Yrkesretting og relevans i fellesfagene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yrkesretting og relevans i fellesfagene"

Transkript

1 Yrkesretting og relevans i fellesfagene En kunnskapsoversikt Morten Stene Anne Sigrid Haugset Jon Marius Vaag Iversen Rapport 2014:1 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel Forfattere Rapport : 2014:1 : Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. : Morten Stene Anne Sigrid Haugset Jon Marius Vaag Iversen ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2492 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeidere Layout/redigering Sammendrag : Yrkesretting og relevans i fellesfagene : Kunnskapsdepartementet : Jon Marius Vaag Iversen : Margrete Haugum : Morten Stene og Anne Sigrid Haugset : Gunnar Nossum : Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av og forskning på yrkesretting av fellesfag. Rapporten gir en sammenfatning av ordninger i andre land når det gjelder videregående utdanning, med hovedvekt på yrkesutdanning og bruken av fellesfag. Det ses spesielt på landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland og England. Videre gis en sammenstilling av kunnskap framkommet gjennom systematiske litteratursøk og gjennomgang av norsk og internasjonal forskningslitteratur om yrkesretting av fellesfag, med vekt på typer ordninger, omfang av disse og effekter for elevenes læringsutbytte og gjennomføring. Emneord Dato : Januar 2014 Antall sider : 148 Pris : 200, Utgiver : Yrkesretting, fellesfag, yrkesfag, videregående skole : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 i FORORD Denne rapporten er den første av to delleveranser i prosjektet Yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfag i videregående opplæring. Dette prosjektet består av en litteraturstudie om fellesfag og yrkesretting og en empirisk studie av yrkesretting i norsk skole. Arbeidet er et samarbeid mellom Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som er kontraktspartner og hovedleverandør, og NTNU Samfunnsforskning som underleverandør. Prosjektet startet høsten 2013 og går ut Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av yrkesfag, vektlegging av fellesfag og yrkesretting, forskning på fellesfag og yrkesretting av fellesfag. Arbeidet er utført av Morten Stene, Anne Sigrid Haugset og Jon Marius Vaag Iversen, alle Trøndelag Forskning og Utvikling. Jon Marius Vaag Iversen er prosjektleder og har koordinert arbeidet med denne rapporten i forhold til resten av prosjektet. Morten Stene har hatt ansvaret for arbeidet med kunnskapsoversikten og gjennomført den internasjonale delen av arbeidet med organisering i andre land og internasjonal publisert forskning om yrkesretting. Anne Sigrid Haugset har hatt gjort sammenstillingen av den norske forskningen om fellesfag og om yrkesretting. Oppdraget er gjort med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og har hatt et omfang på omtrent 250 timer. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært seniorrådgiver Kjetil Ulvik. Steinkjer, januar 2014 Jon Marius Vaag Iversen prosjektleder

4 ii

5 iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG 1. Innledning Forskningsspørsmål Fellesfag i norsk videregående opplæring Studieforberedende og yrkesfaglige programmer Fellesfag og generell studiekompetanse Definisjon av fellesfag til bruk i internasjonale sammenligninger Yrkesretting av fellesfag Yrkesretting har hatt varierende innhold En definisjon av yrkesretting Konteksten rundt fellesfag og yrkesretting Norsk utdanningssystem i et internasjonalt perspektiv Ulikheter i kunnskapssyn og måter å lære på Metode og søkestrategier Utvelgelse av land for sammenligning av yrkesutdanninger Søk i internasjonal litteratur Søk etter litteratur Valg av studier Vurdering av kvalitet Arbeider som er inkludert i sammenstillingen Søk i norsk litteratur Søk etter litteratur Valg av studier Arbeider som er inkludert i studien Ekstern og intern validitet i materialet som ble brukt Oversikt over videregående yrkesutdanning i relevante land Utdanningssystemene i ulike land Oppbygging av systemene Forventet gjennomføring av videregående skole Valg av yrkesfaglige programmer Om videregående utdanning Ulike typer programmer Yrkesforberedende utdanning OECD-vurderinger 49 side i iii v vi vii

