MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/15 14/1842 BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL TOMT

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 11:00-00:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/15 14/1842 BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL TOMT 27/15 14/2123 BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSTOMT 28/15 14/1714 BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED EIENDOMSSKATTETAKSERING AV BOLIG 29/15 15/615 RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE 30/15 15/636 REGNSKAPSRAPPORTERING PR Orientering om ny ungdomstjeneste Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 26/15 Formannskapet Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1842 Arkivnr.: L83 SAK: BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL TOMT I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om kjøp av kommunal eiendom Situasjonskart Saksdokumenter (ikke vedlagt): Resten av sakens dokumenter Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Viser til søknad av om å få kjøpe del av Alstahaug kommunes eiendom GNR/BNR 38/40 som tilleggsareal til GNR/BNR 38/767 og 769. Søker ber om å få kjøpe tilleggsareal med formål biloppstillingsplass og garasje. Søknad begrunnes med at det er vanskelig å få etablert garasje/parkering ellers på tomta. Å bygge garasje med utkjørsel Brattåsveien har vist seg vanskelig, da området er for bratt og det ikke er ønskelig med flere utkjørsler i Brattåsveien. Søker har også vurdert plassering mot GNR/BNR 38/167, men mener dette vil ta utsikt fra nabo bak, samt gjøre krav på for mye plen. Søker tilbyr også et eventuelt makebytte mellom ønsket areal og del av GNR/BNR 38/767 som vender mot Brattåsvegen. Fakta: Omsøkte areal er i reguleringsplan for «Sandnes øvre 1 Åsen», planid: , regulert til friområde/lekeplass. I følge retningslinjene for salg av kommunal eiendom, skal søknader som er i strid med vedtatt reguleringsplan ikke imøtekommes av administrasjonen. Det kan gjøres unntak dersom det angjeldende arealet er klart uhensiktsmessig utformet j.f. retningslinjenes pkt Avvik fra retningslinjene skal behandles av formannskapet. 2

3 Sak 26/15 Administrasjonen har tidligere avvist søknaden grunnet at vilkårene for salg ikke var til stede. Vurdering: Det er ikke kurant å benytte areal regulert til friområde/lekeområde til parkering/garasje, og vil dermed kreve en omregulering etter plan- og bygningslovens 12-14, første ledd. Det er ikke heldig og heller ikke ønskelig å avstå fri- og lekeområder i tettbebygde boligstrøk. Dette friarealet ligger i et boligfelt, ikke langt fra Bjarnetjønna skole og har en relativt flat topografi. Det synes også som om det er alternativer til parkering på eksisterende eiendom, selv om disse ikke er ideelle. Konklusjon: Søknaden avvises da vilkårene for salg ikke er tilstede, og formålet bak ervervet er i strid med gjeldende reguleringsplan. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet avviser søknad om kjøp av kommunal eiendom som tilleggsareal, da vilkårene for salg ikke er tilstede og formålet bak ervervet er i strid med gjeldende reguleringsplan. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Oddrun Bårdgård Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 3 av 23

4 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 27/15 Formannskapet Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/2123 Arkivnr.: L83 SAK: BEHANDLING AV SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSTOMT I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om kjøp av tilleggsareal Kart med avgrensning Saksdokumenter (ikke vedlagt): Resten av dokumentene på saken Saksutredning: Bakgrunn: Viser til søknad om kjøp av tilleggsareal fra kommunal eiendom GNR/BNR 36/01. Omsøkte areal er regulert til kommunalteknisk virksomhet i reguleringsplan for Mølnhushaugen, planid: Fakta: Formålet bak ervervet er å utvide tomt rundt garasje. Garasjen står i dag delvis på kommunal grunn, se figur 1. Søknader der formålet med ervervet ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan skal normalt ikke i møtekommes av administrasjonen. Unntak kan gjøres dersom omsøkte areal har en klart uheldig/ lite hensiktsmessig arrondering/utforming. Avvik fra retningslinjene skal alltid behandles av formannskapet. Vurdering: Her står bygget dels på egen grunn og dels på kommunal grunn. Dette er en uheldig situasjon og det vil være fordelaktig om hele bygget står på egen grunn. 4

5 Sak 27/15 De kommunaltekniske interessene i området er vurdert, og det kan tillates noe tilleggsareal, men ikke så stort som omsøkt. Maks avstand fra garasje til «ny» eiendomsgrense må ikke overstige 1.5 meter og fra eksisterende grense 2.5 meter. Det er viktig for kommunalteknikk å ha nok areal til oppstilling av maskiner og lignende ved arbeid på ledningene i grunnen. Avhendig av en del av området vil ikke påvirke eksisterende regulering, den vil fortsatt gjelde. Konklusjon: Med bakgrunn i innspill fra kommunalteknikk konkluderes det med at det er er mulig å avstå en del av GNR/BNR 36/1, men mindre enn omsøkt. Det er mulig å avstå ca 29 kvm med tomtegrenser som illustrert i figur 2. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet tillater salg av del av GNR/BNR 36/1, ca 29 kvm med tomtegrenser som foreslått. Kjøpekontrakt utformes i henhold til retningslinjene for salg av kommunal eiendom. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Oddrun Bårdgård Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 23

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/15 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1714 Arkivnr.: 232 SAK: BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder fra KSE vedr. bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt. Rapport fra Norkart sammenstilling av skattegrunnlag. Erfaringer og tanker fra Østre Toten kommune ett år med skatteetatens formuesgrunnlag. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Alstahaug Kommunestyre har bedt administrasjonen om å klargjøre for overgang fra dagens eiendomsskatteberegning til bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering av boliger. Innledning Finansdepartementet (FIN) har åpnet opp for at kommuner som ønsker det fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formuesgrunnlag for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt. Departementets begrunnelse; Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formueskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig. Den alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, det vil si for de boliger som skatteetaten kan gi ut formuesgrunnlag for. De eiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag må kommunene verdsette selv. Boliger uten formuesgrunnlag kan være: 6

7 Sak 28/15 Boliger tilhørende organisasjoner/institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir lignet). Våningshus på gårdsbruk. Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg. Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger pga. standard på bygg, vei, vann avløp m.m. I tillegg til ovennevnte, vil det være andre boligeiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag, men som i utgangspunktet skulle hatt det: Boligeiendommer som Skatteetaten mangler boligarealer for. Eiendommene vil fremkomme i datagrunnlaget som kommunene får tilgang til, men med en «blank verdi». Boligeiendommer med uavklarte eierforhold. Det vil av datagrunnlaget ikke fremkomme noen opplysninger om disse. Den enkelte kommune må selv vurdere hvordan bruk av det nye takseringsalternativet vil slå ut lokalt. Begreper Markedsverdi er de verdier som boliger har i markedet. Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Kommunen kan bruke formuesgrunnlaget for eiendomsskatteformål. Ligningsverdi og formuesverdi er her betegnelsen for det samme. Ligningsverdien er en kalkulert verdi med utgangspunkt i formuesgrunnlaget. Ligningsverdi for primærbolig = 25 % av formuesgrunnlaget. Primærbolig er bolig man eier og bor i selv. Ligningsverdi sekundærbolig = 50 % av formuesgrunnlaget Sekundærbolig er bolig (ikke fritidsbolig) man eier men ikke bor i selv. Ligningsverdien skal ikke benyttes for eiendomsskatteformål. Ligningsverdien benyttes kun ved beregning av skatt på formue av skatteetaten. Hva skatteetatens formuesgrunnlag bygger på Grunnlaget baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå. Side 7 av 23

8 Sak 28/15 Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter, og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger hvor det tas hensyn til: Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) Opprinnelig byggeår Boligens areal (primærrom) Boligens geografiske beliggenhet, herunder tett/spredt bebyggelse Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, naust, anneks, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke direkte tas med ved beregningen av formuesgrunnlaget for den enkelte boligeiendom. Arealprisene bygger på statistiske data knyttet til omsatte eiendommer, og dermed vil eiendommer uten garasje/anneks/naust etc. påvirke det statistiske grunnlaget like mye som boligeiendommer som har slike. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, innvendig standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i boligens markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Overføring av eiendomsdata via portal Kommunene har tilgang til en portal for nedlasting av data. Opplysninger som kommunen har tilgang til: 1. Eiendomsidentifikator; Gårds-, bruks-, feste-, seksjons- og bygningsnummer 2. Formuesgrunnlag. Opplysninger knyttet til eier (navn, fødselsnummer, adresse) vil ikke bli gjort tilgjengelig gjennom portalen. Avvikende takstnivå mellom boliger og andre eiendommer Formuesgrunnlagene som benyttes til utskriving av eiendomsskatt på bolig blir justert årlig dette i motsetning til de takster som kommunen fastsetter selv. Kommunens eiendomsskattetakster skal som hovedregel stå fast i ti år. Årlig justering for boliger vil dermed gi variasjon i eiendomsskattetakstene fra år til år. Med ordinær prisutvikling vil, boliger over tid kunne få forholdsmessig høyere takster enn andre kategorier eiendom. Takstnivået for eiendom står altså fast normalt i ti år, men ikke for boligene ved takst fastsettelse etter den alternative metoden. Når avvik i takstnivå mot andre eiendommer blir stort (herunder fritidseiendommer), kan kommunestyret vedta ny alminnelig taksering av alle/de øvrige skattepliktige eiendommer selv om det er mindre enn ti år siden siste alminnelige taksering (vil medføre økte kostnader). Hensynet til skatteyter tilsier at kommunen bør unngå stadige endringer i metoden for fastsettelse av takst på boliger. Praktiske utfordringer Side 8 av 23

9 Sak 28/15 Som tidligere nevnt er det boliger som ikke omfattes av ordningen. Disse må kommunen taksere selv etter gjeldende retningslinjer. Èn eiendom èn takst Manglende oversikt og forskjellige registreringer av eiendommers kategori/eiendomstype vil kunne få uheldige utslag. Eksempel: Det kommunen ser er registrert i matrikkelen som en fritidseiendom, og som kommunens nemnd takserer, må ikke fremkomme som bolig i data fra skattemyndighetene. I et slikt tilfelle vil eiendommen kunne få to takster. Det kommunen ser er registrert som bolig i matrikkelen, skal kommunen ikke sette takst på selv. Har imidlertid skattemyndighetene definert eiendommene som noe annet enn bolig, vil kommunen ikke få oppgitt et formuesgrunnlag for denne. Da må sakkyndig nemnd fastsette en takst selv. Skattemyndighetene bør rapportere til kommunene når de godtar at sekundærbolig er fritidsbolig i ligningssammenheng mens bygget i matrikkelen fortsatt har benevnelsen «bolig». Kommunen må etablere rutiner for at alle andre eiendommer enn de boliger som har et formuesgrunnlag blir taksert på vanlig måte av kommunen selv. Kombinasjonsbygninger En praktisk utfordring kan bli å skrive ut skatt på eiendommer som har både en næringsdel og en boligdel. I det tilfelle både næringseiendom og boligeiendom er omfattet av skatteplikten, kan kombinasjonsbygg måtte få fastsatt takst etter to ulike metoder. Videre: Næringsdelens andel av tomta må i tilfelle takseres av kommunen. Det vil ikke gjelde boligdelens andel av tomta dersom skatteetaten har oppgitt et formuesgrunnlag for boligdelen. Gnr/bnr med flere bygningstyper Enkelteiendommer med en bolig kan i tillegg bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Registre/fagsystemer må ha oversikt over og kunne skille slike bygninger med tilhørende tomt fra hverandre. Endringer på boligeiendommer Hva gjelder eiendommer som kommunens takstnemnd fastsetter takster på: Eiendomsskatteloven 8 A-3 femte ledd pålegger kommunen ved nemnda å omtaksere enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer dersom eiendommene rives og brenner mv, samt når det er gjort «monalege forandringer» på disse. Av de samme hensyn må endringer på boligeiendommer registreres av Skatteetaten. Eksempelvis nybygg, påbygg og andre påkostninger skal innrapporteres til Skatteetaten etter alminnelige regler (selvangivelse), men det er usikkert i hvilken grad dette skjer og likebehandlingshensyn blir ivaretatt. Klagebehandling Hva kan boligeiere klage på, og hvem skal klagen rettes til? Klage som skal rettes til Skatteetaten Side 9 av 23

10 Sak 28/15 Boligeier kan melde inn endringer av boligopplysningene, dvs. arealet av primærrom, angivelsen av byggeåret og boligtypen. Videre; boligeier kan kreve å få satt ned ligningsverdien (og med det formues-grunnlaget) dersom ligningsverdien dokumentert utgjør mer enn 30 % av markedsverdi for primærboliger og 60 % av markedsverdi for sekundærboliger. Slike saker rettes til og avgjøres av Skatteetaten. Kommunen er ikke part ved ligningen. Kommunen ved formannskapet har dermed heller ikke klagerett slik boligeier har. (Dette i motsetning til når takstene er fastsatt av kommunens skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd i medhold av eskl. 8 A-2 første ledd, jf. 8 A-3 tredje ledd.) Selv om kommunen ikke har klageadgang hva gjelder det formuesgrunnlaget som ligningsverdiene bygger på, er det allikevel ikke til hinder for at kommunens eiendomsskattekontor kan informere Skatteetaten om eventuelle feil ved enkelteiendommers formuesgrunnlag, inkludert boligopplysninger slik som bygningsarealer, byggeår og boligtype. Skattedirektoratet arbeider med å etablere en kontaktkanal for kommunene. Verken kommunens takstnemnd/sakkyndige nemnd eller klagenemnd har kompetanse til å endre formuesgrunnlagene som brukes for eiendomsskatteformål. Klage som skal rettes til kommunen Klager fra boligeiere knyttet til utskrivingen av eiendomsskatt - som for eksempel bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag, fritak for nybygde boliger mv, må eier/skattyter rette til kommunen på vanlig måte (jf. eskl. 19). Boligeiere må også fortsatt rette søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen (jf. eskl. 28). Behandling av klager som er rettet til feil instans Mottaker har i disse tilfellene anledning til enten å avvise klagen med henvisning til rett klageinstans, eller orientere eieren og videresende vedkommendes klage til rette instans. Skattedirektoratet vurderer å etablere en kontaktkanal med kommunene for slike saker. Klagefrister Klager som skal rettes til kommunen må sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra den dagen det ble kunngjort at eiendomsskattelisten ble utlagt eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19 første ledd. Eventuelle klager på formuesgrunnlagene som ligger til grunn for eiendomsskatteut-skrivingen på boliger må rettes til Skatteetaten gjennom klage på ligning etter ligningslovens regler. Klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4, første punktum: Klage over ligninga må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Utvidet klagefrist (klageadgang) første år Det gjelder en utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget. Ny bestemmelse er gitt i ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum: Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen. Side 10 av 23

11 Sak 28/15 Bakgrunnen for denne regelen er at skattyteren ved ligningen i år 1 ofte ikke vil ha kjennskap til at formuesgrunnlaget som ligningsverdien bygger på også vil bli lagt til grunn for utskriving av eiendomsskatt i år 2. Det vil vedkommende se ved mottak av eiendoms-skatteseddelen. Ett eksempel på utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget: Det første året er i dette eksempelet år 2014: En boligs verdi for inntektsåret 2012 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2013 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2014 (innen fristen 1. mars). Boligeier kan klage på ligningsverdien til Skatteetaten når han mottar ligningsoppgjøret i 2013, og han kan klage til Skatteetaten på den samme ligningsverdien igjen i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Det andre året er i dette eksempelet år 2015: En boligs verdi for inntektsåret 2013 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2014 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2015 (innen fristen 1. mars). Boligeier kunne klage på ligningsverdien til Skatteetaten når vedkommende mottok ligningsoppgjøret i 2014, men eier vil ikke igjen ha mulighet for å klage til Skatteetaten på den samme verdien i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Utvidet klagefrist gjelder også ved gjeninnføring av bruk av formuesgrunnlag for utskriving av eiendomsskatt på boliger etter opphold. Det første året boligeiere har en utvidet klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum, bør kommunen i kunngjøringen om utlegging av eiendomsskattelistene opplyse om den særskilte klagefristen som gjelder for boligeiere dette året. Den årlige klageadgangen i påfølgende år hva vedrører grunnlaget som eiendomsskatten skrives ut på, vil da kun gjelde øvrige kategorier eiendommer, jf. eiendomsskatteloven 19 første ledd. Hva kommunen må gjøre når boligeier får Skatteetatens medhold i klage på at ligningsverdien er for høy: Gjennom portalen vil kommunene bli varslet når boligeier får nedsatt ligningverdien på boligen etter klage. Skattedirektoratet opplyser at kommunene skal kunne se formuesgrunnlagets størrelse før og etter medhold i sak om nedsettelse av ligningsverdien, og det vil fremgå av portalen fra hvilket år nedsettelsen skal gjelde fra. Eiendomsskatteloven 17 fjerde ledd lyder: Når taksten byggjer på likningsverdet, skal utskrivinga rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova. Fristane for retting etter likningslova 9-6 gjeld då tilsvarande for eigedomsskatten. Status i Alstahaug kommune AK har pr. dato undertegnet en avtale om datasamarbeid med skatteetatens IT- og Servicepartner. Kommunen har således tilgang til skatteetatens formuesgrunnlag. Norkart har på oppdrag fra AK utarbeidet en rapport som sammenstiller eiendomsskattegrunnlagene for de to alternative takseringsmetodene. Rapporten viser til dels store avvik; Side 11 av 23

12 Sak 28/15 78 % av eiendommene har mer enn 10 % avvik i følge sammenstillingen eiendommer har lavere takst med alternativ metode. 422 eiendommer har høyere takst. Fordeler ved bruk av alternativ metode: - Lavere takseringskostnader på sikt. (Ikke nødvendigvis for kommuner som er tidlig ute). - Statlig klagebehandling på takst på bolig. (Noen typer klager må fortsatt behandles av kommunen). - Finansdepartementet antar at bruk av formues grunnlag vil medføre at de samlede eiendomsskatteinntekter vil øke. Momenter som taler mot: - Overgangen til alternativ metode er mer arbeidskrevende enn først antatt (jfr. avvik i sammenstillingsrapporten) - Klageprosessen medfører mer jobb enn man skulle tro. - Ensidig klagemulighet. - AK har lagt ned mye arbeid og penger i dagens ordning. - Kan oppfattes som urettferdig når det må opereres med to forskjellige takseringsmetoder. (Formuesgrunnlag blir endret hvert år). Kommunesammenslåing kan også ha betydning med tanke på tilpasning til andre kommuners takseringssystemer. KS eiendomsskatteforum (KSE) har sendt et brev til FIN hvor de ber om en fortolkningsuttalelse vedrørende en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til bruken av formuesgrunnlagsdata. I følge KSE er det nødvendig med klare føringer fra departementet for å sikre mest mulig enhetlig praksis blant kommunene. Side 12 av 23

13 Sak 28/15 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag utsettes til neste hovedtaksering (2020). Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 23

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/15 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/615 Arkivnr.: 251 SAK: RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad/ vedtak fra Alstahaug kirkelige fellesråd v Søknad om rentekompensasjon for kirkebygg og kirkeinventar til Husbanken. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomireglementet Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Det henvises til søknad/ vedtak fra Alstahaug Kirkelige Fellesråd av om å dekke kostnader forbundet med adkomst for rullestolbrukere, Tjøtta kirke på kr ,-. Låneopptaket er tenkt dekket av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom Husbanken. Ved en inkurie er søknaden ikke blitt registrert ved kommunens postmottak, derfor kommer saken til behandling nå. Rentekompensasjonsordningen ble videreført gjennom Stortingets behandling av Statsbudsjettet for Om rentekompensasjonsordningen: Rentekompensasjon skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. 14

15 Sak 29/15 Rentekompensasjonsordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke, slik disse er definert etter kirkeloven 17. Døvekirker i Den norske kirke omfattes av ordningen. Fredede eller verneverdige kirker har høy prioritet. Hvem kan søke? Kommunen eller kirkeeier kan søke om rentekompensasjon. Det er de kirkelige fellesrådene, ev. menighetsrådet i ett-soknskommuner, som søker på vegne av kirkeeier. Hvis kommunen søker, skal søknaden bekreftes av kirkeeier. Hvis kirkeeier søker, skal søknaden bekreftes av kommunen. Hva kan det søkes støtte til? Det kan søkes rentekompensasjon til prosjekter som ferdigstilles etter Investeringer skal ha en levetid på minst 10 år. I tillegg gis det rentekompensasjon ved istandsetting og restaurering av kirkeinventar og utsmykking med antikvarisk verdi. Kostnadene må være på minst kr. Det gis ikke støtte til ordinært vedlikehold. Eksempler på tiltak som omfattes av ordningen: reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l. restaurering og istandsetting av gulv, vegger, vinduer, tårn, tak o.l. innvendig og utvendig overflatebehandling av vegger, vinuder og tak når dette er begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats utskifting av takrenner og nedløp tiltak for brann-og tyverisikring tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS utskifting eller oppgradering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere energibruk vedlikehold som på grunn av antikvarisk verdi er spesielt kostnadskrevende konservering, restaurering eller istandsetting av inventar og utsmykning restaurering og istandsetting av inventar og utsmykning felles varmestyringsanlegg o.l. for flere kirker Også andre tiltak av lignende karakter kan få rentekompensasjon. Utbetaling Rentekompensasjon utbetales kun til kommuner v. kommunekassereren. Hvis andre enn kommunen har dekket utgiftene til prosjektet eller tiltaket, skal kommunen videreformidle midlene til det organ som har dekket utgiftene. Søknad om utbetaling skal søkes på eget skjema. Kommunerevisor skal bekrefte de kostnadene som er oppgitt. Side 15 av 23

16 Sak 29/15 Kommunens økonomiske ansvar overfor kirkesektoren: Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i kirkeloven av 7. juni Lovens 15 lyder slik: «Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte nødvendige utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, og at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Vurdering: Alstahaug brukte i kr. pr. innbygger ti drift av l kirkeformål, noe som ligger på gjennomsnittet for kommunegruppen. I forhold til landsgjennomsnittet brukte kommunen 147 kr. pr. innbygger mer. Når det gjelder investeringsutgifter til kirkeformål, brukte kommunen kr pr. innbygger, mot kr. 185 i kommunegruppen og kr. 182 på landsbasis i Det store avviket her skyldes hovedsakelig utvidelsen av kirkegården på Sandnes. Kommunens vanskelige økonomiske situasjon, der svært høy lånegjeld er et av hovedproblemene, tilsier at en bør ha en mye mer restriktiv holdning til nye låneopptak enn tilfellet har vært de senere år. Videre bør nye låneopptak som hovedregel henvises til budsjettog økonomiplanbehandling., jfr. økonomireglementet. Når administrasjonssjefen likevel, etter en samlet vurdering, finner å kunne tilrå søknaden, kommer det av låneopptakets beskjedne størrelse, forutsetningen om rentekompensasjon, samt det faktum at tiltaket var spilt inn i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, men «falt ut» grunnet en feil. IV Saksbehandlers innstilling: Side 16 av 23

17 Sak 29/15 Alstahaug kommunestyre tar opp et lån stort kr til finansiering av kostnadene ved prosjektet Adkomst rullestolbrukere, Tjøtta kirke. Det forutsettes at låneopptaket blir godkjent gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Avdragstiden settes til 10 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, ref. finansreglement. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 17 av 23

18 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 30/15 Formannskapet Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/636 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskapsrapporter fra enhetene II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Alstahaug kommunes økonomireglement III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: I henhold til gjeldende økonomireglement og etablerte rutiner er det lagt opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av budsjettåret; pr , 30.04, samt Formannskapet behandler rapportene pr og 31.10, mens kommunestyret behandler rapportene pr og og foretar nødvendige budsjettreguleringer. Ved behov for budsjettendringer, vil imidlertid rapportene pr og også bli lagt fram for kommunestyret. Saksutredning: Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig enhetsleder rapporterer til administrasjonssjef via kommunalsjef. Når det gjelder oppvekst og kulturområdet rapporteres det fra kommunalsjef fra de ulike tjenesteområdene. Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 18

19 Sak 30/15 Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor Lønn rådmann underbudsjettert. Gruppeansvar 112 IKT Gruppeansvar 120 Personal Gruppeansvar 130 Økonomi Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 er i balanse med budsjett. Ansvar 21 Kultur Kultur har på mange av de budsjetterte områdene ikke kommet i gang med drift enda. Stillinger i administrasjonen av Kulturbadet er heller ikke tilsatt. Området har derfor et positivt avvik i forhold til budsjett på 10% pr februar. Ansvar 22 Bofellesskapet Bofellesskapet får sine utgifter i hovedsak refundert halvårsvis på etterskudd. Resultatet pr februar viser derfor et større avvik i forhold til budsjett. Lønnsutgiftene har et negativt avvik på 1% i forhold til budsjett. Dette er forventet å balansere mot tilsvarende økt refusjon i forhold til budsjett. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon, 1.halvår fra samarbeidskommunene ikke er regnskapsførte pr februar er forventet å bli et vanskelig år for PPT. Tjenesten må redusere i stillinger for å holde vedtatt budsjett. PPT er ut fra nevnte forutsetning forventet å gå i balanse pr Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et overforbruk i forhold til budsjett pr februar. Dette skyldes utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 1 kvartal, 3 mnd. regnskapsført. Forøvrig er regnskap for barnehagene i balanse med budsjett. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et positivt avvik i forhold til budsjett på 6 %. Regnskap på SFO må imidlertid sees i sammenheng med 27 spesialundervisning, fordi de fleste ansatte som regnskaspføres på disse områdene har delt stilling mellom ansvar 25 og 27. Fordelingen er ikke alltid regnskapsført helt riktig. Ansvar 25 og 27 har begge et mindreforbruk i forhold til budsjett pr februar. Ansvar 26/27 Grunnskole Bjarnetjønna skole har et negativt avvik på lønn på 1 % som påvirker totalresultat for området. Øvrige skoler har balanse i forhold til budsjett. Endringer ved nytt skoleår og dertil budsjettjustering vil rette dette. Det er ut fra dette forventet balanse i forhold til budsjett for skole pr Ansvar 28 Voksenopplæring Voksenopplæringa er i balanse med budsjett, sett ut fra budsjett ert utgift. Refusjon føres halvårsvis på etterskudd. Side 19 av 23

20 Sak 30/15 Ansvar 29 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett. Dette skyldes at kontingenter, salg av tjenester og Leirfjords andel ikke er regnskapsført pr februar. Videre vil vedtatt reduksjon i størst grad bli effektuert først ved nytt skoleår, fra august mnd. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Gruppeansvar 300 Helse Gruppeansvar 310 NAV Gruppeansvar 316 Barnevern Gruppeansvar 330 Gruppeansvar 340 Funksjonshemmede Gruppeansvar 410 Brann og beredskap Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk Gruppeansvar 460 Plan Gruppeansvar 470 Landbruk - miljø Gruppeansvar næringsarbeid Andre forhold/ føringer: Ved forhandlinger om ny kontrakt mellom UDI og Alstahaug Asylsøkermottak KF, ble det gjennom drøftinger mellom administrativ og politisk ledelse i kommunen og ledelsen i mottaket, gitt klarsignal til at kommunen renonserte på kravet til husleie fra mottaket. Budsjettet er på kr (rammeområde 110) og det ble signalisert en halvering av til kr Side 20 av 23