Høgskolebiblioteket årsmelding 2011 Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Høgskolebiblioteket årsmelding 2011 Høgskolen i Gjøvik 1. Innledning Personale Regnskap fordelt på lønnskostnader og drift Samlingsutvikling Resultater og utviklingstrender Utlån Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder Brukeropplæring og undervisning i informasjonskompetanse Trykte og elektroniske publikasjoner Åpningstider Lokaliteter og arbeidsforhold Representasjon eksternt og i høgskolen Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon Prosjekter... 9 Tverrgående trafikktelling... 9 Prosjekt informasjonskompetanse... 9 HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider... 9 RFID Nøkkeltall

2 Årsmelding INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, stadig mer studentaktive arbeidsformer, et høyere akademisk nivå og flere studenter og ansatte og har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIGbiblioteket. Årsmeldingene med statistikk tilbake til 1994 og tilhørende analyser viser hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud har utviklet seg til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HiGs egne studenter og ansatte, og at bruken er blitt endret over tid. Også flere eksterne brukere, ikke minst fra de andre PIU-høgskolene, bruker HiG-biblioteket i forbindelse med sitt studiearbeid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det stadig oftere oppstår kapasitetsproblemer. Fra studentene er det særlig fasiliteter som arbeidsplasser, stille lesesal og flere grupperom som etterspørres. I 2011 hadde høgskolebiblioteket fokus på drift, tjenesteutvikling og ressursanvendelse. Innføring av RFID-teknologi og selvbetjent utlån og innlevering i 2010 har bedret arbeidssituasjonen for personalet, og gjør det mulig å gi både mer og bedre veiledning og opplæring til studenter og ansette til tross for at aktiviteten ved biblioteket øker. I 2011 ble det satt ny besøksrekord over besøkende ble registrert, og det er nesten 75 % høyere enn besøkstallene fra det første driftsåret i nye lokaler i Økningen i besøkende fra 2010 var på godt og vel 13 % omtrent det dobbelte av studentveksten. For første gang i HIG-bibliotekets historie ble det i 2011 lastet ned like mange elektroniske fulltekstartikler som det ble foretatt fysiske utlån av bøker og tidsskrifter. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med enheter (14,1 % fra 2010 til 2011) slik at det ble lastet ned fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Høgskolebibliotekets aktivitet på sosiale medier gjør at vi når stadig flere studenter, og mye tyder på at det er høgskolebibliotekets brede profil som oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Kompetanseutvikling blant personalet er et satsningsområde, og i 2011 fullførte en bibliotekansatt sin masterutdanning og 2 stykker fullførte kurset i Høgskolepedagogikk. To bibliotekansatte fikk antatt konferansebidrag og ble invitert som «speakers» på den internasjonale konferansen «Internet Librarian International» i London høsten Arbeidsmiljøet ved høgskolebiblioteket er godt og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet og prioriteringer ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på kr holder seg innenfor de oppsatte økonomiske rammene. Jeg vil takke studenter, ansatte og bibliotekpersonalet for et godt samarbeid og gode resultater i et travelt driftsår. Sammen gjør vi en forskjell! Gjøvik i februar 2012 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder

3 Årsmelding PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale: Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker Mona Holmen, konsulent Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder Karen Marie Øvern, spesialbibliotekar/universitetsbibliotekar Engasjement: Ragnhild Lie, Ivan Hjelmeland og Toni André Strøm Solhaug, studentassistenter Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 5,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistent: 0,3 3. REGNSKAP FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Regnskap Lønnskostnader Driftskostnader Sum kostnader Driftskostnader Bøker Tidsskrifter/aviser Database abon inkl. Bibsys avgift Andre utgifter Sum driftskostnader SAMLINGSUTVIKLING Samlinger Bøker E-bøker E-tidsskrifter Papirtidsskrifter AV-dokumenter Brutto tilvekst Kasserte dokumenter

4 Årsmelding Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt, men sterk prisvekst på elektroniske kilder spiser opp det økonomiske handlingsrommet og det er derfor ikke mulig å utvide tilbudet av databaser, tidsskrifter etc. innenfor eksisterende ramme. I 2011 utgjorde driftsutgiftene til høgskolebiblioteket 2,52 % av høgskolens samlede utgifter. Tilveksten av nye dokumenter gikk noe opp i 2011, men ligger fortsatt om ca. 15 % lavere enn for få år tilbake. De deler av samlingen som preges av slitasje og foreldet litteratur kasseres fortløpende. I 2011 har arbeidet med samlingsoppbygging innen økonomi- og ledelsesfagene fortsatt, men det gjenstår fortsatt mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende. 5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån Antall aktive lånere Lokale utlån (bøker/tidsskr.) Lokale utlån (kopier) Totalt lokale utlån Fjernlån (utsendte dok.) Utsendte kopier Totalt utlån Innlån (mottatte dok.) Mottatte kopier Totalt innlån Utlånet i 2011 viser en oppgang på 6 % fra 2010 til 2011, mens antallet aktive lånere øker med 7,4 % i samme periode. Antallet studenter økte med om lag 6 % i perioden. Sett perioden 2004 til 2011 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt og svakt økende. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste årene er kommet på veiledning, opplæring, studiearbeid i bibliotekarealet og bruken av digitale ressurser. 5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker 1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 0,60 0,60 Tilvekst pr. årsverk ,8 312,4 297,4 306, Samlingsbruk 3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % 53 % 53 % Andel av bibl. utlån til egne 93,6 % 93,7 % 96,1 % 92,6 % 93,6 % 93,9 % 94,5 % brukere fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom bibliotek 4 1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 3,7 4,0 1 Indikerer boksamlingens aktualitet 2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen

5 Årsmelding Antall brukere pr. årsverk Antall arbeidsplasser pr. 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08 0,08 bruker Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39 0,38 Som tabellen ovenfor viser ligger tilveksten pr. bruker på samme nivå som i 2010, og den er fortsatt lavere enn tidligere år. Dette betyr i praksis lengre ventetider og dårligere sørvis ovenfor brukerne. Samlingsbruken er forbedret de siste årene, men den er fortsatt på bare på om lag 50 %. Dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov. Oppbygging av relevante samlinger i forhold til studietilbud, kassering og enda mer brukerstyrt innkjøp er strategier som på sikt vil få opp samlingsbruken. HiG-biblioteket merker fortsatt økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. HIG yter 4 ganger flere lån/kopibestillinger til andre enn det vi selv låner inn. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HiG-biblioteket gode og kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk Del av spesifiserte målgrupper 82,89 % 88,70 % som bruker bibliotektjenestene Antall lån pr. bruker i 8,75 9,61 6,7 8,1 8,1 7,10 6 målgruppen Andel utlån til eksterne 10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % 25,2 18,8 % brukere Bruk av bibl. digitale samlinger og tjenester 6 4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 6,2 6,9 3. Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til 2,30 % 2,60 % 2,50 % 2,38 % 1,93 % 2,20 % 2,30 % eierinst. total regnskap Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene 7 Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr. 8 Forholdet mellom utgifter til 0,52 0,64 0,69 0,60 0,70 0,60 0,65 innkjøp/tilgang og til lønn Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser 41 % 52 % 56 % 45 % 47 % 40 % 44 % Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene for De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe høyere i 2011 enn i 2010, og omtrent på 4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre 5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG-biblioteket 6 Antall nedlastinger fra e-informasjonsressurser pr person i målgruppen 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling

6 Årsmelding samme nivå som for Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn for perioden , men lavere enn i Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG-webben, og i 2011 var det unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Høgskolebiblioteket satser mye ressurser på utviklingen av hjemmesidene for å gi brukerne et 24/7-tilbud. For andre år på rad kan vi konstantere at utviklingen av HIG-webben ikke har gått som planlagt, noe som setter beklagelige grenser for hvordan høgskolebibliotekets nettsider kan videreutvikles. Disse erfaringene illustrerer hvor viktig det er at biblioteket selv har hånd om ressursene til webformål. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket Facebook og Twitter for å nå ut til bibliotekbrukerne. Godt over 100 personer følger høgskolebibliotekets Facebook-side hvor vi publiserer jevnlig nyheter knyttet til høgskolebibliotekets drift og virksomhet fortsatte arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud forøvrig. Disse instruksjonsfilmene er også viktig for å slippe ressursødende gjentagelser som beslaglegger verdifulle personalressurser. Høgskolebiblioteket bruker også bloggverktøy for å kommunisere med og nå ut til brukerne. Nettverksbygging er naturligvis også en viktig del av begrunnelsen for å jobbe med bloggene. Vi får mange positive tilbakemeldinger på vår aktivitet og tilstedeværelse i ulike sosiale medier. Tilvekstbloggen ( gjør det mulig å abonnere på månedlige tilvekstlister innen ulike faggrupper. Bloggen har i snitt 97 besøkende pr. måned, totalt besøk i løpet av året. EndNote-bloggen ( er et tilbud til brukerne av referansehåndteringsprogrammet EndNote, og her publiseres det informasjon om programoppdateringer, kurs- og opplæringstilbud, brukererfaringer etc. Denne bloggen hadde i snitt 84 besøkende hver måned. I 2011 var det totalt besøk på EndNote-bloggen. Høgskolebibliotekets tredje aktive blogg er en blogg med fokus på open access. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til open access og bloggen retter seg mot fagfolk med interesse for publisering av vitenskapelige arbeider. Det foreligger ikke statistikk for bruk av denne bloggen. Høgskolebibliotekets siste aktive blogg er en statistikkblogg som ble opprettet i forbindelse med prosjektet «Tverrgående trafikktelling». I 2011 hadde denne bloggen 440 besøk. 6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER Basenavn Antall søk Fulltekstnedlasting Academic Search Elite ACM Emerald IEEE LNCS Ovid fulltekst + Cinahl Proquest Sage Science Direct SUM

7 Årsmelding Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra e-bok og tidsskriftsbasene øker mye for tredje år på rad. Antall søk øker med 67,9 % (fra til ), mens antall fulltekstnedlastninger økte med 15,2 % (fra til ) Tabellene nedenfor viser at antall søk i de rene bibliografiske basene også økte (+ 9,8 %). Basenavn Antall søk ISI Web of Science ISI Journal Citation Index 49 Bibsys Ask Bibsys Emneportal Bibsys Forskpub Bibsys Forskpro Ordnett SUM Etter at bruken av elektronisk fulltekst var relativ liten til 2008, har det vært en stor økning i bruken av elektroniske artikler i perioden Det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger på samme nivå som det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes og ansattes økte fortrolighet med lesing av skjermtekster. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e-bøker blir større i tiden som kommer. 7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSKOMPETANSE Det ble undervist i totalt 172 timer i 2011, en oppgang på 65 timer fra året før. Cirka personer deltok på ulike brukeropplærings- og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen er et tema som stadig vurderes. Mye av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Se for øvrig «Prosjekt informasjonskompetanse» på side 10 for ytterligere detaljer. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote-tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper. 8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER 55 bachelor- og 18 masteroppgaver ble levert biblioteket for registrering og gjort elektronisk tilgjengelige via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er ikke gode nok, og HIG avventer en løsning for innlevering via FS/Studentweb.

8 Årsmelding ÅPNINGSTIDER HIG-bibliotekets åpningstider har vært uforandret i Biblioteket er bemannet 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl fredag: kl Personalet på HIG-biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter- og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag - fredag kl LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca m² og er dimensjonert for ca bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC-arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC-er og videoprosjektør. Grupperom, data- og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Gjennom omdisponering av en del av arealet ble det bygd 3 nye grupperom i Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstantere at biblioteklokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med over 13 %, til ca besøkende. De gamle PC ene i opplæringsrommet/datalab ble erstattet med nye pc er i Rommet blir brukt mye, både til planlagt undervisning og som arbeidsplass for studenter. Etter 5 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlikehold av spesielt grupperommene. Selv med større kapasitet overstiger etterspørselen etter grupperommene i perioder kapasiteten. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal, og høsten 2011 startet planleggingen av lesesalsplasser og grupperom i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget. 11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2011 har bibliotekleder deltatt i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Bibliotekleder har også vært med i Bibliotekarforbundets sentralstyre. Universitetsbibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern har også vært leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekar Cathrine Linn Fjeldstad er høgskolebibliotekets representant i Læringsmiljøutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter. 12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte med ca. 15 % fra 2010 til 2011, og biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk uttelling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2011 har ansvaret med å følge opp arbeidet med registreringsarbeidet i Cristin vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2011 ble det i Cristin/NVI registrert 268 publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en økning på 65 registreringer (32 %) fra året før. Av dette er det 134 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Det er gledelig at det er registrert flere publiseringsaktiviteter, også de som ikke er poenggivende, fordi det viser bredden i HIGs faglige publiseringaktivitet.

9 Årsmelding PROSJEKTER For å få fokus på HIGs strategiske utfordringer og målsetninger, har høgskolebiblioteket valgt å organisere aktuelle tiltak i form av prosjekter rettet mot aktuelle punkter i høgskolens strategiske plan. Disse prosjektene kan gå over flere år, og er en viktig kilde til ny kunnskaps om ulike forhold knyttet til høgskolebibliotekets funksjon og drift. I tillegg til kunnskapsaspektet er det viktig å sørge for at sentrale elementer i den daglige driften blir gjennomgått med tanke på å optimalisere ressursbruken. Tverrgående trafikktelling I pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» Høgskolebiblioteket har siden innflyttingen i nye lokaler i 2006 blitt stadig mer brukt som arena for studentenes selvstendige studiearbeid, og med besøkende i 2011 sier det seg selv at det er viktig å ha kunnskap om hvordan biblioteket faktisk fungerer, hvem bibliotekbrukerne er og hva de gjør mens de oppholder seg i biblioteket. For å få svar på dette ble prosjektet «Tverrgående trafikktelling» igangsatt. Ved hjelp av systematisk innsamling av kvantitative data gjennom et år fikk vi et tydeligere bilde av bibliotekbrukerne: Kvinnelig studenter bruker mer tid i biblioteket enn mannlige studenter, vitenskapelig personale bruker svært lite tid i biblioteket, trafikken i veiledningsskranken er størst rundt lønsjtider, bibliotekbrukerne bruker lite tid til å «browse» i hyllene, arbeidsplassene i biblioteket er svært populære og har en høy bruksfrekvens, behov for bedre trådløs tilgang og strømuttak og i perioder er det behov for lengre åpningstider. Resultatene vil bli brukt i forbindelse med årsplanlegging og planlegging av arbeidsplasser i det planlagte mellombygget mellom A- og G-bygget. Prosjekt informasjonskompetanse I HIGs strategiske plan heter det i pkt. 4.1 at «HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Høgskolebiblioteket utgjør en viktig del av infrastrukturen som skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø for studentene, og i 2011 ble det gitt veiledning og undervisning til over nesten studenter og ansatte i regi av høgskolebiblioteket. For å sikre kvalitet og relevans av veiledning og undervisning som høgskolebiblioteket gir, ble det i høsten 2010 igangsatt et forsøksprosjekt for å få bedre kunnskap om hva studenter sliter med i oppgaveskrivingsprosessen, og hvordan høgskolebiblioteket bedre kan tilrettelegge undervisningen for dem. Det ble gjennomført et integrert informasjonsferdighetskurs for radiografstudenter i tredje studieår. Selve undervisningen foregikk over sju uker høsten 2010 mens studentene arbeidet med en modul om stråleterapi. Oppfølging og etterarbeid ble gjort våren Forsøket avdekket at selv autonome og faglig sterke studenter sliter med vanlige problemer som søking i databaser, analyse av data og struktur av tekster. Prosjektet førte til en revitalisering og fornyelse av bibliotekets undervisning med større vekt på å integrere informasjonsferdighetskursene i det ordinære studieopplegget. HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider I HIGs strategiske plan heter det i pkt 4.3 at «HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene.» HIGIA er et verktøy som bidrar til å realisere HIGs strategier med å spre og formidler forskningsresultater og faglig utviklingsarbeider. I 2011 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider blitt videreført, og om lag 100 nye studentoppgaver og vitenskapelig artikler er registrert, gjort tilgjengelig og langtidslagret i HIGIA. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Likevel ble det i 2011 registrert 20 poenggivende vitenskapelige artikler i

10 Årsmelding HIGIA. Fra våren 2011 har HIGIA blitt indeksert av Google slik at forskningsarbeider arkivert i HIGIA blir gjenfunnet via Google både på bibliografisk nivå og fulltekstnivå. Dette har ført til større bruk og bedre gjenfinning av arkiverte arbeider. Som et eksempel kan vi nevne at HIGs to første avhandlinger fra phd i informasjonssikkerhet ble lastet ned 175 ganger på 1,5 måneder. Totalt ble det foretatt nedlastinger fra HIGIA i 2011, noe som gir 27,8 nedlastinger per ansatt og studenter ved HIG. Pr. 31. desember 2011 inneholdt HIGIA 654 fulltekstdokumenter. Det har også skjedd noen mindre systemoppdateringer i HIGIA. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage-konsortiet. RFID Som nevnt i ovenfor heter i pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» 2011 var det første driftsåret med selvbetjent innlån og utlevering ved hjelp av RFID. Vi kan glade for at engangsinnvesteringen på kr og årlige driftsutgifter på kr har svart til forventningene. Hele 78 % av alt utlån i 2011 ble foretatt via utlåns- og innleveringsautomatene, og vi har ikke mottatt noen negative reaksjoner på selvbetjentløsningen som har vært svært driftsstabil. Innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har derfor vært en suksess med tanke på ressursanvendelse, brukertilfredshet og arbeidsmiljø. Høgskolebiblioteket har i 2011 tatt i mot flere personalgrupper fra andre høgskolebibliotek som planlegger samme selvbetjentløsning.

11 Årsmelding NØKKELTALL Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5 Årsverk (bib.ass.) 2,3 0, ,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast. Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk

12 Årsmelding Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3,8 3, Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk

13 Årsmelding Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) ,5 5 Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk