Yrkesretting og relevans i fellesfagene

Transkript

1 Yrkesretting og relevans i fellesfagene En kunnskapsoversikt Morten Stene Anne Sigrid Haugset Jon Marius Vaag Iversen Rapport 2014:1 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel Forfattere Rapport : 2014:1 : Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. : Morten Stene Anne Sigrid Haugset Jon Marius Vaag Iversen ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2492 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeidere Layout/redigering Sammendrag : Yrkesretting og relevans i fellesfagene : Kunnskapsdepartementet : Jon Marius Vaag Iversen : Margrete Haugum : Morten Stene og Anne Sigrid Haugset : Gunnar Nossum : Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av og forskning på yrkesretting av fellesfag. Rapporten gir en sammenfatning av ordninger i andre land når det gjelder videregående utdanning, med hovedvekt på yrkesutdanning og bruken av fellesfag. Det ses spesielt på landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland og England. Videre gis en sammenstilling av kunnskap framkommet gjennom systematiske litteratursøk og gjennomgang av norsk og internasjonal forskningslitteratur om yrkesretting av fellesfag, med vekt på typer ordninger, omfang av disse og effekter for elevenes læringsutbytte og gjennomføring. Emneord Dato : Januar 2014 Antall sider : 148 Pris : 200, Utgiver : Yrkesretting, fellesfag, yrkesfag, videregående skole : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 i FORORD Denne rapporten er den første av to delleveranser i prosjektet Yrkesretting og relevans i fellesfagene på yrkesfag i videregående opplæring. Dette prosjektet består av en litteraturstudie om fellesfag og yrkesretting og en empirisk studie av yrkesretting i norsk skole. Arbeidet er et samarbeid mellom Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), som er kontraktspartner og hovedleverandør, og NTNU Samfunnsforskning som underleverandør. Prosjektet startet høsten 2013 og går ut Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av yrkesfag, vektlegging av fellesfag og yrkesretting, forskning på fellesfag og yrkesretting av fellesfag. Arbeidet er utført av Morten Stene, Anne Sigrid Haugset og Jon Marius Vaag Iversen, alle Trøndelag Forskning og Utvikling. Jon Marius Vaag Iversen er prosjektleder og har koordinert arbeidet med denne rapporten i forhold til resten av prosjektet. Morten Stene har hatt ansvaret for arbeidet med kunnskapsoversikten og gjennomført den internasjonale delen av arbeidet med organisering i andre land og internasjonal publisert forskning om yrkesretting. Anne Sigrid Haugset har hatt gjort sammenstillingen av den norske forskningen om fellesfag og om yrkesretting. Oppdraget er gjort med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og har hatt et omfang på omtrent 250 timer. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært seniorrådgiver Kjetil Ulvik. Steinkjer, januar 2014 Jon Marius Vaag Iversen prosjektleder

4 ii

5 iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG 1. Innledning Forskningsspørsmål Fellesfag i norsk videregående opplæring Studieforberedende og yrkesfaglige programmer Fellesfag og generell studiekompetanse Definisjon av fellesfag til bruk i internasjonale sammenligninger Yrkesretting av fellesfag Yrkesretting har hatt varierende innhold En definisjon av yrkesretting Konteksten rundt fellesfag og yrkesretting Norsk utdanningssystem i et internasjonalt perspektiv Ulikheter i kunnskapssyn og måter å lære på Metode og søkestrategier Utvelgelse av land for sammenligning av yrkesutdanninger Søk i internasjonal litteratur Søk etter litteratur Valg av studier Vurdering av kvalitet Arbeider som er inkludert i sammenstillingen Søk i norsk litteratur Søk etter litteratur Valg av studier Arbeider som er inkludert i studien Ekstern og intern validitet i materialet som ble brukt Oversikt over videregående yrkesutdanning i relevante land Utdanningssystemene i ulike land Oppbygging av systemene Forventet gjennomføring av videregående skole Valg av yrkesfaglige programmer Om videregående utdanning Ulike typer programmer Yrkesforberedende utdanning OECD-vurderinger 49 side i iii v vi vii

