KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet"

Transkript

1 KANDIDAT 3839 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :39 Opprettet av Digital Eksamen 1/11

2 KKK100 Generell informasjon Emnekode: KKK100 Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgaven består av 2 deler. Begge delene skal besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KKK100 - Del 1 Del 1: Fagspesifikk oppgave Reflekter faglig over noe som har engasjert eller inspirert deg fra hvert av de tre kunstfagene. (for. eks. et begrep, et materiale, et faglig tema, et kunstfaglig verktøy, en holdning, en verdi..). (svar max 10 linjer pr. fag) 1: Drama 2: Forming 3: Musikk Skriv ditt svar her... Innen drama faget har Faith Gabrielle Guss inspirert meg, med hennes forklaringer på hvordan barns dramatiske lek har så mye til felles med drama/teater. Hvordan fiksjonen står sentralt, denne fantasi boblen, late som om verden, og de rollen som spilles der. Relasjonen mellom verden, figur og språk. 2/11

3 Hun sier gjennom leken finner barn sine innerste følelser og kan gi uttrykk for dem. Det er også her barn får kjenskap til mellom menneskelige relasjoner. Barn er som skuespillere, dramaturger, sangere, dansere og tilskuere. Hun nevner 4 grunnelementer som bør være tilstede i drama for barn: fabelen/grunnfortellingen, rollefiguren, fiktivt sted og fiktiv tid. Hun tillegger også et 5 element; gjenstand ( denne bør ligge melleom det kjente og det ukjente) Improvisasjon er også et viktig element innenfor drama faget. Hvordan impulser og påfunn kan oppstå i øyeblikket, spilles på og hvilken virkning dette kan ha både for voksne og for barna. Dette har gjort at min forståelse av hvordan barn oppfatter og handler i dramatisk lek, og i drama, er endret og beriket. Det vil hjelpe meg når jeg selv er ferdig barnhagelærer, og skal dramatiserer med barna. I formingsfaget har Arne Tragetons forskning på barn og tredimensjonale former inspirert meg. Det har gjort at jeg får en dypere forståelse for hvordan barn oppfatter, tenker og uttrykker seg med ulike materialer. ArneTrageton forsket på dette sammen med sine studenter og fant at barn lager i materialer det de har behov for i leken, for å skape mening. Tredimensjonale former er mer konkrete for barna enn for eksempel todimensjonale, som tegning, og et ledd i utviklingen mot abstrakt tenking. Barn er lekende og kreative individer. Han delte mediene eller materialene i to grupper; plastiske medier og konstuktive medier. Eksempler på plastiske medier kan være deig, plastelina, sand, leire og snø. Disse kan formes med hendene uten bruk av verktøy. 3/11

4 Konstruktive medier delte han igjen i to grupper; faste og elastiske. Faste medier kan være stein, kongler, tre, melkekartong, elastiske kan være piperensereog ståltråd. Byggeklosser lot han nesten få en egen kategori. Barn må få rik tilgang på ulike materialer for at hans funn omkring utvikling skal kunne skje. Han delte utviklingen i faser. Under setter jeg hans faser inn i en tabell for å illustrere også andres utviklings syn parallelt, da særlig lowenfield som forsket på barn og todimensjonale former Trageto n Sensomotoris k fase 0-2 år Divergent symbolfase 2-5 år Konvergent symbolfase 5-9 år Sensomotoris Preoperasjone Frontal operasjonell Piaget k periode ll periode periode 0-2 år 2-7 år 7- Lowenfi eld Rablestadie 2-4 år Førskjema stadie 4-7 år Skjemastadie 7- I barnehagen vil de første to faser være de sentrale. I den sensomotorske fasen kan man arbeide med plastiske medier. Eksempelvis myk leire. Barnet lager muligens mamma eller vov vov. Divergent betyr å ta nye retninger. I denne fasen vil det barnet skaper i f.eks leire også være i stadig endring, selv om det kanskje sier hva det skal lage. Barna former i materialet hva de er opptatt av her og nå. De arbeider syntetisk, altså bygger figurer av mindre deler. Dynamiske. Formene er klarere avgrenset. Dette er kunnskap og forståelse jeg tar med meg i mitt videre arbeid med 4/11

5 barn. Tony Wallbergs framstilling av hvordan barn og voksne har ulik oppfattelse av musikk, har gjort meg klar over hvordan jeg bør tenke når jeg selv skal bruke musikk i barnehagen. Han tar utgangspunkt i flere av musikkens grunnelementer, jeg illustrerer igjen med en modell: Barn Helhetsopplevelser Klang, teksur dynamikk, rytme, tempo fonetisk særpreg Voksen Melodi, skala puls Rytme Form Denne innsikten gjør at jeg kan legge opp musikk samlinger på en mer innholdsrik og forståelig måte for barna. Jeg har lært hvordan musikk kan være fellesskapende, språkstimulerende, motorisk fremmende og ikke minst hvordan den kan tale fra hjertet. Fra menneske til menneske. Even Ruud sier musikken kan rame inn ulike epoker i livet vårt. Jeg kjenner også nå til musikk/sang/lydleker jeg kan benytte for å stimulere barn i forhold til musikkens ulike grunnelementer. Eksempler kan være: Klang; hvor kommer lyden fra Tekstur: Kanån sanger -FaderJakob Dynamikk: Variasjon i lydstyrken på sanger som - Havet er så stille, men så kommer stormen Tempo: Grønnsakspisersangen Ellers mye rim, regler og nonsensregler Platon sa: Musikken gir universet sjel, den gir vinger, fantasien flukt.. Besvart. 5/11

6 Besvart. 2 KKK100 - Del 2 Del 2: Tverrfaglig oppgave. Du velger å besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2 (max 1200 ord). Oppgave 1. Diskuter hvilke muligheter og begrensninger barnehagens ute- og inneområder inviterer til i tverrfaglig arbeid med kunstfagene. Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Oppgave 2. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2006:36 står det blant annet: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Hvordan vil du som fremtidig barnehagelærer jobbe for å ivareta noen av punktene over? Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 Jeg har allerede nevnt elementer i kunstfagene som har inspirert meg i oppgave 1. Jeg kommer tilbake til noen av dem senere i denne besvarelsen. Jeg vil besvare oppgaven punkt for punkt, men vil samtidig påpeke at det er glidende overganger og at mitt arbeid og mine eksempler kan ses til flere enn et punkt. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Jeg vil peke på to måter å formidle kunst til barn på. Didaktisk tilnærming og estetisk tilnærming. Den didaktiske relasjonsmodellen formidles i musikken av Hanken og Johanson. Her benyttes knagger til å henge det pedagogiske arbeidet på; Menneskelige forutsetninger, som behov eller holdninger, kunnskaper, 6/11

7 Innhold, hvilke aktiviteter og hvilket stoff som benyttes, Mål, formål og arbeidsmål, hva vil vi? Metode, hvordan organiserer vi barneguppa? Rammebetingelser, Rammeplan, årsplan, rom, økonomi Vurdering i forhold til bestemte betingelser Denne måten å formidle på gir som nevnt knagger å henge det pedagogiske arbeidet på. Det gjør også til at pedagoger benytter det samme språket, hvilket letter samarbeidet. Modellen kan på den annen side gjøre meg som pedagog til en betrakter. En som ikke deltar, men som står utenfor og følger med. Den har også tendens til å vinkle læring som noe kalkulerbart. Estetikk er det vakre. Det er sanseopplevelser som kan bli til erfaringer. Ved estetisk tilnærming er den voksne lyttende, lytter som om. Ser, ser som om. Arbeidsmåter og metoder blir til i fellesskap og enighet mellom voksne og barn. Viser til Daniel Stern som snakket om affektiv inntoning, det å tune seg inn på barnet. Jeg blir inspirert av min fille fille onkels hage, og vil benytte eksempler som å spille på signal! La barna få noen instrument, spille på tegn i sangen eller når jeg dirigerer dem. Klart start og stopp signal. Dette vil kunne ruste dem til en gang i fremtiden å improvisere selv. Dette er en lang prosess, og imitasjon kan være et hjelpende element på veien. Imitasjon er det motsatte av improvisasjon, men gir gode forutsetninger om disse arbeides med parallelt. Det lyttende aspektet er også meget sentralt her, da imitasjon krever lytting både til seg selv og andre. Barna kan også lage egne komposisjoner med instrumenter eller andre medier med ulik klang. Dette er noe alle kan få til og gir mestringsfølelse. Det er fellesskapende og barna medvirker på egne premisser. 7/11

8 Jeg vil drive oppsøkende virksomhet. Å besøke museer, teater og utstillinger vil være til glede, men også gi barn impulser og stimulere fantasien. Barnehagen skal bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Malagussis pedagogikk i barnehagene i Reggio Emilia blir min inspirasjon. Pedagogikken her gikk ut på å stimulere alle barnets estetiske sanser, la det få uttrykke seg gjennom 100 språk.(malaguzzi mente barnet på vei til å bli voksen ble frarøvet 99 av dem). Han så på barnets egenverdi, og som et kreativt skapende menneske. Barn skal her få mulighet til å bearbeide inntrykk, og selv få utfolde sine uttrykk gjennom ord, drama, tegning maling osv. Samme dyptgående tema ble benyttet over lang tid, og på tvers av fagdisiplinene. Som f.eks deres dueprosjekt. De valgte å fokusere på en bestemt art istedet for fugl generelt. Det var alltid kunstnere ansatt ved hver barnehage. Om det ikke lar seg gjennomføre i min barnehage, vil jeg ihvertfall innvitere flere til å besøke våre ulike prosjekt. Hvilket tar meg inn på den kontinuerlige dokumentasjonen de førte.dette kom av kritikk fra den italienske stat. De vekslet på å dokumentere, og benyttet dette i estetiske utstillinger. Kan her vise til Dewey og hans utsagn; learning by doing, and reflection. Det var også viktig å skape rom slik at spontanitet kunne oppstå. Slik som den pappduen som ble limt på vinduet uten at barna så det. Den kastet skygge på bordet, og de undret seg over den, barn og voksne. Kanskje de kunne sette et bur over den? Det gikk ikke lenge før skyggen hadde flyttet seg og duen var ute av buret. Pedagogikken var dialogbasert og modelleringsbasert. Inspirert av Bauhaus og Vygotskijs den nærmeste utviklingssonen. Voksne er barns støttende stillas(det kan også være lengre framkomne barn) Ikke alle må bli kunstnere, men ingen skal bli slave. Våg å prøve, ikke tal med andres tunge, men stol på din egen(malagussi, Reggio Emilia). 8/11

9 Arne Trageton er allerede nevnt i første oppgave. Dette er formidling jeg virkelig vil ta med meg i mitt arbeide. Barnehagen skal sørge for at barn utvikler sin evne til å bearbeide og kommuniserer sine inntrykk, og gir varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Her blir jeg engasjert av Malcolm Ross som utviklet en modell for kreativ utvikling. Det innerste punktet - kjernen er impulsen. Impulsen blir så stimulert at det oppstår et uttrykksbehov. Videre i modellen ser vi sansetrening. Oppsøke estetiske utstillinger, og benytte redskaper og verktøy vil stimulere sansene. Neste punkt er Mediet. Det som som det uttrykkes med. Foto, film, papp. Det fjerde punktet er håndverk/teknikk. Selve egenskapen innen de estetiske fagene, som å snekre, sy, male. Han dro på ferie med familien sin en gang. Der ble de betatte av lundefuglene. De brukte god tid på å betrakte. De dro hjem men planla å dra tilbake neste dag med mer utstyr. Kikkert, penn og papir og foto apparat. De brukte god tid på fuglene. Studerte dem. Senere benyttet de materiellet de hadde produsert til mini utstillinger for familie og kjente. Bilder med beskrivelser og forklaringer til. Leken er sentral og sirkler inn de andre punktene. Ross mente at leken var utgangspunkt for all skapende virksomhet. Det samme mener Guss. Se barna iaktta hva de er opptatt av og interessert i. Benytt det i videre arbeid. Hun peker også på viktigheten av å ha tilgjengelig materialer, som også Trageton sier. Scenen og rekvisittene er like viktige som selve dramaet. Stemme og kropp er like viktige som lys og lyd..bevegelse er også sentralt. Dalcrozez(bygde videre på Ponty) elev Rudolf Laban var veldig opptatt av kropp og bevegelse, og opprettet institutter. Hans skjema for bevegelse blir jeg betatt av. 9/11

10 Lindquist inspirere med sine lekende voksne, leketema og lekemiljø. Jeg vil være en lekende voksen. Ta del, men ikke modifisere leken. Gå heller på besøk i den. Gi rom for den, tid og plass. Jeg vil forsøke å se andre voksnes lekenhet. Barn og voksne må leke sammen slik at det oppstår en felles lekverden mellom oss. Denne verden kan ta bolig i et tilrettelagt lekemiljø. Ute som inne. La barna være med på å forandre rommet. Leketema er noe som er felles, interesserer barna, som er dynamisk og har en rød tråd. Det kan være mørket, frykt, det å bli holdt utenfor, det å ikke ville sove osv. Vygotskij sa voksne og barn er hverandres lekpartnere. Det har vært ulike teorier for hvordan barn utvikler seg gjennom tidene. Skinner, Piaget og Freud mente alle det måtte foreligge et problem eller en utfordring for at utvikling skulle kunne skje. Jeg har allerede nevnt Vygotskij. Urie Bronfenbrenner så på hvilke kontekster barnet omga seg med, og mente disse påvikret utviklingen sammen. Rammeplanen sier noe om kultur for, av og med barn. Det er punkter jeg vet jeg må forholde meg til. Kultur for barn er skapt av oss voksne, filmer og bøker. Kultur av barn er å se som den kulturen som oppstår mellom barna. For eksempel forteller Gunvor Løkken i sin bok om Todlerne(Godt inspirert av Maurice Merlau Ponty, vi er en kropp) om hvordan de minste barna flokker seg, og gjentar repetrende etter hverandre. Når de sitter ved matbordet og dunker med koppen i en slag takt, den ene etter den andre. Med påfølgende aaaaa eller ej ej ej. Kultur med barn er den som eksisterer mellom voksne og barn i et fellesskap. Som når vi har høytlesing eller eventyr stund. Jeg vil ta med meg alt dette i mitt arbeide med barn i framtiden. Huske at det skal være en dannelses reise for barna, men også for meg. Jeg vil være en premissleverandør. 10/11

11 Besvart. 11/11