STATSBUDSJETTET

Transkript

1 STATSBUDSJETTET

2 FÅ SPENNENDE SKATTEENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 2020 Statsbudsjettet for 2020 inneholder få forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet, og mye av det som foreslås her har enten vært på høring eller er presentert fra regjeringen tidligere. For næringslivet kan det fremheves at regjeringen foreslår enkelte forbedringer av skattefunnordningen, samt en utvidelse og forbedring av opsjonsskatteordningen for ansatte i oppstartsbedrifter. Selv om sistnevnte endring er et skritt i riktig retning, er dessverre ordningen fortsatt begrenset og lite relevant for de fleste gründervirksomheter. Videre foreslås avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner fjernet, noe som konkurranseutsatte norske virksomheter har etterspurt i lengre tid. En side ved det nye forslaget er imidlertid at utenlandske virksomheter, i motsetning til norske, som selger klær til forbrukere vil slippe toll ved import til Norge for alle varer med verdi under kroner, noe som vil utgjøre en ny konkurransevridning i norsk varehandels disfavør. Det er også foreslått reduksjon i maksimalsatsene for eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom, samt regler for endring av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Av tidligere varslede skatteendringer, er det verdt å merke seg at kildeskatt på renter og royalty heller ikke blir innført i forbindelse med dette statsbudsjettet. Regjeringen varsler imidlertid at den ville fremme lovforslag om dette i 2020 med sannsynlig ikrafttredelse fra Det fremmes heller ingen forslag til skatt for selskap med digitale inntektsmodeller såkalt "Google-skatt", eller endringer av finansskatten, som Stortinget har bedt regjeringen utrede tidligere. Nedenfor omtales de viktigste endringene for skatt og avgift FJERNING AV 350 KRONERS-GRENSEN VED IMPORT AV VARER Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner. Forslaget er fremmet for å fjerne konkurranseulempen norske butikker har hatt fordi handel for småbeløp over nett har sluppet avgift. En viktig problemstilling ved import av varer med lav verdi har tidligere vært at kostnadene til fortolling blir uforholdsmessig høye. For å motvirke dette ved salg fra utlandet til forbrukere, foreslår regjeringen at det opprettes en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen. Den nye ordningen kaldt VOSC (VAT On Small Consignment), innebærer at utenlandske næringsdrivende må registrere seg i ordningen og beregne norsk merverdiavgift ved salg av varer med en verdi på under kroner til forbrukere i Norge. For forbrukere innebærer ordningen at merverdiavgiften skal inkluderes ved selve kjøpet. } 1/8

3 Når varene kommer til grensen, kan varene dessuten passere uten beregning og betaling av avgifter og toll, og ordningen innebærer således at varer som importeres under ordningen fritas for toll. Det vil si at klær som selges til norske forbrukere vil kunne importeres til Norge uten å måtte betale norsk toll. Næringsmidler, det vil si mat og drikke, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, holdes utenfor ordningen, og må importeres på ordinær måte, slik at avgifter og toll beregnes og betales ved grensepassering. For varer som ikke inngår i den forenklede ordningen, foreslår regjeringen at dagens tollfritak for varer med verdi under 350 kroner oppheves. Det innebærer at tollpliktige varer til næringsdrivende eller offentlig virksomhet, samt næringsmidler mv. til forbrukere, ilegges toll fra første krone. I praksis innebærer dette at eksempelvis klær og tekstiler sendt til norsk forbruker fra utenlandsk næringsdrivende blir fritatt for norsk toll, samtidig som tilsvarende varer sendt til norske næringsdrivende ilegges toll, noe som vil utgjøre en konkurransevridning i norsk varehandels disfavør. Regjeringen mener likevel at dette er nødvendig for å få etablert den forenklede ordningen som erstatning for merverdiavgiftsfritaket for varer under 350 kroner. Det er foreløpig ikke satt en konkret dato for når den forenklede ordningen for varesendinger med verdi under kroner trer i kraft, men det er budsjettert med at ordningen kan tre i kraft 1. april For varer som ikke kan håndteres i forenklet ordning foreslår regjeringen at 350-kroners fritakene oppheves fra 1. januar ENDRING I OPSJONSSKATTEORDNINGEN FOR ANSATTE I OPPSTARTSSELSKAP Etter hovedregelen lønnsbeskattes ansatte ved innløsning av opsjoner, dvs. på det tidspunkt den ansatte skal gjøre sin aksjeinvestering. Selv om fremtidig aksjegevinst er høyst usikker, særlig i oppstart- og vekstselskaper, skal skatt på forskjellen mellom markedsverdi og det den ansatte skal betale for aksjene beskattes. En slik ordning med skatt "up front" kan gi ansatte en betydelig likviditetsutfordring da det jo ikke er innvunnet noen aksjegevinst enda. Å betale lønnsskatt på forhånd og uten sikkerhet for aksjegevinst medfører også en betydelig risiko siden aksjetap bare gir 22 % fradrag, og lønnsskatten som kjent kan være om lag det dobbelte. Opsjonsskattereglene er derfor i sin natur direkte hemmende for oppstart- og vekstbedriftenes muligheter for å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft i et stadig mer internasjonalt marked. Med virkning fra 2018 vedtok Regjeringen en lempeligere beskatning for ansatte i visse små, nystartede oppstartselskaper: Skatt ved innløsning av opsjoner skal kunne utsettes til aksjene er solgt. Ordningen innebærer også at det skjer en omberegning av skattepliktig opsjonsgevinst på det tidspunkt aksjene selges, slik at den ansatte bare skattlegges for reell gevinst. Nyordningen medfører derfor Rett Skatt til Rett Tid. Selmeradvokat Sverre Hveding deltok i en arbeidsgruppe i regi av Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og Abelia (NHO), og var en av arkitektene bak nyordningen da den ble foreslått. Rett Skatt til Rett Tid er bare rett og rimelig, vil de fleste mene. Det er derfor synd at nyordningen kun gjelder for små oppstartselskaper som er 6 år eller yngre, med inntil 10 ansatte og med en omsetning og balanse som er mindre enn 16 millioner kroner. Øvrige unoterte selskaper og vekstselskaper faller utenfor. I praksis skal et selskap kun ha hatt en ordentlig kapitalinnhenting før den ryker ut av ordningen. Særreglene innebærer at opsjonsgevinst på inntil kroner først skattlegges ved realisasjon av de ervervede aksjene. Eventuell øvrig opsjonsgevinst må skattlegges når opsjonene innløses. Ordningen krever videre at den ansatte har eiet opsjonene i minst tre år. Dette innebærer i praksis et forbud mot at de ansatte } 2/8

4 kommer inn på eiersiden før det er gått tre år dersom de vil benytte seg av særordningen. Med en så lang minimum ventetid kan verdiene øke i selskapet og opsjonsgevinsten dermed bli mye høyere enn den hadde vært om de ansatte hadde kunnet innløse opsjonene tidligere. Her må de ansatte altså velge mellom to onder; lavere opsjonsgevinst, men full skatt ved innløsning eller høy opsjonsgevinst og delvis utsatt skatt. Forstå det den som kan. Regjeringen har sett at ordningen er lite praktisk, og at grensene for når den kommer til anvendelse er for lave. Dagens forslag til endring innebærer at grensen for antall ansatte i selskapet økes fra 10 til 12 (!), og at beløpet for maksimal opsjonsfordel pr. ansatt økes fra til 1 million kroner. I tillegg varsler regjerningen at den vil sende en rapporteringsløsning for arbeidsgiverne på høring. Endringen er et lite skritt i riktig retning, særlig økningen av opsjonsgevinst som kan omfattes til 1 million kroner, men dessverre er endringen for øvrig for puslete fra en regjering som sier den ønsker å satse på oppstart- og vekstselskaper, teknologi og nyskapning. 3 ENDRINGER I SKATTEFUNNORDNINGEN Det er foreslått endringer i Skattefunn-ordningen som vil innebære forenklinger både for skattemyndighetene og bedriftene. Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt forskning og utvikling (FoU) settes til maksimalt 25 millioner kroner, noe som medfører at 50-millionersgrensen for prosjekter som er utført av godkjente forskningsinstitusjoner, fjernes. Reduksjon av det maksimale fradragsgrunnlaget åpner for å øke den maksimale timesatsen. Maksimal timesats for egenutført FoU skal økes fra 600 til 700 kroner, og denne satsen skal også gjelde for innkjøpt FoU fra nærstående. Fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Dette innebærer at skillet mellom store og små/mellomstore bedrifter fjernes. Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, samt å gjøre det enklere å avdekke misbruk. Det innføres en geografisk begrensning av fradragsretten, slik at den bare gjelder for kjøp av FoU-tjenester innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det innføres også krav om signatur på timelister fra både FoU-ansatte og prosjektansvarlig, og krav om prosjektregnskap fra underleverandører. Tiltakene anses å gi noen administrative byrder for bedriftene, men nytten for skattemyndighetene ved å kunne kontrollere ordningen anses å overstige disse ulempene. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra inntektsåret Regjeringen kommenterer også reglene om "foretak i vanskeligheter" som har vært omtalt i media den siste tiden. Det legges til grunn at skattefunn må gis innenfor rammene av EU-forordningen så lenge Skattefunn anses som statsstøtte. Departementet uttaler at de vil følge med på EU-kommisjonens evaluering av Skattefunnordningen. Dette virker umiddelbart noe passivt. Det vil opplagt være svært uheldig om norske selskaper som er innrømmet skattefunn, senere skal møtes med tilbakebetalingskrav. 4 ENDRINGER I RENTEBEGRENSNINGSREGLENE For å klargjøre reglene, foreslår regjeringen enkelte justeringer i reglene om rentebegrensning. De foreslåtte endringene trer i kraft straks og med virkning for inntektsåret Selskap mv. som kunne vært konsolidert skal omfattes av rentebegrensningsreglene } 3/8

5 Rentebegrensningsreglene fastsetter at rentekostnader utover 25 % av skattemessig EBITDA ikke kan fradragsføres for selskap mv. i konsern. Begrepet "selskap mv. i konsern" omfatter selskap mv. som er konsolidert i et konsernregnskap etter aksepterte regnskapsregler eller selskap mv. som i regnskapsåret forut for inntektsåret ville vært konsolidert etter IFRS. Departementet foreslår å endre ordlyden i lovteksten slik at teksten endres til - selskap mv. som kunne ha vært konsolidert etter IFRS. Begrunnelsen er å motvirke at selskapet unngår rentebegrensning ved å unnlate konsolidering der dette er valgfritt etter IFRS. Overtakende selskap i fusjon kan ikke benytte det balanseførte unntaket på selskapsnivå Norske konsernenheter kan unngå rentebegrensning dersom egenkapitalgraden er høyere enn i konsernregnskapet, både på selskapsnivå og samlet for de norske konsernenhetene. Departementet foreslår å avskjære selskaper som er overtakende part ved fusjon i inntektsåret muligheten til å benytte det balansebaserte unntaket på selskapsnivå. Forslaget innebærer en viss innstramning og er begrunnet ut i fra å unngå skattemotivert flytting av gjeld i inntektsåret. Renter til nærstående utenfor konsern er ikke omfattet av den balansebaserte unntaksregelen Departementet presiserer at selskap mv. som oppfyller vilkårene til den balansebaserte unntaksmodellen, likevel kan få begrenset fradraget for renter som betales til nærstående långiver utenfor konsernet. Terskelbeløpet for EBITDA-regelen for renter til nærstående utenfor konsern opprettholdes på MNOK 5 på selskapsnivå. 5 PERSONBESKATNING Det er i årets statsbudsjett ikke foreslått noen store endringer for personbeskatningen. Innslagspunktene for de forskjellige skattesatsene justeres med forventet lønnsvekst. En endring er at NRK-lisensen fjernes og erstattes med en finansieringsordning gjennom skatteseddelen. Totalt sett må husholdninger med to inntekter heretter belage seg på å betale noen hundrelapper ekstra, mens enslige får omtrent halvert sin NRK-kostnad. Den nye ordningen innebærer at også familier uten TV må betale for NRK. Akkurat det kan jo føles litt spesielt for dem som får økt skatt. 6 FORMUESSKATT Ikke overraskende videreføres formuesskatten også for Regjeringen opprettholder formuesskattesatsen på 0,85 % og bunnfradrag på 1,5 millioner kroner (3 millioner kroner for ektepar). Regjeringen foreslår imidlertid å fjerne visse utilsiktede tilpasningsmuligheter for fastsetting av formuesverdi på ikke-børsnoterte selskaper og i visse fusjonstilfeller. I tillegg foreslås det å rette opp en skjevhet i formuesverdsettelsen av indirekte eid næringseiendom. Avskjæring av skattemessige tilpasninger Hovedregelen er at skattepliktig formue verdsettes til omsetningsverdien 1. januar i året etter skatteåret. Ikkebørsnoterte aksjer verdsettes imidlertid som hovedregel til summen av skattemessig verdi på aksjene. For nystiftede selskap har det vært en egen regel om verdsettelse til summen av aksjenes pålydende og overkurs. } 4/8

6 Adgangen til å verdsette nystiftede ikke-børsnoterte selskap basert på aksjekapital og overkurs har gitt rom for tilpasninger som kan redusere formuesskattegrunnlaget betydelig. Formuesskattegrunnlaget reduseres ved slike tilpasninger fordi summen av aksjenes pålydende og overkurs i noen tilfeller gir til dels betydelig lavere formuesverdier enn selskapets andel av skattemessig verdi tilsier. Regelverket har lagt opp til at man gjennom egenkapitaltransaksjoner som tingsinnskudd, fisjon og fusjon mv. kan reorganisere eierskap i unoterte selskap og samtidig oppnå en gunstig formueseffekt. Slike tilpasninger har vært kjent i en årrekke, både i skatteetaten og blant skatterådgivere, og i april 2019 fremmet Finansdepartementet et forslag om endringer slik at også nystiftede selskap verdsettes etter hovedregelen, det vil si til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Regjeringen følger nå opp sitt eget høringsforslag, og foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Verdsettingstidspunkt ved fusjon I tillegg foreslås det endringer i tidspunktet for verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært overtakende selskap i forenklede fusjoner etter aksjeloven (fusjon av søsterselskap) og omvendte mordatterfusjoner etter aksjeloven Dette er fusjoner som gjennomføres uten kapitalendring i overtakende selskap, og der formuesverdiene i det overdragende selskapet blir borte etter hovedregelen om verdsettelse 1. januar i inntektsåret. Etter endringen skal derfor aksjene i overtakende selskap verdsettes til verdien etter fusjonen, dvs. til 1. januar i skattefastsettingsåret. Forslaget vil føre til at verdioverføringer som følger av slike fusjoner, fanges opp ved formuesfastsettingen for det aktuelle inntektsåret, uavhengig av om det gjennomføres en kapitalendring ved fusjonen eller ikke. Det foreslås at samtlige endringer trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret EIENDOMSSKATT Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2019 at maksimal skattesats for bolig- og fritidseiendom ble redusert fra 7 til 5 promille fra inntektsåret Nå foreslår Regjeringen en ytterligere reduksjon av skattesatsen for slike eiendommer fra 5 til 4 promille fra og med inntektsåret Ved kommunesammenslåing, foreslår regjeringen at nye kommuner i en overgangsperiode på tre år kan øke skattesatsene med inntil 1 promille på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille på næringseiendom pr. år. Kommunen kan også velge å redusere skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser, og i overgangsperioden kan ulike deler av den nye kommunen ha ulike skattesatser på samme type eiendom. Det er valgfritt om kommunen starter overgangsperioden det første eller det andre året etter sammenslåingen. Kommunesammenslåinger vedtatt å tre i kraft fra 1. januar 2020 innebærer en valgfrihet mellom oppstart i 2020 eller Dersom overgangsperioden utsettes skal eiendomsskatten videreføres slik den var forut for sammenslåingen. I forlengelsen av forslaget om nye regler for samordning av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing, er det foreslått at kommunene kan gjennomføre en fullstendig omtaksering av alle eiendommer i den nye kommunen. } 5/8

7 Alternativt kan kommunen begrense takseringen til ikke tidligere verdsatte eiendommer. I tillegg foreslår Finansdepartementet at den nye kommunen ved omtakseringen kan endre den lokale reduksjonsfaktoren. Forslagene innebærer unntak fra hovedregelen om at eiendommers skattegrunnlag skal stå uendret i en periode på 10 år, dvs. i perioden mellom de alminnelige takseringene. Det kan stilles spørsmål om de nye kommunene vil benytte anledningen til å skrive ut høyere takstgrunnlag og vedta lavere reduksjonsfaktorer enn tidligere for å kompensere for inntektstapet som skyldes lavere skattesats for bolig- og fritidseiendom. Merk at fristen for utskriving av eiendomsskatt settes til utløpet av juni det året den nye kommunen påbegynner overgangsperioden. 8 OMTALESAKER OG VARSLEDE FREMTIDIGE ENDRINGER Fortsatt digitalisering av regelverket for skatt og avgift Regjeringen arbeider videre med digitalisering av skatteregelverket som en del av effektiviseringen av offentlig sektor. Målsettingen er at prosessen med skatte- og avgiftsrapportering stadig skal bli enklere, samtidig som en vil få enklere tilgang til informasjon. Det digitale taktskiftet i offentlig sektor forventes å få stor betydning for utforming av skatte- og avgiftsreglene fremover. Reduksjon av forskjeller i reglene for finans- og skatteregnskap Måling av regnskapsmessig overskudd og skattemessig inntekt bygger på ulike regelverk, noe som kan være ressurskrevende for næringslivet. Finansdepartementet har innhentet en juridisk forstudie om forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet, og vil på dette grunnlag vurdere om det finnes forenklingsmuligheter gjennom reduksjon av disse ulikhetene. Departementet vil sende et eventuelt forslag på høring, og vil derfor tidligst kunne fremme forslag overfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet Kildeskatt på renter og royalty Som en del av OECDs handlingsplan mot BEPS ("Base Erosion and Profit Shifting") er det en målsetting å redusere muligheten til å flytte inntekt til lavskatteland gjennom lån og rentefradrag. Norge har, i likhet med en rekke andre OECD-land, innført en rentebegrensningsregel hvor rentefradraget i utgangspunktet er begrenset til 25 % av skattemessig driftsresultat (EBITDA). I statsbudsjettet for 2019 varslet Finansdepartementet i tillegg innføring av kildeskatt på renter og royalty som betales fra norske selskaper. Departementet ville fremme lovforslag om dette i 2019, men saken er forsinket. Departementet vil derfor sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019, og tar sikte på å fremme et lovforslag i 2020 med sannsynlig ikrafttredelse fra Det er fortsatt usikkert hvilke renter og royalty som vil rammes, hvordan kildeskatt vil samordnes med rentebegrensningsregelen samt hvilke skattesatser som blir aktuelle. Skattlegging av digitale økonomier "Google-skatt" Stortinget har tidligere bedt regjeringen å utrede en norsk skatt for selskap med digitale inntektsmodeller såkalt "Google-skatt". } 6/8

8 Multinasjonale selskap kan oppnå lav beskatning på deler av overskuddet. En av grunnene til det er at de gjennom skatteplanlegging kan utnytte svakheter og ulikheter i nasjonalt og internasjonalt regelverk til å flytte skattbart overskudd fra konsernselskap i land med høy skattesats, til konsernselskap i land med lav eller ingen beskatning av inntekten. Fysisk tilstedeværelse er normalt en forutsetning for å kunne skattlegge utenlandske selskaper som har aktivitet i flere land. Nye digitale tjenesteformer innebærer at selskaper i økende grad kan betjene et marked uten å være fysisk til stede i landet markedet ligger. Det har dermed oppstått et press på de internasjonale reglene om hvilke land som skal kunne skattlegge inntekten. Det internasjonale arbeidet for å finne globale løsninger for mer effektiv og rettferdig skattlegging i den digitale økonomien, ledes av Inclusive Framework, et samarbeidsorgan i OECD-regi med mer enn 130 medlemsland som ble opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet. Formålet med arbeidet er å se selskapenes inntekter i sammenheng på tvers av landegrensene for å få en omfordeling av inntekten. Dette vil føre til forskyvning av beskatningsrett og dermed skatteproveny mellom land. Formålet er videre å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag gjennom å sikre et minstenivå for beskatning av multinasjonale selskaper. Regjeringens mål er å bidra til å finne løsninger gjennom det arbeidet som foregår i Inclusive Framework. Det er derfor usannsynlig at Regjeringen på kort sikt vil fremme forslag om en omsetningsavgift på visse digitale tjenester, slik som blant andre Frankrike, Storbritannia, Østerrike, Italia og Spania har gjort. Finansskatt Finansskatten består i dag av to elementer. Det første er en egen skatt på lønn, som er satt til 5 % av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det andre elementet er en forhøyet skattesats (fra 22 til 25 %) på selskapsoverskuddet for finanssektoren. Finansskatten skal fange opp merverdien som skapes i næringen, og er hovedsakelig begrunnet i at finanssektoren i hovedsak er unntatt fra merverdiavgift. Regjeringen vurderer omlegging av finansskatten. ESA (det europeiske overvåkningsorganet) har imidlertid konkludert med at det norske skattefritaket som gjelder for stat og kommune kan innebære at økonomisk aktivitet som drives av disse anses som statsstøtte i strid med EØS-avtalen. Finansdepartementet uttrykker derfor at en vil avvente å fremme forslag om omlegging av finansskatten frem til spørsmålet om like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart. Britisk uttreden av EU (brexit) I henhold til EØS-avtalen er ikke Norge forpliktet til å implementere EUs lovgivning på skatte- og avgiftsområdet. Norge er imidlertid bundet av de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen om de "fire friheter", noe som har fått betydelig innvirkning på utformingen av norsk skatte- og avgiftslovgivning ved at norske skatteregler ikke kan behandle EØS-grenseoverskridende aktiviteter mindre gunstig enn nasjonale aktiviteter. Ved en britisk uttreden fra EU vil Storbritannia ikke lenger være med i EØS-samarbeidet. Dette vil også ha konsekvenser for det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia på skatteområdet, ved at grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen. Etter en uttreden vil slike aktiviteter i utgangspunktet bli behandlet på samme måte som bevegelser mellom Norge og øvrige tredjestater. Storbritannia og EU har fremforhandlet en utmeldingsavtale - som det riktignok for tiden er usikkert om vil oppnå flertall i det britiske parlamentet. Norge har sammen med Island og Liechtenstein forhandlet frem en } 7/8

9 avtale med Storbritannia som i stor grad speiler deler av utmeldingsavtalen. Stortinget har på dette grunnlag vedtatt en overgangslov hvor Storbritannia skal behandles som om landet fortsatt var EU-medlem, herunder på området for skatt og avgift hvor EØS-tilknytning i stor grad er relevant (f.eks. ved anvendelse av fritaksmetoden). Om Storbritannia skulle tre ut av EU uten en utmeldingsavtale ("hard brexit"), vil verken utmeldingsavtalen eller overgangsloven få virkning. Utgangspunktet vil da være at norske skatteregler med EØS-kriterier opphører å gjelde for Storbritannia - umiddelbart. Det er fortsatt usikkert når en eventuell uttreden vil skje. I tilfelle "hard brexit" før utgangen av 2019 varsler Finansdepartementet at en vil vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019, slik at (de aller fleste) skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. Dette vil ventelig også omfatte fritaksmetoden. Unntak gjelder blant annet visse bestemmelser innenfor rederiskatteordningen, hvor Norge er EØS-rettslig forpliktet til ikke å behandle tredjestater på samme måte som en EØS-stat. Dette nyhetsbrevet er skrevet av (trykk på navnet for å se omtale av forfatterne): Einar Bakko, Sverre Hveding, Are Fagerhaug, Mikael Minge, Harald Blair Berg, Elisabeth Hansen, og Emilie Fjukstad Hansen. Les mer om skatteavdelingen i Advokatfirmaet Selmer her. } 8/8