6 iv Fellesfag og høgere utdanning Overgang til høgere utdanning Kvalifisering til arbeidsmarkedet Oppsummering Internasjonal forskning om yrkesretting av fellesfag Om datagrunnlaget Yrkesretting av fellesfag utenfor Norge Organisering og undervisning Effekter Oppsummering Forskning om fellesfag og yrkesretting i norsk videregående opplæring Ulikheter innenfor yrkesopplæringer: Elever og programområder Forskning om fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Forskning på yrkesretting Yrkesretting behandlet i masteroppgaver Oppsummering Sentrale funn om yrkesretting Sentrale funn om fellesfag Alternative tiltak Sammenfatning og drøfting Utdanningssystemer i andre land Fellesfag i andre land Yrkesretting av fellesfag i andre land Fellesfagene i norsk yrkesfaglig videregående skole Betydningen av ulike læringsstiler Fellesfagene mellom yrkesopplæringens ulike formål Yrkesretting av fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole Fire kategorier av yrkesretting Yrkesretting mellom yrkesopplæringens ulike formål Andre forhold som påvirker type og grad av yrkesretting Andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting Øvingsbedrifter og karriereakademier Y-veger til høgere utdanning 106 LITTERATURLISTE 109 Vedlegg 1: Konsentrerte diagrammene over utdanningssystemer (Eurydice, 2013) 113 Vedlegg 2: Internasjonale forskningsartikler systematisk vurdert 115 Vedlegg 3: Sammendrag av relevante funn om fellesfag og yrkesretting i masteroppgaver 117 Vedlegg 4: Diagram over utdanningssystemene (OECD, 2013) 130

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: En forenklet oversikt over strukturen i det videregående utdanningssystemet i Norge, for elever som følger ordinære løp. De lyseblå boksene er utdanning i skole og de rosa er opplæring i arbeidslivet. For en mer detaljert oversikt henvises til nettstedet Udir.no : Oversikt over fagene som inngår som del av generell studiekompetanse på tvers av utdanningsprogrammer, og hvordan de fordeler seg mellom fellesfag i vg1, vg2 og vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige programmer. I tillegg kommer kroppsøving, som elevene har totalt 168 timer av fordelt likt på de tre årene. Aksen angir totalt timetall : De tre underliggende målsettingene i norsk yrkesfaglig opplæring og i det universalistiske utdanningsregimet illustrert som et måltriangel der en ikke kan nå full uttelling i forhold til alle målsettinger samtidig : Forsøksvis plassering av Verdiers utdanningsregimer innenfor rammene av det norske måltrianglet for yrkesopplæringen : Grafisk framstilling av sammenhengen mellom grunnskolepoeng og gjennomføring for elever på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Datamaterialet er elever som startet videregående opplæring i Figuren er hentet fra Gjennomføringsbarometeret 2013:2, side 15 (Utdanningsdirektoratet 2013) : Illustrasjon av norsk utdanningspolitikks tre målsettinger (i henhold til Hegna et al. 2012), og tre ulike tilpasninger til dem : Skjematisk oversikt over strukturen utdanningssystemet i utvalgte land. Fullstendig figur i Vedlegg 1 (Eurydice, 2013) : Grafisk framstilling av forskjellene Turmo og Aamodt (2007, 2009) fant i faglig kompetansenivå (uttrykt gjennom stillingskategori) hos lærere i allmenne fag på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Figuren er basert på tabellen side 126 i Turmo og Aamodt : Ulike typer yrkesretting i spenningsfeltet mellom yrkesutdanningens oppgaver/målsettinger. Utviklet på bakgrunn av Hegna et al. (2012). 102

