STATSBUDSJETTET ET BUDSJETT UTEN DE STORE ENDRINGENE. 13. oktober 2017

Transkript

1 STATSBUDSJETTET ET BUDSJETT UTEN DE STORE ENDRINGENE 13. oktober 2017

2 ET BUDSJETT UTEN DE STORE ENDRINGENE Statsbudsjettet for 2018 inneholder færre forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet enn forventet. Den viktigste endringen i forslaget er reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt fra 24 til 23 prosent. Dette følger imidlertid av det tidligere stortingsforliket, og var derfor forventet. Viktig er også økning av verdsettelsesrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler (og tilhørende gjeld) fra 10 til 20 prosent., selv om heller ikke dette er noen overraskelse. Forslaget til endring av beskatningen av opsjoner til ansatte er skuffende. Her hadde Regjeringen virkelig mulighet til å gi et realt puff til oppstarts- og teknologibedrifter, men foreslår i stedet en ordning med så mange vilkår at den i det store bildet blir uinteressant. En viktig endring i eiendomsskatten er at Regjeringen foreslår å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner for eiendomsskatt fra Dette vil redusere eiendomsskatten for mange industribedrifter og fjerne et vanskelig skjønnsmessig kriterium. Finansdepartementet har de siste måneder arbeidet med en utvidelse av rentebegrensningsregelen for internasjonale konserner slik at også renter til ikke-nærstående långivere (banker mv.) skal omfattes av begrensningen. Saken ble sendt på høring i mai med høringsfrist 3. august, og det har innkommet en rekke kritiske synspunkter i høringssvarene. Finansdepartementet trenger tydeligvis mer tid til å raffinere forslaget, og utvidelsen vil derfor ikke bli innført fra 2018 som forutsatt i høringsnotatet. Internasjonale konserner kan derfor puste lettet ut i hvert fall frem til Finansdepartementet har i noe tid arbeidet med endringer av "hjemmehørende"-begrepet for selskaper. I et høringsnotat er det foreslått en utvidelse av kriteriene for at selskaper skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge, slik at begrepet omfatter både selskap stiftet i Norge og selskap med reell ledelse som finner sted i eller fra Norge. Høringsfristen var 6. juni og det var forutsatt at endringene skulle tre i kraft fra 2018, men heller ikke her holder tidsplanen, slik at endringene vil komme tidligst fra Det ligger også flere andre tunge skattesaker på Finansdepartementets skrivebord. Norge er forpliktet til å innføre tiltak mot overskuddsflytting i henhold til OECDs BEPS-initiativ, og dette vil ventelig nødvendiggjøre flere endringer. Flere av forslagene i Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) er dessuten ennå ikke behandlet. Lovproposisjonen som fremmes i statsbudsjettet for 2019 kan derfor bli mer spennende enn de forslagene vi nå har fått. Nedenfor har vi omtalt noen av de viktigste endringene som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for Advokatfirmaet Selmer DA 1/9

3 1 SATSREDUKSJON PÅ ALMINNELIG INNTEKT FRA 24 TIL 23 PROSENT Skattesatsen for alminnelig inntekt har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i I tråd med skatteforliket foreslår Regjeringen nå at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 23 prosent i Som motsats økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra 1,24 til 1,33, slik at marginalskatten på aksjeutbytte/aksjegevinster for privatpersoner øker fra 29,76 prosent til 30,59 prosent. Samlet marginalskatt på utbytte opprettholdes omtrent på dagens nivå når selskapsskatt og personlig utbytteskatt sees i sammenheng Resultat før skatt Selskapsskatt Utbytte Beregningsgrunnlag for utbytteskatt 94,24 102,41 Skatt av utbytte 22,62 23,55 Effektiv marginalskattesats 46,62 46,55 Redusert skattesats på alminnelig inntekt skal gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge og dermed styrke næringslivets konkurransekraft. Samtidig er målet å redusere faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge. Som følge av satsreduksjonen vil skatt på grunnrenteinntekt og særskatt på petroleumsvirksomhet økes. Dette innebærer at det reelt sett ikke blir skattelette for særskatteregimer som vannkraft og petroleumsvirksomhet. Dette er i tråd med de tidligere satsreduksjonene. Satsreduksjonen gjelder som ventet ikke for selskaper som er underlagt finansskatt, som fortsatt vil ha en alminnelig skattesats på 25 prosent, i tillegg til en ekstra skatt på lønn med 5 prosent. 2 FJERNING AV EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR En viktig endring for mange produksjonsbedrifter vil være at regjeringen foreslår å frita "produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner" for eiendomsskatt. Etter dagens regelverk inngår arbeidsmaskiner og tilbehør i næringseiendom som er kategorisert som "verk og bruk" i eiendomsskattegrunnlaget når disse er integrert i anlegget. I tråd med Sundvolden-erklæringen foreslår regjeringen at slike maskiner og utstyr skal fritas for eiendomsskatt med virkning fra 2019, med en overgangsperiode på fem år. Forslaget om fritak inkluderer imidlertid ikke vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, oppdrettsanlegg, mv., men vil blant annet omfatte nettanlegg (overføringsanlegg), kraftlinjer som ikke er en del av kraftanlegget, anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre. Bakgrunnen for forslaget er at praktiseringen av dagens regelverk har vist seg å være vanskelig, og manglende forutsigbarhet har skapt grunnlag for ressurskrevende tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Advokatfirmaet Selmer DA 2/9

4 Dessuten har eiendomsbeskatningen av verk og bruk fremstått som høy sammenlignet med eiendomsbeskatningen av annen næringseiendom, og følgelig vært ansett som urettferdig. Som et resultat av regelendringen må kommunen foreta retaksering av mange av de berørte anleggene innen reglene trer i kraft fra eiendomsskatteåret Eiendommer som etter gjeldende regler anses som verk og bruk skal som følge av forslaget nå verdsettes etter samme regler som gjelder for annen næringseiendom. Dette innebærer at det blir en felles verdsettelsesregel for all næringseiendom, med noen få unntak der det vil være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Overgangsperioden på fem år fra og med 2019 innebærer at kommunene i overgangsperioden, i tillegg til å skrive ut eiendomsskatt på grunnlaget fastsatt etter de nye reglene, kan fortsette å skrive ut eiendomsskatt på den delen av skattegrunnlaget som skal utgå, men med en stadig mindre andel av dette grunnlaget. 3 ØKT RABATT I FORMUESVERDI FOR ARBEIDENDE KAPITAL Det ble i 2017 innført en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 10 prosent for arbeidende kapital. Regjeringens forslag er at denne rabatten økes til 20 prosent i 2018 med en tilsvarende reduksjon av verdien av tilordnet gjeld. Bunnfradraget på 1,48 millioner forblir uendret. Verdsettelsesrabatten innebærer at det formuesskattemessig vil være mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet. Verdsettelsesrabatten for næringseiendom eid gjennom selskap avvikles med virkning fra 2018 for å unngå at en får rabatt i både formuesverdien av eiendommen og i aksjeverdien. En oppnår da lik rabatt mellom arbeidende kapital og næringseiendom. Verdsettelsesrabatten for næringseiendom og sekundærboliger som er eid direkte av formuesskattepliktige opprettholdes på henholdsvis 20 prosent og 10 prosent. 4 SKATTLEGGING AV ANSATTEOPSJONER I SMÅ, NYETABLERTE SELSKAPER Regjeringen foreslår, som varslet i revidert statsbudsjett for 2017, å innføre nye regler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små nyetablerte selskaper. Formålet med reglene er blant annet å avhjelpe likviditetsutfordringer knyttet til gjeldende opsjonsregler. Etter gjeldende regler blir arbeidstaker lønnsbeskattet for gevinst på opsjoner ved innløsning av disse, og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift til samme tidspunkt. Arbeidstaker risikerer dermed å få en skatteregning som vedkommende ikke har likviditet til å betale. Regjeringen foreslår å utsette beskatningstidspunktet fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen. Ved realisasjon av aksjen vil beskatningen skje som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst (kapitalinntekt), avhengig av hvordan verdien av aksjene har utviklet seg. Den foreslåtte opsjonsordningen inneholder en rekke begrensninger og vilkår. De mest sentrale er at ordningen omfatter kun mindre selskaper og gjelder kun for nyansatte etter 1. januar Videre må opsjonen ikke kunne utløses før 3 år etter tildeling og i denne perioden må arbeidstakeren jobbe minst 25 timer for selskapet per uke. Det stilles også krav til at den ansatte eller dennes nærstående ikke kan eie sammen eller kontrollere mer enn 5 prosent av kapital- eller stemmeandelene i selskapet, at selskapet må være et aksjeselskap som ikke er eldre enn 6 år som har maksimalt 10 årsverk, og at selskapet har en balansesum og driftsinntekter på maksimalt kr 16 millioner. Advokatfirmaet Selmer DA 3/9

