Delutredning for nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 RAPPORT: 50-X-RAP-553 Oslo kommune, vann- og avløpsetaten 20. september 2019 / rev. 3.1

2 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE 50-X-RAP-553 EMNE TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Lars Hem UTARBEIDET AV Peder Persen Fostvedt Forside: Fra Husebyskogen (foto: Multiconsult) Bilder og illustrasjoner: Multiconsult om annet ikke er oppgitt Revidert etter offentlig ettersyn II Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Revidert etter offentlig ettersyn Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Supplert med tverrslagstunnel Sollerud Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til kommunene Peder Fostvedt Vegard Meland Lars Hjermstad Til VAV Peder Fostvedt Vegard Meland Lars Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning... 5 Tiltaket Metode... 6 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune Steinshøgda, Bærum kommune... 6 Lysakerelva og Sollerud, Oslo kommune Huseby, Oslo kommune... 7 Ullevål, Oslo kommune Mølleparken, Oslo kommune... 8 Oppsummering Oppheving av drikkevannsrestriksjoner... 9 Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Planforslag og saksgang Tiltaket Avgrensning Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Steinshøgda i Bærum Variant Drill & Blast Variant TBM Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa Sollerud Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Variant B1 (Huseby nord) Variant B2 (Huseby sør) Variant B3 (Husebyplatået) Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Tverrslag Ullevål Atkomsttunnel Mølleparken Metode Definisjon Tematisk avgrensning Registeringskategorier Verdi Omfang Konsekvens Innhenting av informasjon Planprogram Generelt om utredningsområdet Nærmiljø Friluftsliv Influensområder Vefsrud (NF01-03) Områdebeskrivelse Verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering Steinshøgda (NF04-05) Områdebeskrivelse Verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 3 av 79

4 Innholdsfortegnelse 5.4 Lysakerelva ved Røa og Sollerud (NF06A og B) Områdebeskrivelse Verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering Huseby (NF07 13) Områdebeskrivelse Verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering Ullevål (NF14) Verdi Omfang og konsekvens Mølleparken (NF15) Barnetråkk Verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling av verdi og konsekvens Oppheving av drikkevannsrestriksjoner Drikkevannsrestriksjoner Oppheving av drikkevannsrestriksjoner Oppsummering Avbøtende tiltak Kompenserende tiltak Vefsrud Steinshøgda Huseby Ullevål Mølleparken Oppfølgende undersøkelser Referanser X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 4 av 79

5 1 Sammendrag 1 Sammendrag 1.1 Innledning Det planlegges ny vannforsyning til Oslo. Det er besluttet at Holsfjorden blir ny vannkilde. I den forbindelse utarbeides detaljreguleringsplaner med konsekvensutredning. Dette er konsekvensutredning for tema naturressurser. Planforslaget med konsekvensutredning har ligget ute til offentlig ettersyn i alle de fire berørte kommunene (Lier, Hole, Bærum og Oslo). Etter offentlig ettersyn er planmaterialet revidert. For tema nærmiljø og friluftsliv har disse endringene liten betydning, men noen av konsekvensvurderingene er justert grunnet endringer i tiltaket. 1.2 Tiltaket Råvann hentes fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en råvannstunnel gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommune til Huseby. På Huseby bygges et vannbehandlingsanlegg i fjell. Videre bygges en rentvannstunnel fra Huseby mot Sagene der det tilknyttes en ny forbindelse mot Disen og Oset vannbehandlingsanlegg. Denne forbindelsen er ikke en del av dette planarbeidet. Det meste av anlegget er under bakken, og blir ikke synlig. Varige inngrep i dagen begrenser seg til: Tunnelportal på Vefsrud og atkomstvei ned til portalen. Det foreligger to varianter på Steinshøgda. Variant Drill & Blast har tverrslag fra Franzefoss steinbrudd ned til råvannstunnelen og uttransport av masser til steinbruddet. Varianten TBM er basert på tunnelboremaskin. Da blir det ingen inngrep i dagen på Steinshøgda. Det er nødvendig å slippe ut Holsfjordvann fra vannbehandlingsanlegget i en prøve-/ testperiode og ved hendelser der anlegget må tømmes. Det foreligger to varianter: - Lysakerelva ved Røa. Utslippsledning med en enkel kum ved Lysakerelva ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. - Sollerud. Tverrslaggstunnel fra Sollerud til vannbehandlingsanlegget. Vann ledes til VEAS overløpstunnel med utløp på ca. 30 meters dyp i Lysakerfjorden. På Huseby etableres driftsbygg, atkomstveier og tunnelportaler. Her er det tre varianter: - Variant B1 har driftsbygg på et grøntareal («Husebyjordet», også kalt «Blomsterjordet») like ved Sørkedalsveien vis-à-vis Huseby skole. Her bygges tunnel som blir atkomst til vannbehandlingsanlegget. I tillegg blir det en atkomststunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen. - Variant B2 har også atkomsttunnel fra Husebyjordet, men driftsbygget legges i Husebyskogen sør for Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»). Atkomst til driftsbygget blir via atkomsttunnelen. Her må det etableres en vaktbu. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir tilsvarende som variant B1. - Variant B3 har driftsbygg og atkomsttunnel ved Statnetts gamle hovedbygg på Husebyplatået. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir som for B1 og B2. Det blir ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen. Som B1 og B2 blir det atkomsttunnel fra Husebyjordet, men denne atkomsten stenges og terrenget tilbakeføres etter anleggsfasen slik at det ikke blir permanente inngrep her. Ved Ullevål sykehus er det behov for tverrslag for å drive tunnelen. I permanent situasjon blir inngrepet her begrenset til en tunnelportal med port. I Mølleparken ved Akerselva anlegges en atkomsttunnel i tilknytning til fremføring av hovedledning. Inngrepet her blir begrenset til en utgang for tunnelen (dør) med støttemur. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 5 av 79

6 1 Sammendrag Tiltaket genererer et stort masseoverskudd fra tunneler og haller. De største mengdene skal ut fra vannbehandlingsanlegget på Huseby. Videre avhending av disse massene er ikke klarlagt, men det er behov for oppfylling i Drammen havn. En mulighet er å levere dit. 1.3 Metode Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav stilt i fastsatt planprogram. Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712. Den går i korthet ut på at berørte området kartlegges og verdisettes. Så vurderes omfang av tiltaket. Konsekvens fremkommer så som en funksjon av verdi og omfang. Skalaen som benyttes går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 1.4 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune Områdebeskrivelse og verdi Vanninntaket er plassert i et skogsområde ved Holsfjorden. Her er det beskrevet og verdsatt tre delområder. Holsfjorden med strandsone er gitt stor verdi siden den som en del av Tyrifjorden er mye brukt til båtliv. Delområde 2 omfatter fritidsboligen Vefsrud og strandsonen til Holsfjorden. Området er lite brukt til friluftsliv, og det er ingen bosetning. Verdien settes til liten. Delområde 3 strekker seg ned fra fv. 285 (Ringeriksveien) forbi Fjulsrud gård. Det er to eneboliger i delområdet, én langs fv. 285 og en på Nordland. Terrenget på vei ned er bratt og skrånende, og det er begrenset tilgjengelighet gjennom utmarka. Opplevelseskvaliteten på natur og landskap er høy, spesielt i den øvre delen. Bruken er liten. Verdien er liten til middels. Konsekvens Tiltaket vil ikke føre til noen endringer for Holsfjorden. Det er ikke planlagt permanente tiltak eller endringer i strandsonen eller restriksjoner på oppankring. Tiltaket gir små inngrep på Vefsrud og Fjulsrud. Det bygges en tunnelportal som blir synlig, men ikke sjenerende for friluftsliv. Veien ned får bedre standard, og den legges om et stykke og forlenges. Atkomsten til Holsfjorden vil dermed bli noe bedre enn i dag. Potensialet for at området skal bli mer benyttet til friluftsliv fra oversiden er imidlertid lite, mens bruken fra sjøsiden påvirkes ikke. Aktiviteten i driftsituasjonen begrenser seg periodisk kontroll/vedlikehold ca. to besøk per måned. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være ubetydelig Steinshøgda, Bærum kommune Områdebeskrivelse og verdi Området består av steinbruddet til Franzefoss og skog rundt dette. I lia på vestsiden av bruddet er det boligbebyggelse. Steinbruddet har ingen verdi for dette temaet. Skogen rundt inngår i marka, og benyttes til friluftsliv. Her er det en del stier. Skogsområdene rett ved steinbruddet er påvirket av aktiviteten der, og har i realiteten lav verdi. For enkelhets skyld er all skog rundt steinbruddet gitt stor verdi siden den inngår i Marka. Konsekvens For variant Drill & Blast vil området med mellomlagring av masser bli revegetert og tilbakeført, men det vil gå lang tid før området oppnår de samme kvalitetene som før tiltaket. For beboere på Helset 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 6 av 79

7 1 Sammendrag vil endringen oppleves som tydeligere, da tiltaket vil finne sted i den nære randsonen til markagrensen. Tverrslaget vil stenges etter anleggsfasen, og det vil ikke bli trafikk til og fra området som en følge av råvannstunnelen. Konsekvensen er liten negativ. Variant med tunnelboremaskin (TBM) har ikke tverrslag opp til steinbruddet eller riggområde her, og konsekvensen er ubetydelig Lysakerelva og Sollerud, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Lysakerelva er en grønn sone mellom Marka og fjorden i et bebygd områder. Det går turstier langs elva, og stien på østsiden er tilrettelagt for sykkel. Verdien er stor. På Sollerudstranda er det skole, barnehage, tilrettelagt strand, småbåthavn og kyststi. Verdien er stor. Konsekvenser Variant Lysakerelva Etablering av kum påvirker verken bruk eller opplevelse av delområdet. Det vil tidvis kunne forekomme mindre utslipp av kaldt vann til Lysakerelva. Konsekvensen er ubetydelig. Variant Sollerud Tverrslagstunnel og bruk av VEAS overløp påvirker verken bruk eller opplevelse av delområdet i driftsfasen. Konsekvensen er ubetydelig Huseby, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Influensområdet omfatter Husebyskogen, Mærradalen, Makrellbekken og bebyggelse i dette området. Sju delområder er verdisatt. Huseby skole, som også omfatter Persbråten skole er gitt stor verdi. Gardeleiren er bosted for gardister og er lukket for allmennheten. Det ingen verdi for friluftsliv, men delområdet har verdi for de som bor i leiren og er et identitetsskapende element på Huseby. Verdien er liten. Delområdet Husebyskogen vest strekker seg fra Sørkedalsveien og sørover. Befalsforlegningen, Sørkedalsveien 150 («FO-bygget») med kommunale tjenester og barnehage, fotballbane, ballbinge og stier inngår i området. Verdien er vurdert som middels til stor. Mærradalen er et grøntområde med sammenhengende turvei tilrettelagt for sykkel med stor verdi. Delområde Husebyskogen er gitt stor verdi. Det er et friområde som er svært mye brukt. Her inngår stier og lysløype. I delområdet Husebyplatået inngår Statnetts gamle kontorbygg og transformatorstasjon med grøntareal/park. Verdien er liten til middels. Delområde Makrellbekken omfatter bekk med kantvegetasjon. Sentralt i området ligger Husebybakken skipark, og en belyst turvei går langs Makrellbekken. Verdien er stor. Konsekvenser Variant B1 Etablering av driftsbygg og atkomstportal vil påvirke bruk og opplevelse på Huseby. «Husebyjordet» vil endre karakter. Anlegget vil også bli synlig fra Sørkedalsveien. Ventilasjonstårn gir inngrep i Husebyskogen og vil påvirke opplevelsen av dette området noe. Atkomstportal ved Makrellbekken vil 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 7 av 79

8 1 Sammendrag i liten grad påvirke bruk og opplevelse av Husebyskogen i varig situasjon. Alle eksisterende anlegg og funksjoner vil kunne videreføres. Trafikk til og fra anlegget er så begrenset at det ikke blir merkbar økning i støy i området. Varianten er gitt liten til middels negativ konsekvens. Variant B2 Variant B2 har atkomstportal og vei på Husebyjordet. Driftsbygget ligger mot bueskytterbanen i Husebyskogen. Dette vil endre delområdets karakter. Ingen forbindelseslinjer brytes, men enkelte omlegginger av stier vil være nødvendig. Bueskytterbanen må også legges om, og blir noe mindre. Inngrep ved Makrellbekken blir som for variant B1. Trafikk til og fra anlegget blir som for variant B1, og kommer ikke til å gi merkbar økning i støy i området. Konsekvensen vurderes som middels negativ. Variant B3 Variant B3 har atkomstportal og vei på Husebyjordet, men det kan fjernes etter anleggsperioden. Inngrepene i Husebyskogen for variant B3 er begrenset til ventilasjonstårn og eksosavkast. Varianten har driftsbygg i et grøntareal på Statnettomten på Husebyplatået. Store deler av delområdet er allerede bebygd og etablering av ytterligere et bygg vil ikke vesentlig endre områdets karakter, men deler av et grøntområde beslaglegges. Forbindelseslinje fra Husebybakken ved Kolsåsbanen til Noreveien vil brytes og må legges om. Funksjonen opprettholdes med en tilpasset plassering. Ventilasjonstårn og eksosavkast gir inngrep i Husebyskogen og vil påvirke opplevelsen av dette området noe. Inngrep ved Makrellbekken blir som for variant B1 og B2. Trafikk til og fra anlegget er så begrenset at det ikke blir merkbar økning i støy i området. Konsekvensen er liten negativ Ullevål, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Området ligger ved krysset mellom Kirkeveien (Ring 2) og Sognsveien mot Ullevål sykehus. Her inngår et parkområde, to boligblokker og et bygg som hører til Oslo universitetssykehus. Parken har et pent visuelt utrykk med en kunstinstallasjon og flere store trær og gode solforhold. Den er gjerdet inn, og er sterkt støypåvirket av trafikk på Ring 2 og Sognsveien. Verdien er liten til middels. Konsekvens I permanent situasjon vil parkområdet ikke bli berørt. Atkomstportal med atkomstvei er plassert i utkant av og i bebygde deler av området, noe som begrenser konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv. Regulær trafikk til og fra atkomstportal i permanent situasjon vil være meget liten, og er neglisjerbar når det gjelder støy og luftkvalitet. Konsekvensen er ubetydelig til liten negativ Mølleparken, Oslo kommune Områdebeskrivelse og verdi Delområdet omfatter Mølleparken med turvei, fotballbane og Akerselva med Vøyenfossen. Turveien er en del av den sammenhengende gang- og sykkelaksen fra Vaterland i sør til Maridalen i nord, og er mye brukt året rundt. Opplevelsesmessig har denne delen av elven gode kvaliteter. Hele området gis stor verdi. Konsekvens Atkomsttunnel vil ikke påvirke bruk og opplevelse av området. Det vil ikke bli biltrafikk fram til tunnelen i en driftssituasjon. Konsekvens er ubetydelig (0). 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 8 av 79

