Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon. Tre alvorlighetsgrader:
|
|
- Linda Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sepsis Trond Viken; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger Håvard S. Aunet; Intensivsykepleier, Intensivavdelingen Sykehuset levanger
2 Sepsis Definisjon Begrepsavklaring Patofysiologi Symptomer Diagnose Pasienthistorie Kliniske observasjoner Overvåking Behandling Prognose, kompliksasjoner
3 Hva er sepsis? Sepsis = En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (I Norge har vi årlig ca tilfeller/år av disse er 32% alvorlig sepsis
4 Vanligste årsaker, utgangspunkt for sepsis Pneumoni Urinveisinfeksjon Intraabdominal infeksjon Nekrotiserende fascitt Meningitt Endocarditt Invasive fremmedlegemer (venekanyler etc.)
5 Sepsis De vanligste bakterier som forårsaker sepsis er: Gule stafylokokker Pneumokokker Meningokokker E- coli Sepsis kan også skyldes sopp eller parasitter, mens virusinfeksjoner sjelden gir opphav til sepsis.
6 Begrepsavklaringer Infeksjon (Mikrobiologisk fenomen med inflammatorisk respons på mikroorganismer) Inflammasjon (Betennelse, det levende vevets lokale reaksjon på skade) Bakteremi SIRS (Labratoriediagnose med bakterier påvist i blodkultur) (Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom)
7 SIRS Systemisk Inflammatorisk Respons Syndrom Minst to av følgende kriterier må være til stede: 1) Temperatur > 38 grader eller < 36 grader celsius 2) Puls > 90/minutt 3) respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller pc02 < 4,3 kpa 4) leukocytter > 12x10 eller < 4x10 SIRS kan man se ved flere infeksjonstilstander, bakterielle, virale, soppinfeksjoner og parasitter, men også ved større traumer, brannskader, pankreatitt, leversvikt osv.
8 Sepsis
9 Patofysiologi Normalt holder kroppens immune og nevroendokrine systemer kontroll med lokale inflamatoriske prosesser og fjerning av mikroorganismer. Sepsis utvikler seg til å bli alvorlig, når kroppens eget immunforsvar skyter over mål og skaper en generell inflammasjon i hele kroppen. En kaskade av reaksjoner fører til en overstimulering av det primære immunforsvaret hvor de viktigste aktørene er vevsmakrofager, monocytter, nøytrofile granulocytter og endotelceller.
10 Sykdomsmekanismer ved sepsis Sepsis Mangfoldiggjøring av Mikroorgansimer i blodet Produksjon av giftstoffer Omfattende og akutt betennelsesreaksjon Endrede koagulasjonsmekanismer Økt konsentrasjon av signalstoffer (cytokiner, komplementfaktorer, histaminer) i blodet Nedsatt hjertekontraktilitet Vasodilatasjon DIC (disseminert intravaskulær koagulasjon) Nedsatt perifer motstand Anaerob metabolisme Hypotensjon Metabolsk acidose Multiorgansvikt Generell ischemi,/vevshypoxi
11 Toksiner fra bakteriers cellevegg stimulerer kroppens immunrespons. Utviklingen av sepsis er oftere forårsaket av toksiner produsert av bakteriene enn av bakteriene selv. Sepsisutviklingen fortsetter selv om en behandler årsaken (bakteriene) Følgene for pasienten kan bli: Frigjøring av proinflammatoriske signalstoffer gir ukontrollerbar inflammasjon Diffus endovaskulær skade, kapilærlekkasje redusert blodvolum Vasodillatasjon gir hypotensjon pga. lav perifer motstand DIC/koagulasjonsforstyrrelser Ukontrollerbare blødninger, tromboctopeni, blodpropper/mikrotromber. Nedsatt hjertekontraktilitet pga toxinpåvirkning Pasienten dør når omfanget av organsvikt blir for stort... Video