5 Den utsatte beskatningen skal videre kun gjelde for et beløp på inntil kr per ansatt i det enkelte arbeidsforhold. Overskytende gevinst ved innløsning av opsjonen beskattes umiddelbart som lønnsinntekt på den ansattes hånd, på tilsvarende måte som etter dagens regler. Ordningen er etter vår oppfatning svært skuffende. Ordningen har for mange vilkår og begrensninger av ordningen, samtidig som at skattefordelen er liten for at ordningen fremstår som attraktiv. Etter vår oppfatning er forslaget ikke egnet til å oppfylle det som er begrunnelsen for å innføre nye regler, nettopp det å lette muligheten for oppstartsselskaper å tiltrekke kompetent arbeidskraft ved å bruke aksjer og opsjoner som et alternativ til høye lønninger. Vi bemerker at innlåningsperioden på tre år også kan føre til uheldige konsekvenser, og føre til at arbeidstakeren er bedre tjent med å bruke de eksisterende reglene for skattlegging av opsjoner. Eksempelvis: den ansatte får tildelt opsjonen i Opsjonen kan etter ordningen ikke utøves før i Hvis det i mellomtiden har gått bra for arbeidsgiverselskapet, kan opsjonsfordelen, dvs. forskjellen mellom markedsverdi på aksjene i 2021 og den pris den ansatte skal betale i henhold til opsjonen, ha blitt betydelig. Skattemessig vil den ansatte kunne være bedre tjent med å innløse opsjonen på et tidligere tidspunkt, enn etter tre år, da verdien på selskapet formodentlig er lavere. Ettersom ordningen innebærer statsstøtte etter EØS-retten, må ordningen godkjennes av ESA før den trer i kraft. Regjeringen satser på godkjenning før nyttår, slik at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar ØVRIG NÆRINGSBESKATNING Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift for transport- og energisektoren Regjeringen foreslår å gjeninnføre differensierte satser for transportsektoren og energisektoren fra 1. januar Bakgrunnen er at Europakommisjonen gjennom endringer i gruppeunntaksforordningen har godtatt de norske forslagene om å tillate slike ordninger. Reduksjon i friinntekten i særskatten for petroleumsvirksomhet Regjeringen foreslår å redusere friinntektssatsen i særskatten for petroleumsvirksomhet med 0,1 prosentpoeng, fra 5,4 til 5,3 prosent. Som et motstykke til at selskapsskattesatsen (skattesatsen for alminnelig inntekt) foreslås redusert til 23 prosent, foreslår regjeringen at særskattesatsen økes til 55 prosent, fra dagens 54 prosent. Den marginale skattesatsen for petroleumsvirksomhet forblir dermed uendret på 78 prosent. Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft fra 1. januar Endringer i rentebegrensningsreglene for finansforetak mv. På bakgrunn av at det har kommet ny finanslov (finansforetaksloven), foreslår regjeringen visse tilpasninger i rentebegrensningsreglene. Forslaget innebærer en viss innstramming av rentebegrensningsreglene, ved at låneformidlingsforetak og eierforetak ikke lenger skal være omfattet av unntaket for finansforetak. For selskap med deltakerfastsettelse (f.eks. ANS og DA) foreslår regjeringen at fradragsrammen til fremføring av avskåret rentefradrag skal økes. Etter forslaget skal netto rentekostnader til fremføring reduseres med 25 prosent av beregningsgrunnlaget, ned fra tidligere 30 prosent. Dette er imidlertid bare en "forsinket korreksjon" av satsen, da fradragsrammen i gjeldende rentebegrensningsregler ble redusert fra 30 til 25 prosent fra inntektsåret Advokatfirmaet Selmer DA 4/9

6 På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at endringer trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Utover dette innebærer forslaget ingen realitetsendringer. De øvrige endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret Departementets forslag om omfattende endringer i rentebegrensningsreglene, som ble sendt på høring i begynnelsen av mai i år, er ikke fulgt opp i statsbudsjettet for Departementet skriver at de vil komme tilbake med forslag om endringer i rentebegrensningsreglene så snart som mulig, og at de tar sikte på at reglene vil gjelde fra og med inntektsåret Skattepliktige får dermed ytterligere tid til å innrette seg før rentebegrensningsreglene eventuelt også gis anvendelse i eksterne låneforhold. Justering i konsernbidragsreglene utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge Et selskap som avgir konsernbidrag får etter gjeldende regler bare fradrag for konsernbidraget dersom mottaker er skattepliktig for bidraget. Begrunnelsen for regelen er å hindre at konsernbidragsreglene skal bli brukt til å flytte overskudd ut fra norsk beskatningsområde. Når et selskap i utlandet har udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge, treffer imidlertid ikke denne begrunnelsen. I et slikt tilfelle vil underskuddet fortsatt bestå som en skatteposisjon i Norge. Regjeringen foreslår derfor å innføre en regel om at giverselskapet får fradrag for konsernbidrag når et mottakerselskap hjemmehørende innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Selskapet som mottar konsernbidrag må da redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende. Endringen foreslås å tre i kraft fra PERSONBESKATNING Endring av skattesatser Som følge av at skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres fra 24 prosent til 23 prosent, foreslår regjeringen å øke satsene i trinnskatten, hvor de laveste trinnsatsene øker minst. Samlet marginalskattesats på lønnsinntekt forslås redusert ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Marginalskatten vil med dette reduseres med mellom 0,79 prosentpoeng til 0,12 prosentpoeng fra Samtidig innebærer reduksjon i sats for alminnelig inntekt at verdien av rentefradraget på husholdningens gjeld blir lavere. I nedenstående tabell og graf har vi tatt utgangspunkt i tre ulike scenarioer og sett hvordan den effektive skattesatsen er endret i perioden De med lav inntekt har en prosentvis størst reduksjon i skattesatsen. Eksempel Forutsetninger Lav Middels Høy Inntekt Lån Rentekostnader Advokatfirmaet Selmer DA 5/9

7 ,07% 35,75% 35,39% 25,86% 25,28% 18,79% 18,25% 24,68% 17,66% Lav Middels Høy 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Skatt på alminnelig inntekt Trygdeavgift Trinnskatt på personinntekt Skatt i % av brutto inntekt Skjerpet beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto (Unit Link, Investeringskonto mm.) Beskatningen av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto foreslås endret fra 2019 ved at beskatningen av fondskonto med lite forsikringselementet i hovedsak knyttes opp mot reglene som gjelder ved beskatning av verdipapirfond. Etter dagens regler behandles investeringer i fondskonto skattemessig som individuell kapitalforsikring og utdelinger fra fondskonto er dermed ikke omfattet av aksjonærmodellen (eller fritaksmetoden) skattlegges med en skattesats på 24 prosent, mens utdelinger fra aksjer skattlegges med en skattesats på 29,76 prosent. De nye reglene innebærer at investeringer i aksjer gjennom fondskonto blir skattlagt som andre aksjeinvesteringer når forsikringselementet i avtalen er underordnet. Forsikringselementet skal anses som underordnet når det ved investorens død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Etter gjeldende regler er et forsikringstillegg på én prosent tilstrekkelig. Hvor forsikringselementet etter avtalen utgjør et fast tillegg, skal forsikringselementet anses som underordnet når det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 % av gjenværende innbetalt sparebeløp. Man ser altså bort fra avkastning og lar det avgjørende være om det etter avtalen skal utbetales minst det dobbelte av investeringen (dvs. innbetalt beløp) ved investors død eller uførhet. Konsekvensen av at fondskontoen ikke oppfyller kravene er at avkastningen av andelen aksjeinvesteringer skattlegges etter aksjonærmodellen. Det skal da også beregnes skjerming. Aksjeandelen i fondskontoordningen skal vurderes etter "80/20-sjablongen" som i dag gjelder for verdipapirfond. Dette innebærer at det ses bort andelen av aksjer eller andre verdipapirer som er mindre enn 20 prosent. Dersom andelen aksjer er mindre enn 20 prosent vil ikke aksjonærmodellen få anvendelse og inntekter vil skattlegges som rente til en lavere skattesats. Advokatfirmaet Selmer DA 6/9

