MØTEINNKALLING. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 NB!!!MERK TIDSPUNKT!! SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 NB!!!MERK TIDSPUNKT!! Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/15 15/755 FRITAK FOR PARKERINGSAVGIFT PÅ LØRDAGER I SANDNESSJØEN SENTRUM Utsatt fra forrige møte /15 15/570 SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER Utsatt fra forrige møte /15 14/1714 BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED EIENDOMSSKATTETAKSERING AV BOLIG Utsatt fra forrige møte /15 15/869 INNKJØPSSAMARBEID HELGELANDSKOMMUNER Utsatt fra forrige møte /15 15/615 RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE Utsatt fra forrige møte /15 14/1779 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ALSTAHAUG KOMMUNE Utsatt fra forrige møte /15 15/795 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV - NINA IREN ASPNES Utsatt fra forrige møte

2 35/15 10/1593 FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE 36/15 12/168 UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR 37/15 14/1212 MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERING TØMMERVIKA 38/15 15/202 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - SLUTTBEHANDLING 39/15 15/1067 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED SANDNESSJØEN UNGDOMSSKOLE 40/15 15/490 ETTERFINANSIERING KULTURHUSET 41/15 15/849 INNDEKNING AV UNDERSKUDD FOR 2014 SANDNESSJØEN FJERNVARME AS 42/15 15/532 ANMODNING OM REVISJON AV ØKONOMIPLANEN FOR ALSTAHAUG KOMMUNE/UTBYTTEPRAKSIS FRA ALSTAHAUG MOTTAK KF 43/15 15/1001 SAMARBEIDSAVTALE FELLES POLITIRÅD HALD 44/15 15/532 ÅRSMELDING OG REGNSKAP ALSTAHAUG STATLIG MOTTAK FOR ASYLSØKERE /15 15/1047 REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF /15 15/197 ÅRSMELDING/REGNSKAP ALSTAHAUG KOMMUNE /15 15/1122 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK KF - REGNSKAPSRAPPORTERING 1. TERTIAL 2015

3 48/15 15/1057 TERTIALRAPPORT BUDSJETTJUSTERINGER 49/15 15/999 REGNSKAPS- OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL 50/15 15/1016 BUDSJETT ØKONOMIPLAN RAMMER PROSESS MV Referatsaker Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

4 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 32/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/755 Arkivnr.: Q50 SAK: FRITAK FOR PARKERINGSAVGIFT PÅ LØRDAGER I SANDNESSJØEN SENTRUM I II Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug Næringsforening: Søknad om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen Saksdokumenter (ikke vedlagt): Statens Vegvesen Vegdirektoratet: Brev av Kommunal håndheving av ordningen med parkeringsgebyr i Alstahaug kommune. III Saksutredning: Søknaden Alstahaug Næringsforening (AN) har søkt om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen sentrum og ber om at saken blir tatt opp til politisk behandling så fort som mulig. I søknaden henvises til tidligere samtaler, men det foreligger ingen skriftlig politisk bestilling. I søknaden nevnes et beregnet inntektstap i størrelsesorden ca. kr ,- pr. år. Ved å øke omsetningen i butikkene vil det tilflyte Alstahaug kommune økte inntekter i form av skatter, men dette lar seg ikke beregne. Det henvises videre til skisserte tiltak (messer og arrangementer) AN kan gjøre for å bidra til en levende og aktiv by, spesielt på lørdager. Videre ønskes tidsbegrensning (max 2 timer) på parkeringen, slik at ingen kan parkere hele dagen. Det er også kommet frem at en eventuell ordning skal være et prøveprosjekt. De ansatte i butikkene vil spesielt bli henstilt om å ikke bruke disse plassene når de er på arbeid. Dette vil bli fulgt opp av daglige ledere i de forskjellige butikkene. 4

5 Sak 23/15 Parkeringsordningen Alstahaug kommune fikk i brev av , fra Statens Vegvesen Vegdirektoratet, delegert oppgaver i henhold til forskrifter om gebyr for visse parkeringsovertredelser. Myndigheten gjelder hele kommunen og hele døgnet. Håndhevingen skal skje i henhold til Vegtrafikkloven m/forskrifter. Parkeringsordningen er todelt og gjelder myndighetsutøvelse ved ileggelser av gebyr (feilparkeringer) og tilleggsavgift (avgiftsbetaling). Beregning av inntektstap avgiftsfri lørdag Årsresultatet for ansvarssted 6500 var for 2013 og 2014 henholdsvis ,- og ,-. Inntektene fra avgiftsparkeringen de samme år var henholdsvis kr ,- og ,-, en gjennomsnitt kr ,-. Å beregne inntekter fra avgiftsparkeringen pr. ukedag ble en utfordring ettersom de fleste parkeringsautomatene våre er for gamle. Det er ikke mulig å kjøre ut statistikk. Dette har vi løst ved å hente ut statistikk fra Easypark (ekstern leverandør av parkeringstjenester) og automaten ved Prix, som er av nyere dato og gir statistikk. Ved hjelp av statistikken har vi stipulert inntektene på lørdag til 15 %. Dette betyr at beregnet inntektstap pr. år blir ca. kr ,-. Hva er mulig å få til? Igjen er det parkeringsautomatene som setter begrensninger på hva som er mulig. Det viser seg at våre automater (utenom 2) er så gamle at det ikke er mulig å trykke en gratisbillett kun en dag i uka. Det vil i år bli utskiftet 2 automater, men dette hjelper ikke på en helhetlig løsning nå. Et alternativ er å sette minstetakst på lørdager, f.eks. en femmer for de 2 første timene. Det anbefales ikke mindre sats, da kronestykker har lett for å sette seg fast i innkastet pga automatslitasje. Hvis man parkerer på «ikke tidsbegrensing» (p.plass i Karivika, ovenfor Scandic Hotell og «Ungdomshustomta») kan den 3., 4., 5. osv. timen(e) settes til vanlig timesats kr 14,- pr. time. Våre resterende parkeringsplasser (kantsteinsparkering) har tidsbegrensning; 2 timer og 1 time, timesats kr 16,-. Det er ikke regnet på hvor stort inntektstapet blir med denne løsningen, men når det kun er avgift på lørdag mellom , noen steder til Ved å gå for denne løsningen må den som parkerer fremdeles legge frem synlig kvittering bak frontruta eller registrere sin parkering hos EasyPark. Trafikkbetjenten vil håndheve på samme grunnlag som tidligere, de sjekker om det ligger billett bak frontruta, om den er gyldig og sjekker mot EasyPark. Uten noen form for kontrollkvittering, vil det være urealistisk for en trafikkbetjent å få oversikt over de som ikke tar hensyn til tidsbegrensningen. Hvis politikerne velger å vedta helt avgiftsfri lørdag, noe som er i strid med den delegerte myndigheten kommunen har sagt ja til, må det foretas skiltregulering (underskiltet) innen parkeringssonen. Dette arbeidet er beregnet til en total kostnad kr 1000,- pr. skilt, ca. kr ,-. Sirkulasjon på parkeringsplassene Side 5 av 126

