KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
|
|
- Linn Paulsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 1543 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :43 Opprettet av Digital Eksamen 1/8
2 KKK100 generell informasjon Emnekode: KKK100 Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet Dato: Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Eksamen består av 2 deler, begge delene skal besvares og må være bestått. Del 1 teller 25%. Del 2 teller 75%. Husk å lese oppgaven nøye. Det legges vekt på relevant bruk av fagbegreper og pensumlitteratur og en tydelig forankring i praksiserfaringer Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KKK100 V18 Del1 Fagspesifikk oppgave ( max 10 linjer pr. spørsmål) Alle spørsmål a-c skal besvares. Drama: a) Hvilke forskjellige kvaliteter har det å lese en bok og det å fortelle en fortelling (muntlig fortelling) i en formidlingssituasjon for barn? Musikk: b)vi har arbeidet en del med musikalske arrangeringsteknikker, slik som for eksempel musikalske forspill eller det å ledsage sang med instrumenter. Gi en beskrivelse av noen arrangeringsteknikker som du kan bruke i arbeidet med musikk i barnehagen. Forming: c) Hvilke funksjoner kan estetisk dokumentasjon ha når vi arbeider med forming i barnehagen? Skriv ditt svar her... a) Kvalitetene med å lese en bok er at vi kan sitte tett sammen med færre barna og fokusere på det samme. Vi skaper en nærhet til hverandre både fysisk ved at vi kan sitte tett og psyko-sosialt ved at vi er fokusert rundt det samme. En bok danner et fellesgrunnlag hvor alle kan henge med samtidig, og om det skulle være noen som er flerspråklige i denne 2/8
3 lesesituasjonen så kan man få mye ut av å snakke om bildene. Hva skjer i de? Hvordan er stemningen i hvert av oppslagene? I tillegg er det færre barn som tar del i denne opplevelsen om alle skal få se, noe som åpner for gode dialogmuligheter underveis, da både i forhold til bildene og det verbale. Videre kan vi bruke inquiry som tilnærming og spørre oss hva som skjer etter at boken er lukket og dikte videre på historien sammen. Kvalitetene med fortelling er at den egner seg godt for en større barnegruppe. Vi trenger heller ikke å være bundet til en fysisk bok, men heller ha med oss essensielle konkreter som kan forsterke eller underbygge hendelsene i fortellingen. Er vi observante nok kan vi se hva barna blir ekstra interessert i og bli i disse øyeblikkene lenger med å fortelle mer detaljert eller ta kunstpauser underveis. Også her er dialogmulighetene gode, og fordelen med en egenopplevd forelling er at barna kanskje kan kjenne seg igjen i historien, og vi som formidlere føler mer eierskap til fortellingen og klarer dermed å formidle på en mer engasjerende måte. b) Ved musikalske arrangementer er barnehagens økonomiske ressurs varierende. Det viktige er å tenke at vi skal ha noe mørkt i bunnen med dype lyder, noe i midten som kan spille melodien og noe på toppen som kan sette prikken over i'en på arrangementet. Ett instrument hvert sted er nok for å skape et spennende arrangement. Grovt sett; i bunnen kan vi bruke djember eller bassklangstaver som kan holde pulsen, i midten kan vi ha gitar og vokal og på toppen kan vi ha forskjellige rytmeinstrumenter som rytmeegg eller triangel. Her finner vi også de lyse damestemmene. Har vi en sang med tre vers, eksempelvis Lisa gikk til skolen kan det være lurt å variere hvilke instrumenter som spiller på de ulike versene. Dette er en fin måte å ledsage sang med barna på. Forspill eller intro blir viktig for at alle deltakende, voksne og barn, får samme grunntone å starte på sånn at det låter fint fra starten. Dette kan være den siste melodilinjen i verset eller bare et gitt antall slag med grunntonen. Avslutning/outtro kan runde av på en fin måte for å unngå usikkerhet om sangen er ferdig eller ikke, og dette kan gjerne være det 3/8
4 samme som intro eller noe annet. c) Funksjonene til estetisk dokumentasjon kan fungere som et innblikk i hva barna til foreldrene holder på med, men det kan også ha en estetisk pedagogisk dokumentasjon. Her kan personalet bruke maleriene, forestillingen eller konserten som utgangspunkt for videre arbeid og hva man kan ta med videre og hva som må gjøres annerledes. Dette har sammenheng med med den didaktiske relasjonsmodellens punkt om evaluering. Hva lærte barna? Hvordan har denne kunnskapen kommet til uttrykk i barnas frilek og spontane uttrykksmåter? Den estetiske dokumentasjonen kan også være god å ta vare på til senere på året eller årene etter om man er heldig å får jobbe med en barnegruppe over flere år, og det blir lettere å finne frem til gamle ting og arbeidsmåter når det bygger opp til større ting som avslutninger eller andre større happenings. I tillegg vil en viktig del av denne dokumentasjonen være barnas mulighet til å ta med hjemo og vise frem for familien sin. Besvart. 2 KKK 100 V18 Del 2 Tverrfaglig oppgave Du velger å besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2 (max 1200 ord) Oppgave 1. I Rammeplanen for barnehagen, i kapittelet om Kunst, Kultur og Kreativitet, kan vi blant annet lese følgende: I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Hvordan vil du som fremtidig barnehagelærer bidra til utforsking, fordypning og progresjon innen kunst og kulturfagene i barnehagen? Trekk inn både det du har erfart og lært i kunnskapsområdet og pensumlitteraturen, når du beskriver og argumenterer for hva du vil gjøre. Fagene drama, forming og musikk skal vektlegges likt. Oppgave 2. I rammeplanen for barnehagen (2017) i kapittelet om Kunst, Kultur og Kreativitet på side 52, kan vi blant annet lese følgende: «Personalet skal(...) bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen.» Se for deg en barnegruppe hvor det er 4-5 åringer fra flere ulike land. Lag et forslag til et tverrfaglig prosjekt som utnytter det kulturelle mangfoldet i gruppa på en positiv måte. Fagene drama, forming og musikk skal vektes likt. Trekk inn både det du har erfart og lært i kunnskapsområdet og pensumlitteraturen, når du beskriver og argumenterer for hva du vil gjøre. 4/8
5 Skriv ditt svar her... Jeg har valgt oppgave 1. Bøkene Kunstneriske bevegelser og Kunst, kultur og kreativitet nevner Reggio Emilia, en region i Italia hvor de fleste barnehager har utforskning og fordypning som grunnverdi i sin pedagogikk. Voksne og barn stiller seg spørrende, undrende og nysgjerrige til alt og barns forslag og spørsmål essensielt som oppfyller Barnekonvensjonens fokus på barns rett til medvirkning og medbestemmelse. Den fokuserer på tiden og vektlegger viktigheten av å bruke den tiden som trengs både i forhold til dag- og halvtårsplaner. Det er barna som er utgangspunktet, og med slikt mindset blir det naturlig å trekke inn hva eventuelle flerkulturelle barn har å bidra med, som inkluderer dem på en god måte. Jeg tar utgangspunkt i eksempel fra Kunstneriske bevegelser hvor gjenbruksmateriale var tema, samt kompendiet som beskriver en barnegruppe som dro til et museum for samtidskunst og fikk se installasjonen Svømmeren, som er satt sammen av flere biter ved bruk av ulike former for media. Her kan også natur og miljø og nærmiljø og lokalsamfunn trekkes inn som aktuelle fagområder, hvor barn lærer om respekt for naturen gjennom et mulig besøk på et avfallsanlegg. Det tenkte sluttproduktet er en figurteaterforestilling. Forming: I kompendiet i forming står det at gjenbruksmaterialer er et godt utgangspunkt for flere av fagområdene, blant annet kunst, kultur og kreativitet. De tvinger barn og voksne som er låst i mange rutiner for hvordan ting skal lages til å tenke nytt og kreativt. Etter anleggsbesøket kan barna oppfordres til å gå på sorteringsoppdagelse hjemme på loftet og i garasjen og ta med ting som kan brukes til å lage noe nytt av tilbake til barnehagen. Her er det lurt med begrensninger, for eksempel at de skal bare ta med seg ting av plast og metall tilbake. Plast er et konstruktivt fleksibelt media, som vil si at selv om det er relativ fast form på det kan du til en viss grad, og metall er konstruktivt ubøyelig media 5/8
6 som vil si at det ikke lar seg endre form. Her blir barnehagelærerens tekniske kunnskap viktig, særlig med tanke på hvordan metall kan behandles, kuttes og settes sammen. Utfra materialene kan barna lage både scenografien og ulike figurer, kanskje de lager sin egen Svømmer, ved at de for eksempel lager vannet som svømmeren befinner seg i, huset han kom fra, båter som ellers er på vannet og mye annet. Bare fantasien setter grenser. Musikk: Gjenbruksmaterialer har mye spennende lyder, noe jeg erfarte selv med metallrør i forbindelse med prosjektet "Fra materiale til magi" tidligere i semesteret. Ett av de musikalske grunnelementene barn er opptatt av er klangfarge, som er den særegne egenskapen lyd har. Å krølle plast har en klangfarge og å slå på en metallboks har en annen klangfarge. Her kan vi samle barna så de får presentert hva de eventuelt har funnet hjemme av materialer og spørre dem om de kan lage lyd med dem. Kompendiet i musikk nevner ulike lydleker som kan brukes, og her kan vi ha lyd-memory hvor alle materialene samles bak et forheng barnehagelæreren går bak og så skal barna gjette hva som lager lyden han/hun lager. I tillegg kan vi bruke materialene til å leke "hvor er lyden?" der barna lukker øynene, vi stiller oss ett sted i rommet og lager lyd med en metallboks og så skal barna peke hvor lyden kommer fra. Fra dette kan vi begynne med å utforske hvilke lyder de ulike figurene barna lagde i formingen kan ha. Hvordan kan svømmeren høres redd ut uten at han skriker? Hvordan høres bølgeskvulp ut? Hva lager klangen til motorbåten som legger til kai? I tillegg til dette kan vi lage sanger om figurene og svømmeren, og ved hjelp av liknende arrangering som beskrevet tidligere kan vi finne ut hvilke gjenbruksmaterialer som eventuelt kan erstatte triangel eller klokkespill. Kan de lages? Og hvilke tradisjonelle instrumenter må vi kanskje minimum ha for å skape musikk? Hvordan kan disse materialenes lyd og klang bidra til stemningen i forestillingen? I arrangeringen kan vi også jobbe med de musikalske virkemidlene tempo ved å variere hvor fort man slår på et metallrør og dynamikk ved å prøve å krølle sammen plast så stille og så høylytt som mulig. Dette vil være med på å skape en god helhetlig 6/8
7 estetisk opplevelse for barn. Drama: I barnahegen kan man begynne å snakke om hva barna opplevde på anlegget. Hva la DE merke til? Hvor lå interessen DERES? Dette kan knyttes opp til Reggio Emilia-pedagogikken, og det samme illustrerer eksempelet med kunstmuseet hvor museumspedagogen spurte barna om hva som hadde skjedd med Svømmeren før han lå i vannet. Dette ble skrevet ned, og gir oss et fint utgangspunkt for en forestilling. Kanskje var det en hai som var sint på svømmeren som forurenset vannet og vil spise han for det? Et figurteater, hvor ulike figurer (dukker, møbler og liknende) spiller hovedrollene, kan være et godt utgangspunkt. Her kan figurene og scenografien barna har lagd i formingen benyttes, og barna med hjelp av voksne kan styre og spille sine egne figurer. Pedagogikken i Reggio Emilia gjør seg synlig her også ved at det er barna som skal gi liv til figuren sin. Vi kan jobbe utforskende med spørsmål som "kan du vise meg hvordan figuren din setter seg eller vinker?" fremfor å vise barnet en måte selv. Det vi som pedagoger kan vise til er Rudolf Labans bevegelsesteorier og gi barna en erfaring med hvor mange ulike måter de selv kan utføre ulike handlinger for så å ta med dette inn i egen figurutforskning. I figurteater er det figurene som skal snakke sammen og de voksne ser gjerne ned på figurene sine for å lede oppmerksomhetem på dem. Barn gjør dette intuitivt når de selv leker med barnehagens andre leker, så figurteater blir også en måte å ta barns egen lek inn i et prosjekt på. Denne forestillingen kan vises for eksempel i en avslutningssammenheng i barnehagen, og kan også brukes som estetisk dokumentasjon både der og da og filmes for evaluering seinere. Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor og hvorfor ikke? Ser vi noen endringer i barns forhold til naturen og avfallssortering etter dette? Hvordan har dette bidratt i forhold til å berike barns lek? Dette er noen spørsmål vi kan stille oss, og for barna og foreldre vil det være en estetisk dokumentasjon at barna får ta med seg hjem det de har laget av figurer, instrumenter og scenografi. Jeg ser nå på gjenbruksmateriell på en helt ny måte, og dette kan gjøres 7/8
8 enda enklere ved å ta utgangspunkt i barnas favorittbøker eller andre fortellinger barn deler, og mener slik utforskning og fordypning lar seg greit gjøre bare man er åpne for det. Vi ser også at jobber man utforskende og undrende som Reggio Emilia-pedagogikken får barna rom til å lure og fordype seg i hvert av kunstfagene med gjenbruksmateriell som utgangspunk, og alle aktivitetene har en progresjon frem til et endelig produkt som er figurteaterforestilingen. Besvart. 8/8
KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
KANDIDAT 1551 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.05.2018 09:00 Sluttid 15.05.2018 13:00 Sensurfrist 05.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert
KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Kandidat 4658 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK100 18.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KKK100 18.05.16 - del 1 Skriveoppgave
DetaljerKKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet
KANDIDAT 3809 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 16.05.2017 09:00 Sluttid 16.05.2017 13:00 Sensurfrist 12.06.2017 02:00 PDF opprettet
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerPROSJEKTRAPPORT BASE 4. Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute
PROSJEKTRAPPORT BASE 4 Snipp snapp snute eventyrene var ikke ute Mål for prosjektet: Barna skal bli kjent med innhold i utvalgte eventyr og bearbeide de gjennom høytlesing, drama og digitale virkemidler
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerSIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER
Båsmobakken barnehage SIRKUS BANANAS KORT OM PROSJEKTET Med utgangspunkt i barnas interesser etter å ha sett en frisirkusforestilling, har dette vært tema for alle gruppene over et år. Ut fra inspirasjon
DetaljerVurdering oktober og november Ilsvika storbarn
Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerRYTMOS PÅ KLANGSAFARI
Språkopplæring av flyktningebarn RYTMOS PÅ KLANGSAFARI KORT OM PROSJEKTET Utarbeidet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektet er videreutviklet og rettet mot språkopplæring av
DetaljerIladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet
Iladalen barnehage Det digitale vennskapstreet Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2 Innledning Ila barnehage er landets tredje eldste barnehage og har en lang barnehagetradisjon.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerUTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Engmark barnehage UTELIV KOMBINERT MED KUNST, KULTUR OG KREATIVITET KORT OM PROSJEKTET Engmark barnehage er en av fem barnehager som deltok i prosjektet Bodøpiloten. De har jobbet med temaet «Uteliv kombinert
DetaljerGi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).
PROGRESJONSPLANER I rammeplanen står det følgende om progresjon; «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerLys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet
Lys og lyd Kunst, kultur og kreativitet Forord Barna på Smia har vært opptatt av estetiske aktiviteter som lek, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, og litteratur. Dette var noe vi i personalgruppa
DetaljerÅrsplan Trygghet og glede hver dag!
Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerHOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!
HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009
HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009 PERSONALET PÅ AVDELINGEN Lise W. Bendiksby, pedagogisk leder, førskolelærer, 100 % stilling Helene W. Michelsen, barne- og ungdomsarbeider, 100 % stilling Anne Grete
DetaljerProgresjonsplan 2016/17
Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide
DetaljerHOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER
HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf
DetaljerSteinkjersannan barnehage
Steinkjersannan barnehage ligger i sentrum av byen. Barnehagen eies og drives av Steinkjer kommune og har vært i drift siden 1.august 2016. Barnehagen har tre avdelinger for barn i alderen 0-3 år og fire
DetaljerVI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerVi ønsker dere en fin adventstid!
Før vi tar fatt på den roligste måned i året, ja desember er faktisk den roligste barnehagemåned, skal vi ta et tilbakeblikk på hva vi gjorde i november. Måneden startet med natursti for alle barna. De
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerÅ FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage Å FORVANDLE EN BILBUTIKK TIL EN BARNEHAGE KORT OM PROSJEKTET Gjennom jevnlige besøk i bilbutikken før, under og etter forvandlingene og i utforskning med forskjellige
DetaljerORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter
KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerBJØRNENYTT JANUAR 2014
BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerLys og lyd. Lys og lyd
Lys og lyd Lys og lyd Prosjekt med 1. åringene på Grønn gruppe Iladalen barnehage 2017-2018 Ilabekken Barnehager med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø Medvirkende Amina Stian Maya Malin Maria
DetaljerBarnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016
Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerÅRSPLAN FOR TOMMELITEN
ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerHALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE
HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE 2017 Våren 2017 «Se på meg her er jeg» Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede,
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerTILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede
TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerPEDAGOGISK FOKUS LØVET APRIL 2019
PEDAGOGISK FOKUS LØVET APRIL 2019 «med SANS for KUNST» «Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe STOREBJØRN
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe STOREBJØRN Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Storebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerDer lek og læring går hånd i hånd
Der lek og læring går hånd i hånd GLEDE OMSORG - KUNNSKAP Halvårsplan for Maurtua Våren 2018 Innhold 1. Innledning s.3 2. Maurtua vår 2018 s.4 Personalet og barnegruppa Uka på Maurtua s.5 3. Temaer og
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerÅrsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!
Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret 2018-2019 Visjon: Her får eg visa kem eg e! Rammeplanen sier: Prosjekt plan for fagområde: Natur, miljø og teknologi. Barnehagen skal legge til rette for
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerÅrsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage
Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell
Detaljer«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»
Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerNHB101 1 Natur, helse og bevegelse
Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave
DetaljerKvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerKUNST KULTUR OG KREATIVITET
KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerLast ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ulikhet og fellesskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand Last ned Forfatter: Sigrun Sand ISBN: 9788275182416 Antall sider: 220 Format: PDF Filstørrelse:37.70 Mb Barnehagene vil i økende grad bli steder der barn og
DetaljerÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014
ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerNovember Tilbakeblikk på oktober
November 2017 Tilbakeblikk på oktober I starten av oktober var vi på vår første bytur med bibliotekbesøk. To barn og en voksen fra Knøttene dro på tur sammen med tilsvarende antall på Trollungene. Det
DetaljerÅRSPLAN FOR 2015/2016
ÅRSPLAN FOR 2015/2016 PERSONALET 2015/2016 Enhetsleder kommunale barnehager: Laila Linn 100% Styrer: Ann Kristin Brudal (Anki) 100% Telefon nr barnehagen: 61 22 09 79 / mobil: 948 59 097 / 977 68 292 (Anki)
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerOmvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall
KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage
DetaljerMål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek. Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP
Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP 5. Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere
DetaljerOrientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:
1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17
DetaljerSV Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv
SV-136 1 Pedagogikk, kommunikasjon og psykologi i et helseperspektiv Kandidat 1607 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SV-136 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 (40
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerÅrsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerLære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede
Tid Emne Mål Arbeid August September Oktober November Tilvenning/ vennskap Bær, frukt og grønnsaker Barn i Norge Barn i andre land Aksjonsdagen vår Kunst, kultur, kreativitet Barna kommer inn i barnehagerutinene.
DetaljerÅrsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015
Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å
DetaljerVåre miljøregler
Grønt flagg 2015-16 Småkryp Bakgrunn Barna i barnehagen har alltid vært fasinert av det som kravler, kryper og flyr og summer utendørs (og av og til inne). Både store og små viser begeistring for vårens
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne
DetaljerMe gjekk gjennom veggen på ekta!
Me gjekk gjennom veggen på ekta! SPOT 2015 seminar 16 v/ Grete Kristoffersen og Marianne Undheim www.kleppbhg.no Blogg: http://marianneundheim.blogspot.no Me gjekk gjennom veggen - på ekta! Digital teknologi
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
Detaljer