6 iv Fellesfag og høgere utdanning Overgang til høgere utdanning Kvalifisering til arbeidsmarkedet Oppsummering Internasjonal forskning om yrkesretting av fellesfag Om datagrunnlaget Yrkesretting av fellesfag utenfor Norge Organisering og undervisning Effekter Oppsummering Forskning om fellesfag og yrkesretting i norsk videregående opplæring Ulikheter innenfor yrkesopplæringer: Elever og programområder Forskning om fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Forskning på yrkesretting Yrkesretting behandlet i masteroppgaver Oppsummering Sentrale funn om yrkesretting Sentrale funn om fellesfag Alternative tiltak Sammenfatning og drøfting Utdanningssystemer i andre land Fellesfag i andre land Yrkesretting av fellesfag i andre land Fellesfagene i norsk yrkesfaglig videregående skole Betydningen av ulike læringsstiler Fellesfagene mellom yrkesopplæringens ulike formål Yrkesretting av fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole Fire kategorier av yrkesretting Yrkesretting mellom yrkesopplæringens ulike formål Andre forhold som påvirker type og grad av yrkesretting Andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting Øvingsbedrifter og karriereakademier Y-veger til høgere utdanning 106 LITTERATURLISTE 109 Vedlegg 1: Konsentrerte diagrammene over utdanningssystemer (Eurydice, 2013) 113 Vedlegg 2: Internasjonale forskningsartikler systematisk vurdert 115 Vedlegg 3: Sammendrag av relevante funn om fellesfag og yrkesretting i masteroppgaver 117 Vedlegg 4: Diagram over utdanningssystemene (OECD, 2013) 130

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: En forenklet oversikt over strukturen i det videregående utdanningssystemet i Norge, for elever som følger ordinære løp. De lyseblå boksene er utdanning i skole og de rosa er opplæring i arbeidslivet. For en mer detaljert oversikt henvises til nettstedet Udir.no : Oversikt over fagene som inngår som del av generell studiekompetanse på tvers av utdanningsprogrammer, og hvordan de fordeler seg mellom fellesfag i vg1, vg2 og vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige programmer. I tillegg kommer kroppsøving, som elevene har totalt 168 timer av fordelt likt på de tre årene. Aksen angir totalt timetall : De tre underliggende målsettingene i norsk yrkesfaglig opplæring og i det universalistiske utdanningsregimet illustrert som et måltriangel der en ikke kan nå full uttelling i forhold til alle målsettinger samtidig : Forsøksvis plassering av Verdiers utdanningsregimer innenfor rammene av det norske måltrianglet for yrkesopplæringen : Grafisk framstilling av sammenhengen mellom grunnskolepoeng og gjennomføring for elever på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Datamaterialet er elever som startet videregående opplæring i Figuren er hentet fra Gjennomføringsbarometeret 2013:2, side 15 (Utdanningsdirektoratet 2013) : Illustrasjon av norsk utdanningspolitikks tre målsettinger (i henhold til Hegna et al. 2012), og tre ulike tilpasninger til dem : Skjematisk oversikt over strukturen utdanningssystemet i utvalgte land. Fullstendig figur i Vedlegg 1 (Eurydice, 2013) : Grafisk framstilling av forskjellene Turmo og Aamodt (2007, 2009) fant i faglig kompetansenivå (uttrykt gjennom stillingskategori) hos lærere i allmenne fag på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Figuren er basert på tabellen side 126 i Turmo og Aamodt : Ulike typer yrkesretting i spenningsfeltet mellom yrkesutdanningens oppgaver/målsettinger. Utviklet på bakgrunn av Hegna et al. (2012). 102

8 vi TABELLER Tabell side 3.1: Fullført videregående skole. Referanseåret er (m= manglede data; n=ubetydelig/null). Landene som er med i kunnskapsoversikten er markert med gult. (Kilde: OECD, 2013, tabell A2.1a) : Fordeling av programvalg, yrkesutdanning videregående skole (m= manglede data; n=ubetydelig/null). Landene som er med i kunnskapsoversikten er markert med gult. (Kilde OECD, 2013, tab: A2.3a) : Oversikt over elever fra yrkesutdanninger som begynner på høgere utdanning (m= manglede data; n=ubetydelig/null.) (Kilde: OECD, tab.c3.1a ) : Arbeidsledighet blant unge for årene 2008 og (Kilde: OECD 2013, tab. A5.4b) : En sammenstilling av hvordan hovedtrekkene i yrkesutdanningsmodellene er i ulike europeiske land : Forskjeller i formell fagkompetanse relatert til undervisningsfag andel lektorer (hovedfag eller mastergrad i faget) (Turmo 2009:127): : Oversikt over mastergrader som er brukt i litteraturstudien. Sammendrag av funn i oppgavene er presentert i vedlegg 3. 90

9 vii SAMMENDRAG Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av yrkesfag og forskning på yrkesretting av fellesfag. Studien er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som første del av et større forskningsprosjekt om yrkesretting av fellesfag. Rapporten gir en sammenfatning av ordninger i andre land når det gjelder videregående utdanning, med hovedvekt på yrkesutdanning og bruken av fellesfag. Det ses spesielt på landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland og England, som er valgt ut fra relevans i skolemodeller og varians i organisering av undervisning og skoleløp. Videre gis en sammenstilling av kunnskap framkommet gjennom systematiske litteratursøk og gjennomgang av norsk og internasjonal forskningslitteratur om yrkesretting av fellesfag. Det er lagt vekt på typer ordninger, omfang av disse og effekter for elevenes læringsutbytte og gjennomføring. Siden begrepene det skal hentes kunnskap om har sitt opphav i det norske utdanningssystemet, brukes Norge som utgangspunkt for sammenligninger. Forskningslitteratur knyttet til fellesfag og yrkesretting i Norge er behandlet i egne kapitler i rapporten. Søkemetoden som er benyttet er systematic review (beskrevet i Kunnskapssenteret 2011), der arbeidsstegene består i å formulere klare problemstillinger, søke etter litteratur, velge ut relevante studier, vurdere de utvalgte studienes kvalitet og sammenstilling og presentasjon av data. I alt omfatter gjennomgangen 8 forskningsbidrag fra skolesystemer utenfor Norge og 28 arbeider med basis i norsk utdanningssystem. Av sistnevnte er 7 mastergradsoppgaver. Utdanningssystemene i de landene som er inkludert i studien har mange fellestrekk på overordnet nivå, men går en nærmere inn på detaljer om organisering og tilknytning til arbeidsliv er mangfoldet stort. Det er kun i Sverige vi finner fellesfag som i streng forstand svarer til det vi i Norge legger i begrepet. Det finnes likevel ordninger i de øvrige landene som har visse fellestrekk med norske fellesfag i yrkesopplæringen. I den begrensede forskningslitteraturen vi har funnet om disse ordningene går det fram at yrkesretting er et begrep som gis ulikt innhold i ulike kontekster. Videre indikeres det at yrkesretting oppleves som pedagogisk krevende, både for lærere i fellesfaget og for lærerne som underviser i yrkesfagene. Det kreves strukturell tilrettelegging gjennom organisering og ledelse ved skolen for at yrkesretting skal fungere. Det er indikasjoner på at yrkesretting gir bedre resultater (karakterer), og at det virker best for elever som i utgangspunktet har lave karakterer. Mekanismen man tror på er økt motivasjon hos elevene. Videre er det antydninger om at yrkesretting gjør eleven bedre i stand til å klare videre studier (stimulerer forståelsen av teoretiske emner). Det er likevel ulike oppfatninger av om yrkesrettingen gjør at den substansielle kompetansen i fellesfaget blir dårligere. Gjennomgående er det en oppfatning blant fellesfaglærere at

10 viii yrkesretting gir dårligere kompetanse enn «rene» fellesfag for elever som behersker den språklige måten å lære på. Også i Norge er yrkesretting et begrep som forstås ulikt i ulike kontekster. Vi finner begrepet brukt om forenkling og konkretisering av undervisningen, om bruk av eksempler og oppgaver med tema fra yrket, om fellesfag som i stor grad blir redskapsfag for programfagene og om integrering og delvis oppløsning av timeplanen slik at både programfag og fellesfag undervises med utgangspunkt i praktiske, yrkesrelevante utfordringer f. eks i verkstedet. Yrkesretting av fellesfag er dermed i hovedsak et norsk fenomen. Det er likevel en gjennomgående trend i Europa at en er opptatt av blandingsforholdet mellom yrkesfag og allmenne fag i yrkesopplæringen, og av overgangsmuligheter til høgere utdanning. Det legges imidlertid ulike sosiale konvensjoner og mål til grunn for denne diskusjonen. I Norge foregår yrkesretting av fellesfag i spenningsfeltet mellom tre ulike målsettinger for videregående opplæring: Det å møte arbeidslivets krav til kompetanse, det å inkludere også elever med svake skoleprestasjoner og det å gjøre overgang til høgere utdanning enkelt for elever også på yrkesfag. Vi finner at de ulike idealtypene av yrkesretting som trer fram gjennom den sparsomme norske forskningslitteraturen, plasserer seg ulikt i dette spennet. Se figuren under. Inkludere lavt presterende elever 1 Forenkle og senke lista 3 Fellesfag som redskapsfag 2 Eksempler fra yrket 4 Integrering med programfag Sikre mulighet til høgere utdanning Møte arbeidslivets kompetansekrav Hvilken strategi for yrkesretting som velges og gjennomføres er til syvende og sist avhengig av valgene fellesfaglæreren tar i klasserommet. Internasjonal og norsk forskningslitteratur som er gjennomgått i dette prosjektet peker på følgende forhold som har betydning for fellesfaglærerens valg av strategi: Organisering av skolehverdagen (bl.a. timeplanlegging, inndeling i klasser, antall elever)

11 ix Fellesfaglærerens opplevde faglige handlingsrom, i forhold til læreplan, vurderingsordning og eget fags faglige integritet Fellesfaglærerens didaktiske repertoar og evne til å veksle mellom måter å undervise på Fellesfaglærerens kunnskap om yrket og programfagene Hvor sterkt læreren opplever at behovet for yrkesretting er i den aktuelle klassen (f. eks særtrekk ved programmet elevene hører til, hvor mange som planlegger påbygging, elevenes oppfatninger av fellesfaget)

12 x

13 1 1. INNLEDNING Dette arbeidet er en del av et større prosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet heter Yrkesretting og relevans i fellesfagene i videregående opplæring. Prosjektet startet høsten 2013 og går ut Prosjektet er todelt, hvor del en går ut på å gjennomføre en litteraturstudie og utarbeide en kunnskapsoversikt. Del to er en empirisk studie. Kunnskapsoversikten har flere formål. Kunnskapsdepartementet har definert denne delen av oppdraget slik: «Oppdraget skal utarbeide en forskningsbasert sammenfatning av ordninger i andre relevante land som tilsvarer fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram i norsk videregående opplæring, omfanget av slike ordninger og eventuelle effekter for elevenes sannsynlighet for å gjennomføre utdanningstilbudene og deres læringsutbytte. Sammenfatningen skal også omfatte hvordan behovet for yrkesretting ivaretas i andre relevante land og hvilke konsekvenser dette har for elevens motivasjon for opplæring og sannsynlighet for å gjennomføre opplæringstilbudene. Tilsvarende skal det utarbeides en sammenfatning av forskning om fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående opplæring, og yrkesretting av disse spesielt. Kunnskapsoversikten skal vurdere om eksisterende forskning gir sterkere støtte til andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting og relevans for å legge til rette for opplæring i fellesfag eller tilsvarende ordninger i yrkesfaglige utdanningstilbud.» Samlet sett er denne rapporten skrevet for å imøtekomme Kunnskapsdepartementets ønske om en kunnskapsoversikt over organisering av fellesfagene nasjonalt og internasjonalt, samt hvordan behovet for yrkesretting er ivaretatt. Den empiriske studien i rapport to skal svare på følgende tre problemstillinger: I hvor stor grad er undervisningen i fellesfagene yrkesrettet og relevant, og hva er eventuelt hindringene på de skolene/klassene dette ikke gjøres? Hvordan er undervisningen i fellesfagene organisert, inkludert koblingen til undervisningen i programfagene og prosjekt til fordypning? Gir yrkesretting og relevans i fellesfagene økt motivasjon for opplæring og læringsutbytte hos elevene, og eventuelt hvorfor ikke? Arbeidet med de to rapportene går parallelt. Den empiriske studien er vesentlig større i omfang og har startet opp samtidig med at arbeidet med litteraturstudien pågår. Arbeidet med disse to rapportene har påvirket hverandre, og begrepsforståelsen opparbeidet både gjennom forberedelser til spørreskjema i den empiriske analysen og arbeidet med den norske litteraturstudien har virket inn på begge delene av prosjektet.

14 1.1 Forskningsspørsmål I dette arbeidet skal vi finne svar på følgende forskningsspørsmål: 2 Hvordan er utdanningssystemene i andre relevante land organisert? Hvordan ivaretas fellesfag i andre relevante land? Hvordan ivaretas behovet for yrkesretting i disse landene, og hvilke konsekvenser har dette for opplæring og sannsynlighet for gjennomføring? Hva er sentrale funn i forskning om fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole? Hva er sentrale funn i forskning om yrkesretting av fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole? Gir eksisterende forskning støtte til andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting? Forskningsspørsmålene har et skille mellom norsk og internasjonal organisering og kunnskapssammenstilling. Vi bevarer denne todelingen gjennom rapporten, før vi drøfter og sammenstiller det hele til slutt. Formålet med den internasjonale delen av dette arbeidet er å utarbeide en forskningsbasert sammenfatning av ordninger i andre relevante land som tilsvarer fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i norsk videregående opplæring. Den omfatter både slike ordninger og eventuelle effekter for elevenes sannsynlighet for å gjennomføre utdanningsløpet og deres læringsutbytte. Sammenfatningen omfatter også hvordan behovet for yrkesretting ivaretas i andre relevante land, og hvilke konsekvenser dette har for elevens motivasjon for opplæring og sannsynlighet for gjennomføring. Ideen om fellesfag er relativt unik for Norge, så valg av land har hovedsakelig gått på vektlegging av akademiske fag i yrkesopplæringen og yrkesopplæringens posisjon i utdanningssystemet. I den norske studien har vi gått bredere til verks enn i den internasjonale studien. Vi har inkludert masteroppgaver og forskningsrapporter som ikke er fagfellevurdert. Dette er fordi vi har større mulighet til å nå denne litteraturen nasjonalt enn vi har internasjonalt på grunn av språk og sektorkunnskap. Vi vil gjennomgå sentrale begrep knyttet til oppdraget nedenfor. Begrepsforståelsen bygger både på arbeid med den empiriske analysen og arbeid med litteraturstudien. Vi vil diskutere ulike måter å lære på og konteksten rundt fellesfag og yrkesretting. Det er til en viss grad ulike og ikke entydige forståelser av begrepet yrkesretting. Dette medfører at det er svært få effektstudier av yrkesretting og relevans i litteraturen, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt finnes det enkeltstudier som evaluerer forsøk med praksisrettede kurs og større grad av integrering mellom yrkesfag og akademiske fag. Dette kommer vi tilbake til. Disposisjonen av rapporten er som følger: Vi fortsetter kapittel 1 med en beskrivelse av norsk utdanningssystem, fellesfagene og yrkesretting av disse. Videre følger et avsnitt om relevant kontekst knyttet til forskjeller mellom yrkesfagopplæring og allmennopp-

15 3 læring. Deretter kommer en drøfting og avgrensning av begrepene fellesfag og yrkesretting. Vi presenterer metoder og søketeknikker i kapittel 2. Kapittel 3 ser på organisering av utdanningssystemene i andre relevante land. I kapittel 4 presenterer en litteraturstudie forskning på yrkesretting av akademiske fag/fellesfag i andre relevante land. I kapittel 5 gjennomgår vi norsk forskning om fellesfagene i norsk yrkesfaglig opplæring. Det sjette kapitlet drøfter og konkluderer. 1.2 Fellesfag i norsk videregående opplæring Som forskningsspørsmålene i foregående kapittel viser, så baserer søket i internasjonal litteratur seg på norske begreper som er sprunget ut av og må forstås i lys av konteksten i det norske utdanningssystemet. Det er derfor naturlig å ta med en kort, noe forenklet beskrivelse av strukturen i norsk videregående opplæring, med spesielt fokus på yrkesfagopplæringen og fellesfagene. Vi beskriver her det ordinære løpet for elever som har norsk som hovedmål og som følger ordinært studieløp innen studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Systemet er imidlertid fleksibelt, og har forskriftsfestet en rekke tilpasninger for eksempel for elever med nedsatt hørsel eller samisk morsmål, for elever som startet på vg1 et sted og foretok et bytte til et annet program og en rekke andre forhold ut over «det ordinære». Det finnes også yrkesfaglige programmer som har særløp der vg2 tas i bedrift, og muligheter for å ta vg3 i skole og oppnå yrkeskompetanse uten lærlingtid. Systemet har klare retningslinjer også for disse utdanningsløpene, men i denne sammenhengen ser vi oss tjent med å skildre kun de «store linjene» og de mest vanlige løpene. Vi viser til Utdanningsdirektoratets nettsider (www.udir.no) for en detaljert og utførlig beskrivelse av alle mulighetene i utdanningssystemet Studieforberedende og yrkesfaglige programmer Alle norske ungdommer har rett til å ta videregående opplæring. Opplæringen som tilbys knytter seg til totalt 12 ulike utdanningsprogrammer presentert som relativt brede vg1- tilbud. Disse deles videre inn i ulike programområder på vg2 og vg3. De 12 programmene kategoriseres som henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige programmer, der førstnevnte gir generell eller spesiell studiekompetanse og sistnevnte er starten på vegen mot yrkeskompetanse (fagbrev).

16 4 Grunnskole ( klasse) Vg1 studieforberedende Vg1 yrkesfag Vg2 studieforberedende Vg2 yrkesfag Vg3 studieforberedende Påbygg. til gen. studiekompetanse Lærlingetid (2 år) Studiekompetanse Fagbrev Figur 1.1: En forenklet oversikt over strukturen i det videregående utdanningssystemet i Norge, for elever som følger ordinære løp. De lyseblå boksene er utdanning i skole og de rosa er opplæring i arbeidslivet. For en mer detaljert oversikt henvises til nettstedet Udir.no. De yrkesfaglige programmene er: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 1 Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon De studieforberedende programmene er: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering/studiespesialisering med formgivingsfag (Kilde: udir.no (lesedato 29. januar 2014). 1 I St.Meld. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen (side ) foreslår regjeringen å omgjøre programmet Medier og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende. For skoleåret er det imidlertid fortsatt utlyst som et yrkesfaglig program med mulighet til å velge et studiekompetansegivende løp (kilde: nettstedet vilbli.no, lesedato 2. februar 2014).

