NTNU UB Statistikk. En dag på biblioteket: personer besøkte et av våre bibliotek. 306 bøker ble lånt ut besøkte oss på webben

Transkript

1 NTNU UB Statistikk 214 En dag på biblioteket: personer besøkte et av våre bibliotek 36 bøker ble lånt ut 1 19 besøkte oss på webben artikler ble lastet ned 3 26 nedlastninger fra e-bøker 3 73 nedlastede fulltekstdokumenter fra DIVA

2 Innhold Statistikk for UB Begreper Hva dekkes av denne rapporten Oppsummering Lokaler og personale Arealbruk Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll Personale ved UB Regnskapstall Utlånstjenester Utlån Fjernlån Innlån Besøk E-ressurser e-tidsskrifter e-bøker Bruksstatistikk Fulltekstdatabaser e-bøker Andre databaser Tilgangsnekt e-tidsskrifter e-bøker Publiseringsår e-tidsskrifter e-bøker Portal og lenkeserver MetaLib SFX Websider UBs hjemmeside VIKO

3 9.3 Spør biblioteket OJS Open Journal System Fysiske samlinger Periodika Monografier Spesialsamlingene og Dorabiblioteket Ikke boklig materiale Bilder Arkiv og lydfestinger Katalogisering Publisering Doktoravhandlinger Masteroppgaver Vitenskapelige artikler Brukerstatistikk i DiVA Spesialsamlingene Formidling Cristin Brukeropplæring Indikatorer Vedlegg Tilgang til publiseringskanaler benyttet av NTNUs forskere Utlån av trykte bøker sett over tid Referansedatabaser

4 Statistikk for UB 214 Utarbeidet av statistikkgruppen ved Seksjon for fellestjenester: Berit Løkken Eva Akselsen Harald Bøhn Liv Gaustad Nina Andersen Sissel Merethe Berge Sven K. Strøm (leder) Tove Aursøy Wenche Nerbø Dahl Gruppens kontaktadresse: 1. Begreper ABM-statistikk: Nasjonal fagbibliotekstatistikk som hentes ut fra BIBSYS. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket har overtatt ansvaret for innsamling av nasjonal fagbibliotekstatistikk, fases ABM-statistikk fra BIBSYS ut fra og med 213, og for noen felter fra og med 212. Aggregator er en leverandør som tilbyr e-bøker fra mange ulike forlag. Brukerstyrt innkjøp - Brukerne involveres i utvelgelsen av litteraturinnkjøpet til biblioteket. Det finnes mange ulike modeller for brukerstyring av innkjøp. PDA = Patron Driven Acquisition. Modell for brukerstyrt innkjøp DDA = Demand Driven Acquisition. Modell for brukerstyrt innkjøp EBS = Evidence Based Selection. Modell for brukerstyrt innkjøp COUNTER: Counting Online Usage of NeTworked Electronic Resources. En internasjonal standard for bruksstatistikk. Finnes i egne versjoner for hhv. e-bøker og e-tidsskrifter. Cristin, Current research information system in Norway, er et forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren. Et av de viktigste formålene med systemet er å samle all registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner innenfor de tre sektorene i et felles system. Dette gir forskerne ett sted å registrere og forenkler registrering av sampublikasjoner. DBH-basen: Database for statistikk om høgre utdanning som produseres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS på oppdrag fra universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. 3

5 FFB-statistikk: Nasjonal fagbibliotekstatistikk som hentes ut fra BIBSYS. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket overtok ansvaret for innsamling av statistikk fra det tidligere ABM, ble det gjennomført en revisjon av de feltene det rapporteres på. Resultatet av denne revisjonen ble et nytt skjema, FFB-statistikk. Statistikken gjelder fra og med rapporteringsåret 213, og for noen felter fra 212. Fulltidsekvivalente: Med fulltidsekvivalente (FTE) mener vi summen av antall deltidsansatte omregnet til årsverk og antall fulltidsansatte. FTE er et uttrykk for årsverk. NB-årsstatistikken: Den årlige statistikken som fag- og forskningsbibliotek er forpliktet til å sende til Nasjonalbiblioteket. I denne inngår ABM-statistikken, FFB-statistikken og bibliotekets egne innrapporterte data. Pakke: et utvalg tidsskrifter eller bøker en leverandør har satt sammen og selger som en enhet. UHR-B-indikatorene: Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B) har anbefalt 3 indikatorer for å måle bibliotekenes kvalitet og prestasjoner. Usage Consolidation: En portal som samler statistikk fra flere leverandører. EBSCO står bak. UB har kjøpt statistikk for 34 plattformer. Statistikk lastes opp 2 ganger pr år; i juni og desember. 2. Hva dekkes av denne rapporten Denne rapporten er laget for å måle resultater og vise aktiviteten ved NTNU UB, og skal være et beslutningsgrunnlag internt. Rapporten er også en del av grunnlaget for den årlige NB-statistikken. Statistikkgruppen har derfor konsentrert seg om å presentere nødvendige data for disse bruksområdene. Tallgrunnlaget for rapporten er det beste som lot seg fremskaffe da rapporten ble utarbeidet. Under flere av kapitlene finnes det lenker til dokumenter med ytterligere statistikk. En del av lenkene i dokumentet vil bare være tilgjengelig for interne brukere. Det finnes en egen arbeidsgruppe for bibliometri. Deres arbeid presenteres i egne utgivelser og dekkes ikke i denne rapporten. 3. Oppsummering UBs regnskap viser at andelen av utgiftene som går til litteratur har økt noe. Dette skyldes at beløp som tidligere ble brukt til litteratur av fakultetene og St. Olavs hospital nå kanaliseres gjennom biblioteket. Antallet nedlastinger fra de store tidsskriftpakkene har økt med 12,5 % fra 213 til

6 Utlånet fortsetter å synke, årets unntak er Bibliotek for medisin og helse. Antallet ansatte fortsetter nedgangen. Dette medfører også at lønnsutgiftene har økt veldig lite. I år har statistikkrapporten et vedlegg med materiale fra undersøkelser som Thomas Daasvatn har gjort for Biblioteket Dragvoll. Dette kan tjene som eksempel på arbeide som bør utføres fra tid til annen utover hva Statistikkgruppen har ressurser til. Tidsspennet for tallene samsvarer ikke med selve rapporten Budsjettramme, mill kr. 123, ,54 178,3 Av dette lønn, mill kr. 56,75 69,597 7,372 Antall årsverk ved UB 148,5 113,1 11,6 Antall årsverk ved NTNU 3 814,3 5 29, UBs utgifter til litteratur, mill kr. 35,938 49,44 61,824 Andel av NTNUs bevilgning brukt på UB, lønn og litteratur 4,12 % 3,23 % 3,4 % Utgifter til litteraturkjøp ved UB pr NTNU-ansatt, kr Bruk av litteratur, antall utlån + nedlastinger, pr. person ved NTNU, ansatte + studenter Litteraturens andel av UBs utgifter til lønn- og litteratur 39,1 % 41,3 % 46,8 % Andel av UBs litteraturmidler brukt til e-ressurser 34,8 % 92,3 % 94,4 % Tabell 1. Utviklingstrekk 4. Lokaler og personale 4.1 Arealbruk Det er små endringer det siste året. Det henvises til foregående års rapport. 4.2 Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll Gjennomførte arrangement: Antall arrangement Tabell 2. Antall gjennomførte arrangement i videokonferanserom, Dragvoll. Fordeling på typer arrangement i 214: Muntlig eksamen 45 Forelesning 2 Møte, konferanse 18 Tabell 3. Viser fordeling av typer arrangement i 214. Rommet ble tatt i bruk i mai 21. Siden starten har bruken av rommet vært ganske stabil, med en merkbar økning for 214. Det er særlig antall muntlige eksamener som har økt. 5

7 Antall årsverk 4.3 Personale ved UB Stillingsgrupper Bibliotekarer 53,6 55,6 48,9 47, 46,1 45,6 42,8 42,9 39,1 37,3 Merkantilt 43,8 4,7 41,7 37,8 36,4 35,3 34,1 31,6 3,5 29,4 Universitetsbibliotekarer 23,8 23, 24,5 24,2 23,7 23,1 23,9 23,9 23,8 24,8 Ingeniører 8,4 8, 7, 6, 5,4 7,1 6,9 6,9 7,9 8,4 Ledere 9,9 1, 9, 9, 9, 9, 7, 7, 7, 6, Rådgivere 1, 3, 4, 2, 2, 1,8 4,8 4,8 4,8 4,7 Totalt 14,5 14,3 135,1 126, 122,6 121,9 119,5 117,1 113,1 11,6 Tabell 4. Personalet ved UB fordelt på hovedkategorier stillinger. Alle tilsatte medregnet som heltidsekvivalenter. Antall ansatte er rapportert pr 1/ Kilde: DBH, Database for statistikk om høgre utdanning. Antall ansatte. 6, Antall tilsatte ved UB i ulike stillingskategorier 5, 4, 3, 2, 1, Bibliotekarer Merkantilt Universitetsbibliotekarer Ingeniører Ledere Rådgivere Diagram 1. Utviklingen i antall ansatte ved UB fra 25 til 214. Tendensen over de siste 1 år er at antall bibliotekarer og merkantilt ansatte er redusert. Antall universitetsbibliotekarer er stabilt i perioden. Antall ledere følger løsninger som er valgt for organisering, i 211 ble antall seksjoner redusert. Omorganiseringa ga samtidig en økning i antall rådgivere. Stillingskategoriene inneholder følgende stillingsbetegnelser hentet fra DBH-statistikken. En rekke av disse betegnelsene er faset ut i løpet av den perioden som grafen representerer. Bibliotekarer: bibliotekar, avdelingsbibliotekar, hovedbibliotekar, spesialbibliotekar Merkantilt personale: sekretær, førstesekretær, konsulent, førstekonsulent, seniorkonsulent 6

8 Universitetsbibliotekarer: universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, forsker, postdoktor, vit. Assistent Ingeniører: ingeniør, overingeniør, senioringeniør, avdelingsingeniør Rådgivere: rådgiver, seniorrådgiver 4.4 Regnskapstall Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Sum Tabell 5. Utgifter i 1 kr fordelt på lønn, litteratur, husleie og driftsutgifter for perioden Før 27 var husleie inkludert i driftsutgiftene Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Diagram 2. Utgifter fordelt på lønn, litteratur, husleie og driftsutgifter for perioden

9 5, % 45, % 4, % 35, % 3, % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, %, % UBs utgifter i andel av totalt regnskap Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Diagram 3. Utvikling av bibliotekets utgifter fordelt på hovedkategoriene for perioden Den viktigste årsaken til endringene i 214 er at et betydelig beløp som tidligere ble brukt til litteratur av fakultetene og St. Olavs hospital nå kanaliseres gjennom biblioteket og gir utslag som kraftig økning i midler til litteratur. Det påvirker prosentandelen til de øvrige hovedkategoriene: i realiteten har utgifter både til lønn og husleie vist en økning fra 213, men andelen av budsjettet totalt er redusert. Fakultetsmidler og midler fra SINTEF er tatt med i summen for UBs mediekjøp, i alt kr 3 65, og i tillegg litteraturmidler fra St.Olav kr 2 4. Fordelinga av fakultetsmilder og SINTEF-midler er slik: NT: 1 6 VT: 1 33 AB/Kunst: 1 AB: 2 SINTEF Valgrinda: 12 SINTEF Marintek: 3 Valutaendringer gir store utslag i litteraturbudsjettets kjøpekraft. I flere år, til og med 212, var den norske krona sterk i forhold til annen valuta. Det ga økt kjøpekraft og mulighet til å opprettholde abonnement og innkjøp til tross for betydelig prisstigning. Fra 213 ble den norske krona svekket mot valutaene som den meste litteraturen kjøpes i (dollar, Euro og pund), denne utviklinga fortsatte gjennom 214. Resultatet er at biblioteket betaler betydelig mer for sine litteraturkjøp, noe som gir stadig mindre handlefrihet med kraftig reduksjon i nye abonnementer og kjøp av bøker. Med så store utslag i valutasvingningene som vi ser mot slutten av 214 så er beregningsdato for kursen av stor betydningen for hva UB betaler for de store litteraturressursene. 8

10 Diagram 4. Valutakursutvikling de siste 3 år. Kilde: Valutakurser.no 9

11 Elektroniske tidsskrifter Papir-tidsskrifter Elektroniske bøker Papir-bøker Tabell 6. Litteraturutgifter i 1 NOK fordelt på elektroniske og papirbaserte tidsskrifter og bøker Bruk av litteraturmidler Elektroniske tidsskrifter Papir-tidsskrifter Elektroniske bøker Papir-bøker Diagram 5. Litteraturutgifter i 1 NOK fordelt på elektroniske og papirbaserte tidsskrifter og bøker. Innkjøp av elektroniske tidsskrifter har dominert totalt de siste 6 årene. Det store hoppet i innkjøp fra 213 til 214 skyldes at UB overtok ansvaret for flere abonnement som tidligere ble betalt av fakultetene og St.Olavs hospital. Innkjøp av e-bøker har hatt en forsiktig vekst i flere år, men er markant for 214. Det skyldes kjøp av noen e-bokpakker fra forlag og utvidet PDA-kjøp av nyere e- bøker Litteratur felles UB Seksjon for arkitektur, naturvitenskap og teknologi Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap Seksjon for medisin Seksjons for kultur- og vitenskapshistorie Tabell 7. Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler i 214. Tall i 1 NOK. 1

12 1 NOK 1 NOK Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler i Litteratur felles Sant Humsam Med Gunn Diagram 6. Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler i Litteratur felles UB Seksjon for arkitektur, naturvitenskap og teknologi Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap Seksjon for medisin Seksjons for kultur- og vitenskapshistorie Tabell 8. Fordeling av litteraturmidlene, med fakultetsmidler i 214. Tall i 1 NOK. Fordeling av litteraturmidlene, inkludert midler fra fak. og St.Olavs i Litteratur felles Sant Humsam Med Gunn Diagram 7. Fordeling av litteraturmidlene, med fakultetsmidler i 214. Tall i 1 NOK. 11

13 Omskriving av litteraturbudsjett til realverdi: Totalt budsjett NTNU Mediekjøp UB Lønn UB Sum lønn og mediekjøp Andel av NTNUs budsjett 2,48 % 2,43 % 2,33 % 2,4 % 2,25 % 2,19 % 2,18 % 2,1 % 2,19 % Tabell 9. Andel av NTNUs totale budsjett benyttet til UB: lønn og mediekjøp via UB. 2,6% 2,5% 2,4% 2,3% 2,2% 2,1% 2,% Andel av NTNUs budsjett brukt til UB (lønn og mediekjøp via UB) 1,9% Figur 8. Andel av NTNUs totale budsjett benyttet til UB: lønn og mediekjøp via UB. Beregninga er basert på NTNUs totale driftsinntekter inkludert både statlige bevilgninger og andre inntekter, data er hentet fra Tilstandsrapport for høyere utdanning 215. Den inneholder ikke tall for 214. For biblioteket er benyttet regnskapstall. For 214 er det forventet en økt andel siden over 5 mill. kr til litteratur som tidligere ble belastet fakultetenes regnskap nå tilføres og belastes biblioteket. Reelt sett gir dette en uendret litteraturtilgang siden det ble brukt tilsvarende beløp til litteratur i årene før også. 5. Utlånstjenester 5.1 Utlån Utlån Fornyelser Totalt Tabell 1. Utlån og fornyelser av lån, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på avdeling for bibkode a. 12

14 Utlån og fornyelser Antall utlån Antall fornyelser Totalt Diagram 9. Utlån og fornyelser av lån, Tabellen viser førstegangsutlån og fornyelser av trykte dokumenter fra egen samling. Både førstegangsutlån og fornyelser viser fortsatt en fallende tendens i 214. Utlån fordelt på låntakerkategorier Låntakerkategori: NTNU-studenter, lavere grad (1,3) 19,4 17, 18,1 18,6 17,8 16,7 15,6 16,2 15,6 16, NTNU-studenter, høyere grad (2) 4,7 42,5 4,6 39,6 38,7 4,8 42,1 42,1 39,6 41, NTNU-ansatte (4,84) 2, 19,8 2,8 21,5 22,4 22,4 21,6 21,4 21,9 21,2 Eksterne stip./ansatte/stud. (5-6) 2,3 2, 2, 1,8 1,9 1,7 1,6 1,6 1,8 2,6 Enkeltpers/bedrifter (7-8) 3,6 3,7 3,3 3,7 3,9 3,4 3,7 3,8 4,9 3,8 Fagbibliotek i Norge (11-15) 9,8 1,9 11,6 11,3 11,2 1,7 1,4 9,7 1,3 9,4 Folkebibliotek (16-17) 3, 2,9 2,7 2,7 3,1 3,4 4, 4,4 4,8 4,9 Utlandet (2-25) 1,2 1,2 1,,8,9,9 1,,9 1,,9 Sum 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 1, Relativ størrelse, 25 = 1 1, 94, 92, 91, 87, 81, 77, 69, 61, 55, Tabell 11. Utlån fordelt på låntakerkategorier, , i % av totalt utlån. Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på utlånssted og kategori for bibkode a. 13

15 Andel i prosent 5, 4, 3, 2, 1,, Brukergruppenes andel av utlånet NTNU-studenter, lavere grad (1,3) NTNU-studenter, høyere grad (2) NTNU-ansatte (4,84) Eksterne stip./ansatte/stud. (5-6) Enkeltpers/bedrifter (7-8) Fagbibliotek i Norge (11-15) Folkebibliotek (16-17) Utlandet (2-25) Diagram 1. Utlån fordelt på låntakerkategorier, , i % av totalt utlån. Beregningen over er basert på førstegangsutlån. Fornyelser er ikke inkludert. Totalutlånets relative størrelse er angitt med 25-utlånet som utgangspunkt. Utlånet i 214 utgjorde 55 % av utlånet i 25. Den sterke reduksjonen kan ha sammenheng med at UB har satset på e-bøker og redusert tilveksten av trykte bøker i denne tidsperioden. Andelen utlån til studenter av lavere grad har gått ned siden 25, men viser en liten økning i 214. Det er også en liten vekst i andelen utlån til studenter av høyere grad i 214. Over tid er andelen utlån til disse studentene relativ stabil. Det samme gjelder andelen utlån til NTNU-ansatte. I 214 går andelen utlån til NTNU-ansatte litt ned. Andelen utlån til fagbibliotek i Norge synker i 214, mens andelen utlån til folkebibliotek og utenlandske bibliotek holder seg på et stabilt nivå. Utlån ved UBs bibliotek Andel av 25- utlån DRAGVOLL % GUNNERUS % TEK % ARK % BMH % REAL % KUNST % MARIN % DORA % MUSIKK % VALGRINDA % MOHOLT 31 USPESIFISERT ,3 % SUM UB % Tabell 12. Førstegangsutlån fordelt på de enkelte bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på avdeling for bibkode a. 14

16 12 Førstegangsutlån ved UBs bibliotek DRAGVOLL GUNNERUS TEK ARK BMH REAL KUNST MARIN DORA MUSIKK VALGRINDA Diagram 11. Førstegangsutlån ved UBs bibliotek, Tabellen viser førstegangsutlån av trykte dokumenter fra egen samling. Det er en sterk reduksjon i utlånet ved UB siden 25. Teknologibiblioteket og Gunnerusbiblioteket har en andel på under 4 % av 25-utlånet, og Dragvoll, Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse har en andel på rundt 6 %. Det er kun Musikkbiblioteket som har en stigning i utlånet i perioden Bibliotek for medisin og helse er et fellesbibliotek for NTNU og HIST, og kun utlånstall for NTNU-delen inngår i statistikken. Medisinsk bibliotek ble samlokalisert med HIST-biblioteket på Øya i slutten av 213, og skiftet navn til Bibliotek for medisin og helse. Det er en vekst i utlånet ved dette biblioteket i 214, mens det er en tilbakegang ved de andre bibliotekene ved UB. Utlån på automat Dragvoll 6,8 58,6 61,5 69,9 Gunnerus 3,9 2,8 5,6 2,7 Teknologi 16,6 14,5 14, 19,1 Arkitekt 44,1 44,7 44,6 29,3 Realfag 4, 32,4 32,6 Moholt 28,4 UB 37,2 36,5 39,5 43,9 Tabell 13. Utlån på automat ved de enkelte bibliotek, , i % av førstegangsutlån. Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på avdeling for bibkode a og statistikk for utlånsautomater. 15

17 Andel i prosent Utlån på automat 8, 6, 4, Dragvoll Gunnerus Teknologi 2,, Arkitekt Realfag Diagram 12. Utlån på automat ved de enkelte bibliotek, , i % av førstegangsutlån. Beregningen er basert på førstegangsutlån fra egen samling, og tabellen viser andelen utlån som skjer på automat i % av førstegangsutlån. Tabellen dekker perioden Utlånstall for automatene før 211 har ikke vært tilgjengelig. Det er kun de store bibliotekene ved UB og biblioteket Moholt som har utlånsautomat. Bibliotek for medisin og helse har to utlånsautomater, men det foreligger ikke utlånstall for automatene for 214. Dragvoll, som har to utlånsautomater, har en andel på ca. 7 % av utlånet på automat i 214. Bruk av hentehylle kan ha hatt effekt på økningen i 214. De andre bibliotekene ved UB har en langt lavere andel. Ved disse bibliotekene er det kun en utlånsautomat, og flere automater har vært i ustand i lengre perioder. Det påvirker trolig også bruken av automatene når de er i drift. Totalt sett øker andelen utlån på automat ved UB noe i perioden Fjernlån Dette avsnittet omhandler fjernlån sendt til andre bibliotek. Fjernlån mottatt fra andre bibliotek, innlån, er omtalt i avsnitt 5.3. Tabellene i avsnitt 5.2 og 5.3 i årets rapport er basert på Bibsys-statistikk. NB-årsstatistikken skiller ikke lenger på fjernlån innenlands og utenlands, og viser ikke fordeling på bibliotek. Enkelte tabeller kan derfor avvike noe fra tidligere år siden tallgrunnlaget ikke er det samme. Bøker, originaldokumenter, sendt til innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 14. Fjernlån av bøker, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på utlånssted og kategori for bibkode a. 16

18 Fjernlån av bøker Innenlands Utenlands Totalt Diagram 13. Fjernlån av bøker, Tabell 13 og 14 inkluderer førstegangsutlån og fornyelser. Fjernlånet av bøker viser fortsatt en fallende tendens i 214. Det er en nedgang ved alle UBs bibliotek i 214, se tabellen nedenfor. Fjernlån av bøker fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Totalt Tabell 15. Fjernlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall utlån fordelt på utlånssted og kategori for bibkode a. 17

19 Fjernlån av bøker fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Diagram 14. Fjernlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kopier sendt til innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 16. Fjernlån av kopier, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall fakturagrunnlag totalt ved NTNU-UB. Fjernlån av kopier Innenlands Utenlands Totalt Diagram 15. Fjernlån av kopier, I 214 er det en reduksjon i antall kopier sendt til andre bibliotek. Det er en tilbakegang ved et flertall av UBs bibliotek, se tabellen nedenfor. 18

20 Fjernlån av kopier fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Totalt Tabell 17. Fjernlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall fakturagrunnlag totalt ved NTNU-UB Fjernlån av kopier fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Diagram 16. Fjernlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Innlån Bøker, originaldokumenter, innlånt fra innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 18. Innlån av bøker, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlåns-statistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. 19

21 Innlån av bøker Innenlands Utenlands Totalt Diagram 17. Innlån av bøker, Tabell 18 og 19 viser førstegangsutlån. Fornyelser er ikke inkludert. Innlånet av bøker viser fortsatt en nedgang i 214. I perioden er innlånet nesten halvert. Med unntak av Musikkbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse har bibliotekene ved UB en nedgang i 214, se tabellen nedenfor. Innlån av bøker fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Totalt Tabell 19. Innlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlånsstatistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. 2

22 Innlån av bøker fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Diagram 18. Innlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kopier innlånt fra innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 2. Innlån av kopier, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlåns-statistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Innlån av kopier Innenlands Utenlands Totalt Diagram 19. Innlån av kopier, I perioden er innlånet av kopier halvert, og totalt sett går innlånet litt ned i 214. Siden 212 er innlånet fra utenlandske bibliotek større enn innlånet fra innenlandske bibliotek. Bibliotek for medisin og helse har en stigning i 214, mens de øvrige bibliotekene ved UB har en nedgang eller viser en stabil tendens, se tabellen nedenfor. 21

23 Innlån av kopier fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Totalt Tabell 21. Innlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlånsstatistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Innlån av kopier fordelt på bibliotek ark dora dragv gunn kunst marin med musikk real tek valg Diagram 2. Innlån av kopier fordelt på UBs bibliotek,

24 6. Besøk Arbeidsplasser i biblioteket Uten arbeidsstasjon Med arbeidsstasjon Totalt Tabell 22. Arbeidsplasser i biblioteket, Arbeidsplasser i biblioteket Uten arbeidsstasjon Med arbeidsstasjon Totalt Diagram 21. Arbeidsplasser i biblioteket, Antall arbeidsplasser uten arbeidsstasjon har økt i 214, mens antall arbeidsplasser med arbeidsstasjon har sunket. Bibliotek for medisin og helse er et fellesbibliotek for NTNU og HIST. Antall arbeidsplasser i biblioteket er fordelt med 5 % på hver institusjon i statistikken. Besøkende i biblioteket Besøkende Besøk per dag Tabell 23. Antall besøkende i biblioteket, Besøkende i biblioteket Diagram 22. Antall besøkende i biblioteket,

25 Antall besøkende økte betydelig i perioden I perioden har besøkstallet gått ned. Besøkstallet for 214 er ikke direkte sammenliknbart med tidligere år, siden det ikke foreligger besøkstall for Bibliotek for medisin og helse for 214. Noen av bibliotekene (utlånsenhetene) ved UB har en vekst i antall besøkende i 214, mens andre har en reduksjon. Besøkstall for utlånsenhetene ved NTNU UB, Dragvoll Teknisk Gunnerus Medisinsk Realfag Arkitekt Marin Valgrinda Kunst Musikk Dora Sum Tabell 24. Besøkstall for utlånsenhetene ved NTNU UB, E-ressurser 7.1 e-tidsskrifter Tabellen under viser bestand og tilvekst av elektroniske tidsskriftabonnement i biblioteket over en tiårsperiode. Tallene fram til og med år 211 er hentet fra BIBSYS ABM-statistikk. Fra og med år 212 er FFB-statistikkrapport brukt som tallgrunnlag. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket overtok ansvaret for innsamling av nasjonal fagbibliotekstatistikk, ble det foretatt en gjennomgang og revisjon av feltene det skal rapporteres på. Resultatet ble et nytt skjema: Nasjonal fagbibliotekstatistikk. Merk at tallene fra FFB-statistikkrapport ikke uten videre er sammenlignbare med tallene for årene før 212. Tallmaterialet er også noe usikkert for de tidligste årene. Tallene gjelder kun tidsskrifter; andre løpende publikasjoner er ikke med. Tilveksten viser nye enkeltabonnement mens tallene i bestanden også gjenspeiler endringer i de elektroniske tidsskriftpakkene. Det kan ikke tas ut tilvekststatistikk på importerte titler i pakker fra BIBSYS Tilvekst Bestand Tabell 25. Tilvekst og bestand av elektroniske tidsskrifter i kjøp for årene

26 I tabellen og diagrammet under sammenlignes bibliotekets bestand av trykte tidsskrifttitler med bestanden av elektroniske tidsskrifter. Vi ser at bestanden av trykte tidsskrifter synker jevnt, mens e- tidsskriftene fremdeles viser en stigende tendens Trykte E-tidsskrift Tabell 26. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter over 11 år Trykte E-tidsskrift Diagram 23. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter e-bøker Tabellen og diagrammet under viser tilvekst og bestand av e-bøker siste 1 år. Tallene er tatt fra FFBstatistikken generert av BIBSYS fra og med 212. Merk at bøker som har gått ut av pakkene ikke er tatt med. Tilvekst er her brutto tilvekst, slik at det ikke vil være samsvar mellom tilvekst og bestand Tilvekst Bestand Tabell 27. Tilvekst og bestand av e-bøker fra

27 Tilvekst Bestand Diagram 24. Tilvekst og bestand av e-bøker fra Disse tallene er fra BIBSYS og viser antall e-bøker importert eller manuelt registrert i BIBSYS. Tallet skiller ikke mellom bøker i kjøp, i abonnement, PDA-importer eller eldre bøker i store bokbaser. I 214 kom det til to nye PDA-pakker. I januar startet vi opp med en ny profil på Ebrary. Pakken bestod av mer enn 4 titler innen humaniora og samfunnsfag. Fra 1. mai ble ca. 15 titler fra Wiley tilgjengelige på deres forlagsplattform. Bøkene var tilgjengelige i ett år, fram til Tilveksttallet inkluderer begge disse pakkene. Det ble i desember også kjøpt inn to arkivpakker av e-bøker fra Springer. Til sammen er dette ca. 13 titler. Men import av disse titlene ble gjort tidlig i januar 215 slik at tilveksttallet inkluderer ikke disse bøkene. Tallet på titler som har gått ut av pakkene er også høyt i 213, titler. Noe skyldes at medisinpakken i Ebrary-PDA er avsluttet, ca. 5 titler, og at det har gått ut tusenvis av titler fra abonnementspakker og PDA-pakker. Noen importer har også krevd at hele den gamle beholdningen har blitt fjernet før ny import har blitt kjørt. Det har økt tallene for både tilvekst og kassasjon, utgåtte titler. 49 titler ble innkjøpt som en følge av PDA-prosjektene i 214, og ca. 3 titler ble bestilt som enkelttitler. I bestand-tallet ligger det ved utgangen av året ca. 8 titler som er aktive som en del av PDAprosjektet hos Ebrary og Wiley PDA. Hvis vi trekker fra disse 8 titlene fra bestandstallet har vi ca. 564 e-bøker ved NTNU. De fordeler seg slik: Ca 33 eldre titler, ECCO, EEBO og EEB. Springer arkivpakker ikke medregnet. Ca. 7 kjøpt, enkelttitler og pakker med nye bøker Ca. 164 titler som e-bøker i abonnement 26

28 7.3 Bruksstatistikk COUNTER er standarden for å måle bruken av e-dokumenter. Det finnes en rekke COUNTERrapporter, både for e-tidsskrifter, e-bøker og databaser. Fra 213 er versjon 4 av COUNTER Code of Practice for e-resources gjeldende standard. Det er likevel leverandører som ennå leverer statistikk i andre formater. Noen av de nye tingene i COUNTER 4: I databasestatistikken droppes rapportering av sesjoner (sessions), i stedet innføres telling av record views og result clicks. Journal report 2 utvides til også å inkludere rapportering av tilgangsnekt på grunn av manglende lisens ( access denied: content item not licenced ). Krav om en ny separat rapport over OA-artikler i tidsskrifter ( Gold Open Access full-text articles within journals ). Årsstatistikken i Journal report 5 skal også omfatte bruk i sammenheng med publiseringsår. DOI skal inkluderes i rapportene der det er mulig. Generelt bedrer Journal report 2 i COUNTER 4 mulighetene til å se hva brukerne har forsøkt å få tilgang til av e-materiale biblioteket ikke eier eller abonnerer på. Vi ser av rapportene at dette tas i bruk i stor grad også for e-bøkene. Dette utvider mulighetene til aktiv bruk av statistikk i forbindelse med nyinnkjøp til biblioteket. Hvis det savnes spesielle statistikker i dette dokumentet så kan statistikkgruppa kontaktes. Alle enkeltstatistikker ligger på Innsamling Fulltekstdatabaser Fulltekstdatabaser er samlinger av originaldokumenter, for eksempel bøker, periodika, rapporter, tidsskriftartikler, musikalier, kartografiske og grafiske dokumenter og AV-dokumenter der hele eller vesentlige deler av dokumentet er tilgjengelig elektronisk. (Nasjonalbibliotekets veiledning for statistikk). Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over all betalt fulltekst vi har tilgang til. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Oppsigelser, nye innkjøp og andre endringer vil nødvendigvis føre til enkelte forandringer fra år til år. Termforklaring: Nedlasting/strøm: Termen defineres som en vellykket nedlasting/avspilling av et elektronisk dokument til lagring, til skriver, visning på skjerm eller for lytting. (Nasjonalbibliotekets veiledning for statistikk). COUNTER bruker termen, item requests: Number of items requested by users as a result of a user request, action or search. User requests include viewing, downloading, ing and printing of items where this activity can be controlled by the server rather than the browser. Tabellen under viser antall nedlastninger i løpet av 214 for UBs fulltekstbaser. Der det er mulig er prisen pr. nedlastning beregnet. I tabellen er pris oppgitt for pakker/baser med en felles pris, men ikke for plattformer med mange enkeltabonnementer. Pakker/baser og enkeltabonnementer kan 27

29 ligge på samme plattform. Dette er tatt hensyn til i utregningen i den grad vi har hatt kunnskap om dette. Utregningene bør likevel sees på som en tendens mer enn som eksakte kostnadstall Nedlastinger Pris Pris/nedlast. Kommentar ACM Digital Library Kr 67 7 Kr 6 American Chemical Society Kr 648 Kr 12 American Mathematical Society 1 98 Ulike abonnement American Physical Society Kr 183 Kr 12 APA Psychnet Kr 24 3 Kr 1 Redusert pris pga Helsebibl. ASCE journals Kr 13 5 Kr 23 ASME Digital Library Kr 18 Kr 11 Cambridge journals online Ulike abonnement EBSCO Host Ulike abonnement Ecological Society of America Ulike abonnement Gale journals Kr Kr 99 I pris inngår mer enn tidsskr. ICE journals Ulike abonnement Idunn Kr Kr 8 IEEE Xplore Kr Kr 13 Pris delt 5/5 med IME Informa Healthcare Ulike abonnement Ingenta Ulike abonnement IoPScience extra Kr Kr 34 JSTOR Kr Pris = årlig avgift* Lippincott journals/journals@ovid Kr 78 Kr 28 Ulike abonnement Nature Kr Kr 12 Egen medisin-avtale Optics infobase Kr Kr 37 Oxford journals Kr Kr 13 Project EUCLID 446 Kr 27 6 Kr 62 Project MUSE Kr 21 Kr 39 Proquest Ulike abonnement Royal Society of Chemistry journals Kr Kr 12 SAGE Kr Kr 37 Pakkepris + enkeltabon.** Science AAAS Kr 86 1 Kr 6 Science Direct Kr Kr 24 SPIE Digital Library Kr 224 Kr 64 Springer Link Kr Kr 43 Taylor & Francis Kr Kr 45 Wiley online Library Kr Kr 36 Tabell 28. Fulltekstbaser 214. Statistikk med priser. *For hver delbase i JSTOR har vi i tillegg betalt en engangspris ved oppstart. **Ifølge lisensavtalen med SAGE må ca. 137 enkeltabonnement opprettholdes. Prisen på disse er lagt til pakkeprisen. 28

30 Diagram 25. UBs mest brukte tidsskriftbaser i 214 Tabellen under viser utviklingen i antall nedlastinger fra 211 til 214 for majoriteten av pakkene våre: ACM Digital Library American Chemical Society American Physical Society APA Psychnet ASCE journals ASME Digital Library Cambridge journals online EBSCO Host Ecological Society of America Gale journals ICE journals Idunn IEEE Xplore Ingenta IoPScience extra Lippincott journals /Journals@OVID JSTOR Nature Optics infobase Oxford journals Project MUSE Proquest Royal Society of Chemistry journals SAGE Science AAAS

31 Science Direct SPIE Digital Library Springer Link Taylor & Francis Wiley online Library Totalt antall nedlastinger Tabell 29. Utvikling i antall nedlastinger fra 211 til 214 Tabellen viser at totalt antall nedlastinger fortsetter å stige jevnt. De fleste plattformene har mindre endringer fra år til år. ScienceDirect øker ganske mye, noe som påvirker totaltallet. IEEE Xplore er nesten doblet, men dette skyldes mest sannsynlig misbruk. Diagram 26. Utvikling i antall nedlastinger fra 211 til 214 Tabellen under viser hvilke tidsskrifter som har vært mest populære i 214, på tvers av plattformer og pakker. Ikke uventet topper Nature lista. I og med at ScienceDirect-pakken er så stor er det også naturlig at mange av titlene på lista nettopp kommer derfra. (Kilde: EBSCO Usage Consolidation). 3

32 Nature Mest brukte tidsskrifter på tvers av plattformer i 214 Forespørsler Tittel om fulltekst Plattform Nature.com Lecture notes in computer science (serie) Springer Link * Ocean Engineering Energy and Buildings The Lancet International Journal of Project Management Applied Physics Letter IEEE transactions on industry applications Energy policy Tabell 3. De mest brukte tidsskrifter i ScienceDirect ScienceDirect 8 46 ScienceDirect 7 51 ScienceDirect Scitation IEEE Xplore ScienceDirect *Lecture notes in computer science er en bokserie. Her telles fulltekst nedlastinger som antall kapitler. Når hele boka lastes ned, telles nedlastinger som antall kapitler i boka. Denne statistikken er ikke en tidsskriftstatistikk, men vi har likevel valgt å la denne bokserien stå siden den er med i oversikten fra EBSCO Usage Consolidation e-bøker COUNTER bokstatistikk består av flere ulike rapporter. Den mest brukte e-bokrapporten (BR2) er: Number of successful Section Requests by month and title. Bokrapport nr 1 (BR1) blir brukt mer sjelden: Number of successful Title Requests by month and title. Termforklaring: Bruken av e-bøkene måles som section request. Section er her definert som a subdivison of a book or reference work. For en monografi kan det være et kapittel, og i et referanseverk et oppslag. Vanligvis vil de fleste leverandørene definere section som kapitler for monografier, men vi ser at noen rapporterer sider. Det gjør at statistikken fra enkelte leverandører blir vesentlig høyere enn fra de andre, selv om alle rapporterer at dette er en COUNTER-statistikk. I versjon 4 er dette blitt tydeligere slik at det nå er enklere å se hvordan den enkelte leverandør definerer «section». Requests er definert som viewing, downloading, ing and printing of items. På norsk har vi i denne rapporten valgt å beskrive bruken som nedlastinger. Dette samsvarer med betegnelsen for tidsskriftene. I statistikkrapporten for 213 og tidligere rapporter har vi brukt begrepet viste poster. Tabellen under viser antall nedlastinger for de viktigste leverandørene. Dette tallet blir videre sammenlignet med antall tilgjengelige titler for NTNU hos den enkelte leverandør. 31

33 E-bokleverandør Nedlastinger Tot.antall Nedlastinger Kommentar titler per tittel Cambridge e- books titler innkjøpt etter PDA i 213. Ca. 6 titler innkjøpt høsten 214. CRCnetBASE ,7 Abonnement EBL titler innkjøpt etter PDA-prosjekt i 213. BR1 Ebrary ,7 Academic Complete (abonnement), PDA-prosjekt og enkeltkjøp. Oppgir sider, ikke deler/kapitler. Ebsco e-books ,2 Ca. 16 titler kjøpt for ca. 1 år siden. Enkeltkjøp i 213 og 214. BR1. ECCO ,1 Engangskjøp EEB (European B.) ,6 Engangskjøp. Oppgir sider ELib Abonnement. 68 medisinske titler. Oppgir sider Elsevier ,9 Kjøp realfag/teknologi ICE e-books ,2 Engangskjøp bygg/materialer IEEE/Wiley ,2 Engangskjøp elektro IEEE/MIT ,1 Engangskjøp MyiLibrary Enkeltkjøp. Rapporterer sider Oxford e-bøker ,9 Kjøp av pakker. Bruken inkl. Oxf. Eng. Dict. Grove Music Online og ORO abon. Project Muse ,2 Engangskjøp Psycbooks ,4 Abonnement Royal Soc. Chem ,1 Kjøp Safari ,7 Abonnement data/økonomi Springer ,6 Kjøp. Høyt antall nedlastinger da nedlastet bok telles med antall kapitler i boka. Springer materials Abonnement referanseverk Thieme Abonnement Wiley e-books ,6 Kjøp realfag/teknologi før 214. PDA fra mai (ca. 15. titler) Totalt Tabell 31. Bruksstatistikk for de største e-bok leverandørene i

34 Tabellen under beskriver utviklingen for de store e-bokleverandørene i en 5-års periode Cambridge e-books CRCnetBASE Ebrary Ebsco e-books (R1) ECCO Elib * Elsevier e-books ICE e-books IEEE/Wiley & MIT MyiLibrary Oxford ProjectMuse PsycBooks Royal Soc. Chemistry Safari Springer e-books Springer materials Thieme e-books Wiley e-books Totalt Tabell 32. COUNTER-statistikk for e-bøker i perioden *Elib tallet ble sent rapportert i 213 og ble derfor ikke med i 213 statistikken I diagrammet under ser man det totale antall nedlastinger fra de samme leverandørene Nedlastinger Diagram 27. Summert bruksstatistikk for de største leverandørene i perioden Det er små endringer for de fleste e-bokleverandørene, men noen bør kommenteres: Ebrary har en stor økning. En ny stor aktiv PDA-profil kom til i januar. Springer har hatt en spesiell stor nedlasting fra og med sommeren 213 da det ble tillatt å laste ned hele boka. Tidligere kunne man bare laste ned kapitler. Ved å laste ned hele boka telles statistikken opp med antall kapitler i boka. 33

35 Elsevier har hatt en fin økning siste året etter pakkekjøp i 213/214. Cambridge. Høyt bruk i 213 på grunn av PDA i første halvdel av året. Nedgang i 214, men likevel særs høyt bruk sett i sammenheng med antall titler tilgjengelige. Wiley. Svært høyt bruk i 214. Det skyldes et PDA-prosjekt med 15 titler ble tilgjengelig fra 1/ Enkelte e-bokleverandører som også oppgir COUNTER benytter andre typer statistikkrapporter enn BR1 og BR2. Det er gjerne de e-bokleverandørene som tilbyr ordbøker og håndbøker som oppgir slik statistikk. Disse rapportene ligner på databaserapporter og blir tatt med i kapittel under Andre databaser. Noen leverandører har andre statistikktyper, ikke COUNTER: Ordnett. I 213 fikk vi en komplett statistikk fra Ordnett. Statistikken for 214 kan derfor sammenlignes med den. Tallmaterialet er antall søk. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 33. Statistikk for Ordnett for 213 og 214, målt som antall søk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Diagram 28. Statistikk for Ordnett for 213 og 214, målt som antall søk. Knovel. Knovel er en håndbokdatabase innen realfag og teknologi. Den inneholder ca. 2 4 bøker fordelt på mange ulike pakker. Grunnlagsdata AccessMedicine. AccessMedicine består av ca. 95 medisinske titler. NTNU har hatt abonnement siden 21. PDA-statistikk I 214 fortsatte NTNU med Ebrary PDA. PDA, patron-driven acquisition eller DDA, demand driven acquisition kan betegnes som et brukerstyrt innkjøp. Et PDA-prosjekt kjennetegnes ved at et stort 34

36 antall bøker gjøres tilgjengelige for brukerne. Når så en bruker åpner disse bøkene trigges et kjøp. Mange av modellene har varianter hvor biblioteket kan velge ett eller flere lån før kjøp. Fra Ebrary har vi hatt pakker innen samfunnsfag og medisin siden 212, og EBRARY ble utvidet med en stor pakke innen humaniora og samfunnsfag, mer enn 4 titler. I første halvdel av 214 var låneprisene ca. 1-2% av listepris. Sommeren 214 økte låneprisene til 3-35 av listepris fra mange forlag. Spesielt for bøker med høy pris gjorde dette store utslag. Dette var en av grunnene til at medisinpakken ble avsluttet i november 214. Tabellen under viser kjøp og lån trigget i de ulike prosjektene i 214: PDA-prosjekt Kjøpte titler Gjennomsnittpris kjøp i kr. Lån Gjennomsnittpris lån i kr. Ebrary humanities Ebrary samfunnsfag Ebrary medisin Tabell 34. Antall titler kjøpt og lånt i PDA-prosjektene i 214. Dollarkursen er satt til 6. PDA hos aggregatorene gir oss muligheten for å kjøpe inn de mest brukte titlene. Titler med mindre bruk, blir «lånt». Det betyr at vi betaler mindre for disse lånene, enn om vi skulle ha kjøpt den. Utgiftene til PDA må derfor ikke bare sees på som en innkjøpsutgift, men også som en erstatning for fjernlån. Tabellen under viser hvor mye av midlene som ble brukt til henholdsvis kjøp og lån i 214. Pakker Brukt totalt i NOK Til kjøp (i prosent) Til lån (i prosent) Ebrary humanities Ebrary samfunnsfag Ebrary medisin Tabell 35. Prosentvis fordeling kjøp og lån av PDA-pakkene Ebrary samfunnsfag og humaniora har tre lån før kjøp, mens Ebrary medisin reduserte fra to lån til ett lån før kjøp på sommeren. Ebrary Bruksstatistikk for PDA-pakkene sammenlignet med abonnementspakken Academic Complete I tillegg til PDA-prosjektet hos Ebrary har UB også abonnementspakken Ebrary Academic Complete. Den inneholder ved utgangen av året ca. 12 titler. Tabellen under viser bruksstatistikken fordelt på de ulike pakkene i

37 Pakker Unike dokument Sider sett Sider kopiert Utskrift Brukersesjoner Kapittelnedlasting Boknedlasting Tilgangsnekt Samfunnsfag Humaniora Medisin SUPO* MUPO* Academic Complete Alle Tabell 36. Bruksstatistikk for de ulike pakkene hos Ebrary *SUPO er kjøp av enbruker-versjon og MUPO er flerbrukerversjon. Det er noe overlapping av titler i pakkene. Både abonnementspakker og PDA muliggjør et mangfoldig tilbud til brukerne. Hos PDA-prosjektene hos Ebrary trigges kjøp automatisk. Men statistikk fra abonnementspakker kan også identifisere titler som bør kjøpes. Både bruksstatistikk og tilgangsnektstatistikk bør brukes aktivt i utvelgelse av e- bøker for kjøp Andre databaser Som andre databaser regnes for eksempel referansedatabaser, bibliografiske databaser, oversikter/ kataloger, leksikon, ordbøker, lovtekster, finans- og statistikkbaser osv. Dette omfatter ikke den lokale bibliotekskatalogen. (Nasjonalbibliotekets veiledning). Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over databaser vi har tilgang til. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Oppsigelser, nye innkjøp og andre endringer vil nødvendigvis føre til enkelte forandringer fra år til år. Gi gjerne tilbakemelding hvis noe savnes. For databaser forsvinner rapportering av sesjoner til fordel for viste poster/result clicks med Counter 4. Noen leverandører leverer også i år Counter 3-statistikk, slik at det derfor vil være en blanding av viste poster og sesjoner i tabellen over databaser i årets utgave. Søk defineres som en unik forespørsel fra en bruker til en database eller bibliotekets egen elektroniske katalog og blir registrert hver gang et søkespørsmål blir sendt til serveren. (Nasjonalbiblioteket, bibliotekstatistikk: fagbibliotek). Search: A specific intellectual query, typically equated to submitting the search form of the online service to the server. Viste poster defineres som vellykkede forespørsler etter dataposter, opprinnelig valgt fra et søkeresultat. Jf. Counter: Database report 1, Result clicks. (Nasjonalbiblioteket, bibliotekstatistikk: fagbibliotek) Result clicks defineres i Counter 4 som: A click originating from a set of search results. Session, Counter 3: A successful request of an online service. It is one cycle of user activities that typically starts when a user connects to the service or database and ends by terminating activity that is either explicit (logout aso) or implicit (user inactivity aso). Denne erstattes av result clicks i Counter 4. 36

38 En del av databasene i tabellen under kan best benevnes som plattformer som kan inneholde flere databaser. Ved å klikke på lenka for den enkelte statistikk vil man få bedre detaljoversikt over bruken av den enkelte database. Merk også at pakker/baser og enkeltabonnementer kan ligge på samme plattform. Dette er tatt hensyn til i utregningen i den grad vi har hatt kunnskap om dette. Utregningene bør likevel sees på som en tendens mer enn som eksakte kostnadstall. Søk Viste poster/sesjoner Pris Pris/vist post Kommentar AccessScience Kr Kr 183 Compendex (EI Village) Kr Kr 47 EBSCOHost Flere baser EEBO 74 4 Engangskjøp Georef (EI VIllage) Kr 5 Kr 13 Inspec Kr 257 Literature online Kr Kr 83 MathSciNet Kr Kr 3 OCLC First Search Kr Kr 1 Oxford English Dictionary Kr Kr 17 Patrologia Latina 9 86 Kr Engangskjøp 214 * ProQuest Mange baser ** PsycINFO Kr 24 3 Kr 3 SciFinder Scholar Kr Kr 183 Scopus Kr Kr 7 Web of knowledge Kr Kr 5 Totalt Tabell 37. Bruk av andre databaser 214. *Patrologia Latina er engangskjøp i 214. Senere vil det kun komme til årlig plattformavgift. Statistikk for desember måned mangler. **Statistikken til ProQuest sammenfatter mange baser. Oppgitt antall varierer, men befinner seg i overkant av 1 baser. Det som er innkjøpt som én database, kan senere bli definert som flere databaser. Det er vanskelig å holde oversikt og få ut riktige tall til statistikken. ProQuest oppgir i 214 både antall søk totalt på og antall unike søk som de setter til Samsøk er svært vanlig i mange av disse basene, så vi har valgt å oppgi tallet for samsøk for å gi et bedre bilde av aktiviteten, selv om det ellers er unike søk som oppgis i statistikkrapporten. I tillegg kommer counter 4 med «result clicks» i stedet for «sessions» i år. Her er nedgangen fra viste poster/sesjoner i 213 (C3) til «result clicks» for 214 (C4). Hva som er årsaken er vanskelig å si. 37

39 Diagram 29. Databaser viste poster Tilgangsnekt Det kan være flere årsaker til at brukeren nektes tilgang til e-ressurser det ønskes adgang til. I statistikksammenheng har en lenge hatt rapporter som måler såkalte turnaways; for eksempel hvor ofte brukeren nektes tilgang fordi antallet samtidige brukere er overskredet. Med COUNTER 4 utvides mulighetene for også å se hvilke ikke-lisensierte artikler brukerne forsøker å få tilgang til e-tidsskrifter Som et eksempel viser vi under en tabell over hvilke tidsskrifttitler i Science Direct som er mest populære. Dette kan være tidsskrifter vi ikke abonnerer på, men også at vi ikke har den eller de årgangene artikkelen finnes i. Oversikter som dette kan brukes som hjelp i innkjøpsprosessen; både som utvidelse av pakker, nytegning av abonnement og kjøp av arkivtilganger. Slik sett kan det kalles en slags «åpen» PDA. Totalt har brukerne blitt nektet tilgang til artikler 12 7 ganger på Science Direct i løpet av 214. Her mangler tall for desember, så det reelle tallet er nok høyere. I tabellen sammenlignes 213 og 214, og som man kan se er det flere titler som går igjen Tittel * Antall ganger forsøkt nedlastet Tittel Antall ganger forsøkt nedlastet Current biology 49 Analytical biochemistry 337 Cognitive psychology 347 Cell 297 Cell 335 Water science and technology 297 Analytical biochemistry 325 Mayo clinic proceedings 264 Water science and technology 256 Journal of molecular biology 229 Mayo clinic proceedings 231 Journal of the Am.Acad. of Child & Adolescent Psychiatry Journal of molecular biology 23 Clinical gastroenterology and hepatology 28 Tabell 38. Tilgangsnekt tidskrifter fra Science Direct 213 og 214. *Tall for desember mangler i 214-statistikken

40 Springer har nektet tilgang til artikler i alt ganger i 214. I tabellen under finnes de mest populære tidsskrifttitlene brukere har forsøkt å få tilgang til artikler i. Tabellen sammenligner 213 og 214, og som man kan se er det mange de samme titlene som går igjen. Titlene er satt opp etter popularitet det enkelte år, med den mest etterspurte tittelen øverst. Tittel Antall ganger Tittel forsøkt nedlastet Antall ganger forsøkt nedlastet Sports medicine 571 Sports medicine 72 JOM 114 JOM 154 International journal of stress management 88 Drugs 117 Drugs 83 International journal of stress management Drugs & aging 69 Drug safety 67 CNS drugs 67 Psychobiology 58 Pharmaco economics 63 Drugs & Aging 54 Sociological forum 52 Sociological Forum 54 The chemical educator 46 Journal of Ocean Engineering and Marine Energy IIE transactions 42 CNS Drugs 48 Tabell 39. Tilgangsnekt Springer I 213 og Tilgangsnekt for Wiley der totaltallet for tilgangsnekt i 214 er ganger: Tittel Antall ganger forsøkt nedlastet Tittel ChemInform Berichte der deutschen chemischen Gesellschaft Antall ganger forsøkt nedlastet SID Symposium Digest of Technical Papers 2 12 Journal of the American Ceramic Society 499 Journal of the American Ceramic Society 452 Journal of Food Science 427 Journal of Comparative Neurology 375 The Canadian Journal of Chemical Engineering 415 The Canadian Journal of Chemical Engineering 368 Journal of Comparative Neurology 387 ChemCatChem 357 ChemSusChem 386 Water Resources Research 337 Advanced Engineering Materials 25 Nachrichten aus der Chemie 325 Physica status solidi (a) 233 Strategic Management Journal 277 Child Development 227 Journal of the Chinese Chemical Society 269 Language and Linguistics Compass 218 Tabell 4. Tilgangsnekt Wiley tidsskrifter 213 og

41 7.4.2 e-bøker For e-bøker er det de samme to årsaker til at man ikke får tilgang, slik at her blir det også to ulike statistikktyper. Den ene statistikken viser hvor mange ganger våre brukere ikke får tilgang til våre allerede kjøpte bøker, da de er i bruk hos en annen låner, og vi har en begrenset lisens, for eksempel enbruker. Dette er mest aktuelt hos aggregatorene da e-bøker på forlagsplattformer vanligvis er flerbrukere. I tabellen under viser bruk og tilgangsnekt på plattformen EBL og Ebsco e-books. Vanligvis har vi kjøpt enbrukerversjoner av bøkene hos disse aggregatorene, men har oppgradert i noen tilfelle etter behov. Her er det ingen tilgangsnekt på EBL-plattformen selv om vi her har kjøpt enbrukerversjoner. Det som skiller denne plattformen fra Ebsco e-books er at EBL tillater flere samtidige brukere i kortere perioder. Tittel Leverandør Bruk, tittelnedlastinger Bemerkning System reliability theory: Models and statistical methods EBL 255 NTNU forf. Engineering materials 2. An introduction to microstructures and processing EBL 189 Design of smart grid renewable energy systems EBL 65 Fundamentals of photonics EBL 65 Hydrocarbon exploration and production EBL 3 Bioprocess engineering principles EBL 26 Proton therapy physics Ebsco 63 3-bruker Digital anthropology Ebsco 58 Flerbruker An introduction to behavioural ecology Ebsco tilgangsnekt Minerals, metals and sustainability Ebsco 56 Flerbruker Building performance simulation design and oper. Ebsco tilgangsnekt Skilled facilitator: A comprehensive resource for Consultantants, facilitators. Ebsco 42 Tabell 41. Viser bruk og tilgangsnekt på plattformen EBL og Ebsco e-books. Flere aggregatorer tilbyr nå denne innkjøpsmodellen. Den kan ha litt ulike navn, men for enbrukerpris kan instititusjonen gi tilgang til flere samtidige brukere i «kortere» perioder. Det viser seg at dette er tilstrekkelig for de aller fleste titlene. Hvis en terskelverdi overskrides, for eksempel 36 nedlastinger pr år, må institusjonen kjøpe et eksemplar til. En annen type tilgangsnekt-statistikk får vi fra forlagsplattformene. Her synliggjøres de bøkene som brukerne etterspør, men som ikke er tilgjengelige fordi vi ikke har kjøpt dem. Denne statistikken kan derfor brukes til å identifisere enkelttitler/pakker for kjøp. 4

42 7.5 Publiseringsår Det kan være interessant å studere hvordan bruken av e-ressursene fordeler seg over tid. På samme måte som ved trykt materiale, er dette noe vi ønsker mer kunnskap om også for de elektroniske ressursene e-tidsskrifter Noen av de større leverandørene publiserer statistikk over antall nedlastinger av artikler fordelt på publiseringsår. Under ser vi bruken av den største tidsskriftpakken vår, ScienceDirect fordelt på de siste 5 årene. Som forventet synker antallet nedlastinger med årene, men det er fremdeles over 5 artikkel nedlastinger på 5 år gamle artikler. I statistikken vises også at eldre artikler, fra 1995 og bakover er lastet ned til sammen ganger ScienceDirect YOP 214 YOP 213 YOP 212 YOP 211 YOP 21 Diagram 3. Nedlasting av artikler ScienceDirect de siste 5 år. Her ser vi hvordan antall nedlastinger fordeler seg på Springer-pakken de siste 5 årene. Springer YOP 214 YOP 213 YOP 212 YOP 211 YOP 21 Diagram 31. Nedlasting av artikler Springer fordelt på de siste 5 år. 41

43 Og tilsvarende for Wiley-plattformen: Wiley YOP 214 YOP 213 YOP 212 YOP 211 YOP 21 Diagram 32. Nedlasting av artikler Wiley fordelt på de siste 5 år. Det kan være interessant å sammenligne diagrammene over med Idunn, som har en litt annen bruk over tid. Basen Idunn består av nordiske tidsskrifter på nett fra Universitetsforlaget. HumSam-fagene er høyest representert her Idunn YOP 214 YOP 213 YOP 212 YOP 211 YOP 21 Diagram 33. Nedlasting av artikler Idunn de siste 5 år e-bøker Hvordan er bruken av e-bøkene i årene etter innkjøpsår? Er det ulikt for de forskjellige fagområdene eller er det plattform eller innkjøpsmåte som er viktigst? Siden e-bøkene er relativt nye i biblioteket har vi ikke data fra så mange år, men noe kan vi sammenligne. I 211 kjøpte vi e-bøker på to ulike måter. Det meste kjøpte vi som pakker, men vi hadde også begynt å kjøpe inn enkelttitler. Hvor stor prosent av de innkjøpte titlene blir brukt i påfølgende år? Her er tallene for Springer og Elsevier e-bøkene, begge pakkekjøp, samt titler på aggregatoren MyIlibrary, enkeltkjøp. 42

44 Titler innkjøpt i 211 og antall titler brukt påfølgende år i prosent Myilibrary Springer Elsevier Diagram 34. Prosentvis bruk av titlene etter innkjøpsåret. Litt om bøkene: Springer: Det ble kjøpt helt nye titler utgitt i 211. Bøkene er fra alle fag, mest STM, og flerbrukerversjoner. Det er en lav pris per tittel på grunn av store pakkekjøp. Bøkene er tilgjengelige på Springerlink sammen med tidsskriftene. Elsevier: Det ble kjøpt inn 273 titler i ulike pakker i 211 innen realfag og teknologi. De fleste av titlene hadde utgiverår 212. Det betyr at mange titler kom til i løpet av 212 slik at det er forventet en lavere andel brukt i av titlene ble brukt i 212, 153 titler brukt i 213 og 138 titler brukt i 214. MyIlibrary: Bare 54 titler innkjøpt. Utvalget er tverrfaglig, Bøkene er enbrukversjoner, men det er lite tilgangsnekt. Noen kommentarer: Enkeltkjøpene fra MyIlibrary viser at litt mindre enn halvparten av de innkjøpte titlene ble brukt året etter. Tre år etter er det en videre nedgang i antall titler brukt. Siden antall titler er lavt, må vi være forsiktig med å dra for bastante konklusjoner her. Det ser ut som at bruken av pakkekjøpene øker fra det første til det andre året etter innkjøp. Det kan være flere grunner til det. Pakkekjøpene fra Springer og Elsevier er helt nyutgitte titler, og det kan ta litt tid før de blir kjent. Dessuten er disse bøkene tilgjengelige i samme søk som tidsskriftene. Både SpringerLink og ScienceDirect er store tidsskriftplattformer, og samsøket tidsskrifter/bøker vil føre til økt bruk av bøkene. Det er også enkelt å få tilgang til Springer-titlene via Google og GoogleScholar. Denne økningen i antall titler brukt vises på figuren over, men blir enda tydeligere når vi måler bruken i antall nedlastinger. Dette er her gjort for Elsevier-bøkene innkjøpt i 211. En ser også samme tendens for bøkene kjøpt i

45 Nedlastinger Elsevier Diagram 35. Nedlastinger av innkjøpte Elsevier titler i 211. På grunn av endringer i rapporteringen er ikke brukstallene fra Springer og Myilibrary sammenlignbare i perioden. I 213 hadde vi tatt i bruk PDA, både fra to aggregatorer og fra en forlagsplattform. Tabellen og diagrammet under viser i prosent, hvor mange av de innkjøpte titlene i 213 er brukt i 214 på plattformer og innkjøpsmåter Prosentvis bruk av titlene i 214 Diagram 36. Prosentvis bruk av titlene i 214, innkjøpsår 213. Litt om de ulike typene: Cambridge e-books: Dette er ca. 33 titler kjøpt etter et halvårig PDA (EBS) prosjekt i 213. Flerfaglig, men overvekt av STM-bøker. Flerbruker, men innkjøpt til enbrukerpris. Tilgjengelig på forlagets plattform. EBL: 112 bøker hovedsakelig innkjøpt i 213 på aggregatorplattformen EBL. Enbruker, men tillatt med flerbrukere i perioder. Det er ingen tilgangsnekt, og fagområdet teknologi og matematikk 44

46 Ebrary medisin PDA: 47 av bøkene innkjøpt i 213 ble fulgt i av titlene ble brukt, det vil si 55% Ebrary samfunnsfag PDA: Av 69 innkjøpte titler i 213 ble 37 titler brukt i 214, det vil si 54%. Ebsco books: Ca. 16 enkelttitler innkjøpt i 213 på aggregatoren EbscoHost. 52% av titlene brukt i 214. Flerfaglig, enbrukerversjon. Høy tilgangsnekt. Elsevier: 641 titler kjøpt i av disse ble brukt i 214, det vil si 43%. Forventer høyere bruk i 215 da de fleste bøkene ble utgitt i løpet av 214. Springer: titler kjøpt i 213 og 2 83 titler brukt i 214, det vil si 36%. Lav pris pr enkelttittel på grunn av stort volum. Noen kommentarer: Ikke noe tyder på at utvalget av titler etter PDA gir et dårligere utvalg enn kjøp av enkelttitler. Det ser ut som at de titlene som ble valgt ut etter Cambridge PDA og EBL var veldig relevante titler med høyt bruk også året etter. Det er ingen vesentlig forskjell på bruken av valgte enkelttitler og PDA fra Ebrary. Pakkene fra Springer og Elsevier ligger lavere, men bruken forventes å øke neste år spesielt for Elsevier titlene da de fleste av disse er fra 214. Elsevier-pakken er en mer spesialtilpasset pakke for NTNU slik at det er normalt at bruken her er litt høyere enn den store pakken fra Springer. Springerpakken inneholdt titler i 214. Springerpakken er delt inn i mindre fagpakker, og bruken av de ulike fagpakkene varierer sterkt: Brukte titler i 214 i prosent av innkjøpet i 213 Professional Computing and applied Computing Medicine Humanities, Social Science & Law Energy Computer Science Business and Economics Behavioral Science Diagram 37. Brukte Springertitler i 214 fordelt på fagpakke. 45

47 8. Portal og lenkeserver 8.1 MetaLib MetaLib er en webportal som i sin tid ble anskaffet for å kunne søke flere bibliotekkataloger og fagdatabaser samtidig. Den inneholder komplett liste over databaser som UB gir tilgang til samt en del nyttige ressurser som er fritt tilgjengelig. For 212 mangler statistikk for desember. Tallene viser en nedgang i antallet videreklikk. Videreklikk vil si at sluttbruker følger lenke for å søke i databaseleverandørens eget brukergrensesnitt. Metasøk, samsøk i flere databaser samtidig, ble deaktivert på høsten 214, og har de siste årene heller ikke vært mye markedsført fra UBs side Sesjoner Metasøk Videreklikk Tabell 42. Søk i MetaLib årene MetaLib Sesjoner Metasøk Videreklikk Diagram 38. Søk i MetaLib årene SFX SFX er OpenURL lenkeserver som gir NTNUs brukere lenke til elektroniske tidsskrifter hos de leverandørene som UB har inngått avtale med. Tallene for 213 og 214 er ufullstendige på grunn av noen manglende dager i hhv. januar og mars. Allikevel er det en nedgang i forespørsler i forhold til 212. Antallet videreklikk ser ut til å ha stabilisert seg. Det store antallet forespørsler i 211 kan skyldes forsøk på å lage lister over UBs tilgjengelige tidsskrifter ved at dataprogram gjorde uttrekk fra SFX. 46

48 Forespørsler Videreklikk Tabell 43. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene SFX Forespørsler Videreklikk Diagram 39. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene Websider 9.1 UBs hjemmeside Webstatistikken for 211, 212 og 213 er hentet fra: Bruk av UBs hjemmeside, For 214 er tallene hentet fra Google Analytics. Tallene vi har fra Google Analytics er fra 1. juli 214 til 31. desember 214. For å sammenligne fra tidligere år er tallet multiplisert med to Antall besøk Tabell 44. Besøk på UBs hjemmeside, 47

49 Besøk UBs hjemmeside Diagram 4. Besøk på UBs hjemmeside, VIKO VIKO er et interaktivt kurs i informasjonskompetanse laget for studenter ved NTNU. VIKO er utviklet ved UB. Det består av syv ulike moduler eller deler og skal kunne brukes til hjelp i informasjonssøking og oppgaveskriving. Tallene er tatt fra Google Analytics. Tabell og figur viser antall besøkende i VIKO, Andre tall kan tas ut ved henvendelse Antall besøk Tabell 45. Antall besøkende i VIKO for årene Antall besøk Diagram 41. Antall besøkende i VIKO for årene

50 9.3 Spør biblioteket Spør biblioteket er en tjeneste der våre brukere sender spørsmål til biblioteket på mail. Spørsmålene som kommer inn varierer. Det kan være større litteratursøk, spørsmål om bøker, bestilling av bøker, forslag til bøker vi kan kjøpe inn, fornying av lån, retur av bøker, hjelp med referanselister, tilgang til våre elektroniske tjenester, SFX og ellers alt våre brukere trenger hjelp til. Sakene følges opp i saksbehandlingssystemet ejournal. Tallene er tatt fra statistikkdelen i ejournal Antall besvarte saker Tabell 46. Antall besvarte saker i ejournal fra Antall besvarte saker Diagram 42. Antall besvarte saker i ejournal for årene Antall besvarte saker for 212 er lavere enn det virkelige antallet, fordi systemet teller de sakene som avsluttes i gjeldende år. Vi har omtrent 15 saker som er besvart i 212 men som ikke ble avsluttet før i 213. Disse er kommet som besvarte saker i 213. Antall besvarte saker 213 vil dermed bli tilsvarende for høyt. 9.4 OJS Open Journal System UB har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter, eller gjøre om allerede eksisterende tidsskrifter til Open Access. NTNU Open Access Journals tilbyr en ferdig teknisk løsning for nettpublisering, mens det enkelte tidsskrift må stille med redaksjon, administrasjon og fagfeller. Open Access-tidsskrifter er fritt tilgjengelig på internett, og brukerne trenger derfor ikke abonnement for å kunne lese artiklene. UB drifter i dag fire slike tidsskrifter, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, Fauna norvegica, Norsk epidemiologi og CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research (tidligere Newsletter). 49

51 I 21 hadde vi ennå ikke DKNVS Skrifter i OJS. Tallene er fra Counterstatistikk i OJS. For 214 er tallene svært høye på grunn av mange nedlastinger i perioden mars-oktober. En sjekk av tallene for første halvår 215 viser at antallet månedlige nedlastinger går ned til normale verdier igjen CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Tabell 47. Antall fulltekstoppslag årene CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Diagram 43. Antall fulltekstoppslag i CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research, Norsk epidemiologi, Fauna norvegica i og Det Kongelige Norske Videnskapers Selskaps Skrifter i Fysiske samlinger Tilveksten av monografier og periodika er fordelt på anskaffelsesmåter. Kjøp er publikasjoner innkjøpt på bibliotekets budsjett eller finansiert av fakultetsmidler. Pliktavleverte publikasjoner er mottatt som følge av «Lov om avleveringsplikt». Bytte/gave er publikasjoner som har kommet til biblioteket som bytte eller som gave. Direktebøker er gaver eller kjøp mottatt direkte til avdelingsbibliotekene. Tallene er hentet fra BIBSYS-statistikk. 1.1 Periodika Periodika omfatter tidsskrifter, aviser, årbøker, monografiserier og lignende. Tallene er hentet fra BIBSYS-statistikk (Løpende ressurser). 5

52 Tabellen og diagrammet under viser utviklingen for beholdningen av trykte periodikatitler for kjøp, pliktavlevering, bytte og gave over en 1-årsperiode Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Tabell 48. Bestand av trykte periodika i abonnement, for årene Bestand trykte periodika Kjøp Pliktavl. Bytte Gave Total Diagram 44. Bestand av tykte periodika i abonnement, for årene Kjøp: Tallene for bestand av kjøpte tidsskrifter viser en markant nedgang som følge av overgangen til e-tidsskrifter, nedgangen fortsetter i 214. Pliktavlevering: I årene ble det gjennomført et større prosjekt med avslutning av pliktavleverte periodika, prosjektet resulterte i oppsigelse av ca. 2 titler. I årene etterpå viser tabellen en reduksjon av bestanden for hvert år, i 214 var det bare en mindre nedgang. Bytte og gave: Den jevne nedgangen viser bibliotekets ønske om å redusere bestanden av bytte og gavetidsskrifter. 51

53 Tabellen og diagrammet under viser tilveksten av trykte periodika i abonnement, for kjøp, pliktavlevering, bytte og gave over en 1-årsperiode Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Tabell 49. Tilvekst av trykte periodika i abonnement for Tilvekst trykte periodika Kjøp Pliktavl. Bytte Gave Total Diagram 45. Tilvekst av trykte periodika i abonnement, for årene Pliktavlevering: Forklaringen på det forholdsvis store tallet for 28 i sammenligning med de nærmeste årene kan være et etterslep i inntaket fra året før (27). 1.2 Monografier Tabellen og diagrammet under viser tilveksten av trykte bøker, fysiske enheter, de siste 1 år. Tilveksten er fordelt på de ulike tilveksttypene. Bare monografier i kjøp blir behandlet i tilvekstmodulen. De andre blir stort sett direktekatalogisert. Tallene er hentet fra BIBSYS-statistikk, Tilvekst hovedstatistikk Kjøp Pliktavlevert Bytte/gave Direktebøker Total Tabell 5. Tilveksten av trykte bøker for årene

54 Tilvekst trykte bøker Kjøp Pliktavl. Bytte/gave Direktebøker Total Diagram 46. Tilveksten av trykte bøker for årene I kjøpstallet inngår trykte bøker og resten er DVD-er, CD-er og musikalier. Kommentarer: Innkjøp av trykte monografier fortsetter å gå nedover. Antall pliktavleverte titler er nå nesten like høyt som antall innkjøpte titler. Gaver er ytterligere redusert fra 213 til 214. I 214 ble 873 monografier meldt som tapt og bind kassert. Mer detaljert statistikk for pliktavlevering, bytte og gave finnes her: Pliktavlevering, gave og bytte 214 Diagrammet under viser utviklingen fra 25 til 214 for kjøpte trykte bøker og tidsskriftabonnement Kjøpte bøker Tidsskriftabon. Diagram 47. Tilvekst bøker og tidsskriftabonnement, utvikling

55 11. Spesialsamlingene og Dorabiblioteket 11.1 Ikke boklig materiale Tabellene og diagrammene under viser utviklingen av bestand og tilvekst av ikke boklig materiale i Spesialsamlingene og på Dora over en 5-årsperiode. Tallene for privatarkiv viser ordnede papirbaserte arkiv. Tabellen og diagrammet viser bestand av ikke boklig materiale for årene Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 51. Bestand ikke boklig materiale for årene Bestand ikke boklig materiale Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Diagram 48. Bestand ikke boklig materiale for årene Tabellen og diagrammet viser tilvekst av ikke boklig materiale for årene Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 52. Tilvekst av ikke boklig materiale for årene

56 Tilvekst ikke boklig materiale Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Diagram 49. Tilvekst av ikke boklig materiale, Tilveksttallene for kart og musikalier er hentet fra BIBSYS - Lister og statistikk. Tilveksttallene for manuskript, masteroppgaver og privatarkiv er manuell statistikk. Kart: Nedgangen i antall mottatte kart skyldes at pliktavleverte kart nå bare unntaksvis blir tatt inn fordi kartene er tilgjengelig elektronisk. Masteroppgaver: Den store nedgangen i antall trykte masteroppgaver skyldes at NTNU har gått over til elektronisk arkiv for masteroppgavene. Oppgavene arkiveres i DiVA. Biblioteket mottar trykte masteroppgaver for utlån fra fakultetene HF og SVT. Dette er masteroppgaver som ikke er tilgjengelige i fulltekst i DiVA. Musikalier: Pliktavleverte musikalier blir fra 21 hovedsakelig plassert på Musikkbiblioteket. Privatarkiv: Tallene viser ordnede privatarkiv Bilder Tabellen og diagrammet under viser hvor mange bilder som totalt er registrert av Bilderegistreringsprosjektet over en 5-årsperiode. Med i dette tallet er også registreringer fra Gunnerusbiblioteket. Årsstatistikk for registrering av bilder finnes under kap. 12: «Katalogisering». Tallene for Positiver og Negativer viser den samlede beholdningen av bilder, uavhengig om de er registrert eller ikke. Tabellen under viser totalt antall registrerte bilder og samlet beholdning av positiver og negativer over en 5-årsperiode Registrerte bilder Positiver Negativer Tabell 53. Beholdning og registrerte bilder

57 Grunnen til den store tilveksten av Negativer i 212 er mottaket av Trine Melhuus og Trine Studios arkiv som dekker årene Tilveksten i 213 omfatter blant annet teaterfotografier fra fotograf Roar Øhlander. Det ble en markant nedgang i antall registrerte bilder fra og med 212. Grunnen til det er at tidligere var det flere engasjerte fra NAV som registrerte bilder for Bilderegistreringsprosjektet. Diagrammet viser totalt antall registrerte bilder og beholdningen av bilder over en 5-årsperiode. 1 Registerte bilder og beholdning Diagram 5. Beholdning og registrerte bilder Digitaliserte bilder. Registrerte bilder Positiver Negativer Tallet for 212 er spesielt lavt på grunn av mangel på tidligere tilgjengelig arbeidskraft. Ordningen med sivilarbeidere falt bort, avtalen med ansettelser via NAV gikk ut, og dessuten var det skifte av ansatt i fotografstillingen dette året. Det er en svært positiv utvikling i antall digitaliserte bilder i 214 i forhold til tidligere år. Tabellen viser antall digitaliserte bilder over en 5-årsperiode Digitaliserte bilder Tabell 54. Digitaliserte bilder Digitaliserte bilder Diagram 51. Digitaliserte bilder

58 Bruk av bilder. Tabell og diagram viser bruk av Billedsamlingen for årene Antall forespørsler Antall bilder hentet frem Tabell 55. Bruk av Billedsamlingen Bruk av Billedsamlingen Antall forespørsler Antall bilder hentet frem Diagram 52. Bruk av Billedsamlingen Tallene viser at antall referansespørsmål angående fotografier er ganske stabilt, men med en ganske stor økning i 214. Hver forespørsel vil ofte generere fremhenting av flere bilder, noe tabell og diagram viser Arkiv og lydfestinger Privatarkiv Tabellen og diagrammet under viser antall hyllemeter privatarkiv og i hvilken grad arkivmaterialet blir ordnet og katalogisert når det kommer inn Uordnede/Ukatalogisert Ordnede/Katalogisert Totalt Tabell 56. Antall hyllemeter med privatarkiv

59 Antall hyllemeter privatarkiv Uordnede/Ukatalogisert Ordnede/Katalogisert Totalt Diagram 53. Antall hyllemeter med privatarkiv Lydfestinger Lydfestinger er lyd som kan spilles av fra bånd, cd, kassett, etc Antall lydfestinger Tabell 57. Antall lydfestinger Antall lydfestinger Diagram 54. Antall lydfestinger

60 12. Katalogisering Fra 213 er ikke lenger antall katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser avlevert til den årlige statistikken for fag- og forskningsbibliotek, slik det er blitt gjort siden 198. Siden registrering fortsatt er en del av NTNUs og universitetsbibliotekets virksomhet, og vi har fått signaler om at disse tallene fortsatt er interessante, er de tatt med i rapporten. For å få tall som er sammenlignbare med tidligere år, har vi fulgt de samme utvalgskriteriene som i den tidligere NBstatistikken, felt 8, det vi si «antall nyregistreringer og kopierte poster, for eget katalogsystem og indekseringer med bibliografisk og innholdsmessig beskrivelse av dokumenter til en faglig database.» For NTNU UB vil dette si registreringer i BIBSYS Bibliotekbase, BIBSYS Galleri, DiVA og CRISTIN. I BIBSYS Bibliotekbase er dette poster med registreringsstatus kat2 (katalogisering) og konv (konvertering, d.v.s. registrering på grunnlag av katalogkortet). Det er registrering av bilder i BIBSYS Galleri, NTNU-publikasjoner i NTNUs institusjonelle arkiv, og det er forskningsdokumentasjon i CRISTIN. Tallene for katalogisering og konvertering er antall registrerte dokid. Minidataregistreringer tas ikke lenger med, fordi dokid med mini-status i dag i hovedsak består av importerte poster på e-ressurser. Manuelt registrerte minidataposter og importposter på elektroniske ressurser har samme status i Bibliotekbasen. Registreringene til BIBSYS og Diva utføres av bibliotekets personale, mens registreringene til CRISTIN blir gjort av forskerne selv. Registreringer av privatarkiv i ASTA er ikke tatt med. Antall registreringer til egne katalogsystem og faglige databaser Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri DiVA CRISTIN Totalt Tabell 58. Antall registreringer til egne katalogsystem og faglige databaser,

61 Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri DiVA CRISTIN Diagram 55. Antall katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser, Tallene for katalogisering og konvertering er hentet fra BIBSYS-statistikken. Tallene for billedregistrering tas ut fra BIBSYS Galleri, og gjelder både registreringer ved Spesialsamlingen på Gunnerusbiblioteket og Billedregistreringsprosjektet på DORA. Tallene for DiVA er oppgitt av Diva support i Sverige og tallene for forskningsdokumentasjonen er hentet fra CRIStin. Kommentar til kurvene: Tallene for katalogisering har fortsatt hatt en svak nedgang i 214. Dette har flere årsaker. I hovedsak skyldes det redusert innkjøp av fysisk materiale og relativt lite fullkatalogisering av det elektroniske. Men det har også sammenheng med bemanningssituasjonen i Gruppe for metadata og samlinger. Bemanningen var nøyaktig halvert ved utgangen av 214, i forhold til da gruppa starta opp i 211, med 12 personer. Og personalet har etter hvert fått mange andre oppgaver. Ved siden av mye konvertering også i 214, er det i forbindelse med import av e-bøkene både mye forarbeid, oppfølging og manuell opprydding etterpå. Flere fra gruppa har deltatt i billedregistrering på Dora, og flere har vært engasjert i arbeid i forbindelse med innføring av nytt biblioteksystem. Som et resultat av dette har gruppa f.eks. hatt minimalt med tid til å katalogisere gaver, noe som ellers ville trukket opp statistikken. Billedregistreringen hadde en fin oppgang i 214 i forhold til året før. Dette er et nøyaktighetsarbeid, og arbeidet med identifisering av lokaliteter og personer er svært tidkrevende. Det som trakk opp tallene for noen år tilbake var NAV-ansatte som kun registrerte poster i portrettarkivene og la inn poster uten bilder. CRIStin-registreringene fortsetter oppgangen, mens DiVA-registreringene har hatt en svak nedgang fra året før. Alt i alt viser disse kurvene en jevn tendens for både oppgang og nedgang. Tallene for konvertering følger ei mer ustabil kurve, noe som skyldes at arbeidet med konvertering av kortkatalogene har vært drevet som prosjekt. Toppen av kurven for konverterte poster rundt 25 skyldes at Konverteringsprosjektet, som innbefattet både Gunnerusbibliotekets HK1 og kortkatalogen til det tidligere NTH-biblioteket, da gikk for fullt og det ble konvertert i nær 7 årsverk. Prosjektet ble avslutta ved årsskiftet 26/27. Deretter fortsatte konverteringa med egne ansatte, 6

62 i tillegg til 3 pensjonister, som senere ble oppsagt i 29. Fra 1. februar 212 ble konvertering av begge kortkatalogene starta opp som prosjekt på nytt. Konvertering av NTHs katalog ble stoppet i mai 212, mens konvertering av HK1 fortsatte. Konvertering av Gunnerusbibliotekets katalog ble ferdigstilt 26. november 214. Antall konverterte dokid pr. år Diagram 56. Antall konverterte dokid, Konvertering av kortkatalogene startet i 21. For mer katalogstatistikk, se lenke til årlig statistikk for antall katalogiserte og konverterte poster fordelt på seksjon, og oppsummert Publisering 13.1 Doktoravhandlinger Tabellen og diagrammet viser antall doktoravhandlinger fra årene som er lagt inn i NTNUs institusjonelle arkiv, DiVA. I tillegg vises antall avhandlinger som er tilgjengelig i fulltekst. Antall doktorgrader som er registrert i DBH basen er tatt med for sammenligning. Tallene er tatt fra DiVA og DBH-basen Registrerte Dr.avhandlinger i DiVA Tilgjengelig i fulltekst Registrert DBH basen Prosent i fulltekst av antall registrert i DiVA 81% 95% 1% 63% 54% 49% 45% 47% 41% 37% Tabell 59. Antall doktoravhandlinger i DiVA fra 25 til 214, antall avhandlinger tilgjengelig i fulltekst og antall registrerte i DBH-basen. 61

63 Registrerte Dr.avhandlinger i DiVA Tilgjengelig i fulltekst Registrert DBH basen Diagram 57. Antall doktoravhandlinger i DiVA fra 25 til 214, antall avhandlinger tilgjengelig i fulltekst og antall registrerte i DBH-basen. Det er forfatteren selv som bestemmer om doktoravhandlingen skal være tilgjengelig i fulltekst i DiVA. Vi ser at mindre enn en tredjedel av forfatterne ønsker dette. Det er ikke gjort noen undersøkelse som gir svar på hvorfor forfatterne ikke ønsker å gjøre avhandlingene tilgjengelig i fulltekst i DiVA. Men, en grunn kan være at flere og flere av avhandlingene består av artikler og at disse ikke kan publiseres åpent i NTNUs institusjonelle arkiv Masteroppgaver Registrering av masteroppgavene fra 214 i DiVA er ikke ferdig ennå. Vi har ikke mottatt alle oppgavene fra fakultetene. IME, IVT og NT innlevering av oppgavene i innleveringsportalen DAIM. Oppgavene overføres automatisk fra DAIM til DiVA etter sensur. SVT, HF og DMF, instituttene registrerer oppgavene i DiVA Arkitektur og byggekunst, UB registrerer oppgavene i DiVA Tabell og diagram viser antall masteroppgaver fra NTNU registrert i DiVA fra 29 til 214. Tallene fra DiVA viser antall oppgaver registrert, mens tallene fra DBH-basen viser antall mastergrader tatt ved NTNU. Registrerte masteroppgaver kan ha flere forfattere. Det vil derfor bli flere registrert mastergrader i DBH-basen enn masteroppgaver i DiVA. Dette pluss at vi ikke har mottatt alle oppgavene fra fakultetene ennå gjør at det ikke er samsvar mellom antall registrerte masteroppgaver i DiVA og antall registrerte masteroppgaver i DBH-basen. Tallene er tatt fra DiVA og DBH-basen. 62

64 Registrerte masteroppgaver i DiVA Tilgjengelig i fulltekst Registrerte mastergrader DBH-basen Prosent i fulltekst av antall registrert i DiVA 38% 39% 59% 75% 71% 69% Prosent i fulltekst av antall registrert i DBH 2% 26% 44% 58% 61% 48% Tabell 6. Antall masteroppgaver i DiVA fra 29 til 214, antall fulltekst og antall mastergrader fra NTNU i DBH-basen. Samt prosent i fulltekst av antall registrert i DiVA og i DBH-basen Registrerte masteroppgaver i DiVA Tilgjengelig i fulltekst Registrerte mastergrader DBHbasen Diagram 58. Antall masteroppgaver i DiVA fra 29 til 214, antall fulltekst og antall mastergrader fra NTNU i DBH-basen 13.3 Vitenskapelige artikler Vitenskapelige artikler i DiVA er tidsskriftartikler skrevet av forskere ved NTNU som er publisert Open Access. Det kan være tidsskriftets publiserte versjon av artiklene eller postprint av artiklene. Tidsskriftets publiserte versjon er den endelige versjonen som er formatert og korrekturlest av utgiver. Som oftest med tidsskriftets logo, formatering og ferdig referanse. Postprint, forfatterversjon eller akseptert versjon er den versjonen som er akseptert og fagfellevurdert, men ikke den endelige, formaterte versjonen som tidsskriftet publiserer. Artiklene er lastet opp i Cristin. UB har lagt artiklene inn i DiVA og klarert rettigheter i forhold til hva de ulike forlag godtar vedrørende tilgjengeliggjøring i institusjonelt arkiv. Tabellen og diagrammet viser antall tidsskriftartikler som er lagt inn i DiVA. Artiklene er publisert i årene fra 25 til

65 Tidsskrift artikler Tabell 61. Antall tidsskriftartikler i DiVA med publiseringsår fra Tidsskriftartikler Diagram 59. Antall tidsskriftartikler i DiVA med publiseringsår fra Brukerstatistikk i DiVA Brukerstatistikken i DiVA er hentet fra statistikkdelen i DiVA. Den skiller ikke på type materiale. En kan ikke hente ut tall for masteroppgaver og PhD-avhandlinger separat. Mer DiVA statistikk finnes her Antall nedlastede fulltekstfiler Tabell 62. Antall nedlastede fulltekstfiler i DiVA fra 211 til 214. Antall nedlastede fulltekstfiler Diagram 6. Antall nedlastede fulltekstfiler i DiVA fra

66 13.4 Spesialsamlingene Publisering fra egne samlinger: Biblioteket skal gjennom Digitaliseringsprosjektet digitalisere og legge ut i fulltekst unikt materiale fra egne samlinger. Tabellen under viser dokumenter som er lagt ut i fulltekst fra 29 til 214. Publiseringer i fulltekst Manuskripter 211 Bøker 15 Teatermanus Brev Til sammen Tabell 63. Publiseringer i fulltekst i perioden Manuskripter, bøker og teatermanus er registrert i BIBSYS. Brevene, publisert i 212 og 213 (cirkatall) er Fredrikke Marie Qvams private brevsamling fra Gjævran gård på Steinkjer. Brevene er lagt ut på Arkivportalen. I 214 var ingen publiseringer i fulltekst registrert. Digitalisering: Tabellen og diagrammet under viser antall sider som Spesialsamlingene har digitalisert i perioden Før 211 er det ikke tilgjengelige tall Digitaliseringer Tabell 64. Digitaliseringer i perioden Av digitaliseringer i 211 var 22 3 DKNVS Skrifter og manuskript. Årsaken til det lave tallet i 213 og 214 er ifølge opplysninger fra Spesialsamlingene mangel på personale til digitalisering. Digitaliseringer Diagram 61. Digitaliseringer i perioden