8 vi TABELLER Tabell side 3.1: Fullført videregående skole. Referanseåret er (m= manglede data; n=ubetydelig/null). Landene som er med i kunnskapsoversikten er markert med gult. (Kilde: OECD, 2013, tabell A2.1a) : Fordeling av programvalg, yrkesutdanning videregående skole (m= manglede data; n=ubetydelig/null). Landene som er med i kunnskapsoversikten er markert med gult. (Kilde OECD, 2013, tab: A2.3a) : Oversikt over elever fra yrkesutdanninger som begynner på høgere utdanning (m= manglede data; n=ubetydelig/null.) (Kilde: OECD, tab.c3.1a ) : Arbeidsledighet blant unge for årene 2008 og (Kilde: OECD 2013, tab. A5.4b) : En sammenstilling av hvordan hovedtrekkene i yrkesutdanningsmodellene er i ulike europeiske land : Forskjeller i formell fagkompetanse relatert til undervisningsfag andel lektorer (hovedfag eller mastergrad i faget) (Turmo 2009:127): : Oversikt over mastergrader som er brukt i litteraturstudien. Sammendrag av funn i oppgavene er presentert i vedlegg 3. 90

9 vii SAMMENDRAG Denne rapporten er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal organisering av yrkesfag og forskning på yrkesretting av fellesfag. Studien er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som første del av et større forskningsprosjekt om yrkesretting av fellesfag. Rapporten gir en sammenfatning av ordninger i andre land når det gjelder videregående utdanning, med hovedvekt på yrkesutdanning og bruken av fellesfag. Det ses spesielt på landene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland og England, som er valgt ut fra relevans i skolemodeller og varians i organisering av undervisning og skoleløp. Videre gis en sammenstilling av kunnskap framkommet gjennom systematiske litteratursøk og gjennomgang av norsk og internasjonal forskningslitteratur om yrkesretting av fellesfag. Det er lagt vekt på typer ordninger, omfang av disse og effekter for elevenes læringsutbytte og gjennomføring. Siden begrepene det skal hentes kunnskap om har sitt opphav i det norske utdanningssystemet, brukes Norge som utgangspunkt for sammenligninger. Forskningslitteratur knyttet til fellesfag og yrkesretting i Norge er behandlet i egne kapitler i rapporten. Søkemetoden som er benyttet er systematic review (beskrevet i Kunnskapssenteret 2011), der arbeidsstegene består i å formulere klare problemstillinger, søke etter litteratur, velge ut relevante studier, vurdere de utvalgte studienes kvalitet og sammenstilling og presentasjon av data. I alt omfatter gjennomgangen 8 forskningsbidrag fra skolesystemer utenfor Norge og 28 arbeider med basis i norsk utdanningssystem. Av sistnevnte er 7 mastergradsoppgaver. Utdanningssystemene i de landene som er inkludert i studien har mange fellestrekk på overordnet nivå, men går en nærmere inn på detaljer om organisering og tilknytning til arbeidsliv er mangfoldet stort. Det er kun i Sverige vi finner fellesfag som i streng forstand svarer til det vi i Norge legger i begrepet. Det finnes likevel ordninger i de øvrige landene som har visse fellestrekk med norske fellesfag i yrkesopplæringen. I den begrensede forskningslitteraturen vi har funnet om disse ordningene går det fram at yrkesretting er et begrep som gis ulikt innhold i ulike kontekster. Videre indikeres det at yrkesretting oppleves som pedagogisk krevende, både for lærere i fellesfaget og for lærerne som underviser i yrkesfagene. Det kreves strukturell tilrettelegging gjennom organisering og ledelse ved skolen for at yrkesretting skal fungere. Det er indikasjoner på at yrkesretting gir bedre resultater (karakterer), og at det virker best for elever som i utgangspunktet har lave karakterer. Mekanismen man tror på er økt motivasjon hos elevene. Videre er det antydninger om at yrkesretting gjør eleven bedre i stand til å klare videre studier (stimulerer forståelsen av teoretiske emner). Det er likevel ulike oppfatninger av om yrkesrettingen gjør at den substansielle kompetansen i fellesfaget blir dårligere. Gjennomgående er det en oppfatning blant fellesfaglærere at

10 viii yrkesretting gir dårligere kompetanse enn «rene» fellesfag for elever som behersker den språklige måten å lære på. Også i Norge er yrkesretting et begrep som forstås ulikt i ulike kontekster. Vi finner begrepet brukt om forenkling og konkretisering av undervisningen, om bruk av eksempler og oppgaver med tema fra yrket, om fellesfag som i stor grad blir redskapsfag for programfagene og om integrering og delvis oppløsning av timeplanen slik at både programfag og fellesfag undervises med utgangspunkt i praktiske, yrkesrelevante utfordringer f. eks i verkstedet. Yrkesretting av fellesfag er dermed i hovedsak et norsk fenomen. Det er likevel en gjennomgående trend i Europa at en er opptatt av blandingsforholdet mellom yrkesfag og allmenne fag i yrkesopplæringen, og av overgangsmuligheter til høgere utdanning. Det legges imidlertid ulike sosiale konvensjoner og mål til grunn for denne diskusjonen. I Norge foregår yrkesretting av fellesfag i spenningsfeltet mellom tre ulike målsettinger for videregående opplæring: Det å møte arbeidslivets krav til kompetanse, det å inkludere også elever med svake skoleprestasjoner og det å gjøre overgang til høgere utdanning enkelt for elever også på yrkesfag. Vi finner at de ulike idealtypene av yrkesretting som trer fram gjennom den sparsomme norske forskningslitteraturen, plasserer seg ulikt i dette spennet. Se figuren under. Inkludere lavt presterende elever 1 Forenkle og senke lista 3 Fellesfag som redskapsfag 2 Eksempler fra yrket 4 Integrering med programfag Sikre mulighet til høgere utdanning Møte arbeidslivets kompetansekrav Hvilken strategi for yrkesretting som velges og gjennomføres er til syvende og sist avhengig av valgene fellesfaglæreren tar i klasserommet. Internasjonal og norsk forskningslitteratur som er gjennomgått i dette prosjektet peker på følgende forhold som har betydning for fellesfaglærerens valg av strategi: Organisering av skolehverdagen (bl.a. timeplanlegging, inndeling i klasser, antall elever)

11 ix Fellesfaglærerens opplevde faglige handlingsrom, i forhold til læreplan, vurderingsordning og eget fags faglige integritet Fellesfaglærerens didaktiske repertoar og evne til å veksle mellom måter å undervise på Fellesfaglærerens kunnskap om yrket og programfagene Hvor sterkt læreren opplever at behovet for yrkesretting er i den aktuelle klassen (f. eks særtrekk ved programmet elevene hører til, hvor mange som planlegger påbygging, elevenes oppfatninger av fellesfaget)

12 x

13 1 1. INNLEDNING Dette arbeidet er en del av et større prosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet heter Yrkesretting og relevans i fellesfagene i videregående opplæring. Prosjektet startet høsten 2013 og går ut Prosjektet er todelt, hvor del en går ut på å gjennomføre en litteraturstudie og utarbeide en kunnskapsoversikt. Del to er en empirisk studie. Kunnskapsoversikten har flere formål. Kunnskapsdepartementet har definert denne delen av oppdraget slik: «Oppdraget skal utarbeide en forskningsbasert sammenfatning av ordninger i andre relevante land som tilsvarer fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram i norsk videregående opplæring, omfanget av slike ordninger og eventuelle effekter for elevenes sannsynlighet for å gjennomføre utdanningstilbudene og deres læringsutbytte. Sammenfatningen skal også omfatte hvordan behovet for yrkesretting ivaretas i andre relevante land og hvilke konsekvenser dette har for elevens motivasjon for opplæring og sannsynlighet for å gjennomføre opplæringstilbudene. Tilsvarende skal det utarbeides en sammenfatning av forskning om fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående opplæring, og yrkesretting av disse spesielt. Kunnskapsoversikten skal vurdere om eksisterende forskning gir sterkere støtte til andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting og relevans for å legge til rette for opplæring i fellesfag eller tilsvarende ordninger i yrkesfaglige utdanningstilbud.» Samlet sett er denne rapporten skrevet for å imøtekomme Kunnskapsdepartementets ønske om en kunnskapsoversikt over organisering av fellesfagene nasjonalt og internasjonalt, samt hvordan behovet for yrkesretting er ivaretatt. Den empiriske studien i rapport to skal svare på følgende tre problemstillinger: I hvor stor grad er undervisningen i fellesfagene yrkesrettet og relevant, og hva er eventuelt hindringene på de skolene/klassene dette ikke gjøres? Hvordan er undervisningen i fellesfagene organisert, inkludert koblingen til undervisningen i programfagene og prosjekt til fordypning? Gir yrkesretting og relevans i fellesfagene økt motivasjon for opplæring og læringsutbytte hos elevene, og eventuelt hvorfor ikke? Arbeidet med de to rapportene går parallelt. Den empiriske studien er vesentlig større i omfang og har startet opp samtidig med at arbeidet med litteraturstudien pågår. Arbeidet med disse to rapportene har påvirket hverandre, og begrepsforståelsen opparbeidet både gjennom forberedelser til spørreskjema i den empiriske analysen og arbeidet med den norske litteraturstudien har virket inn på begge delene av prosjektet.

