KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
|
|
- Annette Christophersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 3839 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :39 Opprettet av Digital Eksamen 1/11
2 KKK100 Generell informasjon Emnekode: KKK100 Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgaven består av 2 deler. Begge delene skal besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KKK100 - Del 1 Del 1: Fagspesifikk oppgave Reflekter faglig over noe som har engasjert eller inspirert deg fra hvert av de tre kunstfagene. (for. eks. et begrep, et materiale, et faglig tema, et kunstfaglig verktøy, en holdning, en verdi..). (svar max 10 linjer pr. fag) 1: Drama 2: Forming 3: Musikk Skriv ditt svar her... Innen drama faget har Faith Gabrielle Guss inspirert meg, med hennes forklaringer på hvordan barns dramatiske lek har så mye til felles med drama/teater. Hvordan fiksjonen står sentralt, denne fantasi boblen, late som om verden, og de rollen som spilles der. Relasjonen mellom verden, figur og språk. 2/11
3 Hun sier gjennom leken finner barn sine innerste følelser og kan gi uttrykk for dem. Det er også her barn får kjenskap til mellom menneskelige relasjoner. Barn er som skuespillere, dramaturger, sangere, dansere og tilskuere. Hun nevner 4 grunnelementer som bør være tilstede i drama for barn: fabelen/grunnfortellingen, rollefiguren, fiktivt sted og fiktiv tid. Hun tillegger også et 5 element; gjenstand ( denne bør ligge melleom det kjente og det ukjente) Improvisasjon er også et viktig element innenfor drama faget. Hvordan impulser og påfunn kan oppstå i øyeblikket, spilles på og hvilken virkning dette kan ha både for voksne og for barna. Dette har gjort at min forståelse av hvordan barn oppfatter og handler i dramatisk lek, og i drama, er endret og beriket. Det vil hjelpe meg når jeg selv er ferdig barnhagelærer, og skal dramatiserer med barna. I formingsfaget har Arne Tragetons forskning på barn og tredimensjonale former inspirert meg. Det har gjort at jeg får en dypere forståelse for hvordan barn oppfatter, tenker og uttrykker seg med ulike materialer. ArneTrageton forsket på dette sammen med sine studenter og fant at barn lager i materialer det de har behov for i leken, for å skape mening. Tredimensjonale former er mer konkrete for barna enn for eksempel todimensjonale, som tegning, og et ledd i utviklingen mot abstrakt tenking. Barn er lekende og kreative individer. Han delte mediene eller materialene i to grupper; plastiske medier og konstuktive medier. Eksempler på plastiske medier kan være deig, plastelina, sand, leire og snø. Disse kan formes med hendene uten bruk av verktøy. 3/11
4 Konstruktive medier delte han igjen i to grupper; faste og elastiske. Faste medier kan være stein, kongler, tre, melkekartong, elastiske kan være piperensereog ståltråd. Byggeklosser lot han nesten få en egen kategori. Barn må få rik tilgang på ulike materialer for at hans funn omkring utvikling skal kunne skje. Han delte utviklingen i faser. Under setter jeg hans faser inn i en tabell for å illustrere også andres utviklings syn parallelt, da særlig lowenfield som forsket på barn og todimensjonale former Trageto n Sensomotoris k fase 0-2 år Divergent symbolfase 2-5 år Konvergent symbolfase 5-9 år Sensomotoris Preoperasjone Frontal operasjonell Piaget k periode ll periode periode 0-2 år 2-7 år 7- Lowenfi eld Rablestadie 2-4 år Førskjema stadie 4-7 år Skjemastadie 7- I barnehagen vil de første to faser være de sentrale. I den sensomotorske fasen kan man arbeide med plastiske medier. Eksempelvis myk leire. Barnet lager muligens mamma eller vov vov. Divergent betyr å ta nye retninger. I denne fasen vil det barnet skaper i f.eks leire også være i stadig endring, selv om det kanskje sier hva det skal lage. Barna former i materialet hva de er opptatt av her og nå. De arbeider syntetisk, altså bygger figurer av mindre deler. Dynamiske. Formene er klarere avgrenset. Dette er kunnskap og forståelse jeg tar med meg i mitt videre arbeid med 4/11
5 barn. Tony Wallbergs framstilling av hvordan barn og voksne har ulik oppfattelse av musikk, har gjort meg klar over hvordan jeg bør tenke når jeg selv skal bruke musikk i barnehagen. Han tar utgangspunkt i flere av musikkens grunnelementer, jeg illustrerer igjen med en modell: Barn Helhetsopplevelser Klang, teksur dynamikk, rytme, tempo fonetisk særpreg Voksen Melodi, skala puls Rytme Form Denne innsikten gjør at jeg kan legge opp musikk samlinger på en mer innholdsrik og forståelig måte for barna. Jeg har lært hvordan musikk kan være fellesskapende, språkstimulerende, motorisk fremmende og ikke minst hvordan den kan tale fra hjertet. Fra menneske til menneske. Even Ruud sier musikken kan rame inn ulike epoker i livet vårt. Jeg kjenner også nå til musikk/sang/lydleker jeg kan benytte for å stimulere barn i forhold til musikkens ulike grunnelementer. Eksempler kan være: Klang; hvor kommer lyden fra Tekstur: Kanån sanger -FaderJakob Dynamikk: Variasjon i lydstyrken på sanger som - Havet er så stille, men så kommer stormen Tempo: Grønnsakspisersangen Ellers mye rim, regler og nonsensregler Platon sa: Musikken gir universet sjel, den gir vinger, fantasien flukt.. Besvart. 5/11
6 Besvart. 2 KKK100 - Del 2 Del 2: Tverrfaglig oppgave. Du velger å besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2 (max 1200 ord). Oppgave 1. Diskuter hvilke muligheter og begrensninger barnehagens ute- og inneområder inviterer til i tverrfaglig arbeid med kunstfagene. Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Oppgave 2. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2006:36 står det blant annet: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Hvordan vil du som fremtidig barnehagelærer jobbe for å ivareta noen av punktene over? Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 Jeg har allerede nevnt elementer i kunstfagene som har inspirert meg i oppgave 1. Jeg kommer tilbake til noen av dem senere i denne besvarelsen. Jeg vil besvare oppgaven punkt for punkt, men vil samtidig påpeke at det er glidende overganger og at mitt arbeid og mine eksempler kan ses til flere enn et punkt. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Jeg vil peke på to måter å formidle kunst til barn på. Didaktisk tilnærming og estetisk tilnærming. Den didaktiske relasjonsmodellen formidles i musikken av Hanken og Johanson. Her benyttes knagger til å henge det pedagogiske arbeidet på; Menneskelige forutsetninger, som behov eller holdninger, kunnskaper, 6/11
7 Innhold, hvilke aktiviteter og hvilket stoff som benyttes, Mål, formål og arbeidsmål, hva vil vi? Metode, hvordan organiserer vi barneguppa? Rammebetingelser, Rammeplan, årsplan, rom, økonomi Vurdering i forhold til bestemte betingelser Denne måten å formidle på gir som nevnt knagger å henge det pedagogiske arbeidet på. Det gjør også til at pedagoger benytter det samme språket, hvilket letter samarbeidet. Modellen kan på den annen side gjøre meg som pedagog til en betrakter. En som ikke deltar, men som står utenfor og følger med. Den har også tendens til å vinkle læring som noe kalkulerbart. Estetikk er det vakre. Det er sanseopplevelser som kan bli til erfaringer. Ved estetisk tilnærming er den voksne lyttende, lytter som om. Ser, ser som om. Arbeidsmåter og metoder blir til i fellesskap og enighet mellom voksne og barn. Viser til Daniel Stern som snakket om affektiv inntoning, det å tune seg inn på barnet. Jeg blir inspirert av min fille fille onkels hage, og vil benytte eksempler som å spille på signal! La barna få noen instrument, spille på tegn i sangen eller når jeg dirigerer dem. Klart start og stopp signal. Dette vil kunne ruste dem til en gang i fremtiden å improvisere selv. Dette er en lang prosess, og imitasjon kan være et hjelpende element på veien. Imitasjon er det motsatte av improvisasjon, men gir gode forutsetninger om disse arbeides med parallelt. Det lyttende aspektet er også meget sentralt her, da imitasjon krever lytting både til seg selv og andre. Barna kan også lage egne komposisjoner med instrumenter eller andre medier med ulik klang. Dette er noe alle kan få til og gir mestringsfølelse. Det er fellesskapende og barna medvirker på egne premisser. 7/11
