Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:"

Transkript

1 Sepsis Trond Viken; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger Håvard S. Aunet; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger

2 Sepsis Definisjon Begrepsavklaring Patofysiologi Symptomer Diagnose Pasienthistorie Kliniske observasjoner Overvåking Behandling Prognose, kompliksasjoner

3 Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (I Norge har vi årlig ca tilfeller/år av disse er 32% alvorlig sepsis

4 Vanligste årsaker, utgangspunkt for sepsis Pneumoni Urinveisinfeksjon Intraabdominal infeksjon Nekrotiserende fascitt Meningitt Endocarditt Invasive fremmedlegemer (venekanyler etc.)

5 Sepsis De vanligste bakterier som forårsaker sepsis er: Gule stafylokokker Pneumokokker Meningokokker E- coli Sepsis kan også skyldes sopp eller parasitter, mens virusinfeksjoner sjelden gir opphav til sepsis.

6 Begrepsavklaringer Infeksjon (Mikrobiologisk fenomen med inflammatorisk respons på mikroorganismer) Inflammasjon (Betennelse, det levende vevets lokale reaksjon på skade) Bakteremi SIRS (Labratoriediagnose med bakterier påvist i blodkultur) (Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom)

7 SIRS Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom Minst to av følgende kriterier må være til stede: 1) Temperatur > 38 grader eller < 36 grader celsius 2) Puls > 90/minutt 3) respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller pc02 < 4,3 kpa 4) leukocytter > 12x10 eller < 4x10 SIRS kan man se ved flere infeksjonstilstander, bakterielle, virale, soppinfeksjoner og parasitter, men også ved større traumer, brannskader, pankreatitt, leversvikt osv.

8 Sepsis

9 Patofysiologi Normalt holder kroppens immune og nevroendokrine systemer kontroll med lokale inflamatoriske prosesser og fjerning av mikroorganismer. Sepsis utvikler seg til å bli alvorlig, når kroppens eget immunforsvar skyter over mål og skaper en generell inflammasjon i hele kroppen. En kaskade av reaksjoner fører til en overstimulering av det primære immunforsvaret hvor de viktigste aktørene er vevsmakrofager, monocytter, nøytrofile granulocytter og endotelceller.

10 Sykdomsmekanismer ved sepsis Sepsis Mangfoldiggjøring av Mikroorgansimer i blodet Produksjon av giftstoffer Omfattende og akutt betennelsesreaksjon Endrede koagulasjonsmekanismer Økt konsentrasjon av signalstoffer (cytokiner, komplementfaktorer, histaminer) i blodet Nedsatt hjertekontraktilitet Vasodilatasjon DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon) Nedsatt perifer motstand Anaerob metabolisme Hypotensjon Metabolsk acidose Multiorgansvikt Generell ischemi,/vevshypoxi

11 Toksiner fra bakteriers cellevegg stimulerer kroppens immunrespons. Utviklingen av sepsis er oftere forårsaket av toksiner produsert av bakteriene enn av bakteriene selv. Sepsisutviklingen fortsetter selv om en behandler årsaken (bakteriene) Følgene for pasienten kan bli: Frigjøring av proinflammatoriske signalstoffer gir ukontrollerbar inflammasjon Diffus endovaskulær skade, kapilærlekkasje redusert blodvolum Vasodillatasjon gir hypotensjon pga. lav perifer motstand DIC/koagulasjonsforstyrrelser Ukontrollerbare blødninger, tromboctopeni, blodpropper/mikrotromber. Nedsatt hjertekontraktilitet pga toxinpåvirkning Pasienten dør når omfanget av organsvikt blir for stort... Video

12 Symptomer Rask respirasjonsfrekvens (Tachypnoe), respirasjonsfrekvens > 20/min Lavt oksygeninnhold I blodet (arteriell hypoxemi Pa02/Fi02 < 40) Temperatur (høy og lav) Frostanfall? (Cytokiner påvirker temperaturreguleringen) Hud; kald, klam hud eller marmorering. Utslett eller petekkier (Sepsispasienten er ofte varm perifert pga vasodilatasjon, varmt sjokk ) Puls > 90/min (Stresshormonfrigjøring, økt stoffskifte, økt oksygenbehov) Lavt blodtrykk, systolisk blodtrykk < 90 mmhg (pga. Vasodilatasjon og dermed redusert perifer motstand, kapilærlekkasje) Ødemer (pga. kapillærlekkasje) Redusert kapillær fylning > 3 sekunder, Metabolsk acidose/ høy laktat ( pga. Anaerob forbrenning)