14 1.1 Forskningsspørsmål I dette arbeidet skal vi finne svar på følgende forskningsspørsmål: 2 Hvordan er utdanningssystemene i andre relevante land organisert? Hvordan ivaretas fellesfag i andre relevante land? Hvordan ivaretas behovet for yrkesretting i disse landene, og hvilke konsekvenser har dette for opplæring og sannsynlighet for gjennomføring? Hva er sentrale funn i forskning om fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole? Hva er sentrale funn i forskning om yrkesretting av fellesfag i norsk yrkesfaglig videregående skole? Gir eksisterende forskning støtte til andre pedagogiske eller organisatoriske tiltak enn yrkesretting? Forskningsspørsmålene har et skille mellom norsk og internasjonal organisering og kunnskapssammenstilling. Vi bevarer denne todelingen gjennom rapporten, før vi drøfter og sammenstiller det hele til slutt. Formålet med den internasjonale delen av dette arbeidet er å utarbeide en forskningsbasert sammenfatning av ordninger i andre relevante land som tilsvarer fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i norsk videregående opplæring. Den omfatter både slike ordninger og eventuelle effekter for elevenes sannsynlighet for å gjennomføre utdanningsløpet og deres læringsutbytte. Sammenfatningen omfatter også hvordan behovet for yrkesretting ivaretas i andre relevante land, og hvilke konsekvenser dette har for elevens motivasjon for opplæring og sannsynlighet for gjennomføring. Ideen om fellesfag er relativt unik for Norge, så valg av land har hovedsakelig gått på vektlegging av akademiske fag i yrkesopplæringen og yrkesopplæringens posisjon i utdanningssystemet. I den norske studien har vi gått bredere til verks enn i den internasjonale studien. Vi har inkludert masteroppgaver og forskningsrapporter som ikke er fagfellevurdert. Dette er fordi vi har større mulighet til å nå denne litteraturen nasjonalt enn vi har internasjonalt på grunn av språk og sektorkunnskap. Vi vil gjennomgå sentrale begrep knyttet til oppdraget nedenfor. Begrepsforståelsen bygger både på arbeid med den empiriske analysen og arbeid med litteraturstudien. Vi vil diskutere ulike måter å lære på og konteksten rundt fellesfag og yrkesretting. Det er til en viss grad ulike og ikke entydige forståelser av begrepet yrkesretting. Dette medfører at det er svært få effektstudier av yrkesretting og relevans i litteraturen, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt finnes det enkeltstudier som evaluerer forsøk med praksisrettede kurs og større grad av integrering mellom yrkesfag og akademiske fag. Dette kommer vi tilbake til. Disposisjonen av rapporten er som følger: Vi fortsetter kapittel 1 med en beskrivelse av norsk utdanningssystem, fellesfagene og yrkesretting av disse. Videre følger et avsnitt om relevant kontekst knyttet til forskjeller mellom yrkesfagopplæring og allmennopp-