8 Jeg vil drive oppsøkende virksomhet. Å besøke museer, teater og utstillinger vil være til glede, men også gi barn impulser og stimulere fantasien. Barnehagen skal bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Malagussis pedagogikk i barnehagene i Reggio Emilia blir min inspirasjon. Pedagogikken her gikk ut på å stimulere alle barnets estetiske sanser, la det få uttrykke seg gjennom 100 språk.(malaguzzi mente barnet på vei til å bli voksen ble frarøvet 99 av dem). Han så på barnets egenverdi, og som et kreativt skapende menneske. Barn skal her få mulighet til å bearbeide inntrykk, og selv få utfolde sine uttrykk gjennom ord, drama, tegning maling osv. Samme dyptgående tema ble benyttet over lang tid, og på tvers av fagdisiplinene. Som f.eks deres dueprosjekt. De valgte å fokusere på en bestemt art istedet for fugl generelt. Det var alltid kunstnere ansatt ved hver barnehage. Om det ikke lar seg gjennomføre i min barnehage, vil jeg ihvertfall innvitere flere til å besøke våre ulike prosjekt. Hvilket tar meg inn på den kontinuerlige dokumentasjonen de førte.dette kom av kritikk fra den italienske stat. De vekslet på å dokumentere, og benyttet dette i estetiske utstillinger. Kan her vise til Dewey og hans utsagn; learning by doing, and reflection. Det var også viktig å skape rom slik at spontanitet kunne oppstå. Slik som den pappduen som ble limt på vinduet uten at barna så det. Den kastet skygge på bordet, og de undret seg over den, barn og voksne. Kanskje de kunne sette et bur over den? Det gikk ikke lenge før skyggen hadde flyttet seg og duen var ute av buret. Pedagogikken var dialogbasert og modelleringsbasert. Inspirert av Bauhaus og Vygotskijs den nærmeste utviklingssonen. Voksne er barns støttende stillas(det kan også være lengre framkomne barn) Ikke alle må bli kunstnere, men ingen skal bli slave. Våg å prøve, ikke tal med andres tunge, men stol på din egen(malagussi, Reggio Emilia). 8/11
9 Arne Trageton er allerede nevnt i første oppgave. Dette er formidling jeg virkelig vil ta med meg i mitt arbeide. Barnehagen skal sørge for at barn utvikler sin evne til å bearbeide og kommuniserer sine inntrykk, og gir varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Her blir jeg engasjert av Malcolm Ross som utviklet en modell for kreativ utvikling. Det innerste punktet - kjernen er impulsen. Impulsen blir så stimulert at det oppstår et uttrykksbehov. Videre i modellen ser vi sansetrening. Oppsøke estetiske utstillinger, og benytte redskaper og verktøy vil stimulere sansene. Neste punkt er Mediet. Det som som det uttrykkes med. Foto, film, papp. Det fjerde punktet er håndverk/teknikk. Selve egenskapen innen de estetiske fagene, som å snekre, sy, male. Han dro på ferie med familien sin en gang. Der ble de betatte av lundefuglene. De brukte god tid på å betrakte. De dro hjem men planla å dra tilbake neste dag med mer utstyr. Kikkert, penn og papir og foto apparat. De brukte god tid på fuglene. Studerte dem. Senere benyttet de materiellet de hadde produsert til mini utstillinger for familie og kjente. Bilder med beskrivelser og forklaringer til. Leken er sentral og sirkler inn de andre punktene. Ross mente at leken var utgangspunkt for all skapende virksomhet. Det samme mener Guss. Se barna iaktta hva de er opptatt av og interessert i. Benytt det i videre arbeid. Hun peker også på viktigheten av å ha tilgjengelig materialer, som også Trageton sier. Scenen og rekvisittene er like viktige som selve dramaet. Stemme og kropp er like viktige som lys og lyd..bevegelse er også sentralt. Dalcrozez(bygde videre på Ponty) elev Rudolf Laban var veldig opptatt av kropp og bevegelse, og opprettet institutter. Hans skjema for bevegelse blir jeg betatt av. 9/11
10 Lindquist inspirere med sine lekende voksne, leketema og lekemiljø. Jeg vil være en lekende voksen. Ta del, men ikke modifisere leken. Gå heller på besøk i den. Gi rom for den, tid og plass. Jeg vil forsøke å se andre voksnes lekenhet. Barn og voksne må leke sammen slik at det oppstår en felles lekverden mellom oss. Denne verden kan ta bolig i et tilrettelagt lekemiljø. Ute som inne. La barna være med på å forandre rommet. Leketema er noe som er felles, interesserer barna, som er dynamisk og har en rød tråd. Det kan være mørket, frykt, det å bli holdt utenfor, det å ikke ville sove osv. Vygotskij sa voksne og barn er hverandres lekpartnere. Det har vært ulike teorier for hvordan barn utvikler seg gjennom tidene. Skinner, Piaget og Freud mente alle det måtte foreligge et problem eller en utfordring for at utvikling skulle kunne skje. Jeg har allerede nevnt Vygotskij. Urie Bronfenbrenner så på hvilke kontekster barnet omga seg med, og mente disse påvikret utviklingen sammen. Rammeplanen sier noe om kultur for, av og med barn. Det er punkter jeg vet jeg må forholde meg til. Kultur for barn er skapt av oss voksne, filmer og bøker. Kultur av barn er å se som den kulturen som oppstår mellom barna. For eksempel forteller Gunvor Løkken i sin bok om Todlerne(Godt inspirert av Maurice Merlau Ponty, vi er en kropp) om hvordan de minste barna flokker seg, og gjentar repetrende etter hverandre. Når de sitter ved matbordet og dunker med koppen i en slag takt, den ene etter den andre. Med påfølgende aaaaa eller ej ej ej. Kultur med barn er den som eksisterer mellom voksne og barn i et fellesskap. Som når vi har høytlesing eller eventyr stund. Jeg vil ta med meg alt dette i mitt arbeide med barn i framtiden. Huske at det skal være en dannelses reise for barna, men også for meg. Jeg vil være en premissleverandør. 10/11
11 Besvart. 11/11
KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
KANDIDAT 3809 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 16.05.2017 09:00 Sluttid 16.05.2017 13:00 Sensurfrist 12.06.2017 02:00 PDF opprettet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Kandidat 4658 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK100 18.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KKK100 18.05.16 - del 1 Skriveoppgave
DetaljerKKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
KANDIDAT 1551 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.05.2018 09:00 Sluttid 15.05.2018 13:00 Sensurfrist 05.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerKUNST KULTUR OG KREATIVITET
KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerKKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
KANDIDAT 1543 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.05.2018 09:00 Sluttid 15.05.2018 13:00 Sensurfrist 05.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen
DetaljerHvis dine ører henger ned!
2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,
DetaljerVurdering oktober og november Ilsvika storbarn
Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Høst 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen
DetaljerLys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet
Lys og lyd Kunst, kultur og kreativitet Forord Barna på Smia har vært opptatt av estetiske aktiviteter som lek, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, og litteratur. Dette var noe vi i personalgruppa
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerI hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
DetaljerÅrsplan for Trollebo
Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerProgresjonsplan 2016/17
Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerÅ rsplan for Hol barnehage 2014-2015
Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerFurumohaugen Familie Barnehage.
Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerVi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi
Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerOverordnet handlingsplan
Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerÅrsplan Trygghet og glede hver dag!
Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerJULEGAVEN. Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016
JULEGAVEN Et prosjekt med Trollan Ved Iladalen barnehage Høsten 2016 Ilabekken barnehager Med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 MEDVIRKENDE AMALIE ILKAY JENS MATILDE RONJA SALEM SAMIM SAVANNAH
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerJEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN
JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle
DetaljerÅrsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerBarnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
DetaljerÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.
ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser. Årsplan 2016 og vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE Satsingsområde Årsmål
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerSIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
Detaljer1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst
1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerPROSJEKTRAPPORT BASE 4. Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute
PROSJEKTRAPPORT BASE 4 Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute Mål for prosjektet: Barna skal bli kjent med innhold i utvalgte eventyr og bearbeide de gjennom høytlesing, drama og digitale virkemidler
DetaljerPLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE
PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerBarna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand
Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.
DetaljerÅ FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE KORT OM PROSJEKTET Gjennom jevnlige besøk i bilbutikken før, under og etter forvandlingene og i utforskning med forskjellige
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerÅrsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet
Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden
DetaljerBUL100 1 Barns utvikling, lek og læring
KANDIDAT 1442 PRØVE BUL100 1 Barns utvikling, lek og læring Emnekode BUL100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 09:00 Sluttid 07.12.2016 15:00 Sensurfrist 30.12.2016 01:00 PDF opprettet
DetaljerMånedsbrev. Oktober 2014
Månedsbrev Oktober 2014 Da nærmer vi oss slutten på oktober måned, og det har vært en måned med mange ulike aktiviteter og prosjekter på Steingrua. Alf Prøysen og hans eventyr om Geitekilllingen som kunne
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerMånedsbrev for Bukkene bruse
Månedsbrev for Bukkene bruse Februar 2019 Drama Januar Januar var en innholdsrik måned med blant annet bamsesykehus, førstehjelpsuke og språksamlinger. Denne måneden var temaet kroppen og vi hadde derav
DetaljerI HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET
Ruseløkka barnehage I HAGEN TIL MIRÓ KORT OM PROSJEKTET «I hagen til Miró» er et kunstprosjekt som startet med at alle i barnehagen fikk oppleve en stor utstilling ved Henie Onstad kunstsenter av den spanske
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen
DetaljerIntroduksjonsforelesning DRAMA
Introduksjonsforelesning DRAMA 1.Semester FØ Liv Dyrdal 11.09.08 DRAMA Som kunstfag i førskolelærerutdanningen Som uttrykksform og arbeidsmåte i barnehagen Observasjonsoppgaver i praksis Rammeplanen for
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum
NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage
DetaljerFagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009
Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.
DetaljerÅ rsplan 2018/2019. Om barnehagen
Å rsplan 2018/2019 Om barnehagen Barnehagen Småtroll er en privat barnehage som eies og drives av fagforeningene i Rana blad og Nasjonalbiblioteket avdeling Rana. Barnehagen hadde oppstart i 1991. Barnehagen
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerAvdelingens plan Trollebo
Avdelingens plan Trollebo Hei alle sammen Her er vår årsplan. Her kan dere lese om hva vi på Trollebo er opptatt av og hvordan vi ønsker å jobbe. Denne høsten blir vi 14 barn på avdelingen. 10 barn født
DetaljerAKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE
AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE Velkommen til første trinn på Korsvoll Aktivitetsskole. Basen heter Solstua. Vi har laget et bra kurstilbud som vi kommer til å gjennomføre her på Solstua. Kursene
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerPeriodeplan for FSK Kunst, kultur og kreativitet
Litt informasjon Førskoleklubben vil ha base på kjøkkenavdelingen dette barnehage året. Her vil alle få hver sin fasteplass ved bordene. Her er det god plass til å gjøre oppgaver, spise og leke. Rutinen
DetaljerL A N G N E S B A R N E H A G E
Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At
Detaljer