalt er det større prosessbedrifter hvor det er drift hele døgnet året gjennom som vurderes som industri med helkontinuerlig drift. Støykildene ved et havbruk vil ikke være i drift hele døgnet, men denne type virksomhet skiller seg likevel fra en del annen type industri ved at enkelte støykilder må driftes også i helger og på helligdager. Anbefalte støygrenser for støyømfintlig bebyggelse tilsvarer nedre grenseverdi for gul støysone. Støysonekart er kun utarbeidet for L den. Dette er på grunn av at L den 45 på søndager er det strengeste kravet, ettersom dette på grunn av 10 db tillegg for støy på natt ved beregning av L den betyr at støy om natten må være ned mot 35 db for at grenseverdien skal overholdes. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling Støysoner Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager /helligdager Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager /helligdager Utendørs støynivå i nattperioden Industri med helkontinuerlig drift L den 55 db L night 45 db L AFmax 60 db L den 65 db L night 55 db L AFmax 80 db Øvrig industri 1 L den 55 db L evening 50 db Lørdag: L den 50 db Søndag: L den 45 db L night 45 db L AFmax 60 db L den 65 db L evening 60 db Lørdag: L den 60 db Søndag: L den 55 db L night 55 db L AFmax 80 db RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 6 av 16

7 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 4 Beregningsforutsetninger 4 Beregningsforutsetninger 4.1 Metode Beregning av forventet støy fra anlegget er utført i henhold til Nordiske beregningsmetode for industristøy [3]. 4.2 Støykilder Det er beregnet støy fra støykilder som normalt er dimensjonerende for støy fra oppdrettsanlegg. Driftstid for en del av støykildene vil kunne variere fra dag til dag, og i helger er det normalt redusert drift av noen aktiviteter. Det er også noen støykilder som ikke er i daglig drift. Det er derfor utført beregning for ulike driftssituasjoner: Normaldøgn (hverdag) med drift av flåte, fôringssystem, og kjøring med lettbåt og arbeidsbåt. Døgn med drift av flåte, utvidet fôringstid, og kjøring med lettbåt og arbeidsbåt Normaldøgn hverdag + spyling av nøter Normaldøgn hverdag + brønnbåt ved anlegget Normaldøgn med fôrleveranse. Fôrleveranser vil normalt forekomme ca. en gang i uken, og dette kan forekomme både på dag, kveld og natt. Det er derfor beregnet for situasjon med leveranse på natt, ettersom dette er situasjonen som gir størst sannsynlighet for overskridelse av støygrenser. Driftstider og lydeffekter for støykilder benyttet i beregningene er oppsummert i Tabell 2. Plassering av støykilder i beregningsmodellen er vist i Figur 2. Tabell 2: Driftstider og lydeffekter for støykilder Støykilde Dag (07-19) Driftstid [min] Kveld (19-24) Natt (23-07) Lydeffekt L wa [db] Aggregat/eksos flåte Fôringsanlegg, fordelerventil (90 1 ) 0 98 Fôringsanlegg, rørledninger (90 1 ) Fôringsanlegg, spredere (90 1 ) Lettbåt Arbeidsbåt Brønnbåt, for avlusing eller lignende Notspyling eller tilsvarende støyende aktivitet Fôrleveranse ) Kun ved utvidet fôringstid 2) Pr. meter rør RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 7 av 16

8 Reguleringsplan -Lausanakken multiconsult.no 4Beregningsforutsetninger Figur 2: Plassering av støykilder i beregningsmodell 4.3 Usikkerhet Det er noe usikkerhet knyttet til beregningsresultatene. Usikkerheten er i hovedsak knyttet til lydeffekten til ulike støykilder. Det er benyttet erfaringstall fra tidligere kartlegginger av akvakulturanlegg utført av Multiconsult. Det er generelt valgt konservative lydeffekter for støykildene slik at støysituasjonen ikke undervurderes. Det kan likevel ikke utelukkes at enkelte støykilder kan ha et høyere lydeffektnivå. Dette gjelder i størst grad de mer sporadiske aktivitetene som for eksempel aktiviteter med brønnbåt. Ulike brønnbåter som benyttes ved anlegget kan ha ulik støyproduksjon fra motor/eksos og fra selve aktiviteten som utføres RIA-RAP mai 2019 / 00 Side8av 16