6 Sak 23/15 Vår erfaring gjennom flere år er at det er vansklig å få de ansatte i butikkene til ikke å parkere på de offentlige parkeringsplassene hvis avgiften fjernes helt på lørdag. Vi har tidligere dokumentert dette med bilder. Vi har pr dato færre tilgjengelige offentlige kommunale parkeringsplasser som vi tilbyr allmennheten pga store utbyggingprosjekt i sentrum. Vi fremsetter siste lørdags opplevelse som et ferskt eksempel. I Karivika kl. 11:15 var parkeringsplassen helt full. Det samme var parkeringsplassene rundt Prix. Hva om plassene ikke hadde vært regulert? Tiltak som messer, arrangement m.m. i sentrum De tiltak som nevnes er kjente tiltak som allerede foregår i sentrum. Disse tiltakene er positive og skaper allerede et levende og et aktivt sentrum, men det går på bekostning av våre offentlige kommunale parkeringsplasser. Etter hvilket arrangement som gjennomføres, blir hele Torget, gjerne gågata, parkeringsplassen i Karivika og kaia v/prix leid av arrangør til en symbolsk pris. Konsekvensen er færre offentlige kommunale tilgjengelige parkeringsplasser for allmennheten. IV Saksbehandlers innstilling: Søknaden om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen avslås grunnet inntektstap i størrelsesorden mellom kr ,- og kr ,- pr. år. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Mona Pedersen parkeringsleder Tiltrer saksbehanslers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders navn Enhetsleder Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Peter Talseth la fram flg. forslag: Søknad om fritak av parkeringsavgift innvilges i første omgang som en prøveordning fra til og med Ordningen evalueres i samarbeid med næringsforeningen og tas opp til ny behandling i løpet av desember 2015 Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. tilleggsforslag til forslaget fra repr. Talseth: De ekstra kostnader dette ev. medfører innarbeides i revidert budsjett i juni Side 6 av 126

7 Sak 23/15 Repr. Margit Langseth la fram flg. forslag: Det forventes at Alstahaug Næringsforening bidrar med markedsføring og aktiviteter i prøveperioden etter en fastlagt aktivitetsplan». Votering: Administrasjonssjefens innstiling falt enstemmig. Forslaget fra repr. Talseth ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra repr. Nilssen ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra repr. Langseth ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Søknad om fritak av parkeringsavgift innvilges i første omgang som en prøveordning fra til og med Ordningen evalueres i samarbeid med næringsforeningen og tas opp til ny behandling i løpet av desember De ekstra kostnader dette ev. medfører innarbeides i revidert budsjett i juni Det forventes at Alstahaug Næringsforening bidrar med markedsføring og aktiviteter i prøveperioden etter en fastlagt aktivitetsplan. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 7 av 126

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 38/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Irene Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/570 Arkivnr.: A24 SAK: SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til nye spesialpedagogiske rutiner for Alstahaug kommune: Generelle rutiner med årshjul Henvisningsskjema skole Henvisningsskjema for barn under opplæringspliktig alder Søknad om spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp Overganger bhg skole, skole - skole Plan for tiltak enkeltbarn Evaluering av tiltak - enkeltbarn Skjema for foreløpig individuell opplæringsplan Skjema for foreløpig individuell utviklingsplan Skjema for individuell opplæringsplan (IOP) Skjema for individuell utviklingsplan (IUP) Skjema for pedagogisk rapport for barnehage med tilhørende momemtliste Skjema for pedagogisk rapport for skole med tilhørende momentliste Veiledning for kartlegging av ulike vansketyper i bekymringsfasen II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv U Dir Gjeldende rutiner i øvrige kommuner i PPT Ytre Helgeland Opplæringsloven Forvaltningsloven Veilederen om spesialundervisning og veilederen om spesialpedagogisk hjelp Prop. 129 L ( ) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) 8

9 Sak 25/15 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Følgende forhold gjør at det er nødvendig med nye spesialpedagogiske rutiner: Det er nødvendig å sikre at rutinene er i samsvar med de siste endringene i opplæringslova (2014). Rutinene beskriver forvaltningsarbeid knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning 5.1 og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 5.7. Vedtaket er et rettighetsdokument som foresatte kan klage på. I revideringsarbeidet har følgende hovedprinsipp vært lagt til grunn: Rutinene i Alstahaug kommune skal være så tilnærmet lik som mulig rutinene i de øvrige kommunene i PPT regionen. Nyttige elementer i nåværende rutiner videreføres. Utdanningsdirektoratets veiledere for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har ligget til grunn. Nye/egne skjema for barn under opplæringspliktig alder, fordi barn under opplæringspliktig alder, i henhold til veileder for spesialpedagogisk hjelp, ikke har opplæringsplikt. Førtilmeldingsfasen er tillagt stor vekt. Førtilmeldingsfasen innebærer at skoler og barnehager skal sette inn tiltak for barn og elever i det ordinære barnehagetilbudet og i ordinær opplæring før de melder behov for spesialpedagogiske tiltak. Dette er i tråd med endringer i loven. Foreldre søker ikke om spesialpedagogiske tiltak. I arbeidet med planlegging og organisering av spesialpedagogiske tiltak skal foresatte/ barn/elev selv være delaktige. PPT skal være en objektiv part i saksforberedelsene. Saken skal være så godt opplyst som mulig av foreldre og barnehage/skole og gjennom sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering er en del av kommunens saksforberedelser. Foreldrene har krav på innsyn i saken, men har ikke krav på å få den sakkyndige vurderingen samtidig som kommunen. Kommunen/vedtaksorganet skal ha mulighet til å be om grundigere utredning før foreldrene får den sakkyndige vurderingen. Foreldrene skal ikke, på samme måte som kommunen, ha noen faktisk innvirkning på innholdet i den sakkyndige vurderingen. Det er viktig at språket i skjemaene understreker et positivt barne-, elev- og læringssyn Konklusjon: Forslaget som foreligger er kjent, og har forankring i barnehager og skoler. Det bygger på gode og funksjonelle elementer i gjeldende rutiner, men er revidert for å tilfredsstile krav i gjeldende læreplan og lovverk. Våre spesialpedagogiske rutiner skiller seg noe fra de øvrige kommunene i PPT regionen sine rutiner. Side 9 av 126

10 Sak 25/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i spesialpedagogiske rutiner jfr vedlegg. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Irene Olsen Ped.konsulent Connie H. Pettersen Kommunalsjef Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i spesialpedagogiske rutiner jfr vedlegg. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 10 av 126

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1714 Arkivnr.: 232 SAK: BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder fra KSE vedr. bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt. Rapport fra Norkart sammenstilling av skattegrunnlag. Erfaringer og tanker fra Østre Toten kommune ett år med skatteetatens formuesgrunnlag. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Alstahaug Kommunestyre har bedt administrasjonen om å klargjøre for overgang fra dagens eiendomsskatteberegning til bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering av boliger. Innledning Finansdepartementet (FIN) har åpnet opp for at kommuner som ønsker det fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formuesgrunnlag for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt. Departementets begrunnelse; Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formueskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig. 11

12 Sak 29/15 Den alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, det vil si for de boliger som skatteetaten kan gi ut formuesgrunnlag for. De eiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag må kommunene verdsette selv. Boliger uten formuesgrunnlag kan være: Boliger tilhørende organisasjoner/institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir lignet). Våningshus på gårdsbruk. Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg. Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger pga. standard på bygg, vei, vann avløp m.m. I tillegg til ovennevnte, vil det være andre boligeiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag, men som i utgangspunktet skulle hatt det: Boligeiendommer som Skatteetaten mangler boligarealer for. Eiendommene vil fremkomme i datagrunnlaget som kommunene får tilgang til, men med en «blank verdi». Boligeiendommer med uavklarte eierforhold. Det vil av datagrunnlaget ikke fremkomme noen opplysninger om disse. Den enkelte kommune må selv vurdere hvordan bruk av det nye takseringsalternativet vil slå ut lokalt. Begreper Markedsverdi er de verdier som boliger har i markedet. Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Kommunen kan bruke formuesgrunnlaget for eiendomsskatteformål. Ligningsverdi og formuesverdi er her betegnelsen for det samme. Ligningsverdien er en kalkulert verdi med utgangspunkt i formuesgrunnlaget. Ligningsverdi for primærbolig = 25 % av formuesgrunnlaget. Primærbolig er bolig man eier og bor i selv. Ligningsverdi sekundærbolig = 50 % av formuesgrunnlaget Sekundærbolig er bolig (ikke fritidsbolig) man eier men ikke bor i selv. Ligningsverdien skal ikke benyttes for eiendomsskatteformål. Ligningsverdien benyttes kun ved beregning av skatt på formue av skatteetaten. Side 12 av 126

13 Sak 29/15 Hva skatteetatens formuesgrunnlag bygger på Grunnlaget baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter, og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger hvor det tas hensyn til: Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) Opprinnelig byggeår Boligens areal (primærrom) Boligens geografiske beliggenhet, herunder tett/spredt bebyggelse Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, naust, anneks, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke direkte tas med ved beregningen av formuesgrunnlaget for den enkelte boligeiendom. Arealprisene bygger på statistiske data knyttet til omsatte eiendommer, og dermed vil eiendommer uten garasje/anneks/naust etc. påvirke det statistiske grunnlaget like mye som boligeiendommer som har slike. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, innvendig standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i boligens markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Overføring av eiendomsdata via portal Kommunene har tilgang til en portal for nedlasting av data. Opplysninger som kommunen har tilgang til: 1. Eiendomsidentifikator; Gårds-, bruks-, feste-, seksjons- og bygningsnummer 2. Formuesgrunnlag. Opplysninger knyttet til eier (navn, fødselsnummer, adresse) vil ikke bli gjort tilgjengelig gjennom portalen. Avvikende takstnivå mellom boliger og andre eiendommer Formuesgrunnlagene som benyttes til utskriving av eiendomsskatt på bolig blir justert årlig dette i motsetning til de takster som kommunen fastsetter selv. Kommunens eiendomsskattetakster skal som hovedregel stå fast i ti år. Årlig justering for boliger vil dermed gi variasjon i eiendomsskattetakstene fra år til år. Med ordinær prisutvikling vil, boliger over tid kunne få forholdsmessig høyere takster enn andre kategorier eiendom. Takstnivået for eiendom står altså fast normalt i ti år, men ikke for boligene ved takst fastsettelse etter den alternative metoden. Når avvik i takstnivå mot andre eiendommer blir stort (herunder fritidseiendommer), kan kommunestyret vedta ny alminnelig taksering av alle/de øvrige skattepliktige eiendommer selv om det er mindre enn ti år siden siste alminnelige taksering (vil medføre økte kostnader). Side 13 av 126

14 Sak 29/15 Hensynet til skatteyter tilsier at kommunen bør unngå stadige endringer i metoden for fastsettelse av takst på boliger. Praktiske utfordringer Som tidligere nevnt er det boliger som ikke omfattes av ordningen. Disse må kommunen taksere selv etter gjeldende retningslinjer. Èn eiendom èn takst Manglende oversikt og forskjellige registreringer av eiendommers kategori/eiendomstype vil kunne få uheldige utslag. Eksempel: Det kommunen ser er registrert i matrikkelen som en fritidseiendom, og som kommunens nemnd takserer, må ikke fremkomme som bolig i data fra skattemyndighetene. I et slikt tilfelle vil eiendommen kunne få to takster. Det kommunen ser er registrert som bolig i matrikkelen, skal kommunen ikke sette takst på selv. Har imidlertid skattemyndighetene definert eiendommene som noe annet enn bolig, vil kommunen ikke få oppgitt et formuesgrunnlag for denne. Da må sakkyndig nemnd fastsette en takst selv. Skattemyndighetene bør rapportere til kommunene når de godtar at sekundærbolig er fritidsbolig i ligningssammenheng mens bygget i matrikkelen fortsatt har benevnelsen «bolig». Kommunen må etablere rutiner for at alle andre eiendommer enn de boliger som har et formuesgrunnlag blir taksert på vanlig måte av kommunen selv. Kombinasjonsbygninger En praktisk utfordring kan bli å skrive ut skatt på eiendommer som har både en næringsdel og en boligdel. I det tilfelle både næringseiendom og boligeiendom er omfattet av skatteplikten, kan kombinasjonsbygg måtte få fastsatt takst etter to ulike metoder. Videre: Næringsdelens andel av tomta må i tilfelle takseres av kommunen. Det vil ikke gjelde boligdelens andel av tomta dersom skatteetaten har oppgitt et formuesgrunnlag for boligdelen. Gnr/bnr med flere bygningstyper Enkelteiendommer med en bolig kan i tillegg bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Registre/fagsystemer må ha oversikt over og kunne skille slike bygninger med tilhørende tomt fra hverandre. Endringer på boligeiendommer Hva gjelder eiendommer som kommunens takstnemnd fastsetter takster på: Eiendomsskatteloven 8 A-3 femte ledd pålegger kommunen ved nemnda å omtaksere enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer dersom eiendommene rives og brenner mv, samt når det er gjort «monalege forandringer» på disse. Av de samme hensyn må endringer på boligeiendommer registreres av Skatteetaten. Side 14 av 126

