Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør

Transkript

1 Årsmelding 2010

2 2010 har vært et aktivt år for NTNU Universitetsbiblioteket. Som en av NTNUs eldste institusjoner deltok vi på mange felter i feiringen av universitetets 100-års jubileum. Universitetsbibliotekets tjenester er en viktig del av universitetets infrastruktur for forskning og utdanning. Vårt mål er å støtte opp under NTNUs strategier ved å levere gode og relevante tjenester til NTNUs forskere og studenter. Vi ser at tjenestene endrer seg. I løpet av få år har bruken av elektroniske dokumenter økt voldsomt mens bruken av boksamlingene har gått ned. Vi ser også at det i stor grad er studentene som er de flittigste brukerne av biblioteklokalene. Lisbeth Tangen, bibliotekdirektør Endringen fra trykte til digitale dokumenter vil fortsette og universitetsbiblioteket har fokus på å kunne levere effektive og framtidsrettete tjenester til våre brukere. Årsmeldingen presenterer en kort versjon av noen av våre prosjekter i 2010.

3 Biblioteket inn i en digital framtid Digitalt pensum I 2010 ble 90% av litteraturbudsjettet brukt på digitalt materiale. I et prosjekt finansiert med midler fra NTNU har biblioteket sett på ulike løsninger for å tilby digitalt pensum for studentene. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med flere institutter og med PLU. Enkel tilgang til alle digitale informasjonsressurser En brukerundersøkelse viser at forskere og studenter får tilgang til informasjonsressurser via søkemotorer. Oftest skjer tilgangen fordi biblioteket har inngått lisensavtaler med utgiverne. Biblioteket ønsker at alt materiale som biblioteket kan gi tilgang til, blir høstet av disse søkemotorene. Dette kan høyne bruken av de informasjonsressursene som kjøpes inn. Et større prosjekt ved biblioteket har sett på kvaliteten og mulighetene i disse søkemotorene og analysert hva biblioteket må gjøre for å sikre god gjenfinning. Cristin Current Research Information System in Norway Departementet fokuserer på resultatbasert finansiering, og fra og med 2011 blir forskningsresultatene dokumentert i CRISTIN. Ved NTNU har biblioteket fått i ansvar å følge opp registreringen og være kontaktenheten mot CRISTIN. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

4 Nettbaserte bibliotektjenester Det 3-årige prosjektet, UBiT-2010, ble avsluttet. Målsettingen har vært å gi studenter og forskere nye nettbaserte bibliotektjenester. En rekke verktøy har blitt prøvd ut og biblioteket har deltatt aktivt som veileder og oppdragsgiver i flere studentoppgaver. I prosjektet har over 50 bibliotekansatte deltatt i et opplæringsprogram som har gitt økt kompetanse i bruk av nye nettbaserte samarbeidsverktøy, blogg og søkeverktøy. Foto: Linda Østbye/ NTNU UB Konferansen Emtacl emerging technologies in academic libaries ble gjennomført som en del av prosjektet. Det var vel 160 deltagere på konferansen. Open access åpen publisering Åpen publisering vil lette tilgangen til forskningsresultater og gjøre NTNUs forskning mer synlig. Biblioteket tilbyr løsninger for åpne tidsskrifter (NOAJ) og egenarkivering i DiVA. Biblioteket har inngått en avtale om åpen publisering med Springer (Springer Open Choice). Et eget punkt om NTNU sin publiseringspolicy er tatt med i Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved NTNU

5 Læringsmiljø Universitetsbiblioteket samarbeider med Orakeltjenesten Tilbudet gjelder støtte på utstyr og programvare, og brukerstøtte for bibliotekets pc er og skrivere. Orakeltjenesten gir IKT-støtte ved NTNU. Universitetsbiblioteket inngikk en avtale med Orakeltjenesten om å tilby slik støtte i Dragvollbibliotekets lokaler. Illustrasjon: Sidsel Kaald Olsen Både Universitetsbiblioteket og Orakeltjenesten oppsummerer første driftsår som en stor suksess, og ønsker å videreutvikle samarbeidet.

6 Universitetsbiblioteket er med på å gjøre NTNU tilgjengelig for alle Biblioteket, ved Harald Bøhn, fikk Tilgjengelighetsprisen 2010 blant annet for sitt arbeid med å utvikle tjenester som omgjør tekst til tale ved hjelp av skanning og talesyntese. Tilgjengelighetsprisen utdeles av Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser ved NTNU (RFSF). Prisen gis til en enkeltperson eller et miljø ved NTNU som i særskilt grad har bidratt til å gjøre utdanning ved NTNU tilgjengelig for funksjonshemmede. Nettstedet VIKO Veien til informasjonskompetanse, fungerer som en verktøykasse for studenter og andre som skal skrive oppgave. Den nye utgaven som kom i 2010 var universelt tilrettelagt og tilgjengelighet for synshemmede. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

7 Kurs Universitetsbiblioteket har i 2010 gitt ca 600 kurstimer til studenter, stipendiater og ansatte. I tillegg til kursene er nettstedet VIKO et sted hvor studentene får hjelp til oppgaveskriving, litteratursøk, kildekritikk og referansehåndtering. For studenter på BA- og MA-nivå ble det arrangert kurs i informasjonssøk og kildekritikk etter avtale med faglærer og i tråd med de enkelte studieprogrammene. Videokonferansefasiliteter Bibliotekets satsing på et mangfoldig læringsmiljø ble utvidet med tilbud om bruk av videokonferanseutstyr på Biblioteket Dragvoll. Utstyret er finansiert av NTNU Eiendom og drift, og brukes til møter, intervjuer, konferanser og eksamen. Se oppslag i Universitetsavisa 1. juni Masterstudentene fikk tilbud om kurs i referansehåndteringsverktøyet EndNote. PhD-kandidater og vitenskapelig ansatte tilbys kurs og/eller individuell veiledning. Kursene omfatter opplæring i informasjonskilder tilpasset ulike forskningsområder, bruk av e-støttesystemer og EndNote. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

8 NTNU 100 år I anledning NTNU sitt 100-årsjubileum laget biblioteket en ambulerende utstilling som viste glimt av ulike måter biblioteket ble brukt på fra 1910 og til i dag. Utstillingen besto av 5 roll-ups som ble vist på flere av bibliotekene. De lokale bibliotekene hadde flere utstillinger i løpet av året. Eksempler på utstillinger i Realfagbiblioteket er: A journey into the art of complex matter physics. Utstillingen ble laget av det norske forskningsnettverket COMPLEX og Seksjon for komplekse materialer ved Institutt for fysikk i samarbeid med Realfagbiblioteket. Utstillingen Historien om institutt for bioteknologi: fra starten i 1950 til dagens aktivitet ble laget av ansatte ved Institutt for bioteknologi. Utstillingen NTH 1910 inngikk som en del av faget Episoder fra naturvitenskapens historie og var laget av studenter. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

9 I forbindelse med 250-årsjubileet for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i mars 2010, ble originalmanuskripter fra Gunnerusbiblioteket vist fram for publikum under en konsert i Frimurerlogen. Noen av bibliotekets sjeldne bøker Newtons Principia Mathematica og Flora Norvegica, var en del av DKNVS jubileumsarrangement i Olavshallen. Universitetsbiblioteket bidro også med et betydelig billedmateriale til jubileumsbøkene Æmula Lauri. The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, , Den lange linjen. Historien om Videnskabsselskabet i Trondheim, NTH 100 år og Turbulens og tankekraft - historien om NTNU. Universitetsbibliotekets bidrag til NTNUs 100-årsjubileum og DKNVs 250-årsjubileum var utgivelsen av boka Grønår og skinår. Boka inneholder opplysninger fra Trøndelag om vær og klima gjennom tusen år. Det lange tidsrommet som dekkes viser sykluser og mønstre i klima og konsekvenser for natur, mennesker og samfunn. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

10 Digitalisering og formidling Et av de første digitaliserte privatarkivene i Norge Sentrale deler av nobelprisvinner Lars Onsager ( ) sitt arkiv ble lansert som et av de første digitale privatarkivene i Norge. Onsagerarkivet ble presentert gjennom Arkivportalen og bibliotekets nettside i forbindelse med de årlige Onsagerforelesningene ved NTNU 27. april Onsagerprosjektet var finansiert i samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Dorabiblioteket deltok i flere samarbeidsprosjekter ved Arkivsenteret Dora Vendepunkt var et prosjekt hvor skoleungdom skapte historie ut ifra glemte skatter. Prosjektet er et samarbeid mellom Arkiv Trøndelag, Universitetsbiblioteket, Forsvarsmuséet, Magasin Dora og Den kulturelle skolesekken. Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

11 Bibliotek i Kunnskapssenteret Kunnskapsdepartementet har gitt NTNU og HiST i oppdrag å etablere et felles integrert medisinsk og helsefaglig bibliotek i det nye Kunnskapssenteret på Øya. Biblioteket skal bli et moderne bibliotek for forskning, læring og formidling som er tilpasset brukernes behov. Bygget og biblioteket vil stå ferdig i Illustrasjon: Helsebygg og Asplan Viak

12 Biblioteket i tall Universitetsbiblioteket består av 11 bibliotek Biblioteket disponerer et samlet areal på m². De 11 bibliotekene har tilbud og tjenester som er tilpasset de lokale fagmiljøene. Biblioteket Dragvoll Musikkbiblioteket Realfagbiblioteket Teknologibiblioteket Biblioteket arkitektur, bygg og design Marinbiblioteket Biblioteket Valgrinda Biblioteket Kunstakademiet Medisinsk bibliotek Gunnerusbiblioteket Dorabiblioteket Foto: Åge Hojem/ NTNU UB

13 Lønn 42% Antall årsverk Litteratur 33% Intern husleie 16% Øvrige utgifter 9% Reduksjon i antall årsverk fra 2008 til 2010 Fordeling av budsjett Totalt 150 mill. kroner Antall årsverk ) Budsjett i 1000 kr ) Antall bind Besøkende i biblioteket Samlet utlån Bruker-/leseplasser Kurstimer ) Rammebevilgninger og prosjektmidler 2) Bøker og periodiske publikasjoner

14 Økt bruk av bibliotekets digitale ressurser Tall oppgitt i antall tusen Utlån av trykte dokumenter Nedlastninger av elektroniske dokumenter Endring i bruk av trykte og elektroniske dokumenter fra 2008 til 2010 Søk i BIBSYS

15 Mest brukt: De mest brukte e-tidsskriftene Nature Chemical Engineering Science The Lancet Nature var det mest brukte e-tidsskriftet i 2010 Industrial Engineering Chemistry Research E-tidsskrift De mest brukte artikkeldatabasene ScienceDirect var mest brukt med nedlastninger, som gir en pris på ca 30 kr per artikkel. ScienceDirect er også den absolutt største med hensyn til antall artikler i basen. ScienceDirect Wiley/Blackwell JSTOR SpringerLink IEEExplore Antall nedlastninger i 2010

16