Høringsuttalelse forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Arkiv / Saksnr. Oslo LCT 17/ / Høringsuttalelse forslag til endringer i rentebegrensningsreglene Norges Rederiforbund viser til høringsbrev datert 4. mai 2017, vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene. Norges Rederiforbund er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for over 150 norsktilknyttede bedrifter innen skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Maritim næring er Norges nest største konkurranseutsatte næring, og den er mer enn de fleste andre næringer kapitalintensiv og internasjonalt eksponert. Norges Rederiforbund har i tidligere høringsuttalelser vært kritisk til de norske rentebegrensningsreglene. Det har blant annet vært vist til at reglene er svært komplisert å anvende, og at de rammer kommersielt begrunnede lån som er inngått på markedsmessige vilkår. Det har også vært etterlyst sikkerhetsventiler/unntaksregler, noe som er vanlig i sammenlignbare land. Det vises til høringsuttalelsene for en nærmere redegjørelse for disse merknadene, som etter vår oppfatning fortsatt er aktuelle. Finansdepartementet har i ovennevnte høringsnotat foreslått at rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte både interne og eksterne renter for selskap som inngår i konsern. Videre er det foreslått en balansebasert unntaksbestemmelse, som innebærer at selskap unngår rentebegrensning dersom egenkapitalandelen i selskapsregnskapet, eller alternativt et konsolidert regnskap for den norske delen av konsernet, er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet globalt. Norges Rederiforbund har følgende merknader til høringsforslaget: 1 Ny rentebegrensningsregel for konsern Norges Rederiforbund vil understreke at rentebegrensningsreglene allerede er svært kompliserte, og med den foreslåtte rentebegrensningsregelen for konsern vil de bli enda mer kompliserte. De kan også i økende grad ramme kommersielle lån inngått på markedsmessige vilkår, der det ikke foreligger noe insentiv til overskuddsflytting. Dersom selskap får avkortet ordinære rentekostnader, så kan det virke negativt inn på investeringsinsentivene, samt medføre likviditetsutfordringer, da de reelle rentekostnadene

2 2 vil øke. Dette kan igjen få konsekvenser for selskapenes konkurranseevne. Det er etter vår oppfatning svært uheldig. Norges Rederiforbund mener det er positivt at det er foreslått en unntaksregel som skal skjerme låneforhold som åpenbart ikke er inngått med formål om skattetilpasning. Vi er i utgangspunktet enig med Finansdepartementet i at unntaksregelen bør bygge på en balansebasert modell. Etter vår oppfatning er imidlertid unntaksregelen lite treffsikker, utilstrekkelig og uforholdsmessig komplisert, jf. nærmere om dette i avsnitt 2 nedenfor. Norges Rederiforbund etterlyser derfor en grundigere vurdering av hvilke konsekvenser rentebegrensningsregelen for konsern vil få for norske bedrifter som driver internasjonal virksomhet. Det vises også til Innst. 273 S ( ), der finanskomiteen støtter at også eksterne rentekostnader bør omfattes av rentebegrensningsregelen, men uttaler at regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold. Dette forutsetter at det gjennomføres en grundig analyse av hvor mange ordinære låneforhold den nye rentebegrensningsregelen for konsern vil ramme. Videre vises til at Regelrådet i en uttalelse datert 16. juni 2017 har kommet frem til at høringsforslaget mangler en beskrivelse av hvilke næringer og i hvilket omfang ulike næringer blir berørt. Videre uttaler Regelrådet at de negative konsekvensene for berørte næringer i større grad burde vært tallfestet, og likeledes burde nytteverdien for samfunnet vært konkretisert i større grad. 2 Nærmere om unntaksregelen 2.1 Unntaksregelen er lite treffsikker og den bør suppleres med flere unntaksregler Norges Rederiforbund vil understreke at selskap ved valg av finansieringsform, herunder gjeldsgrad, bør ha en betydelig kommersiell valgfrihet. En rekke hensyn vil virke inn på en slik vurdering, og en høy/lav gjeldsgrad trenger ikke i seg selv å representere en uønsket skattetilpasning. Dette må vurderes konkret for hver enkelt sak. Det er i høringsnotatet lagt til grunn at selskap kan «betegnes som tynt kapitaliserte hvis de har en lavere egenkapitalgrad enn de ville hatt dersom skatteforskjeller ikke hadde hatt innvirkning på finansieringen». Dette operasjonaliseres ved at egenkapitalgraden i de norske selskapene hver for seg eller samlet sammenlignes med egenkapitalgraden for konsernet globalt. Norges Rederiforbund mener dette er et lite effektivt mål på tynn kapitalisering. I et rederikonsern vil skip ofte være delvis lånefinansierte, og lånene må ligge i selskapene der eierskapet til skipene er, da disse stilles som sikkerhet for långiver. Det er et uttalt politisk ønske om at norske rederikonsern skal legge eierskapet til sine skip i norske selskaper og under norsk flagg. Det innebærer at norske skipseiende selskap vil være lånefinansiert i større grad enn konsernet som helhet. Enheter i utlandet som ikke eier skip (for eksempel markedsføringskontorer, bemanningskontorer mv.) vil typisk være finansiert med egenkapital, fordi det blant annet vil være dyrt å lånefinansiere dem uten noen sikkerhet/driftsmidler.

