Reguleringsplan, Sjetne skole

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan, Sjetne skole OPPDRAGSGIVER Pir II EMNE DATO / REVISJON: 30 april 2015 / 01 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP april 2015 / 01 Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan, Sjetne skole DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Pir II OPPDRAGSLEDER Morten Nilsen KONTAKTPERSON Hanne Marit Rimer UTARBEIDET AV Anders Thomas Windsor ANSVARLIG ENHET 3024 Midt Akustikk SAMMENDRAG Beregnet lydnivå fra vegtrafikk viser at selve skoleområdet og idrettsbanen, samt store deler av planområdet ligger utenfor gul sone. Det antas derfor at skjerming av planområdet ikke er nødvendig. Opparbeidelse av tomt med utgraving, planering o.l. forventes å være den aktiviteten som støyer mest i bygg- og anleggsfasen. Det forventes overskridelser for de nærmeste boligbyggene. Samt relativt store overskridelser på skoleområdet. Kommunikasjon med naboer om planlagt drift gjennom hele byggefasen er derfor viktig. T-1442 sine retningslinjer om varsling og avbøtende tiltak bør legges til grunn. Støy fra fotballbanen vil føre til en liten overskridelse av grenseverdiene ved de nærmeste boligbyggene. Dette kan skjermes, men det vil være relativt omfattende Vurderinger av nærmiljøanlegg og nye vurderinger av anleggsfase Anders T. Windsor Geir Atle Wiik Morten Nilsen Støyrapport reguleringsplan Anders T. Windsor Geir Atle Wiik Morten Nilsen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

4 Reguleringsplan Helsevakt Mauritz Hansens gate 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Kart, tegninger og bakgrunnsmateriale Akustiske definisjoner Krav og retningslinjer Støy fra vegtrafikk Generelt Støykilder... 7 Beregningsresultat Støy fra helikoptertrafikk... Error! Bookmark not defined. 6 Støy fra bygg- og anleggsarbeid Støy i driftsfasen... Error! Bookmark not defined. 8 Oppsummering Vedlegg RIA-RAP april 2015 / 01 Side 4 av 17

5 Reguleringsplan Sjetne skole Innledning Innledning Bakgrunn Multiconsult AS har fått i oppdrag å utføre støyvurderinger i forbindelse med reguleringsplanarbeid med Sjetne Skole i Trondheim kommune. Det er vurdert støy fra vegtrafikk og fra bygge- og anleggsarbeider. 1.1 Kart, tegninger og bakgrunnsmateriale Som grunnlag for vurderingene er følgende underlag benyttet: Digitalt kartgrunnlag (FKB) med ekvidistanse 1 m. Tegninger og skisser fra Pir II. Figur 1 viser kart med planområdet. Figur 1: Sjetne skole og området rundt med planområdet markert RIA-RAP april 2015 / 01 Side 5 av 17

6 2 Akustiske definisjoner 2 Akustiske definisjoner Definisjon av akustiske begreper kan finnes i Vedlegg 1. 3 Krav og retningslinjer Miljøverndepartementet sin Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn for beregninger og vurderinger av utendørs støy. Retningslinjen definerer tre støysoner: Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støynivå. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak er nødvendige. Kriterier for soneinndeling gitt i Tabell 1 for vegtrafikk. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling i henhold til T Støykilde Støysone Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden, kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden, kl Veg 55 L den < L 5AF < 85 L den 65 L 5AF 85 I tillegg til dette er det angitt TEK / NS at for bygninger til undervisningsformål skal nedre grenseverdi for gul sone gjelde også for L d /L de. Dvs gjennomsnittsnivå på dagtid og ikke bare igjennom hele døgnet som angitt i T For bygg- og anleggsvirksomhet er det gitt anbefalte grenseverdier i T-1442:2012. Det er gitt basis støygrenser med skjerpelser dersom anleggsperioden overstiger 6 uker. I Tabell 2 er basis støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet gitt. I Tabell 3 er korreksjoner i forhold til anleggsperiodens varighet gitt. Korreksjonene gjelder for dag og kveld. Tabell 2: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dba, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) [dba] Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) [dba] Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) [dba] i brukstid 1 Norsk Standard 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasse for ulike bygningstyper, RIA-RAP april 2015 / 01 Side 6 av 17