15 Sak 29/15 Eksempelvis nybygg, påbygg og andre påkostninger skal innrapporteres til Skatteetaten etter alminnelige regler (selvangivelse), men det er usikkert i hvilken grad dette skjer og likebehandlingshensyn blir ivaretatt. Klagebehandling Hva kan boligeiere klage på, og hvem skal klagen rettes til? Klage som skal rettes til Skatteetaten angivelsen av byggeåret og boligtypen. -grunnlaget) dersom ligningsverdien dokumentert utgjør mer enn 30 % av markedsverdi for primærboliger og 60 % av markedsverdi for sekundærboliger. Slike saker rettes til og avgjøres av Skatteetaten. Kommunen er ikke part ved ligningen. Kommunen ved formannskapet har dermed heller ikke klagerett slik boligeier har. (Dette i motsetning til når takstene er fastsatt av kommunens skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd i medhold av eskl. 8 A-2 første ledd, jf. 8 A-3 tredje ledd.) Selv om kommunen ikke har klageadgang hva gjelder det formuesgrunnlaget som ligningsverdiene bygger på, er det allikevel ikke til hinder for at kommunens eiendomsskattekontor kan informere Skatteetaten om eventuelle feil ved enkelteiendommers formuesgrunnlag, inkludert boligopplysninger slik som bygningsarealer, byggeår og boligtype. Skattedirektoratet arbeider med å etablere en kontaktkanal for kommunene. Verken kommunens takstnemnd/sakkyndige nemnd eller klagenemnd har kompetanse til å endre formuesgrunnlagene som brukes for eiendomsskatteformål. Klage som skal rettes til kommunen Klager fra boligeiere knyttet til utskrivingen av eiendomsskatt - som for eksempel bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag, fritak for nybygde boliger mv, må eier/skattyter rette til kommunen på vanlig måte (jf. eskl. 19). Boligeiere må også fortsatt rette søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen (jf. eskl. 28). Behandling av klager som er rettet til feil instans Mottaker har i disse tilfellene anledning til enten å avvise klagen med henvisning til rett klageinstans, eller orientere eieren og videresende vedkommendes klage til rette instans. Skattedirektoratet vurderer å etablere en kontaktkanal med kommunene for slike saker. Klagefrister Klager som skal rettes til kommunen må sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra den dagen det ble kunngjort at eiendomsskattelisten ble utlagt eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19 første ledd. Side 15 av 126

16 Sak 29/15 Eventuelle klager på formuesgrunnlagene som ligger til grunn for eiendomsskatteutskrivingen på boliger må rettes til Skatteetaten gjennom klage på ligning etter ligningslovens regler. Klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4, første punktum: Klage over ligninga må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Utvidet klagefrist (klageadgang) første år Det gjelder en utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget. Ny bestemmelse er gitt i ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum: Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen. Bakgrunnen for denne regelen er at skattyteren ved ligningen i år 1 ofte ikke vil ha kjennskap til at formuesgrunnlaget som ligningsverdien bygger på også vil bli lagt til grunn for utskriving av eiendomsskatt i år 2. Det vil vedkommende se ved mottak av eiendomsskatteseddelen. Ett eksempel på utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget: Det første året er i dette eksempelet år 2014: En boligs verdi for inntektsåret 2012 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2013 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2014 (innen fristen 1. mars). Boligeier kan klage på ligningsverdien til Skatteetaten når han mottar ligningsoppgjøret i 2013, og han kan klage til Skatteetaten på den samme ligningsverdien igjen i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Det andre året er i dette eksempelet år 2015: En boligs verdi for inntektsåret 2013 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2014 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2015 (innen fristen 1. mars). Boligeier kunne klage på ligningsverdien til Skatteetaten når vedkommende mottok ligningsoppgjøret i 2014, men eier vil ikke igjen ha mulighet for å klage til Skatteetaten på den samme verdien i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Utvidet klagefrist gjelder også ved gjeninnføring av bruk av formuesgrunnlag for utskriving av eiendomsskatt på boliger etter opphold. Det første året boligeiere har en utvidet klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum, bør kommunen i kunngjøringen om utlegging av eiendomsskattelistene opplyse om den særskilte klagefristen som gjelder for boligeiere dette året. Den årlige klageadgangen i påfølgende år hva vedrører grunnlaget som eiendomsskatten skrives ut på, vil da kun gjelde øvrige kategorier eiendommer, jf. eiendomsskatteloven 19 første ledd. Hva kommunen må gjøre når boligeier får Skatteetatens medhold i klage på at ligningsverdien er for høy: Side 16 av 126

17 Sak 29/15 Gjennom portalen vil kommunene bli varslet når boligeier får nedsatt ligningverdien på boligen etter klage. Skattedirektoratet opplyser at kommunene skal kunne se formuesgrunnlagets størrelse før og etter medhold i sak om nedsettelse av ligningsverdien, og det vil fremgå av portalen fra hvilket år nedsettelsen skal gjelde fra. Eiendomsskatteloven 17 fjerde ledd lyder: Når taksten byggjer på likningsverdet, skal utskrivinga rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova. Fristane for retting etter likningslova 9-6 gjeld då tilsvarande for eigedomsskatten. Status i Alstahaug kommune AK har pr. dato undertegnet en avtale om datasamarbeid med skatteetatens IT- og Servicepartner. Kommunen har således tilgang til skatteetatens formuesgrunnlag. Norkart har på oppdrag fra AK utarbeidet en rapport som sammenstiller eiendomsskattegrunnlagene for de to alternative takseringsmetodene. Rapporten viser til dels store avvik; 78 % av eiendommene har mer enn 10 % avvik i følge sammenstillingen eiendommer har lavere takst med alternativ metode. 422 eiendommer har høyere takst. Fordeler ved bruk av alternativ metode: - Lavere takseringskostnader på sikt. (Ikke nødvendigvis for kommuner som er tidlig ute). - Statlig klagebehandling på takst på bolig. (Noen typer klager må fortsatt behandles av kommunen). - Finansdepartementet antar at bruk av formues grunnlag vil medføre at de samlede eiendomsskatteinntekter vil øke. Momenter som taler mot: - Overgangen til alternativ metode er mer arbeidskrevende enn først antatt (jfr. avvik i sammenstillingsrapporten) - Klageprosessen medfører mer jobb enn man skulle tro. - Ensidig klagemulighet. - AK har lagt ned mye arbeid og penger i dagens ordning. - Kan oppfattes som urettferdig når det må opereres med to forskjellige takseringsmetoder. (Formuesgrunnlag blir endret hvert år). Kommunesammenslåing kan også ha betydning med tanke på tilpasning til andre kommuners takseringssystemer. KS eiendomsskatteforum (KSE) har sendt et brev til FIN hvor de ber om en fortolkningsuttalelse vedrørende en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til bruken av formuesgrunnlagsdata. I følge KSE er det nødvendig med klare føringer fra departementet for å sikre mest mulig enhetlig praksis blant kommunene. IV Saksbehandlers innstilling: Side 17 av 126

18 Sak 29/15 Kommunestyret vedtar at nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag utsettes til neste hovedtaksering (2020). Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Hanne Nora Nilssen, V la fram flg. forslag: Kommunestyret avslutter nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag. Dette da det på sikt skal arbeides med å fjerne eiendomsskatten og ressurser bør da ikke benyttes til dette formålet. (Etter inneværende ØP-periode). Votering: Administrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot forslaget fra repr. Nilssen. Administrasjonssjefens innstilling vedtatt med 6 mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar at nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag utsettes til neste hovedtaksering (2020). Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 18 av 126

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 40/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/869 Arkivnr.: 601 SAK: INNKJØPSSAMARBEID HELGELANDSKOMMUNER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Til orientering er det innledet et samarbeid mellom kommunene Brønnøysund, Alstahaug, Vefsn og Rana når det gjelder den kommunale innkjøpsfunksjonen. Hovedårsaken til dette er at rammeavtalene som Nordland Fylkeskommune tidligere har forhandlet frem for kommunene er i ferd med å fases ut, og avtalene vil ikke bli fornyet. Innkjøp i kommunal sektor er omfattet av regelverket knyttet til Lov om offentlige anskaffelser av 16.juli Dette innebærer tilrettelegging og utlysning av anbudskonkurranser etter et omfattende lovverk, der kompleksitet og risiko øker i takt med estimert kjøpsvolum. Et samarbeid på innkjøpsområdet vil rasjonalisere arbeidet, samtidig som det etableres et fellesskap med nyttig erfaringsutveksling. Det har vært avholdt 3 møter i dette innkjøpsforumet. Samtlige kommuner har en felles oppfatning om at det er et stort behov for kompetanseheving på innkjøp med tilhørende regelverk. Dette både for å øke forståelsen av det lovverket vi er underlagt. Men, også for å kunne gjennomføre anbudsprosesser på en riktig måte og oppnå gode avtaler. Administrasjonen i de 4 kommunene har derfor besluttet å samarbeide om noen felles avtaler og at en kommune har saksbehandleransvar for selve anbudsutlysningen på vegne av alle. 19

20 Sak 30/15 Ved en evt. klagesak eller annet som krever juridisk bistand, vil kommunene ha et solidarisk ansvar ut fra en på forhånd avtalt fordelingsnøkkel. For 2015 ønsker de 4 kommunene å samarbeide om følgende anskaffelser: - Anskaffelse av legemidler - Anskaffelse av PC er og PC-utstyr - Anskaffelse av tolketjenester og - Anskaffelse av mat Noen videre planer utover disse fire konkurransene er p.t. ikke fastsatt. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre gir sin aksept til at Alstahaug kommune opprettholder og viderefører innkjøpssamarbeidet mellom kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Inga Marie Lund Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. forslag: Alstahaug kommunestyre går sin aksept til at Alstahaug kommune jobber videre med å få en ny innkjøpsavtale mellom Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Votering: Forslaget fra repr. Nilssen ble satt opp mot administrasjonssjefens innstilling. Forslaget fra repr. Nilssen ble enstemmig vedtatt. Side 20 av 126

21 Sak 30/15 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre går sin aksept til at Alstahaug kommune jobber videre med å få en ny innkjøpsavtale mellom Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 21 av 126

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/615 Arkivnr.: 251 SAK: RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad/ vedtak fra Alstahaug kirkelige fellesråd v Søknad om rentekompensasjon for kirkebygg og kirkeinventar til Husbanken. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomireglementet Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Det henvises til søknad/ vedtak fra Alstahaug Kirkelige Fellesråd av om å dekke kostnader forbundet med adkomst for rullestolbrukere, Tjøtta kirke på kr ,-. Låneopptaket er tenkt dekket av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom Husbanken. Ved en inkurie er søknaden ikke blitt registrert ved kommunens postmottak, derfor kommer saken til behandling nå. Rentekompensasjonsordningen ble videreført gjennom Stortingets behandling av Statsbudsjettet for Om rentekompensasjonsordningen: 22

23 Sak 31/15 Rentekompensasjon skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Rentekompensasjonsordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke, slik disse er definert etter kirkeloven 17. Døvekirker i Den norske kirke omfattes av ordningen. Fredede eller verneverdige kirker har høy prioritet. Hvem kan søke? Kommunen eller kirkeeier kan søke om rentekompensasjon. Det er de kirkelige fellesrådene, ev. menighetsrådet i ett-soknskommuner, som søker på vegne av kirkeeier. Hva kan det søkes støtte til? Det kan søkes rentekompensasjon til prosjekter som ferdigstilles etter Investeringer skal ha en levetid på minst 10 år. I tillegg gis det rentekompensasjon ved istandsetting og restaurering av kirkeinventar og utsmykking med antikvarisk verdi. Kostnadene må være på minst kr. Det gis ikke støtte til ordinært vedlikehold. Eksempler på tiltak som omfattes av ordningen: begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats -og tyverisikring energibruk dering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere etting av inventar og utsmykning Også andre tiltak av lignende karakter kan få rentekompensasjon. Utbetaling Rentekompensasjon utbetales kun til kommuner v. kommunekassereren. Hvis andre enn kommunen har dekket utgiftene til prosjektet eller tiltaket, skal kommunen videreformidle midlene til det organ som har dekket utgiftene. Søknad om utbetaling skal søkes på eget skjema. Kommunerevisor skal bekrefte de kostnadene som er oppgitt. Side 23 av 126

24 Sak 31/15 Kommunens økonomiske ansvar overfor kirkesektoren: Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i kirkeloven av 7. juni Lovens 15 lyder slik: «Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte nødvendige utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, og at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Vurdering: Alstahaug brukte i kr. pr. innbygger ti drift av l kirkeformål, noe som ligger på gjennomsnittet for kommunegruppen. I forhold til landsgjennomsnittet brukte kommunen 147 kr. pr. innbygger mer. Når det gjelder investeringsutgifter til kirkeformål, brukte kommunen kr pr. innbygger, mot kr. 185 i kommunegruppen og kr. 182 på landsbasis i Det store avviket her skyldes hovedsakelig utvidelsen av kirkegården på Sandnes. Kommunens vanskelige økonomiske situasjon, der svært høy lånegjeld er et av hovedproblemene, tilsier at en bør ha en mye mer restriktiv holdning til nye låneopptak enn tilfellet har vært de senere år. Videre bør nye låneopptak som hovedregel henvises til budsjettog økonomiplanbehandling., jfr. økonomireglementet. Når administrasjonssjefen likevel, etter en samlet vurdering, finner å kunne tilrå søknaden, kommer det av låneopptakets beskjedne størrelse, forutsetningen om rentekompensasjon, samt Side 24 av 126

25 Sak 31/15 det faktum at tiltaket var spilt inn i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, men «falt ut» grunnet en feil. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre tar opp et lån stort kr til finansiering av kostnadene ved prosjektet Adkomst rullestolbrukere, Tjøtta kirke. Det forutsettes at låneopptaket blir godkjent gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Avdragstiden settes til 10 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, ref. finansreglement. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre tar opp et lån stort kr til finansiering av kostnadene ved prosjektet Adkomst rullestolbrukere, Tjøtta kirke. Det forutsettes at låneopptaket blir godkjent gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Avdragstiden settes til 10 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, ref. finansreglement. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 25 av 126

26 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 41/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Hans Jan Aarsund/Linda Lovise Jakobsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1779 Arkivnr.: X11 SAK: HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Endelig rapport-tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Alstahaug kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Fylkesmannen varslet Alstahaug kommune om tilsyn om kommunal beredskap med hjemmel i Lov om kommunal beredskapsplikt og Sivilbeskyttelsesloven. Hovedfokuset på tilsynet skulle være: Kommunens helhetlige ROS-analyse Kommunens helhetlige og systematiske arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens overordnede beredskapsplan. Tilsynet ble gjennomført og avdekket følgende avvik: Avvik 1. Alstahaug kommune mangler en helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse Avviket gjelder følgende myndighetskrav: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsesti1tak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , 14 Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 2 helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Avvik 2. Kommunens «helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» oppfyller ikke kravene i lov og forskrift. Avviket gjelder følgende myndighetskrav: 26

27 Sak 32/15 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , 14 Kommunal beredskapsplikt risiko og sårbarhetsanalyse Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 3 helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Avvik 3. Alstahaug kommune mangler en overordnet beredskapsplan i samsvar med lovens og forskriftens krav. Avviket gjelder følgende myndighetskrav Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , 15 Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 4 Beredskapsplan og 6 Oppdatering /revisjon. Definisjoner av begreper Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaken til og konsekvenser av disse. Risiko: Risiko gir uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse. Sårbarhet: Sårbarhet gir uttrykk for manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand. Sannsynlighet: Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe og kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Frekvens kan brukes i stedet for sannsynlighet ved estimering av risiko. Konsekvens: Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse, og uttrykkes med ord eller som tallverdi. Analyseobjekt: Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller beredskap. Forebyggende tiltak: Et tiltak som iverksettes for å forebygge/hindre at en uønsket hendelse inntreffer. Skadebegrensende tiltak: Et tiltak som iverksettes for å begrense konsekvensene av at en uønsket hendelse inntreffer. Etter at vi mottok endelig rapport fra Fylkesmannen, startet vi følgende arbeid: Vi valgte høsten 2013 å bruke systemverktøy fra Kvalitetslosen som støtte til arbeidet med helhetlig ROS for Alstahaug kommune. Fremgangsmåten var som følger: Kvalitetslosen v/john Tonheim hadde møte med kommunens ledelse i januar På dette møtet ble ansvar for temaområder fordelt blant kommunens enhetsledere. Hvert temaområde består av flere ROS-analyser. Eier av hvert risikoområde står ansvarlig for gruppesammensetning til ROS-analyser som ble gjennomført innenfor hvert temaområde. April 2014 ble prosessledere lært opp av John Tonheim fra Kvalitetslosen. Metoden heter strukturert «what-if» metode. Metoden tilfredsstiller kravene som definert av Norsk Standard 5814:2008. I mai gikk vi i gang med analysene. Vi har hatt dyktige prosessledere som har fått gode tilbakemeldinger fra deltakere. Til dags dato har vi gjennomført 25 analyser. Side 27 av 126

28 Sak 32/15 I november sist år ble vi gjort oppmerksom på at Fylkesmannen stilte seg skeptisk til Kvalitetslosens metode og at den fremgangsmåten vi hadde valgt ikke ville resultere i en overordnet analyse som tilfredsstiller kravene i den nye veilederen «Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen», som ble lansert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i august Vi valgte derfor å stanse arbeidet midlertidig mens vi ventet på en avklaring fra Fylkesmannen. Denne avklaringen fikk vi i mars Under møtet staket vi i fellesskap ut en kurs for det videre arbeidet med helhetlig ROS. Fylkesmannen poengterer at det er gjort en god jobb med analysene men at arbeidet med den endelige rapporten må foregå på en annen måte enn det vi opprinnelig hadde tenkt. Arbeidet med helhetlig ROS skal være forankret i kommunestyret. Kommunestyret bør involveres i oppstarten av arbeidet, få presentert resultater, samt delta i oppfølgingsarbeidet. Kort oppsummert kommer vi til å arbeide videre på denne måten: Det er valgt ut 10 analyseobjekter fra kartleggingen som er gjort i det arbeidet som er nedlagt med tematiske analyser. Disse skal analyseres i henhold til metoden som fremkommer av veilederen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Prosessveiledere utfører analysen, hvor det tas utgangspunkt i gjennomførte ROSanalyser i organisasjonen, fylkes-ros og Nasjonalt risikobilde. Oversikt over tema: o Eksplosjon i tankbil med hydrogenperoksid o Grunnstøting i kommunalt farvann o Brann på sykehjem o Atomforurensing som kommer sjøveien o Tilsiktet hendelse ved skole/barnehage o Cyberangrep som følge av sikkerhetspolitisk krise (e-kom) o Langvarig strømutfall pga. værforhold o Kvikkleireskred i boligområde ved Sandneselva/Stamnesøra/Rådhuset o Fergeleie langvarig ute av drift pga. kollisjon med ferge o Hendelse ved større arrangement Analysene sendes på høring til relevante faglige aktører for den endelige rapporten legges fram for kommunestyret. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (avvik 1) skal ligge til grunn for vårt systematiske arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (avvik 2) og den endelige beredskapsplan (avvik 3). Arbeidet med å lukke avvik er avhengig av en helhetlig ROS som oppfyller kravene i lov og forskrift, og som følger metoden som er anvist i veilederen til DSB. Kommunestyret vil bli orientert om planen for videre arbeid, når den helhetlige ROS-analysen er ferdig. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret tar forliggende sak til etterretning. Sandnessjøen, den Hans Jan Aarsund/Linda Jakobsen Ass. administrasjonssjef Rådgiver Side 28 av 126

29 Sak 32/15 V Administrasjonssjefens innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret tar forliggende sak til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 29 av 126

30 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 34/15 Kommunestyret /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/795 Arkivnr.: 033 SAK: SØKNAD OM FRITAK FRA VERV - NINA IREN ASPNES I II III Saksdokumenter (vedlagt): Oversikt over: Kommunestyret Klagenemnda Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak datert Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I mail datert søker Nina Iren Aspnes om fritak fra politiske verv for resten av valgperioden. Begrunnelse: Hun er flyttet fra kommunen. Kommunelovens 15.2 siteres: Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, frita den som ikke uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Fra kommentarene i kommuneloven siteres: Finner kommunestyret at lovlig fritaksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden. Her må det tas hensyn til både søkerens og kommunens situasjon. 30

31 Sak 34/15 Om ledig varaplass i kommunestyret Dersom en eller flere vararepresentantplasser i kommunestyret blir stående ledig kan ordføreren i henhold til valglovens 14-2 foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt det er nødvendig med nytt valgoppgjør. De momenter som her normalt tas i betraktning, er hvor mange medlemmer gruppen har i kommunestyret, hvor mange varaplasser som fortsatt er besatt, og hvor lenge det er til neste valg. Hvis ordføreren finner at nytt valgoppgjør er nødvendig, er det valgstyret i kommunen som gjennomfører dette. Oppgjøret skjer med grunnlag i resultatene fra det siste valget. Om ledig plass i klagenemnda Fra reglement for Klagenemnda refreres: Hvis medlemmene av klagenemnda trer endelig ut eller får varig forfall, velges nytt medlem selv om det er valgt varamedlem. Er klagenemnda valgt etter reglene om forholdstallsvalg, skal det suppleres fra den gruppe som står bak den uttredende, jfr. kommunelovens 16, 4. ledd. Klagenemnda ble i kommunestyremøte valgt etter forholdstallsvalg. Det er kun de alminnelige regler i kommunelovens 14 om valg av kommunale organer som gjelder. Kommunestyret bør imidlertid legge vekt på å få en sammensetning av klagenemnda som gir den både faglig tyngde og politisk representativitet. Ved valg av medlemmene bør kommunestyret videre være oppmerksom på habilitetsreglene i kommunelovens 40 nr. 3c slik at man unngår å velge medlemmer som ofte må fratre på grunn av inhabilitet: Kommunelovens 40 nr. 3c: Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. IV Saksbehandlers innstilling: Med henvisning til kommunelovens 15.2 innvilger kommunestyret vararepresentant Nina Iren Aspnes fritak fra sine verv som: vararepresentant i kommunestyret vararepresentant i klagenemnda Fritaket gjelder for resten av perioden. Som ny vararepresentant i klagenemnda velges: Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Tiltrer saksbehandlers innstilling. Side 31 av 126

32 Sak 34/15 Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Kommunestyret den : Behandling av saken utsettes til kommunestyremøtet Side 32 av 126

33 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /14 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/1593 Arkivnr.: 146 SAK: FREMTIDENS BOFORM - EN HELHETLIG ELDREOMSORG I ALSTAHAUG KOMUNE I II Saksdokumenter (vedlagt): Notat: Nytt helse- og omsorgssenter av Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) fattet kommunestyret i Alstahaug følgende vedtak: Alstahaug kommunestyre bifaller administrasjonens forelagte tids- og prosessplan for videre arbeid, med de endringer som framkommer av kommunestyrets voteringer: Milepæl mai Kommunestyret skal ha seg forelagt et spesifisert kostnadsoverslag knyttet til 33

34 Sak 35/15 grunninvesteringer i sykehjemstomta: grunnerverv, krav ihht avkjøring Statens vegvesen, andre krav i rekkefølgebestemmelser og fylkesmannen. Kommunestyret skal ha seg forelagt fra adm.sjef en vurdering av de nedtrekk i vedtatt budsjett 2015 og økonomiplan , og fremdriften for å realisere disse. På bakgrunn av dette vil kommunestyret ha en vurdering fra adm.sjef for hvilke rammer en sykehjemsutbygging kan ha sett i lys av Alstahaug kommunes økonomi, og hvilke konsekvenser det vil ha på øvrig drift. Vedtaket la til grunn følgende framdriftsplan: Kommunen må også i løpet av første halvdel av 2015 ta stilling til entrepriseform for prosjektet. Her har man gjort seg nyttige erfaringer basert på byggingen av kulturhuset, og dette sammen med erfaringsutveksling med andre aktuelle kommuner vil gi et beslutningsgrunnlag som vil bli presentert til politisk behandling i juni Prosessen ble skissert i følgende modell: Politiske avklaringe Politiske avklaring Endelig vedtak igangsettelse Følgende politiske prosesser ble lagt til grunn for arbeidet videre: Kommunestyremøte 18. juni: avklaring om innhold i prosjektet og entrepriseform Kommunestyremøtet august/september: avklaring omkring anbudsgrunnlag. Side 34 av 126

35 Sak 35/15 tidsplan og milepæler mars april mai juni august september oktober november desember samtaler erverving tomt x Studietur sykehjem x Studietur demenslandsby x sammenfatning arbeid vår 2015 x politisk avklaring entreprise x overgang til forprosjekt x anbudsutsettelse x budsjett og økonomiplan x På bakgrunn av vedtaket ble kommunestyret orientert om status i prosjektet og kommunens økonomi den Notatet som ble utarbeidet ligger vedlagt. Sett i sammenheng med totalsituasjonen i kommunen både økonomisk og kapasitetsmessig, anser ikke administrasjonssjefen at det er tilrådelig å gå videre i arbeidet som skissert i framdriftsplanen. Økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2014 går fram til 2018, og er i balanse i perioden blant annet som følge av flere store uspesifiserte nedtrekk som man per i dag ikke vet om er realistiske å gjennomføre. Videre er store deler av utgiftene til nytt helse- og omsorgssenter forskjøvet til siste år i økonomiplanen, noe som gjør at de reelle utgiftene ikke synliggjøres. For å finansiere driften i økonomiplanperioden legges det også opp til å bruke så godt som alle avsatte fondsmidler. Dette representerer ikke en bærekraftig økonomistyring, og gir kommunen betydelige utfordringer i forhold til vårt økonomisk handlingsrom framover. For å ha økonomisk evne til å bære investeringene som et nytt helse- og omsorgssenter representerer, har administrasjonen gang på gang påpekt at omstilling av dagens drift er nødvendig. Per i dag er dette i liten grad gjennomført, og kommunens økonomiske situasjon er allerede i 2015 svært anstrengt. Kommunens samlede lånegjeld er svært høy, og stadig økende. Som beskrevet i økonomisaken i dagens kommunestyrepapirer ligger det an til et negativt budsjettavvik totalt i kommunen i 2015 i størrelsesordenen ca. 11 millioner kroner. I tillegg kommer bruk av fond til å saldere budsjettet jf. vedtatt økonomiplan. Dersom vedtatte milepælsplan skal realiseres som planlagt, må det brukes betydelige resurser de neste månedene for å komme over i forprosjektfasen. Det vurderes at 4-6 millioner kroner er et realistisk estimat for utgifter i denne fasen. Denne summen er ikke tatt inn i budsjett for 2015 Administrasjonssjefen mener det er uforsvarlig å legge opp til bruk av så betydelige summer uten at en realistisk plan for videre finansiering er lagt til grunn. At det ut fra helsefaglige vurderinger er å anbefale at et nytt helse- og omsorgssenter realiseres snarlig er udiskutabelt. Imidlertid er den økonomiske situasjonen i kommunen nå så alvorlig at administrasjonssjefen ikke kan anbefale at man går videre med prosjektet før kommunestyret har anvist tilstrekkelig finansieringen av prosjektet. Side 35 av 126

36 Sak 35/15 IV Administrasjonssjefens innstilling: Prosjektet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter stanses foreløpig i påvente av at kommunestyret jobber frem en plan for finansiering av prosjektet. Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Ordfører la fram flg. forslag: Behovet for et nytt helse- og omsorgssenter er stort og baserer seg på rapporten: Fremtidens boform en helhetlig eldreomsorg i Alstahaug kommune vedtatt Prosjektet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter i Alstahaug kommune fortsetter som opprinnelig planlagt. Alstahaug kommunestyre forventer en igangsetting av forprosjekt høsten Repr. Trond A Johansen la på vegne av FRP, H og SP, fram flg. tilleggsforslag til administrasjonssjefens innstilling: Kommunestyret ønsker å se på alternative løsninger, det gjelder både kortsiktige tiltak og langsiktige planer. Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. tilleggsforslag til ordførers forslag: Administrasjonssjefen jobber fram et forslag til plan for finansiering av prosjektet til kommunestyret for endelig godkjenning. Votering Administrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot forslaget fra ordfører. Administrasjonssjefens innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Tilleggsforslaget fra Frp, H og SP ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Tilleggsforslaget fra repr. Hanne Nora Nilssen ble ikke stemt over. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Prosjektet med realisering av nytt helse- og omsorgssenter stanses foreløpig i påvente av at kommunestyret jobber frem en plan for finansiering av prosjektet. Kommunestyret ønsker å se på alternative løsninger, det gjelder både kortsiktige tiltak og langsiktige planer Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 36 av 126

37 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/168 Arkivnr.: 026 SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR I II Saksdokumenter (vedlagt): Intensjonsplan Tidslinje Veien til en ny kommune Brev fra Nesna kommune datert 28/ Saksdokumenter (ikke vedlagt): Telemarksforsknings rapport fra 2014 Sentio Research, spørreundersøkelse i Alstahaug «Kriterier for god kommunestruktur» fra ekspertutvalget III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Alstahaug kommunestyre vedtok allerede i sak 8/12 «å utrede økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller i regionen.» 37

38 Sak 36/15 I etterkant av dette har regjeringen intensivert jobbingen med å realisere en ny kommunestruktur i Norge. Som en del av denne jobben har det vært nedsatt både ekspertutvalg, og man har lagt frem flere stortingsmeldinger om dette temaet. Alstahaug kommunestyre vedtok i møte den videre deltakelse i kommunestrukturprosjektet - sammen med kommunene Herøy, Leirfjord, Dønna og Vefsn, og i kommunestyremøte den å fortsette i prosjektet med de samme kommunene Rådmennene i norske kommuner er også pålagt et utredningsansvar i forhold til alternative strukturløsninger. Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til «større og mer robuste kommuner» som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen er tenkt å legge til rette for at alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak senest innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1.januar Alstahaug kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et vedtak innen utgangen av desember 2015, subsidiært innen sommeren Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner samt styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg i desember 2013 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for en god kommunestruktur. Utvalget avleverte sin rapport i desember Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som 1. Demokratisk arena 2. Tjenesteyter 3. Samfunnsutvikler 4. Myndighetsutøver Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Side 38 av 126

39 Sak 36/15 Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Kriterier for en god kommunestruktur I ekspertutvalgets rapport som ble lagt fram i vår, ble det anbefalt ti kriterier rettet mot kommunen og to kriterier rettet mot staten. Forlaget til kriterier og prinsipper for en god kommuneinndeling skulle være basert på oppgavene kommunene har i dag. En av ekspertutvalgets konklusjoner er at allerede innenfor dagens oppgaver er kommunestrukturen uhensiktsmessig. Formålet skulle være at kriteriene som utvalget kom fram til skulle benyttes for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Side 39 av 126

40 Sak 36/15 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at Side 40 av 126

41 Sak 36/15 for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god kommunestruktur, dette: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved Side 41 av 126

42 Sak 36/15 eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131) Økonomi: Dekning av engangskostnader: Reformstøtte(Bryllupsgaven): Kommunen mottar også kr fra Fylkesmannen til gjennomføring av folkemøter, spørreundersøkelser o.l. Prosess i Alstahaug Som tidligere nevnt har kommunestyret frem til i dag gjort flere vedtak om å delta i prosessen rundt utredning av ny kommunestruktur. Det har vært avholdt felles formannskapsmøte og kommunestyremøte med de involverte kommunene. Det har vært jobbet i både styringsgruppe og arbeidsgruppe. Det er avholdt folkemøte og det er gjennomført en spørreundersøkelse(resultat fra denne kan sees på kommunens hjemmeside) Ordførerne i de aktuelle kommunene har fungert som styringsgruppe i arbeidet, og styringsgruppa har utarbeidet vedlagt intensjonsplan. Intensjonsplanen: Forslaget til intensjonsplan er utarbeidet av ordførerne i de fem kommunene, og oversendt den enkelte kommune for politisk behandling. Planen inneholder mål for strukturendringen, avklaringer vedrørende framtidig kommunesenter, prinsipper for organisering av den nye kommunen, hvilke tjenester som skal beholdes og videreutvikles, sikring av ansattes rettigheter samt tidsplan for videre framdrift. Side 42 av 126