3 3 Flere konsern driver også med ulik virksomhet, som for eksempel internasjonal skipsfart, havbruk, eiendom mv. I de ulike virksomhetene kan det være forskjellige krav til finansiering og avkastning. En sammenligning av egenkapitalandelen i de ulike virksomhetene fremstår da som tilfeldig, og er ikke et egnet mål på om en står overfor en uønsket skattetilpasning. Det understrekes også at dersom flere land innfører rentebegrensningsregler tilsvarende de norske, så vil det medføre en meget streng begrensning på internasjonale konsern sin frihet til å treffe kommersielt velbegrunnede finansieringsbeslutninger. Alle deler av konsernet må da finansieres likt innenfor et slingringsmonn på to prosentenheter, og konsernet må årlig påse at de ikke i noen del av konsernet faller utenfor som følge av endringer i balansen. Et hvert avvik vil bli sett på som en skattetilpasning, og etter vår vurdering er dette i overkant strengt ut i fra hensikten med regelverket. I tillegg vil marginalkostnaden bli svært høy for et norsk konsern som gjør en investering i utlandet, dersom denne investeringen medfører at konsernet mister deler av sitt rentefradrag i Norge. Dette belyses av eksempel 2 i høringsnotatet, der et norsk selskap tar opp et lån for å finansiere etableringen av et datterselskap i utlandet. I høringsnotatet er det lagt til grunn at denne finansieringsløsningen skyldes skattetilpasning (skattesatsen i Norge er høyere enn i landet der selskapet etableres). I praksis vil den ofte være kommersielt velbegrunnet som følge av høye kapitalkostnader ved å lånefinansiere et nyetablert selskap i et nytt land, kanskje uten særlig sikkerhet, jf. ovenfor. Uavhengig av begrunnelsen for finansieringsløsningen vil rentebegrensningsregelen komme til anvendelse, og det norske selskapet vil miste deler av sitt rentefradrag, og få økte marginalkostnader og redusert konkurranseevne. Norges Rederiforbund vil også påpeke at et konsern vil ha god kontroll på gjeldsandelen, mens egenkapitalandelen kan variere mye, særlig ved årsslutt. Dette gjelder særlig for sykliske næringer som internasjonal skipsfart. For eksempel kan nedskrivninger gi redusert egenkapital ved årsslutt, uten at gjelden reduseres tilsvarende. Dette betyr i praksis at selskap innenfor et konsern med utenlandske enheter må legge inn en «buffer» med egenkapital som ikke vil være nødvendig i rent norske konsern. Dette vil svekke konkurransedyktigheten til internasjonale konsern. Norges Rederiforbund mener derfor den foreslåtte unntaksregelen kan gi tilfeldige resultater, og at den ikke er tilstrekkelig for å gjøre rentebegrensningsregelen treffsikker. Som et minimum bør det åpnes opp for at egenkapitalandelen kan avvike med mer enn to prosentenheter, jf. forslag til 6-41 syvende ledd bokstav f. I tillegg bør den suppleres med flere unntaksbestemmelser. 2.2 Unntaksregelen er komplisert og administrativt krevende Norges Rederiforbund mener også den foreslåtte unntaksregelen er uforholdsmessig komplisert, og den medfører vesentlige administrative byrder for selskapene. Sistnevnte er også lagt til grunn av Finansdepartementet i høringsnotatet, og det er derfor foreslått at det skal være valgfritt for skattyter å anvende unntaksregelen. Norges Rederiforbund vil understreke at valgfrihet ikke avhjelper unntaksregelens kompleksitet og administrative byrder. Skattytere som mener unntaksregelen er uforholdsmessig komplisert, og som velger

4 4 å avstå fra å påberope seg den, risikerer at rentebegrensningsregelen i større grad rammer ordinære låneforhold, noe som kan få konsekvenser for deres konkurransedyktighet. Norges Rederiforbund mener derfor unntaksregelen må forenkles, slik at den påfører selskapene færrest mulig administrative byrder. Behovet for forenklinger må også ses i lys av at unntaksregelen ikke er treffsikker nok. En mulig forenkling gjelder forslag til 6-41 syvende ledd bokstav e, som fastsetter at det for norske konserngrener skal utarbeides en egen konsolidert balanse som deretter skal justeres. For konsern som i stor grad er norske, dvs. som kun har noen få utenlandske enheter, er dette uforholdsmessig arbeidskrevende. For disse konsernene kan det være enklere å ta utgangspunkt i det globale konsernregnskapet, og trekke ut de utenlandske enhetene. En slik løsning bør vurderes nærmere, da den antas å innebære vesentlige administrative forenklinger for både selskapene og skattemyndighetene. 2.3 Internasjonale regnskapsstandarder USGAAP Det følger av forslag til 6-41 syvende ledd bokstav a at unntaksregelen gjelder for «Selskap og innretning som inngår i et konsernregnskap utarbeidet i samsvar med norsk regnskapslovgivning, IFRS eller regnskapsreglene i et EØS-land,». En rekke internasjonale rederikonsern har utarbeidet konsernregnskapet i tråd med US GAAP (United States Generally Accepted Accounting Principles). Vi forstår høringsforslaget slik at disse rederikonsernene må utarbeide både konsernregnskap og selskapsregnskap etter for eksempel IFRS, dersom de skal omfattes av unntaksregelen. Dette vil medføre betydelig merarbeid for disse konsernene. Etter vår oppfatning bør alle konsernregnskap utarbeidet etter internasjonalt anerkjente regnskapsregler kunne legges til grunn for unntaksreglene. Vi forstår at en slik løsning også er valgt i Tyskland. Norges Rederiforbund mener derfor unntaksregelen må gjelde for selskap som inngår i et konsernregnskap utarbeidet i samsvar med internasjonalt anerkjente regnskapsregler, som for eksempel US GAAP og IFRS, og at et slikt konsernregnskap kan legges til grunn ved anvendelsen av unntaksregelen. 2.4 Endringer i regnskapsreglene Norske og internasjonale regnskapsregler er gjenstand for stadige justeringer og endringer. Disse endringene kan også få betydning for balanseføringen av enkelte eiendeler og kontraktstyper. Et eksempel på dette er den nye internasjonale regnskapsstandarden for leasingavtaler (IFRS 16). Den nye standarden skal også gjelde for timecharter-kontrakter, og innebærer at befrakter må ta disse med i sin balanse. For skipseier skal rapporteringen i det vesentlige skje på samme måte som etter gjeldende standard. Endringer i regnskapsreglene kan derfor få betydning for anvendelsen av rentebegrensingsregelen for konsern, herunder om et selskap omfattes av unntaksregelen eller ikke. Norges Rederiforbund mener dette er uheldig, da det svekker selskapenes forutberegnelighet med hensyn til om de vil få fullt ut fradrag for gjeldsrenter. Vi kan heller ikke se at problemstillingen er nærmere omtalt i høringsnotatet.

5 5 Norges Rederiforbund etterlyser derfor en nærmere vurdering av hvilke konsekvenser endringer i regnskapsreglene skal få for anvendelsen av rentebegrensningsreglene og unntaksregelen. For mange rederikonsern er dette en viktig og svært aktuell problemstilling, da for eksempel IFRS 16 trer i kraft fra Utenlandsk registrert/stiftet selskap hjemmehørende i Norge Det følger av forslag til 6-41 syvende ledd bokstav a nr. 2 at «Med den norske delen av konsernet menes selskap og innretninger som nevnt i første ledd, og som inngår i samme konsernregnskap». Bestemmelsens første ledd nevner blant annet «Selskap og innretning som nevnt i 2-2 første ledd», dvs. selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge. Norges Rederiforbund forutsetter at utenlandsk registrert/stiftet selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge inkluderes i den norske delen av konsernet. 2.6 Ultimat konsernspiss Ved anvendelsen av unntaksregelen skal det skje en sammenligning med konsernregnskapet. Det følger av forslag til 6-41 syvende ledd bokstav b at med konsernregnskapet menes den ultimate konsernspissens konsoliderte regnskap. Det er i høringsnotatet ikke gitt en nærmere redegjørelse for hvilket selskap som anses som den ultimate konsernspissen. Norges Rederiforbund mener dette bør klargjøres nærmere. 3 Terskelbeløpet i konsern må økes Det er i høringsnotatet foreslått et eget terskelbeløp på 10 mill. kroner for rentebegrensningsregelen i konsern. Terskelbeløpet skal gjelde for samlede netto rentekostnader i alle enhetene (selskap og filialer) som inngår i den norske delen av konsernet. Norges Rederiforbund mener dette terskelbeløpet er en betydelig skjerpelse av rentebegrensningsregelen for selskap i konsern. Likevel presenteres dette som en lettelse av den administrative byrden for selskapene og skattemyndighetene. I EUs direktiv mot skatteomgåelse er terskelbeløpet satt til 3 mill. euro, tilsvarende ca. 28,5 mill. norske kroner. Videre fremgår det av høringsnotatet at terskelbeløpene i Tyskland og Storbritannia er på henholdsvis på 3 mill. euro og 2 mill. GBP. Det foreslåtte terskelbeløpet på 10 mill. kroner fremstår derfor som lavt, særlig for kapitalintensiv næringsvirksomhet. Norges Rederiforbund mener derfor terskelbeløpet for rentebegrensningsregelen i konsern må settes betydelig høyere enn 10 mill. kroner. Det er ingen grunn til at rentebegrensningsregelen i konsern skal være strengere i Norge enn i sammenlignbare land. 4 Fradragsrammen må økes til 30 pst. Det er i høringsnotatet vurdert om det er behov for en lempeligere fradragsramme, for eksempel ved å øke den til 30 pst., som vil være på linje med bestemmelsen i EUs direktiv mot skatteomgåelse og fortsatt innenfor OECDs anbefalte korridor for fradragsramme. Det

6 6 er vist til at en utvidelse av rentebegrensningsregelen til eksterne renter isolert sett er en innstramning, mens innføringen av unntaksregler innebærer at ordningen blir mer treffsikker. Etter en helhetsvurdering konkluderer Finansdepartementet med at fradragsrammen opprettholdes. Det er ovenfor vist til at rentebegrensningsregelen fortsatt kan ramme ordinære låneforhold, og at det nye terskelbeløpet er en betydelig innstramning. Videre har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) uttalt at valg av sats må bero på en samlet vurdering, der blant annet armlengdeprinsippet, andre lands regler om fradragsbegrensning og hensynet til norske virksomheters konkurranseevne må tas i betraktning. Vi kan ikke se at disse hensynene, og særlig hensynet til norske virksomheters konkurranseevne, er tillagt tilstrekkelig vekt i høringsnotatet. Det vises til at fradragsrammen både i Tyskland og Storbritannia er 30 pst. av selskapets/gruppens skattemessig EBITDA. Norges Rederiforbund mener derfor fradragsrammen må økes til 30 pst. 5 Unntak for rederibeskattede selskap For rederibeskattede selskap skal fradragsbegrensningen gjelde den delen av rentene som svarer til finanskapitalandelen i selskapet, og rentefradragsrammen beregnes på bakgrunn av den skattepliktige delen av selskapets inntekt, jf. skatteloven 8-15 fjerde ledd. Norges Rederiforbund legger til grunn at denne presiseringen også skal gjelde ved anvendelsen av rentebegrensningsregelen i konsern. Norges Rederiforbund har tidligere bemerket at rederibeskattede selskap kun kan drive med drift og utleie av egne og innleide skip, og virksomhet nært knyttet til dette, jf. skatteloven Bestemmelsen åpner ikke for utøvelse av aktiviteter som ligger utenfor definisjonen av tillatt virksomhet, selv om aktivitetene er av uvesentlig eller bagatellmessig art. Vi antar at selskap som tilpasser seg med lite realkapital og mye finanskapital kan komme i brudd med virksomhetsbestemmelsen, da de anses for å drive med finansielle aktiviteter/virksomhet. Det er derfor svært vanskelig for rederibeskattede selskaper å drive skattetilpasning med rentekostnader, slik at dette i praksis ikke er en relevant problemstilling. Som redegjort nærmere for ovenfor, så vil de foreslåtte endringene i rentebegrensningsreglene gjør de mer kompliserte og administrativt krevende. Det fremstår derfor som mer unødvendig enn tidligere at rederibeskattede selskap skal omfattes av rentebegrensningsregelen. Norges Rederiforbund mener derfor at rederibeskattede selskap bør unntas fra rentebegrensningsregelen. 6 Ikrafttredelse fra 2019 Det er i høringsnotatet foreslått at utvidelsen av rentebegrensningsregelen skal gjelde fra og med inntektsåret Norges Rederiforbund vil understreke at selskapene trenger tilstrekkelig tid til å kartlegge konsekvensene av utvidelsen av rentebegrensningsregelen til eksterne renter, når endelig forslag fremmes. Det kan også være nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger til og i overensstemmelse med de nye reglene. Etter vår vurdering vil det for enkelte selskap ikke være tilstrekkelig tid til å gjøre dette innen 2018, og vi mener derfor en

7 7 eventuell utvidelse av rentebegrensningsregelen til eksterne renter først bør tre i kraft fra Dette gjelder særlig dersom endelig forslag som fremmes i stor grad avviker fra høringsforslaget. Norges Rederiforbund står selvsagt til disposisjon dersom det er ønskelig med ytterligere kommentarer eller utdypinger til ovenstående. Med hilsen Norges Rederiforbund Lars Christian Tønder (Sign.) ***