Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:"

Transkript

1 Sepsis Trond Viken; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger Håvard S. Aunet; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger

2 Sepsis Definisjon Begrepsavklaring Patofysiologi Symptomer Diagnose Pasienthistorie Kliniske observasjoner Overvåking Behandling Prognose, kompliksasjoner

3 Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (I Norge har vi årlig ca tilfeller/år av disse er 32% alvorlig sepsis

4 Vanligste årsaker, utgangspunkt for sepsis Pneumoni Urinveisinfeksjon Intraabdominal infeksjon Nekrotiserende fascitt Meningitt Endocarditt Invasive fremmedlegemer (venekanyler etc.)

5 Sepsis De vanligste bakterier som forårsaker sepsis er: Gule stafylokokker Pneumokokker Meningokokker E- coli Sepsis kan også skyldes sopp eller parasitter, mens virusinfeksjoner sjelden gir opphav til sepsis.

6 Begrepsavklaringer Infeksjon (Mikrobiologisk fenomen med inflammatorisk respons på mikroorganismer) Inflammasjon (Betennelse, det levende vevets lokale reaksjon på skade) Bakteremi SIRS (Labratoriediagnose med bakterier påvist i blodkultur) (Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom)

7 SIRS Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom Minst to av følgende kriterier må være til stede: 1) Temperatur > 38 grader eller < 36 grader celsius 2) Puls > 90/minutt 3) respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller pc02 < 4,3 kpa 4) leukocytter > 12x10 eller < 4x10 SIRS kan man se ved flere infeksjonstilstander, bakterielle, virale, soppinfeksjoner og parasitter, men også ved større traumer, brannskader, pankreatitt, leversvikt osv.

8 Sepsis

9 Patofysiologi Normalt holder kroppens immune og nevroendokrine systemer kontroll med lokale inflamatoriske prosesser og fjerning av mikroorganismer. Sepsis utvikler seg til å bli alvorlig, når kroppens eget immunforsvar skyter over mål og skaper en generell inflammasjon i hele kroppen. En kaskade av reaksjoner fører til en overstimulering av det primære immunforsvaret hvor de viktigste aktørene er vevsmakrofager, monocytter, nøytrofile granulocytter og endotelceller.

10 Sykdomsmekanismer ved sepsis Sepsis Mangfoldiggjøring av Mikroorgansimer i blodet Produksjon av giftstoffer Omfattende og akutt betennelsesreaksjon Endrede koagulasjonsmekanismer Økt konsentrasjon av signalstoffer (cytokiner, komplementfaktorer, histaminer) i blodet Nedsatt hjertekontraktilitet Vasodilatasjon DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon) Nedsatt perifer motstand Anaerob metabolisme Hypotensjon Metabolsk acidose Multiorgansvikt Generell ischemi,/vevshypoxi

11 Toksiner fra bakteriers cellevegg stimulerer kroppens immunrespons. Utviklingen av sepsis er oftere forårsaket av toksiner produsert av bakteriene enn av bakteriene selv. Sepsisutviklingen fortsetter selv om en behandler årsaken (bakteriene) Følgene for pasienten kan bli: Frigjøring av proinflammatoriske signalstoffer gir ukontrollerbar inflammasjon Diffus endovaskulær skade, kapilærlekkasje redusert blodvolum Vasodillatasjon gir hypotensjon pga. lav perifer motstand DIC/koagulasjonsforstyrrelser Ukontrollerbare blødninger, tromboctopeni, blodpropper/mikrotromber. Nedsatt hjertekontraktilitet pga toxinpåvirkning Pasienten dør når omfanget av organsvikt blir for stort... Video

12 Symptomer Rask respirasjonsfrekvens (Tachypnoe), respirasjonsfrekvens > 20/min Lavt oksygeninnhold I blodet (arteriell hypoxemi Pa02/Fi02 < 40) Temperatur (høy og lav) Frostanfall? (Cytokiner påvirker temperaturreguleringen) Hud; kald, klam hud eller marmorering. Utslett eller petekkier (Sepsispasienten er ofte varm perifert pga vasodilatasjon, varmt sjokk ) Puls > 90/min (Stresshormonfrigjøring, økt stoffskifte, økt oksygenbehov) Lavt blodtrykk, systolisk blodtrykk < 90 mmhg (pga. Vasodilatasjon og dermed redusert perifer motstand, kapilærlekkasje) Ødemer (pga. kapillærlekkasje) Redusert kapillær fylning > 3 sekunder, Metabolsk acidose/ høy laktat ( pga. Anaerob forbrenning)

