Utvidelse Fugleskjærkaia

Transkript

1 RAPPORT Utvidelse Fugleskjærkaia OPPDRAGSGIVER ivest Consult AS EMNE DATO / REVISJON: 14. august 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIA-RAP august 2014 / 00 Side 2 av 21

3 RAPPORT OPPDRAG Utvidelse Fugleskjærkaia DOKUMENTKODE RIA-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER ivest Consult AS OPPDRAGSLEDER Kjetil Sundfjord KONTAKTPERSON Janicke Svendal UTARBEIDET AV KOORDINATER SONE: ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR./SNR. - / - / - / Flora SAMMENDRAG Multiconsult har utført støyvurdering for planlagt utvidelse av Fugleskjærkaia i Florø. Utredningen omfatter vurdering av støy i anleggsfasen og vurdering av støymessig konsekvens av økt aktivitet som følge av utvidelsen. Første del av anleggsfasen består av peling. Varigheten av pelingen er forventet å være dager. Beregnet støyutbredelse viser at anbefalte støygrenser vil bli overskredet i vesentlig grad i denne perioden. Støyskjerming av pelingen vil være praktisk vanskelig. Det bør derfor vurderes hvorvidt det er mulig å benytte en mer støysvak metode. Andre del av anleggsfasen består av betongarbeider, som er forventet å vare i ca. 6 måneder. Beregnet støyutbredelse viser at anbefalte grenseverdier vil overholdes i denne perioden. Støyutbredelse fra drift før og etter utvidelsen er beregnet. Økningen i lydnivå som følge av utvidelsen vil være ca. 1dB for boliger i området sør for den vestre delen av Fugleskjærkaia. Utvidelsen vil ikke gi merkbar endring av lydnivå ved boliger. Utvidelsen vil ikke generere økt godsmengde eller økt antall arbeidsplasser. Utvidelsen vil dermed ikke gi økning i støy fra vegtrafikkstøy på Rv 5 til/fra havneområdet Overlevert ivest Consult AS Kjetil Sundfjord Nils Pedersen Kjetil Sundfjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Definisjoner Krav og retningslinjer Støy i anleggsfase Skjerping av grenseverdier for langvarige arbeider Impulslyd og rentoner Driftsfase Forutsetninger Anleggsfase Driftsfase Containerskip Rutegående skip med stykkgods Hjelpemotorer Utvidelse av kai Beregningsresultater Anleggsfase Peling Betongarbeider Driftsfase Vurderinger og konklusjoner Anleggsfase Peling Betongarbeider Endring av støy i driftsfase Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H Definisjon av akustiske begreper Støysonekart anleggsfase peling Støysonekart anleggsfase betongarbeider Støysonekart driftsfase før utvidelse uten impulslyd Støysonekart driftsfase før utvidelse med impulslyd Støysonekart driftsfase etter utvidelse uten impulslyd Støysonekart for driftsfase etter utvidelse med impulslyd Differanse mellom situasjon før og etter utvidelse... Error! Bookmark not defined RIA-RAP august 2014 / 00 Side 4 av 21

5 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av ivest Consult AS ved Janicke Svendal for å utføre støyvurdering i forbindelse med utvidelse av Fugleskjærkaia i Florø. en omfatter vurdering av støy i anleggsfasen samt den støymessige konsekvensen av økt aktivitet som følge av utvidelsen. Figur 1: Planlagt utvidelse av Fugleskjærkaia er markert med stiplet linje. 2 Definisjoner Definisjon av akustiske begreper benyttet i rapporten er gitt i Vedlegg A. 3 Krav og retningslinjer 3.1 Støy i anleggsfase Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) (1) gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Anbefalte grenseverdier for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet med total driftstid mindre enn 6 uker er gjengitt i Tabell 1. Grenseverdiene gjelder innfallende lydnivå utenfor rom med støyfølsomt bruksformål. Tabell 1: Anbefalte grenseverdier for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 65 db 60 db 45 db 60 db i brukstid RIA-RAP august 2014 / 00 Side 5 av 21

6 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 3 Krav og retningslinjer Skjerping av grenseverdier for langvarige arbeider For anlegg med lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld i henhold til Tabell 2. Tabell 2: Korreksjon i grenseverdier for anlegg med varighet over 6 uker Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Skjerping av grenseverdi Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder 0 db 3 db 5 db Grensen for natt skal ikke korrigeres for driftsperiode. Arbeider om natten vil lett føre til ulemper for naboene og til overskridelse av støygrensene. Nattarbeid som overskrider basisgrensen bør bare forekomme unntaksvis, og være godt forhåndsvarslet. Maksimalt lydnivå, L AFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db Impulslyd og rentoner Dersom lyden fra bygg- og anleggsvirksomheten inneholder tydelige innslag av impulslyd og rentoner bør støygrensene angitt i Tabell 1 skjerpes med 5 db Aktuelle grenseverdier for anleggsfasen På grunn av varighet over 6 måneder vil grenseverdi på dagtid være L paeq 60 db på hverdag/lørdag og L paeq 50 db på kveld og søn-/helligdag. Under arbeid med peling (impulslyd) vil grenseverdi på dagtid være L paeq 55 db på hverdag/lørdag og L paeq 45 db på kveld og søn-/helligdag. 3.2 Driftsfase Støyretningslinjen T-1442 anbefaler at det rundt alle viktige støykilder beregnes to støysoner; Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støysonene skal vise i 4 m høyde over terreng. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Havner og terminaler Uten impulslyd L den 55 db Med impulslyd L den 50 db L night 45 db L AFmax 60 db Uten impulslyd L den 65 db Med impulslyd L den 60 db L night 55 db L AFmax 80 db For industri, havner og terminaler med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser per time RIA-RAP august 2014 / 00 Side 6 av 21

7 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 4 Forutsetninger 4 Forutsetninger 4.1 Anleggsfase Den nye planlagte kaien skal bygges som betongdekke på peler. Den totale anleggsvirksomheten kan derfor deles inn i to faser, peling og betongarbeider. Første fase er forventet å ha en varighet på dager. Det er da forutsatt arbeidsdag på 12 timer fra kl der selve rammingen av peler foregår 6 timer av dagen. Det er opplyst at pelingen vil foregå fra flåte med rambukk og støykilde i første fase er forutsatt å være fallodd som treffer pelene. Plassering av arealkilde som representerer peling er vist i Figur 2. Fase nummer to, som består av betongarbeider er forventet å ha en varighet på ca. 6 måneder. I denne fasen er støykildene forutsatt å være betongbiler, betongpumpe og byggekran, samt arbeid med håndverktøy o.l. Plassering av arealkilde som representerer arbeider med håndverktøy og plassering av punktkilder som representerer betongbiler, betongpumpe og byggekran er vist i Figur 3. Støykildene som er forutsatt i drift under anleggsfaser er oppsummert i Tabell 3: Støykilder i anleggsfasen Fase Støykilde Varighet per dag Lydeffekt L WA Peling Peling med fallodd 6 timer 130 db Betongpumpe 3 timer 111 db Betongbiler 2 timer 104 db Betongarbeider Byggekran 12 timer 96 db Arbeider med håndverktøy o.l. 12 timer 106 db Peling Arbeider med håndverktøy o.l Byggekran Betongbiler Betongpumpe Figur 2: Plassering av støykilde peling Figur 3: Plassering av støykilder - betongarbeider RIA-RAP august 2014 / 00 Side 7 av 21