9 1 Sammendrag Oppsummering Sett bort fra inngrep på Huseby har tiltaket små negative konsekvenser for dette temaet. På Huseby er de ulike variantene vurdert med forskjellig konsekvens. Variant B3 kommer best ut siden det har begrensede inngrep på Huseby. Variant B2 rangeres som det dårligste siden driftsbygget ligger i Husebyskogen. Samlet sett gis derfor tiltaket ved variant B1 og B2 liten negativ konsekvens, mens tiltaket med B2 gis liten til middels negativ konsekvens. 1.5 Oppheving av drikkevannsrestriksjoner Med Holsfjorden som ny råvannskilde vil det ikke bli behov for å ha Langlivann i Sørkedalen og Alnsjøen i Lillomarka som drikkevannskilder. Det er derfor sannsynlig at drikkevannsrestriksjonene knyttet til disse vannene blir opphevet. Drikkevannsrestriksjonene omfatter de to nevnte innsjøer samt Kringla oppstrøms Langlivann og Svartkulp og Breisjøen oppstrøms Alnsjøen. Restriksjonene innebærer bl.a. forbud mot bading, fisking og ferdsel med båt. Det er også forbudt å raste nærmere enn 50 meter fra vannene. Samlet sett vil en oppheving av drikkevannsrestriksjoner gi en tilbakeføring av nærmere 1500 dekar med vannareal til friluftsliv og omtrent 200 dekar med strandareal som i dag er inngjerdet. Spesielt Alnsjøen og Breisjøen vil bli mye brukt om dette gjennomføres. Disse positive effektene vil være langt større enn de negative som er knyttet til friluftsliv i områder med inngrep i dagen. Dette er likevel ikke vurdert på lik linje som områder med direkte inngrep i konsekvensutredningen. Dette fordi det ikke er besluttet å oppheve restriksjonene, samtidig som disse positive effektene ikke nødvendigvis kommer de som blir berørt av tiltaket til gode. Tap av nærområder på Huseby kan ikke erstattes med bedre fiskemuligheter og bading i Lillomarka. Samlet sett vil imidlertid tiltaket med oppheving av drikkevannsrestriksjoner gi en stor bedring for mulighet til friluftsliv, lek og opphold utendørs. 1.6 Avbøtende tiltak Erstatningstiltak og/eller arealer kan vurderes siden tiltaket vil gi varig omdisponering av grøntområder. 1.7 Oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 9 av 79

10 2 Innledning 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Oslo kommune må styrke sin overordnede vannforsyning med en bedre reserve- og beredskapsvannforsyning, samt tilrettelegge for å møte en befolkningsvekst i byen i årene som kommer. Mattilsynet har gitt Oslo kommune pålegg om etablering av en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar Vann- og avløpsetaten (VAV) har i konseptvalgutredningen (KVU) Ny vannforsyning Oslo anbefalt Holsfjorden som ny råvannskilde. Det er nå satt i gang et reguleringsarbeid som skal legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. I lov om forebyggende sikkerhetstjeneste er det i 17 beskrevet at det er hvert enkelt departement (i dette tilfellet Helse- og omsorgsdepartementet) som utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objektet Ny vannforsyning til Oslo skal beskyttes mot såkalte tilsiktede uønskede hendelser, og informasjon om plassering av ulike anleggsdeler er derfor gradert, jf. sikkerhetslovens 11. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Tiltaket berører kommune Lier, Hole, Bærum og Oslo, og det utarbeides reguleringsplaner for anlegget i disse kommunene. Planen faller inn under tiltak som skal konsekvensutredes. Det er derfor utarbeidet konsekvensutredninger for planen. 2.2 Planforslag og saksgang Planforslagene har ligget ute til offentlig ettersyn, og reguleringsplanene i Lier og Hole er vedtatt. Planforslaget i Bærum ble andregangsbehandlet av planutvalget i juni, og det er forventet kommunestyrebehandling i oktober. I Oslo forventes behandling i byutviklingskomiteen i oktober og i bystyret i november. Basert på mottatte bemerkninger, politisk behandling og noen mindre tekniske endringer er det gjort noen endringer i prosjektet. Det gjelder i hovedsak: I Lier er områder for lagring av overskuddsmasser tatt ut. Råvannstunnelen vil mest sannsynlig bli drevet med tunnelboremaskin (TBM), men reguleringsplanen i Bærum er basert på et konsept med tradisjonell boring og sprengning (drill & blast). Med TBM vil tverrslagstunnel fra Steinshøgda og rigg-/lagerområde her utgå. Planforslaget har nå driftsbygg (tidligere kalt administrasjonsbygg) B1 (på Husebyjordet). I opprinnelig planforslag lå B2 inne (i Husebyskogen). Plasseringen av bygget i B1 er samtidig justert noe. Kulvert for gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien utgår. Her blir det kryssing i plan. Ventilasjonstårn tilknyttet B1 er flyttet østover i Husebyskogen, mens eksosavkast legges i tilknytting til driftsbygget. Variant B3 har ikke tilstrekkelig riggområde ved selve tomta for driftsbygget. Riggområdet ved Husebyjordet må derfor benyttes. Dette blir tilsvarende som B1 og B2, med 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 10 av 79

11 2 Innledning atkomsttunnel ned til vannbehandlingsanlegget. Denne tunnelen kan stenges etter anleggsfasen. Atkomsttunnel ved Makrellbekken er flyttet noe. Anleggs- og riggområde er tilsvarende endret (utvidet). Erstatningstiltak i form av ny kunstgressbane i Husebyskogen er tatt ut. Atkomsttunnel i Mølleparken er flyttet østover slik at den blir liggende i større avstand fra Akerselva og friområde. Basert på disse endringene er denne delutredningen revidert. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 11 av 79

12 3 Tiltaket 3 Tiltaket 3.1 Avgrensning Det meste av anlegget er under bakken, men det vil også være inngrep i dagen. Det skal tas vann fra Holsfjorden. Inntaket blir på dypet utenfor Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en tunnel for overføring av råvann til Huseby. Tunnelen går gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner. På Huseby anlegges et nytt vannbehandlingsanlegg. Renset vann ledes videre i en rentvannstunnel som tilknyttes hovedledningsnettet i Oslo. Figur 3-1 viser er prinsippskisse for anlegget, mens figur 3-2 viser planavgrensning med områder der det blir anleggsarbeid i dagen. Figur 3-1: Overordnet prinsippskisse for ny vannforsyning til Oslo Figur 3-2: Oversiktskart over planforslagets planområde. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken 3.2 Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Tiltaket omfatter etablering av vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud. Dette legges dypt under vannoverflaten. I permanent situasjon vil anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til vanninntak i fjell (inntaksstasjon) med et tilhørende utendørs snuplass og atkomstvei, se figur X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 12 av 79

13 3 Tiltaket Eksisterende atkomstvei, Fjulsrudveien, fra fv. 285 (Ringeriksveien) benyttes som atkomst til Vefsrud. Den oppgraderes i inntil fire meters bredde og det bygges møteplasser etter behov. Den nedre delen av veien legges i ny trasé for å få tilfredsstillende stigningsforhold. Ny trasé blir ca. 850 meter lang. I anleggsfasen blir det behov for et rigg- og anleggsområde ved tunnelpåhugget. Her vil terrenget formes og istandsettes med stedegen vegetasjon etter anleggsfasen, slik at det fremstår som en naturlig del av området etter en tid. Figur 3-3: Tunnelportal, atkomstvei og områder for varig lagring av masser (terrengregulering) ved Vefsrud. Områdene for terrengregulering ble tatt ut ved politisk behandling av planforslaget. Massene vil ikke lagres her, men transporteres bort fra området. Det meste av det nordre området markert "terrengregulering" vil bli riggområde 3.3 Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Det skal bygges en råvannstunnel mellom Vefsrud og Huseby. Tunnelen blir regulert som en ca. 500 meter bred hensynssone. Nøyaktig lokalisering er gradert informasjon. Tunnelen går imidlertid dypt, og er lagt i fjell. Lengde er ca. 19 km og tverrprofil blir 25 m² og 32 m 2 (ved drivelengde over 5 km) ved konvensjonell driving (boring og sprengning). Ved bruk av tunnelboremaskin reduseres tverrsnittet til noe under 20 m 2. Råvannstunnelen går fra Vefsrud i Lier, under Marka i Hole og Bærum, før den går under bebygd område ved kryssing av Lommedalen og mellom Eiksmarka og nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 13 av 79

14 3.4 3 Tiltaket Steinshøgda i Bærum Opprinnelig planforslag hadde tverrslag fra pukkverket på Steinshøgda ned til råvannstunnelen slik at massene kunne tas opp og videreforedles i pukkverket. Ved bruk av tunnelboremaskin er dette mindre aktuelt, men opprinnelig løsning er fortsatt regulert i Bærum. Her blir det dermed to varianter Variant Drill & Blast Det drives en tverrslagstunnel ned, og råvannstunnelen drives så i begge retninger herfra. Massene som tas ut lagres på et området rett nord for pukkverket (se figur 3-4). Disse vil inngå i produksjonen til Franzefoss. I varig situasjon vil den synlige delen av tiltaket kun bestå av en tunnelportal til tverrslagstunnelen på/ved pukkverket. Figur 3-4: Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket på Steinshøgda nord for dagens uttaksgrense. Brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling Variant TBM Ved bruk av tunnelboremaskin blir det ingen aktivitet i dette området. 3.5 Lysakerelva og Sollerud Det er nødvendig å slippe ut renset vann fra vannbehandlingsanlegget i testkjøringsperioden. I tillegg er det aktuelt å slippe ut vann i forbindelse med driftsstans som følge av uforutsette hendelser. Det foreligger to varianter for å slippe ut vann fra vannbehandlingsanlegget, Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa I permanent situasjon vil varianten bestå av en kum med utslipp under eksisterende turveibru, ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. Figur 3-5 viser området som blir berørt i anleggsfasen. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 14 av 79

15 3 Tiltaket Figur 3-5: Område som blir berørt i anleggsfasen ved variant Lysakerelva Sollerud Som et alternativ til å slippe vann til Lysakerelva er det lansert en løsning der dette slippes til VEAS overløpstunnel som munner ut i Lysakerfjorden. Dette overløpet benyttes når vannføringen i VEAStunnelen blir større enn det renseanlegget kan ta unna, dvs. i situasjoner med mye nedbør. Fra utløpet av Lysakerelva og utover i Lysakerfjorden er det en renne hvor dybdene øker jevnlig til meter. Overløpstunnelen munner ut i denne rennen ca. 300 meter sør for utløpet av Lysakerelva, på ca meters dyp. Eksisterende tunnelpåhugg til VEAS-anlegget på Sollerud benyttes (se figur 3-6) slik at det ikke blir varige ny inngrep på Sollerud. Det etableres en tunnel mellom Sollerud og vannbehandlingsanlegget. Den blir ca. 3,3 km lang med tunneltverrsnitt på 25 m2. I fjellet etableres forbindelse til VEAS-tunnelen slik at vann fra vannbehandlingsanlegget ledes til VEAS-tunnelens overløp. Denne tunnelen gir mulighet til å ta ut store deler av bergmassene fra vannbehandlingsanlegget. En mulighet er transportbånd og lekter. Lekter transporterer så massene til mottak sjøveien. Figur 3-6: Eksisterende tunnelpåhugg til VEASDet blir det ingen synlige inngrep i permanent tunnelen på Sollerud situasjon. Tunnelen vil bare bli sporadisk brukt ved ettersyn og vedlikehold. I anleggsfasen etableres riggområde på Sollerudstranda, fra tunnelpåhugget og videre ut på flytende molo, se figur X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 15 av 79

16 3 Tiltaket Figur 3-7: Transportbånd, molo og lekter på Sollerudstranda 3.6 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Det nye vannbehandlingsanlegget skal ligge på Huseby. Det bygges i fjell, og blir ikke synlig utover driftsbygg og atkomstvei i dagen. Det foreligger tre varianter for dagsoneanlegg (B1, B2 og B3), der selve vannbehandlingsanlegget i prinsippet er identisk for alle variantene, med unntak av tilkoblingspunkter til anlegg på terreng. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vannbehandlingsanlegget er skjermingsverdig informasjon, og beskrives ikke nærmere. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 16 av 79

17 3 Tiltaket Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 har tre anlegg i dagen, se figur 3-8. Figur 3-8: Permanent anlegg for variant B1. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyjordet ved Sørkedalsveien, atkomststunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen Driftsbygg på Husebyjordet I permanent situasjon vil det være et driftsbygg som legges på tidligere dyrket jord på Huseby («Husebyjordet»), like ved Sørkedalsveien. Synlig grunnflate vil være ca. 500 m 2, men under bakken vil det både være parkeringskjeller og et stort reservestrømanlegg som går utover dette. I byggefasen vil man derfor se en vesentlig større byggegrop. Reservestrømanlegget vil ha inntil seks piper som stikker noe over tak. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygget sikres med gjerde for å underlette sikring og overvåking. Totalt areal innenfor gjerdet blir ca. 2 dekar. Rundt gjerdet skal det være fritt for trær i et belte på 4 meter på hver side. Utelatelse av gjerdet er mulig, men vil da medføre kontinuerlig overvåking av offentlig tilgjengelig friområde. Atkomstvei til driftsbygg og vannbehandlingsanlegg anlegges som direkte avkjørsel fra fv. 168 (Sørkedalsveien). Atkomstveien vil bli ca. 75 meter lang og 7 meter bred, utførelse med asfalt. Gangog sykkelveien forskyves over en strekning på ca. 250 meter for å få plass til avkjøringsfelt mot vannbehandlingsanlegget. Gang- og sykkelveien krysser avkjørselen til driftsbygget i plan. Atkomstportal vil bli ca. 6 meter høy og 4 meter bred og vil fremstå som en del av driftsbygget. Det vil gå en atkomsttunnel mellom driftsbygget og vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen. Kraftledningen over Husebyjordet vil legges i bakken. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 17 av 79

18 3 Tiltaket Figur 3-9: Driftsbygg på Husebyjordet ved Sørkedalsveien for variant B1 Ventilasjonstårn i Husebyskogen Det underjordiske vannbehandlingsanlegget har behov for mye luft. Branntekniske og sikkerhetsmessige hensyn gjør at dette vanskelig kan legges i atkomsttunnelen. Det er derfor foreslått en sjakt rett opp fra anlegget sentralt i Husebyskogen. Ventilasjonstårn er foreslått øst for den markerte ryggen i Husebyskogen, nær kraftledningen, se figur Grunnflaten blir ca. 5 x 5 m² og høyde ca. 8 meter. Tårnet foreslås sikret med gjerde og vil være overvåket. Inngjerdet areal blir ca. 17 x 17 meter. Det er ikke behov for permanent kjøreatkomst til ventilasjonstårnet. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Vannbehandlingsanlegget krever flere atkomster i byggeperioden, blant annet for å holde byggetiden nede. Det foreslås derfor også en tunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og inn til vannbehandlingsanlegget, se figur Tunnelen vil opprettholdes i driftsfasen, blant annet som mulig atkomst for senere utvidelser. Atkomstportal bygges i betong og vil bli ca. 6 meter høy og 5 meter bred. Som en del av portalen vil det bygges et lagerbygg til Sportsklubben Njård. Eksisterende turvei langs Makrellbekken vil gi atkomst til anlegget fra Smestad gjenvinningsstasjon. I prinsippet vil Ny vannforsyning i anleggsfasen overta det anlegget Statnett nå har for driving av sin tunnel samme sted. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 18 av 79

19 3 Tiltaket Figur 3-10: Ventilasjonstårn i Husebyskogen for variant B1 (og B3). Dimensjoner er riktige, men annen farge og materialer kan velges for bedre tilpasning til omgivelsene. Øvre del kan også lages sirkulær Figur 3-11: Atkomsttunnel ved Makrellbekken. Nytt teknisk bygg for Njårds snøproduksjonsanlegg er tenkt plassert i tilknytning til tunnelen, men er ikke vist i figuren 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 19 av 79

20 3 Tiltaket Anlegg- og riggområder I Husebyområdet er det behov for to og anlegg- og riggområder for bygging av fjellanleggene. Hovedriggområdet er på Husebyjordet grunnet god tilgjengelighet til veinett, samt at det er vurdert å være begrensede arealkonflikter her. Hele Husebyjordet vil bli brukt som riggområde i anleggsperioden på ca. 7 år. Stien mellom Sørkedalsveien og «FO-bygget», over Husebyjordet, vil bli lagt om i anleggsfasen. Ved ferdig anlegg vil man kunne gå som i dag. Gang- og sykkelveien langs Sørkedalsveien vil opprettholdes i hele anleggsfasen. I tillegg er det behov for et anlegg- og riggområde ved Makrellbekken. Ved skiparken har Statnett SF i dag et anlegg- og riggområde i forbindelse med etablering av kabelforbindelse Smestad Sogn, og det er forutsatt en størst mulig gjenbruk av de midlertidige anleggene som der er etablert. Hovedprinsippet for anleggstransport (leveranse av betong og borttransport av berg) blir trolig at trafikk inn til anlegget blir via Sørkedalsveien og Husebyjordet, mens biler kjører ut via Makrellbekken. Dette så snart man har fått bygd en gjennomgående tunnel. For å redusere belastningen rundt Smestadlokket, foreslås at det bygges en midlertidig, direkte utkjøring på Ring 3. Dette inngår ikke i planforslaget, men håndteres som en separat sak. I tillegg blir det behov for et mindre riggområde i Husebyskogen for å etablere ventilasjonstårn. Eksiterende veier benyttes som atkomst Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har også anlegg i dagen på tre steder, se figur Atkomsttunnel fra Husebyjordet Variant B2 har, som B1, atkomst til fjellanlegget og driftsbygg fra ny avkjørsel på Sørkedalsveien. Avkjørsel og tunnelportal blir lik som i alternativ B1, men siden det ikke bygges driftsbygg på jordet må det etableres med vaktfunksjon ved tunnelen se figur X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 20 av 79

21 3 Tiltaket Figur 3-12: Permanent anlegg for variant B2. Atkomstvei og -tunnel ved Sørkedalsveien, driftsbygg i Husebyskogen og atkomsttunnel ved Makrellbekken Figur 3-13: Atkomsttunnel med permanent vakt på Husebyjordet 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 21 av 79

22 3 Tiltaket Driftsbygg i Husebyskogen Driftsbygget legges i denne varianten sør for «FO-bygget» mellom fotballbanen og bueskytterbanen. Det vil ha grunnflate ca. 500 m² (11 x 46 meter) og høyde ca. 9 meter (se figur 3-14). Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. I B2 vil avstanden inn til reservestrømanlegget tillate at eksosen slippes ut bak bygget. Tilsvarende gir fjellanlegget muligheter til at også inntak og utslipp av luft kan legges til motsatt ende av bygget. Pipehøyder er noen meter over tak. B2 har derfor ikke behov for eget ventilasjonstårn i Husebyskogen. Driftsbygg med utomhusareal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på ca m 2. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon i en 4 meter bred sone. Innenfor gjerdet blir det utomhusareal med uteopphold og beplantning. Parkering for driftspersonell og besøkende vil ligge i fjellanlegget. Driftsbygget legges delvis innenfor bueskytterbanen, denne må derfor legges om. Det vil også bli atkomst til driftsbygget via vei i dagen. Atkomst til «FO-bygget» benyttes, og videre på eksisterende grusvei forbi kunstgressbanen. Denne atkomsten begrenses til trafikk for ytre vedlikehold og utrykningskjøretøyer ved ev. hendelser. I forhold til dagens situasjon vil det medføre brøyting, men for øvrig ubetydelig trafikk. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Anlegg i dagen vil bestå av en tunnel ved Makrellbekken, identisk med variant B1 (se figur 3-11). Anlegg- og riggområder Som for B1 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. Bygging av driftsbygg medfører i tillegg et riggområde i Husebyskogen. Eksisterende veier benyttes som atkomst hit. Transport til og fra anlegget under bygging blir som for B1. Figur 3-14: Variant B2 har driftsbygg i Husebyskogen 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 22 av 79

23 3 Tiltaket Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har inngrep i dagen i Husebyskogen, på Husebyjordet, på Husebyplatået og ved Makrellbekken, se figur Figur 3-15: Prinsippskisse av variant B3. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyplatået, anleggstunnel på Husebyjordet, driftstunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen Makrellbekken Ved Makrellbekken er løsningen identisk med B1 og B2. Driftsbygg på Husebyplatået Variant B3 har atkomstportal og driftsbygg på Husebyplatået ved Statnetts tidligere hovedkontor, se figur Driftsbygget vil ha grunnflate ca. 500 m 2 og høyde ca. 9 meter. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på m 2 uten parkering. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon eller bygg i en 4 meter bred sone. 15 parkeringsplasser for driftspersonell og besøkende er illustrert utendørs, men kan også legges under bakken. Eksisterende vei (Husebybakken) benyttes som atkomstvei for mindre biler til driftsbygget. Det går en sti over parkarealet og videre opp til veien Husebybakken der den er lagt under T-banen. Den flyttes til sørvestsiden av tiltaksområdet. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 23 av 79

24 3 Tiltaket Figur 3-16: Variant B3 har driftsbygg på Husebyplatået. Her vist med kledning med fasadeplater og treverk, men med ambisjon om plusshus kan gi platekledning med solceller Husebyskogen B3 vil, av samme grunner som B1, kreve et ventilasjonstårn i Husebyskogen. Reservestrømanlegget kan lokaliseres nærmere driftsbygget, men eksosutslipp midt i boligområdet er trolig ikke ønsket. Eksosavkast er derfor plassert i Husebyskogen i nærheten av ventilasjonstårnet. Anlegg- og riggområder Som for B1 og B2 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. I permanent situasjon kan atkomsten på Husebyjordet stenges slik at det ikke blir varige inngrep her. Transport til og fra anlegget blir i hovedsak som for B1, men bygging av driftsbygg med atkomsttunnel gir behov for riggområde på Husebyplatået og anleggstrafikk dit. 3.7 Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Fra Huseby bygges rentvannstunnel til Oslo sentrum. Som for råvannstunnelen oppgis det ikke om nøyaktig plassering, men tunnelen drives i fjell. 3.8 Tverrslag Ullevål Det etableres et tverrslag i et lite grøntområde ved Ullevål sykehus, se figur 3-17 og figur Atkomst i permanent situasjon blir via hovedavkjøringen til sykehusområdet fra Kirkeveien, mens det i anleggsfasen blir transport via Sognsveien. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 24 av 79

25 3 Tiltaket Figur Tverrslag Ullevål. Grønn skravur markerer et grøntområde som skal benyttes til rigg- og anleggsvirksomhet ved bygging av tunnel Figur 3-18: Tunnelportal ved Ullevål sykehus 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 25 av 79

26 3 Tiltaket 3.9 Atkomsttunnel Mølleparken Rentvannstunnelen skal tilknyttes hovednettet i Sannergata. Denne tilkoblingen legges i turveien langs Akerselva i Mølleparken. Dette kombineres med nødvendig atkomsttunnel fra rentvannstunnelen. Ferdig anlegg i dagen vil bestå av en dør med støttemur i betong, se figur Døren legges ved nedkjøringen til garasjeanlegget til Fossheim borettslag (Thorvald Meyers gate 5). Figur 3-19: Illustrasjon av dør til atkomsttunnel i Mølleparken 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 26 av 79

27 4 Metode 4 Metode Konsekvensutredningen følger metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser fra Det kom en revidert utgave av håndboka i februar 2018, men her benyttes utgaven fra Hovedårsaken til det er at fastsatt planprogram er basert på utgaven fra Den nye håndboka har endringer i utredningsteamene, og ved å benytte denne ville det ikke ha blitt samsvar mellom utredningskrav i fastsatt planprogram og konsekvensutredningen. I tillegg var ny håndbok ikke tilgjengelig da arbeidet med konsekvensutredning startet. Metoden for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser er beskrevet i kapittel 6.2 i håndboken. Først skal relevante data samles inn og registreres. På bakgrunn av disse dataene skal influensområdet til planen defineres. Dette er en geografisk avgrensning av områdene hvor planen kan tenkes ha en effekt på det gjeldende utredningstemaet. Videre skal influensområdet underdeles i enkelte delområder. Delområdene skal ha en hensiktsmessig størrelse med et «detaljeringsnivå som gjør det mulig å levere beslutningsrelevante vurderinger» (Statens vegvesen, 2014, s. 125). For hvert delområde skal det så gjøres en vurdering av verdi og av tiltakets omfang. Verdi skal så sammenstilles med omfang for å komme fram til et anslag av tiltakets konsekvens for gjeldende utredningstema på hvert enkelt delområde. Der det finnes flere alternative tiltak skal konsekvensene av de forskjellige tiltakene sammenstilles. 4.1 Definisjon Definisjonene som vil ligge til grunn for rapporten er hentet fra Statens vegvesens håndbok V712. Nærmiljø og friluftsliv defineres som følger: Nærmiljø «Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel.» (Statens vegvesen, 2014, s. 144) Friluftsliv «Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012).» (Statens vegvesen, 2014, s. 144) 4.2 Tematisk avgrensning I mange tilfeller vil utredningen berøre andre fagtema. Skillelinjen mellom temaene går på at ulike aspekter vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet nærmiljø og friluftsliv definert følgende avgrensinger: Under tema friluftsliv vil naturens opplevelseskvalitet være nærliggende tema, men samtidig kan et område som har stor opplevelseskvalitet også ha en lav faktiske utøvelse av friluftsliv. Temaet landskapskvalitet vil bli vektet i utredningen for landskapsbilde. Opplevelse kan også henge sammen med hva slags naturtype oppholdet skjer i, og naturtype kan legge et grunnlag 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 27 av 79

28 4 Metode som enten tilrettelegger for bruk eller hindrer det. Dette temaet vil bli vektet i henholdsvis i delutredningen for naturmangfold/naturresurser og vil derfor ikke bli drøftet her. Heller enn å fokusere på den faktiske opplevelsen vil denne rapporten konsentrere seg om områder der det er faktisk bruk eller tilrettelegging for bruk. Kulturminner og kulturmiljø kan ha betydning for stedsidentitet i et nærmiljø. Samtidig vil man også kunne finne viktige kulturminner på steder hvor det bor få eller ingen mennesker. Denne utredningen vil derfor kun drøfte kulturminners lokale identitetsmessige betydning der det forekommer. Temaet som helhet vil bli verdsatt i delutredningen for kulturmiljø. Ev. berørte eiendommer vil kompenseres økonomisk. Denne siden av saken inngår i kostnadsoverslaget og skal ikke vektlegges under nærmiljø 4.3 Registeringskategorier Følgende registreringskategorier benyttes: Boliger og heldøgnsinstitusjoner Øvrige bebygde områder Offentlige/felles møtesteder i byer og tettsteder Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Friluftsområder 4.4 Verdi SVV håndbok V712 ligger til grunn for vurdering av verdi. Kriteriene er vist i Tabell 4-1. Vurderingen tas med utgangspunkt i dagens situasjon. Verdsettingen er ikke en objektiv kategorisering eller en beskrivelse av betydningen nærmiljø og friluftsliv har for den enkelte, men en skjønnsmessig faglig vurdering av eksisterende situasjon sammenstilt med kriteriene i V712. Verdivurderingene for hvert delområde angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 28 av 79

29 4 Metode Tabell 4-1: Kriterier for verdivurdering av tema nærmiljø og friluftsliv 4.5 Omfang SVV håndbok V712 ligger til grunn for vurdering av omfang. Omfangsvurderingen skal og gi et bilde på hvor stort omfanget av tiltaket blir, og i hvilken grad det blir positivt eller negativt. Omfang skal beskrives og fastsettes som et punkt på en glidende skala 4.6 Konsekvens Konsekvensvurderingen er et resultat av en sammenstilling av verdi og omfang. Sammen gir de en plassering i konsekvensviften (Figur 4-1) som er hentet fra håndbok V712. Skalaen strekker seg fra meget stor negativ konsekvens over ubetydelig konsekvens til meget stor positiv konsekvens. Konsekvensen beregnes for hvert enkelt delområde, så sammenstilles disse for å gjøre en vurdering av de totale konsekvensene av planen 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 29 av 79

30 4 Metode Figur 4-1: Konsekvensvifte. Konsekvensgrad finnes ved sammenstilling av verdi og omfang. Hentet fra håndbok V Innhenting av informasjon Følgende kilder har vært benyttet: Kartdata (Kartverket, FKB, kommuner etc.). Avisartikler, nettsider for lokale foreninger, annen offentlig tilgjengelig informasjon. Informasjon i forbindelse med planprosess (uttalelser, medvirkningsmøter, rapporter, barnetråkk eksisterende tilgrensende utredninger etc.). Egne befaringer. Samtaler med berørte parter og lokalkjente. 4.8 Planprogram Under punkt (Ikke prissatte konsekvenser) i planprogrammet er det beskrevet følgende: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, det vil si områdene folk ferdes i til fots eller på sykkel i hverdagen. Med friluftsliv menes i denne sammenheng opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Vurdering av konsekvenser for nærmiljøfunksjoner som bomiljø, skoler, barnehager, lekeplasser og støyvirkning på uteområder samt barrierevirkninger. Vurdering av konsekvenser for friluftsliv (rekreasjon og utendørs idrett). Som grunnlag for vurdering av konsekvenser benyttes foreliggende informasjon om nærmiljø- og friluftsfunksjoner fra kartgrunnlag, kommunale registre etc. Det skal gjennom-føres supplerende befaringer for å registrere nærmiljø- og friluftsfunksjoner, med samtaler med lokale friluftsliv- og idrettsforeninger der det er aktuelt. Det skal også innhentes informasjon om barns bruk av området gjennom aktiv medvirkning med skoleelever ved Huseby skole. Nærmere opplegg for aktiv medvirkning utarbeides i samråd med Plan- og bygningsetaten og Huseby skole. Det utarbeides en tekstlig vurdering av støy og støv fra drift av tiltaket. Ved beslag av områder som er i bruk til lek, rekreasjon og/eller friluftsliv skal behov for erstatningsarealer vurderes. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 30 av 79

31 5.1 Generelt om utredningsområdet Nærmiljø Planområdet strekker seg over ca. 25 kilometer i et uensartet område. Mens store deler av området er i Marka passerer det også under tettbebyggelse i Bærum og Oslo. De bebygde områdene varierer i karakter fra sterk urbanisering innenfor Ring 3, til forstadsbebyggelse i Oslo Vest, og spredt eneboligbebyggelse i Lommedalen og på Sollihøgda Friluftsliv Friluftsliv- og rekreasjonsinteressene er strekt tilstede i hele planområdet. I marka krysser tiltaket et stort antall mye brukte stier, turveier og naturområder, men disse påvirkes ikke siden tiltaket er en tunnel under bakken. Det er flere grøntdrag og parker innenfor dagsonene, fortrinnsvis innenfor Oslo, som bl.a. Lysakerelva, Mærradalen, Husebyskogen og Akerselva Influensområder Store deler av tiltaket vil ligge under bakken i tunnel, og vil ikke påvirke nærmiljø eller friluftsliv etter byggetiden. Utredningen fokuserer på de områdene hvor tiltaket har inngrep i dagen. Det er på Vefsrud (NF01-03), Lommedalen (NF04-05), Lysakerelva, Sollerud og Huseby (NF06-13) og Ullevål/Mølleparken (NF14-15), se figur 5-1. Figur 5-1: Oversiktskart over delområder 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 31 av 79

32 5.2 Vefsrud (NF01-03) Figur 5-2: Delområdekart for Vefsrud Områdebeskrivelse Influensområdet ligger i skråningen som strekker seg fra Krokskogsplatået ned til Holsfjorden. Området avgrenses av fv. 285 i øst og av Holsfjorden i vest. Det er i dag to boliger med fastboende og en hytte innenfor området. Boligene ligger ved fylkesveien, mens hytten ligger på selve Vefsrud nederst ved fjorden. Øst for influensområdet ligger Sollihøgda som er et mindre tettsted. De nærmeste sentrene med butikk, skole, helse- og servicetilbud er Skui, Sylling og Sundvollen. Generelt er området en del av et større, sammenhengende naturområde med mye rik edelløvskog og til dels store naturkvaliteter. Delutredning naturmangfold gir en nærmere beskrivelse av dette (Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten & Multiconsult, 2018b). Ved Holsfjorden er det en strandsone som er en del av et større fjordlandskap med muligheter for rekreasjon og båtliv. Samtidig er terrenget innenfor området kupert og lite tilgjengelig, og adskilt fra de større løypenettverkene som går over Sollihøgdaplatået. Det finnes ingen spesielt identitetsskapende områder eller elementer ved Vefsrud. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 32 av 79

33 Figur 5-3: Registreringskart for Vefsrud Verdi NF01 Holsfjorden Figur 5-4: Holsfjorden og delområdekart 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 33 av 79

34 Tyrifjorden er Norges femte største innsjø, og ligger i kommunene Hole, Lier, Ringerike og Modum. Den sørøstlige armen av innsjøen er Holsfjorden. I alle de nevnte kommunene er Tyrifjorden prioritert som et friluftslivs- og rekreasjonsområde. Delområdet strekker seg ut i fjorden fra strandsonen på Vefsrud. Båtliv er viktig i hele Tyrifjorden, spesielt på sommerstid (Opperud, 2008). Det finnes flere småbåthavner i fjorden og mange muligheter for oppankring og ilandstigning. Strandsonen i delområdet er noe brukt, og det finnes spor etter bruk i form av bålplasser. Det er ingen større stier i området. For folk som bruker båt, kajakk eller lignende er strandkanten lett tilgjengelig og noe mer tilgjengelig enn tilgrensende områder i nord og i sør. Selve strandlinjen har relativt lite vegetasjon og gode solforhold siden den ligger på østsiden av fjorden. Til tross for at denne delen av strandlinjen har kvaliteter, er bruken begrenset på grunn av lav tilgjengelighet. Bruksintensitet vurderes å være lav om vinteren og moderat om sommeren. Tyrifjorden er som helhet klassifisert som viktig for friluftsliv av Miljødirektoratet. I kommuneplanen til Hole og planprogram for rullering av kommuneplan for Lier påpekes viktigheten av fri ferdsel i strandsonen, med enn inngrepsfri sone på 15 meter (Hole kommune, 2009; Lier kommune, 2017). Selv om strandsonen er lang, er det ønskelig å forhindre en oppstykking av strandsonen. Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og liten for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor. NF02 Vefsrud Figur 5-5: Hogstfelt i strandsonen på Vefsrud og delområdekart 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 34 av 79

35 Delområde NF02 strekker seg fra Vefsrud ned til strandsonen til Holsfjorden. Det er ingen fastboende i området, men det er en fritidsbolig på Vefsrud sør i delområdet. Området består av skog i svakt stigende terreng og med deler som preges av skogsdrift. Deler av området er nylig hogget. Opplevelseskvalitetene er begrenset. Nedre del av atkomstveien til Vefsrud har dårlig standard (traktorvei). I tillegg finnes noen andre traktorveier i området. Det er per i dag ingen fotruter og få stier gjennom delområdet, og det er lite brukt til friluftsliv. I et bredere perspektiv er området lite tilgjengelig for gående, med en bratt fjellside på østsiden, en innsjø på vestsiden. Delområdet har på østsiden noe verdi som nærmiljø, da det i dag ligger en fritidsbolig her. Bruksintensitet vurderes å være lav. Verdien er vurdert som liten til middels for friluftsliv og liten for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til liten. NF03 Fjulsrud Figur 5-6: Fjulsrudveien ned fra fv. 285 til Vefsrud og delområdekart Delområdet strekker seg ned fra fv. 285 (Ringeriksveien) forbi Fjulsrud gård. Fjulsrud gård er ikke bebodd og har delvis forfalt, men jorden holdes i hevd. Det går en grusveg langs denne strekningen. Den er kjørbar for personbil ned til en snuplass ved Vefsrud, men stengt ved bom ved avkjørsel fra fv Veien brukes i dag hovedsakelig for drift av landbrukseiendommen og atkomst til fritidsboligen Vefsrud. Den øvre delen av området er preget av et lite endret kulturlandskap, mens den nedre delen består for det meste av skog. Det er to eneboliger i delområdet, Nordland og én langs fv Terrenget på vei ned er bratt og skrånende, og det er begrenset tilgjengelighet gjennom utmarka. Opplevelseskvaliteten på natur og landskap er høy, spesielt i den øvre delen. Samtidig er det kun 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 35 av 79

36 registrert få stier og ingen fotruter gjennom området. Det er lite tenkelig at området brukes til friluftsliv i utstrakt grad da det finnes mange tilsvarende områder langs Tyrifjorden som er mer tilgjengelige. Bruksintensitet vurderes å være lav. Verdien er vurdert som liten til middels for friluftsliv og middels for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til liten til middels. Figur 5-7: Verdikart for Vefsrud Omfang og konsekvens NF01 Holsfjorden Tiltaket vil medføre etablering av et vanninntak under vann. Dette vil ikke føre til noen endringer på vannoverflaten. Det er heller ikke planlagt noen permanente tiltak eller endringer i strandsonen eller restriksjoner knyttet til båter. Totalt sett vil det ikke bli noen negative konsekvenser for friluftsliv med tanke på bading, fisking og båtliv generelt eller for nærmiljø. Tiltaket vil medføre oppgradering og forlengelse av eksisterende vei fra fv. 285 ned til Tyrifjorden. Atkomstveien fra fv. 285 over Fjulsrud til Vefsrud vil fortsatt være stengt med bom, men forlenges fra Vefsrud til nærmere strandsonen. Bruken til friluftsliv vil trolig i liten grad endres. Omfang er vurdert å være intet eller ubetydelig og konsekvens ubetydelig (0). NF02 Vefsrud Omfanget av tiltaket etter ferdigstillelse vil begrense seg til en atkomstportal med manøvrerings- /oppstillingsareal og ventilasjonsanlegg utenfor strandsonen, samt en atkomstvei gjennom 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 36 av 79

37 sørvestsiden av delområdet. Etableringen av atkomstområdet vil medføre et permanent arealbeslag på omtrent ett mål. Tiltaket vil de første årene være synlig fra strandsonen, men etter hvert som ny vegetasjon etableres vil det være svært beskjedent. Samtidig vil ikke atkomstområdet fungere som en barriere, og det vil bli enklere for gående å bevege seg langs veien gjennom delområdet. Atkomstvei blir Fjulsrudveien. Den utbedres, og de nedre deler legges i ny trasé gjennom skog. Der veien følger eksisterende vei gir tiltaket liten endring. Området der den legges i ny trasé er lite brukt til friluftsliv, og inngrepet har liten eller ingen betydning for dette temaet. Veien vil gjøre området mer tilgjengelig for gående og syklende, og den vil forenkle atkomsten til fritidsboligen på Vefsrud. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). NF03 Fjulsrud Tiltaket vil medføre oppgradering og forlengelse av eksisterende grusvei til en standard som tilsvarer skogsbilveiene i Oslomarka. Dette kan senke opplevelseskvaliteten for området noe. Samtidig vil en opparbeidet vei også gjøre at de kvalitetene som finnes på området blir mer tilgjengelige for gående og syklende, selv om potensiale for bruk er lite. Omfang er vurdert å være lite positivt og konsekvens liten positiv (+) Samlet vurdering Tiltaket vil ikke føre til noen endringer på vannoverflaten, og det er ikke planlagt noen permanente tiltak eller endringer i strandsonen eller restriksjoner knyttet til båttrafikk. Tiltaket gir små inngrep på Vefsrud og Fjulsrud. Det bygges en tunnelportal som blir synlig. Veien ned får bedre standard, og den legges om et stykke og forlenges. Atkomsten til Holsfjorden vil bli noe bedre enn i dag. Potensialet for at området skal bli mer benyttet til friluftsliv er imidlertid lite. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være ubetydelig (0). 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 37 av 79

38 5.3 Steinshøgda (NF04-05) Figur 5-8: Delområdekart for Steinshøgda Figur 5-9: Registreringskart for Steinshøgda 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 38 av 79

39 5.3.1 Områdebeskrivelse Influensområdene omfatter Franzefoss Pukk, avd. Steinskogen og området skogsområder i tilknytting til dette. I Lommedalen, Bærums Verk og Steinskogen bor det i underkant av mennesker (SSB, 2017). Markagrensen går omtrent i avgrensningen av pukkverket. Området er sterkt preget av virksomheten i steinbruddet, men rundt dette er det barskog. Dette skogsområdet er brukt til friluftsliv. Steinskogen er et utfartspunkt. Her er det parkeringsplass, og merkede stier og skiløyper. På Helset er det en fotballbane. Steinshøgda er som helhet er godt tilrettelagt for friluftsliv med utfartsparkering, alpinsenter, skiløyper og turstier innover Marka. Nærsenter med sentrumsfunksjoner og møteplasser finnes på Bærums Verk. Det finnes i dag fire barneskoler i området, dog med planer om å slå sammen Lesterud skole og Bærums Verk skole til én (Siem, 2018). Det finnes også en ungdomsskole (Mølladammen skole), en skole for elever med behov for tilrettelagt opplæring (Skarva skole) og et barnehagetilbud med bred dekning Verdi NF04 Steinskogen steinbrudd Figur 5-10: Delområdekart, skråfoto over steinbruddet og maskineri og behandlingsanlegg på nedre del av pukkverket Franzefoss Pukk driver uttak i berggrunnen på Steinshøgda. På uttaksområdet på nordsiden av Gamle Ringeriksvei består delområdet av et industriområde for uttak av råstoff og behandling av steinmasser. Hele steinbruddet er lukket for allmennheten og har ingen nærmiljøfunksjon. På 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 39 av 79

40 sørsiden av vegen omfatter delområdet en parkeringsplass som i dag blant annet brukes som p-plass til Kolsåsbakken skisenter. P-plassen er en av flere som disponeres av skisenteret. Verdien er vurdert til liten for friluftsliv og ingen for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til liten. NF05 Steinshøgda Figur 5-11: Delområdekart og skråfoto fra 3D-modell Delområdet ligger innenfor Markagrensen og strekker seg fra nordover fra steinbruddet mot Skolerudåsen-Fiskelaus-Vintermyrene. En hytte inngår i delområdet. Området er preget av kupert landskap og granskog. Utover skogbruk er det ingen inngrep i området. Aktiviteten i steinbruddet er imidlertid godt merkbart i skogen rundt. I den østlige delen av området går skiløype/tursti fra Stein til Skriveberget. Stein er et populært utfartssted både på sommer og vinter med bussholdeplass og flere parkeringsplasser. Det er godt tilrettelagt for friluftsliv med utfartsparkering og preparering av løyper. Ruten fortsetter også sørover inn i Kolsås/Dælivann landskapsvernområde og er eneste bindeledd mellom verneområdet og Marka. Som et ledd i et større nettverk av stier og som en del av Oslomarka har stien gjennom delområdet stor regional betydning. Den vestre delen av delområdet ligger tett inntil Helset boligfelt. Herfra går det en sti innover som knytter nabolaget sammen med det øvrige stinettet i marka. Denne randsonen er viktig da det er mindre terskel for daglig uformell bruk blant barn og unge som bor i nærområdet. Det er ingen idrettsanlegg i delområdet, men området benyttes til orientering. Ski- og turløypene inn i marka har stor verdi for nærmiljøet, og for innbyggere i Bærum generelt er marka en stor del av stedsidentiteten. Stier og løyper i grenseområdene er viktige, da det er disse som ofte har mest intens bruk. Bruksintensitet vurderes å være høy. Området er klassifisert som svært viktig for friluftsliv av Miljødirektoratet. Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 40 av 79

41 Figur 5-12: Verdikart for Steinshøgda Omfang og konsekvens NF04 Steinskogen steinbrudd Variant Drill & Blast I permanent situasjon vil det ikke være synlige anlegg i dagen. Under anleggsfasen vil deler av parkeringsplassen til skisenteret bli midlertidig beslaglagt. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). NF05 Steinshøgda Variant Drill & Blast I permanent situasjon vil terrenget i et større område være bearbeidet. Området vil bli revegetert og tilbakeført. Etter revegetering vil området kunne benyttes som før, men topografien vil være endret, og det vil gå noe tid før området oppnår de samme kvalitetene som før tiltaket. I anleggsfasen vil tiltakene påvirke bruk og opplevelse av området negativt, og det antas at brukere vil trekke mot øst, mot uberørte deler av Marka. Dette er en konsekvens i anleggsfasen, og er vurdert i en egen rapport. For beboere på Helset vil endringen oppleves som tydeligere, da tiltaket vil finne sted i den nære 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 41 av 79

42 randsonen til markagrensen. Etter at anleggsperioden er avsluttet, bedømmes omfang å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0) Samlet vurdering Variant Drill & Blast De totale konsekvensene innenfor influensområdet vil i permanent situasjon være begrensede. Den mest omfattende endringen vil være den permanente terrengreguleringen i delområde NF05. Det er uheldig for friluftslivet med omfattende tiltak innenfor markagrensen som endrer skogens karakter. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være liten negativ ( ). Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 5.4 Lysakerelva ved Røa og Sollerud (NF06A og B) Områdebeskrivelse Lysakerelva Lysakerelva renner fra Bogstadvannet ned til Oslofjorden og danner grensen mellom Oslo og Bærum. Delområdet er en parsell av elven som strekker seg fra Røabanen sørover. På hver side av elven er det et grøntbelte på mellom 50 og 100 meter. Nærområdet er relativt tettbebygd fortrinnsvis med eneboliger og rekkehus i tillegg til noen blokker. Det går turstier på hver side av elven, og stien på østsiden er tilrettelagt for sykkel. Lysakerelva er nærmiljøets hovedgrøntområde, og turstiene er svært mye brukt. De inngår også i et større nettverk som knytter sammen fjorden med marka. Nord i delområdet ligger Grinidammen, som er et populært badeområde på sommerstid. Her ligger blant annet Grini Mølle, som er et industriminne med identitetsskapende kvaliteter. Når det er høy vannføring kan elva brukes til padling med kajakk, men det krever en viss erfaring. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 42 av 79

43 Figur 5-13: Turveibru over Lysakerelva og stor vannføring i elva Sollerudstranda Sollerudstranda er en populær badestrand. Her er det sandstrand med stor gresslette i bakkant, sandvolleyballbane, og fotballbane. Kyststien går forbi stranda, og det er ellers atkomst for myke trafikanter fra gang og sykkelvei langs E18. Vækerøparken ligger nær området. Sollerud båtforening har 120 plasser, og det er venteliste på båtplass. Det er også mulig å sette ut båt fra henger på Sollerudstranda. Sollerudstranda barnehage har 18 plasser (alder 1 til 6 år). Barnehagen har store uteområder tilgjengelig på Sollerudstranda. Sollerudstranda skole er en praktisk rettet alternativ ungdomsskole, stort sett for elever på 9. og 10. trinn. Hovedoppgave til skolen er å hjelpe ungdommen å fullføre grunnskolen, og motivere dem for videregående opplæring. Skolen har for tiden ti prosjekter. Syv av dem har tilhørighet på Sollerudstranda, mens tre er på Bjørnholt i Nordmarka, Vaggestein i Maridalen og Motorsenteret på Haugenstua. Det ligger også en del boliger på Sollerud, samt kontorarbeidsplasser. Til tross for at område ligger nær E18 er det godt skjermet fra veitrafikkstøy og -forurensning. Næringsbygget Drammensveien 288 skjermer området godt. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 43 av 79

44 Figur 5-14: Sollerudstranda barnehage og Sollerudstranda skole Figur 5-15: Kyststi og småbåthavn Figur 5-16: Fra Sollerudstranda 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 44 av 79

45 5.4.2 Verdi NF06A Lysakerelva Lysakerelva er et viktig grøntområder med turstier og gode opplevelseskvaliteter. Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor. Figur 5-18 viser verdikart. NF06B Sollerudstranda Det er en rekke viktig friluftslivs- og nærmiljøfunksjoner knyttet til Sollerudstranda. Området kunne ha vært delt opp i flere områder (strand, småbåthavn, kyststi, skole og barnehage), alle med stor verdi. For enkelhets skyld er dette satt sammen i et sammenhengende delområde med stor verdi. Figur 5-18 viser verdikart. Figur 5-17: Delområdekart Lysakerelva og Sollerud 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 45 av 79

46 Figur 5-18: Verdikart for Lysakerelva/Sollerud og Huseby Omfang og konsekvens NF06A Lysakerelva Etablering av kum påvirker verken bruk eller opplevelse av delområdet. Ingen forbindelseslinjer brytes. Trafikk til og fra punktet i permanent situasjon vil være så begrenset at det i praksis vil være neglisjerbart når det gjelder støy og luftkvalitet. Det vil tidvis kunne forekomme mindre utslipp av kaldt råvann. Omfang er vurdert å være lite eller intet og konsekvens ubetydelig (0). NF06B Sollerud Det vil ikke etableres varige tiltak i dagen på Sollerud. Atkomst til fjellanlegget blir via eksisterende tunnelpåhugg, og vann fra vannbehandlingsanlegget ledes til eksisterende VEAS-overløp. Utslipp av rent vann til fjorden har ingen betydning for dette temaet. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). I anleggsfasen vil tiltaket ha negative konsekvenser for dette temaet knyttet til støy og forstyrrelser, og arealbeslag. Dette er behandlet i temarapport konsekvenser i anleggsfasen Samlet vurdering Ingen av de to variantene gir varige inngrep som vil påvirke dette temaet. Samlet sett bedømmes konsekvensen å være ubetydelig (0) for både variant Lysakerelva og variant Sollerud. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 46 av 79

47 5.5 Huseby (NF07 13) Figur 5-19: Delområdekart for Huseby Figur 5-20: Registreringskart for Huseby 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 47 av 79

48 5.5.1 Områdebeskrivelse Generelt Huseby ligger i bydel Vestre Aker på Oslo vest. Deler av områdene som beskrives i dette kapittelet ligger i bydel Ullern. Influensområdet strekker seg ut fra Husebyplatået til yttergrensen av de skolekretser som kan komme til å bli berørt av ett eller flere av alternativene for dagsoner som er skissert. Området preges av en relativt tett forstadsbebyggelse med overvekt av eneboliger og småhus. Det finnes i tillegg noe blokkbebyggelse, fortrinnsvis på Eiksmarka, Ullernåsen, Montebello og Røa. Rundt Husebyskogen/Mærradalen ligger det også noen funksjoner som ikke er bolig med Gardeleiren, bydelssenter og den Amerikanske ambassaden i nord og Radiumhospitalet i sør. Sentrumsfunksjoner i området er i stor grad konsentrert til Røa. Det finnes i tillegg enkelte andre torg/møteplasser på blant annet Eiksmarka og Makrellbekken. I direkte tilknytning til de indre influensområdene (NF9-16) bor det ca mennesker, og i området som helhet bor det ca (SSB, 2017). Området har en variert grøntstruktur med flere parkområder som er tilrettelagt for friluftsliv i varierende grad. Det største av disse er Husebyskogen/Mærradalen, som utgjør en del av en sammenhengende grøntstruktur fra Ring 3 til Marka. Lenger vest ligger Lysakerelva, som er et sammenhengende grøntbelte mellom Oslofjorden og Marka, som følger kommunegrensen mellom Bærum og Oslo. Barnetråkk Huseby skole ble anmodet om gjennomføring av en medvirkningsøvelse med en av klassene på skolen for å kartlegge barn og unges bruk av planområdet på Huseby, men anmodningen ble avslått. Det er derfor innhente informasjon fra barnetråkkregistrering i Plan- og bygningsetaten gjennomførte da i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel for Oslo kommune en barnetråkkregistrering for fire ulike skoler i Oslo skole (Norconsult, 2014). Huseby skole var en av Figur 5-21: Fra barnetråkkregistrering Aksjonsradius for elevene ved 6.klasse ved Huseby skole. Bilde: Oslo kommune 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 48 av 79

49 disse. Barnetråkkregistreringen viser at elevene som medvirket i liten grad benytter selve Husebyskogen til lek og aktivitet. Det er to registrerte målpunkter i undersøkelser, henholdsvis London, som er i bruk som speiderhytte (Oslospeiderne, 1. Røa) og en leirplass rett sør for Gardeleiren. Det påpekes imidlertid at Husebyskogen er et sted som barna liker, og som brukes til trening som jogging og ski. Barnetråkkregistreringene viser at det finnes flere «favorittsteder», enkelte «problemsteder» og enkelte «steder vi vil endre» innenfor delområdene. «Favorittstedene» er i hovedsak knyttet til Husebyskogen, mens «steder vi vil endre» i hovedsak er knyttet til Sørkedalsveien og Gardeleiren. Figur 5-22: Fra barnetråkkregistrering Steder barna liker (favorittsteder), steder de ikke liker (problemsteder) og steder de vil endre. Figur: Oslo kommune 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 49 av 79

50 5.5.2 Verdi NF07 Huseby skole Figur 5-23 [1]: Fra Husebyjordet mot Huseby skole og Holmenkollåsen. [2]: Delområdekart. [3]: Fra Sørkedalsveien Huseby skole er en barneskole som i dag har 771 elever og 80 ansatte. Skolen har opparbeidede utearealer for lek og idrett, og disse brukes både før og etter skoletid i organisert og uorganisert aktivitet. Skolen har et aktivt forhold til ute-lek og bruker naturområdene i nærmiljøet i undervisningen. Skolen er også tilholdssted for korps og musikkskole. Det finnes ingen anlegg for friluftsliv på delområdet som ikke er knyttet til skolens aktiviteter. Huseby skole er et identitetsskapende element i Husebyområdet. Persbråten videregående skole er en videregående skole med en idrettsprofil. Skolen har 500 elever, 80 ansatte og samarbeider i stor grad med lokale idrettsklubber (Oslo kommune, 2018). På skolen ligger det en tilhørende idrettshall som drives av Persbråten Basketballklubb. Hallen har opplegg for håndball, badminton, basketball o.l. Delområdet omfatter også Sørkedalsveien og gamle Hovsetervei (ÅDT ), som ligger mellom skolene, og som forbinder Sørkedalsveien og Stasjonsveien. Langs Gamle Hovsetervei ligger Hovseter kollektivholdeplass. Delområdet grenser i nord til Hovseter T-banestasjon. Gamle Hovsetervei er dermed en viktig forbindelseslinje mellom Huseby og Hovseter, inkludert mellom Huseby og Hovseter T-banestasjon. Sørkedalsveien (ÅDT ), som utgjør delområdets søndre avgrensning, er en hovedferdselsåre i vestre del av Oslo og forbinder Røa med Smestad. Langs sørsiden av Sørkedalsveien går en av hovedsykkelveiene i Oslo. På nordsiden finnes fortau. Både Sørkedalsveien og Gamle Hovsetervei har grunnet høy trafikk utfordringer knyttet til støy og luft, som påvirker områdets kvalitet. Delområdet er i sin helhet opparbeidet og har liten opplevelseskvalitet knyttet til natur og landskap, men noe knyttet til kulturmiljø. Bruksintensitet i delområdet vurderes å være høy. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 50 av 79

51 Verdien er vurdert til liten for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor. NF08 Gardeleiren Figur 5-24: Delområdekart og Gardeleiren Gardeleiren, også kjent som «Huseby leir» er hovedkvarteret for Hans Majestet Kongens Garde. Leiren er bosted for gardister og er lukket for allmennheten. Unntaket er enkelte dager i året hvor det arrangeres «åpen leir», med aktiviteter og musikalsk underholdning fra gardemusikken. Delområdet er sikret med gjerde. Som et militært, lukket anlegg har delområdet ingen verdi for friluftsliv. For befal og soldater med bosted i leiren, har delområdet verdi som nærmiljø. Delområdet har spesielle kvaliteter og en relativt tett konsentrasjon av boliger. Gardeleiren er et identitetsskapende element på Huseby. Verdien er vurdert til ingen for friluftsliv og liten til middels for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til liten. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 51 av 79

52 NF09 Husebyskogen vest Figur 5-25 Delområdekart, fra Sørkedalsveien mot Husebyjordet og Mærradalen Husmannsplassen London og «FO-bygget» Delområdet strekket seg fra Sørkedalsveien forbi Gardeleiren til «FO-bygget». Området har stor variasjon med tanke på vegetasjon, bruk og bebyggelse. «Husebyjordet» i nord og idrettsområdet i sør er regulert til park/friområde, mens Mærradalen er naturvernområde. Bebyggelsen i delområdet brukes til offentlig tjenesteyting med blant annet barnehage, helsestasjon, NAV-kontor og midlertidige skole-lokaler for skoler under rehabilitering. Barnehagen har uteoppholdsareal mot øst, og skole har uteoppholdsareal mot vest. «FO-bygget» er i kommunedelplan for torg og møteplasser definert som en møteplass, og det er også et identitetsskapende element på Huseby. «FO-bygget» med tilhørende parkeringsplass er regulert til utviklingsområde i kommunedelplan for Oslo , og det foreligger planer om utvikling av boliger her (Oslo kommune, 2015). Det finnes også ett hus med fastboende, husmannsplassen London. Husmannsplassen England er i bruk som speiderhytte (Oslospeiderne, 1. Røa). Nord i delområdet ligger forsvarets befalsmesse/-forlegning, som er fysisk og funksjonelt atskilt fra hovedleiren. På vestsiden av området går det flere stier. Disse er en del av et større nettverk med stier i skog- og parkområder som spenner seg til Husebyskogen, Mærradalen og Hovseter/Bogstad. I et mer lokalt perspektiv går det en sti over Husebyjordet i nord i delområdet. Denne snarveien vitner om mye bruk til tross for at den i liten grad er tilrettelagt eller opparbeidet. På idrettsplassen sør i delområdet, i tilknytning til bydelssenteret, ligger det en kunstgressbane, en ballbinge og en lekeplass. Dette friområdet ble opparbeidet som erstatningsareal i forbindelse med reguleringen av den nye Amerikanske ambassade. Røa Idrettslag og Idrettsforeningen Ready har avtale og bruk og drift av kunstgressbanen, med unntak av én ukedag, som for forbeholdt soldater og helgedager, som er til fri bruk for allmennheten. Fasilitetene er mye brukt av skole- og barnehagene, samt barn og unge i nærområdet. Den delen av delområdet som ligger sør for «FO-bygget» benyttes også til militære formål, for eksempel samling og oppstilling i ulike sammenhenger samt til 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 52 av 79

53 treningsformål. Gjennom delområdet går også kraftoverføringslinjer til/fra Smestad transformatorstasjon. Delområdet omfatter veien Husebyleiren, som forbinder Sørkedalsveien med «FO-bygget». Veien har ensidig fortau og er en viktig forbindelseslinje internt i delområdet. Delområdet er relativt bebygd og vitner om mye bruk, noe som skiller det fra omkringliggende områder som har et mer uberørt preg over seg. Samtidig er det vanskelig å sette et konkret skille mellom dette delområdet og resten av Husebyskogen. Delområdet inngår i Områdeprogram for Husebyskogen (2005), og lokale krefter som Husebyåsen vel definerer dette som en del av skogen, og den lokale betydningen av dette området stort. Delområdet inngår også i en større helhet som bindeledd i et nettverk av friområder. Bruksintensitet vurderes å være moderat til høy. Verdien er vurdert som middels til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert som middels til stor. NF10 Mærradalen Figur 5-26: Fra venstre: turvei ned Mærradalen, bru over Mærradalsbekken og delområdekart Delområdet strekker seg fra Huseby skole i nord langs med Mærradalsbekken ned til Radiumhospitalet i sør. Området har ingen boliger og blir generelt sett på som en del av Husebyskogen. Det går en sammenhengende turvei fra nord til sør med tilkobling mellom de omkringliggende nabolagene og det øvrige stinettet i skogen. Turveien er tilrettelagt for sykkel og brukes mye til fritidssykling. Delområdet er i kommunedelplan for torg og møteplasser definert som møteplass, og stien er definert som en overordnet forbindelse. Nedre del av Mærradalen regnes som urskog og har særskilte opplevelsesmessige kvaliteter knyttet til natur og landskap. Området er et identitetsskapende område for Huseby. I nedre del er det funnet spor av bruk av området til lek og friluftsaktiviteter. Øvre del er vesentlig mer bearbeidet og preges blant annet sterkt av kraftoverføringslinjer. Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 53 av 79

54 NF11 Husebyskogen Figur 5-27 [1]: Utsikt over eng nord i delområdet med Holmenkollåsen i bakgrunnen. [2]: Delområdekart. [3]: Bueskytterbanen. [4]: Skog og vegetasjon med hovedvekt av løvtrær Delområdet innebefatter Husebyskogen sin sentrale og østlige del. Skogen er det eneste friområdet av sitt slag i denne delen av Oslo, og har en særstilling blant lokalbefolkningen både med tanke på bruk og stedsidentitet. Skogen har en stor symbolverdi og er et identitetsskapende element i vestre del av Oslo, noe som ble tydelig under saken rundt lokaliseringen av tomt for ny amerikansk ambassade på midten av 2000-tallet. Saken utløste et sterkt engasjement, og det ende med en rettsak som interesseorganisasjonen tapte. I dag består Husebyskogen park av et variert skoglandskap. Friområdet mellom gardeleiren og Sørkedalsveien nord i delområdet er opparbeidet med et amfi med tilhørende grøntområder. Dette ble utarbeidet som erstatningsareal i forbindelse med ambassadesaken. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 54 av 79

55 Delområdet er i kommunedelplan for torg og møteplasser definert som møteplass, og en av hovedstiene fra øst til vest er definert som en overordnet forbindelse. For beboere i nærområdet er tilgjengeligheten til skogen god for alle brukergrupper, og den kan for mange nås uten å måtte krysse trafikkerte veier. Sørkedalsveien i nord er trafikkert og her er tilgjengeligheten noe dårligere, da det ikke er noen planfrie overganger. Det finnes også to T-banestasjoner innen gangavstand til parken. Makrellbekken og Hovseter T-banestasjoner ligger henholdsvis 5 og 10 minutter unna. Det er Figur 5-28: Orienteringskart Husebyskogen også god parkeringsdekning i tilknytning til parken på parkeringsplassen ved «FO-bygget». Friområdet i seg selv er lite tilrettelagt for brukere med særskilte behov og den er i liten grad universelt utformet. Skogen krysses av et nettverk av stier og belyste gangveger. På vinteren prepareres noen av gangvegene, og de inngår i et løypenett som går nordover over Hovseter til Nordmarka. Området brukes til orientering, både turorientering og orienteringsløp på krets- og klubbnivå. Sørøst i delområdet ligger forsvarets gamle pistolskytterbane. Denne brukes i dag som bueskytterbane av Oslo Bueskyttere i sommerhalvåret (Oslo Bueskyttere, 2018). Friområdet brukes utstrakt til rekreasjon av lokalbefolkningen, og Forsvaret bruker den til trening og organiserte øvelser. Flere skoler og barnehager i nærområdet bruker parken til friluftsliv og utendørs undervisning. Huseby og Hovseter skoler har blant annet i mange år brukt skogen til utendørsaktiviteter. Nærområdet er relativt tettbebygd, avstanden til Marka er stor, og det finnes få tilsvarende parker og ingen av tilsvarende størrelse. Inne i skogen er det stor kontrast til områdene rundt, med et stille lydmiljø, naturbasert preg, og få tegn som vitner om at skogen ligger i et av Norges mest urbaniserte områder. Sammen med Mærradalen utgjør Husebyskogen et unikt friluftstilbud på Oslo Vest. Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv er samlet vurdert til stor. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 55 av 79

56 NF12 Husebyplatået Figur 5-29 [1]: Delområdekart. [2]: Tilrettelegging for fotball. [3]: Gressplen ved transformatorstasjonen Delområdet ligger på Montebello på deler av den gamle tomten til Statnett. Kontorvirksomheten til Statnett er i dag flyttet til Nydalen, og byggene drives kommersielt. Kraftoverføringsanleggene, inkludert flere innendørs og utendørs transformatorstasjoner, er videreført. Delområdet avgrenses av Kolsåsbanen i nord og av gamle Smestad Transformatorstasjon i sør. Bygget er oppført i 1921 og står på byantikvarens gule liste. Sentralt i området er det opparbeidet en park som fungerer som fotballøkke og friområde og som er regulert til dette formålet. Veien Husebybakken er hovedatkomst til området fra øst. Sammen med Noreveien gir Husebybakken en gjennomgående forbindelseslinje i delområdet, men deler av delområdet er avstengt med gjerde. Den eneste stien som går igjennom området er fra Husebybakken ved Kolsåsbanen til Noreveien 28B. Delområdet grenser til Montebello T-banestasjon i nordvest. Opplevelseskvaliteten i delområdet er i hovedsak knyttet til den historiske bebyggelsen og til grøntarealet. Parken er godt vedlikeholdt og estetisk tiltalende, med gressletter, tilklippede busker og flere store gamle trær. Det er relativt få boliger, hovedsakelig eneboliger og tomannsboliger langs midtre del av Husebybakken, som har arealet som et naturlig friområde. Det er i tillegg flere parkeringsplasser på området i tilknytning til kontorbyggene. Imidlertid trekker kraftoverføringsanleggene noe ned. Bruksintensitet er vurdert å være liten. Det er startet opp reguleringsplanarbeid med sikte på utvikling av delområdet til bolig- og næringsbebyggelse, men ettersom reguleringsplanen for dette ikke er vedtatt, vektlegges ikke dette i verdivurderingen. Verdien er vurdert til liten for friluftsliv og liten-middels for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til liten til middels. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 56 av 79

57 NF13 Makrellbekken Figur 5-30: [1]: Makrellbekken. [2]: Ny gangbru over Makrellbekken ved Ring 3 på. [3]: Husebybakken Skipark. [4]: Inngangen til Smestad transformatorstasjon. [5]: Delområdekart Delområdet omfatter Makrellbekken med grøntområde mellom Makrellbekken T-banestasjon og Ring 3. Grønndraget benyttes som park/friområde. Det går en belyst turvei fra nord til sør, denne strekker seg videre som en del av en større, sammenhengende grøntstruktur sørover til Skøyen og vest til Huseby/Mærradalen. Delområdet er i kommunedelplan for torg og møteplasser definert som møteplass, og turveien er definert som en overordnet forbindelse. Delområdet har relativt mange boliger som naturlig hører til og er mye brukt til turgåing. Makrellbekken er et identitetsskapende område på Huseby, og delområdet har gode opplevelseskvaliteter knyttet til natur og landskap, blant annet som følge av relativt god skjerming fra omkringliggende boligområder. Grensende til søndre del av delområdet ligger Ullernchaussén (ÅDT 800), Ring 3 (ÅDT ) og Smestad gjenbruksstasjon. Veitrafikk påvirker deler av delområdet negativt. Sentralt i området ligger Husebybakken skipark. Dette er et vintersportområde med skitrekk, hopp og rails, som er gratis og drevet av frivillige. Parken ligger i tilknytning til «Skuldbakken». Denne er nå er omgjort til en «big-jump» og er en integrert del av bakken. Anlegget har fasiliteter for produksjon av egen snø samt preparering og er mye besøkt av barn og unge i nærområdet. Aktivitetsparken er ett av få lavterskeltilbud for skisport i Oslo, og det eneste av sitt slag på Oslo vest utover Tryvann Skisenter. I nordre del av delområdet ligger deler av Njårdhallen-området. Njårdhallen drives av sportsklubben Njård. Klubben driver aktiviteter langs Makrellbekken både sommer og vinterstid. Sør i delområdet ligger inngangen til Smestad transformatorstasjon. Anlegget er for tiden under oppgradering, og det er anleggsarbeid i området. Bruksintensitet i delområdet vurderes å være høy. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 57 av 79

58 Verdien er vurdert til stor for friluftsliv og stor for nærmiljø. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor Omfang og konsekvens NF07 Huseby skole Variant B1 Driftsbygg og atkomstportal vil bli synlig fra skolens område, men dette vil ikke påvirke bruken av delområdet og i liten grad påvirke opplevelsen fra det. Gang- og sykkelveien vil få bedre standard ved breddeutvidelse. Trafikk til og fra driftsbygg og atkomstportal i permanent situasjon vil ha vikeplikt for brukere av gang- og sykkelveien, og vil derfor ikke hindre brukere. Trafikken vil være så begrenset at det i praksis vil være neglisjerbart når det gjelder støy og luftkvalitet. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). Variant B2 Siden B2 ikke har driftsbygg vil synligheten fra delområdet bli mindre, og begrenses til atkomstportal og -vei. Gang- og sykkelveien og trafikk til og fra området er tilsvarende som variant B1. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). Variant B3 Tiltaket vil ikke medføre noen vesentlige endringer i varig situasjon, men gang og sykkelveien får bedre standard. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). NF08 Gardeleiren Alle varianter Ingen av variantene vil medføre noen vesentlige endringer for gardeleiren. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). NF09 Husebyskogen vest Variant B1 Etablering av driftsbygg og atkomstportal nord i delområdet vil påvirke bruk og opplevelse av dette. I nordreøstre del av delområdet vil karakteren bli endret fra et åpent friområde til bebyggelse. Tiltaket gir et direkte arealbeslag i friluftsområdet, men store deler av det vil fortsatt være tilgjengelig. Eksisterende sti over «Husebyjordet» vil opprettholdes (men må legges om i anleggsfasen). Trafikk til og fra driftsbygg og atkomstportal i permanent situasjon vil være så begrenset at det i praksis vil være neglisjerbart når det gjelder støy og luftkvalitet. Midtre og søndre del av delområdet er skjermet fra nordre del grunnet bebyggelse, terreng og vegetasjon og berøres ikke av tiltaket Omfang er vurdert å være middels negativt og konsekvens middels negativ ( ). Variant B2 Etablering av atkomstvei og -portal vil gi et arealbeslag nord i delområdet, og vil til i en viss grad påvirke bruk og opplevelse Trafikk til og fra vannbehandlingsanlegget mellom Sørkedalsveien og tunnelportalen vil være så begrenset at den i praksis vil være neglisjerbar når det gjelder støy og luftkvalitet. Etablering av atkomstvei til driftsbygg på terreng vil påvirke opplevelse av delområdet noe. Ingen forbindelseslinjer brytes, men enkelte tilpasninger av stier vil være nødvendig. Det vil bli meget begrenset trafikk på denne veien. Søndre del av delområdet er relativt skjermet, mørkt og 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 58 av 79

59 med lite sosial kontroll og kan virke lite attraktivt for barn og unge. Ny aktivitet vil kunne heve områdets totalinntrykk, øke sosial kontroll og i større grad legge til rette for økt bruk av anleggene i området. Omfang er vurdert å være lite til middels negativt og konsekvens liten til middels negativ ( / ). Variant B3 Tiltaket vil ikke medføre noen vesentlige endringer i varig situasjon. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). NF10 Mærradalen Variant B1 Tiltaket vil ikke medføre noen direkte inngrep innenfor delområdet. Driftsbygg og atkomstportal vil kun blir synlig fra de øvre delene av området, og dette vil ikke påvirke bruk eller opplevelse av delområdet. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). Variant B2 Tiltaket vil ikke medføre noen direkte inngrep innenfor delområdet, og vil i høyst begrenset grad bli synlig fra delområdet. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). Variant B3 Tiltaket vil ikke medføre noen inngrep innenfor delområdet, og heller ikke bli synlig fra delområdet. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). NF11 Husebyskogen Variant B1 Tiltaket vil medføre etablering av et inngjerdet ventilasjonstårn i Husebyskogen. Inngjerdingen vil gjøre dette arealet utilgjengelig for friluftsliv og opphold. Siden arealinngrepet er lite vil det ikke påvirke bruken av området direkte, og tårnet blir et nytt fremmedelement i skogen som vil oppleves negativt for mange. I en driftssituasjon vil det være meget lite trafikk til tårnet, det begrenses til ettersyn og vedlikehold. Etablering av et vannbehandlingsanlegg under skogen vil medføre at alle fremtidige tiltak over anlegget vil være søknadspliktige til Vann- og avløpsetaten, og dette vil i så måte utgjøre et hinder for fremtidige tiltak i skogen i tillegg til gjeldende regulering. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). Variant B2 Tiltaket vil medføre etablering av et driftsbygg ved den sørvestre grensen til delområdet delvis på det som i dag er skogsvegetasjon. Tiltaket beslaglegger et areal på 2,5 dekar. Atkomstveien til bygget vil skjære over det som i dag er en sti som knytter Husebyskogen sammen med bueskytterbanen og Mærradalen, men den legges om. Driftsbygget medfører arealbeslag i bueskytterbanen, og den må legges om. Trafikk til og fra driftsbygget skjer via tunnelen, men det skal være et åpen vei for nødetater i dagen som må ryddes for snø om vinteren. Skiløypa må derfor krysset en brøytet vei. Anlegget vil bidra til å endre skogens karakter som uberørt friområde, men konsekvensene begrenses som følge av skjerming fra terreng og vegetasjon. Som beskrevet under B1 vil vannbehandlingsanlegg beskytte området mot framtidige utbygginger. Anlegget vil ikke ha noen øvrige direkte konsekvenser 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 59 av 79

60 hverken for utøvelse av friluftsliv eller nærmiljø. Ingen forbindelseslinjer brytes, men enkelte tilpasninger av stier vil være nødvendig. Omfang er vurdert å være middels negativt og konsekvens stor negativ ( ). Variant B3 Tiltaket vil medføre etablering av et inngjerdet ventilasjonstårnog eksosavkast, tilsvarende som variant B1, se denne. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ). NF12 Husebyplatået Variant B1 Tiltaket vil ikke medføre noen direkte inngrep eller endringer. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). Variant B2 Tiltaket vil ikke medføre noen direkte inngrep eller endringer. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). Variant B3 Etablering av driftsbygg og atkomstportal sentralt i delområdet vil påvirke bruk og opplevelse av delområdet. Tiltaket gir et direkte arealbeslag på ca. 3,8 dekar av området. Det finnes ingen tilsvarende friluftsområder i umiddelbar nærhet, som vil kunne overta hele eller deler av funksjonen til området som omdisponeres. Store deler av delområdet er allerede bebygd og etablering av ytterligere et bygg vil ikke vesentlig endre områdets karakter, men delområdets utnyttelsesgrad vil øke. Eksisterende forbindelseslinje fra Husebybakken ved Kolsåsbanen til Noreveien vil brytes og må legges om. Funksjonen opprettholdes med en tilpasset plassering. Trafikk til og fra driftsbygg og atkomstportal i permanent situasjon vil være så begrenset at det i praksis vil være neglisjerbart når det gjelder støy og luftkvalitet. Omfang er vurdert å være middels negativt og konsekvens liten til middels negativ ( / ). NF13 Makrellbekken Alle varianter Etablering av atkomstportal i utkanten av delområdet vil i liten grad påvirke bruk og opplevelse av delområdet. Tiltaket gir et direkte arealbeslag i friluftsområdet, men alle eksisterende anlegg og funksjoner vil kunne videreføres. Delområdet er allerede i dag delvis preget av infrastrukturtiltak, og det vil være negativt å videreføre dette preget. Samtidig vil tiltaket grunnet plassering, terrengtilpasning, vegetasjon og begrenset størrelse i liten grad påvirke områdets karakter. Eksisterende forbindelseslinjer vil videreføres. Det vil ikke bli regulær trafikk til og fra atkomstportal i permanent situasjon. Omfang er vurdert å være lite negativt og konsekvens liten negativ ( ) Samlet vurdering Variant B1 Varianten vil medføre omfattende permanente endringer på Husebyjordet. Her legges det et inngjerdet driftsbygg på et grøntområde, og dette vil blir utilgjengelig for opphold. Dette området er i dag i liten bruk, men beslag av grøntareal er uansett negativt i et bebygd område. Ventilasjonstårn i Husebyskogen legges i et området som er mye brukt, både som nærturområde, lek og idrett. Beslaglagt areal er lite, og ingen stier berøres, men dette bedømmes uansett negativt. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 60 av 79

61 Tunnelportalen ved Makrellbekken har mindre betydning for dette temaet siden den ligger godt plassert i en skråning, men den gir et inngrep i et grøntområde som er mye bruk. Samlet sett vil tiltaket ikke medføre at områder som har viktige nærmiljø eller friluftsfunksjoner ødelegges. Husebyskogen kan brukes som i dag. Siden tiltaket gir beslag i grøntområde bedømmes konsekvensen av variant B1 å være liten til middels negativ ( / ). Variant B2 Varianten har driftsbygg mer sentralt i Husebyskogen. Dette er mer skjermet, og har større verdi for dette temaet enn Husebyjordet. Bueskytterbanen må legges om, og mister noe areal. I tillegg har varianten inngrep i form av tunnelportal og vaktbu på Husebyjordet. Som beskrevet under variant B1 vil Husebyskopgen fortsatt benyttes, og alle aktiviteter vil kunne fortsette. Siden Husebyskogen er gitt høyere verdi enn Husebyjordet, og varianten har varig beslag i skogen har varianten større negativ konsekvens enn B1. Samlet sett bedømmes konsekvensen av variant B2 å være middels negativ ( ) grunnet varig inngrep i grøntområde. Variant B3 I variant B3 vil tiltaket i stor grad samles til Husebyplatået med beslag av et parkområde her. I tillegg kommer ventilasjonstårn og eksosavkast i Husebyskogen. Samlet sett bedømmes konsekvensen av variant B3 å være liten negativ ( ). 5.6 Ullevål (NF14) Figur 5-31 og figur 5-32 viser delområde og registreringskart for Ullevål og Mølleparken (NF15). Figur 5-31: Delområdekart for Ullevål & Mølleparken 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 61 av 79

62 Figur 5-32: Registreringskart for Ullevål & Mølleparken 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 62 av 79

63 5.6.1 Verdi NF14 Ullevål Figur 5-33: Skulpturen «Det alltid våkende øye» av Steffany Hillgaard, delområdekart og en av utleieblokkene nord i delområdet Delområdet ligger ved krysset mellom Kirkeveien (Ring 2) og Sognsveien på nordsiden mot Ullevål sykehus. Området innebefatter et parkområde, to boligblokker med utleieleiligheter og et bygg som hører til sykehuset. Selve parken er gjerdet inn, og inngår som en del av utomhusarealet til sykehuset. Tilgjengelighet til parkområdet er begrenset, og enkleste atkomst er via kjøreport langs Kirkeveien. Delområdet er ikke en del av et større, sammenhengende grøntområde. Nærområdet er grønt, og preges av at eneboliger, rekkehus og blokker er opparbeidet med private/semi-private hage/parkområder. Parken har et pent visuelt utrykk med en kunstinstallasjon og flere store trær og gode solforhold. Parken er imidlertid også preget av trafikk, eksos og støy fra tilstøtende veier. ÅDT langs Ring 2 (Kirkeveien) og Sognsveien ved Ullevål sykehus er på henholdsvis ca og (Statens vegvesen Vegdirektoratet, 2018). Parken brukes i dag som forbindelseslinje mellom Ullevål sykehus buss/trikkeholdeplass og boligområdene nord-øst for delområdet. I forbindelse med anleggsarbeider langs Ring 2 ble gjerdene langs Ring 3 og Sognsveien fjernet, og det ble etablert en sti gjennom parken på tvers. Dette er et eksempel på en såkalt «desire path». Nytt gjerdet ble satt opp høsten 2018, slik at denne snarveien ikke lenger er i bruk. Bruksintensitet er vurdert å være middels. Dersom trafikken langs Ring 2 i fremtiden skulle minske vil parken ha noe potensial for mer bruk. I forbindelse med endret lokalisering av sykehus i Oslo har det også blitt foreslått at hele eller deler av dagens Oslo universitetssykehus, Ullevål kan satt av som område for byutvikling (Oslo universitetssykehus, 2014). Verdien er vurdert som liten til middels for nærmiljø og liten for friluftsliv. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert som liten til middels. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 63 av 79

64 Figur 5-34: Verdikart for Ullevål og Mølleparken Omfang og konsekvens NF14 Ullevål I permanent situasjon vil parkområdet ikke blir berørt. Atkomstportal med atkomstvei vil til en viss grad påvirke opplevelse av området, men plassering i utkant av og i bebygde deler av området, begrenser konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv. Tiltaket vil grunnet plassering, terrengtilpasning, vegetasjon og størrelse i begrenset grad påvirke områdets karakter. Eksisterende forbindelseslinjer vil videreføres, men sti nord/sør på muligens legges noe om. Det vil være meget liten trafikk til og fra atkomstportal i permanent situasjon. Den vil være uten betydning for støy og luftkvalitet. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 64 av 79

65 5.7 Mølleparken (NF15) Barnetråkk Delområde- og registreringskart for delområder Mølleparken inngår i tilsvarende kart for Ullevål, se figur 5-31 og figur Bydel Sagene gjennomførte i 2013 og 2014 en barnetråkkregistrering for fire ulike skoler i bydelen. Sagene skole var en av disse. Barnetråkkregistreringen viser at Mølleparken i liten grad benyttes som skolevei, noe som skyldes at skolekretsens søndre avgrensning går i Sannergata. Dog brukes Mølleparken som turvei, og parken er også populær som leke- og oppholdsareal. Figur 5-35: Fra barnetråkkregistrering for Sagene. Skoleveier markert i blått. Illustrasjon: Oslo kommune Figur 5-36: Fra barnetråkkregistrering for Sagene. Fritidsveier markert i grønt/lilla. Illustrasjon: Oslo kommune 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 65 av 79

66 Figur 5-37: Fra barnetråkkregistrering for Sagene. Favorittsteder markert i blått. Illustrasjon: Oslo kommune 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 66 av 79

67 5.7.2 Verdi NF15 Mølleparken Figur 5-38: Øverst fra venstre skateparken, gressplen i skråningen opp mot Beierbrua, delområdekart og fotballbanen Delområdet strekker seg fra Biermanns gate og Beierbrua i nord ned til Sannergata i sør langs Akerselvas østre side. Her finnes et parkområde, en fotballbane, en boligblokk med 160 leiligheter og to næringsbygg. I nærhet av delområdet ligger Sagene skole i nord og Foss videregående skole i sør, i tillegg til flere barnehager. Området er en del av Akerselva Miljøpark, med elva som renner gjennom delområdet og tursti på elvas østre side. Akerselva har sammenhengende tursti mellom fjorden og Maridalsvannet, og grøntområder langs store deler av strekningen. Stien er mye brukt året rundt. Akerselva som helhet har stor symbolverdi for Oslo, og er viktig for blant annet stedsidentitet, kulturhistorie, rekreasjon og naturmiljø. Delområdet har tre krysningspunkter over elva: Beierbrua, en gangbru ved Walmanns Salonger og en kjørbar bru ved Mølleparken. På grunn av områdets bystruktur med en gjenbygd skråning vest for elven er det kun Beierbrua som inngår i et større gang- og sykkelnettverk. Opplevelsesmessig har denne delen av elven gode kvaliteter, både når det gjelder landskap, kulturmiljø og attraksjoner. Området er variert med mange kvaliteter, og Vøyenfossen er et av Akerselvas største fossefall. I nordre del av delområder ligger Biermanns gate 2, også kalt «Hønse-Lovisas hus», som er en møteplass og identitetsskapende element. Også selve fossen er et viktig identitetsskapende 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 67 av 79

68 element i dette området. I kommunedelplan for torg og møteplasser er Mølleparken vist som en viktig møteplass og gang- og sykkelstien langs Akerselva en viktig forbindelseslinje (Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009). Sentralt i delområdet ligger Øvre Foss kunstgressbane som drives av Grüner fotball. Dette er en 7 erbane som er etablert over et parkeringsanlegg. Banen er ett av flere anlegg i nærområdet, holder høy standard og er mye brukt. Ved siden av banen er det også etablert en mindre skatepark med flere elementer. Videre har delområdet to parkdrag, ett ned mot Sannergata og ett i skråningen opp mot Beierbrua og Hønse-Lovisas hus. Begge disse parkdragene har gode solforhold, er godt tilrettelagt og er mye i bruk blant beboere i nærområdet. Verdien er vurdert til stor for nærmiljø og stor for friluftsliv. Verdien for nærmiljø og friluftsliv samlet er vurdert til stor Omfang og konsekvens NF15 Mølleparken Atkomstvei til rentvannstunnelen vil i ikke påvirke bruk og opplevelse av området. Plassering i utkanten av et grøntområde i tilknytting til en garasjenedkjøring begrenser konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv. Det vil ikke være regulær trafikk til og fra tunnel i permanent situasjon. Omfang er vurdert å være intet og konsekvens ubetydelig (0). 5.8 Sammenstilling av verdi og konsekvens Tabell 5-1 oppsummerer konsekvenser i de ulike delområdene. Sett bort fra Huseby har tiltaket små negative konsekvenser for dette temaet. På Huseby er de ulike variantene vurdert med forskjellig konsekvens. Variant B3 kommer best ut siden det har begrensede inngrep på Huseby. Variant B2 rangeres som det dårligste siden driftsbygget legger i Husebyskogen. Samlet sett gis derfor tiltaket ved variant B1 og B2 liten negativ konsekvens, mens tiltaket med B2 gis liten til middels negativ konsekvens. 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 68 av 79

69 Tabell 5-1: Oppsummering av konsekvenser fordelt på delområder Delområde Verdi Planforslaget Alternativ 0 Vefsrud (dagsone) NF01 Holsfjorden Stor Ubetydelig Ingen NF02 Vefsrud Liten Liten negativ Ingen NF03 Fjulsrud Liten til middels Liten positiv Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Ubetydelig Ingen NF04 Steinskogen steinbrudd Steinskogen/Steinshøgda Var. Drill & Blast Var. TBM Ingen Ubetydelig Ubetydelig Ingen NF05 Steinshøgda Stor Liten negativ Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Steinshøgda Liten negativ Ubetydelig Ingen Lysakerelva og Sollerud Var. Lysakerelva Var. Sollerud NF06A Lysakerelva Stor Ubetydelig Ubetydelig Ingen NF06B Sollerudstranda Samlet konsekvens Lysakerelva/ Sollerud Stor Ubetydelig Ubetydelig Ingen Ubetydelig Ubetydelig Ingen Huseby Var. B1 Var. B2 Var. B3 NF07 Huseby skole Stor Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ingen NF08 Gardeleiren Liten Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ingen NF09 Husebyskogen vest Middels til stor Middels negativ Liten til midd. neg. Ubetydelig NF10 Mærradalen Stor Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig NF11 Husebyskogen Stor Liten negativ Stor negativ Liten negativ NF12 Husebyplatået Liten til middels Ubetydelig Ubetydelig Liten til midd. neg. NF13 Makrellbekken Stor Liten negativ Liten negativ Liten negativ Ingen Samlet konsekvens Huseby Liten til midd. neg. Ullevål Middels negativ Liten negativ Ingen NF14 Ullevål Liten til middels Ubetydelig Ingen Mølleparken NF15 Mølleparken Stor Ubetydelig Ingen Samlet konsekvens Vefsrud Voldsløkka Liten negativ Liten til midd. negativ Liten negativ Ingen 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 69 av 79

70 5.9 Oppheving av drikkevannsrestriksjoner Drikkevannsrestriksjoner Med Holsfjorden som ny råvannskilde vil det ikke bli behov for å ha Langlivann og Alnsjøen som drikkevannskilder. Det er derfor sannsynlig at drikkevannsrestriksjonene knyttet til disse vannene blir opphevet. Dette inngår imidlertid ikke i tiltaket, og krever en egen politisk beslutning. Dette forholdet er derfor ikke tatt inn i konsekvensutredningen på samme måte som i områder der det blir inngrep i dagen, men beskrives til slutt i utredningen. Drikkevannsrestriksjonene omfatter de to nevnte innsjøer samt Kringla oppstrøms Langlivann og Svartkulp og Breisjøen oppstrøms Alnsjøen (se figur 5-40 og figur 5-41). Figur 5-39 viser restriksjonene. Her er det bl.a. forbud mot bading, fisking og ferdsel med båt. Det er også forbudt å raste nærmere enn 50 meter fra vannene. Andre innsjøer i Lillomarka med restriksjoner drenerer til Maridalsvannet, og disse restriksjonene vil opprettholdes. Figur 5-39: Drikkevannsrestriksjoner 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 70 av 79

71 Figur 5-40: Langlivann og Kringla 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 71 av 79

72 Figur 5-41: Alnsjøen, Breisjøen og Svartkulp 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 72 av 79

73 Langlivann og Kringla Langlivann har et areal på 762 dekar. Innsjøen danner grensen mellom Nordmarka og Krokskogen. Dagens dam ble ferdigstilt i 1941, men vassdraget har vært oppdemt i flere hundre år. Store deler av strandsonen er lite tilgjengelig. Lettest atkomst til vannet er stikkvei ned til dammen i sør og helt i nord der det går bilvei nesten ned til innsjøen. Her passerer også skiløypa mellom Kikut og Løvlia (Holmenkollmarsjen). Det er bilvei langs hele vestsiden og skogsbilveg langs store deler av østsiden. Veiene er imidlertid stengt med bom, og området er ikke tilgjengelig med bil uten kjøretillatelse i Marka. Det er mulig å ta seg ned til vannet på visse steder, selv om høydeforskjell mellom vei og vann er stor. Kringla er 138 dekar stor. Innsjøen er idyllisk og ligger lett tilgjengelig med bilvei (stengt med bom), men avstanden inn fra Sørkedalen er lang (ca. 10 km). En skuterpreppet skiløype går over vannet. Fiskebestanden i disse vannene er ikke kjent siden det er fiskerestriksjoner, men en må forvente at det finnes abbor, sik og ørret. Oslomarka Fiskeadministrasjon oppgir disse artene i Svarten som ligger oppstrøms Kringla (Oslomarka Fiskeadministrasjon, 2018). Figur 5-42: Langlivann sett nordover fra dammen i sør og veien ned til dammen Figur 5-43: Kringla sett fra dammen. Bilvei går over smalet her. Til høyre: stor vannføring over Kringladammen Lillomarka Den 390 dekar store Alnsjøen er i dag inngjerdet. Innsjøen ligger nær bebyggelse på Ammerud og er heller ikke langt unna Rødtvet og Grorud. Området er lett tilgjengelig med flere veier og stier, og dette er et mye brukt friluftslivsområde. Det er en rekke hull i gjerdet, spesielt på sørsiden. Det er også tydelig far/stier på innsiden av gjerdet. Mye av strandsonen er relativt åpen og ville ha vært lett 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 73 av 79

74 tilgjengelig om det ikke var for inngjerdingen. Det er porter i gjerdet som åpnes i snøvintre, da prepareres spor over innsjøen. Figur 5-44: Hele Alnsjøen er gjerdet inn Figur 5-45: Gjerde rundt Alnsjøen har mange hull (til venstre). Det er også flere hull i gjerdet rundt Breisjøen (bildet til høyre) Svartkulp er et lite tjern på 18 dekar som ligger nord for Alnsjøen. Det er lett tilgjengelig fra veien til Lilloseter og det går et tydelig veifar ned til tjernet. Her tas det tydeligvis lett på drikkevannsrestriksjonene. Det er en mye brukt bålplass i nordenden av tjernet, og omtrent umulig å finne ved til et lite kaffebål. Resten av tjernet er så godt som utilgjengelig, men en skiløype passerer tjernet. Den fortsetter over Alnsjøen, se figur X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 74 av 79

75 Figur 5-46: Rasteplass ved Svartkulp og skiløypetraseen som går over Svartkulp og fortsetter over Alnsjøen Breisjøen er 178 dekar og er omgitt av skogsbilveier og flere stier. Avstanden fra bebyggelsen på Ammerud er noe over én kilometer i luftlinje. Omtrent ¾ av innsjøen er inngjerdet, det er kun i nord gjerdet mangler. Her strandsonene mindre attraktiv og vanskelig tilgjengelig. Som på Alnsjøen er det flere steder klippet hull i gjerdet, og det går skiløyper over innsjøen. Figur 5-47: De største delene av Breisjøen er også gjerdet inn Fiskearter i disse innsjøene er ikke godt kjent. I en rapporten om elvemusling angis artene ørret, ørekyt, abbor og røye både i Breisjøen og Alnsjøen (Sandaas, K. & Enerud, J., 1998). Karpefisk kan også opptre. Svartkulp har trolig abbor og kanskje en og annen ørret. Naturbasen oppgir at det er gode krepsebestander både i Breisjøen og Alnsjøen (Miljødirektoratet, 2018). Prøvekrepsing høsten 2017 ga imidlertid dårlig resultat i Breisjøen (Norconsult, 2018). I forbindelse med planlagt rehabilitering av Breisjødammen i 2019 ble kreps fra Breisjøen flyttet til Alnsjøen høsten Oppheving av drikkevannsrestriksjoner Langlivann og Kringla Ved et opphør av Langlivann som drikkevannskilde vil dette vannet og Kringla frigis for friluftsliv. Langlivann er langt og smalt, og vil være et attraktivt padlevann. Vei ned til dammen gjør at det er tilgengelig med kano og kajakk, selv om disse på trilles inn fra Åmot i Sørkedalen og veien ned til dammen er bratt (den ble derfor kalt Burmaveien under bygging). Dårlig tilgjengeligheten fra land begrenser mulighetene for fisking og «landbasert friluftsliv», men om vannet har/får en attraktiv 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 75 av 79

76 fiskebestand vil nok vannet bli benyttet, også til isfisking. Bading er nok mindre aktuelt, det er dårlig med gode strender. En oppheving av reguleringen av vannet vil også være positivt. Det vil gi tryggere is, og innsjøen kan åpnes for langrenn. Samtidig vil en unngå en skjemmende reguleringssone rundt vannet. Kringla er lettere tilgjengelig for fisking, og dette vannet vil trolig bli attraktivt for friluftsliv. Bare vannarealer av disse vannene utgjør 900 dekar som kan tilbakeføres til friluftsformål. Tar en med restriksjonsområder i tillegg er dette arealet langt større. Respekten for dette er imidlertid noe begrenset, og det er derfor ikke inkludert. Lillomarka Ved oppheving av tilsvarende drikkevannsrestriksjoner i Lillomarka vil Breisjøen, Alnsjøen og Svartkulp åpnes for friluftsliv og rekreasjon. Det er i dag gjerde rundt hele Alnsjøen, mens ca. ¾ av Breisjøen er inngjerdet. De skjemmende gjerdene rundt vil i så fall også fjernes, slik at de attraktive strandnære arealene kan benyttes. Det er store befolkningskonsentrasjoner rundt disse vannene, de ligger nær Ammerud og Rødtvet. Både Breisjøen og Alnsjøen har områder som er godt egnet til bading. En må forvente stor bruk om disse åpens (jf. Steinbruvann der tilsvarende restriksjoner ble opphevet i 1971, et vann som er veldig mye brukt i dag). Svartkulp har nok et mer begrenset potensial til friluftsliv, men eksisterende rasteplass viser at tjernet er i bruk, en bruk som vil bli tillatt om restriksjonene oppheves. En må også forvente at Alnsjøen og Breisjøen blir populære fiskevann. De kan også bli meget populære krepsvann om bestandene er så store at de tåler fangst. Gruveveien fra Linderud gruver ender i dag «dødt» i gjerdet på nordsiden av Alnsjøen, ca. 50 meter fra stranden (se figur 5-48). Veien er merket med informasjonstavle, men er naturlig nok lite attraktiv å benytte siden den ikke går ned til vannet. Ved en oppheving av restriksjonene vil dette trolig bli en populær vei ned til nordsiden av Alnsjøen. Om vinteren følger for øvrig en skiløype denne traseen og videre ut på isen. Bare vannarealer av disse vannene utgjør 486 dekar som kan tilbakeføres til friluftsformål. I tillegg vil fjerning av gjerder frigi anslagsvis 200 dekar. Restriksjonsområder i 50-metersbeltet pluss åssider er som for Langlivann/Kringla ikke inkludert. Figur 5-48: Gruveveien ender i gjerdet rundt Alnsjøen 50-X-RAP-553 cowi.no multiconsult.no Side 76 av 79