NTNU UB STATISTIKK 2015

Transkript

1 NTNU UB STATISTIKK 2015 En dag på biblioteket: besøk på våre bibliotek 257 bøker ble lånt ut besøkte oss på webben artikler ble lastet ned nedlastninger fra e-bøker nedlastede fulltekstdokumenter fra NTNU Open

2 Innhold Statistikk for UB Begreper Hva dekkes av denne rapporten Oppsummering Lokaler og personale Arealbruk Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll Personale ved UB Regnskapstall Utlånstjenester Utlån Fjernlån Innlån Besøk E-ressurser e-tidsskrifter e-bøker Bruksstatistikk Fulltekstdatabaser e-bøker Andre databaser Portal og lenkeserver MetaLib SFX Websider UBs hjemmeside VIKO Spør biblioteket OJS Open Journal System Fysiske samlinger Periodika Monografier Spesialsamlingene og Dorabiblioteket Ikke-boklig materiale Bilder

3 11.3 Arkiv og lydfestinger Katalogisering Publisering Doktoravhandlinger Masteroppgaver Vitenskapelige artikler Brukerstatistikk i DiVA og NTNU Open Spesialsamlingene Formidling Cristin Brukeropplæring Indikatorer

4 Statistikk for UB 2015 Utarbeidet av statistikkgruppen ved Seksjon for fellestjenester: Berit Løkken Bodil Talgø Harald Bøhn Nina Andersen Sissel Merethe Berge Sven K. Strøm (leder) Tove Aursøy Wenche Nerbø Dahl Gruppens kontaktadresse: 2. Begreper ABM-statistikk: Nasjonal fagbibliotekstatistikk som hentes ut fra BIBSYS. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket har overtatt ansvaret for innsamling av nasjonal fagbibliotekstatistikk, fases ABM-statistikk fra BIBSYS ut fra og med 2013, og for noen felter fra og med Aggregator er en leverandør som tilbyr e-bøker fra mange ulike forlag. Brukerstyrt innkjøp - Brukerne involveres i utvelgelsen av litteraturinnkjøpet til biblioteket. Det finnes mange ulike modeller for brukerstyring av innkjøp. PDA = Patron Driven Acquisition. Modell for brukerstyrt innkjøp DDA = Demand Driven Acquisition. Modell for brukerstyrt innkjøp EBS = Evidence Based Selection. Modell for brukerstyrt innkjøp COUNTER: Counting Online Usage of NeTworked Electronic Resources. En internasjonal standard for bruksstatistikk. Finnes i egne versjoner for hhv. e-bøker og e-tidsskrifter. Cristin, Current research information system in Norway, er et forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren. Et av de viktigste formålene med systemet er å samle all registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner innenfor de tre sektorene i et felles system. Dette gir forskerne ett sted å registrere og forenkler registrering av sampublikasjoner. DBH-basen: Database for statistikk om høgre utdanning som produseres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS på oppdrag fra universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. FFB-statistikk: Nasjonal fagbibliotekstatistikk som hentes ut fra BIBSYS. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket overtok ansvaret for innsamling av statistikk fra det tidligere ABM, ble det gjennomført en revisjon av de feltene det rapporteres på. Resultatet av denne revisjonen ble et nytt skjema, FFB-statistikk. Statistikken gjelder fra og med rapporteringsåret 2013, og for noen felter fra

5 Fulltidsekvivalente: Med fulltidsekvivalente (FTE) mener vi summen av antall deltidsansatte omregnet til årsverk og antall fulltidsansatte. FTE er et uttrykk for årsverk. NB-årsstatistikken: Den årlige statistikken som fag- og forskningsbibliotek er forpliktet til å sende til Nasjonalbiblioteket. I denne inngår ABM-statistikken, FFB-statistikken og bibliotekets egne innrapporterte data. Pakke: et utvalg tidsskrifter eller bøker en leverandør har satt sammen og selger som en enhet. UHR-B-indikatorene: Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B) har anbefalt 3 indikatorer for å måle bibliotekenes kvalitet og prestasjoner. Usage Consolidation: En portal som samler statistikk fra flere leverandører. EBSCO står bak. UB har kjøpt statistikk for 34 plattformer. Statistikk lastes opp 2 ganger pr år; i juni og desember. 2. Hva dekkes av denne rapporten Denne rapporten er laget for å måle resultater og vise aktiviteten ved NTNU UB, og skal være et beslutningsgrunnlag internt. Rapporten er også en del av grunnlaget for den årlige NB-statistikken. Statistikkgruppen har derfor konsentrert seg om å presentere nødvendige data for disse bruksområdene. Tallgrunnlaget for rapporten er det beste som lot seg fremskaffe da rapporten ble utarbeidet. Under noen av kapitlene finnes det lenker til dokumenter med ytterligere statistikk. En del av lenkene i dokumentet vil bare være tilgjengelig for interne brukere. Se filområdet Innsamling 2015 på NTNUs Sharepoint-server. 3. Oppsummering UBs regnskap viser at utgiftene som går til litteratur har økt lite fra 2014 til Antallet ansatte fortsetter nedgangen. Dette medfører at også lønnsutgiftene har økt lite. Andelen av litteraturbudsjettet som går til elektroniske ressurser er nå over 95 %. Antallet nedlastinger fra de store tidsskriftpakkene har økt 13,3 % fra 2014 til Antall utlån fortsetter å synke. For Dragvoll, som er det biblioteket der over halvparten av alle UBs utlån registreres, er andelen som blir utlånt på automat nå 71 %. Foreløpig ser det ut som om tallene for deler av den tradisjonelle virksomheten stabiliserer seg. Dette gjelder for eksempel bestand av trykte tidsskrifter, innlån av kopier og fysiske besøk i biblioteket. 4

6 Budsjettramme, mill kr. 119,46 178,03 183,00 Av dette lønn, mill kr. 53,99 70,37 70,88 Antall årsverk ved UB 149,5 110,6 104,2 Antall årsverk ved NTNU 4153, ,0 5314,5 UBs utgifter til litteratur, mill kr. 35,399 61,824 62,868 Andel av NTNUs utgifter brukt på UB, lønn og litteratur 2,55 % 2,19 % 2,15 % Utgifter til litteraturkjøp ved UB pr NTNU-ansatt, kr Bruk av litteratur, antall utlån + nedlastinger, pr. person ved NTNU, ansatte + studenter Litteraturens andel av UBs utgifter til lønn- og litteratur 39,60 % 47,04 % 47,18 % Andel av UBs litteraturmidler brukt til e-ressurser 33,05 % 94,37 % 95,25 % Tabell 1. Utviklingstrekk. 4. Lokaler og personale 4.1 Arealbruk Arealbruk ved bibliotekavdelingene pr : Publikumsareal Magasiner Internt Diverse Sum Dorabiblioteket Gunnerusbiblioteket Biblioteket Dragvoll Realfagbiblioteket Hovedbygget Gløshaugen, inkl. Teknologibiblioteket Bibliotek for medisin og helse Arkitektur- og byggbiblioteket Marinbiblioteket Biblioteket Kunstakademiet Musikkbiblioteket Biblioteket Moholt Biblioteket Valgrinda Sum Tabell 2. Netto arealbruk i m² ved UBs avdelinger pr Biblioteket Valgrinda ble nedlagt sommeren 2015, samlingene ble gjennomgått, delvis kassert og for øvrig overført til andre bibliotek. Biblioteket Moholt ble opprettet sommeren 2014 etter ønske fra PLU som flyttet til leide lokaler på Moholt etter omrokeringer på Dragvoll. Biblioteket er et enkelt sjølbetjent bibliotek med minimal boksamling. Det har samla sett skjedd svært små arealendringer siste år. Tallene er hentet fra LYDIA, NTNUs database med informasjon om rom og arealbruk. 5

7 m² Kategorisering av romtyper i LYDIA pr 31/ : Publikumsarealer: bibliotek, kopirom, dataarbeidsplass, ekspedisjon, galleri, grupperom, grupperom felles, hvile/stellerom, møterom felles, seminarrom, studentarbeidsplass, trafikkareal, undervisningsrom, undervisningsrom data felles, undervisningsrom felles, vrimleareal, vestibyle. Magasiner: arkiv, bokmagasin, lager, magasin, nærlager, tilfluktsrom. Internt: arbeidsrom, datamaskinrom, fotoatelier, studio, garderobe, intern post, kjøkken, kontor, mørkerom, møterom, pauserom, spiserom, stillerom, verksted. Diverse: heis, korridor, renholdsrom, teknisk rom, trafikkareal, trapp, trapperom, vareinntak, vaskerom, wc. Netto arealbruk ved UB desember Diverse Internt Magasiner Publikumsareal Diagram 1. Netto arealbruk ved UBs avdelinger. Fordeling av arealbruk Fordeling av arealbruk 2015 m² Magasiner Publikumsareal Internt Diverse Tabell 3. Fordeling av arealbruk