8 Aksjesparekonto Ordningen med aksjesparekonto trådte i kraft fra 1. september Dette innebar at personlige skattytere kan opprette aksjesparekonto hvor skattyter kan investere i; børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond uten å skattlegges for gevinst på salg før uttak fra aksjesparekontoen finner sted. Utbytte er ikke omfattet av aksjesparekontoordningen og skattlegges derfor på ordinært vis. I henhold til dagens overgangsregler må skattyter overføre sine børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond til en nyopprettet aksjesparekonto innen utløpet av 2017 for at dette skal gjøres skattefritt. Det foreslås i statsbudsjettet at overgangsreglene utvides til å gjelde ut inntektsåret Andre endringer som foreslås i personbeskatningen: - Minstefradragssatsen foreslås øket fra 44 til 45 pst. - Skatteklasse 2 foreslås avviklet. - Det foreslås at fradrag for merkostnader til kost og losji skal oppheves for skattytere som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. - Det foreslås at den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves fra Skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig er foreslått avviklet. Inntekter fra korttidsutleie beskattes som kapitalinntekt fra Det foreslås et sjablongfradrag for kostnader slik at 85 prosent av inntekten som overstiger kr , er skattepliktig inntekt. 7 EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt på kraftanlegg Departementet foreslår at produksjonslinjer tilhørende eiere av kraftanlegg skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen. I tillegg foreslås en endring om at fremtidige kostnader til utskifting av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen kommer til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget. I dag skriver enkelte kommuner ut separat eiendomsskatt på produksjonslinjer og kraftanlegg. Departementet mener det er nødvendig å endre gjeldende rett slik at beskatningen av store vannkraftanlegg (over 10 MVA) blir i samsvar med verdsettelsesmetoden som er valgt for slike anlegg. Videre er det ønskelig at kraftforetak som selv eier produksjonslinjene, får tilsvarende fradragsrett som foretak som leier produksjonslinjene. Fradragsretten for driftsmidler i eiendomsskattegrunnlaget og i grunnrentebeskatningen skal videre bli sammenfallende med hensyn til hvilke driftsmidler som omfattes. Departementet ønsker videre å presisere i eiendomsskatteloven at driftsmidler som ikke inngår i kraftanlegget, men som likevel skal komme til fradrag ved verdsettelsen etter departementets forslag, bare kan skattlegges separat med eiendomsskatt for den andelen som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Tilsvarende regel foreslås for formuesskatteformål i skatteloven. Regelendringene i skatteloven trer i kraft fra og med inntektsåret 2017, og endringene i eiendomsskatteloven får virkning fra og med eiendomsskatteåret Endringene for kommunene vil først få virkning fra og med Advokatfirmaet Selmer DA 7/9

9 Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning og senere økninger I dag kan kommunen kun skrive ut eiendomsskatt med skattesats på to promille det året eiendomsskatten blir innført, og videre øke satsen med inntil to promille per år. Departementet foreslår nå at maksimal skattesats skal være én promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, og at eiendomsskattesatsen maksimalt kan økes med én promille årlig inntil maksimal skattesats nås (7 promille). Formålet med regelendringen er å unngå brå og store skatteøkninger ved innføring og senere endringer i eiendomsskatten. Den nye maksimalsatsen er også foreslått å gjelde ved første gangs utskriving på bolig- og fritidseiendom når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt på annen type eiendom. Den maksimale økningen i skattesatsen på bolig- og fritidseiendom er foreslått redusert fra tre til to promille det året kommunen innfører bunnfradrag. Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med eiendomsskatteåret MERVERDIAVGIFT OG SÆRAVGIFTER Økt merverdiavgift for enkelte næringer Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen som gjelder for persontransport, overnatting, kringkastingsavgiften, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker mv. fra 10 til 12 prosent. Den lave merverdiavgiftssatsen ble også økt i 2016, da fra 8 til 10 prosent, Dette innebærer at satsen vil ha økt med 4 prosent i løpet av to år dersom regjeringens forslag blir vedtatt. Endring av terskelen for avgiftspliktig skogbruk Regjeringen ønsker å øke terskelen for når skogbruk skal være merverdiavgiftspliktig, og foreslår nye retningslinjer hvor skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter normalt ikke anses som registreringspliktig virksomhet, mens skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter normalt vil anses som virksomhet. For skog med årlig nyttbar tilvekst mellom 100 og 200 kubikkmeter må det foretas en nærmere konkret helhetsvurdering. Avgifter for elbiler Noe som er mye omtalt i media er at regjeringen fremmer forslag om å oppheve fritaket for engangsavgift for elbiler. I tillegg foreslås at vektfradraget for ladbare hybridbiler også gjøres gjeldende for elbiler, samtidig som satsen reduseres fra 26 til 23 prosent. For elbiler innebærer dette at det innføres engangsavgift for biler som veier 2 tonn eller mer. Den største avgiftsøkningen kommer på elbiler over 2,5 tonn. Samtidig foreslår regjeringen å innføre fritak for elbiler for trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift. 9 RAPPORTERINGSFORPLIKTELSER Endringer i plikten til å rapportere utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere I dag er det omfattende rapporteringsplikter ved oppdrag som utføres av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere i Norge, og oppdragsgivere har solidarisk ansvar for de utenlandske oppdragsgivernes og arbeidstakernes skatt dersom plikten misligholdes. Regjeringen foreslår at opplysningsplikten begrenses slik at oppdragsgivere bare skal gi opplysninger om to ledd nedover i kontraktskjeden (oppdragstaker og én Advokatfirmaet Selmer DA 8/9

10 underoppdragstaker), og ett ledd oppover (oppdragsgivers oppdragsgiver) i tillegg til opplysninger om hovedoppdragsgiver. Samtidig utvides rapporteringsplikten til å gjelde alle typer oppdrag (ikke bare innen bygg- og anlegg samt oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll). Grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag, foreslås hevet fra kroner til kroner. Videre foreslår regjeringen at opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere bare skal gjelde egne arbeidstakere, samt å oppheve regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers skatteforpliktelser. Kun mulig å levere A-melding elektronisk Regjeringen foreslår at det fra 2018 kun skal være mulig å innlevere den månedlige a-meldingen elektronisk. Krav til elektronisk innrapportering gjelder allerede blant annet for merverdiavgiftsoppgaver. 10 ANDRE SENTRALE FORSLAG TIL ENDRINGER Begrensning av muligheten for tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale I mange skatteavtaler som Norge har inngått er det bestemmelser om skattefritak for utbytte mottatt fra selskaper hjemmehørende i avtalelandet. Dette innebærer at Norge f.eks. etter skatteavtalen med Singapore ikke har anledning til å skattlegge utbytte fra selskaper hjemmehørende i Singapore. Ofte vil aksjene falle utenfor fritaksmetoden. Dette er bl.a. tilfellet for aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, noe som ofte vil gjelde for Singapore-selskaper. Når aksjene faller utenfor fritaksmetoden vil aksjegevinst være skattepliktig, og tap fradragsberettiget. Dette gir tilpasningsmuligheter, ved at aksjonæren kan tappe selskapet for kapital ved (skattefritt) utbytte, og deretter realisere aksjene (f.eks. ved å likvidere selskapet) og få skattemessig fradrag for tapet. For å motvirke denne muligheten foreslår Regjeringen at beregnet tapsfradrag reduseres med utdelinger som har vært fritatt for beskatning etter en skatteavtale i aksjonærens eiertid, begrenset til de siste ti år. Ved beregnet gevinst skjer det ingen tilsvarende justering. Det er foreslått at endringen skal tre i kraft fra 12. oktober 2017, altså datoen for fremleggelse av forslaget, for å hindre "panikktilpasninger". Dette nyhetsbrevet er skrevet av: Einar Bakko; Are Fagerhaug, Sigbjørn Vaale Arnesen, Elisabeth Hansen, Mikael Minge, Fredrik Hals og Alexander Vas. Les mer om Selmers skatteteam her. Advokatfirmaet Selmer DA 9/9