17 5 Strukturen i utdanningsprogrammene er standardisert slik at det finnes muligheter for kryssløp mellom studieforberedende og yrkesfaglige programmer (se figur 1.1). For de fleste yrkesfaglige programområdene vil valg av et påbyggingsår (vg3 påbygging til generell studiekompetanse) i skole etter eller i stedet for lærlingetid være «hovedvegen» til studiekompetanse. Fellesfag som har samme innhold på tvers av utdanningsprogrammer og programområder er en del av kjernen i denne standardiseringen Fellesfag og generell studiekompetanse Fellesfag betegner i det norske systemet fag som er felles på tvers av utdanningsprogrammer, også mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer, og som danner deler av grunnlaget for generell studiekompetanse og høgere utdanning. Fellesfagene på vg1 og vg2 yrkesfaglige programmer er norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving 2. Dette er skolefag som eleven er kjent med fra ungdomsskolen. Læreplanene i fellesfagene er generelle i den forstand at kompetansemålene ikke er knyttet opp mot noe spesielt yrke. Begrepet fellesfag kom inn i norsk videregående utdanning med Reform 94, der blant annet en foretok en forenkling, standardisering og harmonisering av utdanningstilbudet på tvers av utdanningsprogrammer. Det ble lagt mer vekt på en bred, allmenn utdanning også på yrkesfaglige programmer. Læreplanene ble i større grad modulbasert slik at en kunne bygge videre på de fellesfagene en hadde tatt uavhengig av bytte av utdanningsprogram undervegs. Yrkesutdanningen hadde innslag av allmenne fag også før reformen, i form av læreplaner i allmenne fag som var tilpasset det enkelte utdanningsprogrammet. Det faglige innholdet i allmennfagopplæringen varierte dermed mellom programmene, og vegen fra yrkesutdanning til studiekompetanse var lang og komplisert (St. meld 32 ( ) Videregående opplæring). Denne vegen ble med Reform 94 gjort enklere, mer strømlinjeformet og lik på tvers av utdanningsprogrammer. Overgangen kunne nå skje uten tidstap for eleven, gjennom innføring av fellesfag og påbyggingsår som ga generell studiekompetanse. I utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2006 ble ideen om fellesfag videreført fra Reform 94, og timetallet i fellesfag ble økt i omfang fra 20 prosent (St.meld 32 ( ) Videregående utdanning), til 30 prosent av timene i vg1 og vg2 på yrkesfaglige programmer (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida). Elevene i et ordinært yrkesfaglig løp (vg1 og vg2 i skole samt toårig læretid) har i dag totalt 588 timer fellesfag av den totale undervisningstida i skole på 1963 timer. Generell studiekompetanse defineres som det nødvendige grunnlaget for å søke om opptak til høgere utdanning. For enkelte studier er det tilleggskrav ut over dette (spesiell studiekompetanse), men generell studiekompetanse gir adgang til å søke på storparten av studiene ved norske universiteter og høgskoler. Søkere med relevant fagbrev eller 2 Kilde: Rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

18 6 svennebrev kan dessuten tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning uten at kravet til generell studiekompetanse er oppfylt (y-vegen). Følgende antall timer i hvert fag fra videregående opplæring må være gjennomført for å få generell studiekompetanse: norsk, 393 timer engelsk, 140 timer matematikk, 224 timer naturfag, 140 timer samfunnsfag, 84 timer historie, 140 timer Normalt vil dette si at det i tillegg til ordinær opplæring på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer kreves norsk med 280 timer, matematikk med 140 timer, naturfag med 84 timer og historie med 140 timer. Dette tilbys i et påbyggingsår, som kan søkes av alle som har fullført vg1 og vg2 i et yrkesfaglig program. I påbyggingsåret tar eleven fagene som mangler i forhold til generell studiekompetanse, i tillegg til kroppsøving og 140 timer med programfag valgt fra utdanningsområde for studiespesialisering. Se figur 1.2, der den blå delen av søylene er fellesfag som alle elever i ordinære løp i yrkesfaglige programmer skal gjennom. (Kilde: Rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur, punkt Generell studiekompetanse).

19 Påbyggingsår Fellesfag vg1 og vg2 yrkesfaglige programmer Figur 1.2: Oversikt over fagene som inngår som del av generell studiekompetanse på tvers av utdanningsprogrammer, og hvordan de fordeler seg mellom fellesfag i vg1, vg2 og vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige programmer. I tillegg kommer kroppsøving, som elevene har totalt 168 timer av fordelt likt på de tre årene. Aksen angir totalt timetall. Elever ved studieforberedende programmer har 1149 timer fellesfag fordelt over vg1, vg2 og vg3, og generell studiekompetanse oppnås automatisk når man fullfører disse programmene (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) Definisjon av fellesfag til bruk i internasjonale sammenligninger Målet med fellesfagene i norsk videregående opplæring er at de skal ha et innhold som er nødvendig for å utføre de fleste yrker, og skal legge grunnlag for nødvendig omstillingskompetanse som kreves i dagens arbeidsliv. Fellesfagene skal styrke de grunnleggende ferdighetene, bidra i den enkelte elevs dannelse og gi grunnlag for deltakelse i et demokratisk samfunn. De skal også gi en enklere overgang til hørere utdanning (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida). Basert på dette kan en si at fellesfag i det norske yrkesopplæringssystemet skal sikre yrkesfagelevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig framstilling, regning og digitale kompetanse, samt gi dem en innføring i fagstoff fra tradisjonell allmennrettet/ akademisk orientert opplæring. I tillegg innebærer fellesfag en standardisering, der yrkesfagelever har samme læreplan på tvers av utdanningsprogrammer og programområder og der fellesfagene enkelt og ubyråkratisk og uten tidstap kan bygges ut (påbyggingsåret) til generell studiekompetanse som gir tilgang til høgere utdanning.

20 8 Grunnleggende ferdigheter defineres som «nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv» 3, og kan ses på som basisferdigheter det er bruk for i alle yrker og på de fleste områder i samfunnslivet generelt. Slik vi tolker det, tilsvarer imidlertid ikke eventuelle ordninger i andre land som kun sikrer innlæring av grunnleggende ferdigheter i yrkesopplæringen det norske «fellesfag». For å kunne sammenlignes direkte med det norske fellesfag må opplæringen/ læreplanen ha: klare innholdsmessige innslag fra en allmennrettet eller akademisk orientert fagdisiplin, og derigjennom gi en viss åpning for kryssløp til akademisk/høgere utdanning. Dette fører også indirekte til en viss standardisering av faglig innhold på tvers av ulike yrker, uten at vi vil sette felles læreplan som et krav for å falle under konseptet fellesfag. 1.3 Yrkesretting av fellesfag Da fellesfagene ble innført på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med Reform 94, var det under forutsetning om at undervisningen skulle yrkesrettes. NOU 2008: 18, Fagopplæring for framtida (Karlsen-utvalget) beskriver i kap «Yrkesretting av fagene» begrepet yrkesretting, og setter det i sammenheng med elevenes behov: Dette stilte store krav til den enkelte skole og lærer. Yrkesrettingen skulle omfatte både innhold og aktiviteter. Målet med yrkesrettingen av fellesfagene var å gjøre opplæringen mer relevant for yrkeslivet, og dermed mer interessant for elevene. Evalueringen av reformen antyder at opplæringen ikke hadde blitt yrkesrettet i den grad det var forventet. Ifølge forskerne bak evalueringen rammet dette særlig de elevene som i utgangspunktet har størst problemer med å nå målene i læreplanene for disse fagene. Utvalget vil legge denne definisjonen av yrkesretting til grunn: «Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.» (NOU 2008:18, side 80) Yrkesretting har hatt varierende innhold Begrepet yrkesretting oppsto ikke med Reform 94, men det fikk ny aktualitet og en endret betydning etter reformen. Berg (2000) gir en kort historikk rundt begrepet yrkesretting, som illustrerer dets ulike betydninger og konsekvenser. Ifølge Berg oppstod 3 Kilde: lesedato 7. januar 2014.

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? FYR - fellesfag, yrkesretting og relevans, Nasjonal konferanse, 5. og 6. februar 2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans?

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling Yrkesretting og relevans i fellesfagene Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling Disposisjon: Funn i britisk og norsk forskning Lærernes praksis, utfordringer og vurderinger Hvordan virker

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme

Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/16-1-A40 Anne Søvold Vikanes 04.01.2017 Yrkesfaglig modell med både Vg1 og Vg2 innenfor dagens ressursramme Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse Gunnar A. Stavnes, EBL Agenda Elektrofagene og Kunnskapsløftet fke 13 Inspektørutdanning fke 16 Installatørutdanningen fke 11 Elektrofagene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen

Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen Situasjonsbeskrivelse og enkelte utfordringer knyttet til fag- og yrkesopplæringen 1. Innledning Samfunnet har gitt grunnopplæringen et omfattende mandat som konkretiseres i formålsparagrafen for grunnopplæringen,

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Hvordan yrkesrette undervisningen? Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Nesodden videregående skole

Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

TEMA YRKESRETTING. Illustrasjon: fotolia.com

TEMA YRKESRETTING. Illustrasjon: fotolia.com TEMA YRKESRETTING Illustrasjon: fotolia.com Hvordan yrkesretting og relevans praktiseres i fellesfagene av anne sigrid haugset og morten stene En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer