KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet

Transkript

1 KANDIDAT 3809 PRØVE KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode KKK100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :39 Opprettet av Digital Eksamen 1/8

2 KKK100 Generell informasjon Emnekode: KKK100 Emnenavn: Kunst, kultur og kreativitet Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgaven består av 2 deler. Begge delene skal besvares Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KKK100 - Del 1 Del 1: Fagspesifikk oppgave Reflekter faglig over noe som har engasjert eller inspirert deg fra hvert av de tre kunstfagene. (for. eks. et begrep, et materiale, et faglig tema, et kunstfaglig verktøy, en holdning, en verdi..). (svar max 10 linjer pr. fag) 1: Drama 2: Forming 3: Musikk Skriv ditt svar her... Drama Her vil jeg trekke frem begrepet bevegelse, noe som virkelig har inspirert meg i dramafaget. Maurice Merleau- Ponty sier at kroppen er ikke noe barna har men noe barna er. Det er gjennom kroppen barna kommuniserer og bearbeider sine opplevelser og inntrykk. Med kroppen som instrument i et forløp kan vi som voksne engasjere og bevege barna. 2/8

3 Det er dog viktig at man har bevegelser som barna lett kan kjenne igjen, som for eksempel gå, krype, hoppe, snurre og krype. Når barna kan kjenne seg igjen opplever de spenning og mestring. Etter alle dramatimene vi har hatt i høst og vår, ser jeg nå viktigeten av å bevegelse i et forløp. Gjerne store bevegelser der kroppspråk spiller en stor rolle. Jeg var med i et forløp der vi valgte å ikke ha noe replikk, og det var spennende å se hvor mye man fikk formidlet bare gjennom kroppen. Med å bruke Laban sin bevegelseanalyse bevegde vi oss gjennom hele rommet med å bruke alle nivåer, både høyt og lavt. Forming Jeg ser nå viktigeten av at barnehagelæreren har kunnskap om de ulike materialkvalitetene. Hva slags material passer for de minste, og hvilke passer best for de som er litt større? Denne bevisstheten har jeg nå fått en forståelse for, og jo mer kunnskap barnehagelæreren har, desto gøyere blir det for barna. Trageton har delt inn materialer i ulike kategorier som plastiske materialer, faste konstruktive materialer og faste fleksible materialer. Plastiske materiake slik som snø, leire, plastelina og gjørme er fine materialer å bruke for de minste da disse er enkle å forme. Faste konstruktive materialer slik som stein og tre er derimot materialer som er vanskelige å forme og passer da gjerne til de som er litt større. Fleksible faste materialer slik som ståltråd kan man forme til en viss grad men byr likevel på noen utfordringer. Byggeklosser setter Trageton i en egen kategori. Med at vi barnehaglærere har kunnskap kan vi tilrettelegge bedre for barna, og barna vil da få en bedre opplevelse som vil bidra til glede og mestring. Musikk Etter dette året med musikkundervisning ser jeg nå hvor mye musikk kan gi oss. Lise Lotte Ågedal har med sin forskning vist hvor viktig blant annet musikk kan være for språklæring og hvor mye musikk faktisk kan få til. Jeg har aldri blitt så rørt som jeg ble da Lise Lotte Ågedal viste videoer av barn hun har jobbet. Å se hvor mye musikken hadde betydd for de, og hvor langt de var kommet med musikkterapi var fantastisk å se. 3/8