13 Mer om symptomer Nedsatt urinproduksjon. Akutt oliguri. Timediurese < 0,5 ml/kg/t, kreatininøkning > 45 mikromol/l Forandret mental status/konfusjon Forhøyet bilirubin (S.bilirubin > 70 mmol/l) Infeksjonsmarkører; CRP, Procalsitonin, Leukocytose/leukopeni (LPK > 12 eller < 4) Koagulasjonsforstyrrelser/blødningstendens (INR > 1,5, Cephotest > 60 sek, Trombocytopeni < 100/ml, D dimer, fibrinogen) Fravær av tarmlyd (dårlig blodforsyning til tarmene) Ileus Kvalme/oppkast Høyt blodsukker

14 Diagnose Stilles på bakgrunn av det kliniske sykdomsbilde + ev. påvisning av mikrober i blodkultur I tillegg tas bakteriologisk us. fra puss, sår, ekspektorat, urin, spinalpunksjon osv. for å finne bakenforliggende årsak. Blodprøver; Infeksjonsmarkører, Arteriell blodgass, Elektrolytter, Leverfunksjonsprøver, Nyrefunksjonsprøver, Koagulasjonsprøver. Røntgenologisk diagnostikk; Rtg Thorax, UL abdomen, CT, MR (hos ca. 30 % finner man ikke infeksjonsfokus/smittekilde)

15 Pasienthistorie Kvinne 50 år. Bruker immundempende medisiner pga. bakenforliggendesykdom: - Feber fra kvelden før - Nedsatt Almenntilstand - Diffuse magesmerter Kontaktet legevakt kl Ble hentet i ambulanse og fraktet til sykehus, Våken og tilsynelatende orientert da hun ble hentet av ambulansen... Blodtrykk; 160/100, rask respirasjonsfrekvens, feber, rask puls; 100/min, På tur til sykehuset fikk hun innlagt venekanyle og startet med ringer ac ml iv.

16 Mottakelsen Ankommer mottakelsen på båre kl Våken, men sløv ved ankomst Svarer på tiltale. Hjelper til ved forflytning etc. Puls: 110 BT: først ikke målbart, etter hvert: 45/25 mmhg Temperatur: 39,3 Respirasjonsfrekvens: 44/min. Oksygenmetning: 93% m/ 3 liter 02 på nesebrille

17 Hva gjør du...

18 Mottakelsen Hun ble raskt oppfattet som dårlig av sykepleieren og turnuslegen i mottaket. Medisinsk bakvakt ble umiddelbart kontaktet. Anestesilege og intensivavdelingen ble så varslet om en dårlig, sannsynligvis septisk pasient med behov for intensivbehandling og overvåking. Volumbehandling med Ringer ac. prioriteres, hun får en venekanyle til og fraktes direkte til intensivavdelingen.. Man tar seg ikke tid til å ta andre blodprøver og undersøkelser, enn blodkulturer i mottakelsen...

19 Intensiv dag 1 Ankommer intensiv kl P:100 BT: 70/30 Respirasjonsfrekvens:40 Oppfattet som septisk sjokk, liten effekt av væskebehandling. Hun er fortsatt våken, men blir etter hvert mindre kontaktbar. Tiltak: Scop overvåking Blodprøver, bactus urin og ekspektorat Bredspektet antibiotikabehandling iv. Vasopressorbehandling (noradrenalininfusjon) Sentralt venekateter (CVK) Arteriekran Picco kateter,, Urinkateter med timediurese og temperaturmåling Ultralyd av hjerte Rtg thorax.

20 Intensiv dag 1 Pårørende blir kontaktet. Kl får pasienten respirasjonssvikt, må intuberes og kobles til respirator. Kl har pasienten fått 10 liter væske intravenøst for å opprettholde tilstrekkelig Intravasalt blodvolum. Hun er utover dette døgnet hemodynamisk ustabil Urinprodusksjon er lav (oliguri) Man korrigerer syre base og elektrolytt forstyrrelser. Pasienten veier i utgangspunktet 70 kg

21 Intensiv dag 2 Blodkulturer tatt dagen før viser oppvekst av gram negative, aerobe bakterier (senere typebestemt til E coli). Pasienten får diagnosen urosepsis. Hun veier nå 90 kg og er blitt svært ødematøs. Antibiotikabehandlingen kontinueres, hun ligger fortsatt tilkoblet respirator, men er mer stabil respiratorisk og sirkulatorisk. Man frykter tap av nyrefunksjon da pasienten fortsatt har lav diurese og hadde et vedvarende lavt blodtrykk foregående døgn (kreatininverdi > 350) Nefrolog kontaktes og man vurderer å starte med kontinuerlig dialysebehandling.