9 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 5 Resultater 5.1 Normaldøgn 5 Resultater Figur 3 viser støysonekart for normaldøgn med drift av flåte, fôringsanlegg, og kjøring av lettbåt og arbeidsbåt. Figuren viser at ingen boliger eller andre bygninger ligger innenfor støysonene fra den vanlige daglige driften. Figur 3: Støysonekart for normaldøgn RIA-RAP mai 2019 / 00 Side9av 16

10 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 5 Resultater 5.2 Døgn med utvidet fôringstid Figur 4 viser beregnet støysonekart for døgn med drift av flåte, utvidet fôringstid, og kjøring av lettbåt og arbeidsbåt. Figuren viser at ingen boliger eller andre bygninger ligger innenfor støysonene for døgn med utvidet fôringstid. Figur 4: Støysonekart for døgn med utvidet foringstid RIA-RAP mai 2019 / 00 Side10av 16

11 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 5 Resultater 5.3 Døgn med brønnbåt Figur 5 viser beregnet støysonekart for døgn med drift av flåte og fôringsanlegg, kjøring av lettbåt og arbeidsbåt, og brønnbåt ved anlegget. Figuren viser at ingen boliger ligger innenfor støysonene for hverdager og heller ikke for lørdager. På søndager vil imidlertid de nærmeste boliger på Pilen og Solesnes være i den gule støysonen. Figur 5: Støysonekart for døgn med brønnbåt RIA-RAP mai 2019 / 00 Side11 av 16

12 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 5 Resultater 5.4 Døgn med spyling av nøter Figur 6 viser beregnet støysonekart for døgn med drift av flåte og fôringsanlegg, kjøring av lettbåt og arbeidsbåt, og spyling av nøter hele dagperioden og kveldsperioden. Notspyling er en aktivitet som ikke er planlagt utført i helger og helligdager, men grenseverdiene for lørdager og søn-/helligdager er likevel vist i figuren. Figuren viser at ingen boliger ligger innenfor støysonene for hverdager og heller ikke for lørdager. Ved notspyling på søndager vil imidlertid de nærmeste boliger på Pilen og Solesnes være i den gule støysonen. Figur 6: Støysonekart for døgn med spyling av nøter RIA-RAP mai 2019 / 00 Side12av 16

13 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 6 Konklusjoner 5.5 Døgn med fôrleveranse på natt Figur 7 viser beregnet støysonekart for døgn med drift av flåte og fôringsanlegg, kjøring av lettbåt og arbeidsbåt, og fôrleveranse på natt. Figuren viser at ingen boliger ligger innenfor støysonene. Figur 7: Støysonekart for døgn med fôrleveranse på natt 6 Konklusjoner Støyberegninger viser at planlagt drift av anlegget i all hovedsak ikke vil føre til at boliger havner innenfor gul støysone. Aktiviteter som ikke er en del av den daglige driften, som notspyling og brønnbåt for avlusing og lignende, vil kunne føre til at de nærmeste boliger på Pilen og Solesnes havner i gul støysone dersom disse aktivitetene utføres på søndager og foregår en stor andel av dagen. Notspyling er en aktivitet som vil foregå ca. 1 gang i måneden, og det er ikke planlagt at dette skal foregå på søndager. Brønnbåt ved anlegget kan forekomme 2-3 ganger i måneden. Aktiviteter med brønnbåt utføres etter behov ved anlegget, men også basert på brønnbåtenes tilgjengelighet. Brønnbåter opererer normalt 24 t i døgnet, også i helger. Det vil derfor kunne være vanskelig for anlegget å fullstendig unngå aktiviteter med brønnbåt på søndager. Forutsatt at aktiviteter med brønnbåt over året fordeles noenlunde jevnt over de ulike ukedagene, vil lydnivå ved boligene på Pilen og Solesnes overskride grenseverdi for gul støysone noen få søndager i året RIA-RAP mai 2019 / 00 Side13av 16

14 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 7 Anbefalinger og tiltak 7 Anbefalinger og tiltak Til tross for at beregningene viser at det er svært lite sannsynlig med overskridelser av støygrenser som følge av støy fra de faste støykildene ved anlegget, anbefales det at det tilstrebes å redusere støy i så stor grad som mulig ved etablering av anlegget. Dette vil innebære tiltak som: Sørge for at det benyttes et innebygget aggregat, og at det er tilstrekkelig med lydfeller på aggregatets eksosutløp. Velge mest mulig støysvake komponenter til fôringsanlegg, fordelerventiler, rørledninger og spredere. Velge mest mulig støysvake lettbåter og arbeidsbåter, og eventuelt hastighetsbegrensninger for å begrense støy. I tillegg til tiltak for å begrense støy fra de faste støykildene i så stor grad som mulig anbefales det at de mer sporadiske støyende aktivitetene generelt legges til dagtid på hverdager i den grad det er mulig. 8 Referanser [1] Miljødirektoratet, «T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», [2] Miljødirektoratet, «M-128 Veileder til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2016)», [3] The Danish Academy of Technical Sciences (DTU), «Environmental Noise from Industrial Plants - General Prediction Method», Report no. 32, RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 14 av 16

15 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no Definisjon av akustiske begreper Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Lydeffekt [Watt] Lydeffekt er utstrålt lydenergi pr tidsenhet gjennom en gitt flate. 8 Referanser Lydeffektnivå L w [db] Lydeffektnivå er ti ganger logaritmen til forholdet mellom lydeffekten og referanseeffekten, W 0. W 0 =10-12 Watt. A-veiet lydeffektnivå L wa [db] Lydeffektnivået veiet med frekvensveiekurve A. Se Frekvensveiekurve A. Når støy beskrives med ett tall brukes ofte forskjellige typer av frekvensveiing. Frekvensveiekurve A simulerer responsen til menneskets øre på lyd, og verdien angis da som A-veid lyd(trykk-/effekt-)nivå i desibel (dba), kfr. IEC publikasjon 651. A er en veiekurve, eller et filter, som etterligner menneskets varierende følsomhet for å høre forskjellige frekvenser. Figuren nedenfor viser A veiekurven: Frekvensveiekurve A 0 ] B-5 [d n-10 jo s-15 k r re -20 o K A-net Frekvens [Hz] Lydtrykknivå L p [db] Dag-kveld-natt-lydnivå L den [db] Lydtrykknivået er en verdi som angir lydtrykket relativt til et referanselydtrykk, p 0 = 0,00002 Pa. Denne størrelsen er det laveste lydtrykket et friskt øre kan oppfatte, og tilsvarer 0 db. Fysisk smerte i øret oppleves ved lydtrykk omkring 20 Pa, som tilsvarer et lydtrykknivå på 120 db. A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingen er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Kveld-lydnivå L e [db] Natt-lydnivå L night, L n [db] A-veiet ekvivalent støynivå for kveld: 19-23, L paeq4h(= L kveld). Innfallende lydnivå. A-veiet ekvivalent støynivå for natt: 23-07, L paeq8h(= L natt). Innfallende lydnivå. A-veiet maksimalt lydtrykknivå L p,af,max [db] A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Se Frekvensveiekurve A RIA-RAP mai 2019 / 00 Side15av 16

16 Reguleringsplan - Lausanakken multiconsult.no 8 Referanser Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Industri Omfatter virksomheter med industrielle aktiviteter. Med industriell aktivitet menes systematisk fremstilling av råvarer og produkter ved omfattende bruk av maskinelt utstyr, samt vedlikeholdsarbeider med tilsvarende forurensningspotensial. - Industri med helkontinuerlig drift - Øvrig industri Impulslyd [db] Lydkrav: Støy fra industri gjelder innfallende lydnivå hos naboer (L den, L e, L n og L AFmax på natt). Se også «Støy fra teknisk installasjon industri (produksjonsteknisk installasjon». Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen, T-1442:2012, er i tråd med definisjonene i ISO :2003. Det er her tre underkategorier av impulslyd: high-energy impulsive sound : skyting med tunge våpen, sprengninger og lignende highly impulsive sound : for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. regular impulsive sound, eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker og lignende. For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler iht. tabell 1 og tabell 3 i retningslinjen, T-1442:2012, er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Ved mer detaljert vurdering etter ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 bør all impulslyd tas i betraktning RIA-RAP mai 2019 / 00 Side 16 av 16