8 Fordeling av arealbruk 2015 Internt 10 % Diverse 5 % Magasiner 45 % Publikumsareal 40 % Magasiner Publikumsareal Internt Diverse Diagram 2. Fordeling av arealbruk Endring av arealbruk over tid Publikumsareal Magasiner Internt Diverse Sum Tabell 4. Sammenlikning av netto arealbruk over tid Utvikling i arealbruk over tid 0 Publikumsareal Magasiner Internt Diverse Diagram 3. Arealbruken pr. 31/ sammenliknet med tidligere år. Endring i arealer er så godt som uendret fra 2012 til I 2011 ble de interne arealene betydelig redusert ut fra en bevisst omgjøring til publikumsarealer. Økningen i magasinareal fra 2010 til 2012 er ikke reell. Den skyldes en endring i beregningsgrunnlag for UBs magasinarealer i Dora. Denne endringa utgjør alene 1168 m². 7

9 Antall årsverk 4.2 Videokonferanserom, Biblioteket Dragvoll Gjennomførte arrangement: Antall arrangement Tabell 5. Antall gjennomførte arrangement i videokonferanserom, Dragvoll. Fordeling på type arrangement i 2014 og 2015: Muntlig eksamen Forelesning 20 2 Møte, konferanse Tabell 6. Viser fordeling av typer arrangement. Rommet ble tatt i bruk i mai Siden starten har bruken av rommet vært ganske stabil, med en merkbar økning for Det er særlig antall muntlige eksamener som har økt. 4.3 Personale ved UB Stillingsgrupper Bibliotekarer 55,6 48,9 47,0 46,1 45,6 42,8 42,9 39,1 37,3 32,65 Merkantile 40,7 41,7 37,8 36,4 35,3 34,1 31,6 30,5 29,4 24,95 Universitetsbibliotekarer 23,0 24,5 24,2 23,7 23,1 23,9 23,9 23,8 24,8 23,3 Ingeniører 8,0 7,0 6,0 5,4 7,1 6,9 6,9 7,9 8,4 8,6 Ledere 10,0 9,0 9,0 9,0 9,0 7,0 7,0 7,0 6 6 Rådgivere 3,0 4,0 2,0 2,0 1,8 4,8 4,8 4,8 4,7 8,7 Totalt 140,3 135,1 126,0 122,6 121,9 119,5 117,1 113,1 110,6 104,2 Tabell 7. Antall årsverk utført ved UB fordelt på hovedkategorier stillinger. Alle tilsatte medregnet som heltidsekvivalenter. Antall årsverk er rapportert pr 1/ Kilde: DBH, Database for statistikk om høgre utdanning. Antall årsverk utført av tilsatte ved UB i ulike stillingskategorier 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Bibliotekarer Merkantile Universitetsbibliotekarer Ingeniører Ledere Rådgivere Diagram 4. Utviklingen i årsverk utført av ansatte ved UB fra 2006 til

10 Totalt er utførte årsverk redusert med 26 % de siste 10 år. Nedgangen er størst for bibliotekarer (41 %) og for merkantilt ansatte (39 %). Antall ansatte i rådgiverstillinger har økt kraftig prosentvis, men gruppa utgjør under 9 årsverk i dag. Antallet universitetsbibliotekarer og ingeniører er omtrent uendra. Antall ledere er redusert trinnvis grunnet omorganiseringer. Stillingskategoriene inneholder følgende stillingsbetegnelser hentet fra DBH-statistikken. Flere av disse betegnelsene er kun brukt av UB i kortere perioder i løpet av den tida grafen representerer. Bibliotekarer: bibliotekar, avdelingsbibliotekar, hovedbibliotekar, spesialbibliotekar Merkantilt personale: sekretær, førstesekretær, konsulent, førstekonsulent, seniorkonsulent Universitetsbibliotekarer: universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, forsker, postdoktor, vit. assistent Ingeniører: ingeniør, overingeniør, senioringeniør, avdelingsingeniør Rådgivere: rådgiver, seniorrådgiver 4.4 Regnskapstall Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Sum Tabell 8. Utgifter i 1000 kr fordelt på lønn, litteratur, husleie og driftsutgifter for perioden Før 2007 var husleie inkludert i driftsutgiftene Regnskapstall for UB i 1000 kr 0 Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Diagram 5. Utgifter fordelt på lønn, litteratur, husleie og driftsutgifter for perioden

11 50,0 % UBs utgifter i andel av totalt regnskap 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn Litteratur Husleie Driftsutgifter Diagram 6. Utvikling av bibliotekets utgifter fordelt på hovedkategoriene for perioden Den viktigste årsaken til endringene i 2014 er at et betydelig beløp som tidligere ble brukt til litteratur av fakultetene og St. Olavs hospital nå kanaliseres gjennom biblioteket og gir utslag som kraftig økning i midler til litteratur. Over tid er andelen til husleie økt betydelig, nå overstiger den mer enn 20 % av UBs budsjett. Dette på tross av at arealet ikke har økt. Fakultetsmidler og midler fra SINTEF er tatt med i summen for UBs mediekjøp, i alt kr , og i tillegg litteraturmidler fra St. Olav kr Overføringene fra fakultetene har stått stille i flere år med uendra kronebeløp, effekten er at fakultetsmidlene kan finansiere en stadig mindre andel av litteraturkjøpet. Overføringa av fakultetsmidler og SINTEF-midler for 2015 er slik: NT: IVT: AB/Kunst: AB: SINTEF Marintek: Valutaendringer gir store utslag i litteraturbudsjettets kjøpekraft. I flere år, til og med 2012, var den norske krona sterk i forhold til annen valuta. Det ga økt kjøpekraft og mulighet til å opprettholde abonnement og innkjøp til tross for betydelig prisstigning. Fra 2013 ble den norske krona svekket mot valutaene som det meste av litteraturen kjøpes i (Euro, dollar og pund), denne utviklinga fortsatte gjennom 2014 og Resultatet er at biblioteket betaler betydelig mer for sine litteraturkjøp, noe som gir stadig mindre handlefrihet med kraftig reduksjon i nye abonnementer og kjøp av bøker. Ved utløpet av 2015 er valutakursene på det høyeste nivået for de siste tre årene. 10

12 Diagram 7. Valutakursutvikling de siste 3 år. Kilde: Valutakurser.no 11

13 1000 kr Elektroniske tidsskrifter Papir-tidsskrifter Elektroniske bøker Papir-bøker Tabell 9. Litteraturutgifter i 1000 NOK fordelt på elektroniske og papirbaserte tidsskrifter og bøker. Bruk av litteraturmidler Elektroniske tidsskrifter Papir-tidsskrifter Elektroniske bøker Papir-bøker Diagram 8. Litteraturutgifter i 1000 NOK fordelt på elektroniske og papirbaserte tidsskrifter og bøker. Innkjøp av elektroniske tidsskrifter har dominert totalt de siste 7 årene. Det store hoppet i innkjøp fra 2013 til 2014 skyldes at UB overtok ansvaret for flere abonnement som tidligere ble betalt av fakultetene og St. Olavs hospital. Innkjøp av e-bøker har hatt en forsiktig vekst i flere år, men er markant for Det skyldes kjøp av noen e-bokpakker fra forlag og utvidet PDA-kjøp av nyere e- bøker Litteratur felles UB Seksjon for arkitektur, naturvitenskap og teknologi Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap Seksjon for medisin Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie Tabell 10. Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler kanalisert gjennom UB. Tall i 1000 NOK. 12

14 1000 NOK 1000 NOK Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler Felles SANT HUMSAM MED SKV Diagram 9. Fordeling av litteraturmidlene, uten fakultetsmidler Litteratur felles UB Seksjon for arkitektur, naturvitenskap og teknologi Seksjon for humaniora og samfunnsvitenskap Seksjon for medisin Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie Tabell 11. Fordeling av litteraturmidlene, med fakultetsmidler kanalisert gjennom UB. Tall i 1000 NOK. Fordeling av litteraturmidlene, inkl. fakultetsmidler Felles SANT HUMSAM MED SKV Diagram 10. Fordeling av litteraturmidlene, med fakultetsmidler Tall i 1000 NOK. 13

15 Andel av NTNUs totale budsjett benyttet av UB: lønn og mediekjøp via UB: NTNU-budsjett Litteraturregnskap UB Lønnsregnskap UB Sum lønn og mediekjøp Andel av NTNUs utgifter brukt på UB (lønn og litteratur) 2,49 % 2,43 % 2,33 % 2,40 % 2,25 % 2,19 % 2,18 % 2,10 % 2,19 % 2,15 % Tabell 12. Andel av NTNUs totale budsjett benyttet til UB: lønn og mediekjøp via UB. Tall i 1000 NOK. 2,60% 2,50% 2,40% 2,30% 2,20% 2,10% 2,00% Andel av NTNUs utgifter brukt på UB (lønn og litteratur) 1,90% Diagram 11. Andel av NTNUs totale budsjett benyttet til UB: lønn og mediekjøp via UB. Beregninga er basert på NTNUs totale driftsinntekter inkludert både statlige bevilgninger og andre inntekter, data er hentet fra Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015 og NSD. For biblioteket er benyttet regnskapstall. For 2014 var det forventet en økt andel siden over 5 mill. kr til litteratur som tidligere ble belastet fakultetenes regnskap nå tilføres og bokføres ved biblioteket. Tilsynelatende en økning i ressurser til litteratur ved NTNU, men reelt sett er litteraturtilgangen uendra siden det ble brukt tilsvarende beløp til litteratur i årene før også, men da bokført fakultetene. Beløpets størrelse, vel 5 mill., utgjør ca. 0,1 % i denne beregninga. 5. Utlånstjenester 5.1 Utlån Utlån og fornyelser Utlån Fornyelser Totalt Tabell 13. Utlån og fornyelser av lån, Kilde: Bibsys-statistikk. Alma-statistikk 24. nov-31. des. 14

16 Utlån og fornyelser Utlån Fornyelser Totalt Diagram 12. Utlån og fornyelser av lån, Tabellen viser førstegangsutlån og fornyelser av trykte dokumenter fra egen samling. Både førstegangsutlån og fornyelser viser fortsatt en fallende tendens i Utlån fordelt på låntakerkategorier Låntakerkategori: NTNU-studenter, lavere grad (1,3) 17 18,1 18,6 17,8 16,7 15,6 16,2 15, ,1 NTNU-studenter, høyere grad (2) 42,5 40,6 39,6 38,7 40,8 42,1 42,1 39, ,1 NTNU-ansatte (4,84) 19,8 20,8 21,5 22,4 22,4 21,6 21,4 21,9 21,2 20,2 Eksterne stip/ansatte/stud. (5-6) 2 2 1,8 1,9 1,7 1,6 1,6 1,8 2,6 3,2 Enkeltpers/bedrifter (7-8) 3,7 3,3 3,7 3,9 3,4 3,7 3,8 4,9 3,8 4 Fagbibliotek i Norge (11-15) 10,9 11,6 11,3 11,2 10,7 10,4 9,7 10,3 9,4 8 Folkebibliotek (16-17) 2,9 2,7 2,7 3,1 3,4 4 4,4 4,8 4,9 5,4 Utlandet (20-25) 1,2 1 0,8 0,9 0,9 1 0,9 1 0,9 0,9 Sum Tabell 14. Utlån fordelt på låntakerkategorier, , i % av totalt utlån. Kilde: Bibsys-statistikk. Alma-statistikk 24. nov-31. des. 15

17 Andel i prosent Brukergruppenes andel av utlånet 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 NTNU-studenter, lavere grad (1,3) NTNU-studenter, høyere grad (2) NTNU-ansatte (4,84) Eksterne stip./ansatte/stud. (5-6) Enkeltpers/bedrifter (7-8) Fagbibliotek i Norge (11-15) Folkebibliotek (16-17) Utlandet (20-25) Diagram 13. Utlån fordelt på låntakerkategorier, , i % av totalt utlån. Beregningen over er basert på førstegangsutlån. Fornyelser er ikke inkludert. Utlån ved UBs bibliotek Andel av utlån % DRAGVOLL GUNNERUS TEK ARK BMH REAL KUNST MARIN DORA MUSIKK VALGRINDA MOHOLT USPESIFISERT SUM UB Tabell 15. Førstegangsutlån fordelt på de enkelte bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Almastatistikk 24. nov-31. des. 16

18 Førstegangsutlån ved UBs bibliotek DRAGVOLL GUNNERUS TEK ARK BMH REAL KUNST MARIN DORA MUSIKK VALGRINDA MOHOLT Diagram 14. Førstegangsutlån ved UBs bibliotek, Tabellen viser førstegangsutlån av trykte dokumenter fra egen samling. Det er en halvering av utlånet ved UB siden Teknologibiblioteket og Gunnerusbiblioteket har en andel på hhv. 35 og 36 % av 2006-utlånet. Dragvoll har 55 %. Musikkbiblioteket har hatt en lett økning i utlånet i perioden , men har nå fått en nedgang. Bibliotek for medisin og helse, BMH, er et fellesbibliotek for NTNU og HIST, og kun utlånstall for NTNU-delen inngår i statistikken. Medisinsk bibliotek ble samlokalisert med HiST-biblioteket på Øya i slutten av 2013, og skiftet navn til Bibliotek for medisin og helse. BMH har hatt et stabilt utlån på rundt 6000 de siste årene. Utlån på automat Dragvoll 60,8 58,6 61,5 69,9 71,1 Gunnerus 3,9 2,8 5,6 2,7 0,0 Teknologi 16,6 14,5 14,0 19,1 10,0 Arkitekt 44,1 44,7 44,6 29,3 17,3 Realfag 4,0 32,4 32,6 36,8 Moholt 28,4 25,3 UB 37,2 36,5 39,5 43,9 42,6 Tabell 16. Utlån på automat ved de enkelte bibliotek, , i % av førstegangsutlån. Kilde: Bibsys-statistikk. Almastatistikk er ikke tatt med. Tall for BMH foreligger ikke. 17

19 Andel i prosent 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Utlån på automat Dragvoll Gunnerus Teknologi Arkitekt Realfag Moholt Diagram 15. Utlån på automat ved de enkelte bibliotek, , i % av førstegangsutlån. Beregningen er basert på førstegangsutlån fra egen samling, og tabellen viser andelen utlån som skjer på automat i % av førstegangsutlån. Tabellen dekker perioden Utlånstall for automatene før 2011 har ikke vært tilgjengelig. Tall fra Alma er ikke tatt med. Disse tallene vil uansett ha minimal betydning for beregning av andel, og være mer preget av teknisk oppkobling enn brukeroppførsel i startfasen av Alma i desember. Det er kun de store bibliotekene ved UB og biblioteket Moholt som har utlånsautomat. Bibliotek for medisin og helse har to utlånsautomater, men det foreligger ikke utlånstall for automatene. Dragvoll, som har to utlånsautomater, har en andel på ca. 70 % av utlånet på automat i 2014 og Bruk av hentehylle kan ha hatt effekt på økningen som begynte i De andre bibliotekene ved UB har en langt lavere andel. Ved disse bibliotekene er det kun en utlånsautomat, og flere automater har vært i ustand i lengre perioder. Det påvirker trolig også bruken av automatene når de er i drift. Totalt sett øker andelen utlån på automat ved UB noe i perioden Fjernlån Dette avsnittet omhandler fjernlån sendt til andre bibliotek. Fjernlån mottatt fra andre bibliotek (innlån) er omtalt i avsnitt 5.3. Tabellene i avsnitt 5.2 og 5.3 i årets rapport er basert på Bibsys-statistikk. NB-årsstatistikken skiller ikke lenger på fjernlån innenlands og utenlands, og viser ikke fordeling på bibliotek. Enkelte tabeller kan derfor avvike noe fra tidligere år siden tallgrunnlaget ikke er det samme. Bøker, originaldokumenter, sendt til innenlandske og utenlandske bibliotek. Innenlands Utenlands Totalt Tabell 17. Fjernlån av bøker, Kilde: Bibsys-statistikk. Alma-statistikk 24. nov-31. des. 18

20 Fjernlån av bøker Innenlands Utenlands Totalt 0 Diagram 16. Fjernlån av bøker, Tabell og diagram inkluderer førstegangsutlån og fornyelser. Fjernlånet av bøker viser fortsatt en fallende tendens i Det er en nedgang ved alle UBs bibliotek i 2015, se tabellen nedenfor. Fjernlån av bøker fordelt på bibliotek Andel av fjernlån % Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Totalt Tabell 18. Fjernlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Almastatistikk 24. nov-31. des. 19

21 Fjernlån av bøker fordelt på bibliotek Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Diagram 17. Fjernlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kopier sendt til innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 19. Fjernlån av kopier, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall fakturagrunnlag totalt ved NTNU-UB. Almastatistikk, totalt 63 kopier, er ikke tatt med og fordelt. Fjernlån av kopier Innenlands Utenlands Totalt Diagram 18. Fjernlån av kopier, I 2015 er det en reduksjon i antall kopier sendt til andre bibliotek. Det er en tilbakegang ved et flertall av UBs bibliotek, se tabellen nedenfor. 20

22 Fjernlån av kopier fordelt på bibliotek Andel av fjernlån % Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Totalt Tabell 20. Fjernlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Antall fakturagrunnlag totalt ved NTNU-UB. Almastatistikk, totalt 63 kopier, er ikke tatt med og fordelt Fjernlån av kopier fordelt på bibliotek 0 Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Diagram 19. Fjernlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Innlån Bøker, originaldokumenter, innlånt fra innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 21. Innlån av bøker, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlåns-statistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Almastatistikk, totalt 103 lån, er ikke tatt med og fordelt. 21

23 Innlån av bøker Innenlands Utenlands Totalt Diagram. Innlån av bøker, Tabell 17 og 18 viser førstegangsutlån. Fornyelser er ikke inkludert. Innlånet av bøker viser fortsatt en nedgang i Innlånet i 2015 er 40% av innlånet i Alle bibliotekene ved UB har en nedgang i 2015, se tabellen nedenfor. Innlån av bøker fordelt på bibliotek Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Totalt Tabell. Innlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlåns-statistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Almastatistikk, totalt 103 lån, er ikke tatt med og fordelt. 22