22 Kliniske observasjoner Respirasjon Frekvens, kvalitet, bruk av hjelpemuskler, saturasjon/oksygenmetning, besværet/ubesværet. Sirkulasjon Puls, blodtrykk, kapilær fylning, Hud Temperatur; varm/kald, tørr/klam, farge, cyanose, utslett, petekkier/hudblødninger, marmorering (cyanose + avbleking) Se på og ta på pasienten... CNS Våken/Orientert? Uro/forvirring/nedsatt bevissthet? kan være tegn på sepsisutvikling og nedsatt blodgjennomstrømming til hjernen Eliminasjon Urinproduksjon/mengde, lukt, farge, timediurese Nedsatt eller opphørt urinproduksjon gir et signal om at indre organer ikke har tilstrekkelig blodgjennomstrømming

23 Overvåking Intensiv: Scopovervåking (blodtrykk, hjerterytme, oksygenmetning, temperatur) Vurdering av respirasjon (kontinuerlig overvåking ved respiratorbehandling) Bevissthetsnivå (Glascow Coma Scale, MAAS) Sentralt venetrykk (CVP) Målet er at CVP skal ligge mellom 8 12 mmhg Timediurese (>0,5 ml/kg/time) Arteriekran; kontinuerlig invasiv blodtrykksmåling, Blodgassanalyse (ph, oksygenering/ventilering, elektrolytter, glukose, laktat) PiCCO - monitorering (EVLW, ITBV,TPM, CI, CO) muliggjør kontinuerlig hemodynamisk overvåking Intraabdominalt trykk/blæretrykk Sykepleier hos pasienten 24 timer/døgnet

24 Hele pasienten må ses... for at målbare verdier skal ha og gi mening...

25 Behandling Tidlig bakteriologisk prøvetaking (hvis mulig) Tidlig oppstart av bakteriedrepende, bredspektra antibiotika. (helst innen 1 time) Rask bredt høy dose slå hardt, slå først Tidlig fjerning infisert vev eller utstyr. Gode venøse tilganger (grove, helst flere venekanyler/ etterhvert CVK) Volumterapi ofte behov for store mengder væske. Ringer acetat som krystalloidløsning (kolloider, octaplas, trombocyttkonsentrat, erytrocytter) Oksygenbehandling, optimalisere oksyygentilbudet Tidlig overflytting til spesialenheter for overvåking og behandling

26 Behandling på intensiv Vasoaktive medikamenter. Noradrenalin førstevalg. Ev. I kombinasjon med andre. (dobutamin, adrenalin, dopamin) Andre medikamenter: (Vasopressin, XIGRIS, steroider) Respiratorbehandling. Initialt maske - CPAP/BIPAP. Dersom dette ikke fører fram må pasienten intuberes og kobles til respirator. Dialyse/hemofiltrasjon. CVVH Døgnkontinuerlig nyreerstatningsterapi ved nyresvikt. Renser blodet for toxiner og avfallsprodukter. Korrigerer elektrolyttforstyrrelser og væskebalanse. Annen støttebehandling etter behov (insulin, ulcusprofylakse, elektrolyttkorrigering, tromboseprofylakse, sedasjon, ernæring)

27 Prognose/Komplikasjoner Sepsis er ubehandlet en dødlig sykdom. Tidsvinduet for start av behandling er kort. Det er 5 7 % økning i dødelighet for hver time som går uten behandling. Dødeligheten ved alvorlig sepsis er høy: 25 30% Ved multiorgansvikt er dødligheten opp til 80 % Sepsis er den nest vanligste årsaken til død blant pasienter behandlet på intensivenheter

28 Dag 8 Pasienten ble ekstubert for 2 dager siden. Våken og adekvat Har klart seg uten dialysebehandling, har god egenproduksjon av urin. Respiratorisk og sirkulatorisk stabil. Afebril, infeksjonsmarkører har gått kraftig ned. Hun er mobilisert opp i stol. Spiser og drikker selv Hun husker lite av det som har skjedd, og ingenting fra de første dagene. Hun kan nå flyttes fra intensiv til sengepost

29 Oppsummering Behandlingen av sepsis tar først og fremst sikte på å ta livet av mikrobene og bremse utviklingen av den negative immunresponsen som skjer i kroppen. Pasienthistorien kan være med på å illustrere hvor raskt sepsis kan utvikle seg til å gi svikt i vitale organer. Tidlig diagnose, rask og riktig intervensjon vil være avgjørende for utfallet.. God kommunikasjonen mellom ulike avdelinger og yrkesgrupper kan være livreddende... I dette tilfellet Ambulansepersonell akuttmottak vakthavende på medisin anestesilege intensivavdeling. Denne pasienten fikk behandling tidsnok...

