Delutredning for naturressurser

Transkript

1 RAPPORT: 50-X-RAP-556 Oslo kommune, vann- og avløpsetaten 15. januar 2019 / rev. 2.0

2 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE 50-X-RAP-556 EMNE TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Lars Hem UTARBEIDET AV Vegard Meland Forside: Holsfjorden fra Vefsrud, sett nordover (foto: Multiconsult) Bilder og illustrasjoner: Multiconsult om annet ikke er oppgitt Supplert med tverrslagstunnel Sollerud Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til kommunene Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til VAV Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Tiltaket Metode... 6 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommuner... 6 Tunneltrasé Vefsrud Lommedalen, Lier, Hole og Bærum kommuner Steinshøgda, Bærum kommune... 6 Tunnelsone Lommedalen Huseby, Bærum og Oslo kommuner Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune... 7 Tunnelsone Huseby Voldsløkka, Oslo kommune Ullevål og Mølleparken, Oslo kommune Samlet vurdering... 7 Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Tiltaket Avgrensning Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Tverrslag på Steinshøgda i Bærum Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa Sollerud Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Variant B1 (Huseby nord) Variant B2 (Huseby sør) Variant B3 (Husebyplatået) Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Tverrslag Ullevål Rømningstunnel Mølleparken Metode Håndbok V Definisjon Tematisk avgrensning Registeringskategorier Verdi Omfang Konsekvens Innhenting av informasjon Planprogram Referansealternativet Influensområde Verdi, omfang og konsekvens Vefsrud Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdisetting Omfang og konsekvenser av tiltaket Tunnelsone Vefsrud Lommedalen Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdisetting Omfang og konsekvenser av tiltaket Steinshøgda Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdivurdering Omfang og konsekvenser av tiltaket Tunnelsone Lommedalen Huseby Områdebeskrivelse X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 3 av 54

4 Innholdsfortegnelse Inndeling i delområder og verdisetting Omfang og konsekvenser av tiltaket Lysakerelva og Sollerud Huseby Tunnelsone Huseby Voldsløkka Områdebeskrivelse Inndeling i delområder og verdisetting Omfang og konsekvenser av tiltaket Ullevål og Mølleparken Samlet vurdering Avbøtende tiltak Oppdyrking av områder for permanent lager av masser Bruk av steinmasser Oppfølgende undersøkelser Referanser X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 4 av 54

5 1 Sammendrag 1 Sammendrag 1.1 Innledning Det planlegges ny vannforsyning til Oslo. Det er besluttet at Holsfjorden blir ny vannkilde. I den forbindelse utarbeides detaljreguleringsplaner med konsekvensutredning. Dette er konsekvensutredning for tema naturressurser. 1.2 Tiltaket Råvann hentes fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en råvannstunnel gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommune til Huseby. På Huseby bygges et vannbehandlingsanlegg i fjell. Videre bygges en rentvannstunnel fra Huseby mot Akerselva der det tilknyttes en ny forbindelse mot Disen og Oset vannbehandlingsanlegg. Det aller meste av anlegget er under bakken, og blir ikke synlig. Varige inngrep i dagen begrenser seg til: Atkomstvei ned til tunnelportal på Vefsrud. Her foreslås også to områder for varig lagring av masser fra tunneldrivingen. Disse områdene reetableres med skog. Tverrslag for å ta ut tunnelmasser i Franzefoss sitt pukkverk på Steinshøgda i Bærum. Massene vil mellomlagres og inngå i produksjonen til Franzefoss. Det er nødvendig å slippe ut Holsfjordvann fra vannbehandlingsanlegget i en prøve-/ testperiode og ved hendelser der anlegget må tømmes. Det foreligger to varianter: - Lysakerelva ved Røa. Utslippsledning med en enkel kum ved Lysakerelva ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. - Sollerud. Tverrslaggstunnel fra Sollerud opp til vannbehandlingsanlegget. Vann ledes til VEAS overløpstunnel med utløp på ca. 30 meters dyp i Lysakerfjorden. På Huseby etableres administrasjonsbygg, atkomstveier og tunnelportaler. Her er det tre varianter: - Variant B1 har administrasjonsbygg på et jorde («Husebyjordet») like ved Sørkedalsveien vis-à-vis Huseby skole. Her bygges tunnel som blir atkomst til vannbehandlingsanlegget. I tillegg blir det en rømningstunnel som kommer ut i dagen ved Huseby Skipark ved Makrellbekken og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen. - Variant B2 har også atkomsttunnel fra Husebyjordet, men administrasjonsbygget legges i Husebyskogen sør for Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»). Atkomst til administrasjonsbygget blir via atkomsttunnelen. Rømningstunnel ved Huseby Skipark blir tilsvarende som variant B1. - Variant B3 har administrasjonsbygg og atkomsttunnel ved Statnetts gamle hovedbygg på Husebyplatået. Rømningstunnel blir som for B1 og B2 ved Huseby Skipark. Det blir ventilasjonstårn/eksosavkast ut i Husebyskogen, tilsvarende som B1. Ved Ullevål sykehus er det behov for tverrslag for å drive tunnelen. I permanent situasjon blir inngrepet her begrenset til en tunnelportal med port. I Mølleparken ved Akerselva anlegges en rømningstunnel i tilknytning til fremføring av hovedledning. Inngrepet her blir begrenset til en utgang for rømningstunnel med støttemur. Tiltaket genererer et stort masseoverskudd fra tunneler og haller. Det største mengden skal ut fra vannbehandlingsanlegget på Huseby. Videre avhending av disse massene er ikke klarlagt. Forutsatt at reguleringsplanen for Drammen havn vedtas, så er det en mulighet å levere dit. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 5 av 54

6 1 Sammendrag 1.3 Metode Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav stilt i fastsatt planprogram. Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712. Den går i korthet ut på at berørte området kartlegges og verdisettes. Så vurderes omfang av tiltaket. Konsekvens fremkommer så som en funksjon av verdi og omfang. Skalaen som benyttes går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 1.4 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommuner Det er store verdier knyttet til Tyrifjorden som kilde til drikkevann, jordbruksvanning og resipient. Fallet i utløpselva (Drammenselva) benyttes til kraftproduksjon, og har også stor verdi. Det sammen har fulldyrket jord i drift ved Fjulsrud. Resten av det berørte området består av skog med ulik bonitet. Det er gitt liten verdi. Uttak av vann fra Holsfjorden vil lede vann bort fra Drammenselva. Dette innebærer et produksjonstap for kraftprodusentene nedover i vassdraget. Det er imidlertid en liten del av samlet vannmengde som føres bort. Uttak av vann fra Tyrifjorden er knyttet til produksjonstap. Dette er beregnet til en prissatt verdi på ca kr årlig. Innsjøen er stor, og uttaket vil ikke påvirke andre interesser. Tiltaket medfører noe avskoging til veg, atkomstsone og massedeponier. Dette er gitt liten negativ konsekvens. Oppgradert vei tar også noe fulldyrket jord på Fjulsrud, ca. 0,5 dekar. Samlet sett gis tiltaket liten negativ konsekvens på Vefsrud Tunneltrasé Vefsrud Lommedalen, Lier, Hole og Bærum kommuner Naturressurser som kan påvirkes av tunnelen er grunnvann og til bruk som vannforsyning eller energi og bergressurser. På Sollihøgda forsynes boliger med grunnvann. Ressursen er her gitt middels verdi. Når en kommer østover begrenser bebyggelsen til en og annen hytte, og her er det lite utnytting av grunnvann. Strekningen mellom Sollihøgda og Lommedalen er derfor gitt liten verdi. I Lommedalen er det spredte energibrønner knyttet til enkelthusholdninger. Verdien er her liten til middels. Tiltaket på denne strekningen er en råvannstunnel som ligger under bakken. I tunnelsonen kan grunnvannsbrønner til vann- og energiformål påvirkes. Samtidig vil tunnelen medføre restriksjoner knyttet til etablering av nye brønner. Grunnet mulig påvirkning av utnytting av grunnvann er tiltaket samlet sett gitt liten negativ konsekvens for tema naturressurser på tunnelstrekningen Vefsrud Lommedalen Steinshøgda, Bærum kommune På Steinshøgda er det en pukkressurs (basalt) som utnyttes kommersielt i dag. Dette området gis stor verdi. Rundt pukkverket inngår noe skog med middels til høy bonitet. Den er gitt liten verdi. Tiltaket muliggjør utnytting av massene fra vanntunnelen. Steinen fra tunneldrivingen tas opp i steinbruddet til Franzefoss og bearbeides for videre bruk. Dette vil øke levetiden for pukkverket. Noe beslag av skog er negativt, men utnytting av steinmassene bedømmes langt viktigere, tiltaket gis middels positiv konsekvens Tunnelsone Lommedalen Huseby, Bærum og Oslo kommuner Strekningen mellom Lommedalen og Grini er et markaområde med lite bebyggelse. Det er få brønner i dette området, og verdien er liten. Mellom Grini og Huseby kommer det inn i boligbebyggelsen. I 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 6 av 54

7 1 Sammendrag dette området har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Verdien er liten til middels. Tunnelsonen kan påvirke/ødelegge brønner, samt at den vil bli utilgjengelig for ev. framtidige brønner for vann- eller energiformål. I dette området er den en del bebyggelse, og utnytting til energibrønner er aktuelt. Konsekvensen bedømmes å være liten til middels negativ Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune Variant Lysakerelva er en kum og nedgravd utslippsledning. Dette vil ikke påvirke naturressurser. Konsekvensen er ubetydelig. Variant Sollerud er en tverrslagstunnel uten inngrep i dagen. Heller ikke her påvirkes naturressurser, og konsekvensen er ubetydelig Tunnelsone Huseby Voldsløkka, Oslo kommune Tunnelen går under et tett bebygd området. I dette området har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Verdien er liten til middels. Det er en god del brønner i dette området i dag, og tunnelsonen vil gi restriksjoner slik at ny brønner ikke kan etableres. Konsekvensen blir liten til middels negativ Ullevål og Mølleparken, Oslo kommune Tiltaket påvirker ikke naturressurser på Ullevål og Mølleparken. Her er tiltaket uten konsekvens for dette temaet Samlet vurdering Tiltaket har begrensede konsekvenser for tema naturressurser. De negative konsekvensene er knyttet til uttak av vann fra Holsfjorden, noe som medfører et potensielt tap for energiprodusenter nedstrøms. Tunnelen medfører restriksjoner knyttet til etablering av energi- og grunnvannsbrønner. Dette medfører bortfall av en naturressurs. Dette er mest negativt i bebygde områder. I marka er dette mindre aktuelt. Videreforedling av tunnelstein i Franzefoss anlegg til er gitt positiv konsekvens. Samlet sett gis planforslaget liten negativ konsekvens for tema naturressurser. 1.5 Avbøtende tiltak Et godt avbøtende tiltak for dette temaet er bruk av overskuddsmasser fremfor deponering. Tiltaket legger opp til dette på Steinshøgda, men åpner for deponering på Vefsrud. Masser som tas ut på Huseby og Ullevål er forutsatt brukt til utfylling i Drammen havn. 1.6 Oppfølgende undersøkelser I den videre detaljplanleggingen må det foretas en nærmere undersøkelse av brønner som kan bli berørt. Kapasitet og vannkvalitet undersøkes før tunnelarbeidene starter slik at det kan dokumenteres om tunneldriften påvirker disse negativt. Det må også planlegges ny vannforsyning for husstander som kan få sine brønner ødelagt. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 7 av 54

8 2 Innledning 2 Innledning Oslo kommune må styrke sin overordnede vannforsyning med en bedre reserve- og beredskapsvannforsyning, samt tilrettelegge for å møte en befolkningsvekst i byen i årene som kommer. Mattilsynet har gitt Oslo kommune pålegg om etablering av en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar Vann- og avløpsetaten (VAV) har i konseptvalgutredningen (KVU) Ny vannforsyning Oslo anbefalt Holsfjorden som ny råvannskilde [2]. Det er nå satt i gang et reguleringsarbeid som skal legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. I lov om forebyggende sikkerhetstjeneste er det i 17 beskrevet at det er hvert enkelt departement (i dette tilfellet Helse- og omsorgsdepartementet) som utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objektet Ny vannforsyning til Oslo skal beskyttes mot såkalte tilsiktede uønskede hendelser, og informasjon om plassering av ulike anleggsdeler er derfor gradert, jf. sikkerhetslovens 11. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Tiltaket berører kommune Lier, Hole, Bærum og Oslo, og det utarbeides reguleringsplaner for anlegget i disse kommunene. Planen faller inn under tiltak som skal konsekvensutredes. Det er derfor utarbeidet konsekvensutredninger for planen. Denne rapporten er konsekvensutredning for tema naturressurser. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 8 av 54

9 3 Tiltaket 3 Tiltaket 3.1 Avgrensning Det meste av anlegget er under bakken, men det vil også være inngrep i dagen. Det skal tas vann fra Holsfjorden. Inntaket blir på dypet utenfor Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en tunnel for overføring av råvann til Huseby. Tunnelen går gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner. På Huseby anlegges et nytt vannbehandlingsanlegg. Renset vann ledes videre i en rentvannstunnel som tilknyttes hovedledningsnettet i Oslo. Figur 3-1 viser er prinsippskisse for anlegget, mens figur 3-2 viser planavgrensning med områder der det blir anleggsarbeid i dagen. Figur 3-1: Overordnet prinsippskisse for ny vannforsyning til Oslo Figur 3-2: Oversiktskart over planområdet. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken 3.2 Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Tiltaket omfatter etablering av vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud. Dette legges dypt under vannoverflaten. I permanent situasjon vil anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til vanninntak i fjell (inntaksstasjon) med et tilhørende utendørs snuplass og atkomstvei, se figur X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 9 av 54

10 3 Tiltaket Eksisterende atkomstvei, Fjulsrudveien, fra fv. 285 (Ringeriksveien) benyttes som atkomst til Vefsrud. Den oppgraderes i inntil fire meters bredde og det bygges møteplasser etter behov. Den nedre delen av veien legges i ny trasé for å få tilfredsstillende stigningsforhold. Ny trasé blir ca. 850 meter lang. I anleggsfasen blir det behov for et rigg- og anleggsområde ved tunnelpåhugget. I tillegg foreslås to områder for oppfylling med masser fra tunneldrivingen. Det nye terrenget formes og istandsettes med stedegen vegetasjon, slik at det fremstår som en naturlig del av området etter en tid. Figur 3-3: Tunnelportal, atkomstvei og områder for varig lagring av masser ved Vefsrud 3.3 Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Det skal bygges en råvannstunnel mellom Vefsrud og Huseby. Tunnelen blir regulert som en ca. 500 meter bred hensynssone. Nøyaktig lokalisering er gradert informasjon. Tunnelen går imidlertid dypt, og er lagt i fjell. Lengde er ca. 19 km og tverrprofil blir 25 m² og 32 m 2 (ved drivelengde over 5 km) ved konvensjonell driving (boring og sprengning). Råvannstunnelen går fra Vefsrud i Lier, under Marka i Hole og Bærum, før den går under bebygd område ved kryssing av Lommedalen og mellom Eiksmarka og nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. 3.4 Tverrslag på Steinshøgda i Bærum For å kunne bygge tunnelen innen fastsatt tid trengs det et tverrslag i Bærum. Franzefoss pukkverk på Steinshøgda er valgt som plassering. Her drives det en tverrslagstunnel ned til råvannstunnelen som så kan drives i begge retninger herfra. Massene som tas ut lagres på et området rett nord for pukkverket (se figur 3-4). Disse vil inngå i produksjonen til Franzefoss. I varig situasjon vil den synlige delen av tiltaket kun bestå av en tunnelportal til tverrslagstunnelen på/ved pukkverket. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 10 av 54

11 3 Tiltaket Figur 3-4: Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket på Steinshøgda nord for dagens uttaksgrense. Brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling 3.5 Lysakerelva og Sollerud Det er nødvendig å slippe ut renset vann fra vannbehandlingsanlegget i testkjøringsperioden. I tillegg er det aktuelt å slippe ut vann i forbindelse med driftsstans som følge av uforutsette hendelser. Det foreligger to varianter for å slippe ut vann fra vannbehandlingsanlegget, Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa I permanent situasjon vil varianten bestå av en kum med utslipp under eksisterende turveibru, ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. Figur 3-5 viser området som blir berørt i anleggsfasen. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 11 av 54

12 3 Tiltaket Figur 3-5: Område som blir berørt i anleggsfasen ved variant Lysakerelva Sollerud Som et alternativ til å slippe vann til Lysakerelva er det lansert en løsning der dette slippes til VEAS overløpstunnel som munner ut i Lysakerfjorden. Dette overløpet benyttes når vannføringen i VEAStunnelen blir større enn det renseanlegget kan ta unna, dvs. i situasjoner med mye nedbør. Fra utløpet av Lysakerelva og utover i Lysakerfjorden er det en renne hvor dybdene øker jevnlig til meter. Overløpstunnelen munner ut i denne rennen ca. 300 meter sør for utløpet av Lysakerelva, på ca meters dyp. Eksisterende tunnelpåhugg til VEAS-anlegget på Sollerud benyttes (se figur 3-6), og herifra drives det en ca. 3,3 km lang tunnel med tunneltversnitt på 25 m2 opp til vannbehandlingsanlegget. I fjellet etableres forbindelse til VEAS-tunnelen slik at vann fra vannbehandlingsanlegget ledes til VEAS-tunnelens overløp. Masser fra tverrslagstunnelen kjøres ut fra tunnelen og ut på E18 til mottak. Når tverrslagstunnelen er ferdig drevet, etableres det et transportbånd i tunnelen. Store deler av bergmasser fra vannbehandlingsanlegget tas ut på transportbåndet, og videre på lekter. Lekter transporterer så massene til Figur 3-6: Eksisterende tunnelpåhugg til VEAStunnelen på Sollerud mottak sjøveien. Det blir det ingen synlige inngrep i permanent situasjon. Tunnelen vil bare bli sporadisk brukt ved ettersyn og vedlikehold. I anleggsfasen etableres riggområde på Sollerudstranda, transportbånd fra tunnelpåhugget og videre ut på flytende molo, se figur X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 12 av 54

13 3 Tiltaket Figur 3-7: Transportbånd, molo og lekter på Sollerudstranda 3.6 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Det nye vannbehandlingsanlegget skal ligge på Huseby. Det bygges i fjell, og blir ikke synlig utover administrasjonsbygning og atkomstvei i dagen. Det foreligger tre varianter for dagsoneanlegg (B1, B2 og B3), der selve vannbehandlingsanlegget er identisk for alle variantene, med unntak av tilkoblingspunkter til anlegg på terreng. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vannbehandlingsanlegget er skjermingsverdig informasjon, og beskrives ikke nærmere Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 har tre anlegg i dagen, se figur 3-8. I permanent situasjon vil det være et administrasjonsbygg som legges på tidligere dyrket jord på Huseby («Husebyjordet»), like ved Sørkedalsveien. Administrasjonsbygget vil ha grunnflate ca. 500 m² og høyde ca. 8 meter (figur 3-9). Tilhørende bygget er det et utomhusareal med parkering, uteopphold og beplantning. Området sikres med gjerde og port. Fra området drives tunnel som gir atkomst til vannbehandlingsanlegget. Atkomst til området blir med direkte avkjørsel fra fv. 168 (Sørkedalsveien). Eksisterende gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien senkes over en strekning på ca. 250 meter, og legges i kulvert under avkjørselen til anlegget. Eksisterende sti fra Sørkedalsveien 150 («FO-bygget») til Sørkedalsveien legges om til vestsiden av tiltaksområdet. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 13 av 54

14 3 Tiltaket Sør for «FO-bygget» vil det etableres teknisk bygg for ventilasjon og eksosavkast for vannbehandlingsanlegget se figur 3-10 og figur Teknisk bygg vil ha grunnflate ca. 18 m² og høyde ca. 8 meter. Eksosavkast består av fire metallpiper som er ca. 16 meter høye. Både teknisk bygg og eksosavkast sikres med gjerder. I tillegg vil anlegg i dagen bestå av en rømningstunnel fra fjellanlegget med en tilhørende atkomstvei ved Makrellbekken, se figur I anleggsfasen etableres et større riggområde på Husebyjordet. I tillegg blir det mindre riggområder i Husebyskogen og Makrellbekken. Byggematerialer og overskuddsmasser fraktes inn og ut via Sørkedalsveien og Makrellbekken/Ring 3. Figur 3-8: Permanent anlegg for variant B1. Administrasjonsbygg og atkomsttunnel ved Sørkedalsveien, rømningstunnel ved Makrellbekken og rømningstunnel og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 14 av 54

15 3 Tiltaket Figur 3-9: Administrasjonsbygg på Husebyjordet ved Sørkedalsveien for variant B1 Figur 3-10: Ventilasjonsbygg i Husebyskogen for variant B1 (og B3) 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 15 av 54

16 3 Tiltaket Figur 3-11: Eksosavkast i Husebyskogen for variant B1 (og B3) Figur 3-12: Atkomsttunnel ved Makrellbekken. Denne løsningen er identisk for alle varianter Siden tiltaket gir inngrep i friområder, legges det opp til å etablere erstatningsarealer. Sør for dagens kunstgressbane er det i dag en oppgruset flate. Her anlegges det en kunstgressbane (se beskrivelsen for variant B2 og figur 3-15). 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 16 av 54

17 3 Tiltaket Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har anlegg i de samme områder som B1, se figur 3-13, men administrasjonsbygget legges i denne varianten sør for «FO-bygget» mellom fotballbanen og bueskytterbanen. Det betyr at anlegget ved Sørkedalsveien kun består av atkomstvei og en tunnelportal med snuplass. Som for variant B1 legges gang- og sykkelvei i kulvert under atkomstveien. Bygget har samme dimensjoner som beskrevet under B1, men i tillegg etableres ventilasjonstårn og eksosavkast på tak (se figur 3-14). Det blir ikke bilparkeringsplasser i dagen, disse etableres i fjellanlegget. Administrasjonsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med gjerde og port. I tillegg vil anlegg i dagen bestå av en rømningstunnel fra fjellanlegget med en tilhørende atkomstvei ved Makrellbekken, identiske med variant B1 (se figur 3-12). Som for B1 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. Bygging av administrasjonsbygg medfører et større anleggsområde i Husebyskogen. Transport til og fra anlegget blir som for B1. Figur 3-13: Permanent anlegg for variant B2. Atkomstvei og -tunnel ved Sørkedalsveien, administrasjonsbygg i Husebyskogen og rømningstunnel ved Makrellbekken 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 17 av 54

18 3 Tiltaket Figur 3-14: Variant B2 har administrasjonsbygg i Husebyskogen Siden tiltaket gir inngrep i friområder, legges det opp til å etablere erstatningsarealer. Sør for dagens kunstgressbane er det i dag et oppgruset område. Her anlegges det en kunstgressbane for 7-er fotball, se figur Det ligger i dag en ballbinge her, den flyttes for å få plass til fotballbanen. Administrasjonsbygget legges delvis innenfor bueskytterbanen. Denne må derfor legges om. Figur 3-15: Det anlegges ny kunstgressbane (7-er) sør for dagens kunstgressbane. Ballbingen som ligger her flyttes, og bueskytterbanen legges noe om 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 18 av 54

19 3 Tiltaket Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har inngrep i Husebyskogen, på Husebyplatået og ved Makrellbekken, se figur Administrasjonsbygget legges i et parkområde ved Statnetts gamle hovedkontor på Husebyplatået, se figur Størrelsen blir som for variant B1. Her bygges atkomsttunnel til vannbehandlingsanlegget. Administrasjonsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med gjerde og port. Eksisterende vei (Husebybakken) benyttes som atkomstvei. Det går en sti over parkarealet og videre opp til veien Husebybakken der den er lagt under T-banen. Den flyttes til sørvestsiden av tiltaksområdet. Sør for «FO-bygget» vil det etableres teknisk bygg for ventilasjon og eksosavkast, tilsvarende som for B1. I tillegg har B3 rømningstunnel ved Makrellbekken, tilsvarende som B1 og B2. Hovedriggen blir på Husebyplatået. Som for B1 blir det et mindre rigg- og anleggsområde i Husebyskogen og som for B1 og B2 ved Makrellbekken. Transport til og fra byggeplassen blir via Makrellbekken/Ring 3 og Husebyplatået. Figur 3-16: Permanent anlegg for variant B3. Administrasjonsbygg og atkomsttunnel på Husebyplatået, rømningstunnel ved Makrellbekken og rømningstunnel og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 19 av 54

20 3 Tiltaket Figur 3-17: Variant B3 har administrasjonsbygg på Husebyplatået 3.7 Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Fra Huseby bygges rentvannstunnel til Oslo sentrum. Som for råvannstunnelen oppgis det ikke om nøyaktig plassering, men tunnelen drives i fjell. 3.8 Tverrslag Ullevål Det etableres et tverrslag i et lite grøntområde ved Ullevål sykehus, se figur 3-18 og figur Atkomst i permanent situasjon blir fra sykehusområdet via hovedavkjøringen til Kirkeveien, mens det i anleggsfasen blir transport via Sognsveien. Figur Tverrslag Ullevål. Grønn skravur markerer et grøntområde som skal benyttes til rigg- og anleggsvirksomhet ved bygging av tunnel 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 20 av 54

21 3 Tiltaket Figur 3-19: Tunnelportal ved Ullevål sykehus 3.9 Rømningstunnel Mølleparken Rentvannstunnelen skal tilknyttes hovednettet i Sannergata. Denne tilkoblingen legges i turveien langs Akerselva i Mølleparken. Dette kombineres med nødvendig rømningsmuligheter fra rentvannstunnelen. Turveien må legge om her, se figur I permanent situasjon vil anlegget her bestå av en stor kum under bakken med dør, se figur Figur 3-20: Planskisse av tiltaket i Mølleparken 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 21 av 54

22 3 Tiltaket Figur 3-21: Rømningstunnel i Mølleparken 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 22 av 54

23 4 Metode 4 Metode 4.1 Håndbok V712 I denne konsekvensanalysen benyttes metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser [3]. Det kom en revidert utgave av håndboka i februar 2018, men her benyttes utgaven fra Hovedårsaken til det er at fastsatt planprogram er basert på utgaven fra Den nye håndboka har endringer i utredningsmetodikken, og ved å benytte denne ville det ikke ha blitt samsvar mellom utredningskrav i fastsatt planprogram og konsekvensutredningen. I tillegg var ny håndbok ikke ferdigstilt da arbeidet med konsekvensutredningen startet. 4.2 Definisjon Håndbok V712 definerer naturressurser slik [3] : Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. de bedriftsøkonomiske (også kalt privatøkonomiske) forhold. De vurderes under prissatte konsekvenser. Med fornybare ressurser menes vann, fiskeressurser i sjø og ferskvann, og andre biologiske ressurser. Med vannressurser menes ferskvann (overflatevann og grunnvann), kystvann, samt deres anvendelsesområder. Med ikke-fornybare ressurser menes jordsmonn og georessurser (berggrunn og løsmasser) samt deres anvendelsesmuligheter. 4.3 Tematisk avgrensning I mange tilfeller vil naturressurser ha betydning for og berøre andre fagtemaer. Skillelinjen mellom temaene går på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensvurderes innenfor flere tema, er det for temaet naturressurser definert følgende avgrensinger: Landbrukets rolle for å opprettholde kulturlandskapet behandles under tema landskapsbilde. Gårdstun og andre kulturminner/-miljøer knyttet til utnytting av naturressurser behandles under tema kulturmiljø. De biologiske verdier knyttet til vassdrag, beiter og lignende er behandlet under tema naturmangfold. Friluftsliv og rekreasjon knyttet til naturressurser (fiske, jakt, bærplukking etc.) behandles under tema nærmiljø og friluftsliv. 4.4 Registeringskategorier Naturressurser har mange undertemaer. I denne utredningen er følgende kategorier relevante (jf. planprogrammet): Jordbruk: Her registreres egenskaper om arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/ innmarksbeite) fra kartdata (FKB og AR5). Egenskaper som dyrkbar jord skal også registreres. Jordkvalitet 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 23 av 54

24 4 Metode registreres i områder der det er foretatt detaljert jordsmonnkartlegging. Teigstørrelse og klimasone er også relevant for dyrkingspotensial. Skogbruk: Her registreres bonitet og hogstklasse (alder). To viktige faktorer som ikke er fanget opp andre steder er skogens evne til å binde CO 2, og skogområders rolle i vannhusholdning og erosjonskontroll. Når det gjelder CO 2-binding vil den øke med skogens produksjonsevne (bonitet). Vannressurser: Her registreres grunnvannsressurser og overflatevann (ferskvann og kystvann) som har eller kan få ressursmessig betydning for samfunnet. Egenskaper som kvalitet og mengde skal også registreres. Georessurser: Her registreres forekomster av metaller (malmer), industrimineraler, naturstein, grus, sand, pukk og steintipper som har verdi for samfunnet. 4.5 Verdi Registreringskategoriene danner utgangspunkt for inndeling i områder. Alle områder som blir berørt av det aktuelle tiltaket er så gitt verdi. Tabell 4-1 viser kriteriene for å bedømme verdi. Tabell 4-1: Kriterier for verdisetting jordbruk. Utdrag fra tabell 6-18 i Håndbok V712 [3] Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Innmarksbeite som ikke er dyrkbart Overflatedyrket jord som ikke er dyrkbar Fulldyrket jord, overflatedyrket jord som er dyrkbar, Innmarksbeite som er dyrkbart. Andre områder med dyrkbar jord Skogbruksområder Skogarealer med lav bonitet, Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Områder med overflatevann/ grunnvann Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål Områder med bergarter/mal mer Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til bygningsstein/ byggeråstoff (pukk) Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interesse I forbindelse med revisjon av V712 har Nibio utarbeidet egne verdikart for dyrket jord, «Verdiklasser basert på jordsmonnkart» [14]. Jordbruksareal er her inndelt i fire klasser etter jordsmonnets agronomiske egenskaper, se tabell X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 24 av 54

25 4 Metode Tabell 4-2: Verdiklasser basert på jordsmonnkart. Utarbeidet av NIBIO [14] Verdi Svært stor verdi: Stor verdi Middels verdi Noe verdi Beskrivelse Jord som er selvdrenert og relativt tørkesterk og som ikke krever andre innsatsfaktorer enn gjødsling og kalking. Jorda har god evne til å lagre plantetilgjengelig vann, og i tillegg egen evne til å drenere ut overflødig vann. Jordsmonnet er dypt og har vanligvis en dyptgående jordstruktur Jord som har grøftebehov, jord som periodevis kan være tørkeutsatt og jord som krever litt større innsats grunnet flere mindre begrensninger. Jorda i denne klassen er mer innsatskrevende, men med de rette tiltakene kan jordkvaliteten være på linje med forrige klasse. Denne klassen inneholder også jord med egenskaper som beskrevet under «Svært stor verdi», men med helling over 1:3 eller hyppig forekommende fjell i dagen Jord som har begrensninger som er mer eller mindre permanente. Begrensningene kan påvirke valg av vekster og agronomisk praksis, men for enkelte vekster kan begrensningene være ubetydelige. Vanlige begrensninger er fast fjell ved 50 til 100 cm dybde, høyt innhold av grus og stein, organiske jordlag, høyt leirinnhold og liten vannlagringsevne. Planert jord vil også havne i denne klassen. Denne klassen inneholder også jord med egenskaper som beskrevet under Stor verdi, men med helling over 1:3 eller hyppig forekommende fjell i dagen Jord med store begrensninger eller kombinasjoner av begrensninger som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis. Areal i denne klassen kan imidlertid være godt egnet til noen bruksområder, for eksempel som beite. Denne klassen inneholder også jord med egenskaper som beskrevet under Middels verdi, men med helling over 1:3 eller hyppig forekommende fjell i dagen Når det gjelder bruk av grunnvann til energi og drikkevann er det utfordrende å verdisette det som en ressurs. Så godt som all berggrunn i Norge er egnet til bergvarme, men det er kun aktuelt å utnytte denne der det er bebyggelse. I verdivurdering av dette er det derfor lagt vekt på tetthet av brønner i dag, samt tetthet av bygg. Grunnvann i løsmasser og berggrunn er også egnet til drikkevann, men her har type bergart og løsmasser, forurensning etc. betydning for både vannkvalitet- og kapasitet. I de bebygde områdene langs trasé for vanntunnelen er det stort sett offentlig vann og avløp. Her er en utnyttelse av grunnvann til drikkevann lite aktuelt. Dette er vektlagt i vurderingene. 4.6 Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og vurderes i forhold til nullalternativet etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Figuren nedenfor viser skalaen for omfang. Den nederste pilen viser graden av påvirkningen på delområdet. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 25 av 54

26 4 Metode 4.7 Konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenholdes verdien av et område/forekomst med omfanget av inngrepet. Som det framgår av figur 4-1 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig konsekvens. Figur 4-1: Konsekvensvifte. Konsekvensgrad finnes ved sammenstilling av verdi og omfang. Hentet fra håndbok V712 [3] 4.8 Innhenting av informasjon Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: digitalt markslagskart (DMK) temadata fra Norges geologiske undersøkelser, Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk bioøkonomiske institutt flyfoto ulike rapporter som omhandler temaet egne befaringer Kilder er oppgitt fortløpende i teksten. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 26 av 54

27 4 Metode 4.9 Planprogram Tabell 4-3 viser planprogrammets utredningskrav [1] : Tabell 4-3: Utredningskrav fra planprogrammet [1] Beskrivelse Utredningsomfang Grunnlag og spesifisering Naturressurser er et stort tema som omfatter alle ressurser fra jord, skog, andre utmarksarealer, vann (fiskebestander, drikkevann, energiproduksjon) og geologiske ressurser (berggrunn og mineraler). I dette prosjektet er temaet begrenset til påvirkning av dyrket jord og skog der det blir anlegg i dagen, tapt energiproduksjon i Drammensvassdraget og muligheten til å benytte berggrunnen og grunnvann til energi og drikkevannskilde Vurdering av konsekvenser for dyrket og dyrkbar mark samt drivverdig skog. Vurdering av driftsmessige konsekvenser for landbruk, som arrondering, tilgjengelighet, drenering etc. Vurdering av konsekvens for eksisterende og framtidige grunnvannsbrønner i tunneltraseen. Vurdering av tapt energiproduksjon Som grunnlag for vurdering av konsekvenser benyttes foreliggende informasjon om fysisk situasjon, markslag og bonitet fra kartgrunnlag, regionale og kommunale kartlegginger, kommunale registre etc. Det skal videre gjennomføres befaringer for å registrere landbruksverdier 4.10 Referansealternativet Alternativ 0 (referansealternativet) er sammenligningsgrunnlag for vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene. I nullalternativet tas det utgangspunkt i forventet tidspunkt for driftsåpning av anlegget (2028). I praksis vil bety at det ikke vil foretas endringer/gjennomføres tiltak utover de tiltakene som allerede er godkjent. Dvs. at det ikke gjennomføres noen utbyggingstiltak og at dagens vannforsyning og arealbruk innenfor planområdet videreføres som i dag. Det er igangsatt planarbeid med å utvikle «FO-bygget» og området rundt til boliger. Det samme er tilfelle med Statnetts gamle områder på Husebyplatået. Siden dette er planer som ikke er vedtatt, er de ikke tatt med i vurderingene av alternativ Influensområde Influensområdet er det området som kan forventes å bli berørt av planen. Det kan i mange tilfeller være langt større enn det regulerte planområdet. Eksempelvis vil hele Tyrifjorden og Drammenselva inngå i influensområdet siden uttak av vann ved Vefsrud kan påvirke hele innsjøen samt utløpselva. Influensområdene er nærmere beskrevet og avgrenset under hvert delområde, og er vist på verdikart. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 27 av 54

28 5 Verdi, omfang og konsekvens 5 Verdi, omfang og konsekvens 5.1 Vefsrud Områdebeskrivelse Influensområde For naturressurser inngår hele Tyrifjorden i influensområdet siden det tas vann fra innsjøen. I tillegg inngår Drammenselva ned til og med Hellefoss. Dette siden det er flere kraftverk nedover vassdraget, og uttak av vann fra Holsfjorden kan gå ut over energiproduksjonen. På landsiden vil tiltaket ikke ha virkning utover inngrepene som skjer i planområdet. Alle dyrket jord på Vefsrud er imidlertid tatt med i influensområdet siden dette er et stort sammenhengende jordbruksareal. Vannressurser Drikkevann Flere vannbehandlingsanlegg har vannuttak fra Holsfjorden til drikkevannsformål, se figur 5-1. I nærheten av Vefsrud tar Asker og Bærum Vannverk (ABV) ut vann ved Toverud, mens Glitrevannverket tar ut vann ved Sylling. ABVs anlegg er dimensjonert for en årlig overføring av 35 millioner m³ vann. Vannet hentes ut på 50 meters dyp. Holsfjordanlegget hadde i 2016 en leveranse på 12,2 mill. m 3. Fra 2000 har årlig uttak ligger på mellom 11 og 15 millioner m 3 (med unntak av 2007 da det ble tatt ut ca. 17 mill. m 3 ) [4]. Glitrevannverket tar vann fra Holsfjorden ved Sylling vannbehandlingsanlegg. Vanninntaket ligger på 60 meters dyp, ca. 350 meter ut fra Svangstrand. Kapasiteten på anlegget er ca. 10 l/s, og årlig vannproduksjon er ca m 3. Dette forsyner personer i Syllingområdet [6]. Vannforsyningen karakteriseres som usikker, uten tilfredsstillende reserveforsyning og med et stadig dårligere råvann. Fargetall ligger tett oppunder kravene i drikkevannsforskriften. Glitrevannverket vil sannsynligvis velge å forsyne Sylling fra Glitre via en forbindelse fra Sjåstad gjennom et fellesprosjekt med Lier kommune [7]. I tillegg har Mattilsynet registrert flere vannverk med inntak i Tyrifjorden, se figur 5-1. Disse er oppsummert i tabell 5-1. Tabell 5-1: Vannverk med inntak i Tyrifjorden. Opplysninger hentet fra Mattilsynets kartportal [8] Nr. Vannverk Inntak Antall personer 1 Asker og Bærum Vannverk Holsfjorden ved Toverud Ca Glitrevannverket Holsfjorden ved Svangstrand Ca (omfatter også vann fra Glitre og Røysjø) 3 Utøya AS Vannforsyningssystem På 45 meters dyp, 300 meter ut i Tyrifjorden Ca. 600 (ingen fastboende) 4 Utvika Camping AS Vanninntak Utvika Camping Ca. 170 (hvorav 10 fastboende) 5 Hole vannverk På 60 meters dyp øst for Frognøya Ca (hvorav 5800 fastboende) 6 Drolsum Vassverk A/L Tyrifjorden ved Drolsum Ca. 350 (hvorav 250 fastboende) Ved Fjulsrud er det registrert en grunnvannsbrønn i fjell. Den er oppgitt å være 25 meter dyp [11]. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 28 av 54

29 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-1: Kart som viser vannverk i området. Nummerering henviser til tabell 5-1. Hentet fra Mattilsynets kartportal [8] Jordbruksvanning Tyrifjorden med Steinsfjorden er en viktig kilde for jordbruksvanning. Pumpehus ligger i strandsonen med inntaksledning på bunnen eller nedgravd. De fleste anlegg er fellesanlegg, enkelte store anlegg dekker mange gårdsbruk. Det overføres vann fra Holsfjorden til vanningsvann i Lierelva. Dette anlegget har i dag en konsesjon på uttak av 1,2 m 3 /s. Hvor store vannmengder som samles tas ut til vanningsformål er ikke kjent. I Vefsrudområdet er det ikke jordbruksproduksjon, og følgelig ikke uttak av vann til landbruksformål. Jordene ved Fjulsrud benyttes til grasproduksjon, og vannes ikke. Resipient Tyrifjorden er resipient for renseanlegg i tilknytning til tettstedene rundt innsjøen. Ringerike kommune har sitt sentralrenseanlegg for Hønefossområdet på Monserud med utslipp i Storelva. Anlegget er under utvidelse nå. Hole kommune renseanlegg ved Helgelandsmoen har også utslipp i Storelva. Hole kommunes renseanlegg på Sollihøgda har utslipp til bekk som renner ut i Holsfjorden. Ringerike kommune har lokale renseanlegg ved Tyristrand og Nakkerud. Hole kommune vurderer etablering av 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 29 av 54

30 5 Verdi, omfang og konsekvens et renseanlegg på Sollihøgda, som vil kunne ha utslipp til Tyrifjorden. Sylling renseanlegg har utslipp til Holsfjorden ved Svangstrand. Kraftproduksjon Det er seks kraftverk (Gravfoss har to) nedstrøms det planlagte vanninntaket. Eier av fallrettigheter er Foreningen for regulering av Tyrifjorden. Figur 5-2 viser plassering av kraftverkene, mens tabell 5-2 gir en oversikt over de. Tabell 5-2: Oversikt over kraftverk i Drammenselva nedstrøms Tyrifjorden. Opplysninger hentet fra Vannkraftdatabasen [5] Navn Maks. ytelse Brutto fallhøyde Midlere årsproduksjon (ref ) Eier Geithusfoss 13,5 MW 9,2 m 75,3 GWh Glitre Energi Produksjon AS Gravfoss I 18,6 MW 19,7 m 35 GWh Glitre Energi Produksjon AS Gravfoss II 30,2 MW 20,0 m 179,4 GWh Glitre Energi Produksjon AS Embretsfoss I 71 MW 16,3 m 335 GWh Embretsfosskraftverkene DA (eies av Glitre og E-CO) Døvikfoss 15 MW 6,1 m 103,2 GWh Glitre Energi Produksjon AS Hellefoss 11 MW 5,3 m 81,2 GWh Hellefoss Kraft AS (eies av Glitre, Øvre Eiker Energi AS og Modum kraftproduksjon KF) 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 30 av 54

31 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-2: Kraftverk i Drammenselva og sidevassdrag nedstrøms Tyrifjorden 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 31 av 54

32 5 Verdi, omfang og konsekvens Landbruk Det er ikke dyrket jord ved Vefsrud. Dette har tidligere vært et bruk med dyrket jord, men jordveien har blitt tilplantet eller grodd igjen av seg selv. På flyfoto fra 1963 ser en flere jorder i drift på Vefsrud, se figur 5-3. Det er ikke registrert dyrkbar jord på Vefsrud [13]. Figur 5-3: Flyfoto fra 1963 viser dyrket jord på Vefsrud. Hentet fra Langs atkomstveien ned er det noe jord på Fjulsrud som er i drift til grasproduksjon. Den dyrkede jorden har stort sett svært god jordkvalitet, og er gitt svært stor og stor verdi av NIBIO [13] (figur 5-5). Det er betydelige skogressurser i Holsfjordskråningen. Løvskog dominerer, men ved Vefsrud finnes også noe gran. Her har det også vært avvirket tømmer nylig. Langs Vefsrudbekken er det barskog med høy bonitet. Planområdet er forholdsvis godt tilgengelig for hogstmaskiner, men generelt gir de store høydeforskjellene noe vanskelige driftsforhold. Figur 5-4: Hogstfelt ved Vefsrud og frodig løvskog i området 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 32 av 54

33 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-5: Fulldyrket jord med verdivurdering og dyrkbar jord på Fjulsrud. Kartutsnitt fra Kilden [13] Fjulsrud Vefsrud Figur 5-6: Skogsbonitet og dyrkbar jord ved Vefsrud og Fjulsrud. Kartutsnitt fra Kilden [13] 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 33 av 54

34 5 Verdi, omfang og konsekvens Inndeling i delområder og verdisetting Delområde NR1 Drammenselva Kategori: Vannressurser Delområdet omfatter kraftprodusenter i Drammenselva fra og med Geithusfoss til og med Hellefoss. Fallet i elva utnyttes gjennom flere kraftverk, og en slik fornybar ressurs gis stor verdi. Delområde NR2 Tyrifjorden Kategori: Vannressurser Delområdet omfatter hele Tyrifjorden som kilde for drikkevann og jordbuksvanning, samt som resipient. Innsjøen har en vannkvalitet som gjør den godt egnet til drikkevann, og har meget stor kapasitet. Området gis stor verdi. Delområde NR 3 Fjulsrud Vefsrud Kategori: Skogbruk Delområdet omfatter skog nede ved Vefsrud og langs eksisterende og ny vei ned. Deler av området har vært dyrket, men det anses som usannsynlig at dette arealet igjen skal benyttes til jordbruksproduksjon. Skogen i området er drivverdig. Verdien er liten. Delområde NR 4 Fjulsrud Kategori: Jordbruk Delområdet omfatter fylldyrket jord på Fjulsrud. Jorden har stort sett svært god og god jordkvalitet. Det er ingen husdyrdrift på bruket i dag, transportavstand for produsert fôr blir derfor noe lang. Siden jorden er fulldyrket og av god kvalitet settes verdien til stor. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 34 av 54

35 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-7: Verdikart Vefsrud. Hele Tyrifjorden og Drammenselva inngår i influensområdet. Av plasshensyn er dette ikke vist på kart 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 35 av 54

36 5 Verdi, omfang og konsekvens Omfang og konsekvenser av tiltaket Delområde NR1 Drammenselva Årlig tilsig til Tyrifjorden er millioner m 3. Det søkes nå om tillatelse til å ta ut 179 millioner m 3 årlig (maksimum scenario). Dette er en situasjon i 2060 der det ikke tas vann fra Maridalen. Potensielt vil dermed 3,46 % av vannet føres bort, og ikke bli tilgjengelig for kraftproduksjon i Drammenselva. Kraftverkene nedover elva utnytter et fall på til sammen 57,45 meter. Dette vanntapet tilsvarer en teoretisk energiproduksjon på 28 GWh. Dette er en teoretisk maksimalverdi i 2060 som ikke er korrigert for virkningsgrad eller flomtap. I de tilfeller det er overløp i dammene nedover vassdraget går aggregatene for fullt, og bortfallet av vann til Oslo vil ikke ha betydning for kraftproduksjonene. Siden overføring av vann fra Holsfjorden er basert på pumping, og overføring av vann fra Maridalsvannet (Oset vannbehandlingsanlegg) går ved gravitasjon, er det ønskelig å minimere uttaket fra Holsfjorden for å redusere energibruk og dermed driftskostnader. Holsfjorden må likevel ha en viss produksjon grunnet at det skal kunne overta full forsyning til Oslo i løpet av noen timer. Det antas at anlegget vil produsere 0,6-0,7 m 3 /s i jevn drift så lenge Oset vannbehandlingsanlegg har normal produksjon. 0,65 m 3 /s representerer et årlig uttak på ca. 21 mill. m 3 fra Holsfjorden. Dette tilsvarer 0,41 % av tilsiget. Et slik uttak utgjør et teoretisk tap av energi på 3,3 GWh. Det er utfordrende å anslå omfang av dette. En må ta høyde for fullt uttak av vann, dvs. 3,46 % av tilsiget, men i normal driftssituasjon vil uttaket være på 0,4 %. Med en pris på 30 øre per kwh og en samlet virkningsgrad på 80 % utgjør normalt uttak en prissatt verdi på ca kr årlig korrigert for 5 % flomtap. Omfanget vurderes å være lite negativt. Verdien er stor og konsekvensen blir liten negativ ( ). Delområde NR2 Tyrifjorden Uttak av vann til Oslo vil ikke påvirke vanninntaket til Asker og Bærum vannverk ved Toverud. Deres inntak er 3-4 km sør for planlagt inntak ved Vefsrud. Vannmengdene i Tyrifjorden er så store at uttak til Oslo ikke vil påvirke de andre vannverkene. Det samme er tilfelle med jordbruksvanning. Holsfjorden er både drikkevannskilde og resipient for renseanlegg i dag. Økt uttak vil ikke påvirke muligheten for å benytte innsjøen/innløpselver som resipient. En kan argumentere for at tiltaket bør gis stor positiv konsekvens siden det muliggjør utnytting av Tyrifjorden som en verdifull drikkevannsressurs for en stor befolkning. Det er ikke gjort her, og omfanget er vurdert å være intet. Verdien er stor og konsekvensen blir ubetydelig (0). Delområde NR3 Fjulsrud Vefsrud Utvidelse og omlegging av Fjulsrudveien vil beslaglegge noe produktiv skog, men dette vil også lette skogbruket i området å gjøre virket noe lettere tilgjengelig enn i dag. Noe skogsareal vil også beslaglegges ved tunnelportal og parkering. Overskuddsmasser vil legges på områder med produktiv skog. Det er vist to områder. Det søndre oppfyllingsområdet på 44 dekar legges på skog med middels bonitet. Ved tunnelpåhugget legges det også opp til lagring av masser, og i alt 21 dekar berøres her. Det skal etablere skogsmark på varige deponier etter oppfylling og forming, men det er en fare for at tilveksten blir dårligere her i lang tid. Omfanget er lite negativt grunnet beslag av produktiv skog. Verdien er liten, og konsekvensen blir liten negativ ( ). 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 36 av 54

37 5 Verdi, omfang og konsekvens Delområde NR 4 Fjulsrud Breddeutvidelse av Fjulsrudveien med møteplasser vil beslaglegge noe dyrket jord som i dag ligger ved veien. Dette arealet er anslagsvis 0,5 dekar. Dette gir ingen driftsmessige utfordringer eller oppsplitting av dyrkede arealer. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Verdien er stor og konsekvensen er liten negativ ( ). Figur 5-8: Dyrket jord i drift ved Fjulsrud Samlet vurdering Uttak av vann fra Holsfjorden gir et mulig tap for energiproduksjon nedover i Drammensvassdraget. Inngrep ved Vefsrud og Fjulsrud knyttet til atkomstvei, atkomstsone ved tunnelportal og lagring av overskuddsmasser gir varig beslag av produktiv skog og noe dyrket jord. Samlet sett gis planforslaget liten negativ konsekvens for tema naturressurser. Tabell 5-3: Oppsummering av konsekvens for Vefsrud Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NR1 Drammenselva Stor Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NR2 Tyrifjorden Stor Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) NR3 Vefsrud Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NR4 Fjulsrud Stor Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) Rangering Tunnelsone Vefsrud Lommedalen Områdebeskrivelse Influensområde Tiltaket på denne strekningen er en råvannstunnel som ligger under bakken. I tunnelsonen kan grunnvannsbrønner påvirkes. Grunnvannsbrønner er derfor inkludert i influensområdet. En kan tenke seg at tunneldrivingen senker grunnvannsnivået slik at det påvirker produktiv skog. Det vil bli stilt krav til tetting, slik at dette ikke anses som sannsynlig. Skog i tunnelsonen er derfor ikke inkludert som en del av utredningen. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 37 av 54

38 5 Verdi, omfang og konsekvens Grunnvannsressurser Fra Vefsrud til Lommedalen går tunnelen i lavabergarter (Krokskoggruppen) sannsynligvis i rombeporfyr. Rombeporfyren har godt utviklede steile sprekker som drenerer overflatevann. Mellom lavabenkene er det sedimenter, ofte av vulkansk opprinnelse, og disse lavaformasjonene inneholder betydelige grunnvannsreservoarer [17]. Vannmengder på liter/time er relativt vanlig [18]. I følge NGU er det i Norge bare Brummundalsandstein som har en bedre vanngiverevne enn lavabergartene i Oslofeltet [19]. Vannforsyningen på Sollihøgda er i dag i all hovedsak basert på grunnvannsbrønner i fjell. Det er to vannverk i området, Sollihøgda vannverk Bærum og Sollihøgda vannverk Hole. Vannverket på Bærumsiden henter råvannet fra to grunnvannsbrønner ved kommunegrense til Hole. Vannverket oppgir at brønnene er ca. 40 meter dype [15], men det må være feil. I konsekvensutredning for E16 over Sollihøgda oppgis dybden til ca. 130 meter [9], og i borehullsundersøkelse i 2000 av NGU ble det gjort undersøkelser ned til 100 meters dyp [16]. Vannverket har en total kapasitet på inntil 500 personer, og forsynte 140 personer i 2015 [10]. Dette vannverket er forutsatt fjernet grunnet Ringeriksbanen. Hole kommune har en kommunal brønn som forsyner boligfeltet på nordsiden av Tursenteret (Sollihøgda vannverk). Brønnen ligger øverst i boligfeltet (i enden av Fagerliveien). Denne brønnen er omtrent meter dyp (ca. kote 295). Vannverket forsyner 85 personer [8]. Øvrige hus og hytter har i all hovedsak hver sin borebrønn eller henter vann fra kilder/bekker. Kvaliteten og kapasiteten på disse er varierende. Som en ser av figur 5-9 er grunnvannsbrønnene konsentrert rundt boligbebyggelse. I markaområdet er det naturlig nok veldig få brønner. Når en nærmer seg Lommedalen kommer en del energibrønner inn. Dette området er tilknyttet offentlig vann og avløp, noe som gjør at det er færre private drikkevannsbrønner. Figur 5-9: Grunnvannsbrønner mellom Vefsrud og Lommedalen 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 38 av 54

39 5 Verdi, omfang og konsekvens Inndeling i delområder og verdisetting Delområde NR5 Sollihøgda Kategori: Vannressurser To kommunale vannverk forsyner bebyggelsen på Sollihøgda med drikkevann. Vannressursen har tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet (det har dog tidligere vært problemer med sandkjøring og høye kimtall i Bærums vannverk [16] ). Vannressursen er også godt egnet til energiformål. Verdien er middels. Delområde NR6 Marka mellom Vefsrud og Lommedalen Kategori: Vannressurser Grunnvannsressursen i markaområdet er tilsvarende som på Sollihøgda, men siden det er meget lite bebyggelse her, er behovet for å utnytte grunnvannet til bergvarme og drikkevann svært lite. Verdien settes til liten. Delområde NR7 Lommedalen Kategori: Vannressurser I Lommedalen er det spredte energibrønner knyttet til enkelthusholdninger. Grunnvannet her har begrenset verdi som drikkevann siden Lommedalen er tilkoblet kommunalt nett. Verdien er liten til middels. Figur 5-10: Verdikart for naturressurser i tunnelsonen mellom Vefsrud og Lommedalen 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 39 av 54

40 5 Verdi, omfang og konsekvens Omfang og konsekvenser av tiltaket Delområde NR5 Sollihøgda De fleste norske bergarter er relativt tette (lavt porevolum). Grunnvannet finnes derfor primært i sprekker i fjellet. Under et visst nivå blir alle sprekker og hulrom i fjellet fylt med vann (grunnvannspeilet). I de fleste bergartene er sprekkene av begrenset utstrekning, slik at man ikke får noe stort, sammenhengende grunnvannspeil. Når flere sprekksoner krysser hverandre vil vann kunne strømme fra den ene sonen til den andre. Fordi de vanligste bergartene i Norge er tette, må en borebrønn krysse én eller flere vannførende sprekker i fjellet for å gi vann. En borebrønn i fjell bores som regel dypt for å sikre stabilt tilsig av vann også i eventuelle lange tørkeperioder (se figur 5-11). Merk at flere sprekker i berget er tette og ikke vannførende. Figur 5-11: Prinsippskisse av grunnvannsbrønn i berg For brønner er det tre scenarioer som kan gjøre at de må erstattes: Brønnen sprenges i stykker ved tunneldrivingen. Vanntilsiget svekkes helt eller delvis fordi tunnelen drenerer ut vannet. Brønnen tettes som følge av sementinjeksjon i forbindelse med tetting av tunnelen. Dybden brønnene henter vann fra er også avgjørende for hvorvidt det er fare for at tunnelen drenerer ut vanntilsiget til brønnen eller ikke. Det er mer sannsynlig at brønnen dreneres ut dersom den henter vann høyere opp enn der tunnelen ligger. Sannsynligheten for påvirkning av brønner er vanskelig å forutse, men generelt kan man si at faren øker jo nærmere brønnen er tunnelen. Det er mulig å operere med strengere innlekkasjekrav for tunnelen i området der den passerer brønner, men dette kan øke faren for at sementinjeksjon tetter brønn(er). Deler av råvanntunnelen kan påvirke brønn(er). De viktigste brønnene her er de to vannverkene på Sollihøgda. Avstand fra brønner til tunnelen er stor, så sannsynligheten for at dette kan skje anses som liten. Råvannstunnelen er imidlertid lagt dypere enn borehullene for vannverkene. En kan derfor tenke seg at den påvirker brønner negativt. Om det skjer må det bores erstatningsbrønner for å sikre vannforsyning. Det er ingen forhold som tilsier at det skal by på problemer i dette området. Mulig erstatningsbrønn kan anlegges i samme område, men med større avstand fra tunnel. Landbruksverdier i delområdet påvirkes ikke. Det er utfordrende å vurdere omfanget av tiltaket. Grunnvannsressursen vil helt klart påvirkes, men det er usikkert om eksisterende brønner påvirkes. Det anses imidlertid å være uproblematisk å 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 40 av 54

41 5 Verdi, omfang og konsekvens etablere ny vannkilder ved å bore ny(e) brønn(er) i større avstand fra tunnelen. Ved god tetting er det ikke sikkert vannbrønner påvirkes. Det vil innføres restriksjoner knyttet til tunnelsonene. Her tillattes ikke etablering av nye brønner uten tillatelse fra VAV. Kun brønner som anses å være i konflikt med selve råvannstunnelen vil få nei. Den reelle restriksjonssonen som begrenser brønnboring blir dermed langt mindre enn det som fremgår av plankartene og figurene vist her. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Verdien er liten til middels, og konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Delområde NR6 Vefsrud Lommedalen Vurderingen knyttet til brønner blir som for forrige delområde. Her er det imidlertid få brønner, og ingen er viktige ved at de forsyner mange husstander. Omfanget er lite negativ. Verdien er liten og konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Delområde NR7 Lommedalen Vurderingen knyttet til brønner blir som for forrige delområde. En del brønner inngår i Lommedalen. Omfanget er lite negativ. Verdien er liten til middels, og konsekvensen blir liten negativ ( ). Samlet vurdering Generelt er det knyttet lite bruk av grunnvann til drikkevann, de eneste større anleggene er på Sollihøgda. I bebyggelsen er det en god del bruk til energiformål. Det er knyttet usikkerhet til påvirkning av grunnvannsbrønner. Dette vil først oppdages når sprengningsarbeidet starter. Om brønner ødelegges må disse kompenseres. Det vil innføres restriksjoner knyttet til tunnelsonene. Her tillattes ikke etablering av nye brønner. En naturressurs vil derfor bli utilgjengelig i denne sonen. Samlet sett er planforslaget gitt liten negativ konsekvens for tema naturressurser på tunnelstrekningen Vefsrud Lommedalen. Tabell 5-4: Oppsummering av konsekvens for strekningen Vefsrud Lommedalen Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NR5 Sollihøgda NR6 Vefsrud Lommedalen NR7 Lommedalen Liten til middels Intet Ingen (0) Lite til middels negativt Liten til middels negativ ( / ) Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Intet til lite negativt (0/ ) Liten til middels Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) Rangering X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 41 av 54

42 5 Verdi, omfang og konsekvens 5.3 Steinshøgda Områdebeskrivelse Influensområde På Steinshøgda planlegges det å etablere et tverrslag fra pukkverket til råvannstunnelen. Masser fra tunnelen videreforedles i pukkverket. I anleggsfasen vil det etableres mellomlager for overskuddsmasser i et område på ca. 70 dekar nordvest for eksisterende råstoffuttak (se figur 3-4). I anleggsfasen vil det i tillegg bli behov for rigg-/lagerområde utenfor innkjøringen til pukkverket. Et lite areal her inngår derfor i influensområdet. Bergressurs Berg er en viktig ressurs. Franzefoss tar ut basalt og foredler denne. I NGUs database er forekomsten vist et godt stykke utover dagens driftsområde, se figur Forekomsten er gitt den høyeste verdien; nasjonal betydning. Skogbruk Rundt pukkverket på Steinshøgda er det drivverdig barskog. Boniteten varierer men det meste har middels og høy bonitet. Det er ikke registrert dyrkbar mark her. Figur 5-12: Franzefoss anlegg på Steinshøgda 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 42 av 54

43 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-13: Bergforekomsten som Franzefoss utnytter i dag er vist med lilla farge. Utsnitt fra NGUs kart med grus- og pukkressurser [12] Inndeling i delområder og verdivurdering Delområde NR8 Steinshøgda, georessurs Kategori: Georessurser Delområdet omfatter kartlagt og verdivurdert pukkressurs (basalt) som utnyttes kommersielt i dag. Området gis stor verdi grunnet pukkforekomst av nasjonal betydning. Delområde NR9 Steinshøgda, skog Kategori: Skogbruk Delområdet omfatter produktiv skog utenfor pukkverket. Her vokser barskog med middels og høy bonitet. Det er flere hogstfelt i dette området, og driftsforholdene karakteriseres som gode. Verdien er liten. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 43 av 54

44 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-14: Verdikart Steinshøgda 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 44 av 54

45 5 Verdi, omfang og konsekvens Omfang og konsekvenser av tiltaket Delområde NR8 Steinshøgda, georessurs Med tverrslag av pukkverket vil steinressursen fra råvannstunnelen utnyttes. Dette vil igjen føre til lenger levetid på ressursen i Steinshøgda. Omfanget bedømmes derfor å være lite positivt. Området er gitt stor verdi, og konsekvensen blir middels positiv. Delområde NR9 Steinshøgda, skog Området for mellomlager av utsprengt berg legges på produktiv skog. Omtrent 70 dekar skog vil beslaglegges. På lang sikt når pukkverket er ferdig utdrevet vil dette tilbakeføres til skogsmark, men dette er mange år fram tid. Omfanget bedømmes å være lite negativt. Området er gitt liten verdi, og konsekvensen blir liten negativ. Samlet vurdering Tabell 5-5 oppsummerer omfang- og konsekvensvurderingene på Steinshøgda. Planforslaget muliggjør utnytting av massene fra vanntunnelen. Steinen fra tunneldrivingen tas opp i steinbruddet og bearbeides for videre bruk. Dette vil forlenge levetiden for pukkverket siden ressursgrunnlaget økes. Noe beslag av skog er negativt, men utnytting av steinmassene bedømmes langt viktigere, planforslaget gis middels positiv konsekvens. Tabell 5-5: Oppsummering av konsekvens for Steinshøgda Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NR8 Steinshøgda, georessurs Stor Intet Ingen (0) Lite positivt Middels positiv (+ +) NR9 Steinshøgda, skog Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Middels positiv (+ +) Rangering Tunnelsone Lommedalen Huseby Områdebeskrivelse Influensområde Tiltaket på denne strekningen er en råvannstunnel som ligger under bakken. I tunnelsonen kan grunnvannsbrønner påvirkes. Grunnvannsbrønner er derfor inkludert i influensområdet. En kan tenke seg at tunneldrivingen senker grunnvannsnivået slik at det påvirker produktiv skog. Det vil bli stilt krav til tetting, slik at dette ikke anses som sannsynlig. Skog i tunnelsonen er derfor ikke inkludert som en del av utredningen. Grunnvannsressurser I Lommedalen krysser tunneltraseen en bergartsgrense, og herfra går tunnelen sannsynligvis i basalt fram til Nordli/Haga, hvor en kommer inn i kambro-silur-bergarter. NGU har sammenstilt data fra grunnvannsbrønner, og angir gjennomsnittlig vanngiverevne for ulike bergarter [20]. Basalten oppgis med en betydelig dårligere vanngiverevne enn rombeporfyr (hhv. ca l/time og 3500 l/t). Kalkstein kommer i en mellomstilling med 2000 l/time. Det er imidlertid store lokale variasjoner, der bl.a. sprekker har stor betydning for vanngiverevnen. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 45 av 54

46 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-15 viser grunnvannsbrønner mellom Lommedalen og Huseby. Tilknyttet bebyggelse i Lommedalen inngår noen få vann- og energibrønner. Når en nærmere seg mer tettbebygd strøk øker antallet energibrønner betydelig. Disse områdene er tilknyttet offentlig vann og avløp, og det er derfor bare et fåtall som er registret som drikkevannsbrønner. Figur 5-15: Grunnvannsbrønner mellom Lommedalen og Huseby Inndeling i delområder og verdisetting Influensområdet er delt i to delområder siden det er store forskjeller i tetthet av brønner og bebyggelse. Delområde NR10 Lommedalen Grini Kategori: Vannressurser Området omfatter et markaområde med lite bebyggelse. Det er få brønner i dette området. Verdien er liten. Delområde NR11 Grini Huseby Kategori: Vannressurser Etter at vanntunnelen krysser fv. 168 kommer det inn i boligbebyggelsen. I dette området har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Tverrslagstunnelen ned til Sollerud er inkludert i delområdet. Verdien er liten til middels. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 46 av 54

47 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-16: Verdikart for naturressurser i tunnelsonen mellom Lommedalen og Huseby Omfang og konsekvenser av tiltaket Delområde NR10 Lommedalen Grini Vurderingen rundt grunnvannsbrønner blir som beskrevet under 5.2. Om brønner påvirkes må disse erstattes. Det er få brønner i dette området, og omfanget bedømmes derfor som lite negativt. Verdien er liten og konsekvensen blir liten negativ ( ). Delområde NR11 Grini Huseby Vurderingen rundt grunnvannsbrønner blir som beskrevet under 5.2. Om brønner påvirkes må disse erstattes. Det er en god del brønner i dette området i dag, og tunnelsonen vil gi restriksjoner slik at ny brønner ikke kan etableres. Omfanget bedømmes som lite til middels negativt. Verdien er liten til middels, og konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Samlet vurdering Tunnelsonen kan påvirke/ødelegge brønner, samt at den vil bli utilgjengelig for ev. framtidige brønner for vann- eller energiformål. Konsekvensen bedømmes å være liten til middels negativ ( / ). 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 47 av 54

48 5 Verdi, omfang og konsekvens Tabell 5-6: Oppsummering av konsekvens for strekningen Lommedalen Huseby Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NR10 Lommedalen Grini Liten Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) NR11 Grini Huseby Liten til middels Intet Ingen (0) Lite til middels negativt Liten til middels negativ ( / ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten til middels negativ ( / ) Rangering Lysakerelva og Sollerud Fallene i Lysakerelva har tidligere vært brukt til ulik industri, men det er ingen utnytting av elva som naturressurs i dag. Det anses heller ikke sannsynlig at det vil skje i framtida. Det var dyrket jord i planområdet fram til krigen, men disse arealene er nå bygd ned. Det er ingen ressursmessig utnytting av skog langs elva. På Sollerud er det heller ingen naturressurser i bruk. Tunnelsonen mellom Sollerud og Huseby er inkludert i delområder NM11, se kap Temaet naturressurser har ingen relevans for disse områdene, og utredes ikke. 5.6 Huseby Det er ingen utnyttbare naturressurser på Huseby. Det er noe skog i området, men det er ikke knyttet kommersiell skogsdrift til denne. Det har tidligere vært gårdsdrift i området, den åpne gressletta arealet mot Sørkedalsveien ble dyrket fram til 1970-tallet. Det er ikke aktuelt å gjenoppta landbruksdrift her siden det ikke er gårder i drift i umiddelbar nærhet. Området her heller ikke vist som dyrkbart i Kilden. Temaet naturressurser har ingen relevans, og utredes ikke i dette området. Figur 5-17: Flyfoto fra 1937 og 1971 viser nedbygging av dyrket jord på Huseby (hentet fra 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 48 av 54

49 5 Verdi, omfang og konsekvens 5.7 Tunnelsone Huseby Voldsløkka Områdebeskrivelse Influensområde Tiltaket på denne strekningen er en rentvannstunnel og tilkoblingsrør til eksisterende distribusjonsnett som ligger under bakken. I tunnelsonen kan grunnvannsbrønner påvirkes. Grunnvannsbrønner er derfor inkludert i influensområdet. Vannressurser Mellom Huseby og Voldsløkka er det en rekke grunnvannsbrønner. Så godt som alle er energibrønner. Et fåtall vist med blå farge i figur 5-18 er også energibrønner eller brønner boret for å undersøke mulighetene for å etablere energibrønn. Figur 5-18: Grunnvannsbrønner mellom Huseby og Voldsløkka Inndeling i delområder og verdisetting Delområde NR12 Huseby Voldsløkka Kategori: Vannressurser Tunnelen går under et tett bebygd området. I dette området har noen enkelthusholdninger energibrønner, samt at det er noen større anlegg tilknyttet næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Verdien er liten til middels. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 49 av 54

50 5 Verdi, omfang og konsekvens Figur 5-19: Verdikart for naturressurser i tunnelsonen mellom Huseby og Voldsløkka Omfang og konsekvenser av tiltaket Vurderingen rundt grunnvannsbrønner blir som beskrevet under 5.2. Om brønner påvirkes må disse erstattes. Det er en god del brønner i dette området i dag, og tunnelsonen vil gi restriksjoner slik at ny brønner ikke kan etableres. Omfanget bedømmes som lite til middels negativt. Verdien er liten til middels, og konsekvensen blir liten til middels negativ ( / ). Tabell 5-7: Oppsummering av konsekvens for strekningen Huseby Mølleparken Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens NR12 Huseby Voldsløkka Liten til middels Intet Ingen (0) Lite til middels negativt Liten til middels negativ ( / ) Samlet vurdering Ingen (0) Liten til middels negativ ( / ) Rangering Ullevål og Mølleparken Tiltaket berører ingen naturressurser på Ullevål eller Møllefossen, og temaet naturressurser utredes ikke i disse områdene. 50-X-RAP-556 cowi.no multiconsult.no Side 50 av 54