24 Innlån av bøker fordelt på bibliotek Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Diagram 21. Innlån av bøker fordelt på UBs bibliotek, Kopier innlånt fra innenlandske og utenlandske bibliotek Innenlands Utenlands Totalt Tabell 23. Innlån av kopier, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlåns-statistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Almastatistikk, totalt 8 kopier, er ikke tatt med og fordelt. Innlån av kopier Innenlands Utenlands Totalt Diagram 22. Innlån av kopier, Innlånte kopier i 2015 er 40% av innlånte kopier i Alle bibliotekene ved UB har en nedgang eller viser en stabil tendens, se tabellen nedenfor. 23

25 Innlån av kopier fordelt på bibliotek Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Totalt Tabell 24. Innlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Kilde: Bibsys-statistikk. Innlånsstatistikk - Utsendte bestillinger for NTNU UB. Almastatistikk, totalt 8 kopier, er ikke tatt med og fordelt. Innlån av kopier fordelt på bibliotek Ark Dora Dragv Gunn Kunst Marin Med Musikk Real Tek Valg Diagram 23. Innlån av kopier fordelt på UBs bibliotek, Besøk Publikumsarbeidsplasser i biblioteket. Uten arbeidsstasjon Med arbeidsstasjon Totalt Tabell 25. Publikumsarbeidsplasser i biblioteket,

26 Antall publikumsarbeidsplasser i biblioteket Uten arbeidsstasjon Med arbeidsstasjon Totalt Diagram 24. Publikumsarbeidsplasser i biblioteket, Antall arbeidsplasser for publikum har stabilisert seg de siste 3 årene. Bibliotek for medisin og helse er et fellesbibliotek for NTNU og HIST. Antall arbeidsplasser i dette biblioteket er fordelt med 50 % på hver institusjon i statistikken. Besøkende Besøk per dag Tabell 26. Antall besøkende i biblioteket, Besøkende i biblioteket Diagram 25. Antall besøkende i biblioteket, Antall besøkende økte betydelig i perioden I perioden har besøkstallet gått ned. Besøkstallene for 2014 og 2015 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere år, siden det ikke foreligger besøkstall for Bibliotek for medisin og helse for de siste to årene. Noen av bibliotekene ved UB har en vekst i antall besøkende i 2015, mens andre har en reduksjon. Biblioteket Valgrinda ble nedlagt høsten Sommeren 2014 ble Biblioteket Moholt opprettet: et mindre sjølbetjent bibliotek med små samlinger og noen arbeidsplasser for studenter. Biblioteket Moholt betjener studenter ved PLU (Program for lærerutdanning) som flyttet fra Dragvoll til Moholt. Besøksregistrering ble foretatt første gang for

27 Dragvoll Teknisk Gunnerus Medisinsk Realfag Arkitekt Marin Valgrinda Kunst Musikk Dora Moholt Sum Tabell 27. Besøkstall for utlånsenhetene ved NTNU UB, E-ressurser 7.1 e-tidsskrifter Tabellen under viser bestand og tilvekst av elektroniske tidsskriftabonnement i biblioteket over en tiårsperiode. For 2015 finnes det tall både fra BIBSYS og fra Alma statistikkrapport. Tallene for tidsskrifter fra Alma statistikkrapport avviker imidlertid mye fra tidligere tall og fra BIBSYS-tall. Vi har derfor valgt å bruke kun BIBSYS-tallene for året Tallene fram til og med år 2011 er hentet fra BIBSYS ABM-statistikk. Fra og med år 2012 er FFBstatistikkrapport brukt som tallgrunnlag. Merk at tallene fra FFB-statistikkrapport ikke uten videre er sammenlignbare med tallene for årene før Tallmaterialet er også noe usikkert for de tidligste årene. Tallene gjelder kun tidsskrifter; andre løpende publikasjoner er ikke med. Tilveksten viser nye enkeltabonnement mens tallene i bestanden også gjenspeiler endringer i de elektroniske tidsskriftpakkene. Det kan ikke tas ut tilvekststatistikk på importerte titler i pakker fra BIBSYS. Tilvekst Bestand Tabell 28. Tilvekst og bestand av elektroniske tidsskrifter i kjøp for årene I tabellen og diagrammet under sammenlignes bibliotekets bestand av trykte tidsskrifttitler med bestanden av elektroniske tidsskrifter. Vi ser at bestanden av trykte tidsskrifter synker jevnt, mens e- tidsskriftene fremdeles viser en stigende tendens. Trykte E-tidsskrift Tabell 29. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter over 10 år. 26

28 Trykte E-tidsskrift Diagram 26. Bestandsutvikling for trykte og elektroniske tidsskrifter e-bøker Tabellen og diagrammet under viser tilvekst og bestand av e-bøker siste 10 år. Tallene er tatt fra FFBstatistikken generert av BIBSYS fra og med Merk at bøker gått ut av pakkene ikke er tatt med. Tilvekst er her brutto tilvekst, slik at det ikke vil være samsvar mellom tilvekst og bestand. Vi har valgt å bruke kun BIBSYS-tall for året 2015 da tallene for e-bøker fra Alma statistikkrapport avviker mye fra tidligere tall. Tilvekst Bestand Tabell 30. Tilvekst og bestand av e-bøker fra Tilvekst Bestand Diagram 27. Tilvekst og bestand av e-bøker fra Disse tallene er fra BIBSYS og viser antall e-bøker importert eller manuelt registrert i BIBSYS. Tallet skiller ikke mellom bøker i kjøp, i abonnement, PDA-importer eller eldre bøker i store bokbaser. 27

29 Bestand tallet fordeler seg slik: titler nyere bøker (Kjøp) eldre titler (EEBO,EEB, ECCO og Springer arkivpakker) (Kjøp) titler i abonnement titler som PDA-titler. Dette er ca titler hos Ebrary, hos JSTOR, hos Cambridge og 800 hos Taylor and Francis. 7.3 Bruksstatistikk COUNTER er standarden for å måle bruken av e-dokumenter. Det finnes en rekke COUNTERrapporter, både for e-tidsskrifter, e-bøker og databaser. Fra 2013 er versjon 4 av COUNTER Code of Practice for e-resources gjeldende standard. Det er likevel flere leverandører som fremdeles leverer statistikk i andre formater. Hvis det savnes spesielle statistikker i dette dokumentet så kan statistikkgruppa kontaktes Fulltekstdatabaser Fulltekstdatabaser er samlinger av originaldokumenter, for eksempel bøker, periodika, rapporter, tidsskriftartikler, musikalier, kartografiske og grafiske dokumenter og AV-dokumenter der hele eller vesentlige deler av dokumentet er tilgjengelig elektronisk. (Nasjonalbibliotekets veiledning for statistikk). Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over all betalt fulltekst vi har tilgang til. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Oppsigelser, nye innkjøp og andre endringer vil nødvendigvis føre til enkelte forandringer fra år til år. Termforklaring: Nedlasting/strøm: Termen defineres som en vellykket nedlasting/avspilling av et elektronisk dokument til lagring, til skriver, visning på skjerm eller for lytting. (Nasjonalbibliotekets veiledning for statistikk). COUNTER bruker termen, item requests: Number of items requested by users as a result of a user request, action or search. User requests include viewing, downloading, ing and printing of items where this activity can be controlled by the server rather than the browser. Tabellen under viser antall nedlastninger i 2015 for de mest sentrale fulltekstbasene vi har i biblioteket. Der det er mulig er prisen pr. nedlastning beregnet. I tabellen er pris oppgitt for pakker/baser med en felles pris, men ikke for plattformer med mange enkeltabonnementer. Pakker/baser og enkeltabonnementer kan ligge på samme plattform. Dette er tatt hensyn til i utregningen i den grad vi har hatt kunnskap om dette. Utregningene bør likevel sees på som en tendens mer enn som eksakte kostnadstall. 28

30 Nedlastinger Pris Pris/nedlast. Kommentar ACM Digital Library Kr Kr 7 American Chemical Society Kr Kr 18 American Mathematical Society 706 Ulike abonnement American Physical Society Kr Kr 12 APA Psychnet Kr Kr 1 Redusert pris pga Helsebibl. ASCE journals Kr Kr 21 ASME Digital Library Kr Kr 11 Cambridge journals online Ulike abonnement EBSCO Host Ulike abonnement Gale GOLD Kr Kr 9 Både tidsskrifter og aviser ICE journals 495 Ulike abonnement Idunn Kr Kr 9 IEEE Xplore Kr Kr 33 Pris delt 50/50 med IME Ingenta Ulike abonnement IoPScience extra Kr Kr 38 JSTOR Kr Kr 4 Pris = årlig avgift* Lippincott journals/journals@ovid Ulike abonnement Nature Kr Kr 11 Optics infobase Kr Kr 53 Oxford journals Kr Kr 19 Project EUCLID 144 Kr Kr 247 Project MUSE Kr Kr 43 Proquest Ulike abonnement Royal Society of Chemistry journals Kr Kr 12 SAGE Kr Kr45 Pakkepris + enkeltabon. Science AAAS Kr Kr 7 Science Direct Kr Kr 20 SPIE Digital Library Kr Kr 64 Springer Link Kr Kr 43 Taylor & Francis Kr Kr 37 Wiley online Library Kr Kr 37 Tabell 31. Fulltekstbaser 2015: Statistikk med priser. *For hver delbase i JSTOR har vi i tillegg betalt en engangspris ved oppstart. 29