13 Mer om symptomer Nedsatt urinproduksjon. Akutt oliguri. Timediurese < 0,5 ml/kg/t, kreatininøkning > 45 mikromol/l Forandret mental status/konfusjon Forhøyet bilirubin (S.bilirubin > 70 mmol/l) Infeksjonsmarkører; CRP, Procalsitonin, Leukocytose/leukopeni (LPK > 12 eller < 4) Koagulasjonsforstyrrelser/blødningstendens (INR > 1,5, Cephotest > 60 sek, Trombocytopeni < 100/ml, D dimer, fibrinogen) Fravær av tarmlyd (dårlig blodforsyning til tarmene) Ileus Kvalme/oppkast Høyt blodsukker

14 Diagnose Stilles på bakgrunn av det kliniske sykdomsbilde + ev. påvisning av mikrober i blodkultur I tillegg tas bakteriologisk us. fra puss, sår, ekspektorat, urin, spinalpunksjon osv. for å finne bakenforliggende årsak. Blodprøver; Infeksjonsmarkører, Arteriell blodgass, Elektrolytter, Leverfunksjonsprøver, Nyrefunksjonsprøver, Koagulasjonsprøver. Røntgenologisk diagnostikk; Rtg Thorax, UL abdomen, CT, MR (hos ca. 30 % finner man ikke infeksjonsfokus/smittekilde)

15 Pasienthistorie Kvinne 50 år. Bruker immundempende medisiner pga. bakenforliggendesykdom: - Feber fra kvelden før - Nedsatt Almenntilstand - Diffuse magesmerter Kontaktet legevakt kl Ble hentet i ambulanse og fraktet til sykehus, Våken og tilsynelatende orientert da hun ble hentet av ambulansen... Blodtrykk; 160/100, rask respirasjonsfrekvens, feber, rask puls; 100/min, På tur til sykehuset fikk hun innlagt venekanyle og startet med ringer ac ml iv.

16 Mottakelsen Ankommer mottakelsen på båre kl Våken, men sløv ved ankomst Svarer på tiltale. Hjelper til ved forflytning etc. Puls: 110 BT: først ikke målbart, etter hvert: 45/25 mmhg Temperatur: 39,3 Respirasjonsfrekvens: 44/min. Oksygenmetning: 93% m/ 3 liter 02 på nesebrille

17 Hva gjør du...

18 Mottakelsen Hun ble raskt oppfattet som dårlig av sykepleieren og turnuslegen i mottaket. Medisinsk bakvakt ble umiddelbart kontaktet. Anestesilege og intensivavdelingen ble så varslet om en dårlig, sannsynligvis septisk pasient med behov for intensivbehandling og overvåking. Volumbehandling med Ringer ac. prioriteres, hun får en venekanyle til og fraktes direkte til intensivavdelingen.. Man tar seg ikke tid til å ta andre blodprøver og undersøkelser, enn blodkulturer i mottakelsen...

19 Intensiv dag 1 Ankommer intensiv kl P:100 BT: 70/30 Respirasjonsfrekvens:40 Oppfattet som septisk sjokk, liten effekt av væskebehandling. Hun er fortsatt våken, men blir etter hvert mindre kontaktbar. Tiltak: Scop overvåking Blodprøver, bactus urin og ekspektorat Bredspektet antibiotikabehandling iv. Vasopressorbehandling (noradrenalininfusjon) Sentralt venekateter (CVK) Arteriekran Picco kateter,, Urinkateter med timediurese og temperaturmåling Ultralyd av hjerte Rtg thorax.