15 3 læring. Deretter kommer en drøfting og avgrensning av begrepene fellesfag og yrkesretting. Vi presenterer metoder og søketeknikker i kapittel 2. Kapittel 3 ser på organisering av utdanningssystemene i andre relevante land. I kapittel 4 presenterer en litteraturstudie forskning på yrkesretting av akademiske fag/fellesfag i andre relevante land. I kapittel 5 gjennomgår vi norsk forskning om fellesfagene i norsk yrkesfaglig opplæring. Det sjette kapitlet drøfter og konkluderer. 1.2 Fellesfag i norsk videregående opplæring Som forskningsspørsmålene i foregående kapittel viser, så baserer søket i internasjonal litteratur seg på norske begreper som er sprunget ut av og må forstås i lys av konteksten i det norske utdanningssystemet. Det er derfor naturlig å ta med en kort, noe forenklet beskrivelse av strukturen i norsk videregående opplæring, med spesielt fokus på yrkesfagopplæringen og fellesfagene. Vi beskriver her det ordinære løpet for elever som har norsk som hovedmål og som følger ordinært studieløp innen studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Systemet er imidlertid fleksibelt, og har forskriftsfestet en rekke tilpasninger for eksempel for elever med nedsatt hørsel eller samisk morsmål, for elever som startet på vg1 et sted og foretok et bytte til et annet program og en rekke andre forhold ut over «det ordinære». Det finnes også yrkesfaglige programmer som har særløp der vg2 tas i bedrift, og muligheter for å ta vg3 i skole og oppnå yrkeskompetanse uten lærlingtid. Systemet har klare retningslinjer også for disse utdanningsløpene, men i denne sammenhengen ser vi oss tjent med å skildre kun de «store linjene» og de mest vanlige løpene. Vi viser til Utdanningsdirektoratets nettsider ( for en detaljert og utførlig beskrivelse av alle mulighetene i utdanningssystemet Studieforberedende og yrkesfaglige programmer Alle norske ungdommer har rett til å ta videregående opplæring. Opplæringen som tilbys knytter seg til totalt 12 ulike utdanningsprogrammer presentert som relativt brede vg1- tilbud. Disse deles videre inn i ulike programområder på vg2 og vg3. De 12 programmene kategoriseres som henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige programmer, der førstnevnte gir generell eller spesiell studiekompetanse og sistnevnte er starten på vegen mot yrkeskompetanse (fagbrev).

16 4 Grunnskole ( klasse) Vg1 studieforberedende Vg1 yrkesfag Vg2 studieforberedende Vg2 yrkesfag Vg3 studieforberedende Påbygg. til gen. studiekompetanse Lærlingetid (2 år) Studiekompetanse Fagbrev Figur 1.1: En forenklet oversikt over strukturen i det videregående utdanningssystemet i Norge, for elever som følger ordinære løp. De lyseblå boksene er utdanning i skole og de rosa er opplæring i arbeidslivet. For en mer detaljert oversikt henvises til nettstedet Udir.no. De yrkesfaglige programmene er: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon 1 Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon De studieforberedende programmene er: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering/studiespesialisering med formgivingsfag (Kilde: udir.no (lesedato 29. januar 2014). 1 I St.Meld. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen (side ) foreslår regjeringen å omgjøre programmet Medier og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende. For skoleåret er det imidlertid fortsatt utlyst som et yrkesfaglig program med mulighet til å velge et studiekompetansegivende løp (kilde: nettstedet vilbli.no, lesedato 2. februar 2014).

17 5 Strukturen i utdanningsprogrammene er standardisert slik at det finnes muligheter for kryssløp mellom studieforberedende og yrkesfaglige programmer (se figur 1.1). For de fleste yrkesfaglige programområdene vil valg av et påbyggingsår (vg3 påbygging til generell studiekompetanse) i skole etter eller i stedet for lærlingetid være «hovedvegen» til studiekompetanse. Fellesfag som har samme innhold på tvers av utdanningsprogrammer og programområder er en del av kjernen i denne standardiseringen Fellesfag og generell studiekompetanse Fellesfag betegner i det norske systemet fag som er felles på tvers av utdanningsprogrammer, også mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer, og som danner deler av grunnlaget for generell studiekompetanse og høgere utdanning. Fellesfagene på vg1 og vg2 yrkesfaglige programmer er norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving 2. Dette er skolefag som eleven er kjent med fra ungdomsskolen. Læreplanene i fellesfagene er generelle i den forstand at kompetansemålene ikke er knyttet opp mot noe spesielt yrke. Begrepet fellesfag kom inn i norsk videregående utdanning med Reform 94, der blant annet en foretok en forenkling, standardisering og harmonisering av utdanningstilbudet på tvers av utdanningsprogrammer. Det ble lagt mer vekt på en bred, allmenn utdanning også på yrkesfaglige programmer. Læreplanene ble i større grad modulbasert slik at en kunne bygge videre på de fellesfagene en hadde tatt uavhengig av bytte av utdanningsprogram undervegs. Yrkesutdanningen hadde innslag av allmenne fag også før reformen, i form av læreplaner i allmenne fag som var tilpasset det enkelte utdanningsprogrammet. Det faglige innholdet i allmennfagopplæringen varierte dermed mellom programmene, og vegen fra yrkesutdanning til studiekompetanse var lang og komplisert (St. meld 32 ( ) Videregående opplæring). Denne vegen ble med Reform 94 gjort enklere, mer strømlinjeformet og lik på tvers av utdanningsprogrammer. Overgangen kunne nå skje uten tidstap for eleven, gjennom innføring av fellesfag og påbyggingsår som ga generell studiekompetanse. I utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2006 ble ideen om fellesfag videreført fra Reform 94, og timetallet i fellesfag ble økt i omfang fra 20 prosent (St.meld 32 ( ) Videregående utdanning), til 30 prosent av timene i vg1 og vg2 på yrkesfaglige programmer (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida). Elevene i et ordinært yrkesfaglig løp (vg1 og vg2 i skole samt toårig læretid) har i dag totalt 588 timer fellesfag av den totale undervisningstida i skole på 1963 timer. Generell studiekompetanse defineres som det nødvendige grunnlaget for å søke om opptak til høgere utdanning. For enkelte studier er det tilleggskrav ut over dette (spesiell studiekompetanse), men generell studiekompetanse gir adgang til å søke på storparten av studiene ved norske universiteter og høgskoler. Søkere med relevant fagbrev eller 2 Kilde: Rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur.

18 6 svennebrev kan dessuten tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning uten at kravet til generell studiekompetanse er oppfylt (y-vegen). Følgende antall timer i hvert fag fra videregående opplæring må være gjennomført for å få generell studiekompetanse: norsk, 393 timer engelsk, 140 timer matematikk, 224 timer naturfag, 140 timer samfunnsfag, 84 timer historie, 140 timer Normalt vil dette si at det i tillegg til ordinær opplæring på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer kreves norsk med 280 timer, matematikk med 140 timer, naturfag med 84 timer og historie med 140 timer. Dette tilbys i et påbyggingsår, som kan søkes av alle som har fullført vg1 og vg2 i et yrkesfaglig program. I påbyggingsåret tar eleven fagene som mangler i forhold til generell studiekompetanse, i tillegg til kroppsøving og 140 timer med programfag valgt fra utdanningsområde for studiespesialisering. Se figur 1.2, der den blå delen av søylene er fellesfag som alle elever i ordinære løp i yrkesfaglige programmer skal gjennom. (Kilde: Rundskriv Udir Kunnskapsløftet fag- og timefordeling og tilbudsstruktur, punkt Generell studiekompetanse).

19 Påbyggingsår Fellesfag vg1 og vg2 yrkesfaglige programmer Figur 1.2: Oversikt over fagene som inngår som del av generell studiekompetanse på tvers av utdanningsprogrammer, og hvordan de fordeler seg mellom fellesfag i vg1, vg2 og vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige programmer. I tillegg kommer kroppsøving, som elevene har totalt 168 timer av fordelt likt på de tre årene. Aksen angir totalt timetall. Elever ved studieforberedende programmer har 1149 timer fellesfag fordelt over vg1, vg2 og vg3, og generell studiekompetanse oppnås automatisk når man fullfører disse programmene (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida) Definisjon av fellesfag til bruk i internasjonale sammenligninger Målet med fellesfagene i norsk videregående opplæring er at de skal ha et innhold som er nødvendig for å utføre de fleste yrker, og skal legge grunnlag for nødvendig omstillingskompetanse som kreves i dagens arbeidsliv. Fellesfagene skal styrke de grunnleggende ferdighetene, bidra i den enkelte elevs dannelse og gi grunnlag for deltakelse i et demokratisk samfunn. De skal også gi en enklere overgang til hørere utdanning (NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida). Basert på dette kan en si at fellesfag i det norske yrkesopplæringssystemet skal sikre yrkesfagelevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig framstilling, regning og digitale kompetanse, samt gi dem en innføring i fagstoff fra tradisjonell allmennrettet/ akademisk orientert opplæring. I tillegg innebærer fellesfag en standardisering, der yrkesfagelever har samme læreplan på tvers av utdanningsprogrammer og programområder og der fellesfagene enkelt og ubyråkratisk og uten tidstap kan bygges ut (påbyggingsåret) til generell studiekompetanse som gir tilgang til høgere utdanning.

20 8 Grunnleggende ferdigheter defineres som «nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv» 3, og kan ses på som basisferdigheter det er bruk for i alle yrker og på de fleste områder i samfunnslivet generelt. Slik vi tolker det, tilsvarer imidlertid ikke eventuelle ordninger i andre land som kun sikrer innlæring av grunnleggende ferdigheter i yrkesopplæringen det norske «fellesfag». For å kunne sammenlignes direkte med det norske fellesfag må opplæringen/ læreplanen ha: klare innholdsmessige innslag fra en allmennrettet eller akademisk orientert fagdisiplin, og derigjennom gi en viss åpning for kryssløp til akademisk/høgere utdanning. Dette fører også indirekte til en viss standardisering av faglig innhold på tvers av ulike yrker, uten at vi vil sette felles læreplan som et krav for å falle under konseptet fellesfag. 1.3 Yrkesretting av fellesfag Da fellesfagene ble innført på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med Reform 94, var det under forutsetning om at undervisningen skulle yrkesrettes. NOU 2008: 18, Fagopplæring for framtida (Karlsen-utvalget) beskriver i kap «Yrkesretting av fagene» begrepet yrkesretting, og setter det i sammenheng med elevenes behov: Dette stilte store krav til den enkelte skole og lærer. Yrkesrettingen skulle omfatte både innhold og aktiviteter. Målet med yrkesrettingen av fellesfagene var å gjøre opplæringen mer relevant for yrkeslivet, og dermed mer interessant for elevene. Evalueringen av reformen antyder at opplæringen ikke hadde blitt yrkesrettet i den grad det var forventet. Ifølge forskerne bak evalueringen rammet dette særlig de elevene som i utgangspunktet har størst problemer med å nå målene i læreplanene for disse fagene. Utvalget vil legge denne definisjonen av yrkesretting til grunn: «Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.» (NOU 2008:18, side 80) Yrkesretting har hatt varierende innhold Begrepet yrkesretting oppsto ikke med Reform 94, men det fikk ny aktualitet og en endret betydning etter reformen. Berg (2000) gir en kort historikk rundt begrepet yrkesretting, som illustrerer dets ulike betydninger og konsekvenser. Ifølge Berg oppstod 3 Kilde: lesedato 7. januar 2014.