8 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 4 Forutsetninger 4.2 Driftsfase For driftsfase skal støy fra havnen i henhold til retningslinjen T-1442 beregnes som årsdøgnmiddel. I driftsfasen vil de dominerende støykildene være aktivitet i forbindelse med lasting og lossing av containerskip og rutegående skip med stykkgods, samt hjelpemotorer på skipene som ligger til kai. 4.3 Containerskip Kai C er Fugleskjærkaias containerhavn, se Figur 4. Lossing og lasting av containerskip skjer ved bruk av én containertruck som opererer på Kai C med bakareal. Omfanget av containerhåndteringene og fordeling av denne aktiviteten på dag (07-19), kveld (19-23) og natt (23-07) er beregnet basert på opplysninger om containertrafikk opplyst av Flora Havn ved Erik Svendsen. Beregnet omfang og fordeling av containerhåndtering er oppsummert i Tabell 4. Tabellen viser også lydeffekten som er benyttet for containertrucken i beregningene. Benyttet lydeffekt er basert på Multiconsults erfaringer og målinger. Område for containerhåndtering er vist i Figur 4. Det er ikke forventet økning i anløp av containerskip som følge av den planlagte utvidelsen. Containertruck vil heller ikke etter utvidelsen bli benyttet på områdene lengst vest på Fugleskjærkaia. 4.4 Rutegående skip med stykkgods Rutegående skip med stykkgods benytter Kai D, se Figur 4. Håndtering av stykkgods skjer ved bruk av 5 dieseltrucker som opererer på Kai D med bakareal. Omfanget av bruk av dieseltrucker og fordeling på dag, kveld og natt er oppgitt av Flora Havn ved Erik Svendsen og oppsummert i Tabell 4. Tabellen viser også lydeffekten som er benyttet for dieseltruckene i beregningene. Benyttet lydeffekt er basert på Multiconsults erfaringer og målinger. Område for aktivitet med dieseltrucker er vist i Figur 4. Det er ikke forventet økning i anløp av skip med stykkgods som følge av utvidelsen. Dieseltruckene vil heller ikke etter utvidelsen bli benyttet på områdene lengst vest på Fugleskjærkaia. 4.5 Hjelpemotorer Som lydkilde i beregningene er det benyttet 4 arealkilder som representerer skip som ligger med hjelpemotor utenfor de 4 største kaiene på Fugleskjærkaia, kai A, C, D og E. Plassering av lydkildene er vist i Figur 4. Basert på logg for kaiene fra første halvdel av 2014 er det beregnet hvor stor andel av de ulike delene av et døgn det i gjennomsnitt ligger skip ved de ulike kaiene. Beregnet gjennomsnittlig varigheten er oppsummert i Tabell 4. Lydeffekt for hjelpemotorer på ulike skip kan variere mye. I beregningene er gjennomsnittlig lydeffekt for båter ved de ulike kaiene estimert basert på båtenes størrelse og hvor lenge de ligger til kai. Beregningene er basert på logg for første halvdel av Utvidelse av kai Planlagt utvidelse vil øke lengden av kai A og kai C. I følge Flora Havn er det vanskelig å tallfeste forventet økning i skipstrafikk ved kai A og kai C som følge av utvidelsen, men utvidelsen vil gi mulighet til å ta i mot større skip og gi større kapasitet for skip som har behov for ventekai. I beregningene er det antatt en total økning i varighet på ca. 20 % av anløp ved kai A og kai C. I tillegg er gjennomsnittlig lydeffekt økt med 1 db med bakgrunn i at det tidvis kan bli større skip som ligger ved kaiene enn i dag. Arealkildene som representerer skip ved kai A og C er i beregningene forlenget tilsvarende som kaiutvidelsen RIA-RAP august 2014 / 00 Side 8 av 21

9 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 4 Forutsetninger 4.7 Vegtrafikk Tilkomst til Fugleskjærkaia er via Rv 5. Dagens ÅDT på strekningen inn mot Fugleskjærkaia er 5000 kjøretøy. Utvidelsen av kaien mot vest er ikke forventet å gi økning i godsmengde eller antall arbeidsplasser i havnen. Det er derfor ikke ventet økning i trafikkmengde på Rv 5 hverken for tunge eller lette kjøretøy. Utvidelsen av kaiarealet vil dermed ikke gi økning i støy fra vegtrafikk. Tabell 4: Varighet og lydeffekt for lydkilder i beregningene (årsmiddel) Støykilde Gjennomsnittlig varighet (minutter) Lydeffekt Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) L WA [db] Containerhåndtering Dieseltrucker (5 stk) * Hjelpemotor Kai A før/etter utvidelse 420/ / /310 97/98 Hjelpemotor Kai C før/etter utvidelse 350/ / / /106 Hjelpemotor Kai D Hjelpemotor Kai E** *Lydeffekt gjelder per truck ** Ved Kai E ligger det i gjennomsnitt mer enn ett skip hele tiden Kai B Kai C Kai D Kai E Kai A Containertruck Dieseltrucker Kai F Kai H Kai G Figur 4: Plassering av støykilder i beregninger. Arealer for støykilder er vist med rød skravur RIA-RAP august 2014 / 00 Side 9 av 21

10 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 5 Beregningsresultater 5 Beregningsresultater 5.1 Anleggsfase Peling Anleggsfasen er todelt, der første del består av peling. Denne fasen er forventet å ha en varighet på dager. Beregnet støysonekart for denne fasen er vist i Vedlegg B. Peling er en aktivitet som genererer støy med impulskarakter, og den totale varigheten på anleggsarbeidene er forventet å overskride 6 måneder. Støygrensene i kartet er derfor skjerpet med totalt 10 db i forhold til basisgrensene angitt i Tabell Betongarbeider Andre del av anleggsfasen består av betongarbeider. Denne fasen er forventet å ha en varighet på ca. 6 måneder. Beregnet støysonekart for denne fasen er vist i Vedlegg C. Ettersom den totale varigheten på anleggsarbeidene er forventet å overskride 6 måneder er grenseverdien skjerpet med 5 db i henhold til Tabell 2. Betongarbeidene er vurdert å ikke generere støy med impulskarakter. Det fremgår av kartet at grenseverdiene vil overholdes for nærliggende støyfølsom bebyggelse (boliger) med forutsetninger som beskrevet i avsnitt Driftsfase Det er usikkert hvorvidt havnen bør vurderes som med eller uten impulslyd. Støy fra containerhåndtering har gjerne impulskarakter, men det er ukjent hvorvidt denne type lyd opptrer mer enn 10 ganger per time i gjennomsnitt. Det er derfor beregnet støysonekart for begge situasjoner. Støysonekart for situasjon før utvidelse, uten og med impulslyd, er vist i Vedlegg D og Vedlegg E. Støysonekart for situasjon etter utvidelse mot vest, uten og med impulslyd, er vist i Vedlegg F og Vedlegg G. Et kart som viser differansen mellom situasjonen før og etter utvidelse er vist i Error! Reference source not found RIA-RAP august 2014 / 00 Side 10 av 21

11 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 6 Vurderinger og konklusjoner 6 Vurderinger og konklusjoner 6.1 Anleggsfase Peling Støysonekartet i Vedlegg B viser at beregnet støy fra fasen med peling i vesentlig grad vil overskride anbefalte grenseverdier ved mange boliger i nærheten av Fugleskjærkaia. Støyen fra peling genereres i hovedsak når falloddet treffer toppen av pelen, og det er antatt at det kan settes ned 3 peler per dag. Støykilden vil derfor forflytte seg både vertikalt og horisontalt i løpet av en dag. Det vil derfor være vanskelig å gjennomføre støyskjerming av pelingen. Det bør vurderes hvorvidt det er mulig å benyttet en annen, mer støysvak metode. Peling kan bare skje på hverdager på dagtid (07-19). Naboer bør varsles skriftlig med orientering om arbeidet før arbeidet starter Betongarbeider Beregnet støy fra fasen med betongarbeider viser at anbefalte grenseverdier vil overholdes under forutsetninger beskrevet i avsnitt Endring av støy i driftsfase Vedlegg H og Vedlegg I viser endring i utstrekning av gul sone som følge av utvidelsen. Kartene viser at endringen i gul sone er begrenset. Støyømfintlige bebyggelse (boliger) i området sør for vestre del av Fugleskjærkaia som allerede er i gul sone før utvidelsen vil få en økning i lydnivå på ca. 1 db. En økning på 1 db vurderes normalt å være knapt merkbar, og det er ikke vurdert at det er behov for støyreduserende tiltak som følge av utvidelsen. Det er imidlertid en del støyømfintlig bebyggelse som ligger i gul støysone allerede før utvidelsen, spesielt dersom havnen vurderes å generere støy med impulskarakter. Støyskjerming av havnen vil være utfordrende, da bebyggelsen sør for havnen ligger noe høyere i terrenget. Dersom støyen skal reduseres må dette derfor gjøres gjennom reduksjon i aktivitet eller å redusere støy fra aktivitetene. Spesielt vil reduksjon i aktivitet om natten bidra til å redusere lydnivå L den RIA-RAP august 2014 / 00 Side 11 av 21

12 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 7 referanser 7 referanser 1. Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012) RIA-RAP august 2014 / 00 Side 12 av 21

13 Utvidelse Fugleskjærkaia multiconsult.no 7 referanser Vedlegg A Definisjon av akustiske begreper Begrep Symbol Enhet Forklaring A-veid ekvivalent lydtrykknivå L pa,eq,t [db] Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet, se Frekvensveiekurve A. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A-veiet lydeffektnivå L wa [db] Lydeffektnivået veiet med frekvensveiekurve A. Se Error! Reference source not found.. Dag-kveldnatt-lydnivå L den [db] A-veiet ekvivalent, innfallende lydnivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er nærmere definert i EUs ramme-direktiv for støy (Direktiv 2002/49/EF), og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen, T-1442:2012, er i tråd med definisjonene i ISO :2003. Det er her tre underkategorier av impulslyd: high-energy impulsive sound : skyting med tunge våpen, sprengninger og lignende Impulslyd [db] highly impulsive sound : for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. regular impulsive sound, eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker og lignende. For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler iht. tabell 1 og tabell 3 i retningslinjen, T-1442:2012, er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Ved mer detaljert vurdering etter ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 bør all impulslyd tas i betraktning. Innfallende lydnivå [dba], [db] Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med RIA-RAP august 2014 / 00 Side 13 av 21

14 Vedlegg B LpAeq12h < 55 db LpAeq12h > 55 db LpAeq12h > 65 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Anleggsfase - peling Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

15 Vedlegg C LpAeq12h < 60 db LpAeq12h > 60 db LpAeq12h > 70 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Anleggsfase - betongarbeider Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

16 Vedlegg D Lden < 55 db Lden > 55 db Lden > 65 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Driftsfase før utvidelse - uten impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

17 Vedlegg E Lden < 50 db Lden > 50 db Lden > 60 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Driftsfase før utvidelse - med impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

18 Vedlegg F Lden < 55 db Lden > 55 db Lden > 65 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Driftsfase etter utvidelse - uten impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

19 Vedlegg G Lden < 50 db Lden > 50 db Lden > 60 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Driftsfase etter utvidelse - med impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

20 Vedlegg H Lden < 50 db Lden > 50 db Lden > 60 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Endring i utstrekning av gul støysone som følge av utvidelse - uten impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon

21 Vedlegg I Lden < 50 db Lden > 50 db Lden > 60 db Point Source Area Source Road Building Barrier Ground Absorption Contour Line Rev. Dato Endring Utvidelse Fugleskjærkaia - støyvurdering Endring i utstrekning av gul støysone som følge av utvidelse - med impulslyd Utarb. Kontr. Godkj. Utarbeidet: Kjetil Sundfjord Kontrollert:Sigrid Meyer Godkjent: Kjetil Sundfjord Oppdragsnummer: Dato: Målestokk: 1:3000(A3) Tegn. nr: CadnaA by Datakustik versjon