30 Oppsummering Som sykepleier har du mange funksjoner ift. pleie og behandling av pasient og ivaretakelse av pårørende. Kanskje den viktigste funksjonene er observasjonsevnen din... Du kan være med på å oppdage tegn til sepsis tidlig... Det enkle er ofte det beste Tell respirasjonsfrekvens Kjenn på pulsen til pasienten; tell frekvens, kjenn på fylde Mål blodtrykk Mål temperatur Mål urinmengde Ta på og kjenn på huden, se over hele pasienten. Snakk med pasienten. Har pasienten endret bevissthet?

31 Du må evaluere dine målinger og eventuelt iverksette tiltak.

32 video Ikke la situasjonen komme ut av kontroll

33 Kilder,linker, nettsteder, litteraturliste (behandling av sepsis/septisk sjokk) (sepsis) alvorlig sepsis behandlet med aktivert protein C - Akutt nyresvikt hos intensivpasienter - 71 år gammel mann med alv. sirk svikt etter hjertestans Det syke mennesket; Vegard Bruun Wyller 2.utg Intensivsykepleie; Guldbrandsen/Stubberud 1. utg Metodebok for intensivmedisinsk seksjon Haukeland EQS (prosedyrer for behandling/behandlingsalogaritme ved sepsis, SHL)

34 Xigris Rekombinant human activated protein C. (verdifult tilskudd I behandlingen av alvorlig sepsis?) Aktuelt ved septisk sjokk med flerorgansvikt. Ved alvorlig sepsis svikter aktivering av protein C til aktivert protein C (RhApC) med økt koagulasjon, inflammasjon og nedsatt fibrinolyse. Xigris kan motvirke dette Xigris gis som kontinuerlig infusjon i 4 døgn. Kontraindikasjoner; aktiv blødning, stor kirurgi, hodetraume m. flere.

35 Flere begrepsavklaringer CRP: (C-reaktivt protein) Akutt fase protein som skilles ut I blodbanen og kan måles via labratorieprøver. Lite egnet til å skille mellom inflamasjon og infeksjon Procalsitonin: Markør for bakteriell infeksjon hos pasienter med septisk sjokk, bakteriemi, pankreatitt og pneumoni. Systemiske bakterielle infeksjoner gir en høyere S-PCT enn lokale infeksjoner Cytokiner: Samlebetegnelse for en rekke av signalstoffer som kroppens immunforsvar bruker til å kommunisere og koordinere aktiviteten i forsvar og reparasjon av kroppen. Det finnes over 25 forskjellige slike signalstoffer. (eks TNF, interleukiner) DIC: Disseminert intravaskulær koagulasjon. DIC er en akutt tilstand hvor det dannes en rekke blodpropper rundt omkring i blodårene. TPK< 100, INR > 1,5 økt blødningstid. Det kliniske bildet er blødninger I hud og slimhinner og fare for koagulasjon, blodpropper andre steder.

36 PiCCO: Invasiv hemodynamisk måling. Kontinuerlig puls kontur cardiac output (PCCO) intermitterende transpulmonary thermodilution Flere begrepsavklaringer Benytter eventuelle tilgjengelige sentralt venekateter og et produkt bestemt thermodilution kateter plassert i en arterie Fungerer ved en kombinasjon av puls kontur analyse og periodiske transpulmonary thermodilution. Tre kaldt saltvann, bolus injeksjoner via CVP linjen oppdaget av thermodilution kateteret programvaren på enheten integrerer denne informasjonen med arteriell bølgeform for å gi en kontinuerlig visning av blodsirkulasjon (responstid 12sec). CO innhentet ved hjelp av Picco korrelerer godt med de som oppnås bruker en PAC. Tilleggsinformasjon inkluderer BP, hjertefrekvens, slagvolum, systemisk vaskulær motstand, slagvolum variasjon (SVV) og pulstrykk variasjon Den transpulmonary thermodilution tillater også beregning av en rekke parametere inkludert globale ende-diastolisk volum (GEDV) og brysthulens blodvolum (ITBV) som gjenspeiler preload, og ekstra vaskulære lunge vann (EVLW) som kan korrelere med grad av akutt lungeskade.

