Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU UB

Transkript

1 Årsmelding 2011

2 Universitetsbiblioteket har i 2011 hatt fokus på utvikling av våre tjenester til NTNUs forskere og studenter. Bibliotekets tjenester skal støtte og gi merverdi til den forskning, formidling, undervisning og læring som foregår ved NTNU. Vi vil utvikle bibliotekene som gode arbeidssteder for studentene i tråd med dagens vekt på fleksible arbeidsog læringsformer. Bibliotekene endres fra å ha hovedvekt på boksamlingene til å legge mer vekt på å dekke varierte studentbehov for læring og refleksjon. Det vil handle om å endre og differensiere bruken av biblioteklokalene og tilby andre og nye tjenester. Å øke antall leseplasser og grupperom er et viktig mål. Hoveddelen av litteraturen som anskaffes til biblioteket er nå i elektronisk form. Dette er tilbud som vi oppfatter at de faglige miljøene er godt fornøyd med- det gir rask og effektiv tilgang til litteraturen uansett hvor du er i verden. Dette er en utvikling som vil fortsette og biblioteket vil trappe opp anskaffelsene av e-bøker. Universitetsbiblioteket har som mål å levere effektive og etterspurte tjenester til våre brukere. Årsmeldingen presenterer en kort versjon av vår virksomhet i Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU UB

3 DiVA - NTNUs institusjonelle arkiv Nesten 90 % av NTNUs PhD-avhandlinger i perioden er registrert i det institusjonelle arkivet, DiVA. Over 60 % av de registrerte avhandlingene er åpent publisert. I 2011 ble 335 avhandlinger forsvart ved NTNU, og av disse finnes 240 registrert i DiVA. DiVA er også arkiv for NTNUs masteroppgaver. I perioden ble det uteksaminert 6202 masterkandidater ved NTNU. 45 % av oppgavene er levert i DiVA. Av de 2440 oppgavene som ble levert i 2011, er 58 % nå på plass i DiVA. I 2011 prioriterte biblioteket å få i stand avtaler om arkivering og publisering av masteroppgaver ved alle fakultet. DiVAs statistikk for fulltekstfiler viser at number of visits økte med 199 % fra 2009 til 2010 og med 240 % fra 2010 til Phd-avhandlinger publisert som monografier med åpen tilgang, er den kategorien som topper lista over oftest nedlastede dokumenter.

4 Cristin Cristin - Current Research Information System in Norway I 2011 ble helseforetakene og instituttsektoren med i Cristin-samarbeidet. Det betyr at over 160 institusjoner nå samarbeider om kvalitetssikring av forskningsvirksomhet som skal rapporteres via Cristin-systemet. Vi tror dette samarbeidet vil heve kvaliteten på DBH-data (Database for statistikk om høgre utdanning). NTNU bidrar med ca 20 % av UH-sektorens publikasjonspoeng. Universitetsbiblioteket samordner dette rapporteringsarbeidet ved NTNU, og leverer data for FoU-virksomheten til NTNUs arbeidsgruppe for universitetsrangeringer.

5 Linked data «Rådata nå» gikk av med seieren i Bok og bibliotek sin konkurranse «Årets bibliotekprosjekt 2011». Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Universitetsbiblioteket og BIBSYS. Målet er å gjøre BIBSYS autoritetsregister tilgjengelig for allmennheten. Juryens begrunnelse: Et svært viktig prosjekt, bibliotekdata gjøres fritt tilgjengelig for bruk på nettet (som såkalt lenkede data) til bruk for både andre biblioteker og andre tjenesteutviklermiljøer.

6 Kurs Universitetsbiblioteket tilbyr kurs i informasjonssøking og kildekritikk til studenter, stipendiater og ansatte. I 2011 har vi avholdt 233 kurs med til sammen deltagere. Etterspørselen etter kurs i referansehåndteringssystemet EndNote har økt og vi har i 2011 gjennomført 48 EndNote-kurs med til sammen 512 deltagere. Ny og bedre veiviser VIKO (Veien til informasjonskompetanse), er laget ved NTNU Universitetsbiblioteket. Veiledningen er en verktøykasse for studenter som skriver oppgave. Foto: Jo Kristen B. Forthun/ NTNU UB I 2011 ble VIKO revidert og lagt over på wiki-plattform. Overgang til ny plattform sikrer bedre tilgjengelighet for blant annet blinde og svaksynte.

7 Videokonferanseutstyr Videokonferanseutstyret på Biblioteket Dragvoll har blitt et etterspurt tilbud. Det brukes til bl.a streaming av undervisning, forelesning med ekstern foreleser, møter og muntlig eksamen. I 2011 ble videokonferanserommet brukt ca 120 timer fordelt på 50 møter. Læringsmiljø NTNU Universitetsbiblioteket ønsker å tilby et spennende og attraktivt læringsmiljø ved å satse på et variert utvalg av studentarbeidsplasser. Ved Biblioteket Dragvoll er mindre aktuell litteratur flyttet ut, og det er frigjort areal til over 100 nye arbeidsplasser og grupperom. Foto: Anne L. Lorange/ NTNU UB

8 E-bøker e-bokpakker Viste poster Antallet elektroniske bøker økte med titler i Biblioteket har nå ca titler. E-bøkene kjøpes inn i store pakker fra ulike leverandører, og biblioteket vurderer alternative innkjøpsmodeller. De fleste e-bøkene vi har kjøpt er tilgjengelige på campusnettet uten bruk av passord. E-bøkene er fri for kopisperrer. De kan brukes på nettbrett og andre mobile enheter uavhengig av nettilgang. ICE 360 titler IEEE/Wiley 430 titler Wiley 650 titler Thieme 58 titler MyiLibrary 123 titler ECCO titler Elsevier 450 titler CRCnetbase titler Safari titler Springer titler Viste poster Antall viste kapitler eller deler av kapitler fordelt på ulike e-bokpakker

9 Dokumenter som monumenter Den Norske Unesco komité har avgjort at NTNU Universitetsbiblioteket får godkjent fire dokumenter som blir med på Norges kulturarvliste. Dette er en samling av dokumenter det er spesielt viktig for samfunnet å ta vare på og som synliggjør en unik og uerstattelig dokumentarv. 8. februar 2012 ble avgjørelsen offentligjort. For NTNU Universitetsbiblioteket er disse dokumentene tatt inn i listen: G. Adler og C. M. Falsens grunnlovsutkast, 1814 og N. Wergelands grunnlovsutkast, 1814 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv fra ca 1760 til 1860 Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersens arkiv 1900 ca 1970 Bjørnstjerne Bjørnsons Ja, vi elsker, 1863

10 Arrangement India 2011 I samarbeid med ulike institusjoner og aktører i Trøndelag, arrangerte NTNU et bredt kultur-, forskningsog næringslivsprogram for Indiauka oktober Universitetsbiblioteket deltok med ulike lunsjarrangement. Det var tilbud om lunsj og lyrikk med to indiske poeter, kåseri ved NRK korrespondent Joar Hoel Larsen og indisk dans og musikk.

11 Forskningstorget Universitetsbiblioteket sin stand på Forskningstorget 23. og 24. september. Foto: Nils Kristian Th. Eikeland/NTNU UB Det er ingen andre arrangement hvor vi møter så mange fra ulike aldersgrupper på så kort tid, som på Forskningstorget. Årets tema for Forskningsdagene var knyttet til Kjemiåret 2011 og biblioteket viste smakebiter fra utstillingen Alkymi - kjemiens røtter». Vi tilbød en quiz hvor planetsymboler skulle kombineres med de syv klassiske metallene og planetene. Med hjelp av alkymibilder fra 1500-tallet og moderne astronomisk kunnskap, løste mer enn 600 barn og ungdom denne quizen. Lærere og skoleelever som var spesielt interessert, ca stk. fikk et eksemplar av Den alkymistiske lommebok.

12 MUBIL MUBIL (Museum og bibliotek) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Universitetsbiblioteket, PERCRO-laboratoriet ved Santa Anna-universitetet i Italia og NTNU Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Prosjektet finansieres av Nasjonalbiblioteket, PERCRO-laboratoriet og prosjekteier NTNU Universitetsbiblioteket. ut det nye verktøyet på to bøker ved spesialsamlingene: «Reisejournal 1670 over en reise til Italia, Frankrike og England 23. april juni 1671» av Hans Hanssen Lilienskiold og «Kreuterbuch» av Adam Lonitzer. Prosjektet ønsker, i samarbeid med potensielle nye bibliotekbrukere, å skape sosialt engasjement og spre kunnskap. Ved å bruke tredimensjonalt programvareverktøy, vil prosjektet utvikle et virtuelt læringsrom i det fysiske biblioteket. Prosjektet prøver Foto: Letizia Jaccheri/NTNU IDI

13 Arkitektur- og byggbiblioteket 50 år Høsten 1961 sto Sentralbygg I ferdig. Arkitektavdelingen og Bygningsingeniøravdelingen fikk lokaler i den nye høyblokken, og bibliotekar Fredrik Skagen kunne åpne dørene til det nyetablerte Arkitekt- og byggavdelingens fellesbibliotek. Etter den tid har biblioteket vokst, foretatt flere navneendringer og flyttet rundt i Sentralbygget fire ganger. Foto: O le Tol stad kl 14:15 åpnet Arkitektur- og byggbiblioteket sin 50-årsmarkering med inviterte gjester. Det var taler, underholdning, gaveoverrekkelser, utdeling av jubileumsbuttons og utnevnelser av æreslånere mm.

14 Innkjøp av litteratur i en ny tid I to år har biblioteket benyttet NTNUs innkjøpssystem ved litteraturkjøp. Overgangen til nytt system har vært utfordrende, og biblioteket har revidert sine interne rutiner. Innkjøp skjer med utgangspunkt i leverandørenes bokkataloger. På lengre sikt skal mottak og regnskapsføring gå via e-faktura direkte til innkjøpssystemet og videre til regnskap. Universitetsbiblioteket kjøper inn vesentlig flere digitale ressurser enn trykte. I 2011 ble 48 mill. kr brukt til litteraturkjøp.

15 Omorganisering av biblioteket NTNU Universitetsbiblioteket pr Etter en lengre prosess ble den interne organisasjonsstrukturen ved biblioteket endret i februar Målet var å legge til rette for bedre og mer fremtidsrettede tjenester. NTNU UBs 11 fysiske bibliotek, som er plassert ved NTNUs ulike campus og i Arkivsenter DORA, ble organisert i fire publikumsseksjoner. Seksjon for utvikling og samordning ble slått sammen med de tidligere innkjøps- og katalogavdelingene til Seksjon for fellestjenester, og samlokalisert i Hovedbygningen på Gløshaugen. Arbeidsoppgavene knyttet til inntaksprosessene for litteratur var tidligere spredt på flere seksjoner. For å samordne disse oppgavene og gi bedre grunnlag for utvikling av tjenester, kompetanseoppbygging og ressursutnytting, ble arbeidsoppgavene lagt inn i denne nye seksjonen. Endringen medfører at publikumsseksjonene utfører publikumstjenester og oppgaver knyttet til fagansvar, mens den nye seksjonen utfører inntaksoppgaver.

16 Biblioteket i tall Utvikling av utlån, nedlastninger og søk i BIBSYS Antall årsverk Budsjett i 1000 kr 1) Antall bind 2) Besøkende i biblioteket Samlet utlån og fornyelser Bruker-/leseplasser Antall kurs Ikke registgrert Ikke registrert 233 Antall personer på kurs Ikke registgrert Ikke registrert Kurstimer ) Rammebevilgninger og prosjektmidler 2) Bøker og periodiske publikasjoner Utlån av trykte dokumenter holder seg stabilt. Antall nedlastninger fra fulltekstdatabaser og andre databaser og søk i BIBSYS viser en svak nedgang fra 2010 til De mest brukte artikkeldatabasene i 2011 Fordeling av budsjett Totalt 152,4 mill. kr. ScienceDirect var mest brukt med nedlastninger. ScienceDirect er også den absolutt største med hensyn til antall artikler i basen.

17 Open Journal System UB har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter, eller gjøre om allerede eksisterende tidsskrift til Open Access. Open Access-tidsskrifter er fritt tilgjengelige på Internett, og brukerne trenger derfor ikke abonnement for å kunne lese artiklene. Universitetsbiblioteket drifter i dag fire slike tidsskrifter. CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Antall fulltekstoppslag i 2010 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter er en av verdens eldste løpende vitenskapelige skriftserie. Det første nummeret av Skrifter ble utgitt i I forbindelse med Skrifters 250-årsjubileum i 2011 har universitetsbiblioteket, med bidrag fra DKNVS, digitalisert og publisert samtlige Skrifter fra 1761 til og med 1920, samt Dette gjør det nå mulig for alle interesserte til å se på en mengde godbiter som gir et unikt innblikk i Norges vitenskapshistorie. Nature var det mest brukte e-tidsskriftet i 2011

18 Foto forside og bakside: Åge Hojem/NTNU UB