12 Symptomer Rask respirasjonsfrekvens (Tachypnoe), respirasjonsfrekvens > 20/min Lavt oksygeninnhold I blodet (arteriell hypoxemi Pa02/Fi02 < 40) Temperatur (høy og lav) Frostanfall? (Cytokiner påvirker temperaturreguleringen) Hud; kald, klam hud eller marmorering. Utslett eller petekkier (Sepsispasienten er ofte varm perifert pga vasodilatasjon, varmt sjokk ) Puls > 90/min (Stresshormonfrigjøring, økt stoffskifte, økt oksygenbehov) Lavt blodtrykk, systolisk blodtrykk < 90 mmhg (pga. Vasodilatasjon og dermed redusert perifer motstand, kapilærlekkasje) Ødemer (pga. kapillærlekkasje) Redusert kapillær fylning > 3 sekunder, Metabolsk acidose/ høy laktat ( pga. Anaerob forbrenning)
13 Mer om symptomer Nedsatt urinproduksjon. Akutt oliguri. Timediurese < 0,5 ml/kg/t, kreatininøkning > 45 mikromol/l Forandret mental status/konfusjon Forhøyet bilirubin (S.bilirubin > 70 mmol/l) Infeksjonsmarkører; CRP, Procalsitonin, Leukocytose/leukopeni (LPK > 12 eller < 4) Koagulasjonsforstyrrelser/blødningstendens (INR > 1,5, Cephotest > 60 sek, Trombocytopeni < 100/ml, D dimer, fibrinogen) Fravær av tarmlyd (dårlig blodforsyning til tarmene) Ileus Kvalme/oppkast Høyt blodsukker
14 Diagnose Stilles på bakgrunn av det kliniske sykdomsbilde + ev. påvisning av mikrober i blodkultur I tillegg tas bakteriologisk us. fra puss, sår, ekspektorat, urin, spinalpunksjon osv. for å finne bakenforliggende årsak. Blodprøver; Infeksjonsmarkører, Arteriell blodgass, Elektrolytter, Leverfunksjonsprøver, Nyrefunksjonsprøver, Koagulasjonsprøver. Røntgenologisk diagnostikk; Rtg Thorax, UL abdomen, CT, MR (hos ca. 30 % finner man ikke infeksjonsfokus/smittekilde)
15 Pasienthistorie Kvinne 50 år. Bruker immundempende medisiner pga. bakenforliggendesykdom: - Feber fra kvelden før - Nedsatt Almenntilstand - Diffuse magesmerter Kontaktet legevakt kl Ble hentet i ambulanse og fraktet til sykehus, Våken og tilsynelatende orientert da hun ble hentet av ambulansen... Blodtrykk; 160/100, rask respirasjonsfrekvens, feber, rask puls; 100/min, På tur til sykehuset fikk hun innlagt venekanyle og startet med ringer ac ml iv.
16 Mottakelsen Ankommer mottakelsen på båre kl Våken, men sløv ved ankomst Svarer på tiltale. Hjelper til ved forflytning etc. Puls: 110 BT: først ikke målbart, etter hvert: 45/25 mmhg Temperatur: 39,3 Respirasjonsfrekvens: 44/min. Oksygenmetning: 93% m/ 3 liter 02 på nesebrille
17 Hva gjør du...
18 Mottakelsen Hun ble raskt oppfattet som dårlig av sykepleieren og turnuslegen i mottaket. Medisinsk bakvakt ble umiddelbart kontaktet. Anestesilege og intensivavdelingen ble så varslet om en dårlig, sannsynligvis septisk pasient med behov for intensivbehandling og overvåking. Volumbehandling med Ringer ac. prioriteres, hun får en venekanyle til og fraktes direkte til intensivavdelingen.. Man tar seg ikke tid til å ta andre blodprøver og undersøkelser, enn blodkulturer i mottakelsen...
19 Intensiv dag 1 Ankommer intensiv kl P:100 BT: 70/30 Respirasjonsfrekvens:40 Oppfattet som septisk sjokk, liten effekt av væskebehandling. Hun er fortsatt våken, men blir etter hvert mindre kontaktbar. Tiltak: Scop overvåking Blodprøver, bactus urin og ekspektorat Bredspektet antibiotikabehandling iv. Vasopressorbehandling (noradrenalininfusjon) Sentralt venekateter (CVK) Arteriekran Picco kateter,, Urinkateter med timediurese og temperaturmåling Ultralyd av hjerte Rtg thorax.
20 Intensiv dag 1 Pårørende blir kontaktet. Kl får pasienten respirasjonssvikt, må intuberes og kobles til respirator. Kl har pasienten fått 10 liter væske intravenøst for å opprettholde tilstrekkelig Intravasalt blodvolum. Hun er utover dette døgnet hemodynamisk ustabil Urinprodusksjon er lav (oliguri) Man korrigerer syre base og elektrolytt forstyrrelser. Pasienten veier i utgangspunktet 70 kg
21 Intensiv dag 2 Blodkulturer tatt dagen før viser oppvekst av gram negative, aerobe bakterier (senere typebestemt til E coli). Pasienten får diagnosen urosepsis. Hun veier nå 90 kg og er blitt svært ødematøs. Antibiotikabehandlingen kontinueres, hun ligger fortsatt tilkoblet respirator, men er mer stabil respiratorisk og sirkulatorisk. Man frykter tap av nyrefunksjon da pasienten fortsatt har lav diurese og hadde et vedvarende lavt blodtrykk foregående døgn (kreatininverdi > 350) Nefrolog kontaktes og man vurderer å starte med kontinuerlig dialysebehandling.
22 Kliniske observasjoner Respirasjon Frekvens, kvalitet, bruk av hjelpemuskler, saturasjon/oksygenmetning, besværet/ubesværet. Sirkulasjon Puls, blodtrykk, kapilær fylning, Hud Temperatur; varm/kald, tørr/klam, farge, cyanose, utslett, petekkier/hudblødninger, marmorering (cyanose + avbleking) Se på og ta på pasienten... CNS Våken/Orientert? Uro/forvirring/nedsatt bevissthet? kan være tegn på sepsisutvikling og nedsatt blodgjennomstrømming til hjernen Eliminasjon Urinproduksjon/mengde, lukt, farge, timediurese Nedsatt eller opphørt urinproduksjon gir et signal om at indre organer ikke har tilstrekkelig blodgjennomstrømming
23 Overvåking Intensiv: Scopovervåking (blodtrykk, hjerterytme, oksygenmetning, temperatur) Vurdering av respirasjon (kontinuerlig overvåking ved respiratorbehandling) Bevissthetsnivå (Glascow Coma Scale, MAAS) Sentralt venetrykk (CVP) Målet er at CVP skal ligge mellom 8 12 mmhg Timediurese (>0,5 ml/kg/time) Arteriekran; kontinuerlig invasiv blodtrykksmåling, Blodgassanalyse (ph, oksygenering/ventilering, elektrolytter, glukose, laktat) PiCCO - monitorering (EVLW, ITBV,TPM, CI, CO) muliggjør kontinuerlig hemodynamisk overvåking Intraabdominalt trykk/blæretrykk Sykepleier hos pasienten 24 timer/døgnet
24 Hele pasienten må ses... for at målbare verdier skal ha og gi mening...
25 Behandling Tidlig bakteriologisk prøvetaking (hvis mulig) Tidlig oppstart av bakteriedrepende, bredspektra antibiotika. (helst innen 1 time) Rask bredt høy dose slå hardt, slå først Tidlig fjerning infisert vev eller utstyr. Gode venøse tilganger (grove, helst flere venekanyler/ etterhvert CVK) Volumterapi ofte behov for store mengder væske. Ringer acetat som krystalloidløsning (kolloider, octaplas, trombocyttkonsentrat, erytrocytter) Oksygenbehandling, optimalisere oksyygentilbudet Tidlig overflytting til spesialenheter for overvåking og behandling
26 Behandling på intensiv Vasoaktive medikamenter. Noradrenalin førstevalg. Ev. I kombinasjon med andre. (dobutamin, adrenalin, dopamin) Andre medikamenter: (Vasopressin, XIGRIS, steroider) Respiratorbehandling. Initialt maske - CPAP/BIPAP. Dersom dette ikke fører fram må pasienten intuberes og kobles til respirator. Dialyse/hemofiltrasjon. CVVH Døgnkontinuerlig nyreerstatningsterapi ved nyresvikt. Renser blodet for toxiner og avfallsprodukter. Korrigerer elektrolyttforstyrrelser og væskebalanse. Annen støttebehandling etter behov (insulin, ulcusprofylakse, elektrolyttkorrigering, tromboseprofylakse, sedasjon, ernæring)
27 Prognose/Komplikasjoner Sepsis er ubehandlet en dødlig sykdom. Tidsvinduet for start av behandling er kort. Det er 5 7 % økning i dødelighet for hver time som går uten behandling. Dødeligheten ved alvorlig sepsis er høy: 25 30% Ved multiorgansvikt er dødligheten opp til 80 % Sepsis er den nest vanligste årsaken til død blant pasienter behandlet på intensivenheter
28 Dag 8 Pasienten ble ekstubert for 2 dager siden. Våken og adekvat Har klart seg uten dialysebehandling, har god egenproduksjon av urin. Respiratorisk og sirkulatorisk stabil. Afebril, infeksjonsmarkører har gått kraftig ned. Hun er mobilisert opp i stol. Spiser og drikker selv Hun husker lite av det som har skjedd, og ingenting fra de første dagene. Hun kan nå flyttes fra intensiv til sengepost
29 Oppsummering Behandlingen av sepsis tar først og fremst sikte på å ta livet av mikrobene og bremse utviklingen av den negative immunresponsen som skjer i kroppen. Pasienthistorien kan være med på å illustrere hvor raskt sepsis kan utvikle seg til å gi svikt i vitale organer. Tidlig diagnose, rask og riktig intervensjon vil være avgjørende for utfallet.. God kommunikasjonen mellom ulike avdelinger og yrkesgrupper kan være livreddende... I dette tilfellet Ambulansepersonell akuttmottak vakthavende på medisin anestesilege intensivavdeling. Denne pasienten fikk behandling tidsnok...
30 Oppsummering Som sykepleier har du mange funksjoner ift. pleie og behandling av pasient og ivaretakelse av pårørende. Kanskje den viktigste funksjonene er observasjonsevnen din... Du kan være med på å oppdage tegn til sepsis tidlig... Det enkle er ofte det beste Tell respirasjonsfrekvens Kjenn på pulsen til pasienten; tell frekvens, kjenn på fylde Mål blodtrykk Mål temperatur Mål urinmengde Ta på og kjenn på huden, se over hele pasienten. Snakk med pasienten. Har pasienten endret bevissthet?
31 Du må evaluere dine målinger og eventuelt iverksette tiltak.
32 video Ikke la situasjonen komme ut av kontroll
33 Kilder,linker, nettsteder, litteraturliste (behandling av sepsis/septisk sjokk) (sepsis) alvorlig sepsis behandlet med aktivert protein C - Akutt nyresvikt hos intensivpasienter - 71 år gammel mann med alv. sirk svikt etter hjertestans Det syke mennesket; Vegard Bruun Wyller 2.utg Intensivsykepleie; Guldbrandsen/Stubberud 1. utg Metodebok for intensivmedisinsk seksjon Haukeland EQS (prosedyrer for behandling/behandlingsalogaritme ved sepsis, SHL)
34 Xigris Rekombinant human activated protein C. (verdifult tilskudd I behandlingen av alvorlig sepsis?) Aktuelt ved septisk sjokk med flerorgansvikt. Ved alvorlig sepsis svikter aktivering av protein C til aktivert protein C (RhApC) med økt koagulasjon, inflammasjon og nedsatt fibrinolyse. Xigris kan motvirke dette Xigris gis som kontinuerlig infusjon i 4 døgn. Kontraindikasjoner; aktiv blødning, stor kirurgi, hodetraume m. flere.