31 Science Direct Wiley Online Library Springer Link Nature JSTOR Taylor & Francis ProQuest American Chemical Society SAGE Oxford journals Diagram 28. UBs mest brukte tidsskriftbaser i Tabellen under viser utviklingen i antall nedlastinger fra 2011 til 2015 for majoriteten av pakkene: ACM Digital Library American Chemical Society American Physical Society APA Psychnet ASCE journals ASME Digital Library Cambridge journals online EBSCO Host Gale journals ICE journals Idunn IEEE Xplore Ingenta IoPScience extra JSTOR Lippincott journals /Journals@OVID Nature Optics infobase Oxford journals Project MUSE Proquest Royal Society of Chemistry journals SAGE Science AAAS Science Direct SPIE Digital Library Springer Link Taylor & Francis Wiley online Library Totalt antall nedlastinger Tabell 32. Utvikling i antall nedlastinger fra 2011 til

32 Totalt antall nedlastinger fortsetter å stige jevnt. De fleste plattformene har mindre endringer fra år til år, mens for eksempel ScienceDirect øker mye i antall nedlastninger, noe som påvirker totaltallet Totalt antall nedlastinger Diagram 29. Utvikling i antall nedlastinger fra 2011 til Tabellen under viser hvilke tidsskrifter som har vært mest populære i 2015, på tvers av plattformer og pakker. I og med at ScienceDirect-pakken er så stor, er det naturlig at mange av titlene på lista nettopp kommer derfra. Kilde: EBSCO Usage Consolidation. Mest brukte e-tidsskrifter på tvers av plattformer i 2015 Tittel Forespørsler om fulltekst Plattform Lecture notes in computer Science (serie) Springer Link Nature Nature.com Automatica : a journal of IFAC ScienceDirect Internat. journal of Greenhouse Gas Control ScienceDirect The Lancet ScienceDirect Acta Materiala ScienceDirect Energy and buildings ScienceDirect Ocean Engineering ScienceDirect Tabell 33. De mest brukte tidsskrifter i e-bøker Den mest brukte e-bokrapporten er bok- rapport nr.2 (BR2): Number of successful Section Requests by Month and Title. Termforklaring: Bruken av e-bøkene måles som section request. Section er her definert som a subdivison of a book or reference work. For en monografi kan det være et kapittel, og i et referanseverk et oppslag. Vanligvis vil de fleste leverandørene definere section som kapitler for monografier, men vi ser at noen rapporterer sider. Det gjør at statistikken fra enkelte leverandører blir vesentlig høyere enn fra de andre selv om alle rapporterer at dette er en COUNTER-statistikk. 31

33 Requests er definert som viewing, downloading, ing and printing of items. På norsk har vi i denne rapporten valgt å beskrive bruken som nedlastinger. Dette samsvarer med betegnelsen for tidsskriftene. I tidligere statistikkrapporter har vi brukt begrepet viste poster. Tabellen under viser antall nedlastinger for de viktigste leverandørene i Dette tallet blir videre sammenlignet med antall tilgjengelige titler for NTNU hos den enkelte leverandør. E- Nedlastinger titler per tittel Tot. antall Nedlastinger Kommentar bokleverandør Cambridge e- Ca titler innkjøpt. PDA innen HumSam books ( titler) fra 1/ / CRCnetBASE Abonnement EBL titler innkjøpt etter PDA-prosjekt i BR1 Ebrary Academic Complete (abonnement), PDA-prosjekt og enkeltkjøp. Oppgir sider, ikke deler/kapitler. Ebsco e-books Ca titler kjøpt for ca. 10 år siden. Enkeltkjøp siden BR1 ECCO Engangskjøp E-lib Abon. 68 medisinske bøker. Oppgir sider Elsevier Kjøp realfag/teknologi ICE e-books Engangskjøp bygg/materialer IEEE/Wiley/MIT Engangskjøp elektro/teknologi JSTOR PDA. Ca titler tilgjengelige Knovel Første år med COUNTER statistikk. Har hatt Knovel i mange år MyiLibrary Enkeltkjøp. Rapporterer sider Oxford e-bøker Kjøp av pakker. Bruken inkl. Oxf. Eng. Dict., Grove Music Online og ORO ProjectMuse Engangskjøp Psycbooks Abonnement Royal Soc. Chem Kjøp Safari Abonnement data/økonomi Springer Kjøp. Høyt antall nedlastinger pga mulighet for nedlasting av hele boka fra sommeren Taylor & Francis e-bøker som PDA fra 1/ R1 Thieme Abonnement Wiley e-books Kjøp realfag/teknologi Totalt Tabell 34. Bruksstatistikk for de største e-bok leverandørene. 32

34 Tabellen under beskriver utviklingen for de store e-bokleverandørene i en 5-års periode. Ebokleverandører Cambridge e-books CRCnetBASE EBL Ebrary Ebsco e-books ECCO E-Lib Elsevier ICE e-books IEEE/Wiley/MIT JSTOR Knovel MYiLibrary Oxford e-bøker Project Muse Psycbooks Royal Soc. Chem Safari Springer T&F 81 Thieme Wiley e-books Totalt Tabell 35. COUNTER-statistikk for e-bøker i perioden I diagrammet under ser man det totale antall nedlastinger fra de samme leverandørene Diagram 30. Summert bruksstatistikk for de største leverandørene i perioden

35 Det er mindre endringer for de fleste leverandørene, men noen bør kommenteres: Cambridge e-books. Stor økning på grunn av PDA-prosjekt innen humaniora og samfunnsfag med oppstart 1/ Ebrary. Økningen skyldes økning i bruk av Ebrary Academic Complete. En mindre nedgang i PDA-pakkene på grunn av andre valgte løsninger med e-bøker på forlagsplattformer (Cambridge, T&F). Safari. Uvisst hva nedgangen skyldes her. Springer. Noe av økningen skyldes kjøp av arkivpakker senhøsten Wiley. Fortsatt høyt bruk i PDA-prosjektet ble avsluttet 30/ og da ble ca. 300 titler kjøpt. Enkelte e-bokleverandører som også oppgir COUNTER benytter andre typer statistikkrapporter. Det er gjerne de e-bokleverandørene som tilbyr ordbøker og håndbøker som oppgir slik statistikk. Disse rapportene ligner på databaserapporter og blir tatt med i kapittel under Andre databaser. Noen leverandører har andre statistikktyper, ikke COUNTER: Ordnett. Statistikken for 2015 er sammenlignet med statistikken for År Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Tabell 36. Statistikk for Ordnett i 2014 og 2015, målt som antall søk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Diagram 31. Statistikk for Ordnett for 2014 og 2015, målt som antall søk. En mer detaljert statistikk over bruken av de enkelte ordbøkene finnes i grunnlagsdata. Det har vært mindre bruk av ordbøkene i 2015 enn i

36 Bruk av arkivpakker fra Springer. Høsten 2014 hadde NTNU UB besøk fra Springer. Bakgrunnen var at Springer ønsket å presentere arkivpakkene med e-bøker. Arkivpakkene består av bøker eldre enn 2005 og selges bare som fagpakker. Andre store biblioteket har erstattet trykte bøker med e-bøker for å kunne spare både utgifter med magasinering og håndtering ved utlån mm. Selv om disse bøkene ikke er helt nye viser tilgangsnekt at de fortsatt er aktuelle for brukerne. Senhøsten 2014 kjøpte UB to fagpakker. Den ene i matematikk og statistikk og den andre i humaniora og samfunnsfag. Tabellen under viser bruken av disse titlene fra oppstart senhøsten 2014 og ut Fagpakker Titler totalt Titler brukt Nedlastinger Matematikk/statistikk Humaniora/samfunnsfag Tabell 37. Bruk av arkivpakker frå Springer. Antall nedlastinger er kapitler. Siden det er enkelt å laste ned hele bøker blir nok det ofte gjort. Da telles antall kapitler i boka. Tallene er svært høye, både for titler og nedlastinger. Arkivpakkene er dyre. Men i tider da personalet reduseres, kan dette være en god måte å spare kostnader på, samtidig som det gir brukeren det han ønsker. Ved UB har vi ikke systematisk fjernet de trykte bøkene, men bruken viser at her har vi spart betydelig personalressurser i utlånsarbeidet. Diagammet under viser tilgangsnekt for andre ulike fagpakker fra Springer. Dette er titler som brukerne har prøvd å åpne i perioden Tilgangsnekt Physics and astronomy Medicine Engineering Earth and environmental science Computer science Chemistry and materials science Business and economics Biomedical and life sciences Behavioral science Diagram 32. Tilgangsnekt for Springer arkivpakker i perioden

37 PDA-statistikk. I 2015 videreførte NTNU UB arbeidet med flere ulike PDA-prosjekter. PDA, patron-driven acquisition eller DDA, demand driven acquisition kan betegnes som et brukerstyrt innkjøp. Et PDA-prosjekt kjennetegnes ved at et stort antall bøker gjøres tilgjengelige for brukerne. Når så en bruker åpner disse bøkene trigges et kjøp. Mange av modellene har varianter hvor biblioteket kan velge ett eller flere lån før kjøp. Fra Ebrary har vi to pakker. Den eldste innen samfunnsfag er fra 2012 og humaniorapakken er fra Begge disse pakkene var ikke tilgjengelige i januar da vi arbeidet med å fjerne de dyreste forlagene fra utvalgene. JSTOR. Ca titler tilgjengelige på JSTOR. JSTOR er den største tidsskiftplattformen innen humaniora og samfunnsfag. Her er det samsøk mellom tidsskrifter og bøker, og vi betaler ikke for lån. Cambridge. Nytt PDA-prosjekt innen humaniora og samvunnsfag ble startet opp 1. juli med et års varighet. Ca e-bøker i prosjektet. Titlene velges ut for kjøp etter ett år, hovedsakelig basert på bruksstatistikk. Taylor and Francis. Ca. 800 titler fra Taylor and Francis tilgjengelig fra 1/ Avtaleperioden er på et år, og titlene velges ut for kjøp etter avtaleperioden. Tabellen under viser kjøp og lån trigget i de ulike prosjektene i 2015: PDA-prosjekt Kjøpte titler Gjennomsnittpris Lån Gjennomsnitt-pris lån Ebrary samfunnsfag Ebrary humaniora JSTOR Tabell 38. Antall titler kjøpt og lånt i PDA-prosjektene i Prisene er i dollar og uten moms. Ebrary Bruksstatistikk for PDA-pakkene sammenlignet med abonnementspakken Academic Complete I tillegg til PDA-prosjektet hos Ebrary har UB også abonnementspakken Ebrary Academic Complete. Den inneholder ved utgangen av året nesten titler. Tabellen under viser bruksstatistikken fordelt på de ulike pakkene i Pakker Unike dokumenter Sider sett Sider kopiert Utskrift Brukersesjoner Boknedlasting Tilgangs-nekt Samfunnsfag Humaniora Medisin Kjøp enbruker Kjøp flerbruker Academic Complete Alle produkter Tabell 39. Bruksstatistikk for de ulike pakkene hos Ebrary. Abonnementspakken Academic Complete har hatt en økning fra 2014 til 2015, mens aktiviteteten på PDA-prosjektene har gått ned. Da utgiftene til lån økte til 35 % av kjøpspris sommeren 2014 ønsket 36

38 vi derfor å prøve ut andre alternative PDA-prosjekter. Statistikken for Academic Complete er for hele året, men PDA-prosjektene var ikke tilgjengelige mesteparten av januar Andre databaser Som andre databaser regnes for eksempel referansedatabaser, bibliografiske databaser, oversikter/ kataloger, leksikon, ordbøker, lovtekster, finans- og statistikkbaser osv. Dette omfatter ikke den lokale bibliotekskatalogen. (Nasjonalbibliotekets veiledning). For databaser forsvinner rapportering av sesjoner til fordel for viste poster/result clicks med Counter 4. Noen leverandører leverer også i år Counter 3-statistikk, slik at det derfor vil være en blanding av viste poster og sesjoner i tabellen over databaser i årets utgave. Definisjoner: Søk defineres som en unik forespørsel fra en bruker til en database eller bibliotekets egen elektroniske katalog og blir registrert hver gang et søkespørsmål blir sendt til serveren. (Nasjonalbiblioteket, bibliotekstatistikk: fagbibliotek). Search: A specific intellectual query, typically equated to submitting the search form of the online service to the server. Viste poster defineres som vellykkede forespørsler etter dataposter, opprinnelig valgt fra et søkeresultat. Jf. Counter: Database report 1, Result clicks. (Nasjonalbiblioteket, bibliotekstatistikk: fagbibliotek) Result clicks defineres i Counter 4 som: A click originating from a set of search results. Session, Counter 3: A successful request of an online service. It is one cycle of user activities that typically starts when a user connects to the service or database and ends by terminating activity that is either explicit (logout aso) or implicit (user inactivity aso). Denne erstattes av result clicks i Counter 4. Statistikken presenterer ikke en fullstendig oversikt over databaser vi har tilgang til. Vi har først og fremst tatt sikte på å få med de største og mest sentrale plattformene. Oppsigelser, nye innkjøp og andre endringer vil nødvendigvis føre til enkelte forandringer fra år til år. Gi gjerne tilbakemelding hvis noe savnes. 37

39 Tittel Søk Vist post Pris Pris/vist post Kommentar AccessScience Kr Kr Compendex (EI Village) Kr Kr. 65 EBSCOHost Flere baser EEBO Engangskjøp Georef (EI Village) Kr Kr. 84 Inspec Kr Kr. 92 Literature online Kr Kr. 273 MathSciNet Kr Kr. 4 OCLC First Search Kr Kr. 19 Oxford English Dictionary Kr Kr. 67 Patrologia Latina 6 75 Engangskjøp. Kun plattformavgift ProQuest Mange baser PsychINFO Kr Kr. 1 Scifinder Scholar Kr Kr. 200 Scopus Kr Kr. 3 Springer Materials Kr Kr. 71 Web of Knowledge Kr Kr. 14 Tabell 40. Bruk av andre databaser Scopus EBSCOHost Web of Knowledge MathSciNet ProQuest PsychINFO Diagram 33. Bruk av andre databaser

40 8. Portal og lenkeserver 8.1 MetaLib MetaLib er en webportal som i sin tid ble anskaffet for å kunne søke flere bibliotekkataloger og fagdatabaser samtidig. Den inneholder komplett liste over databaser som UB gir tilgang til samt en del nyttige ressurser som er fritt tilgjengelig. For 2012 mangler statistikk for desember. Tallene viser en nedgang i antallet videreklikk. Videreklikk vil si at sluttbruker følger lenke for å søke i databaseleverandørens eget brukergrensesnitt. Sesjoner Videreklikk Tabell 41. Søk i MetaLib årene MetaLib Sesjoner Videreklikk Diagram 34. Søk i MetaLib årene SFX SFX er OpenURL lenkeserver som gir NTNUs brukere lenke til elektroniske tidsskrifter hos de leverandørene som UB har inngått avtale med. Tallene for 2013 og 2014 er ufullstendige på grunn av noen manglende dager i hhv. januar og mars. I 2015 har det vært en økning i videreklikk i forhold til de foregående år, dette kan skyldes bruk av SFX fra Oria. Det store antallet forespørsler i 2011 kan skyldes forsøk på å lage lister over UBs tilgjengelige tidsskrifter ved at dataprogram gjorde uttrekk fra SFX Forespørsler Videreklikk Tabell 42. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene

41 SFX Forespørsler Videreklikk Diagram 35. Antall forespørsler og videreklikk i SFX for årene Websider 9.1 UBs hjemmeside Webstatistikken for er hentet fra: Bruk av UBs hjemmeside, For 2014 og 2015 er tallene hentet fra Google Analytics Antall besøk Tabell 43. Besøk på UBs hjemmeside, Besøk UBs hjemmeside Diagram 36. Besøk på UBs hjemmeside, 40

42 9.2 VIKO VIKO er et interaktivt kurs i informasjonskompetanse laget for studenter ved NTNU. VIKO er utviklet ved UB. Det består av syv ulike moduler eller deler og skal kunne brukes til hjelp i informasjonssøking og oppgaveskriving. Tallene er tatt fra Google Analytics. Tabell og figur viser antall besøkende i VIKO, Andre tall kan tas ut ved henvendelse Antall besøk Tabell 44.Antall besøkende i VIKO for årene Antall besøk Diagram 37. Antall besøkende i VIKO for årene Spør biblioteket Spør biblioteket er en tjeneste der våre brukere sender spørsmål til biblioteket på mail. Spørsmålene som kommer inn varierer. Det kan være større litteratursøk, spørsmål om bøker, bestilling av bøker, forslag til bøker vi kan kjøpe inn, fornying av lån, retur av bøker, hjelp med referanselister, tilgang til våre elektroniske tjenester, SFX og ellers alt våre brukere trenger hjelp til. Sakene følges opp i saksbehandlingssystemet ejournal. Tallene er tatt fra statistikkdelen i ejournal. Antall besvarte saker Tabell 45. Antall besvarte saker i ejournal fra

43 Antall besvarte saker Diagram 38. Antall besvarte saker i ejournal for årene Antall besvarte saker for 2012 er lavere enn det virkelige antallet, fordi systemet teller de sakene som avsluttes i gjeldende år. Vi har omtrent 150 saker som er besvart i 2012 men som ikke ble avsluttet før i Disse er kommet som besvarte saker i Antall besvarte saker 2013 vil dermed bli tilsvarende for høyt. 9.4 OJS Open Journal System UB har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter, eller gjøre om allerede eksisterende tidsskrifter til Open Access. NTNU Open Access Journals tilbyr en ferdig teknisk løsning for nettpublisering, mens det enkelte tidsskrift må stille med redaksjon, administrasjon og fagfeller. Open Access-tidsskrifter er fritt tilgjengelig på internett, og brukerne trenger derfor ikke abonnement for å kunne lese artiklene. UB drifter i dag fem slike tidsskrifter, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, Fauna norvegica, Norsk epidemiologi, CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research (tidligere Newsletter) og Etikk i praksis. I 2010 hadde vi ennå ikke DKNVS Skrifter i OJS. Tallene er fra Counterstatistikk i OJS. For 2014 er tallene svært høye på grunn av mange nedlastinger i perioden mars-oktober. Tallene for 2015 viser at antallet månedlige nedlastinger går ned til normale verdier igjen CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Etikk i praksis Tabell 46. Antall fulltekstoppslag årene