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling ALNSF-Studiedager September 2007 Kristin Hauss Hva skal vi snakke om? Definisjoner Patofysiologi Årsaker Kliniske Symptomer Epidemiologi Behandling Take home

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Dehydrering og væskebehandling til barn. Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014

Dehydrering og væskebehandling til barn. Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014 Dehydrering og væskebehandling til barn Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014 Kasuistikk Gutt 2,5 år 12kg Ulcerøs colitt, behandlet med Pentasa og Prednisolon, fin form Innlagt

Detaljer

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Sepsis Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Linn-Kristin Antonsen, med.stud MK-09 Veileder: Kristine Wærhaug, seksjonsoverlege anestesiavdelingen, UNN Tromsø MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Undervisning tirsdag 1. april. Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling

Undervisning tirsdag 1. april. Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling Undervisning tirsdag 1. april Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling Kasuistikk Kvinne, 29 år. Gift, ett barn. Opprinnelig fra Ecuador, hadde bodd i Norge i 2 mnd. Lettgradig gastritt 2010, ellers

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Agenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Syre-base status Respirasjon Elektrolytter Metabolitter Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil situasjon Heparinisert

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Greit å bli kikket i kortene

Greit å bli kikket i kortene Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5)

Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5) Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5) Gå til denne adressen på en datamaskin tilkoplet helsenettet: https://mrs.nhn.no/ Velg Norsk intensivregister

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Feltnavn Variabelnavn Felttype Obligatorisk DataDumpnavn Har pasienten ligget > 24 t i intensivenheten? MoreThan24Hours Enum Ja MoreThan24Hours -1 =

Feltnavn Variabelnavn Felttype Obligatorisk DataDumpnavn Har pasienten ligget > 24 t i intensivenheten? MoreThan24Hours Enum Ja MoreThan24Hours -1 = Feltnavn Variabelnavn Felttype Obligatorisk DataDumpnavn Har pasienten ligget > 24 t i intensivenheten? MoreThan24Hours Enum Ja MoreThan24Hours Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte noen gang

Detaljer

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Mottak av det kritisk syke barn Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Dødsfall blant barn 1-17 år 2004 Årsak Antall Totalt 190 Infeksjoner 6 Medfødte misdannelser 19 Kreft

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe?

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Foredragsholder Nils Petter Oveland Stipendiat Norsk Luftambulanse Luftambulanselege Stavanger Universitetssjukehus Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Akutt på kronisk leversvikt 04.11.2010. John Willy Haukeland overlege, Gastromedisinsk Avdeling, OUS

Akutt på kronisk leversvikt 04.11.2010. John Willy Haukeland overlege, Gastromedisinsk Avdeling, OUS Akutt på kronisk leversvikt 04.11.2010 John Willy Haukeland overlege, Gastromedisinsk Avdeling, OUS Akutt på kronisk leversvikt Utløsende faktor Akutt forverring av leverfunksjon hos pasient med cirrhose

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Transfusjonsreaksjoner - oversikt SSHF Side 1 av 6 Godkjent dato: 16.09.2015

Transfusjonsreaksjoner - oversikt SSHF Side 1 av 6 Godkjent dato: 16.09.2015 F o r e t a k s n i v å Skjema Dokument ID: ENDRINGER FRA FORRIGE VERSJON: Mindre oppdateringer i teksten. Oppdatert referanse. Transfusjonser - oversikt SSHF Side 1 av 6 Gyldig til: 16.09.2017 HENSIKT

Detaljer

PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt)

PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) Helge Opdahl, overlege, dr. med. NBC senteret og Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Tilfredsstillende DO 2 er en forutsetning

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

TRANSFUSJONSREAKSJONER

TRANSFUSJONSREAKSJONER TRANSFUSJONSREAKSJONER DEFINISJONER ETTER ANBEFALINGER FRA ISBT-WP ON HAEMOVIGILANCE (JUNI 2007) INNLEDNING Disse definisjonene er utarbeidet til bruk ved overvåkning av transfusjonskomplikasjoner i hemovigilanssystemer

Detaljer

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet er et samarbeid mellom Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Enebakk Nedre Romerike Kommunal akutt

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset Svein Arne April 2016 Fødselsomsorgen i Helse Nord En analyse av kvalitet og vurdering av risiko. Vi ønsker at det stilles krav til også denne delen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011 Akutt nyresvikt i intensivavdelingen Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011 Definisjon Akutt nyresvikt er et raskt fall i glomerulær filtrasjonsrate

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Akutt og kronisk leversvikt

Akutt og kronisk leversvikt Akutt og kronisk leversvikt Nasjonalt Fagmøte Lillehammer 2009 Kst overlege Svein-Oskar Frigstad Hva skal vi gjøre ved leversvikt? Akutt leversvikt Rask utvikling av syntesesvikt i lever med signifikant

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer