MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: 18.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 100/10 10/838 FOLKETS TALERSTOL /10 10/549 FRAMTIDIG STRUKTUR I OPPVEKSTSEKTOREN I KRØDSHERAD - NY BEHANDLING ETTER HØRING A20 & /10 10/818 MOELVEN MASSIVTRE - OPPHØR AV KRØDSHERAD KOMMUNES ENGASJEMENT /10 10/810 BUDSJETTJUSTERINGER LØNNSPOSTER /10 10/846 BUDSJETT- OG REGNSKAPSRAPPORT PER /10 10/840 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PER KRØDSHERAD KOMMUNE OG KRØDSHERAD EVERK 200 & /10 10/733 PRINSIPPAVKLARING: HYTTE KONTRA BOLIG 611 & /10 10/758 MEDLEMSKAP I FORUM NYE BERGENSBANEN /10 10/776 FRATREDELSE AV VERV 033 & /10 10/804 SKIFTE AV SKJENKESTYRER - SKISTUA U63 &18 38 ROMJULSFEST BYGDEMUSIKKENS 110/10 10/835 VENNER 2010 U63 & /10 10/847 SKJENKELØYVE VILLA MEDICI U63 & /10 10/837 ORDFØRER ORIENTERER OM AKTUELLE SAKER /10 10/839 EVENTUELT Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Arkivsaknr.:10/838 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /10 FOLKETS TALERSTOL Ingen har meldt sin tilstedeværelse på Folkets talerstol på dette møtet. Til saksliste 2

3 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A20 &20 Arkivsaknr.:10/549 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FRAMTIDIG STRUKTUR I OPPVEKSTSEKTOREN I KRØDSHERAD - NY BEHANDLING ETTER HØRING Vedlegg: Saksframlegg og protokoll fra behandlingen av saken i kommunestyret Sammendrag av innkomne høringsuttalelser Saksopplysninger: Krødsherad kommunestyre vedtok i sitt møte å sende saken om framtidig struktur i oppvekstsektoren i Krødsherad ut på høring. Det har ved høringsfristens utløp innkommet totalt 15 høringsinnspill. Et sammendrag av disse vedlegges. Høringsuttalelsene gir ingen entydige råd til politikerne som skal gjøre vedtak i saken, men viser at det er ulike meninger og oppfatninger om framtidas struktur i oppvekstsektoren. Administrasjonen har forsøkt å skille ut hva de ulike høringsinstansene har uttalt om henholdsvis barnehagestruktur og skolestruktur. De fullstendige høringsuttalelsene legges ikke ved saken, men kan fås ved henvendelse til oppvekstkontoret. 1. Barnehagestrukturen Nye momenter og forslag som har kommet fram i høringen: En av høringsuttalelsene mener at oppvekstadministrasjonens anslag om behov for framtidig kapasitet på tilgjengelige barnehageplasser i kommunen er for lavt. Det er positive erfaringer med å ha en egen småbarnsavdeling skjermet fra resten av barnehage. Det gir trygghet for de minste. En av høringsuttalelsene argumenterer for å bygge flere mindre barnehager i Krøderenområdet framfor en stor. Mindre enheter gir bedre oversikt. Flere av høringsinstansene presiserer det faktum at å øke kapasiteten på barnehagetilbudet i Krødsherad medfører økte kostnader til drift for sektoren. Disse økte driftskostnader må tilføres sektoren. Til saksliste 3

4 2. Skolestrukturen Nye momenter og forslag som har kommet fram i høringen: En høringsuttalelse stiller spørsmål ved om man i tenkningen om en ny struktur kan se for seg en annen inndeling enn å samle trinn på Noresund og de øvrige trinn på Krøderen. Eksempelvis en samling av trinnene 1 5 eller 1 6 på Noresund. Dette punktet er ikke berørt i saksframlegget. Bakgrunnen er de tidlige signaler fra Formannskapet at man ikke ser for seg større bygningsmessige endringer på dagens skolebygg. Administrasjonen er av den oppfatning at det raskt vil oppstå plassproblemer på Noresund skole om man skulle samle flere enn 4 samlede årskull der. En høringsuttalelse presenterer tanken om å samle hele barnetrinnet (1 7) på Krøderen og ungdomstrinnet (8 10) på Noresund. Heller ikke dette punktet er berørt i saksframlegget. Dels begrunnet i ombyggingskostnader for å gjøre Noresund til egnede lokaler for en ungdomsskole, og dels i det faktum at en slik organisering ville kunne påføre elever fra første klassetrinn mer enn 25 km vei til og fra skolen. En høringsuttalelse anbefaler ny struktur, men ber samtidig om at det økonomiske innsparingspotensialet som er beskrevet i saksframlegget knyttet til ny struktur, ikke realiseres. Saksbehandler har basert sitt framlegg på de innledende signaler fra formannskapet om at kvaliteten skal opprettholdes, gjerne med reduserte driftskostnader. Øvrig sider ved skolestruktursaken som berøres i høringsuttalelsene: - sosiale relasjoner - aldershomogenitet - fordeler og utfordringer med små klassetrinn - læringsmiljø - læringsutbytte for elever langs hele flinkhetsskalaen - trygghet og tilhørighet i overgangen fra barnehage til skole - helhet og sammenheng i skolehverdagen, spesielt med tanke på de yngste elevene - skolen som del av nærmiljøet - tettstedsutvikling - SFO tilbudet - busstransport - hensyn til elever og hensyn til foreldrene - kvalitet vs økonomi - fagmiljøene ved skolene Alle disse temaer har blitt presentert og drøftet i saksframlegget som lå til grunn for første behandling i formannskap og kommunestyre, og representerer således ikke nye momenter i saken. Gjennom de innkomne uttalelser gir imidlertid høringsinstansene til kjenne hvordan de mener at disse bør vektes fram mot en endelig beslutning. Rådmannens kommentarer: Rådmannen velger å ta utgangspunkt i saksframlegget som dannet grunnlaget for den politisk behandling i formannskap og kommunestyre og Så blir spørsmålet: Har høringsrunden brakt vesentlige nye momenter inn i saken som ikke var Til saksliste 4