4 Musikken er selvfølgelig god nok i seg selv, og man skal ikke alltid tenke at man skal oppnå andre mål slik som kognitive, sosiale eller pedagogiske mål. Men jeg tenker at vi må ha en balanse, ja takk begge deler. Slik som med språkutvikling så viser jo Lise Lotte Ågedal hvor mye man får igjen ved å bruke både høyre og venstre hjernehalvdel. Når hele hjernen er i bruk så lærer vi bedre. Vi er jo også naturlig musikalske og helt fra vi ligger inni magen til moren vår blir vi stimulert med musikk, slik som rytme og stemme. Det ligger så latent i oss, og jeg ser nå viktigheten av å ha musikk som en stor del av barnehagehverdagen. Besvart. 2 KKK100 - Del 2 Del 2: Tverrfaglig oppgave. Du velger å besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2 (max 1200 ord). Oppgave 1. Diskuter hvilke muligheter og begrensninger barnehagens ute- og inneområder inviterer til i tverrfaglig arbeid med kunstfagene. Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Oppgave 2. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2006:36 står det blant annet: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Hvordan vil du som fremtidig barnehagelærer jobbe for å ivareta noen av punktene over? Alle kunstfagene skal komme frem i besvarelsen. Underbygg besvarelsen med kunstfaglig teori og med erfaringer fra undervisning og praksis. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 Barn er kreative og skapende av natur, det er alle mennesker. Vi har et behov for å kunne uttrykke oss på en eller annen måte, om det er gjennom kropp, musikk osv. For meg som barnehagelærer er det viktig å være åpen og nysgjerrig på hva barna bidrar med. Teoretikeren May 4/8

5 påpeker viktigheten av mot i en kreativ prosess. Det krever mot å stå i den kunstneriske opplevelsen og det krever mot til å tørre å gå nye veier. Og det er det kreativitet handler om, å skape noe nytt. Bruke våre indre opplevelser, følelser og inntrykk til å skape nye produkt. Så for at barna skal "ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede" er det viktig at de er i trygge omgivelser som åpner opp for barna skal komme til. Vi voksne må bruke affektiv inntoning, som Stern beskriver som det å tone seg inn på barna. Vi går inn på barnas nivå og møter de der de er. Musikk, forming og drama er noe som barna bruker daglig og spontant i sin hverdag. Gjennom å møte barna der de er i de ulike fagene kan vi inspirere og oppmuntre til videre arbeid. Musikk for eksempel, er noe som barna gjerne tar i bruk under lek helt spontant. Dette kaller Bjørkvold for spontansang, gjennom leken eller andre opplevelser får de et behov for å utrykke seg. Spontansangen kan enten være formelsang, flytende sang og ferdigsang. Flytende sang kommer frem hos spedbarn, og er gjerne kommunikasjon mellom foreldre og barn. Gjennom gurgling uttrykker barnet seg og foreldrene responderer. Ferdigsang er gjerne barnas verjson av kjente sanger, og allerede fra barnet er 1 1/2 klarer de å følge med hva foreldrene synger for dem. De begynner gjerne å bli med på enkelte ord eller setninger, før de fremviser hele sangen i deres egen versjon. Selv om barnet dog bare er med på noen få ord er de gjerne med å synger inni seg og kan dermed ofte hele sangen selv om det ikke frem gjennom det verbale språk. Formelsang kan være ulike fra barnegruppe til barnegruppe, og noen av formlene kan for eksempel være ertende eller kommanderende. Ertende kan man for eksempel se når barna roper "Ædda bædda busa, du har hol i trusa." Barna kan gjerne også gi lyd til objekter når de leker, for eksempel når de kjører bil eller fly. Dette er gjerne for å gjør objektene levende, Bjørkvold kaller denne formen for illustrerende sang. Vi ser altså at musikk er noe som ligger latent i oss alle, spesielt barna. Som barnehagelærer vil jeg oppmuntre, møte barna og vise glede med alt de bidrar med. Dog det er fint med alle disse uformelle og hverdagslige situasjonene kan jeg også legge opp til aktiviteter eller samlinger der 5/8

6 musikk er fokus eller en del av et større tema. Musikksamlinger hvor vi fokuserer på glede, mestring og trygghet. Vi kan spille instrumenter tilpasset barnas utviklingsnivå og sammen utfordre oss videre. Slik Vygotskij påpeker at læring skjer i den nærmeste utviklingssone. Med å klare noe sammen med en trygg voksen, vil man etterhvert som den voksne trekkker seg unna klare å beherske det på egenhånd. Slike samlinger kan også være fine for å skape trygghet og samhold i en gruppe. Gjennom en felles opplevelse deler vi noe sammen og det kan gjerne være lettere for barna viss de har et instrument eller et objekt å gjemme seg bak. Løkken skriver også om "flirekonsert", som gjerne oppstår rundt bordet med de minste når de slår kopper i bordet og lager musikk. For mange voksne vil nok dette bare være bråk, men jeg tenker at vi må stoppe opp litt og faktisk se hva som foregår mellom barna. Den bråkete seansen kan egentlig være en fin opplevelse der barna samhandler med hverandre på en god måte. Guss påpeker sammenhengen mellom barns dramatiske lek og teater. Gjennom leken dramatiserer de ulike inntrykk og opplevelser. I lek kan de ha ulike roller og de går inn i en fantasiverden der alt er mulig. Tiden stopper opp og de er inne i flytsone. Jeg tenker at for meg som barnehagelærer er det viktig å ta i bruk denne leken og kroppen som instrument. Som Ponty sier, så er barn kropp. Det er gjennom kroppen de uttrykker seg og bearbeider følelser og opplevelser. Med å ta i bruk kroppen og lek kan vi dramatisere ulike forløp, der barn gjerne kan være med men at det også er rom at de kan "utvikle sin følsomhet for å lytte." Det å være i en estetisk opplevelse der alt annet opphører og vi bruker aller våre sanser til å bearbeide hva vi ser og opplever. Jeg mener det er like viktig at barna får se og oppleve, som det er at de er i den skapende prosessen selv. Det er god trening å reflketere i etterkant hva vi har opplevd, og hva vi tenker og føler rundt dette. Her jobber man også da med "refleksjon over kultur, kunst og estetikk". Spontanitet og improvisasjon er også stikkord jeg vil jobbe med. Det å gå spontant inn i en rolle eller det å kunne improvisere når det trengs. Plutselig finner vi en stein i skogen som kan være et troll, og ut i fra denne steinen lager vi 6/8

7 en fortelling sammen. Skaperglede henger over som en overskrift over alle fagområdene musikk, drama og forming. Men nå vil jeg gjerne dra det inn litt mot forming. For mange barnehagebarn er tegning og maling den eneste formingsbiten i barnehagen. Men det kan jo være så mye mer, og det skal være så mye mer. Som barnehagelærer ønsker jeg å gi barna mye erfaring med forskjellige materialer. Jo mer førstehåndserfaringer barna har med de forskjellige materialene, jo større forståelse får de. Det å trene sansene våre til å utforske materialene med hele oss, hvordan lukter leiren, hva kan vi gjør, hvordan kan vi bruke dette, og hvordan kjennes den ut i hånda? Gjennom å undre oss sammen får barna en ny forståelse, og sammen kommer vi frem til hva vi kan lage. Igjen vil jeg bare påpeke hvor viktig det er at barna føler seg trygge og ivaretatt. Jeg syns det er så fint det som May sier, at å være kreativ er å være modig. Vi må oppmuntre og legge til rette for gode opplevelser. Etter disse to semestrene ser jeg også viktigheten av å la barna utfolde seg fritt, og at vi voksne gjerne setter rammene rundt men så er det opp til barna å være kreative. Jeg vil prøve å unngå for mye fargelegging på bordet, med bilder der barna fargelegger. Barn er jo kropp, og for barn er den 3.dimensjonale verden mer naturlig. Jeg vil også fokuserer på det å se mulighetene i hva vi har eller finner. Finner vi noe material ute i skogen eller noe søppel, så kan dette gjerne bli fine kunstverk. Naturkunst kan være veldig spennende. Temaarbeid er noe som kan være fint for å stimulerer alle de tre estetiske fagene, selv om de ofte henger sammen uten at vi selv tenker over det. Men det å ha søppel som tema for eksempel, kan åpne opp for mange nye instrument, figurer eller spennende dramatisk lek. Besvart. 7/8

8 8/8