Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N , GBR -

Transkript

1 BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N , GBR - 17/ / /75, GBR - 97/138, PLANID Saksbehandler: Grethe K. Løvald Saksansvarlig: Jannike Hovland Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Planutvalget /19 Formannskapet Kommunestyret Ny vannforsyningstunnel Holsfjorden - Oslo - detaljregulering - 2. gangs behandling Rådmannens f orslag til vedtak: Privat forslag til, detaljregulering for Ny vannforsyningstunnel Holsfjorden Oslo med tverrslag på Steinshøgda., planid , plankart dokument og bestemmelser, dokument , vedtas, jf. plan - og bygningsloven

2 Oversiktskart for hele traséen fra Holsfjorden til Oslo Formål og bakgrunn Multiconsult fremmer på vegne av Oslo kommune, Vann og avløpsetaten (VAV), planforslag om ny vannfø ringstunnel fra Holsfjorden til Oslo, med et tverrslag i Bærum. Det overordnede formålet er å legge til rette for en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Dette vil øk e vannforsyningssikkerheten i Oslo. Mattilsynet har pålagt Oslo kommune å ha på plass en ny vannkilde senest i Tiltaket består av en råvannstunnel på ca. 19 km, mellom Holsfjorden og Huseby (går gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner), samt tve rrslagstunneler. Det anlegges et tverrslag i Franzefoss pukkverk på Steinshøgda. Planområdet er meget stort, men majoriteten av dette er anlegg under bakken. Det er små inngrep i dagen. Tidligere behandling Planprogram for reguleringsarbeidet i alle de f ire kommunene ble fastsatt av planutvalget i Bærum , sak 105/18. Etter flere runder med alternative plasseringer av tverrslag og massedeponier i Lommedalen og et nei fra Fylkesmannen til permanent lagring I Marka, startet forslagsstiller forhandl inger med Franzefoss om et tverrslag på Steinshøgda. Det er dette alternativet som nå skal 2. gangs behandles. Planforslaget ble 1.gangs behandlet i planutvalget , sak 026/19. Følgende vedtak ble fattet: 1. Forslag til reguleringsplan, detaljregu lering for Ny vannforsyningstunnel Holsfjorden - Oslo med tverrslag på Steinshøgda, planid , plankart dokument , og bestemmelser, dokument , fremmes, jf. plan - og bygningsloven Reguleringsplanforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. plan - og bygningsloven Før 2. gangs behandling skal det foreligge en massehåndteringsplan der mottakssted for masser av en kvalitet som Franzefoss ikke vil ta imot, skal være avklart. 4. Frem til 2. gangs behandling av planen ber Planutvalget om nærmere informasjon om a) Trase, dybde mm for tverrslagstunnelen frem til Gamle Ringeriksvei, samt anleggsperiode for denne.

3 b) Vurdering av støy, vibrasjon mm. for boligene på Bærums Verk og i Lommedalen. c) Forkortelse av perioden for mellomlagring av masser etter anleggsslutt fra 10 til 5 år. d) Raskest mulig avklaring av drivemetode for hovedtunnelen. e) Informasjonsopplegg til befolkningen, naboer og andre berørte. Planforslaget har nå ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Redegjørelse Tunnelen mellom Holsfjorden og Oslo vil delvis gå gjennom Marka. Tillatelse til å planlegge i Marka ble gitt til VAV Oslo kommune av Fylkesmannen i august Varsling av oppstart planarbeid ble gjort i januar 2018, og i juni 2018 ble det varslet en utvidet planavgrensning for å sikre geologisk optimalisering av tunneltraséen. Planområdet strekker seg gjennom hele Bærum og omfatter i hovedsak landbruks-, natur- og friluftsområder, til dels med hensynssoner og båndleggingssoner, men også eksisterende og framtidige byggeområder. Anleggsfasens varighet på Steinshøgda er estimert til ca. 6 år, hvorav 5 år med bergarbeider. Jf. sikkerhetslovens 11 er informasjon om plassering av ulike anleggsdeler gradert. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Plassering av tverrslag Miljøgevinsten ved å legge tverrslaget ved siden av pukkverket til Franzefoss på Steinshøgda er stor. Masser for gjenbruk kan da leveres direkte dit uten å belaste veinettet. Det minimerer også risikoen for at verdifulle masser kjøres vekk og fylles opp i sjø- eller skogområder. På Steinshøgda/Steinskogen er det lagt vekt på størst mulig gjenbruk/sambruk i områder som allerede er regulert til - og i drift som næringsområder. Riggområdene er lokalisert i nærhet av fv. 168 (Gamle Ringeriksvei), mens mellomlageret for overskuddsmasser er lokalisert nord for steinbruddet, i et LNF-område i Marka. Optimalt sett burde mellomlageret for overskuddsmasser ligget innenfor steinbruddets grenser, for å unngå konsekvenser for miljø og samfunn. Dette er ikke mulig dersom man samtidig skal opprettholde eksisterende aktivitet i steinbruddet. Franzefoss Pukk på Steinshøgda vises i reguleringsforslaget som tverrslag og midlertidig rigg- og anleggsområde. Dette arealet er også vist som eksisterende og framtidig område for råstoffutvinning i gjeldende kommuneplan. Dersom det velges annen tunneldrivemetode enn ordinær sprengning, såkalt TBM-tunnel borremaskin, vil tverrslaget på Steinshøgda ikke være aktuelt og således heller ikke dette reguleringsforslaget. Med TBM-metoden blir det ikke nødvendig med et tverrslag i Bærum, all masse tas ut ved tunnelens start (Vefsrud) og stoppunkt (Huseby).

4 Tverrslag Steinshøgda. Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket nordvest for dagens uttaks-grense. Det må påregnes at massene må lagres noen år etter at anleggsaktivitetene er avsluttet, alt avhengig av Franzefoss produksjon og hva markedet etterspør.brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling. Planutforming Reguleringsplanen omfatter vertikalnivå 2 (V2 på terreng) og vertikalnivå 1 (V1 under terreng). Gjennom Bærum vil det være hensynssone (på V2) over hele tunneltraséen (i V1) med restriksjoner for tiltak i bakken. Hensynssonen er 500m bred i spredtbygde strøk og 200 meter bred i tettbygde strøk. Vest for Eiksmarka varierer bredden fra 500 til 1050 meter for å gi fleksibilitet for optimalisering av lokaliseringen av råvannstunnelen. Denne sonen vil snevres inn etter at tunnelen er ferdig bygd. Hensynssonen er en sikringssone hvor det ikke tillates boret brønner for vann, energi eller andre søknadspliktige tiltak under kote +100 uten godkjenning av VVA. For å slippe å endre 69 gjeldende reguleringsplaner i Bærum som blir berørt av denne hensynssonen, vil tunnelen i V1 og hensynssonen i V2 kun vises som et eget planlag ( og ikke på hver berørte reguleringsplan). Den vil deretter bli lagt inn i kommuneplanen ved neste rullering. Tverrslaget med rigg- og anleggsområde på Steinshøgda, vises som en regulering på vanlig måte. Hele uttaks-/driftsområdet til Franzefoss Pukk AS fra gjeldende reguleringsplan er i stor grad benyttet som avgrensning av anlegg- og riggområdet for å gi fleksibilitet til å finne de mest optimale løsningene i et område som er under kontinuerlig endring. Dagens innregulerte vegetasjonssone rundt steinbruddet beholdes bortsett fra et «brudd» helt i nord der adkomst til nytt mellomlagringsområde skal gå. Det konkrete arealbehovet er vesentlige lavere enn det som inngår som anlegg- og riggområde i reguleringsplanen. I planbestemmelsene er det spesifisert hvilke funksjoner som tillates etablert innenfor anlegg- og riggområdet. Mulighet for mellomlagring er kun knyttet opp mot ny vannforsyning til Oslo og mellomlagringstiden er foreslått til maks. 5 år etter at vanntunnelen er ferdig bygget. På Steinshøgda/Steinskogen er det avsatt fire anlegg- og riggområder på til sammen ca. 465 dekar. To av anlegg- og riggområdene er avsatt til riggdrift, et tredje til mellomlagring av overskuddsmasser fra tunneldriving og et fjerde til massetransport.

5 Utsnitt av plankartet Tunnelene ligger i vertikalnivå 1, her sees tverrtunnelen inn fra nordvest. Rigg- og anleggsområde ligger i dagen i vertikalnivå 2, delt inn i 8 bestemmelsesområder med ulike tillatte funksjoner, fastsatt i reguleringsbestemmelsene. Støy og støv Mål for ferdig anlegg er at anlegget ikke skal bidra med støy som overskrider gjeldende grenseverdier for industristøy, gitt i T-1442/2016 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen). Mål for anleggsfasen er at ingen skal utsettes for støy fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med aktuelle kommuner gjennom dispensasjon. Mål og krav er nedfelt i miljøoppfølgingsprogrammet (se vedlegg) og i reguleringsbestemmelsene. All støy- og støvproblematikk skal derfor følge restriksjonene Franzefoss har på sitt anlegg i dag. Når det gjelder støy fra tverrslagstunnelen skal vilkårene i Franzefoss tillatelse etter forurensningsloven legges til grunn. For strukturlyd fra etablering av tunneler, legges også retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen til grunn (T- 1442). For vibrasjoner og påvirkning fra anleggsvirksomhet på boligbygninger og andre vibrasjonsfølsomme bygninger er det lagt inn en tabell med avstandskrav. For luftkvalitet i anleggsfase skal vilkårene i Franzefoss tillatelse etter forurensingsloven legges til grunn. Natur, friluftsliv og landskap Når det gjelder naturinteresser, har Biofokus i 2018 kartlagt området som kan bli berørt. Rapport om funn følger saken. To viktige naturlokaliteter berøres, den ene er en liten rik kilde- og sumpskog, vurdert som lokalt viktig (C), denne vil forsvinne i sin helhet. Mens Vintermyrene, en noe større kilde- og sumpskog med middels verdi(b), ligger i utkant av influensområdet og vil ikke direkte berøres av anleggsområdet.

6 For øvrig er det barskog i det meste av området avsatt til mellomlagring, men den skal revegeteres når massene er borte og midlertidig fjerning av skog ansees å få ubetydelige konsekvenser. Gjennom kartlegging, KU og forslag til avbøtende tiltak, ansees naturmangfoldlovens 8-12 å være ivaretatt. Tiltaket med mellomlagring nord for steinbruddet vil føre til en endring av landskapets fjernvirkning, særlig sett fra vest/helset. Dette vil være en midlertidig situasjon i maks. 10år etter anleggslutt før området revegeteres og tilbakeføres. Etter revegetering vil området kunne benyttes som før, men topografien vil være endret, og det vil gå noe tid før området oppnår de samme kvalitetene som før tiltaket. I anleggsfasen vil tiltakene antagelig påvirke bruk og opplevelse av området negativt, selv om ingen turstier forventes å bli direkte berørt. Avrennning Tunneldrivevannet kan gi uheldige miljøkonsekvenser i resipient som er Lomma. Det etableres derfor et renseanlegg ved tunnelen og utslippssøknad skal godkjennes av Fylkesmannen. Arealet for mellomlagring som er på ca. 70 dekar vil drenere østover og ikke ned i Lomma. Det skal etableres en voll med grøfter/dam nedstrøms mellomlageret slik at overvannet samles her og får en viss oppholdstid. Dette vil redusere faren for å tilføre vassdrag både nitrogen og partikler. Alternativt sier utredninger at overvannet kan ledes ned til steinbruddet og fanges opp av rensesystemene til Franzefoss. Trafikk Trafikkanalyser viser at det på rv 168 vil bli en økning på ca. 2% i trafikken i anleggsperioden (135 flere biler ut og inn pr. dag). Dette er en blanding av personbiler for dem som jobber på anlegget og transport av diverse materiell. Det lave tallet skyldes at massene ikke skal ut av området, men kjøres inn til nordsiden av steinbruddet, det vil si at offentlig veinett i utgangspunktet ikke belastes med massetransport. Men noe av massene som skal tas ut på Steinshøgda antas å ha for dårlig kvalitet til at Franzefoss vil ta imot og gjenbruke dem, disse vil derfor måtte kjøres til et annet mottak og dermed belaste veinettet noe. Antatt mengde er % av det totale som tas ut på Steinshøgda. Denne trafikken er ikke synliggjort i trafikkanalysen, men antas av forslagsstiller å kunne utgjøre opp mot 32 lastebiler ekstra ut og inn pr. dag i de relativt korte periodene man kan treffe på slik berggrunn. Prosess/medvirkning internt og eksternt Forslagsstiller har avholdt jevnlige dialogmøter med planmyndighetene i alle fire kommuner, hvor aktuelle saker er løpende drøftet og avklart. Det er også avholdt dialogmøter med flere statlige og regionale etater. For Bærums del er møter med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen relevant. Det har også vært flere møter med berørt grunneier (Franzefoss) i Bærum. Det er avholdt tre åpne informasjonsmøter på Mølladammen skole, det siste under offentlig ettersyn av planforslaget der planen ble gjennomgått og forklart og spørsmål besvart. VAV og ledere I Oslo kommune har også holdt et møte med varaordfører, kommunaldirektør, VAsjef, reguleringssjef og saksbehandler I Bærum kommune I starten av Det ble i perioden med offentlig ettersyn avholdt et informasjonsmøte på Mølladammen skole der planforslaget ble gjennomgått og svar på spørsmål ble besvart.

7 Under offentlig ettersyn kom det inn 19 merknader til planforslaget. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i et eget vedlegg. Rådmannen har ikke ytterligere merknader. Rådmannens vurdering Planforslaget gjelder et infrastrukturtiltak av stor samfunnsmessige betydning. Trasé, omfang og dimensjoner m.m. er bestemt ut fra avanserte tekniske løsninger, som legger føringer for tiltaket og som er nødt til å oppfylles (grunnforhold, stigning, vannkvalitet etc.). Handlingsrommet for Bærum kommune til å påvirke trasé, omfang m.m. er dermed relativt begrenset. Valg av tunneldrivemetode bestemmer om det er behov for et tverrslag ved Steinshøgda og følgelig behov for en reguleringsplan som sikrer dette. I løpet av planprosessen er det bestemt at det skal velges TBM (tunnelborremaskin) som drivemetode. Maskinen lager finmasser som tas ut i hver ende av tunnelen, og det er da ikke behov for et i tverrslag ved Steinshøgda. Alle detaljerte grunnundersøkelser er imidlertid ikke avsluttet og konkludert, og det er derfor fortsatt en viss usikkerhet rundt drivemetode. Av den grunn og av hensyn til en svært stram fremdrift i prosjektet, ønsker Oslo VAV å ha i beredskap en reguleringsplan som gir mulighet for et tverrslag på Steinshøgda. Blir det aktuelt med et tverrslag på Steinshøgda må Bærum kommune følge opp planen tett slik at dette ikke skaper store problemer for naboer, eller påvirker naturområdene omkring i negativ grad for mye eller for lenge. Planen er basert på grundig undersøkelser og vurderinger av forslagsstiller. Spørsmål knyttet til massehåndtering, støy, støv, natur og miljø virker å være hensyntatt så langt det lar seg gjøre. Forslagsstiller har svart ut planutvalgets pkt. 3 og 4 i vedtaket fra 1. gangsbehandlingen i et eget notat som er vedlagt saken, og kort oppsummert nedenfor: Når det gjelder pkt.3, viser forslagsstiller til at det er forventet at 10% av samlet masseuttak (totalt m3) ikke er anvendbare for gjenbruk og derfor ikke aktuelle å ta imot fra Franzefoss. Disse massene må kjøres til godkjent deponi, eksempelvis i Lier eller Drammen. Til dette vil rådmannen poengtere at kommunen ønsker god massehåndtering og at det generelt ikke bør være store transportlengder for overskuddsmasser som Franzefoss ikke kan ta imot. Men med usikkerheten rundt mulige massemottak i Bærum, dvs «Friluftsøy» i Lysakerfjorden, utfylling ved Lakseberget i Sandvika og planlagt ressursbank på Avtjerna, synes rådmannen det er vanskelig å stille krav til mottakssted for disse 10%, særlig fordi det nå er lite sannsynlig at det kommer ut masser fra dette prosjektet i Bærum i det hele tatt. I punkt 4 forklares at tverrslagstraséen går med jevnt fall fra kote 225 til kote 50, minst 50 m under overflaten hele veien. Noen beboere vil merke rytsninger noen få måneder, men ikke om natten. Transport fra hovedtunnel til Steinshøgda vil ikke merkes. Regler for støy og grenseverdier for vibrasjoner vil følges, tilstandskartlegginger av bygninger over traséen gjøres før og etter anleggsarbeidene er gjennomført. Informasjon om tunneldrivingen og tilbud om alternativ overnatting tilbys ved vesentlige ulemper. For øvrig skriver forslagsstiller at det er mulig å forkorte maksimal mellomlagringsperiode av masser fra 10 til 5 år etter anleggslutt. Når det gjelder drivemetode er tunnelboremaskin anbefalt og bystyrevedtak og oppstartsbevilgning gjøres i november Når det gjelder informasjon til berørte, er prosjektet bemannet med eget personell som har som hovedoppgave å bedrive nettopp dette. Det vil også være ulike miljø-overvåkinger av grunnvannsnivå, vannkvalitet i vassdrag, utslipp, støy, setninger og vibrasjoner, som vil bli publisert. Plankartet er ikke endret etter 1.gangsbehandling. I bestemmelsene er det tre endringer: Det ene gjelder kravet til tilbakeføring av anleggsområdene som er redusert fra 10 til 5 år etter anleggsslutt, for å minske belastningene på miljøet og naboer omkring. Dette omtales i flere paragrafer om rigg- og anleggsområdene.

8 Det andre er en bestemmelsen i 2.4 hvor det tilføyes at det i plan for miljøoppfølging må settes krav til maksimal innlekkasje av grunnvann til fjellanlegget. Det tredje er ny 6.2, som setter rekkefølgekrav til at det må foreligge avtale med Franzefoss om massemottak og mellomlagring før tunnelarbeidene for tverrslagstunnelen kan igangsettes. Rådmannen mener planforslaget er godt gjennomarbeidet og kan anbefales vedtatt. Beslutningspunkter Det skal avgjøres om forslag til reguleringsplan for ny vannforsyningstunnel under bakken mellom Holsfjorden og Oslo, med tverrslag på Steinshøgda, setter gode nok rammer for gjennomføring av tiltaket til at den kan vedtas. Vedlegg: Plankart 1. gangs behandling - Ny vannforsyningstunnel Holsfjorden-Oslo- detaljregulering Bestemmelser 2. gangs behandling - Ny vannforsyningstunnel Holsfjorden-Oslo - detaljregulering 50-X-RAP-525-Planbeskrivelse med KU Bærum X-NOT-527-Svar planutvalget X-RAP-526-Uttalelser Bærum