35 Flere begrepsavklaringer CRP: (C-reaktivt protein) Akutt fase protein som skilles ut I blodbanen og kan måles via labratorieprøver. Lite egnet til å skille mellom inflamasjon og infeksjon Procalsitonin: Markør for bakteriell infeksjon hos pasienter med septisk sjokk, bakteriemi, pankreatitt og pneumoni. Systemiske bakterielle infeksjoner gir en høyere S-PCT enn lokale infeksjoner Cytokiner: Samlebetegnelse for en rekke av signalstoffer som kroppens immunforsvar bruker til å kommunisere og koordinere aktiviteten i forsvar og reparasjon av kroppen. Det finnes over 25 forskjellige slike signalstoffer. (eks TNF, interleukiner) DIC: Disseminert intravaskulær koagulasjon. DIC er en akutt tilstand hvor det dannes en rekke blodpropper rundt omkring i blodårene. TPK< 100, INR > 1,5 økt blødningstid. Det kliniske bildet er blødninger I hud og slimhinner og fare for koagulasjon, blodpropper andre steder.
36 PiCCO: Invasiv hemodynamisk måling. Kontinuerlig puls kontur cardiac output (PCCO) intermitterende transpulmonary thermodilution Flere begrepsavklaringer Benytter eventuelle tilgjengelige sentralt venekateter og et produkt bestemt thermodilution kateter plassert i en arterie Fungerer ved en kombinasjon av puls kontur analyse og periodiske transpulmonary thermodilution. Tre kaldt saltvann, bolus injeksjoner via CVP linjen oppdaget av thermodilution kateteret programvaren på enheten integrerer denne informasjonen med arteriell bølgeform for å gi en kontinuerlig visning av blodsirkulasjon (responstid 12sec). CO innhentet ved hjelp av Picco korrelerer godt med de som oppnås bruker en PAC. Tilleggsinformasjon inkluderer BP, hjertefrekvens, slagvolum, systemisk vaskulær motstand, slagvolum variasjon (SVV) og pulstrykk variasjon Den transpulmonary thermodilution tillater også beregning av en rekke parametere inkludert globale ende-diastolisk volum (GEDV) og brysthulens blodvolum (ITBV) som gjenspeiler preload, og ekstra vaskulære lunge vann (EVLW) som kan korrelere med grad av akutt lungeskade.
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerInfeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)
Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon
DetaljerInfeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)
Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian
DetaljerMer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU
Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital
DetaljerSepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.
ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia
DetaljerNytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher
Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerNye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål
Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerAlvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles
DetaljerHvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak
Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak Anne Cecilie K. Larstorp, Lege, PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) OUS Ullevål Agenda Hva er sepsis? Helsetilsynets
DetaljerAkuttkurs i Kautokeino
Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose
DetaljerSepsis Akuttmedisinkurs for legevakt
Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
Detaljer3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt
Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerStig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig
1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard
DetaljerSepsis. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Sepsis Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis Hva er sepsis? Hva skjer ved sepsis? Hva ser vi ved sepsis? Hvilke kliniske bilder? Behandling av sepsis? 2 Sepsis Fellesbetegnelse
DetaljerHvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF
Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger
DetaljerSEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling
SEPSIS-PASIENTEN: Rask diagnose og behandling ALNSF-Studiedager September 2007 Kristin Hauss Hva skal vi snakke om? Definisjoner Patofysiologi Årsaker Kliniske Symptomer Epidemiologi Behandling Take home
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerMERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011
MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT
DetaljerLegeforordninger ved CRRT. Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11
Legeforordninger ved CRRT Kirsti Andersson Akuttmedisinsk avd, Ullevål, OUS 08.11.11 Viktige spørsmål Skal pasienten dialyseres? Når skal vi starte? Hvilken dialysemodalitet? GFR Kriterier Urin Output
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314
DetaljerTidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø
Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerSjokk Typer og Behandling
Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerSEPSIS FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland, Rådgiver avd. Helse og Omsorg / Intensivsykepleier
SEPSIS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland, Rådgiver avd. Helse og Omsorg / Intensivsykepleier DISPOSISJON Definisjon Forekomst Symptomer ved sepsisutvikling Diagnostisering Organsvikt Tiltak og
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerKroppens væskebalanse.
Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerDet alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK
Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder
DetaljerGodkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie
Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerSepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis
Sepsis Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Linn-Kristin Antonsen, med.stud MK-09 Veileder: Kristine Wærhaug, seksjonsoverlege anestesiavdelingen, UNN Tromsø MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerLungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr
1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerUlf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 68 år gammel mann 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp
DetaljerDehydrering og væskebehandling til barn. Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014
Dehydrering og væskebehandling til barn Inger Marie Drage Overlege Avd. for anestesiologi OUS-Ullevål 2014 Kasuistikk Gutt 2,5 år 12kg Ulcerøs colitt, behandlet med Pentasa og Prednisolon, fin form Innlagt
DetaljerSykepleie helse, sykdom og lidelse II
Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen april 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (30%) 1. a) Nevn hovedtypene av magesår b) Beskriv årsaker og symptomer ved magesår c) Gjør
DetaljerAlvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus http://folk.uio.no/ulfk 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling
DetaljerKasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.
Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerFyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019
1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,
DetaljerNytt om Sepsis Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS
Nytt om Sepsis - 2012 Dag Jacobsen Avdelingsoverlege/professor Akuttmedisinsk avdeling, OUS Diagnostiske utfordringer Den komatøse pasient Koma bekrefter en av medisinens viktigste læresetninger: Du finner
DetaljerAkutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus
Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi
DetaljerOslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011
Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen
DetaljerUlf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling. Ulf E. Kongsgaard. Akuttklinikken. Radiumhospitalet. Ulf E. Kongsgaard. Avd. Forskning og utvikling
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis http://folk.uio.no/ulfk Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerAkutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner
Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerAkutte sykdomssymptomer
Akutte sykdomssymptomer Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Annika Kragh Ekstam MD, PhD, geriater 2019-03-26 Tidlig oppdagelse av forverret tilstand - i hjemmetjeneste og sykehjem 3 Tidlig oppdagelse
DetaljerAlvorlige infeksjoner hos intensivpasienter Sepsis 68 år gammel mann D: ca. coli recidiv Preoperativ strålebehandling. Ulf E.
Alvorlige infeksjoner hos intensivpasienter 1. P.o. Dag: Tilfredsstillende forløp tilbake til vanlig sengeavdeling Prof. Dr.med Avd.leder Forskning og utvikling Oslo universitetssykehus 3. P.o. Dag: Fremdeles
Detaljer1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder
1 Akershus universitetssykehus S104 - teamet Tiltakene vi har testet ut Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerAgenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerPEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus
PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerSepsis. Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus
Sepsis Ambulanseforum 2017 Rune Aalvik Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 1 Kl 0900 71 år gammel kvinne, tidl kjent asthma, KOLS? Hyperkolesterolemi, hypertensjon, op for ca mamma- 78. Osteoporose,
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerUndervisning tirsdag 1. april. Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling
Undervisning tirsdag 1. april Kristin Angel, LIS gastromedisinsk avdeling Kasuistikk Kvinne, 29 år. Gift, ett barn. Opprinnelig fra Ecuador, hadde bodd i Norge i 2 mnd. Lettgradig gastritt 2010, ellers
DetaljerKortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)
Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) En mann på 50 år kommer sammen med kona. Han er utøvende kunstner med betydelig suksess. I den siste måneden har han sovet lite, kjent seg nedfor og spist lite,
DetaljerHvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.
DetaljerVERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerOrganunderstøttende behandling: Nyresvikt
Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerAkutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09
Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt
DetaljerGreit å bli kikket i kortene
Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
Detaljer