5 belyst da da saken var oppe til første gangs behandling? Når det gjelder barnehagestruktur, ser rådmannen at spørsmålet om hva som er framtidig tilstrekkelig kapasitet er relevent. Vi opplever at etterspørsel og behov endrer seg fra år til år. Formannskapets enstemmige innstilling til kommunestyret tar imidlertid høgde for at det er aktuelt å kunne utvide kapasiteten også i Noresund barnehage, men at ny barnehage på Krøderen gis prioritet. Alle er enige om at forslaget til lokalisering av ny barnehage på Krøderen er godt. Det er også klokt å merke seg de positive erfaringer som signaliseres med hensyn til å organisere en egen småbarnsavdeling, gjerne litt skjermet fra resten av barnehagen. Det er rådmannens oppfatning at Nytun må benyttes som midlertidig avdeling inntil ny barnehage på Krøderen står ferdig. Om en eventuell framtidig kapasitetsøkning på Noresund skal løses med nybygg eller en permanent oppgradering av Nytun, behøver man ikke ta stilling til nå. Når det gjelder skolestrukturen er rådmannen av den oppfatning at de nye momenter og forslag som er brakt inn i saken gjennom høringen, vil medføre kostnader ut over det som politiske signaler gir rom for. På denne bakgrunn må de derfor betraktes som ikke relevante. Tilbake står da spørsmålet om hvilke av de øvrige momenter man ønsker å tillegge vekt, og om høringsuttalelsene styrker argumentasjonen for det ene eller det andre standpunkt. Det er politikk. Rådmannen kan ikke se at vesentlige momenter har kommet til saken etter at den ble behandlet første gang Rådmannens anbefaling til formannskapet bygger derfor i hovedsak på formannskapets egen innstilling i sak 81/10, men med noen justeringer på bakgrunn av innspill i høringen. Det er viktig at denne saken nå lander. Både for å skape ro omkring skolestrukturspørsmål, men også for å komme videre med planlegging og prosjektering for økning av kapasitet i barnehagene i Krødsherad. Ut i fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Dagens skolestruktur i Krødsherad opprettholdes. Administrasjonen starter utredning av ny 4 avdelings barnehage i området idrettshallen/idrettsbanen på Krøderen. Nytun videreføres som midlertidig løsning fram til ny barnehage på Krøderen står ferdig. Behov for permanent utvidelse av Noresund barnehage vurderes fortløpende. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Odd Henning Bentsen fratrådte behandlingen som inhabil, i hans sted møtte Per Kristensen. Inge Thorud (AP) etterlyste en tidsplan for en barnehageutbygging. Til saksliste 5

6 Formannskapet går inn for byggestart seinest høsten 2011og ønsker løpende orientering om framdrift. Ordfører ba administrasjonen også undersøke hvorvidt det går an å kjøpe en ferdig barnehagepakke eventuelt. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling med formannskapets tillegg tiltres. Til saksliste 6

7 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Geir Waaler Arkivnr.: A20 &20 Arkivsaknr.:10/549 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 SAKSPROTOKOLL: FRAMTIDIG STRUKTUR I OPPVEKSTSEKTOREN I KRØDSHERAD Vedlegg: Ressursdisponering barnetrinnet pr. august Utgangspunktet for saken: I Kommunestyrets behandling av Budsjett 2010 ble følgende vedtak fattet: Vurdere ny struktur innenfor oppvekstsektoren. Konklusjonen ferdigstilles innen august 2010, slik at gjennomføring kan vurderes i budsjettdebatten for år Forutsetninger. Noen føringer: Med utgangspunkt i Kommunestyrets vedtak drøftet Formannskapet saken i møte for å gi noen føringer, avklaringer og avgrensninger i det videre arbeidet. Det er viktig å understreke at dette kun var uformelle drøftinger, og ingen vedtak ble fattet. Likevel har de politiske signalene fra dette møtet vært med i den videre tenkning og utredning: Utredning av behov for utvidelse av barnehagekapasitet, samt forslag til lokalisering av dette, skal være del av utredningen. Det skal fortsatt være to skoler i bygda; på Krøderen og på Noresund. Det er ønskelig at det skal kunne gis SFO tilbud både på Krøderen og Noresund. Dette blant annet sett i sammenheng med et klart ønske om å ivareta og utvikle de to tettstedene i kommunen. Kvalitet skal opprettholdes, men gjerne med reduserte driftskostnader. Pedagogiske vurderinger skal vektlegges. Sosial tilhørighet for elever skal vektlegges. Det er ikke noe absolutt at dagens organisering av skoledagen og skoleuka skal videreføres. Den valgte skolestrukturen skal være forutsigbar, og ikke variere fra år til år avhengig av årsbarnetall. Ombyggingskostnader skal holdes så lave som mulig. Det skal i framtiden kunne være mulig å reversere en evt. ny struktur tilbake til dagens. Barne- og elevtallsutviklingen i Krødsherad: (Kjente tall pr ) Fødselsår Totalt Krøderen Noresund Kommentarer Prognose Født Født Født Født Født Skolestart høst klassetrinn høst Født Til saksliste 7

8 Født Født Født Født Født Født Født Født Født klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst klassetrinn høst Barnehagesituasjonen i Krødsherad pr. august Kapasitet pr Lesteberg familiebarnehage. Godkjent for maksimalt 15 barn samtidig. Krøderen barnehage. Godkjent for maksimalt 45 plasser (2,5 avd.) Noresund barnehage. Permanent godkjent for maksimalt 54 plasser (3 avd.) Midlertidig godkjent ut 2010 for 18 plasser (1 avd.) Utnyttelse pr Lesteberg familiebarnehage Inntil 15 barn pr. dag (21 plasser) Krøderen barnehage Inntil 42 plasser i bruk Noresund barnehage Inntil 64 plasser i bruk Ventelisteproblematikk: Det eksisterer pr ikke ventelister for å få barnehageplass. Men 5 barn (= 10 plasser) har fått tilbud om plass i annen barnehage enn søknadens 1. prioritet. Dette handler i hovedsak om barn som ønsker plass i Krøderen barnehage. Bygningenes tilstand Lesteberg familiebarnehage er privat. Den er nylig formelt godkjent, og i god stand. Noresund barnehage ferdigstillet God bygningsmessig forfatning selv om det er en del etterslep på løpende vedlikehold. Midlertidige Nytun er ikke ideelt som lokalitet for barnehagedrift. AMU har engasjert seg i saken. Noe ble gjort da Nytun ble tatt i bruk i 2008, ytterligere noe gjøres nå. Dispensasjonen utløper Midlertidigheten bør avsluttes sommer Krøderen barnehage. Gammel fløy fra Ny fløy fra Miniknerten ble i tillegg tatt i bruk Det er et sterkt behov for vedlikehold i begge avdelinger, samtidig som de akustiske forholdene i miniknerten er utilfredsstillende. Ny taktekking er også nødvendig. Ikke ideell lokalisering av barnehage. 4. Framtidig behov for utvidelse av barnehagekapasitet, samt forslag til lokalisering. Dersom alle barn født skulle søke om full barnehageplass fra høst 2011, ville det utløse et beregnet behov på totalt 165 barnehageplasser. Utviklingen går i retning av at flere og flere foreldre ønsker sine barn inn i barnehagen tidlig, men at flertallet ikke ønsker full plass. En vurdering ut i fra en slik situasjonsbeskrivelse skulle tilsi at Krødsherad kommune bør disponere mellom 145 og 155 barnehageplasser. Krødsherad kommune disponerer i dag 120 permanente plasser, samt 18 midlertidige. Det bør være et mål å ikke operere med midlertidige plasser Til saksliste 8

9 etter Det er altså et behov for å øke den permanente kapasiteten gjennom utbygging. Ut i fra etterspørsel pr. i dag er det kapasiteten i Krøderen-området som bør gis prioritet på utvidelse. Det er ikke mulig om man kun tenker eksisterende barnehagelokalisering som utgangspunkt. Man kan med dette som utgangspunkt se for seg følgende alternativer: 1. Helt ny barnehage i Krøderen området. Denne bør som minimum ha en kapasitet på 4 avdelinger = minimum 72 plasser. Krødsherad kommune disponerer nåværende lokaler til Krøderen barnehage til andre formål, evt. selger eiendommen. (Totalkapasitet i kommunen = 146 plasser) 2. Beholde eksisterende Krøderen barnehage, samt i tillegg bygge en ny 2 avdelings barnehage i Krøderen området. (Totalkapasitet i kommunen = 155 plasser) 3. Beholde eksisterende Krøderen barnehage med 2 avdelinger. Dersom Kommunestyret vedtar å endre skolestrukturen, kan man se for seg å bygge om evt. ledige skolelokaler på Krøderen skole til en 2 avdelings barnehage. (Totalkapasitet i kommunen = 155 plasser) En konsekvens av ett av disse alternativene følges, kan være at Nytun som midlertidig løsning avsluttes, at Noresund barnehage forblir en 3-avdelings barnehage med 54 permanente plasser, og at planene for utvidelse av Noresund barnehage kan skyves ut i tid. Det foreligger i dag plantegninger for en permanent utvidelse av Noresund barnehage med 18 plasser. Det må på senere tidspunkt vurderes om det er behov for å realisere disse planene. 5. Økonomi knyttet til barnehager: Vedtektene for kommunale barnehager i Krødsherad fastsetter at arealnormen for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter for barn over 3 år og 5,3 kvadratmeter pr barn under 3 år. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningen. Norm for uteareal i barnehagen er 24 kvadratmeter pr. barn. Alternativ 1: En ny 4 avdelings barnehage vil således måtte ha et totalt inneareal på ca. 400 kvadratmeter og et uteareal på ca kvadratmeter. Med estimerte nybyggkostnader på kr pr. kvadratmeter, blir summen 8, 750 millioner kroner. Kostnader til tomt, etablering av utelekeområde, samt framføring av vei, vann og kloakk kommer som tillegg. Totale investeringskostnader opp mot 12 millioner må påregnes. Oppføring av ny 4 avdelings barnehage kombinert med nedlegging av Nytun og eksisterende Krøderen barnehage gir 27 nye faste plasser. Det vil kunne utløse et statlig investeringstilskudd på inntil ca. 1,2 millioner kroner. Som del av et totalt kostnadsoverslag må også regnes inn salgsinntekter av eksisterende Krøderen barnehage antydet til 1,5 millioner kroner, samt inntekter på ordinær utleie av kommunal bolig Nytun. Alternativ 2: Det er behov for en total oppussing av eksisterende Krøderen barnehage. Kostnader for oppussing og oppgradering til dagens standard for et bruksareal på ca. 230 kvadratmeter, samt ny taktekking, vil fort beløpe seg til 2 millioner kroner. Bygging av ny 2 avdelings barnehage etter samme anslag som i alternativ 1, vil totalt beløpe seg til mellom 6 og 7 millioner kroner. Dette alternativet vil også utløse et statlig investeringstilskudd på inntil 1,2 millioner kroner. Administrasjonen vil anbefale alternativ 1. Drift: Ved full utnyttelse av kapasiteten vil dette driftsmessig innebære at dagens grunnbemanning i kommunale barnehager må økes med personale for inntil 2 avdelinger. Det innebærer seks stillinger. For en av disse kreves pedagogisk kompetanse. Lønnskostnader estimert til 2,5 millioner kroner årlig. Øvrige driftskostnader for nye avdelinger kommer som tillegg. Med dagens finansieringsordning dekker statstilskudd og foreldrebetaling ca. 66 % av totale kostnader til ordinær drift. Til saksliste 9

10 En anslått årlig økning i kommunale driftskostnader på barnehager vil beløpe seg til ca. 1 million kroner. 6. Litt skolehistorikk. 21. januar 1958 vedtok Krødsherad kommunestyre å legge ned grendeskolene i bygda og opprette to nye skolekretser; Krøderen og Noresund. Delet mellom de to nye kretsene gikk ved Bjøreelva, og mellom Søndre og Nordre Green. Det ble vedtatt å bygge to nye sentralskoler. De to nye skolene sto klare til bruk i august Det var tilbud om framhaldsskole på Krøderen. Ønsket man å gå videre i realskole og gymnas, gikk veien ut av bygda. Høsten 1971 ble det innført 9 årig skole i Krødsherad. Ungdomsskolen, den gang 7., 8. og 9. trinn, ble lokalisert til Krøderen. Tilbud om framhaldssole ble avviklet. 17. april 1986 vedtok Krødsherad kommunestyre å justere skolekretsgrensene slik at delet på vestsiden av fjorden går øst for Haslerud gård og Hovden, og at delet på vestsiden av fjorden går øst for Søndre Green og Grenslia. 24. februar 2000 vedtok Krødsherad kommunestyre å oppheve skolekretsgrensene i Krødsherad. I samme møte, 24. februar 2000, vedtok Krødsherad kommunestyre at klassedelingstallene fastsettes årlig med grunnlag i en pedagogisk vurdering, samt innenfor gjeldende bestemmelse i Opplæringsloven. Det innebar i realiteten at ambisjonen om fulldelte barneskoler i Krødsherad ble forlatt. I forbindelse med behandling av Krødsherad kommunes driftsbudsjett for 2004 fattet Krødsherad kommunestyre 18. desember 2003 følgende vedtak som direkte angikk oppvekstsektoren: Barnehagene reduseres med 120 % stilling og skolene med 300 % stilling ved hjelp av annerledes intern organisering. Innsparing kr. 17. november 2005 fattet Krødsherad kommunestyre følgende enstemmige vedtak: Dagens skolestruktur opprettholdes. Ut i fra vedtatte rammer er det, som tidligere, sektorens ansvar å forvalte disse til beste for hver enkelt elev. Det betyr en videreføring av tidligere praksis som går på skoleintern fleksibilitet, der de årlige rammer vil være bestemmende for hvordan undervisningen skal organiseres innenfor de muligheter som ligger i de til enhver tid gjeldende bestemmelser og Opplæringsloven. Siden 2005 har skolestruktur vært satt på dagsorden i forbindelse med budsjettprosesser i 2007 og Etter utredninger og drøftinger har oppvekstsektorens budsjettrammer blitt redusert, men nåværende skolestruktur har blitt opprettholdt. 7. Skolene i Krødsherad pr. august 2011 ut i fra dagens kjente tall. Noresund skole: 72 elever på trinn Krøderen skole: 77 elever på trinnbarnetrinn 77 elever på trinnungdomstrinn Det har ikke på noe tidspunk vært gitt politiske signaler om endring struktur/organisering av skoletilbudet på trinn. Administrasjonen tolker det dit hen at det fortsatt skal være ungdomsskole i Krødsherad kommune, og at, selv om elevtallene varierer fra år til år, det skal være minimum en klasse pr. trinn. I vedlegget Ressursdisponering barnetrinnet pr. august 2011 har administrasjonen forsøkt å sette opp en mest mulig tilgjengelig og forståelig sammenstilling av ressursbruk knyttet til nåværende struktur og en evt. framtidig sammenslått struktur på trinnene Dette for å gi et bilde av økonomi knyttet til lærerlønn for de to alternativene. Første del viser hvordan barneskolene i dag, gjennom klassesammenslåing og aldersblanding (blå tall), hver uke forbruker 48 lærertimer mindre enn om skolene skulle vært fulldelt med en lærer pr. undervisningstime pr. trinn (røde tall). Omregnet i lønnskostnader utgjør det litt i overkant av 1 million kroner årlig. Andre del tar utgangspunkt i en samling av trinn på en skole og trinn på en skole. Klassestørrelsene vil i 2011 da variere mellom 13 og Til saksliste 10

11 25 elever pr. trinn. Ut over en minimumsressurs med en lærer pr. undervisningstime pr. trinn (røde tall), har sektorleder og rektorer, ut i fra faglige og pedagogiske vurderinger, gitt en anbefaling om faglig styrking (grønne tall). Dette handler i hovedsak om å øke lærertettheten i de skriftlige fagene for å styrke de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Differansen mellom blå tall og grønne tall viser mulig innsparingspotensiale med hensyn til lærertimer om man velger en ny skolestruktur. I beregningsmodellen utgjør dette ca. 1,5 stillinger. Omregnet i lønnskostnader beregnet til ca kroner pr. år. Timer gitt til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter etter enkeltvedtak med hjemmel i Opplæringslovens 2-8, og timer gitt til spesialundervisning etter enkeltvedtak med hjemmel i Opplæringslovens 5-1 er ikke tatt med i denne oversikten. Det er liten grunn til å tro at disse behovene relaterer seg til valg av skolestruktur. Pr har i underkant av 10 % av elevene i Krødsherad slike vedtak. Andelen er økende. 8. Pedagogiske vurderinger. Skolens hovedfokus skal alltid være den enkelte elevs læringsutbytte. Struktur, organisering, planer, metodikk, hjelpemidler, skolebygg og klasserom er kun midler og rammebetingelser for å nå dette ene målet. Og omkring slike midler, metoder og rammebetingelser vil det alltid være ulike trender og oppfatninger og ulike meninger, både blant pedagoger og blant den menige mann og kvinne. Det vil således kunne føres til torgs gode argumenter som konkluderer i ulike prioriteringer og valg. En av hovedbestillingene fra samfunnet til norsk skole er nedfelt i Opplæringslovens 1-3: Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. På årstrinn skal kommunen sørge for at den tilpassede opplæringen i norsk og matematikk blant annet innebærer særlig høy lærertetthet, og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Tilpasset opplæring til alle er alstå ikke tuftet på en tenkning omkring aldershomogene grupper, men på enkeltelevens forutsetninger for læring. Det betinger at læreren har mulighet for både å kunne se og følge den enkeltes utvikling, kombinert med en fleksibel tenkning med hensyn til organisering og tilrettelegging, om så gjerne på tvers av alder. Aldersblanding som pedagogisk metode er kjent praksis for begge barneskolene i Krødsherad. I en slik organisering ligger også en mulighet til å kompensere for det negative med små klassetrinn, og få å spille på og strekke seg etter faglig. En studie publisert av Østlandsforskning i 2008: Klassestørrelse og faglig utbytte er det noen sammenheng? dokumenterer noen hovedfunn: Elever i små klasser bruker mer tid på skolefaglig lærestoff sammenlignet med elever i større klasser. Det er sterkere lærestoffsentrering kombinert med en sterk aktivitetssentrering i små klasser sammenlignet med større klasser. Den faglige interaksjonen mellom elever og mellom elever og lærer var høyere i små klasser sammenlignet med større klasser. Minoritetsspråklige elever hadde større utbytte av undervisning i små klasser enn i større klasser. Fagmiljøene blant det pedagogiske personalet ved begge barneskolene er i dag relativt bredt sammensatt. Førskolelærere og almennlærere med ulik kompetanse og ulike faglige fordypninger jobber sammen og utfyller hverandre innenfor en helhetstenkning. Skolene opplever dette som svært positive synergier, til beste for elevene. Det er grunn til å dvele ved spørsmålet om hvordan dette vil se ut i framtiden dersom de 4 laveste klassetrinnene samles på ett sted. Oppvekstadministrasjonen er av den oppfatning at dagens struktur gir gode muligheter for å kunne se hver enkelt elev, kunne legge til rette for en god opplæring, og kunne ivareta nødvendige pedagogiske hensyn. Eksisterende struktur gir også en god mulighet for å kunne ha kompetente og bredt Til saksliste 11

12 sammensatte lærerkollegier. 9. Sosiale relasjoner, trivsel og tilhørighet Mennesker er sosiale individer. Vår sosiale handlingskompetanse kan bare trenes og utvikles i samhandling med andre mennesker. Vi fungerer best og yter mest når vi trives og føler trygghet og tilhørighet. Elever fra Krødsherad melder i den årlige Elevundersøkelsen om et godt læringsmiljø med høy grad av sosial trivsel og motivasjon, og liten grad av mobbing. Likevel blir det fra ulike hold, ikke minst fra foreldre, uttrykt bekymring for små og sårbare årstrinnsgrupper der det kan være vanskelig å finne venner og venninner, og der det er få å spille på. Det er god grunn til å lytte til slike synspunkter. Dette i kombinasjon med stadig større mobilitet og en gradvis utvisking av den klassiske og tradisjonelle motsetningen mellom Krøderen og Noresund, gir gode argumenter for å samle elevene i større enheter. Så er det i et helhetsperspektiv også grunn til å vurdere om en skolesammenslåing vil kunne ha noen innvirkning på en ønsket utvikling av to tettsteder i kommunen. Tilhørighet til nærmiljøet er viktig, og et skoletilbud til barn i nærmiljøet vil for enkelte kunne være en avgjørende faktor ved valg av bosted. Dette handler såvel om følelser som en praktisk organisering av hverdagen. Spørsmålet som politikere må gjøre seg opp en mening om blir om et skoletilbud til de yngste barna lokalisert til Noresund vil ha noen innvirkning på bosetning av småbarnsfamilier i Krøderenområdet. 10. SFO Opplæringslovens 13-7 sier: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Med en skolestruktur der alle elever på trinn samles på Noresund skole, burde det i utgangspunktet også være logisk å samle hele SFO på samme sted. Formannskapet har imidlertid signalisert et ønske om at et tilbud om SFO skal opprettholdes også på Krøderen. For høsten 2010 er det total påmeldt 52 barn i SFO i Krødsherad. 26 på Krøderen og 26 på Noresund. Dette utgjør 62 % av elevene i målgruppa. Antall barn i aldersgruppen klassetrinn holder seg relativt stabilt i nærmeste femårsperiode. Kommunalt vedtatt bemanningsnorm for SFO er 1 voksen pr. 15 barn. Det vil således ha begrenset innvirkning på grunnbemanningen om man velger å organisere tilbudet med ett eller to SFO-steder. Den største utfordringen vil være å lokalisere et tilbud som skal gis samtidig til mer enn 50 barn. Ingen av dagens SFO lokaler er dimensjonert for det. Det vil følgelig være fornuftig å følge signalene fra formannskapet om å opprettholde SFO tilbud både på Krøderen og Noresund uavhengig av utfall av strukturdebatten. Skyss til og fra SFO er foreldrenes ansvar uavhengig av lokalisering. Skyss mellom SFO og skole kan organiseres med skolebuss. 11. Skoleskyss Beregningsmodell for skoleskyss ble lagt om fra Nytt system innebærer at Krødsherad kommune (pr ) betaler årlig kroner inkl. 8 % mva pr. elev uavhengig av antall skoledager og reiseavstand. Oppvekstsektoren har lagt denne til grunn for beregning av skoleskyss. Det er videre tatt utgangspunkt i det elevgrunnlag vi har pr Med dagens skolestruktur er det pr elever som får skoleskyss. Noresund skole 42, Krøderen skole barnetrinn 40 og Krøderen skole ungdomstrinn 54. Det innebærer en kommunal kostnad skoleskyss på kr. Med samme elevgrunnlag og med en skolestruktur der alle elever på trinn samles på Noresund og alle elever på trinn samles på Krøderen, vil det være 167 elever som har behov for skoleskyss. Det blir en kommunal kostnad skoleskyss på kr. Regnestykket innebærer en årlig kostnadsøkning på kr i forhold til dagens nivå, og flere elever må tilbringe mer tid om bord på buss. Til saksliste 12

13 12. Ombyggingskostnader skolebygg Formannskapet har i sine signaler til oppvekstadministrasjonen gitt uttrykk for at ombyggingskostnader ved en eventuell endret struktur skal holdes så lave som mulig. Formannskapet har også uttalt at det i framtiden skal kunne være mulig å reversere en evt. ny struktur tilbake til dagens. Det er gjort studier på sammenhengen mellom skolebyggs/klasseroms utforming og elevers læringsutbytte. Det er vanskelig å finne entydige konklusjoner som sier at den ene utforming eller organisering er bedre enn den andre. Det er andre faktorer ved læringsmiljøet som er minst like viktige. Lærerens rolle, samt dugnaden mellom elever, foreldre og lærere vektlegges sterkt. Eksisterende klasserom i de to barneskolene ble i 1959 dimensjonert for klasser opp til 30 elever. Ved en eventuell endring av skolestrukturen og en sammenslåing av klassetrinnene, må vi også i 2010 dimensjonere fellesrommene for klasser opp til 30 elever. Så langt strekker likheten seg. Det er imidlertid viktig at skolebygget i 2010 muliggjør pedagogikk og metodikk som bygger opp under det overordnede prinsippet i Opplæringsloven om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Det betyr mulighet for fleksibel organisering; fellesundervisning mindre grupper individuelt, som igjen betinger tilstrekkelig tilgang på mindre grupperom i tillegg til det ordinære klasserommet/fellesrommet. Dette behovet forsterkes ytterligere av det faktum at stadig flere elever ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, og således har rett til spesialundervisning. I sum innebærer dette at det vil være helt nødvendig med innvendige ombygginger og tilrettelegginger av skolene slik at behovet for fleksibel organisering kan ivaretas. Storklasserommene må bli større og grupperommene må bli flere. Det betyr ikke nødvendigvis at det er behov for større totale undervisningsarealerer enn det skolene har pr. i dag, men det betyr ombygginger. Ombygginger som ikke er mer omfattende enn at de muliggjør en reversering tilbake til dagens struktur. Beregning av kostnader ved ombygging og tilpasning av undervisningslokaler er ikke eksakt foretatt. Imidlertid må en anta en pris pr. kvadratmeter på minimum kroner. Med et stipulert areal på 300 kvadratmeter betyr dette 3 millioner kroner. Et låneopptak i denne størrelsesorden vil belaste kommunens drift med kr. pr.år. 13. Rådmannens sluttkommentar Administrasjonen har gjennom saksframlegget forsøkt å belyse de ulike sider knyttet til struktur av oppvekstsektoren som kommunestyre og formannskap gjennom vedtak og drøftinger har etterspurt. I og med at saken inneholder mye politikk, og en endelig beslutning i saken vil inneholde vurderinger av elementer som strekker seg ut over det som har med det rent barnehagefaglige og skolefaglige å gjøre, er rådmannen av den oppfatning at saken legges fram til politisk behandling uten innstilling fra administrasjonen. På denne bakgrunn legges saken fram for Krødsherad formannskap uten innstilling FORMANNSKAPET behandlet saksnr. 81/10 den Behandling: Odd Henning Bentsen fratrådte som inhabil. I hans sted møtte Per Kristensen. Fellesforslag fra Høyre/Bygdelista/AP: Dagens skolestruktur i Krødsherad videreføres. Med bakgrunn i oppvekstsektorens analyse av barnehagesituasjonen i kommunen, avsluttes Nytun som midlertidig løsning og planene for en permanent utvidelse av Noresund barnehage vurderes evt. senere (skyves ut i tid). Til saksliste 13

14 Administrasjonen starter utredning av ny 4- avdelings barnehage i området Hallen/grusbanen på Krøderen (Alternativ 1) Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Kristensen og Thorud) innstiller: Fellesforslaget tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Odd Henning Bentsen fratrådte behandlingen av denne saken som inhabil. Ingen møtende vara. Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende forslag: Saken utsettes for høring. Ordførers forslag oppnådde enstemmighet. Innstilling/vedtak: Saken utsatt. Sammendrag av høringsuttalelser Uttalelse fra: Dato: Barnehage Skole Personalet Krøderen skole Elevråd Noresund skole Hilde Hoff Skinnes Delta Krødsherad Støtter formannskapets innstilling om å bygge ny 4 avd. barnehage i området idrettshallen på Krøderen. Økte midler til drift av ny barnehage må tilføres sektorens ramme. Støtter formannskapets innstilling om å opprettholde dagens skolestruktur Ønsker at skolestrukturen skal være som den er. Aldersblanding fra 1. til 7. trinn har mange positive effekter. Fornuftig å unngå endringer som fører til mer busskjøring. Lettere å få hjelp fra læreren i små grupper Ønsker sammenslåing. Aldershomogene grupper er å foretrekke framfor aldersblanding. For små klasser gir få venner å spille på. Hensynet til barnas sosialisering er viktigere enn hva som er mest praktisk for voksne. På tide å viske ut grenser Noresund Krøderen Det er behov for å øke kapasiteten på barnehageplasser. Støtter formannskapets Ingen konklusjon, men peker på at det er viktig å bestemme seg for om det er økonomi eller læringsutbytte som skal vektes sterkest. Til saksliste 14

15 Gunhild S. Bjerkerud Utdanningsforb. Krødsherad FAU Krøderen barneskole innstilling om at ny 4 avdelings barnehage på Krøderen gis prioritet. Nytun må avvikles etter barnehageåret Det er positivt med egen småbarnsavdeling. Dette bør hensyntas ved bygging på Krøderen Små klasser kan være utfordrende med få lekekamerater og snevert sosialt miljø. Små klasser gir bedre mulighet for lærer til å hjelpe den enkelte, men færre muligheter til at elever løfter hverandre faglig. Vanskelig å aldersblande 1. trinn med øvrige trinn. Utfordrende å aldersblande i basisfagene. Tiden inne for å tenke sammenslåing, men det er en fare for små fagmiljøer i personalet. Kan man tenke sammenslåing Støtter bygging av ny 4 avdelings barnehage på Krøderen. Forutsetter at økte driftskostnader tilføres oppvekstsektorens budsjett. trinn eller 1. trinn til 6. trinn? Ønsker å beholde nåværende skolestruktur. En skole med god kvalitet må veie tyngre enn en mulighet for mindre økonomiske innsparinger. Snevrere fagmiljø på en 1 4 skole Økt skoleskyss bør vektlegges. Ser at små klasser skaper utfordringer både pedagogisk og sosialt. Skolene har opparbeidet god kompetanse på aldersblanding. Sammenslåing vil kreve bygningsmessig endringer og større rom. Ønsker langsiktig planlegging, og at valgt skolestruktur blir stabil for elever, foresatte og lærere Vanskelig å samles om enstemmig høringsuttalelse. Flertallet mener at dagens struktur er den beste for elevene, og følgelig å foretrekke. Til saksliste 15

16 Lesteberg familiebarnehage FAU og SU Noresund barnehage Vil anbefale å oppruste nåværende Krøderen barnehage, samt bygge en ny 2 avdelings barnehage på Krøderen. Argumenterer for at mindre enheter blir mer oversiktlige. Nytun bør oppgraderes til en fullverdig, permanent småbarnsavdeling. Dette er i dag en trygg og god start for de minste barna. Vil ikke anbefale å bygge på nåværende Noresund barnehage med en ny avdeling Mener saksutredningen ikke tar tilstrekkelig høgde for trenden i tiden med at bruk av barnehagetilbudet øker. Det er behov for kapasitetsøkning i kommunen ut over det som presenteres i dokumentet. Foreldre med barn i Nytun er svært fornøgde med at de Argumenter for ny struktur: - Flere elever pr. trinn gir lettere mulighet for sosial kontakt. - Læreren får ett alderstrinn å forholde seg til. Argumenter for dagens struktur: - Skolen er del av nærmiljøet - Større respekt for hverandre med 1 10 samlet på ett sted. - Mindre busskjøring - Skole og SFO på samme sted - Bredere fagmiljøer i begge personalene. - Aldersblanding fungerer bra. Flertallet i foreldregruppa er for en ny skolestruktur med samling av trinnene, og vektlegger følgende argumenter: - Mer fagkompetanse samlet på ett sted - Bedre læringsmiljø. - Små grupper er veldig sårbare. - Bedre mulighet for å skape sosiale relasjoner mellom jevnaldrende elever. - Flere av samme kjønn å spille på. - Yngre barn leker ofte kjønnsdelt. Ønsker å opprettholde begge SFO-er. Kunne det være mulig å tenke tanken å samle hele barnetrinnet på Krøderen og hele ungdomstrinnet på Noresund? Vanskelig å komme fram til enighet. Dette er en sak som splitter foreldregruppa. Ved at saken stadig settes på dagsorden, skapes uro og usikkerhet. Hensynet til barna/elevene må settes først. Struktur og lokalisering må komme i andre rekke. Argumenter for en ny skolestruktur: - Små klasser blir sårbare sosiale enheter. - Læringsmiljøet for de yngste elevene vil trolig være tjent med å samle klassene. Til saksliste 16

17 SU Krøderen barnehage yngste barna får et tilbud som er litt skjermet fra de større barna. Er urolig for hvordan det blir ved en nedlegging av Nytun uten at det samtidig bygges ny avdeling i Noresund barnehage. Ønsker derfor at utbygging av begge de kommunale barnehagene skal skje parallelt. Det er viktig at det i Krødsherad kommune finnes ledig barnehagekapasitet med tanke på tilflytting av familier med barn i barnehagealder Støtter formannskapets forslag om å starte planlegging av ny 4 avdelings barnehage på Krøderen, med følgende argumentasjon: - Mer kompetanse samlet på ett sted. - Det vil kunne bli lettere å rekruttere pedagoger. - Flere voksne å spille på. - Søsken splittes ikke opp - Gunstig lokalisering med enkel tilgang til hall, skileik, skiløyper og grusbane. - De som bor på Krøderen får barnehageplass på Krøderen. Viktig at behovet for utbygging/ - Viktig at skoleskyss organiseres slik at barna kommer seg raskt til og fra skolen. - Positivt å utjevne skillene mellom Krøderen og Noresund. Argumenter for å beholde dagens skolestruktur: - Sammenslåing og aldersblanding slik det er i dag, fungerer veldig bra. - En samling av 1 4 på Noresund kan resultere i et lite, sårbart og lite inspirerende lærermiljø. Hvem vil arbeide der? Stiller seg undrende til at en sammenslått skolestruktur skal måtte bety to SFO-er. Det blir en utfordring å organisere, og det vil skape uro og utrygghet for barna. Delte oppfatninger, men heller til at dagens skolestruktur bør opprettholdes. Følgende argumenter legges til grunn: - Begge nærmiljøene har hver sin barneskole. - Færre trenger busstransport - Overgang barnehage skole blir tryggere. - Skolene jobber bra med aldersblanding Til saksliste 17

18 SU Noresund skole kapasitetsutvidelse i Noresund barnehage vurderes fortløpende Ikke mulig å komme fram til en enstemmig høringsuttalelse. FAU og elevråd sender egne høringsuttalelser. Flertallet vil anbefale at dagens skolestruktur opprettholdes. Flertallet bygger sitt syn på følgende argumentasjon: - Størst læringsmessig utbytte i små klasser. - Små klasser gir større mulighet for god oversikt, samt god mulighet for å forebygge og løse. - SU har liten sans for den fragmenterte hverdagen det vil innebære med to SFO-er og en felles småskole. - Dagens skolestruktur vil sikre bredere fagkompetanse ved begge skoler. - For å møte en ny struktur trengs bygningsmessige endringer. Man ser for seg midlertidige bygningsmessige løsninger. Dette vil være uheldig. - Med ny struktur vil flere elever få lengre busstransport. Det er ikke å anbefale. Mona Skaret Støtter forslaget om en ny barnehage på Krøderen i nærheten av skolen. Om en evt. endring av skolestruktur skal kunne reverseres, er det uaktuelt å ta i bruk frigjorte skolelokaler til barnehage. Fagforbundet Krødsherad Støtter forslaget om å starte utredning av ny 4 avdelings barnehage på Krøderen med nær tilknytning til hall, bibliotek, skiløype og grusbane. Vil fraråde en løsning med to 2 adskilte barnehager i Siden antall skoleelever er relativt stabilt i neste 5 år, bør strukturen være som i dag. Støtter at dagens skolestruktur bør videreføres. Dagens struktur gir god bredde i sammensetningen av lærerkollegier. Ønsker ikke at flere tilbringer mer tid med skoleskyss. Frykter at en samling av trinn på Noresund vil svekke Krøderen som tettsted. Til saksliste 18

19 FAU Krøderen ungdomsskole FAU Noresund skole Krøderenområdet. Vil gjøre samarbeidet mellom barnehage og skole/sfo ennå lettere Ønsker å beholde dagens skolestruktur Støtter formannskapets innstilling om å starte utredning av ny 4 avd. barnehage i området idrettshallen på Krøderen Nytun må videreføres til ny barnehage på Krøderen står ferdig. Anbefaler sammenslåing trinn på Noresund og trinn på Krøderen. Hovedargument er det sosiale aspektet. En samling av årskullene vil gi enkelteleven en bedre mulighet for trygg sosial tilhørighet, og vil motvirke utvikling av vanskelige klassemiljøer og mobbing. I større klasser vil det være lettere å befinne seg i begge ender av flinkhetsskalaen Ønsker at dagens personalressurs beholdes for å møte eksisterende og nye utfordringer. Det bør legges til rette for en SFO ordning. To SFO er vil skape en fragmentering av barnas hverdag. Skoleskyss er underordnet i forhold til sosiale og pedagogiske fordeler. Økonomi. Ønsker at sektoren skal tilføres økte midler til skoleskyss og ombygging. Kan det være noe å spare ved kun en SFO? Til saksliste 19

20 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 255 Arkivsaknr.:10/818 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 MOELVEN MASSIVTRE - OPPHØR AV KRØDSHERAD KOMMUNES ENGASJEMENT. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Historikk. Det vises til K-sak 41/04, i møte hvor Krødsherad kommune vedtok å gå inn som medeier med 1,2 mill i aksjekapital i Moelven Massivtre AS. Vedtaket i saken lyder som følger: "Kjøp av aksjer i Moelven Massivtre A/S, totalt kr , dekkes midlertidig med midler fra det kommunale næringsfondet. Ordføreren gis fullmakt til å forhandle med lokale interessenter om deltakelse i den aksjeandel kommunen er eier av. Det forutsettes at Krødsherad kommune skal ha en aksjekapital på min. kr ,- som dekkes permanent over næringsfondet. De lokale interessenter og Krødsherad kommune representeres i styret av styremedlem oppnevnt av Krødsherad kommune. Ved evt. lokale interessenters inntreden i den kommunale aksjeandelen, føres midler tilbake til det kommunale næringsfondet. Krødsherad kommunestyre godtar at kravet om grunnkapital i næringsfondet, kr ,-, (jfr. fondets 2) midlertidig reduseres til 1 mill. kr. Det forutsettes at kommunestyret holdes løpende orientert om utviklingen i saken." I år 2006 ble Krødsherad kommunes eierandel redusert. Krødsherad kommunestyre behandlet saken i møte , sak 154/06, og støttet her løsningsalternativ 1 hvor det ble forutsatt at kun Viken Skog BA og Moelven Limtre AS tegnet seg for nye aksjer ved forhøyelse av selskapets aksjekapital. Det har aldri blitt noen realitet med andre lokale interessenter som deleiere av den andel Krødsherad kommune gikk inn med. Ordføreren har vært kommunens representant i styret for Moelven Massivtre. Kommunestyret er holdt orientert om selskapets utvikling underveis. Dagens situasjon. Eierforholdet i Moelven Massivtre AS er regulert i aksjeeieravtale av 29. mars 2004 Til saksliste 20