7 4 Støy fra vegtrafikk Tabell 3: Korreksjon for anleggsperioden eller driftsfasens lengde (avrundet til hele uker/måneder) Anleggsperioden eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i denne tabell skjerpes med Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder 0 db 3 db 5 db Det antas at byggearbeidene skal pågå mer enn 6 måneder. Anbefalte støygrenser for prosjektet blir derfor som vist i Tabell 4. Tabell 4: Anbefalte støygrenser for bygge- og anleggsarbeider etter korreksjon for anleggsperioden. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dba, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) [dba] Støykrav på kveld ( L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) [dba] Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) [dba] i brukstid For støy fra nærmiljøanlegg er grenseverdien satt til L AFmax <60 db. 4 Støy fra vegtrafikk 4.1 Generelt Beregningene av vegtrafikkstøy er utført med dataprogrammet CadnaA, versjon 4.5, som beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Programmet benytter digitale kart i 3D for å beregne lydutbredelse. Nye bygninger er modellert basert på mottatt situasjonsplan. Mark er generelt satt til å være myk, markabsorpsjon α = 1. Veger og bygninger er reflekterende. 4.2 Støykilder Støykilder i foreliggende beregning er veger rundt tomten. ÅDT, skiltet kjørehastighet og andel tungtrafikk er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) for E6 og FV 902, trafikk på lokalveien er basert på prognoser fra Asplan Viak. I henhold til veilederen til T-1442, pkt , er det beregnet for en prognosesituasjon 20 år frem i tid. Ved framskrivning av trafikktall er det brukt en årlig økning i trafikken på 1,5 %. Trafikkdata for vegene er oppsummert i Tabell RIA-RAP april 2015 / 01 Side 7 av 17

8 4 Støy fra vegtrafikk Tabell 5: Vegtrafikkdata Vegparsell ÅDT 2015 ÅDT 2035 Fartsgrense [km/t] Døgnfordeling ÅDT [%] dag / kveld / natt E6 nord for kryss / 15 / 10 E6 sør for kryss / 15 / 10 FV902 nord for krysset / 15 / 10 FV902 sør for krysset / 15 / 10 Øvre Sjetnhaugen 5500/ / / 10 / 6 Lykkmarka 2300/ / / 10 / 6 Parallellen / 10 / 6 Som konsekvens av planene er trafikken ved John Aaes vei vil også beregnet til å øke relativt mye, men den medfølgende økningen i støynivå er under 3 db, det er derfor ikke behov for tiltak utenfor planområdet. 4.3 Beregningsresultat I Figur 2 og Figur 3 er støysonekart i 4 meters høyde for L den og L d vist. Området hvor det planlegges nye skolebygg og idrettsbanen ligger utenfor gul sone. Det er kun lengst vest i planområdet det er et område som ligger i gul sone. Det er derfor antakelig ikke nødvendig med skjerming av planområdet mtp støy. Lydteknisk dimensjonering av fasader er ikke foretatt her og må utføres i senere planfaser. Imidlertid vil normalt gode konstruksjoner antakelig være tilfredsstillende RIA-RAP april 2015 / 01 Side 8 av 17

9 4 Støy fra vegtrafikk Figur 2: Beregnet støysonekart fra vegtrafikk, L den, gul sone fra db, rød sone >65 db RIA-RAP april 2015 / 01 Side 9 av 17

10 5 Støy fra bygg- og anleggsarbeid Figur 3: Beregnet støysonekart fra vegtrafikk, L d, gul sone fra db, rød sone >65 db 5 Støy fra bygg- og anleggsarbeid Tomten ligger relativt tett inntil boligbebyggelse, med unntak av det nærmeste bygget som er en dagligvarebutikk. Basert på informasjon om de geotekniske forholdene er det antatt byggearbeidet vil foregå uten spunting RIA-RAP april 2015 / 01 Side 10 av 17

11 5 Støy fra bygg- og anleggsarbeid I Figur 5 er støysonekart 4 m over bakkenivå i dagperioden (mellom kl 07 19) med gravearbeid vist. Det er antatt 6,5 timer graving i to posisjoner per dag og at arbeidet kun foregår mellom 07 og 19. Figur 4: Støysonekart på dag, L pa,eq,12h, gul sone fra db, rød sone >70 db. Bruk av gravemaskiner medfører overskridelser av anbefalt lydnivå på dag (60 dba for boliger og 55 dba for skole), inne på skoleområdet er overskridelsene relativt stor, ved nærmeste bolig er overskridelsen under 5 db. Det er praktisk vanskelig å skjerme nabobebyggelsen for støy fra denne virksomheten. Det er også lite hensiktsmessig å redusere driftstiden for å komme under grenseverdien, da dette vil kreve at driftstiden blir mer enn halvert. I og med at det forventes overskridelser av anbefalte grenseverdier bør det i denne fasen foregå en kommunikasjon med naboene og man bør tilstrebe å tilpasse arbeidet for å sjenere naboer i minst mulig grad RIA-RAP april 2015 / 01 Side 11 av 17

12 6 Støy fra nærmiljøanlegg En skjerming av skoleområdet vil også være vanskelig å få til under arbeidet, men det er mulig å vurdere flyttbare skjermer som et alternativ. Uten skjerming vil nivåene i skolegården være godt over grenseverdien i anleggsperioden. Overskridelser innendørs er også sannsynlig, dette kan derfor være forstyrrende for undervisningen. 6 Støy fra nærmiljøanlegg Det er foretatt en overordnet vurdering av støy fra fotballbanen ved skolen. Beregningene er basert på lydnivået av spark av ball i 80 km/t. Noe som er representativt for barn/ungdommer som spiller ball. Det presiseres at skrik og rop fra aktiviteten kan virke forstyrrende, men dette er vanskelig å beregne og hensyntas vanligvis ikke. Grenseverdikravet er et maksnivå, og vil derfor kun oppstå på ett geografisk punkt på et gitt tidspunkt (der ballen sparkes), Figur 5 viser et støysonekart der støykilden er satt i de to hjørnene av banen. Figur5: Støysonekart, L AFmax,gul sone fra db, rød sone >70 db. Kartet viser at man vil få en liten overskridelse ved de nærmeste boligbyggene samt ved nærmeste bygg på skolens område. Det er en mulighet å sette opp en skjerming, men det er et relativt omfattende tiltak for en overskridelse som er liten, da skjermen i seg selv også må ha ett nett montert litt innenfor, for å hindre at ballen treffer skjermen. Dette fordi en ball som smeller i en skjerm kan forverre støyproblematikken heller enn å forbedre det RIA-RAP april 2015 / 01 Side 12 av 17

13 7 Oppsummering 7 Oppsummering Beregnet lydnivå fra vegtrafikk viser at selve skoleområdet og idrettsbanen, samt store deler av planområdet ligger utenfor gul sone. Det antas derfor at skjerming av planområdet ikke er nødvendig. Opparbeidelse av tomt med utgraving, planering o.l. forventes å være den aktiviteten som støyer mest i bygg- og anleggsfasen. Det forventes overskridelser for de nærmeste boligbyggene. Samt relativt store overskridelser på skoleområdet. Kommunikasjon med naboer om planlagt drift gjennom hele byggefasen er derfor viktig. T-1442 sine retningslinjer om varsling og avbøtende tiltak bør legges til grunn. Støy fra fotballbanen vil føre til en liten overskridelse av grenseverdiene ved de nærmeste boligbyggene. Dette kan skjermes, men det vil være relativt omfattende RIA-RAP april 2015 / 01 Side 13 av 17

14 0 VEDLEGG 1: Akustiske begreper VEDLEGG 1: Akustiske begreper Begrep Symbol Måleenhet Forklaring A-veid ekvivalent lydtrykknivå A-veiet maksimalt lydtrykknivå L pa,eq,t [db] Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. L p,af,max [db] A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. Statistisk maksimalverdi L p,af,max,95 [db] Ved bestemmelse av statistisk maksimalverdi der det kan antas en normalfordeling av måledata, kan verdien beregnes etter formelen: (øverst på s. 11) A-veiet maksimalt lydtrykknivå L 5AF [db] Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Dag-kveld-nattlydnivå L den [db] A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Ekvivalent lydtrykknivå Frekvens f [Hz] L p,eq,t [db] Lydtrykknivå midlet over en periode T. Dersom en høyttalermembran svinger regelmessig fram og tilbake 20 ganger hvert sekund, vil den skape 20 trykksvingninger hvert sekund i lufta omkring. Antallet svingninger i sekundet blir kalt lydens frekvens, som angis i enheten Hertz (Hz). 20 Hz = 20 svingninger i sekundet er omtrent den laveste frekvensen øret vårt kan oppfatte som lyd. 20 khz er omtrent den høyeste frekvensen et uskadd øre kan oppfatte som lyd RIA-RAP april 2015 / 01 Side 14 av 17

15 0 VEDLEGG 1: Akustiske begreper Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Impulslyd Innfallende lydnivå [db] [dba], [db] Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen, T-1442:2012, er i tråd med definisjonene i ISO :2003. Det er her tre underkategorier av impulslyd: high-energy impulsive sound : skyting med tunge våpen, sprengninger og lignende highly impulsive sound : for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. regular impulsive sound, eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker og lignende. For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler iht. tabell 1 og tabell 3 i retningslinjen, T-1442:2012, er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Ved mer detaljert vurdering etter ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 bør all impulslyd tas i betraktning. Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Kveld-lydnivå L e [db] A-veiet ekvivalent støynivå for kveld: 19-23, L paeq4h (= L kveld). Innfallende lydnivå. Lydabsorpsjonsfak tor Lydabsorpsjonsfaktoren angir hvor stor andel av innfallende lyd et materiale absorberer. Verdi mellom 0 (tilsvarer omtrent en glatt betongflate) og 1 (tilsvarer et åpent vindu, 100 % lydabsorpsjon). Lydabsorpsjonsfaktoren er frekvensavhengig. Lydabsorbenter kan spesifiseres i henhold til klasser i NS-EN ISO 11654, der klasse A er best og E dårligst, se Absorbentklasse A, B osv.. Lydeffekt [Watt] Lydeffekt er utstrålt lydenergi pr tidsenhet gjennom en gitt flate. Lydeffektnivå L w [db] Lydtrykknivå L p [db] Natt-lydnivå L night, L n [db] Lydeffektnivå er ti ganger logaritmen til forholdet mellom lydeffekten og referanseeffekten, W 0. W 0 =10-12 Watt. Lydtrykknivået er en verdi som angir lydtrykket relativt til et referanselydtrykk, p 0 = 0,00002 Pa. Denne størrelsen er det laveste lydtrykket et friskt øre kan oppfatte, og tilsvarer 0 db. Fysisk smerte i øret oppleves ved lydtrykk omkring 20 Pa, som tilsvarer et lydtrykknivå på 120 db. A-veiet ekvivalent støynivå for natt: 23-07, L paeq8h (= L natt). Innfallende lydnivå. NS 8175 klasse A NS 8175 klasse B NS 8175 klasse C Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer RIA-RAP april 2015 / 01 Side 15 av 17

16 0 VEDLEGG 1: Akustiske begreper Begrep Symbol Måleenhet Forklaring NS 8175 klasse D Oktavbånd Strukturlyd Støy [Hz] Tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forvente å bli forstyrret av lyd og støy. Se Frekvens. Et frekvensbånd som har en slik bredde at den høyeste frekvensen i båndet er det dobbelte av den laveste, kalles et oktavbånd. Det er vanlig å samle de ulike frekvenskomponentene av en lyd i oktavbånd. Oktavbåndene blir gitt navn som tilsvarer senterfrekvensen i båndet. Disse senterfrekvensene er internasjonalt standardisert, og har frekvensverdier: 63, 125, 250, 500,...Hz. Alle lydkomponenter mellom 707 og 1414 Hz blir samlet i oktavbåndet med senterfrekvens 1000 Hz, alle komponenter mellom 353 og 706Hz i 500Hz oktavbåndet, osv. Maskineri og vibrerende utstyr som installeres i en bygning, overfører vibrasjoner til bygningen via opplagerpunkter og innfestinger. Vibrasjonene forplanter seg i bygningskroppen, som avstråler støy. Denne støyen kalles strukturlyd. Strukturlyden kan i mange tilfeller gi høyere lydnivåer enn luftlyd, se Luftlyd, fra det samme utstyret gjennom skillekonstruksjonene. Av og til kan rystelsene fra maskiner være så kraftige at de gir følbare vibrasjoner i bygningen. Vibrasjonsisolering vil redusere disse rystelsene. Uønsket lyd Støynivå / lydnivå L.eq / L max [db] Populæruttrykk for lydtrykknivå. A-veiet lydtrykknivå i et rom. Uttrykkes som maksimalt nivå over en periode, L Amax, eller som ekvivalent (gjennomsnittsnivå), L A.eq, over en periode. Støyfølsom bruk, bebyggelse Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kontorer og overnattingssteder. Rom med støyfølsom bruksformål Rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, soverom, eller rom til annen støyfølsom bruksformål som undervisningsrom og lignende. Kjøkken vil normalt ikke regnes som rom til støyfølsomt bruk. Dette ut fra en vurdering av at det på kjøkken kan aksepteres noe høyere støynivåer utenfor fasade enn for stue, soverom og andre oppholdsrom. Kjøkken er imidlertid regnet som rom til varig opphold etter byggteknisk forskrift, og krav til innendørs støynivå fra utendørs kilder er derfor de samme på kjøkken som for andre oppholdsrom. Landskap eller bygninger hvor det er sannsynlig at brukerne er følsomme for støy som forårsakes av det nyinstallerte anlegget i den vurderte bygningen, herunder: - Boligområder. - Sykehus, helsestasjoner, omsorgsboliger, legekontor osv. Støysensitive områder - Skoler, universiteter og andre undervisningssteder. - Bibliotek. - Steder der det holdes gudstjenester. - Områder med plante- og dyreliv, historiske landskap, parker og hager. - Plassert i et område som er fredet, eller i nærheten av et område av særlig vitenskapelig interesse. - Alle andre utbygginger som kan antas å være støysensitive. Støysoner Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy, T-1442: RIA-RAP april 2015 / 01 Side 16 av 17

17 0 VEDLEGG 1: Akustiske begreper Begrep Symbol Måleenhet Forklaring Teknisk installasjon Bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, nødstrømsaggregat, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift. Beregninger: Lydtrykknivåer utendørs ved bygninger skal inkludere refleksjonsbidraget fra fasaden. Beregnes lydnivået direkte på fasaden må det trekkes fra 3 db for å sammenligne med lydkravet. Beregnes lydnivået 2 m framfor fasaden kan beregnet verdi direkte sammenlignes med lydkravet. Cadna: beregner hovedsakelig innfallende lydnivå og det må derfor legges til 3 db for fasaderefleksjon for sammenlikning med kravet. Utendørs lydkilde Lydkilde som ikke er en integrert del av en bygning, som vegtrafikk, tog, fly, trikk, industri o.l., samt strukturlyd fra tunneler og kulverter med vegtrafikk og skinnegående trafikk RIA-RAP april 2015 / 01 Side 17 av 17