20 Intensiv dag 1 Pårørende blir kontaktet. Kl får pasienten respirasjonssvikt, må intuberes og kobles til respirator. Kl har pasienten fått 10 liter væske intravenøst for å opprettholde tilstrekkelig Intravasalt blodvolum. Hun er utover dette døgnet hemodynamisk ustabil Urinprodusksjon er lav (oliguri) Man korrigerer syre base og elektrolytt forstyrrelser. Pasienten veier i utgangspunktet 70 kg

21 Intensiv dag 2 Blodkulturer tatt dagen før viser oppvekst av gram negative, aerobe bakterier (senere typebestemt til E coli). Pasienten får diagnosen urosepsis. Hun veier nå 90 kg og er blitt svært ødematøs. Antibiotikabehandlingen kontinueres, hun ligger fortsatt tilkoblet respirator, men er mer stabil respiratorisk og sirkulatorisk. Man frykter tap av nyrefunksjon da pasienten fortsatt har lav diurese og hadde et vedvarende lavt blodtrykk foregående døgn (kreatininverdi > 350) Nefrolog kontaktes og man vurderer å starte med kontinuerlig dialysebehandling.

22 Kliniske observasjoner Respirasjon Frekvens, kvalitet, bruk av hjelpemuskler, saturasjon/oksygenmetning, besværet/ubesværet. Sirkulasjon Puls, blodtrykk, kapilær fylning, Hud Temperatur; varm/kald, tørr/klam, farge, cyanose, utslett, petekkier/hudblødninger, marmorering (cyanose + avbleking) Se på og ta på pasienten... CNS Våken/Orientert? Uro/forvirring/nedsatt bevissthet? kan være tegn på sepsisutvikling og nedsatt blodgjennomstrømming til hjernen Eliminasjon Urinproduksjon/mengde, lukt, farge, timediurese Nedsatt eller opphørt urinproduksjon gir et signal om at indre organer ikke har tilstrekkelig blodgjennomstrømming

23 Overvåking Intensiv: Scopovervåking (blodtrykk, hjerterytme, oksygenmetning, temperatur) Vurdering av respirasjon (kontinuerlig overvåking ved respiratorbehandling) Bevissthetsnivå (Glascow Coma Scale, MAAS) Sentralt venetrykk (CVP) Målet er at CVP skal ligge mellom 8 12 mmhg Timediurese (>0,5 ml/kg/time) Arteriekran; kontinuerlig invasiv blodtrykksmåling, Blodgassanalyse (ph, oksygenering/ventilering, elektrolytter, glukose, laktat) PiCCO - monitorering (EVLW, ITBV,TPM, CI, CO) muliggjør kontinuerlig hemodynamisk overvåking Intraabdominalt trykk/blæretrykk Sykepleier hos pasienten 24 timer/døgnet

24 Hele pasienten må ses... for at målbare verdier skal ha og gi mening...

25 Behandling Tidlig bakteriologisk prøvetaking (hvis mulig) Tidlig oppstart av bakteriedrepende, bredspektra antibiotika. (helst innen 1 time) Rask bredt høy dose slå hardt, slå først Tidlig fjerning infisert vev eller utstyr. Gode venøse tilganger (grove, helst flere venekanyler/ etterhvert CVK) Volumterapi ofte behov for store mengder væske. Ringer acetat som krystalloidløsning (kolloider, octaplas, trombocyttkonsentrat, erytrocytter) Oksygenbehandling, optimalisere oksyygentilbudet Tidlig overflytting til spesialenheter for overvåking og behandling

26 Behandling på intensiv Vasoaktive medikamenter. Noradrenalin førstevalg. Ev. I kombinasjon med andre. (dobutamin, adrenalin, dopamin) Andre medikamenter: (Vasopressin, XIGRIS, steroider) Respiratorbehandling. Initialt maske - CPAP/BIPAP. Dersom dette ikke fører fram må pasienten intuberes og kobles til respirator. Dialyse/hemofiltrasjon. CVVH Døgnkontinuerlig nyreerstatningsterapi ved nyresvikt. Renser blodet for toxiner og avfallsprodukter. Korrigerer elektrolyttforstyrrelser og væskebalanse. Annen støttebehandling etter behov (insulin, ulcusprofylakse, elektrolyttkorrigering, tromboseprofylakse, sedasjon, ernæring)

27 Prognose/Komplikasjoner Sepsis er ubehandlet en dødlig sykdom. Tidsvinduet for start av behandling er kort. Det er 5 7 % økning i dødelighet for hver time som går uten behandling. Dødeligheten ved alvorlig sepsis er høy: 25 30% Ved multiorgansvikt er dødligheten opp til 80 % Sepsis er den nest vanligste årsaken til død blant pasienter behandlet på intensivenheter

28 Dag 8 Pasienten ble ekstubert for 2 dager siden. Våken og adekvat Har klart seg uten dialysebehandling, har god egenproduksjon av urin. Respiratorisk og sirkulatorisk stabil. Afebril, infeksjonsmarkører har gått kraftig ned. Hun er mobilisert opp i stol. Spiser og drikker selv Hun husker lite av det som har skjedd, og ingenting fra de første dagene. Hun kan nå flyttes fra intensiv til sengepost

29 Oppsummering Behandlingen av sepsis tar først og fremst sikte på å ta livet av mikrobene og bremse utviklingen av den negative immunresponsen som skjer i kroppen. Pasienthistorien kan være med på å illustrere hvor raskt sepsis kan utvikle seg til å gi svikt i vitale organer. Tidlig diagnose, rask og riktig intervensjon vil være avgjørende for utfallet.. God kommunikasjonen mellom ulike avdelinger og yrkesgrupper kan være livreddende... I dette tilfellet Ambulansepersonell akuttmottak vakthavende på medisin anestesilege intensivavdeling. Denne pasienten fikk behandling tidsnok...

30 Oppsummering Som sykepleier har du mange funksjoner ift. pleie og behandling av pasient og ivaretakelse av pårørende. Kanskje den viktigste funksjonene er observasjonsevnen din... Du kan være med på å oppdage tegn til sepsis tidlig... Det enkle er ofte det beste Tell respirasjonsfrekvens Kjenn på pulsen til pasienten; tell frekvens, kjenn på fylde Mål blodtrykk Mål temperatur Mål urinmengde Ta på og kjenn på huden, se over hele pasienten. Snakk med pasienten. Har pasienten endret bevissthet?

31 Du må evaluere dine målinger og eventuelt iverksette tiltak.

32 video Ikke la situasjonen komme ut av kontroll

33 Kilder,linker, nettsteder, litteraturliste (behandling av sepsis/septisk sjokk) (sepsis) alvorlig sepsis behandlet med aktivert protein C - Akutt nyresvikt hos intensivpasienter - 71 år gammel mann med alv. sirk svikt etter hjertestans Det syke mennesket; Vegard Bruun Wyller 2.utg Intensivsykepleie; Guldbrandsen/Stubberud 1. utg Metodebok for intensivmedisinsk seksjon Haukeland EQS (prosedyrer for behandling/behandlingsalogaritme ved sepsis, SHL)

34 Xigris Rekombinant human activated protein C. (verdifult tilskudd I behandlingen av alvorlig sepsis?) Aktuelt ved septisk sjokk med flerorgansvikt. Ved alvorlig sepsis svikter aktivering av protein C til aktivert protein C (RhApC) med økt koagulasjon, inflammasjon og nedsatt fibrinolyse. Xigris kan motvirke dette Xigris gis som kontinuerlig infusjon i 4 døgn. Kontraindikasjoner; aktiv blødning, stor kirurgi, hodetraume m. flere.

35 Flere begrepsavklaringer CRP: (C-reaktivt protein) Akutt fase protein som skilles ut I blodbanen og kan måles via labratorieprøver. Lite egnet til å skille mellom inflamasjon og infeksjon Procalsitonin: Markør for bakteriell infeksjon hos pasienter med septisk sjokk, bakteriemi, pankreatitt og pneumoni. Systemiske bakterielle infeksjoner gir en høyere S-PCT enn lokale infeksjoner Cytokiner: Samlebetegnelse for en rekke av signalstoffer som kroppens immunforsvar bruker til å kommunisere og koordinere aktiviteten i forsvar og reparasjon av kroppen. Det finnes over 25 forskjellige slike signalstoffer. (eks TNF, interleukiner) DIC: Disseminert intravaskulær koagulasjon. DIC er en akutt tilstand hvor det dannes en rekke blodpropper rundt omkring i blodårene. TPK< 100, INR > 1,5 økt blødningstid. Det kliniske bildet er blødninger I hud og slimhinner og fare for koagulasjon, blodpropper andre steder.

36 PiCCO: Invasiv hemodynamisk måling. Kontinuerlig puls kontur cardiac output (PCCO) intermitterende transpulmonary thermodilution Flere begrepsavklaringer Benytter eventuelle tilgjengelige sentralt venekateter og et produkt bestemt thermodilution kateter plassert i en arterie Fungerer ved en kombinasjon av puls kontur analyse og periodiske transpulmonary thermodilution. Tre kaldt saltvann, bolus injeksjoner via CVP linjen oppdaget av thermodilution kateteret programvaren på enheten integrerer denne informasjonen med arteriell bølgeform for å gi en kontinuerlig visning av blodsirkulasjon (responstid 12sec). CO innhentet ved hjelp av Picco korrelerer godt med de som oppnås bruker en PAC. Tilleggsinformasjon inkluderer BP, hjertefrekvens, slagvolum, systemisk vaskulær motstand, slagvolum variasjon (SVV) og pulstrykk variasjon Den transpulmonary thermodilution tillater også beregning av en rekke parametere inkludert globale ende-diastolisk volum (GEDV) og brysthulens blodvolum (ITBV) som gjenspeiler preload, og ekstra vaskulære lunge vann (EVLW) som kan korrelere med grad av akutt lungeskade.

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian

Detaljer

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU

Mer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher

Nytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål

Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38

Detaljer

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Detaljer

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig 1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard

Detaljer

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Sepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Hva er sepsis? Hva skjer ved sepsis? Hva ser vi ved sepsis? Hvilke kliniske bilder? Behandling av sepsis? 2 Sepsis Fellesbetegnelse

Detaljer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger

Detaljer

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling

SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling ALNSF-Studiedager September 2007 Kristin Hauss Hva skal vi snakke om? Definisjoner Patofysiologi Årsaker Kliniske Symptomer Epidemiologi Behandling Take home

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11

Legeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output

Detaljer

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Sjokk Typer og Behandling

Sjokk Typer og Behandling Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

SEPSIS FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland, Rådgiver avd. Helse og Omsorg / Intensivsykepleier

SEPSIS FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland, Rådgiver avd. Helse og Omsorg / Intensivsykepleier SEPSIS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland, Rådgiver avd. Helse og Omsorg / Intensivsykepleier DISPOSISJON Definisjon Forekomst Symptomer ved sepsisutvikling Diagnostisering Organsvikt Tiltak og

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

RASK Vestfold. RASK Vestfold

RASK Vestfold. RASK Vestfold Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Sepsis Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Linn-Kristin Antonsen, med.stud MK-09 Veileder: Kristine Wærhaug, seksjonsoverlege anestesiavdelingen, UNN Tromsø MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?

Detaljer

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen

Detaljer

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 68 år gammel mann 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp

Detaljer

Dehydrering og væskebehandling til barn. Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014

Dehydrering og væskebehandling til barn. Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014 Dehydrering og væskebehandling til barn Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014 Kasuistikk Gutt 2,5 år 12kg Ulcerøs colitt, behandlet med Pentasa og Prednisolon, fin form Innlagt

Detaljer

Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen april 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (30%) 1. a) Nevn hovedtypene av magesår b) Beskriv årsaker og symptomer ved magesår c) Gjør

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus http://folk.uio.no/ulfk 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019 1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,

Detaljer

Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS

Nytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS Nytt om Sepsis - 2012 Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS Diagnostiske utfordringer Den komatøse pasient Koma bekrefter en av medisinens viktigste læresetninger: Du finner

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling

Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Organbevarende behandling

Organbevarende behandling Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)

Detaljer

Akutte sykdomssymptomer

Akutte sykdomssymptomer Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse

Detaljer

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.

Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E. Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles

Detaljer

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder 1 Akershus universitetssykehus S104 - teamet Tiltakene vi har testet ut Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Agenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Sepsis. Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus

Sepsis. Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus Sepsis Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 1 Kl 0900 71 år gammel kvinne, tidl kjent asthma, KOLS? Hyperkolesterolemi, hypertensjon, op for ca mamma- 78. Osteoporose,

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Undervisning tirsdag 1. april. Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling

Undervisning tirsdag 1. april. Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling Undervisning tirsdag 1. april Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling Kasuistikk Kvinne, 29 år. Gift, ett barn. Opprinnelig fra Ecuador, hadde bodd i Norge i 2 mnd. Lettgradig gastritt 2010, ellers

Detaljer

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) En mann på 50 år kommer sammen med kona. Han er utøvende kunstner med betydelig suksess. I den siste måneden har han sovet lite, kjent seg nedfor og spist lite,

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt

Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Greit å bli kikket i kortene

Greit å bli kikket i kortene Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Klonidin for delirium

Klonidin for delirium Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN

Detaljer