44 CHIRONOMUS Journal on Chironomidae Research Norsk epidemiologi Fauna norvegica Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter Etikk i praksis Diagram 39. Antall fulltekstoppslag i CHIRONOMUS Newsletter on Chironomidae Research, Norsk epidemiologi, Fauna norvegica i , Det Kongelige Norske Videnskapers Selskaps Skrifter i og Etikk i praksis i Fysiske samlinger Tilveksten av monografier og periodika er fordelt på anskaffelsesmåter. Kjøp er publikasjoner innkjøpt på bibliotekets budsjett eller finansiert av fakultetsmidler. Pliktavleverte publikasjoner er mottatt som følge av «Lov om avleveringsplikt». Bytte/gave er publikasjoner som har kommet til biblioteket som bytte eller som gave. Tallene for kapitel 10 er hentet fra BIBSYS-statistikk. Tallene er til og med oktober Periodika Periodika omfatter tidsskrifter, aviser, årbøker, monografiserier og lignende. Tallene er hentet fra BIBSYS-statistikk (Løpende ressurser). Tabellen og diagrammet under viser utviklingen for beholdningen av trykte periodika-titler for kjøp, pliktavlevering, bytte og gave over en 10-årsperiode. Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Tabell 47. Bestand av trykte periodika (abonnement) for årene

45 Bestand trykte periodika Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Diagram 40. Bestand av trykte periodika (abonnement) for årene Kjøp: Tallene for bestand av kjøpte tidsskrifter viser fortsatt nedgang som følge av overgangen til e-tidsskrifter. Pliktavlevering: I årene ble det gjennomført et større prosjekt med avslutning av pliktavleverte periodika, prosjektet resulterte i oppsigelse av ca titler. I årene etterpå viser tabellen en jevn reduksjon av bestanden for hvert år, før tallet for 2015 viser en markant nedgang. Bytte og gave: For bytte er tallene stabile. For gave viser tallene at bibliotekets ønske om å redusere bestanden følges opp. Tabellen og diagrammet under viser tilveksten av trykte periodika i abonnement, for kjøp, pliktavlevering, bytte og gave over en 10-årsperiode. Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Tabell 48. Tilvekst av trykte periodika (abonnement) for

46 Tilvekst trykte periodika Kjøp Pliktavlevert Bytte Gave Total Diagram 41. Tilvekst av trykte periodika i abonnement, for årene Pliktavlevering: Forklaringen på det forholdsvis store tallet for 2008 i sammenligning med de nærmeste årene kan være et etterslep i inntaket fra året før (2007) Monografier Tabellen og diagrammet under viser tilveksten av trykte bøker (fysiske enheter) de siste 10 år. Tilveksten er fordelt på de ulike tilveksttypene. Bare monografier i kjøp blir behandlet i tilvekstmodulen. De andre blir stort sett direktekatalogisert. Tallene er hentet fra BIBSYS-statistikk (Tilvekst hovedstatistikk). Kjøp Pliktavlevert Bytte/gave Direktebøker Total Tabell 49.Tilveksten av trykte bøker for årene Tilvekst trykte bøker - Kjøp Pliktavlevert Bytte/gave Direktebøker Total Diagram 42. Tilveksten av trykte bøker for årene I kjøpstallet inngår trykte bøker og resten er DVD-er, CD-er og musikalier. 45

47 Kommentarer: Innkjøp av trykte monografier viser fortsatt en markant nedgang. I perioden november/desember 2015 ble det mottatt 105 som kjøp i Basware. I 2015 er inntak av pliktavleverte bøker for første gang høyere enn antall kjøpte bøker. For bytte/gave er nedgangen fortsatt betydelig. Mer detaljert statistikk for pliktavlevering, bytte og gave finnes i Pliktavlevering, gave og bytte I 2015 ble 515 monografier meldt som tapt og bind kassert. Diagrammet under viser utviklingen fra 2006 til 2015 for kjøpte trykte bøker og tidsskriftabonnement Bøker Kjøp Diagram 43. Tilvekst bøker og tidsskriftabonnement, utvikling Spesialsamlingene og Dorabiblioteket 11.1 Ikke-boklig materiale Tabellene og diagrammene under viser utviklingen av bestand og tilvekst av ikke-boklig materiale i Spesialsamlingene og Dorabiblioteket over en 5-årsperiode. Tallene for privatarkiv viser til ordnede papirbaserte arkiv. Tabellen og diagrammet viser bestand av ikke-boklig materiale for årene Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 50. Bestand ikke-boklig materiale for årene

48 Bestand ikke-boklig materiale Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Diagram 44. Bestand ikke-boklig materiale for årene Tabellen og diagrammet viser tilvekst av ikke-boklig materiale for årene Kart Manuskript Masteroppgaver Musikalier Privatarkiv Tabell 51.Tilvekst av ikke-boklig materiale for årene Tilveksttallene for kart og musikalier er hentet fra BIBSYS - Lister og statistikk. Tilveksttallene for manuskript, masteroppgaver og privatarkiv er manuell statistikk. Kart: Nedgangen i antall mottatte kart skyldes at pliktavleverte kart nå bare unntaksvis blir tatt inn. Kartene er tilgjengelig elektronisk. Masteroppgaver: Oppgavene arkiveres i NTNU Open. Biblioteket mottar trykte masteroppgaver for utlån fra fakultetene HF og SVT. Dette er masteroppgaver som ikke er tilgjengelige i fulltekst i NTNU Open. Tallene fra for 2014 og 2015 viser en betydelig nedgang. Dette kan skyldes en reduksjon i antall tilsendte oppgaver eller at flere oppgaver er gjort tilgjengelig via NTNU Open. Musikalier: Pliktavleverte musikalier er fra 2010 hovedsakelig plassert på Musikkbiblioteket. Privatarkiv: Tallene viser privatarkiv som er ordnet Bilder Tabellen og diagrammet under viser hvor mange bilder som totalt er registrert i BIBSYS Galleri over en 5-årsperiode. Tallene er registreringer totalt for Gunnerus- og Dorabiblioteket. Årsstatistikken for registrering av bilder finnes under kapittel 12: «Katalogisering». Tallene for positiver og negativer viser den samlede beholdningen av bilder, uavhengig om de er registrert eller ikke. 47

49 Tabellen under viser totalt antall registrerte bilder og samlet beholdning av positiver og negativer over en 5-årsperiode Registrerte bilder Positiver Negativer Tabell 52. Beholdning og registrerte bilder Grunnen til den store tilveksten av negativer i 2012 er mottaket av Trine Melhuus og Trine Studios arkiv som dekker årene Tilveksten i 2013 omfatter blant annet teaterfotografier fra fotograf Roar Øhlander. Diagrammet viser totalt antall registrerte bilder og beholdningen av bilder over en 5-årsperiode. Registrerte bilder og beholdning Registrerte bilder Positiver Negativer Diagram 45. Beholdning og registrerte bilder Digitaliserte bilder. Tabellen viser antall digitaliserte bilder over en 5-årsperiode Digitaliserte bilder Tabell 53. Digitaliserte bilder Digitaliserte bilder Diagram 46. Digitaliserte bilder

50 Tallet for 2012 er spesielt lavt på grunn av mangel på tidligere tilgjengelig arbeidskraft. Ordningen med sivilarbeidere falt bort, avtalen med ansettelser via NAV gikk ut, dessuten skifte av ansatt i fotografstillingen. Etter den positive økningen for 2014, viser tallet for 2015 en vesentlig nedgang. Dette på grunn av bruk av tid til forberedelser til overgangen til et nytt bildesystem. I tillegg at en av de fast ansatte med lang erfaring gikk av med pensjon. Det siste hadde nok innvirkning i den lave økningen i registrerte bilder som vist i tabellen «Beholdning og registrerte bilder ». Bruk av bilder. Tabell og diagram viser bruk av Billedsamlingen for årene Antall forespørsler Antall bilder hentet frem Tabell 54. Bruk av Billedsamlingen Bruk av Billedsamlingen Antall forespørsler Antall bilder hentet frem Diagram 47. Bruk av Billedsamlingen Tallene viser at antall referansespørsmål angående fotografier er ganske stabilt. Hver forespørsel genererer ofte fremhenting av mange bilder Arkiv og lydfestinger Arkiv Tabellen og diagrammet under viser antall hyllemeter privatarkiv og i hvilken grad arkivmaterialet blir ordnet og katalogisert når det kommer inn Uordnede/Ukatalogisert Ordnede/Katalogisert Totalt Tabell 55. Antall hyllemeter med privatarkiv

51 Antall hyllemeter privatarkiv Uordnede/Ukatalogisert Ordnede/Katalogisert Totalt Diagram 48. Antall hyllemeter med privatarkiv Lydfestinger Lydfestinger er lyd som kan spilles av fra bånd, cd, kassett, etc Antall lydfestinger Tabell 56. Antall lydfestinger Antall lydfestinger Diagram 49. Antall lydfestinger Katalogisering Fra 2013 er ikke lenger antall «katalogiseringer til egne katalogsystem og faglige databaser» en del av den årlige statistikken for fag- og forskningsbibliotek, slik det har vært siden Siden registrering fortsatt er en del av NTNUs og universitetsbibliotekets virksomhet, og vi har fått signaler om at disse tallene fortsatt er interessante, er de tatt med i rapporten. For å få tall som er sammenlignbare med tidligere år, har vi fulgt de samme utvalgskriteriene som i den tidligere NBstatistikken, felt 80, det vil si «antall nyregistreringer og kopierte poster, for eget katalogsystem og indekseringer med bibliografisk og innholdsmessig beskrivelse av dokumenter til en faglig database». 50

52 For NTNU UB vil dette for 2015 si registreringer i BIBSYS Bibliotekbase, BIBSYS Galleri, NTNU Open og CRIStin. I BIBSYS Bibliotekbase er dette poster med registreringsstatus kat2 (katalogisering) og konv (konvertering, det vil si registrering på grunnlag av katalogkortet). Det er registrering av bilder i BIBSYS Galleri, NTNU-publikasjoner i NTNUs institusjonelle arkiv, NTNU Open, og det er forskningsdokumentasjon i CRIStin. Tallene for katalogisering og konvertering er antall registrerte dokid. Minidataregistreringer tas ikke lenger med, fordi dokid med mini-status i 2015 i hovedsak består av importerte poster på e-ressurser. Manuelt registrerte minidataposter og importposter på elektroniske ressurser har samme status i Bibliotekbasen. Registreringene til BIBSYS og NTNU Open utføres av bibliotekets personale, mens registreringene til CRIStin blir gjort av forskerne selv. Registreringer av privatarkiv i ASTA er ikke tatt med. Antall registreringer til egne katalogsystem og faglige databaser. Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri NTNU Open CRIStin Totalt Tabell 57. Antall registreringer til egne katalogsystem og faglige databaser, Katalogisering Konvertering BIBSYS Galleri NTNU Open CRIStin Diagram 50. Antall registreringer til egne katalogsystem og faglige databaser, Tallene for katalogisering og konvertering er hentet fra BIBSYS-statistikken, og gjelder perioden fram til overgangen til nytt biblioteksystem Tallene for billedregistrering tas ut fra BIBSYS Galleri, og gjelder både registreringer ved Spesialsamlingen på Gunnerusbiblioteket og Billedregistreringsprosjektet på DORA. Tallene for NTNU Open er oppgitt av BIBSYS og tallene for forsknings-dokumentasjonen er hentet fra CRIStin. 51

53 Kommentar til kurvene: Antall katalogiseringer har gått mye ned i Delvis skyldes dette at det ble stopp i all katalogisering allerede 4. november på grunn av overgangen til Alma. Tallene for konvertering følger ei mer ustabil kurve, noe som skyldes at arbeidet med konvertering av kortkatalogene har vært drevet som prosjekt med varierende satsing. Av NTHs kortkatalog gjenstår fortsatt 35% som ikke er gjort digitalt tilgjengelig i vårt biblioteksystem. Antall konverterte dokid pr. år Diagram 51. Antall konverterte dokid, Konvertering av kortkatalogene startet i For mer katalogstatistikk, se lenke til årlig statistikk for antall katalogiserte og konverterte poster fordelt på seksjon, og oppsummert Publisering Fra januar 2015 skiftet NTNU system for sitt institusjonelle arkiv fra DiVA til Bibsys Brage, og arkivets nye navn ble NTNU Open. Skifte av system fører ofte til at alle tallene ikke er direkte sammenlignbare Doktoravhandlinger Tabellen og diagrammet viser antall doktoravhandlinger fra årene som er lagt inn i NTNUs institusjonelle arkiv, DiVA og NTNU Open. I tillegg vises antall avhandlinger som er tilgjengelig i fulltekst. I NTNU Open er det ikke mulig å ta ut tall for hvor mange avhandlinger som er tilgjengelig i fulltekst. Antall doktorgrader som er registrert i DBH basen er tatt med for sammenligning. Tallene er tatt fra DiVA, NTNU Open og DBH-basen. Registrerte Dr.avhandlinger i NTNU Open Tilgjengelig i fulltekst Registrert DBH basen Tabell 58. Antall doktoravhandlinger i NTNU Open fra 2006 til 2015, antall avhandlinger tilgjengelig i fulltekst og antall registrerte i DBH-basen. 52

54 Registrerte Dr.avhandlinger i NTNU Open Tilgjengelig i fulltekst Registrert DBH basen 0 Diagram 52. Antall doktoravhandlinger i NTNU Open fra 2006 til 2015, antall avhandlinger tilgjengelig i fulltekst og antall registrerte i DBH-basen. Det er forfatteren selv som bestemmer om doktoravhandlingen skal være tilgjengelig i fulltekst i NTNU Open. Vi ser at mindre enn en tredjedel av forfatterne ønsker dette. Det er ikke gjort noen undersøkelse som gir svar på hvorfor forfatterne ikke ønsker å gjøre avhandlingene tilgjengelig i fulltekst i NTNU Open. En grunn kan være at flere og flere av avhandlingene består av artikler og at disse ikke kan publiseres åpent i NTNUs institusjonelle arkiv Masteroppgaver Registrering av masteroppgavene fra 2015 i NTNU Open er ikke ferdig ennå. Vi har ikke mottatt alle oppgavene fra fakultetene. IME, IVT og NT innlevering av oppgavene i innleveringsportalen DAIM. Oppgavene overføres automatisk fra DAIM til NTNU Open etter sensur. SVT, HF og DMF, instituttene registrerer oppgavene i NTNU Open Arkitektur og byggekunst, UB registrerer oppgavene i NTNU Open Tabell og diagram viser antall masteroppgaver fra NTNU registrert i NTNU Open fra 2009 til Tallene fra NTNU Open viser antall oppgaver registrert, mens tallene fra DBH-basen viser antall mastergrader tatt ved NTNU. Registrerte masteroppgaver kan ha flere forfattere. Det vil derfor bli flere registrert mastergrader i DBH-basen enn masteroppgaver i NTNU Open. Dette pluss at vi ikke har mottatt alle oppgavene fra fakultetene ennå gjør at det ikke er samsvar mellom antall registrerte masteroppgaver i NTNU Open og antall registrerte masteroppgaver i DBH-basen. Tallene er tatt fra NTNU Open, DiVA og DBH-basen Registrerte masteroppgaver i NTNU Open Tilgjengelig i fulltekst Registrerte mastergrader DBH-basen Tabell 59. Antall masteroppgaver i NTNU Open fra 2009 til 2015, antall fulltekst og antall mastergrader fra NTNU i DBH-basen. 53

55 Registrerte masteroppgaver i NTNU Open Tilgjengelig i fulltekst Registrerte mastergrader DBHbasen Diagram 53. Antall masteroppgaver i NTNU Open fra 2009 til 2015, antall fulltekst og antall mastergrader fra NTNU i DBH-basen Vitenskapelige artikler Vitenskapelige artikler i NTNU Open er tidsskriftartikler skrevet av forskere ved NTNU som er publisert Open Access. Det kan være tidsskriftets publiserte versjon av artiklene eller postprint av artiklene. Tidsskriftets publiserte versjon er den endelige versjonen som er formatert og korrekturlest av utgiver. Som oftest med tidsskriftets logo, formatering og ferdig referanse. Postprint, forfatterversjon eller akseptert versjon er den versjonen som er akseptert og fagfellevurdert, men ikke den endelige, formaterte versjonen som tidsskriftet publiserer. Artiklene er lastet opp i Cristin. De overføres automatisk til NTNU Open og UB har klarert rettigheter i forhold til hva de ulike forlag godtar vedrørende tilgjengeliggjøring i institusjonelt arkiv. Tabellen og diagrammet viser antall tidsskriftartikler som er lagt inn i NTNU Open. Artiklene er publisert i årene fra 2005 til Publiseringsår Tidsskriftartikler Tabell 60. Antall tidsskriftartikler i NTNU Open med publiseringsår fra

56 Tidsskriftartikler Diagram 54. Antall tidsskriftartikler i NTNU Open med publiseringsår fra I 2015 er det registrert 688 vitenskapelige publikasjoner i NTNU Open Brukerstatistikk i DiVA og NTNU Open Brukerstatistikk for årene er hentet fra statistikkdelen i DiVA. For 2015 er antall nedlastede fulltekstfiler hentet fra NTNU Open. Ingen av systemene skiller på type materiale. En kan ikke hente ut tall for masteroppgaver og PhD-avhandlinger separat Antall nedlastede fulltekstfiler Tabell 61. Antall nedlastede fulltekstfiler i DiVA fra 2011 til 2014 og NTNU Open i Antall nedlastede fulltekstfiler Diagram 55. Antall nedlastede fulltekstfiler i DiVA fra og NTNU Open i Tallene viser en nedgang i antall nedlastede fulltekstfiler fra 2014 til Dette kan skyldes skifte av system. 55