Delutredning for landskapsbilde

Transkript

1 RAPPORT: 50-X-RAP-555 Oslo kommune, vann- og avløpsetaten 20. september 2019 / rev. 3.1

2 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE 50-X-RAP-555 EMNE TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten OPPDRAGSLEDER Lars Hjermstad KONTAKTPERSON Lars Hem UTARBEIDET AV Andrea Vatsvåg, Vegard Meland Forside: Fra Holsfjorden ved Vefsrud (foto: Multiconsult) Bilder og illustrasjoner: Multiconsult om annet ikke er oppgitt Revidert etter offentlig ettersyn II Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Revidert etter offentlig ettersyn Vegard Meland Jørgen Langgård Lars Hjermstad Supplert med tverrslagstunnel Sollerud Vegard Meland Andrea Vatsvåg Jørgen Langgård Lars Hjermstad Til kommunene Andrea Vatsvåg Vegard Meland Lars Hjermstad Til VAV for gjennomsyn Andrea Vatsvåg Lars Hjermstad Lars Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Tiltaket Metode... 6 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune... 6 Steinshøgda, Bærum kommune Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune... 6 Huseby, Oslo kommune Ullevål, Oslo kommune... 7 Mølleparken, Oslo kommune Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Planforslag og saksgang Tiltaket Avgrensning Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Steinshøgda i Bærum Variant Drill & Blast Variant TBM Lysakerelva og Sollerud Lysakerelva ved Røa Sollerud Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Variant B1 (Huseby nord) Variant B2 (Huseby sør) Variant B3 (Husebyplatået) Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Tverrslag Ullevål Atkomsttunnel Mølleparken Metode Håndbok V Definisjon Tematisk avgrensning Registeringskategorier Verdi Omfang Konsekvens Innhenting av informasjon Planprogram Referansealternativ Begreper og definisjoner Tiltaksområdet Influensområdet Vefsrud Områdebeskrivelse Inndeling i delområder Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Steinskogen/Steinshøgda Områdebeskrivelse Inndeling i delområder X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 3 av 93

4 Innholdsfortegnelse Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Lysakerelva ved Røa og Sollerud Områdebeskrivelse Inndeling i delområder Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Huseby Områdebeskrivelse Inndeling i delområder Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Ullevål Områdebeskrivelse Inndeling i delområder Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Mølleparken Områdebeskrivelse Inndeling i delområder Landskapskarakter og verdi Omfang og konsekvens Sammenstilling Samlet vurdering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 4 av 93

5 1 Sammendrag 1 Sammendrag 1.1 Innledning Det planlegges ny vannforsyning til Oslo. Det er besluttet at Holsfjorden blir ny vannkilde. I den forbindelse utarbeides detaljreguleringsplaner med konsekvensutredning. Dette er konsekvensutredning for tema landskapsbilde. Planforslaget med konsekvensutredning har ligget ute til offentlig ettersyn i alle de fire berørte kommunene (Lier, Hole, Bærum og Oslo). Etter offentlig ettersyn er planmaterialet revidert. For tema landskapsbilde har disse endringene liten betydning, men noen av konsekvensvurderingene er justert grunnet endringer i tiltaket. 1.2 Tiltaket Råvann hentes fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en råvannstunnel gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommune til Huseby. På Huseby bygges et vannbehandlingsanlegg i fjell. Videre bygges en rentvannstunnel fra Huseby mot Sagene der det tilknyttes en ny forbindelse mot Disen og Oset vannbehandlingsanlegg. Denne forbindelsen er ikke en del av dette planarbeidet. Det meste av anlegget er under bakken, og blir ikke synlig. Varige inngrep i dagen begrenser seg til: Tunnelportal på Vefsrud og atkomstvei ned til portalen. Det foreligger to varianter på Steinshøgda. Variant Drill & Blast har tverrslag fra Franzefoss steinbrudd ned til råvannstunnelen og uttransport av masser til steinbruddet. Varianten TBM er basert på tunnelboremaskin. Da blir det ingen inngrep i dagen på Steinshøgda. Det er nødvendig å slippe ut Holsfjordvann fra vannbehandlingsanlegget i en prøve-/ testperiode og ved hendelser der anlegget må tømmes. Det foreligger to varianter: - Lysakerelva ved Røa. Utslippsledning med en enkel kum ved Lysakerelva ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. - Sollerud. Tverrslaggstunnel fra Sollerud til vannbehandlingsanlegget. Vann ledes til VEAS overløpstunnel med utløp på ca. 30 meters dyp i Lysakerfjorden. På Huseby etableres driftsbygg, atkomstveier og tunnelportaler. Her er det tre varianter: - Variant B1 har driftsbygg på et grøntareal («Husebyjordet», også kalt «Blomsterjordet») like ved Sørkedalsveien vis-à-vis Huseby skole. Her bygges tunnel som blir atkomst til vannbehandlingsanlegget. I tillegg blir det en atkomststunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen. - Variant B2 har også atkomsttunnel fra Husebyjordet, men driftsbygget legges i Husebyskogen sør for Sørkedalsveien 150 («FO-bygget»). Atkomst til driftsbygget blir via atkomsttunnelen. Her må det etableres en vaktbu. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir tilsvarende som variant B1. - Variant B3 har driftsbygg og atkomsttunnel ved Statnetts gamle hovedbygg på Husebyplatået. Atkomsttunnel ved Husebybakken Skipark blir som for B1 og B2. Det blir ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen. Som B1 og B2 blir det atkomsttunnel fra Husebyjordet, men denne atkomsten stenges og terrenget tilbakeføres etter anleggsfasen slik at det ikke blir permanente inngrep her. Ved Ullevål sykehus er det behov for tverrslag for å drive tunnelen. I permanent situasjon blir inngrepet her begrenset til en tunnelportal med port. I Mølleparken ved Akerselva anlegges en atkomsttunnel i tilknytning til fremføring av hovedledning. Inngrepet her blir begrenset til en utgang for tunnelen (dør) med støttemur. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 5 av 93

6 1 Sammendrag Tiltaket genererer et stort masseoverskudd fra tunneler og haller. De største mengdene skal ut fra vannbehandlingsanlegget på Huseby. Videre avhending av disse massene er ikke klarlagt, men det er behov for oppfylling i Drammen havn. En mulighet er å levere dit. 1.3 Metode Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav stilt i fastsatt planprogram. Metoden følger Statens vegvesens håndbok V712. Den går i korthet ut på at berørte området kartlegges og verdisettes. Så vurderes omfang av tiltaket. Konsekvens fremkommer så som en funksjon av verdi og omfang. Skalaen som benyttes går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. 1.4 Verdi og konsekvens Vefsrud, Lier og Hole kommune Influensområdet på Vefsrud er delt inn i fire delområder (se figur 5-9). V1 Holsfjorden er gitt stor verdi, mens strandsonen (V2 Strandsone Vefsrud) er gitt middels til stor verdi. Det flatere området høyere i terrenget og noe lenger øst, V3 Fjulsrud, er gitt middels verdi. V4 Skogsområde sør for Vefsrud, som strekker seg sørover langs fjorden, er også gitt middels verdi. I tillegg til delområdene regnes området på motsatt side av fjorden som fjernvirkningsområde til tiltaket. Dette området er preget av en mosaikk av landbruksområder og skog. De synlige tiltakene i området består av tunnelportal, ny vei til portalen og oppgradering av eksisterende vei. V2 Strandsone Vefsrud og V4 Skogsområde sør for Vefsrud blir direkte berørt av tiltakene, men inngrepene er små. Anlegg- og riggområdene vil bli synlig i anleggsfasen og i tiden det tar før det gror til med vegetasjon. Holsfjorden blir ikke direkte berørt, men tiltakene vil kunne bli synlige stedvis fra delområdet. V3 Fjulsrud blir direkte berørt ved oppgradering av vei. Samlet konsekvens er satt til liten negativ Steinshøgda, Bærum kommune Influensområdet rundt Steinshøgda er delt inn i seks delområder (se figur 5-16). S4 Nordre Kolsås er gitt stor verdi, og er dermed delområdet med høyest verdi innenfor dette influensområdet. Variant Drill & Blast med tverrslaget fra steinbruddet vil ikke gi landskapsmessige virkninger. I forbindelse med etablering av riggområde vil noen eldre bygninger tilhørende steinbruddet rives. Nordvest for steinbruddet etableres et mellomlager for tunnelstein på ca. 70 dekar. Dette området vil bli godt synlig så lenge det lagres masser der, men etter at massene er videreforedlet og solgt vil området etter denne planen tilbakeføres til skogsmark. Varianten har små konsekvenser siden de permanente inngrepene er små, og det gis samlet ubetydelig til liten negativ konsekvens. Variant med tunnelboremaskin (TBM) har ikke tverrslag opp til steinbruddet eller riggområde her, og konsekvensen er ubetydelig Lysakerelva ved Røa og Sollerud, Oslo kommune Variant Lysakerelva har en liten påvirkning av delområde Lysakerelva (stor verdi) grunnet etablering av en kum. Konsekvenser er ubetydelig til liten negativ. Variant Sollerud er en tverrslagstunnel uten inngrep i dagen. Konsekvensen er ubetydelig. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 6 av 93

7 1 Sammendrag Huseby, Oslo kommune Influensområdet varierer mellom bebyggelse, næring, skogsområder og elvedrag, og er delt i åtte delområder, se figur De fleste områdene er gitt middels verdi, men Mærradalen skiller seg ut med større kvaliteter og er gitt middels til stor verdi. Husebyleiren/FO-bygget og Huseby skole har liten til middels verdi siden landskap og bebyggelse utgjør et mindre godt til vanlig godt totalinntrykk. De tre forskjellige variantene (B1, B2 og B3) vil påvirke landskapet i varierende grad. Alle varianter har inngrep i naturområder i et ellers bebygd område. Variant B1 har de største og mest synlige inngrepene i området, med en samlet konsekvens på liten negativ. Variant B2 gis også liten negativ konsekvens og variant B3 gis ubetydelig til liten negativ konsekvens Ullevål, Oslo kommune Influensområdet i forbindelse med tiltaket på Ullevål er delt inn i seks delområder, se figur Alle er gitt middels verdi, bortsett fra U3 Nedre Ullevål Kirkeveien som er gitt liten til middels verdi. Det permanente tiltaksområdet, i form av atkomstportal med tilhørende atkomstvei, ligger i sin helhet innenfor delområde U4 Ullevål sykehus. Inngrepene vil bli relativt lite synlige siden atkomstportalen er plassert inn mot en skråning i terrenget og ligger skjult bak sykehusbygningen i forkant, og atkomstveien vil bestå av kjørbart dekke og ligger langs sykehusbygningens nordøst- og nordvestside. Tiltaket gis ubetydelig til liten negativ konsekvens. I anleggsfasen vil grøntområdet vest i delområdet brukes som riggområde, samt at det vil gå en anleggsvei inn til portalområdet herfra. Disse områdene vil tilbakeføres etter endt anleggsfase Mølleparken, Oslo kommune Influensområdet i forbindelse med tiltaket i Mølleparken er delt inn i fem delområder, se figur M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua er gitt stor verdi, mens M5 Høyblokka og næring/service i Thorvald Meyers gate som er gitt liten til middels verdi. De resterende tre delområdene er gitt middels til stor verdi. De permanente inngrepene, i form av dør til atkomststunnel med støttemur, vil ligge i utkanten av delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua. Tiltaket er imidlertid lagt i tilknytning til en parkeringskjellernedkjøring og vil være lite synlig fra området rundt. Tiltaket er gitt ubetydelig til liten negativ konsekvens. 1.5 Avbøtende tiltak Det foreslås ikke egne avbøtende tiltak for dette temaet. God terrengtilpasning og tilplanting inngår i planene alle steder det er terrengarbeider. 1.6 Oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være nødvendig med oppfølgende undersøkelser for dette temaet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 7 av 93

8 2 Innledning 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Oslo kommune må styrke sin overordnede vannforsyning med en bedre reserve- og beredskapsvannforsyning, samt tilrettelegge for å møte en befolkningsvekst i byen i årene som kommer. Mattilsynet har gitt Oslo kommune pålegg om etablering av en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar Vann- og avløpsetaten (VAV) har i konseptvalgutredningen (KVU) Ny vannforsyning Oslo anbefalt Holsfjorden som ny råvannskilde [3]. Det er nå satt i gang et reguleringsarbeid som skal legge til rette for etablering av en ny uavhengig vannforsyning for Oslo kommune med ny råvannskilde, nytt vannbehandlingsanlegg og tilhørende overføringssystemer. Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. I lov om forebyggende sikkerhetstjeneste er det i 17 beskrevet at det er hvert enkelt departement (i dette tilfellet Helse- og omsorgsdepartementet) som utpeker skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde. Objektet Ny vannforsyning til Oslo skal beskyttes mot såkalte tilsiktede uønskede hendelser, og informasjon om plassering av ulike anleggsdeler er derfor gradert, jf. sikkerhetslovens 11. Det vil i planarbeidet derfor ikke bli vist detaljerte skisser eller tegninger av anleggene som beskrives. Tiltaket berører kommune Lier, Hole, Bærum og Oslo, og det utarbeides reguleringsplaner for anlegget i disse kommunene. Planen faller inn under tiltak som skal konsekvensutredes. Det er derfor utarbeidet konsekvensutredninger for planen. 2.2 Planforslag og saksgang Planforslagene har ligget ute til offentlig ettersyn, og reguleringsplanene i Lier og Hole er vedtatt. Planforslaget i Bærum ble andregangsbehandlet av planutvalget i juni, og det er forventet kommunestyrebehandling i oktober. I Oslo forventes behandling i byutviklingskomiteen i oktober og i bystyret i november. Basert på mottatte bemerkninger, politisk behandling og noen mindre tekniske endringer er det gjort noen endringer i prosjektet. Det gjelder i hovedsak: I Lier er områder for lagring av overskuddsmasser tatt ut. Råvannstunnelen vil mest sannsynlig bli drevet med tunnelboremaskin (TBM), men reguleringsplanen i Bærum er basert på et konsept med tradisjonell boring og sprengning (drill & blast). Med TBM vil tverrslagstunnel fra Steinshøgda og rigg-/lagerområde her utgå. Planforslaget har nå driftsbygg (tidligere kalt administrasjonsbygg) B1 (på Husebyjordet). I opprinnelig planforslag lå B2 inne (i Husebyskogen). Plasseringen av bygget i B1 er samtidig justert noe. Kulvert for gang- og sykkelvei langs Sørkedalsveien utgår. Her blir det kryssing i plan. Ventilasjonstårn tilknyttet B1 er flyttet østover i Husebyskogen, mens eksosavkast legges i tilknytting til driftsbygget. Variant B3 har ikke tilstrekkelig riggområde ved selve tomta for driftsbygget. Riggområdet ved Husebyjordet må derfor benyttes. Dette blir tilsvarende som B1 og B2, med 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 8 av 93

9 2 Innledning atkomsttunnel ned til vannbehandlingsanlegget. Denne tunnelen kan stenges etter anleggsfasen. Atkomsttunnel ved Makrellbekken er flyttet noe. Anleggs- og riggområde er tilsvarende endret (utvidet). Erstatningstiltak i form av ny kunstgressbane i Husebyskogen er tatt ut. Atkomsttunnel i Mølleparken er flyttet østover slik at den blir liggende i større avstand fra Akerselva og friområde. Basert på disse endringene er denne delutredningen revidert. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 9 av 93

10 3 Tiltaket 3 Tiltaket 3.1 Avgrensning Det meste av anlegget er under bakken, men det vil også være inngrep i dagen. Det skal tas vann fra Holsfjorden. Inntaket blir på dypet utenfor Vefsrud i Lier kommune. Herifra drives en tunnel for overføring av råvann til Huseby. Tunnelen går gjennom Lier, Hole, Bærum og Oslo kommuner. På Huseby anlegges et nytt vannbehandlingsanlegg. Renset vann ledes videre i en rentvannstunnel som tilknyttes hovedledningsnettet i Oslo. Figur 3-1 viser er prinsippskisse for anlegget, mens figur 3-2 viser planavgrensning med områder der det blir anleggsarbeid i dagen. Figur 3-1: Overordnet prinsippskisse for ny vannforsyning til Oslo Figur 3-2: Oversiktskart over planforslagets planområde. Merk at det aller meste av berørt område ligger under bakken 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 10 av 93

11 3 Tiltaket 3.2 Vanninntak ved Vefsrud (Lier kommune) Tiltaket omfatter etablering av vanninntak i Holsfjorden ved Vefsrud. Dette legges dypt under vannoverflaten. I permanent situasjon vil anlegg i dagen bestå av en atkomstportal til vanninntak i fjell (inntaksstasjon) med et tilhørende utendørs snuplass og atkomstvei, se figur 3-3. Eksisterende atkomstvei, Fjulsrudveien, fra fv. 285 (Ringeriksveien) benyttes som atkomst til Vefsrud. Den oppgraderes i inntil fire meters bredde og det bygges møteplasser etter behov. Den nedre delen av veien legges i ny trasé for å få tilfredsstillende stigningsforhold. Ny trasé blir ca. 850 meter lang. I anleggsfasen blir det behov for et rigg- og anleggsområde ved tunnelpåhugget. Her vil terrenget formes og istandsettes med stedegen vegetasjon etter anleggsfasen, slik at det fremstår som en naturlig del av området etter en tid. Figur 3-3: Tunnelportal, atkomstvei og områder for varig lagring av masser (terrengregulering) ved Vefsrud. Områdene for terrengregulering ble tatt ut ved politisk behandling av planforslaget. Massene vil ikke lagres her, men transporteres bort fra området. Det meste av det nordre området markert "terrengregulering" vil bli riggområde 3.3 Råvannstunnel Holsfjorden Huseby Det skal bygges en råvannstunnel mellom Vefsrud og Huseby. Tunnelen blir regulert som en ca. 500 meter bred hensynssone. Nøyaktig lokalisering er gradert informasjon. Tunnelen går imidlertid dypt, og er lagt i fjell. Lengde er ca. 19 km og tverrprofil blir 25 m² og 32 m 2 (ved drivelengde over 5 km) ved konvensjonell driving (boring og sprengning). Ved bruk av tunnelboremaskin reduseres tverrsnittet til noe under 20 m 2. Råvannstunnelen går fra Vefsrud i Lier, under Marka i Hole og Bærum, før den går under bebygd område ved kryssing av Lommedalen og mellom Eiksmarka og nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 11 av 93

12 3.4 3 Tiltaket Steinshøgda i Bærum Opprinnelig planforslag hadde tverrslag fra pukkverket på Steinshøgda ned til råvannstunnelen slik at massene kunne tas opp og videreforedles i pukkverket. Ved bruk av tunnelboremaskin er dette mindre aktuelt, men opprinnelig løsning er fortsatt regulert i Bærum. Her blir det dermed to varianter Variant Drill & Blast Det drives en tverrslagstunnel ned, og råvannstunnelen drives så i begge retninger herfra. Massene som tas ut lagres på et området rett nord for pukkverket (se figur 3-4). Disse vil inngå i produksjonen til Franzefoss. I varig situasjon vil den synlige delen av tiltaket kun bestå av en tunnelportal til tverrslagstunnelen på/ved pukkverket. Figur 3-4: Masser mellomlagres i tilknytting til pukkverket på Steinshøgda nord for dagens uttaksgrense. Brun stipling er areal regulert til pukkverk, mens lilla stipling viser ønsket utvidelse av pukkverket. Tverrslagstunnel er vist med svart stipling Variant TBM Ved bruk av tunnelboremaskin blir det ingen aktivitet i dette området. 3.5 Lysakerelva og Sollerud Det er nødvendig å slippe ut renset vann fra vannbehandlingsanlegget i testkjøringsperioden. I tillegg er det aktuelt å slippe ut vann i forbindelse med driftsstans som følge av uforutsette hendelser. Det foreligger to varianter for å slippe ut vann fra vannbehandlingsanlegget, Lysakerelva og Sollerud. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 12 av 93

13 Tiltaket Lysakerelva ved Røa I permanent situasjon vil varianten bestå av en kum med utslipp under eksisterende turveibru, ca. 400 meter nedstrøms Grinidammen. Figur 3-5 viser området som blir berørt i anleggsfasen. Figur 3-5: Område som blir berørt i anleggsfasen ved variant Lysakerelva Sollerud Som et alternativ til å slippe vann til Lysakerelva er det lansert en løsning der dette slippes til VEAS overløpstunnel som munner ut i Lysakerfjorden. Dette overløpet benyttes når vannføringen i VEAStunnelen blir større enn det renseanlegget kan ta unna, dvs. i situasjoner med mye nedbør. Fra utløpet av Lysakerelva og utover i Lysakerfjorden er det en renne hvor dybdene øker jevnlig til meter. Overløpstunnelen munner ut i denne rennen ca. 300 meter sør for utløpet av Lysakerelva, på ca meters dyp. Eksisterende tunnelpåhugg til VEAS-anlegget på Sollerud benyttes (se figur 3-6) slik at det ikke blir varige ny inngrep på Sollerud. Det etableres en tunnel mellom Sollerud og vannbehandlingsanlegget. Den blir ca. 3,3 km lang med tunneltverrsnitt på 25 m2. I fjellet etableres forbindelse til VEAS-tunnelen slik at vann fra Figur 3-6: Eksisterende tunnelpåhugg til VEASvannbehandlingsanlegget ledes til VEAS-tunnelens tunnelen på Sollerud overløp. Denne tunnelen gir mulighet til å ta ut store deler av bergmassene fra vannbehandlingsanlegget. En mulighet er transportbånd og lekter. Lekter transporterer så massene til mottak sjøveien. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 13 av 93

14 3 Tiltaket Det blir det ingen synlige inngrep i permanent situasjon. Tunnelen vil bare bli sporadisk brukt ved ettersyn og vedlikehold. I anleggsfasen etableres riggområde på Sollerudstranda, fra tunnelpåhugget og videre ut på flytende molo, se figur 3-7. Figur 3-7: Transportbånd, molo og lekter på Sollerudstranda 3.6 Vannbehandlingsanlegg med tilhørende dagsoneanlegg på Huseby Det nye vannbehandlingsanlegget skal ligge på Huseby. Det bygges i fjell, og blir ikke synlig utover driftsbygg og atkomstvei i dagen. Det foreligger tre varianter for dagsoneanlegg (B1, B2 og B3), der selve vannbehandlingsanlegget i prinsippet er identisk for alle variantene, med unntak av tilkoblingspunkter til anlegg på terreng. Detaljer vedrørende lokalisering og utforming av vannbehandlingsanlegget er skjermingsverdig informasjon, og beskrives ikke nærmere. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 14 av 93

15 3 Tiltaket Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 har tre anlegg i dagen, se figur 3-8. Figur 3-8: Permanent anlegg for variant B1. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyjordet ved Sørkedalsveien, atkomststunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn i Husebyskogen Driftsbygg på Husebyjordet I permanent situasjon vil det være et driftsbygg som legges på tidligere dyrket jord på Huseby («Husebyjordet»), like ved Sørkedalsveien. Synlig grunnflate vil være ca. 500 m 2, men under bakken vil det både være parkeringskjeller og et stort reservestrømanlegg som går utover dette. I byggefasen vil man derfor se en vesentlig større byggegrop. Reservestrømanlegget vil ha inntil seks piper som stikker noe over tak. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygget sikres med gjerde for å underlette sikring og overvåking. Totalt areal innenfor gjerdet blir ca. 2 dekar. Rundt gjerdet skal det være fritt for trær i et belte på 4 meter på hver side. Utelatelse av gjerdet er mulig, men vil da medføre kontinuerlig overvåking av offentlig tilgjengelig friområde. Atkomstvei til driftsbygg og vannbehandlingsanlegg anlegges som direkte avkjørsel fra fv. 168 (Sørkedalsveien). Atkomstveien vil bli ca. 75 meter lang og 7 meter bred, utførelse med asfalt. Gangog sykkelveien forskyves over en strekning på ca. 250 meter for å få plass til avkjøringsfelt mot vannbehandlingsanlegget. Gang- og sykkelveien krysser avkjørselen til driftsbygget i plan. Atkomstportal vil bli ca. 6 meter høy og 4 meter bred og vil fremstå som en del av driftsbygget. Det vil gå en atkomsttunnel mellom driftsbygget og vannbehandlingsanlegget under Husebyskogen. Kraftledningen over Husebyjordet vil legges i bakken. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 15 av 93

16 3 Tiltaket Figur 3-9: Driftsbygg på Husebyjordet ved Sørkedalsveien for variant B1 Ventilasjonstårn i Husebyskogen Det underjordiske vannbehandlingsanlegget har behov for mye luft. Branntekniske og sikkerhetsmessige hensyn gjør at dette vanskelig kan legges i atkomsttunnelen. Det er derfor foreslått en sjakt rett opp fra anlegget sentralt i Husebyskogen. Ventilasjonstårn er foreslått øst for den markerte ryggen i Husebyskogen, nær kraftledningen, se figur Grunnflaten blir ca. 5 x 5 m² og høyde ca. 8 meter. Tårnet foreslås sikret med gjerde og vil være overvåket. Inngjerdet areal blir ca. 17 x 17 meter. Det er ikke behov for permanent kjøreatkomst til ventilasjonstårnet. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Vannbehandlingsanlegget krever flere atkomster i byggeperioden, blant annet for å holde byggetiden nede. Det foreslås derfor også en tunnel fra Husebybakken Skipark ved Makrellbekken og inn til vannbehandlingsanlegget, se figur Tunnelen vil opprettholdes i driftsfasen, blant annet som mulig atkomst for senere utvidelser. Atkomstportal bygges i betong og vil bli ca. 6 meter høy og 5 meter bred. Som en del av portalen vil det bygges et lagerbygg til Sportsklubben Njård. Eksisterende turvei langs Makrellbekken vil gi atkomst til anlegget fra Smestad gjenvinningsstasjon. I prinsippet vil Ny vannforsyning i anleggsfasen overta det anlegget Statnett nå har for driving av sin tunnel samme sted. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 16 av 93

17 3 Tiltaket Figur 3-10: Ventilasjonstårn i Husebyskogen for variant B1 (og B3). Dimensjoner er riktige, men annen farge og materialer kan velges for bedre tilpasning til omgivelsene. Øvre del kan også lages sirkulær Figur 3-11: Atkomsttunnel ved Makrellbekken. Denne løsningen er identisk for alle varianter. Nytt teknisk bygg for Njårds snøproduksjonsanlegg er ikke vist i figuren. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 17 av 93

18 3 Tiltaket Anlegg- og riggområder I Husebyområdet er det behov for to og anlegg- og riggområder for bygging av fjellanleggene. Hovedriggområdet er på Husebyjordet grunnet god tilgjengelighet til veinett, samt at det er vurdert å være begrensede arealkonflikter her. Hele Husebyjordet vil bli brukt som riggområde i anleggsperioden på ca. 7 år. Stien mellom Sørkedalsveien og «FO-bygget», over Husebyjordet, vil bli lagt om i anleggsfasen. Ved ferdig anlegg vil man kunne gå som i dag. Gang- og sykkelveien langs Sørkedalsveien vil opprettholdes i hele anleggsfasen. I tillegg er det behov for et anlegg- og riggområde ved Makrellbekken. Ved skiparken har Statnett SF i dag et anlegg- og riggområde i forbindelse med etablering av kabelforbindelse Smestad Sogn, og det er forutsatt en størst mulig gjenbruk av de midlertidige anleggene som der er etablert. Hovedprinsippet for anleggstransport (leveranse av betong og borttransport av berg) blir trolig at trafikk inn til anlegget blir via Sørkedalsveien og Husebyjordet, mens biler kjører ut via Makrellbekken. Dette så snart man har fått bygd en gjennomgående tunnel. For å redusere belastningen rundt Smestadlokket, foreslås at det bygges en midlertidig, direkte utkjøring på Ring 3. Dette inngår ikke i planforslaget, men håndteres som en separat sak. I tillegg blir det behov for et mindre riggområde i Husebyskogen for å etablere ventilasjonstårn. Eksiterende veier benyttes som atkomst Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har også anlegg i dagen på tre steder, se figur Atkomsttunnel fra Husebyjordet Variant B2 har, som B1, atkomst til fjellanlegget og driftsbygg fra ny avkjørsel på Sørkedalsveien. Avkjørsel og tunnelportal blir lik som i alternativ B1, men siden det ikke bygges driftsbygg på jordet må det etableres med vaktfunksjon ved tunnelen se figur X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 18 av 93

19 3 Tiltaket Figur 3-12: Permanent anlegg for variant B2. Atkomstvei og -tunnel ved Sørkedalsveien, driftsbygg i Husebyskogen og atkomsttunnel ved Makrellbekken Figur 3-13: Atkomsttunnel med permanent vakt på Husebyjordet 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 19 av 93

20 3 Tiltaket Driftsbygg i Husebyskogen Driftsbygget legges i denne varianten sør for «FO-bygget» mellom fotballbanen og bueskytterbanen. Det vil ha grunnflate ca. 500 m² (11 x 46 meter) og høyde ca. 9 meter (se figur 3-14). Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. I B2 vil avstanden inn til reservestrømanlegget tillate at eksosen slippes ut bak bygget. Tilsvarende gir fjellanlegget muligheter til at også inntak og utslipp av luft kan legges til motsatt ende av bygget. Pipehøyder er noen meter over tak. B2 har derfor ikke behov for eget ventilasjonstårn i Husebyskogen. Driftsbygg med utomhusareal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på ca m 2. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon i en 4 meter bred sone. Innenfor gjerdet blir det utomhusareal med uteopphold og beplantning. Parkering for driftspersonell og besøkende vil ligge i fjellanlegget. Driftsbygget legges delvis innenfor bueskytterbanen, denne må derfor legges om. Det vil også bli atkomst til driftsbygget via vei i dagen. Atkomst til «FO-bygget» benyttes, og videre på eksisterende grusvei forbi kunstgressbanen. Denne atkomsten begrenses til trafikk for ytre vedlikehold og utrykningskjøretøyer ved ev. hendelser. I forhold til dagens situasjon vil det medføre brøyting, men for øvrig ubetydelig trafikk. Atkomsttunnel fra Makrellbekken Anlegg i dagen vil bestå av en tunnel ved Makrellbekken, identisk med variant B1 (se figur 3-11). Anlegg- og riggområder Som for B1 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. Bygging av driftsbygg medfører i tillegg et riggområde i Husebyskogen. Eksisterende veier benyttes som atkomst hit. Transport til og fra anlegget under bygging blir som for B1. Figur 3-14: Variant B2 har driftsbygg i Husebyskogen 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 20 av 93

21 3 Tiltaket Variant B3 (Husebyplatået) Varianten har inngrep i dagen i Husebyskogen, på Husebyjordet, på Husebyplatået og ved Makrellbekken, se figur Figur 3-15: Prinsippskisse av variant B3. Driftsbygg og atkomsttunnel på Husebyplatået, anleggstunnel på Husebyjordet, driftstunnel ved Makrellbekken og ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen Makrellbekken Ved Makrellbekken er løsningen identisk med B1 og B2. Driftsbygg på Husebyplatået Variant B3 har atkomstportal og driftsbygg på Husebyplatået ved Statnetts tidligere hovedkontor, se figur Driftsbygget vil ha grunnflate ca. 500 m 2 og høyde ca. 9 meter. Driftsbygget kan bygges som plusshus ved å dekke deler av fasaden og taket med solceller. Driftsbygg, utomhusareal og atkomstportal sikres med ca. 2 meter høyt gjerde og port. Inngjerdet areal er på m 2 uten parkering. Utenfor gjerdet skal det av sikkerhetshensyn være fritt for trevegetasjon eller bygg i en 4 meter bred sone. 15 parkeringsplasser for driftspersonell og besøkende er illustrert utendørs, men kan også legges under bakken. Eksisterende vei (Husebybakken) benyttes som atkomstvei for mindre biler til driftsbygget. Det går en sti over parkarealet og videre opp til veien Husebybakken der den er lagt under T-banen. Den flyttes til sørvestsiden av tiltaksområdet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 21 av 93

22 3 Tiltaket Figur 3-16: Variant B3 har driftsbygg på Husebyplatået. Her vist med kledning med fasadeplater og treverk, men med ambisjon om plusshus kan gi platekledning med solceller Husebyskogen B3 vil, av samme grunner som B1, kreve et ventilasjonstårn i Husebyskogen. Reservestrømanlegget kan lokaliseres nærmere driftsbygget, men eksosutslipp midt i boligområdet er trolig ikke ønsket. Eksosavkast er derfor plassert i Husebyskogen i nærheten av ventilasjonstårnet. Anlegg- og riggområder Som for B1 og B2 blir det hovedrigg på Husebyjordet og et mindre rigg- og anleggsområde ved Makrellbekken. I permanent situasjon kan atkomsten på Husebyjordet stenges slik at det ikke blir varige inngrep her. Transport til og fra anlegget blir i hovedsak som for B1, men bygging av driftsbygg med atkomsttunnel gir behov for riggområde på Husebyplatået og anleggstrafikk dit. 3.7 Rentvannstunnel Huseby Oslo sentrum Fra Huseby bygges rentvannstunnel til Oslo sentrum. Som for råvannstunnelen oppgis det ikke om nøyaktig plassering, men tunnelen drives i fjell. 3.8 Tverrslag Ullevål Det etableres et tverrslag i et lite grøntområde ved Ullevål sykehus, se figur 3-17 og figur Atkomst i permanent situasjon blir via hovedavkjøringen til sykehusområdet fra Kirkeveien, mens det i anleggsfasen blir transport via Sognsveien. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 22 av 93

23 3 Tiltaket Figur Tverrslag Ullevål. Grønn skravur markerer et grøntområde som skal benyttes til rigg- og anleggsvirksomhet ved bygging av tunnel Figur 3-18: Tunnelportal ved Ullevål sykehus 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 23 av 93

24 3 Tiltaket 3.9 Atkomsttunnel Mølleparken Rentvannstunnelen skal tilknyttes hovednettet i Sannergata. Denne tilkoblingen legges i turveien langs Akerselva i Mølleparken. Dette kombineres med nødvendig atkomsttunnel fra rentvannstunnelen. Ferdig anlegg i dagen vil bestå av en dør med støttemur i betong, se figur Døren legges ved nedkjøringen til garasjeanlegget til Fossheim borettslag (Thorvald Meyers gate 5). Figur 3-19: Illustrasjon av dør til atkomsttunnel i Mølleparken 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 24 av 93

25 4 Metode 4 Metode 4.1 Håndbok V712 I denne konsekvensutredningen benyttes metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser [1]. Det kom en revidert utgave av håndboka i februar 2018, men her benyttes utgaven fra Hovedårsaken til det er at fastsatt planprogram er basert på utgaven fra Den nye håndboka har endringer i utredningsmetodikken, og ved å benytte denne ville det ikke ha blitt samsvar mellom utredningskrav i fastsatt planprogram og konsekvensutredningen. I tillegg var ny håndbok ikke ferdigstilt da arbeidet med konsekvensutredningen startet. 4.2 Definisjon I håndbok V712 omtales landskap slik [1] : Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. I tillegg skal reiseopplevelse vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. 4.3 Tematisk avgrensning Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer inngår i tema landskap i den grad de representerer vesentlige forhold som inngår i landskapskarakteren, som nøkkelelementer eller strukturer og sammenhenger som preger landskapet. Kulturmiljøer og kulturminner over og under bakken fra alle perioder behandles ellers i delutredning for kulturmiljø [7]. Naturmangfold Naturtyper, individer og bestander av plante- og dyrearter omfattes av tema landskap kun i den grad de utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis yrende fugleliv i et fuglefjell. Betydningen av biologisk mangfold i et vitenskapelig og økologisk perspektiv behandles i delutredning for naturmangfold [6]. Naturressurser Naturressurser inngår i tema landskap i den grad de utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, som for eksempel kulturlandskap eller hogstflater. Naturressurser behandles ellers i delutredning for naturressurser [8]. Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv kan inngå i tema landskap i den grad det utgjør en vesentlig del av landskapskarakteren, eksempelvis gjennom utstrakt tilrettelegging eller spor etter intensiv bruk. Verdi- og konsekvensvurderingen for tema landskap skal imidlertid være uavhengig av bruksintensitet eller tilrettelegging/tilgjengelighet, da dette dekkes i delutredning for nærmiljø og friluftsliv [5]. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 25 av 93

26 4 Metode 4.4 Registeringskategorier Følgende registreringskategorier har vært brukt (hentet fra V712): Naturområder og naturpregete områder Spredtbygde områder Tettbygde områder og urbane områder 4.5 Verdi For å fastsette verdien av landskapsbildet er det nødvendig å se på de ulike komponentene i landskapsbildet; terrengform, vann, vegetasjon og kulturpåvirkning. De ulike komponentene tillegges vekt etter hvilken betydning de har for landskapsbildet i det aktuelle landskapet. Verdivurderingen tar utgangspunkt i de tre ulike registreringskategoriene. Hvert delområde skal plasseres i en av de tre områdetypene. Det er utarbeidet kriterier for hver områdetype, kriteriene er gjengitt i Konsekvensanalyser V712, se figur 4-1. Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Det skal spesielt redegjøres for hvert enkelt områdes klassifisering. Figur 4-1: Tabell 6-6 i V712. Kriterier for vurdering av verdi 4.6 Omfang Tiltakets omfang beskrives gjennom virkning på elementene i landskapet. Omfanget er knyttet til tiltakets eksponering og landskapets sårbarhet. Inngrepets virkning på landskapsbildet vurderes som nærvirkning (inndelt i delområder) eller fjernvirkning. Ved fjernvirkning har inngrepet virkning på store områder, mens det ved nærvirkning først og fremst påvirker et mindre område. For 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 26 av 93

27 4 Metode landskapsbilde anses omfanget for den kortsiktige anleggsfasen ikke å være avgjørende for beslutningstagningen. Konsekvenser i anleggsfasen er for øvrig behandlet i en egen rapport [9]. Påvirkningene kan være positive eller negative og vurderes i forhold til nullalternativet etter en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang. Figuren nedenfor viser skalaen for omfang. Den nederste pilen viser graden av påvirkningen på delområdet. 4.7 Konsekvens Konsekvensen framkommer ved å sammenholdes verdien av et område med omfanget av inngrepet. Som det framgår av Figur 4-2 angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig konsekvens. Figur 4-2: Kosekvensvifte. Konsekvensgrad finnes ved sammenstilling av verdi og omgang (fra V712) 4.8 Innhenting av informasjon Det er innhentet data fra ulike kilder som beskriver eller gir informasjon om landskap og landskapselementer. Grunnlagsinformasjon er i hovedsak innhentet fra følgende kilder: 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 27 av 93

28 4 Metode Eksisterende informasjon Beskrivelse av de tekniske planene og kart Norsk institutt for bioøkonomi (tidligere NIJOS og Inst. for skog og landskap) beskrivelse av landskapsregion 18, 19 og 22. Kartdata Naturbase informasjon om kulturlandskap, friluftsområder, naturvernområder o.l. Kilden, NIBIO Miljøstatus Norgeskart, samt ortofoto på nett og Google Earth Befaring Områdene ble befart våren Planprogram Tabell 4-1: Utredningskrav fra planprogrammetsiterer utredningskrav fra planprogrammet [2] : Tabell 4-1: Utredningskrav fra planprogrammet [2] Beskrivelse Utredningsomfang Grunnlag og spesifisering Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter. Tema omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et tiltak. Her inngår både nærvirkning og fjernvirkning av tiltaket. Landskapsbilde omfatter alt fra det tette bylandskapet til det uberørte naturlandskapet. Vurdering av konsekvenser for nær- og fjernvirkning samt viktige siktakser. Vurdering av konsekvenser for eksisterende bygningsmiljøer. Som grunnlag for vurdering av konsekvenser benyttes foreliggende informasjon om landskap fra kartgrunnlag, regionale og kommunale kartlegginger, kommunale registre etc. Det skal gjennomføres befaringer for å registrere landskapsverdier i og ved planlagte dagsoneanlegg på Vefsrud, i Lommedalen, på Steinskogen/Steinshøgda og Huseby. Nær- og fjernvirkning illustreres ved perspektiver fra 3D-modell og/eller fotomontasje samt synlighetsanalyse Referansealternativ Alternativ 0 (nullalternativet, referansealternativet) er sammenligningsgrunnlag for vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene. I nullalternativet tas det utgangspunkt i forventet tidspunkt for driftsåpning av anlegget (2028). I praksis vil bety at det ikke gjennomføres noen utbyggingstiltak og at dagens vannforsyning og arealbruk innenfor planområdet videreføres som i dag. Det er igangsatt planarbeid med å utvikle FO-bygget og området rundt til boliger. Det samme er tilfelle med Statnetts gamle områder på Husebyplatået. Siden dette er planer som ikke er vedtatt, er de ikke tatt med i vurderingene av alternativ X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 28 av 93

29 5.1 Begreper og definisjoner Tiltaksområdet Tiltaksområdet omfatter alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer i denne rapporten alle dagsoneanleggene i tilknytning til ny vannforsyning. I tillegg kommer permanente atkomstveier og ellers andre områder som blir fysisk påvirket Influensområdet Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området der man kan forvente fysiske og visuelle effekter ved en eventuell utbygging. Størrelsen på influensområdet vil avhenge av synligheten av tiltaket, som igjen er avhengig av en rekke faktorer: Terrengformer og landskapsrom Standpunkt, avstand Lysforhold, årstider og vær Bakgrunn kontrast eller silhuettvirkning Fargesetting Vegetasjon Områder som berøres av fjernvirkningen av utbyggingen er omtalt i et eget kapittel per område. 5.2 Vefsrud Områdebeskrivelse I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap [4] tilhører området landskapsregion 08 Innsjø- og silurbygdene på Østlandet, underregion 08.1 Tyrifjorden. Som landskapets hovedelement er Holsfjorden mektig i landskapet, og danner et storskala preg. Området langs Holsfjordens østbredde har i både Lier og Hole kommuner status som LNF-områder. Terrenget langs fjordens østside er bratt og delvis utilgjengelig. Vegetasjonen i området kan kort karakteriseres som barskog med spredte lauvinnslag, mer eller mindre oppstykket av småskala jordbruk. Langs skrenter og rygger og spredt i dyrket mark finnes mindre edellauvskoger. Innenfor det aktuelle området finnes fritidseiendommen Vefsrud og Fjulsrud gård. Den tidligere gården Vefsrud ligger relativt nær fjorden i et område som har forholdsvis bred og flat strandsone. Fjulsrud gård er et fraflyttet gårdstun med bygninger i dårlig forfatning. Innmarka drives, slik at kulturlandskapet holdes i hevd. Fjulsrudveien, med atkomst fra fv. 285, går gjennom tunet og videre til Vefsrud. Både Vefsrudbekken, Damtjernbekken og Nordlandsbekken renner gjennom området med utløp i Holsfjorden Inndeling i delområder Influensområdet består av delområdene: V1 Holsfjorden (naturområde) V2 Strandsone Vefsrud (naturområde) V3 Fjulsrud (spredtbygd område) V4 Skogsområde sør for Vefsrud (naturområde) 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 29 av 93

30 Figur 5-1 viser avgrensning av delområdene, mens de er vist med verdi i figur 5-9. Figur 5-1: Delområder Vefsrud Landskapskarakter og verdi Delområde V1 Holsfjorden Delområde V1 består av delen av Holsfjorden som ligger innenfor influensområdet. Holsfjorden er en sørgående arm av Tyrifjorden. Fjorden dominerer store deler av influensområdet og utgjør gulvet i et storskala landskapsrom. Fjorden er omkranset av bratte og delvis utilgjengelige skråninger i øst og mer åpne landbruksområder i vest. Holsfjorden er mellom 1,6 og 1,8 km bred i influensområdet. Området er vurdert til å ha stor verdi, med spesielt gode visuelle kvaliteter enn det som er vanlig i et større område/region. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 30 av 93

31 Figur 5-2: Holsfjorden, sett fra østsiden av vannet mot sør Figur 5-3: Holsfjorden, sett fra østsiden av vannet mot nord Delområde V2 Strandsone Vefsrud Delområde V2 ligger på østsiden av Holsfjorden og består hovedsakelig av barskog, med svaberg ned mot fjorden. Den nordligste delen av delområdet består av bratte skråninger helt ned mot fjorden, mens lenger sør, i området rundt fritidseiendommen Vefsrud, er det noe mindre bratt ned mot fjorden. Det er et hogstfelt i delområdet. I forbindelse med tidligere drift i området går det en traktorvei i en sløyfe ned mot fjorden i sørlig ende av delområdet. Det er tre større bekker i delområdet, som har utløp i fjorden. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, der landskapet er representativt for regionen og har gode visuelle kvaliteter. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 31 av 93

32 Figur 5-4: Skog og bart fjell ved strandsonen ved Holsfjorden og delområde V2 Strandsone Vefsrud Delområde V3 Fjulsrud Delområde V3 er et lite landbruksområde omkranset av skog helt nord i influensområdet. Gårdene Fjulsrud og Nordland samt en bebodd plass ved navn Myra ligger i delområdet. Fjulsrud er fraflyttet og består av bygninger i dårlig forfatning, men innmarken dyrkes og kulturlandskapet holdes derfor i hevd. Nordland er fortsatt bebodd og brukes som boligeiendom. Fv. 285 Lierveien/Ringeriksveien går gjennom delområdets østlige side og en kraftledning krysser det nordlige hjørnet av delområdet. Det går to mindre bekker gjennom området i retning Holsfjorden. Veien inn til Fjulsrud, som også er atkomsten videre til Vefsrud, er stengt med bom oppe ved fv Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 32 av 93

33 Figur 5-5: Bolighuset på den fraflyttede gården Fjulsrud Figur 5-6: Stabbur og låve på Fjulsrud Delområde V4 Skogsområde sør for Vefsrud Delområde V4 består av et relativt sammenhengende skogsområde i bratt li på østsiden av Holsfjorden. Ringeriksveien/Lierveien går gjennom delområdet i nord-sørgående retning. Det går også mindre traktorslep/stier fra Vefsrud og sørover inn i delområdet. En gammel vei som er registrert som kulturminne går fra Ringeriksveien og nordvestover. Fire mindre bekker renner ned lia med utløp i Holsfjorden. Den nordligste delen av Tverrbergkastet naturreservat går inn i delområdets sørvestlige del. Her og noe lenger nordover går delområdets bratte skogkledte li helt ned til Holsfjorden. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 33 av 93

34 Figur 5-7: Frodig skogsområde i skrånende terreng mot Holsfjorden i delområde V4 Skogsområde sør for Vefsrud Områder med fjernvirkning Delområde V1 Holsfjorden er såpass bred at området på andre siden av fjorden betraktes som fjernvirkningsområde og inngår derfor ikke i influensområdet. Området her er preget av en mosaikk av landbruksområder og skog, hvor jordene noen steder går nesten helt ned til vannflaten. Terrenget på vestsiden av fjorden er skrånende, men ikke like bratt som østsiden. I bakkant av landbruksområdene tar terrenget på og barskog tar over som den dominerende arealtypen. Figur 5-8: Fjernvirkningsområdet på andre siden av fjorden, sett fra Vefsrud 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 34 av 93

35 Figur 5-9: Verdikart Vefsrud 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 35 av 93

36 5.2.4 Omfang og konsekvens Delområde V1 Holsfjorden Delområde V1 Holsfjorden vil ikke bli direkte berørt av det varige tiltaket. Tiltaksområdene, i form av atkomstportalområde med tilhørende atkomstvei og riggområde, vil kunne bli synlige fra delområdet, og Holsfjorden blir derfor indirekte berørt. Portalområdet ligger inn mot en fjellskråning og bak en liten kolle. Dersom trærne i sonen mellom fjorden og portalen bevares, vil det kunne dempe inntrykket av tiltaket sett fra fjorden. Sonen er foreslått regulert som grøntstruktur. Riggområdet vil revegeteres og vil derfor med tiden bli lite synlig. Omfang av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde V1 Holsfjorden i driftsfasen. Tiltaket vil få år etter ferdigstillelse være lite synlig. Delområde V2 Strandsone Vefsrud Delområde V2 Strandsone Vefsrud blir direkte berørt av tiltaket med tunnel med snuplass og deler av atkomstveien. Portalområdet vil ligge der det i dag er et hogstfelt, ganske nært Holsfjorden. Dersom trærne i sonen mellom fjorden og portalområdet i vest bevares, vil det kunne dempe inntrykket av tiltaket sett fra fjorden. Det etableres et riggområde nord for portalen. Det vil revegeteres og vil derfor med tiden bli lite synlig og få et naturlig preg. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde V2 Strandsone Vefsrud i driftsfasen. Figur 5-10: Utsnitt av tegning som viser portalområdet og nordre massedeponi. Massedeponiet er tatt ut av planen, men vil benyttes til riggområde 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 36 av 93

37 Figur 5-11 Portalområdet, dagens situasjon Figur 5-12 Illustrasjon som viser portalområdet etter utbygging 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 37 av 93

38 Delområde V3 Fjulsrud Delområde V3 Fjulsrud blir direkte berørt av ny vei gjennom delområdet. Området vil ikke bli vesentlig endret fra eksisterende situasjon. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde V3 Vefsrud i driftsfasen. Delområde V4 Skogsområde sør for Vefsrud Delområde V4 Skogsområde sør for Vefsrud blir direkte berørt ved oppgradering av eksisterende vei og starten på ny vei fra eksisterende vei ned mot portalområdet som går gjennom delområdet. All utbygging foregår altså i den nordligste delen av delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite til middels negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde V4 Skogsområde sør for Vefsrud i driftsfasen. Figur 5-13: Utsnitt fra tegning som viser ny vei i området rundt Vefsrud Områder med fjernvirkning Det vil være mulig å se tiltaket fra flere punkt på vestsiden av Holsfjorden, se figur Området nord for Horn (langs fjorden) og noe lenger vest hvor terrenget stiger på, samt området mellom Drag (ved fjorden) og Røyne i sør-sørvest de stedene hvor tiltakene er mest synlige fra. Det må likevel tas med i beregningen at dette er på lang avstand, og at tiltakene er relativt små og ikke av stort ruvende art i det store landskapsrommet rundt fjorden. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 38 av 93

39 Figur 5-14: Synlighet av atkomsttunnelen 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 39 av 93

40 5.2.5 Sammenstilling Tiltakene vil påvirke forskjellige delområder. Noen av tiltakene vil også kunne være synlige fra fjorden og fra fjernvirkningsområdene på andre siden av fjorden. De ligger likevel noe skjult og inn mot terreng. Samlet konsekvens for området er liten negativ konsekvens. Tabell 5-1: Oppsummering av konsekvens for Vefsrud Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens V1 Holsfjorden Stor verdi Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Liten negativ ( ) V2 Strandsone Vefsrud Middels til stor verdi Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) V3 Fjulsrud Middels Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) V4 Skogsområde sør for Vefsrud Middels Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) Samlet konsekvens Ingen (0) Liten negativ ( ) 5.3 Steinskogen/Steinshøgda Områdebeskrivelse Landskapets hovedkarakter I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap [4] tilhører området landskapsregion 07 Skogtraktene på Østlandet. Lommedalen Lommedalen er en egen dal med klar begynnelse der landskapet vider seg ut etter innsnevringen ved Bærums Verk. Dalen er videst lengst sør, mens dalformen blir trangere og terrenget småkupert nordover. Lommedalen var opprinnelig et gårds- og jordbrukssamfunn, men området har gjennomgått en betydelig boligutbygging. Den innerste delen av Lommedalen (nord for Jonsrud) er i mindre grad utbygd med boligfelt. Til tross for stor boligutbygging i Lommedalen er det fortsatt et aktivt landbruk. Området er preget av større og mindre gårdsbruk samt husmannsplasser i mosaikk mellom boligfeltene. Deler av jordene er i bruk som golfbaner. Elva Lomma renner gjennom dalen og er et viktig landskapselement. Lommedalen kirke er en særpreget betongkirke fra Kirken ligger plassert på et markert høydedrag sør i dalen og er godt synlig i landskapet. Gamleveien i Lommedalen fra 1791 er en del av «den Bergenske Kongevei» fra Christiania til Bergen og er et viktig historisk veifar. Steinskogen/Steinshøgda Steinshøgda ligger rett nord for Kolsås. Bergressursen i Steinshøgda har vært utnyttet siste 50 år og selve toppen er i dag borte. Bruddet er skjermet ved at det drives som et kraterbrudd med skjermende skogkant hele veien rundt. Området ligger ved fv. 168 (Gamle Ringeriksvei), nord for Steinstjern og vest for Gardlaushøgda naturreservat. Langs veien er det tettbebyggelse (Steinskogen) som etter hvert har vokst sammen med boligområdene ned mot Bærums Verk. Steinbruddet er noe synlig fra avstand, særlig fra Nordre Kolsåstopp med alpinbakke og Brunkollplatået i Bærumsmarka. Kolsås landskapsvernområde grenser til delområdet sør for Gamle Ringriksvei. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 40 av 93

41 5.3.2 Inndeling i delområder Influensområdet er inndelt i følgende delområder: S1 Helset-Toppenhaug (tettbygd område) S2 Bærumsmarka (naturområde) S3 Nordre Kolsås (naturområde) S4 Kolsåsbakken (spredtbygd område næringsområde) S5 Steinskogen (tettbygd område) S6 Steinskogen steinbrudd (spredtbygd område næringsområde) Figur 5-15 viser avgrensning av delområdene, mens de er vist med verdi i figur Figur 5-15: Delområdekart Steinskogen/Steinshøgda Landskapskarakter og verdi Delområde S1 Helset Toppenhaug Helset og Toppenhaug er preget av boligområder med relativ høy utnyttelse. Det er både blokker, rekkehus og eneboliger i området. Området fremstår som forstadsbebyggelse, men mye bevart grønnstruktur gir likevel området et grønt preg. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 41 av 93

42 Området er vurdert til å ha liten til middels verdi. Delområde S2 Bærumsmarka Delområde S2 består av Bærumsmarka nord for Ankerveien og opp mot Fisklaustjern og Junteruddalen. Barskog dominerer i området, men det er også innslag av løv- og blandingsskog. Stein gård ligger ved Gamle Ringeriksvei sør i området og er grunneier for det meste av steinbruddet. Deler av Gardslaushøgda naturreservat ligger sørøst i delområdet, rett øst for steinbruddet på Steinshøgda. Det er noen traktorveier i delområdet. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde S3 Nordre Kolsås Delområde S3 består av en skogkledt dalside som splittes av Kolsås skisenter med tilhørende bebyggelse og veier. Området rundt skisenteret er del av Kolsås/Dælivann landskapsvernområde. Nordre Kolsås er det høyeste punktet i området. Rundt denne toppen ligger Kolsåstoppen naturreservat. Nordre Kolsås og Søndre Kolsås (Kolsåstoppen) er populære turmål med mye utsikt beliggende helt i øvre del og delvis utfor delområdet i sør. Området er vurdert til å ha stor verdi. Kolsås er et karakteristisk og viktig landskapselement i regionen. Delområde S4 Kolsåsbakken I lia nord for toppen av Nordre Kolsås og ned til Steinskogen er det et alpinanlegg. Det er gjort en god del terrengarbeider i bakken og den landskapsmessige verdien er redusert. Steinbruddet på Steinshøgda er synlig mot nord. Områdets er vurdert til å ha liten til middels verdi. Delområde S5 Steinskogen Området er preget av villafortetting rundt eldre bebyggelse i området. Steinskogen er et knutepunkt i landskapsovergangen mot Lommedalen, men har begrensede visuelle kvaliteter. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi. Delområde S6 Steinskogen steinbrudd Steinshøgda er preget av virksomheten i steinbruddet. Området er vurdert til å ha liten verdi. Områder med fjernvirkning Skollerudåsen Skollerudåsen ligger like nord for delområde S2 Bærumsmarka og er et spredtbygd hytteområde hvor flere av hyttene har utsikt i retning Steinshøgda. Brunkollen Brunkollen er en markastue som tilhører Bærum kommune. Den er åpen flere dager i uka, men har også et selvbetjent stabbur. Området ligger i ligger høyt i terrenget med utsikt mot Steinshøgda og Gardlaushøgda. Det er også private hytter spredt i dette området. Skutehøgda 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 42 av 93

43 Skutehøgda er en barskogskledd høyde beliggende noe sørøst for Brunkollen. Her er det også utsikt mot Steinshøgda. Barlinddalshøgda Barlinddalshøgda ligger et stykke lenger nordvest i Bærumsmarka enn Brunkollen og Skutehøgda, med utsikt i samme retning. Figur 5-16: Verdikart Steinshøgda 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 43 av 93

44 5.3.4 Omfang og konsekvens Delområde S1 Helset Toppenhaug Variant Drill & Blast Det vil ikke være synlige anlegg i dagen i permanent situasjon, men det opparbeidede området for mellomlagring av masser vil bli noe synlig stedvis i delområde S1 Helset Toppenhaug. Etter at massene er videreforedlet og solgt legger denne planen opp til at det etableres skog på det berørte området, og på sikt vil området ikke bli. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde S1 Helset Toppenhaug i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde S2 Bærumsmarka Variant Drill & Blast I permanent situasjon vil det ikke være synlige anlegg i dagen for tiltaket på Steinskogen/Steinshøgda, men mellomlageret for masser vil bli synlig fra delområdet. Om det etableres skog her vil tiltaket ikke medføre varige synlig inngrep. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde S2 Bærumsmarka i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 44 av 93

45 Figur 5-17: Utsnitt fra tegning som viser området ved steinbruddet som skal brukes som mellomlager Delområde S3 Nordre Kolsås Variant Drill & Blast Det vil ikke være synlige anlegg i dagen i permanent situasjon, men mellomlageret for masser vil kunne bli synlig stedvis i delområde S3 Nordre Kolsås, selv om synlighetsanalysen i figur 5-18 ikke viser det. I og med at det vil etableres skog på det berørte området i etterkant, vil ikke dette tiltaket ha stor innvirkning på delområde S3. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde S3 Nordre Kolsås i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde S4 Kolsåsbakken Variant Drill & Blast Mellomlageret for masser vil kunne bli synlig fra de høyere områdene i delområde S4, selv om synlighetsanalysen i figur 5-18 ikke viser det. Etter anleggsarbeidet vil det etableres skog på det berørte området, og tiltaket vil derfor bli lite synlig. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 45 av 93

46 En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde S4 Kolsåsbakken i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde S5 Steinskogen Variant Drill & Blast Delområdet vil ikke bli direkte berørt av tiltakene og tiltakene vil heller ikke være synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet negativt omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde S5 Steinskogen i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Delområde S6 Steinskogen steinbrudd Variant Drill & Blast Delområde S6 blir direkte påvirket av tiltaket. Det opparbeidede midlertidig deponiet i anleggsfasen vil etableres i delområdet. Det vil etter anleggsarbeidet etableres skog på det berørte området. Omfanget av utbyggingen er derfor satt til intet negativt omfang. En sammenstilling av delområdets verdi (liten verdi) med omfanget av utbyggingen (intet negativt omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde S1 Steinskogen steinbrudd i driftsfasen. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). Områder med fjernvirkning Variant Drill & Blast Noen av høydene i nord vil kunne bli visuelt påvirket av det opparbeidede arealet i forbindelse med midlertidig lagring av masser ved Steinshøgda, se figur I og med at det berørte området vil tilbakeføres og revegeters vil det ikke ha stor innvirkning på de nevnte fjernvirkningsområdene (Skollerudåsen, Brunkollen, Skutehøgda og Barlinddalshøgda) på lang sikt. Variant TBM Ved TBM-drift uten tverrslag til Steinshøgda vil det ikke bli inngrep her. Omfanget av tiltaket blir da intet og konsekvensen ubetydelig (0). 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 46 av 93

47 Figur 5-18: Synlighet av mellomlager på Steinshøgda for variant Drill & Blast. Merk at figuren viser en tidligere vurdert plassering av steinmassene øst for steinbruddet. Reguleringsplanen legger opp til lagring på nordsiden. Figuren gir derfor ikke et helt riktig bilde, men er tatt med for å vise hvor stort omland et mellomlager i området kan bli synlig fra 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 47 av 93

48 5.3.5 Sammenstilling Konsekvensene på Steinshøgda/Steinskogen er begrensede siden de permanente inngrepene er små. Området som er brukt som midlertidig massedeponi i anleggsfasen vil bli synlig, også en periode etter anleggsfasen. Etter at massene er ferdig produsert og solgt legger denne planen opp til at det skal etablerers skog på dette arealet. Tiltaket i forbindelse med vannforsyningen vil ikke ha stor innvirkning på landskapet her. Variant Drill & Blast gis samlet ubetydelig til liten negativ konsekvens. Variant TBM gir ikke inngrep på Steinshøgda, og er uten konsekvens. Tabell 5-2: Oppsummering av konsekvens for Steinskogen/Steinshøgda Delområde Verdi Alt. 0 Drill & Blast TBM Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens S1 Helset Toppenhaug S2 Bærumsmarka S3 Nordre Kolsås S4 Kolsåsbakken S5 Steinskogen S6 Steinskogen steinbrudd Liten til middels verdi Middels verdi Intet Ingen (0) Intet til lite negativt omfang Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Stor Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Liten til middels Liten til middels Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Liten Intet Ingen (0) Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Samlet konsekvens Ingen (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig (0) Rangering 1 Intet Ingen (0) 5.4 Lysakerelva ved Røa og Sollerud Områdebeskrivelse Lysakerelva er en blågrønn lunge i et tett bebygd område. Naturen er ganske vill, men det er flere turveier som gjør området tilgengelig. Sollerudstranda er et lite park-/grøntområde med sandstrand som ligger mellom fjorden og den sterkt trafikkerte E18. Bebyggelse langs motorveien medfører at påvirkningen av motorveianlegget er liten. Det er mye bebyggelse og aktivitet rundt stranda, bl.a. småbåthavn. En skogkledd kolle avgrenser landskapsrommet i øst Inndeling i delområder Influensområdet er inndelt i følgende delområder: L1 Lysakerelva (naturområde) L2 Sollerudstranda (naturpreget område) L3 Lysakerfjorden (naturpreget område) Figur 5-19: Delområde L1 Lysakerelva 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 48 av 93

49 Figur 5-20: Delområde L2 Sollerudstranda og L3 Lysakerfjorden Landskapskarakter og verdi Delområde L1 Lysakerelva Lysakerelva er grenseelv mellom Oslo og Bærum. Den renner i en smal dal (canyon) fra Grinidammen til utløpet i Lysakerfjorden. Delområdet er preget av edelløvskog langs elva og gran- og blandingsskog i liene. På Oslosiden er det bebyggelse nær ned til elva. Området var tidligere atkomst til Røa mølle med en eng ned mot elva. Figur 5-30 viser verdikart. Området er vurdert til å ha stor verdi, der elva gir landskapet spesielt stor opplevelsesverdi. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 49 av 93

50 Figur 5-21: Lysakerelva L2 Sollerudstranda Delområde L2 består av Sollerudstranda. Strandområdet er etablert gjennom utfylling i fjorden, og en kunstig molo inngår. Her er det plen, opparbeidet sandstrand, kyststi, sandvolleyballbane og småbåthavn. De grunne strandområdene er inkludert i delområdet. Det er noe eldre bebyggelse (Sollerud gård) i området som gir opplevelseskvaliteter. Kontorlokalet Drammensveien 288 (ferdigstilt i 1991) inngår også i delområdet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 50 av 93

51 Området er samlet vurdert til å ha middels verdi. Stranda har isolert sett større kvaliteter, men ulike inngrep reduserer verdien noe. Figur 5-22 Sollerudstranda og Lysakerfjorden Figur 5-23: Kolle i øst og kontorbebyggelse L3 Lysakerfjorden Delområdet består av de indre deler av Lysakerfjorden ved Sollerud. Strandsonen er stort sett påvirket i form av småbåthavn og bebyggelse/inngrep. I litt avstand fra tiltaksområdet finnes områder med naturpreg slik som Vækerøparken, deler av Killingen og Bygdøy. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, et landskap med gode visuelle kvaliteter. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 51 av 93

52 Figur 5-24: Verdikart Sollerud Omfang og konsekvens Delområde L1 Lysakerelva Variant Lysakerelva Tiltaket i området vil bestå av en kum med utslippsledning til elva. Utslippsledningen vil bygges inn i brufundamentet, og vil bli lite synlig etter noen år. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 52 av 93

53 Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde L1 Lysakerelva. Variant Sollerud Varianten har ingen inngrep eller påvirkning av Lysakerfjorden. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). L2 Sollerudstranda Variant Lysakerelva Varianten har ingen inngrep eller påvirkning av Sollerudstranda. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant Sollerud I permanent situasjon vil det ikke bli nye inngrep på Sollerudstranda. Eksisterende tunnelportal vil benyttes. Omfanget er intet og konsekvensen ubetydelig (0). L3 Lysakerfjorden Variant Lysakerelva Varianten har ingen inngrep eller påvirkning av Lysakerfjorden. Omfanget er intet, og konsekvensen ubetydelig (0). Variant Sollerud I permanent situasjon vil det ikke bli inngrep i Lysakerfjorden. Omfanget er intet og konsekvensen ubetydelig (0) Sammenstilling Variant Lysakerelva gis ubetydelig til liten negativ konsekvens. Det er knyttet til mindre varige inngrep ved Lysakerelva. Variant Sollerud er bedømt å være uten konsekvens. Den gir ingen varige inngrep i området. Tabell 5-3: Oppsummering av konsekvens for Lysakerelva/Sollerud. Alternativ 0 er ikke vist i tabellen av plasshensyn. Det har ingen konsekvens (0) og er rangert som nr. 1 Delområde Verdi Variant Lysakerelva Variant Sollerud Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens L1 Lysakerelva Stor Ubetydelig (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Intet Ubetydelig (0) L2 Sollerudstranda Middels Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) L3 Lysakerfjorden Middels til stor Intet Ubetydelig (0) Intet Ubetydelig (0) Samlet konsekvens Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Ubetydelig (0) Rangering X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 53 av 93

54 5.5 Huseby Områdebeskrivelse I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap [4] tilhører området landskapsregion 02 Oslofjorden, underregion 02.3 Indre Oslofjord. Husebyområdet vest i Oslo kommune er et tettbebygd område i by med både små og store friområder. Området inneholder blandede funksjoner som boligbebyggelse, natur- og friluftsområder, offentlige bygg (Gardeleiren, ambassade, skole, idrett, barnehager) og noe næring. Husebyskogen ligger sentralt i området og er et av de større gjenværende friområdene innen byggesonen i Oslo. I daldraget vest for Husebyskogen (Mærradalen) ligger Mærradalsbekken med tilhørende park/grøntdrag som strekker seg fra Radiumhospitalet opp til Huseby og Bogstad. Grøntstrukturen i området er viktige landskapselement i et ellers tettbebygd område. Huseby leir (Gardeleiren) har store arealer og preger området. Husmannsplassene England og Teigen ligger mellom Huseby leir og Mærradalen. Bygningene fremstår som et positivt element i området, men England har stort behov for vedlikehold. I daldraget øst for Huseby ligger Makrellbekken med tilhørende grøntdrag. Grøntdraget strekker seg helt fra Vigelandsparken til Hovseter med kobling til Husebyskogen ved Njårdhallen og Amerikas forente staters ambassade Inndeling i delområder Influensområdet består av delområdene: H1 Småhus og blokker på Røa (tettbebygd område) H2 Mærradalen (naturområde) H3 Huseby og Persbråten (tettbebygd område) H4 Husebyleiren og FO-bygget (urbant område - næringsområde) H5 Husebyskogen (naturområde) H6 Montebello (tettbebygd område) H7 Makrellbekken (naturpreget område) H8 Smestad Vest (tettbebygd område) Figur 5-25 viser avgrensning av delområdene, mens de er vist med verdi i figur X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 54 av 93

55 Figur 5-25: Delområdekart for Huseby Landskapskarakter og verdi Delområde H1 Småhus og blokker på Røa Delområde H1 Småhus og blokker på Røa ligger vest i influensområdet og består av en blanding av småhusbebyggelse, større blokker og næringsområder. Innimellom bebyggelsen er det større områder med vegetasjon, noe som gir området et grønt preg. Delområdet avgrenses av Mærradalen i øst. Området har middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde H2 Mærradalen Delområde H2 Mærradalen er en markert dal. I influensområdet er dalen preget av bratte skogkledte dalsider og med Mærradalsbekken i bunnen. Skogen består av barskog og blandingsskog. Dalen ligger mellom Ullernchausseen (bydel Ullern) i sør og Sørkedalsveien (bydel Vestre Aker) i nord og deler boligområdene Røa/Ullernåsen i vest og Montebello/Husebyleiren i øst. Det går turstier langs elven i dalbunnen. En kraftledning går langs dalen fra nord og en annen krysser dalen i sør, før begge føres over til anlegget på Montebello. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, der landskapet har spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlig i et større område/region. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 55 av 93

56 Delområde H3 Huseby og Persbråten Delområde H3 Huseby og Persbråten består av skole- og idrettsanlegg (Huseby skole, Persbråten videregående skole og Persbråten idrettshall) og en husmannsplass (Persbråten). Delområdet ligger trafikkert til og avgrenses av t-banelinjen i nord og Sørkedalsveien i sør. Husebyleiren ligger på andre siden av Sørkedalsveien. Delområdet preges av store bygg og åpne flater mellom byggene. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør et mindre godt til vanlig godt totalinntrykk. Delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget Delområde H4 består av tidligere Forsvarets Overkommando og Husebyleiren/Gardeleiren med tilhørende parkanlegg øst i delområdet og åpent grøntområde i nordvest. Delområdet avgrenses av Husebyskogen i sør og Mærradalen i vest. Husmannsplassen England og Teigen ligger mellom Huseby leir og Mærradalen. Bygningsstrukturen i delområdet er variert. Den sørlige delen av området, sør for FO-bygget, har tidligere vært brukt til skytebaner og lagringsområde. Området inngår også i dag som et oppstillingsområde for Garden. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør et mindre godt til vanlig godt totalinntrykk. Figur 5-26: Husmannsplassen Teigen Figur 5-27: Åpent grøntområde nordvest i området («Husebyjordet») 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 56 av 93

57 Figur 5-28: Bueskytterbanen ligger vest i Husebyskogen, helt sør i delområdet Delområde H5 Husebyskogen Delområde H5 Husebyskogen ligger i tilknytning til delområde H2 Mærradalen. Det er et skogsområde med flere turstier beliggende mellom Husebyleiren og Montebello. Skogen består hovedsakelig av løvskogområder med noen mindre områder med barskog og blandingsskog. Det er også noen ikke-tresatte, åpne steder i skogen. Det går en kraftledning tvers gjennom skogen, i sørøst- /nordvestgående retning. Det ligger en bueskytterbane i skogens sørvestlige del. Området bærer delvis preg av å være øvingsområde for Garden. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde H6 Montebello Delområde H6 er et bolig- og næringsområde beliggende sør i influensområdet. Det avgrenses av Husebyskogen i nordvest og Ullernchausséen (Ring 3) i sørøst. I vest og øst har området henholdsvis Mærradalen og Makrellbekken som nærmeste nabo. T-banelinjen går gjennom området i østvestgående retning, omtrent midt i delområdet. Området nord for t-banelinjen domineres av eneboliger med noe blokk- og terrasseblokkbebyggelse i vest, mens området sør for t-banelinjen er en blanding av bolig- og næringsområder. Her ligger blant annet Radiumhospitalet, Ullern videregående skole og Smestad transformatorstasjon. Ut fra transformatorstasjonen går det flere kraftledninger som krysser delområdet i nordvestgående retning. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde H7 Makrellbekken Delområde H7 er et skogkledt daldrag beliggende mellom boligområdene på Smestad og Montebello. Skogen består hovedsakelig av blandingsskog. Makrellbekken renner gjennom området. En sti går 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 57 av 93

58 langs bekken. T-banelinjen går over nordlig del av dalen. Om vinteren er det skipark i deler av daldraget. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Figur 5-29: Skiparken i delområdet Delområde H8 Smestad vest Delområde H8 Smestad vest ligger vest i influensområdet. Delområdet avgrenses av de trafikkerte veiene Sørkedalsveien og Ullernchausseen/Viggo Hansteens vei (Ring 3) i henholdsvis øst-nordøst og sør. T-banelinjen går også parallelt med Sørkedalsveien. Det er støyskjermer langs veiene. I vest avgrenses delområdet av Makrellbekken. Delområdet består hovedsakelig av eneboliger og veinett. Holmenbekken renner gjennom området fra nordøst til sørvest. Både området rundt bekken og hagene i området er vegetasjonsrike. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Områder med fjernvirkning Voksenåsen, Voksenlia og Holmenkollen Voksenåsen, Voksenlia og Holmenkollen ligger høyt i terrenget et godt stykke unna de tre forskjellige variantene på Huseby, og betraktes derfor som fjernvirkningsområder. Disse områdene er preget av bebyggelse som i hovedsak domineres av eneboliger. Helt på toppen ligger Holmenkollen nasjonalanlegg med hoppbakker og skiløyper. Her ligger det også blant annet museum og noen hoteller. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 58 av 93

59 Figur 5-30: Verdikart Lysakerelva og Huseby 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 59 av 93

60 5.5.4 Omfang og konsekvens Delområde H1 Småhus og blokker på Røa Variant B1 (Huseby nord) Delområde H1 Småhus og blokker på Røa vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B1. Tiltaksområdet ved Sørkedalsveien, i form av driftsbygg med utomhusareal, atkomstportal og tilhørende atkomstvei vil bli synlig stedvis i delområdet. Det vil være spesielt synlig fra områdene nært opp mot tiltaket samt fra høyere punkt. Likevel er tiltaket her av begrenset art, og er lagt inn mot en skråning samt at det trolig vil bli godt skjult av vegetasjonen rundt. Synligheten gjelder for de høyere bygningene i sørlig del av delområdet. Tiltaksområdet ved Makrellbekken vil ikke være synlig fra delområdet. Heller ikke ventilasjonstårn såfremt skogen rundt ikke avvirkes. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H1 Småhus og blokker på Røa. Variant B2 (Huseby sør) Tiltakene i variant B2 vil ikke berøre delområde H1 Småhus og blokker på Røa direkte. Driftsbygget vil kunne bli synlig stedvis i delområdets sørlige del, men tiltaket er lagt inn mot en skråning i terrenget og vil bli skjult av vegetasjonen rundt og mellom tiltaksområdet og delområdet. Atkomstportalen med tilhørende atkomstvei som vil etableres ved Sørkedalsveien vil kunne bli noe synlig fra nordlige del av delområdet. Men portalen vil ligge noe inn i terrenget og vil derfor bli noe skjult av terrenget på begge sider av portalen. Tiltaksområdet ved Makrellbekken vil ikke være synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H1 Småhus og blokker på Røa. Variant B3 (Husebyplatået) Variant B3 vil ikke medføre direkte inngrep innenfor delområde H1 Småhus og blokker på Røa. Hverken hovedtiltaksområdet i Montebello eller tiltaksområdet ved Makrellbekken eller i Husebyskogen vil være synlig fra delområdet. I anleggsfasen vil riggområde med tunnelpåhugg og atkomstvei være synlig. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H1 Småhus og blokker på Røa. Delområde H2 Mærradalen Variant B1 (Huseby nord) Tiltakene vil ikke medføre direkte inngrep i delområdet. Hovedtiltaksområdet for variant B1 ligger like øst for delområde H2 Mærradalens nordligste del, og driftsbygget vil kunne bli synlig stedvis nord i delområdet. Men dette vil ikke endre landskapsbildet og opplevelsen av landskapsrommet nevneverdig. De mindre tiltaksområdene ventilasjonstårn i Husebyskogen og tunnelportal ved Makrellbekken vil ikke være synlig fra delområdet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 60 av 93

61 Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H2 Mærradalen. Variant B2 (Huseby sør) Tiltaksområdet for variant B2 vil ikke medføre direkte inngrep i delområde H2 Mærradalen. Tiltakene vil i begrenset grad være synlig fra nordre og midtre del av delområdet og vil ikke endre landskapsbildet og opplevelsen av landskapsrommet nevneverdig. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H2 Mærradalen. Variant B3 (Husebyplatået) Tiltaksområdet for variant B3 vil ikke medføre direkte inngrep i delområde H2 Mærradalen og tiltakene vil heller ikke være synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H2 Mærradalen. Delområde H3 Huseby og Persbråten Variant B1 (Huseby nord) Delområde H3 Huseby og Persbråten vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B1. Hovedtiltaksområdet ved Sørkedalsveien ligger like på andre siden av veien for Huseby skole, så området vil bli godt synlig sett fra skolen og ellers i delområdet. Deler av friområdet som skole har utsyn mot vil bli bebygd. Ventilasjonstårn eller tiltaket ved Makrellbekken vil ikke være synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite til middels negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H3 Huseby og Persbråten. I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn ble konsekvensen for dette delområdet vurdert å være liten til middels negativt. Driftsbygget for variant B1 er flyttet og ligger bedre i landskapet. Konsekvensen er derfor justert noen ned. Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 vil ikke medføre direkte inngrep innenfor delområde H3 Huseby og Persbråten. Tiltaket i form av portal med tilhørende atkomstvei ligger vis-à-vis Huseby skole, så området vil bli godt synlig sett fra skolen og ellers i delområdet. Men portalen vil ligge inn i terrenget og blir derfor noe skjult fra noen ståsteder. Hovedtiltaket i Husebyskogen vil ligge et stykke unna delområdet og være relativt godt skjermet av vegetasjon og bebyggelse i forkant. Tiltaket ved Makrellbekken vil ikke være synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H3 Huseby og Persbråten. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 61 av 93

62 Variant B3 (Husebyplatået) Delområde H3 Huseby og Persbråten vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B3. Tiltaksområdet i Husebyskogen vil ligge et stykke unna delområdet og være relativt godt skjermet av terrengforming og vegetasjon rundt tiltaksområdet, samt bebyggelse og vegetasjon i forkant. Tiltakene ved Montebello og Makrellbekken vil ikke være synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H3 Huseby og Persbråten. Delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 vil medføre direkte inngrep i nordvestre del av delområde H4 med driftsbygg med utomhusareal og atkomstportal. Området går fra å være et åpent engområde til at deler av arealet blir bebygd. Tiltaksområdet vil bli synlig fra befalsforlegningen. Fra selve Husebyleiren og FO-bygget vil ikke dette tiltaksområdet bli synlig grunnet vegetasjon og kollen som befalsforlegningen ligger på. Tiltaksområdet vil bli synlig fra Sørkedalsveien. Tiltaksområdet ved Makrellbekken vil ikke bli synlig fra delområdet, heller ikke ventilasjonstårn siden dette legges i skogen. Omfanget av utbyggingen er satt til lite til middels negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (middels negativt omfang) gir liten til middels negativ konsekvens ( / ) for delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget. I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn ble konsekvensen for dette delområdet vurdert å være middels negativt. Driftsbygget for variant B1 er flyttet og ligger bedre i landskapet. Konsekvensen er derfor justert noen ned. Figur 5-31: Illustrasjon av driftsbygg i variant B1 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 62 av 93

63 Figur 5-32: Utsnitt fra tegning som viser driftsbygget ved Sørkedalsveien for variant B1 Variant B2 (Huseby sør) Delområde H4 vil bli direkte berørt av tiltakene i variant B2 i form av atkomstvei og portal ved Sørkedalsveien nord i delområdet. Store deler av området vil fortsatt være grønt, og portalen vil bli lagt inn i terrenget. Den vil derfor bli lite synlig fra delområdet ellers. Delområdet vil også bli direkte berørt av at det vil etableres driftsbygg med utomhusareal og atkomstportal samt tilhørende atkomstvei i sør. Tiltaket er lagt til et område tett opp mot bueskytterbanen, hvor det i dag er skog. Driftsbygget vil innad i delområdet ses fra fotballbanene sør for FO-bygget. På avstand blir det noe skjult av plassering og vegetasjon. Tiltaksområdet ved Makrellbekken vil ikke bli synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite til middels negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite til middels negativt omfang) gir liten til middels negativ konsekvens ( / ) for delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 63 av 93

64 Figur 5-33: Illustrasjon som viser driftsbygget i variant B2 Variant B3 (Husebyplatået) Delområde H4 vil bli direkte berørt av tiltakene i variant B3 i form av atkomstvei og tunnel på Husebyjordet, men siden detter er midlertidige tiltaket og terrenget vil istandsettes etter anleggsfasen gir det ikke varige konsekvenser. Ingen av de varige elementene knyttet til B3 blir synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H1 Husebyleiren og FO-bygget. Delområde H5 Husebyskogen Variant B1 (Huseby nord) Variant B1 vil medføre direkte inngrep i delområde H5 Husebyskogen i form av ventilasjonstårn. Tårnet vil skjermes av skog, men vil påvirke opplevelsen av skogen i umiddelbar nærhet. Tiltaksområdene ved Sørkedalsveien og ved Makrellbekken vil ikke bli synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H5 Husebyskogen. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 64 av 93

65 Figur 5-34: Illustrasjon som viser ventilasjonstårn for variant B1 (og B3) Variant B2 (Huseby sør) Tiltaksområdet for variant B2 (Huseby sør) vil ikke medføre direkte inngrep i delområde H5 Husebyskogen. Driftsbygget, som ligger i delområde H4 vest for H5 Husebyskogen, vil bli lagt inn mot en skråning i terrenget og vil på grunn av plassering og vegetasjon rundt bli relativt lite synlig fra skogen. Tiltaksområdet ved Sørkedalsveien og ved Makrellbekken vil ikke bli synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H5 Husebyskogen. Variant B3 (Husebyplatået) Variant B3 vil gi ventilasjonstårn og eksosavkast for vannbehandlingsanlegget i delområdet. Tårnet vil skjermes av skog, men vil påvirke opplevelsen av skogen i umiddelbar nærhet. Tiltakene ved Makrellbekken og Montebello vil ikke medføre direkte inngrep i delområdet, og tiltakene vil heller ikke være synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H5 Husebyskogen. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 65 av 93

66 Figur 5-35: Illustrasjon som viser utforming av frittstående eksosavkast (variant B3) Delområde H6 Montebello Variant B1 (Huseby nord) Delområde H6 Montebello vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B1. Tiltakene vil heller ikke påvirke landskapsbildet i delområdet i nevneverdig grad. Tunnelportal ved Makrellbekken ligger nært delområdet, men blir i stor grad skjult av terreng og vegetasjon. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H6 Montebello. Variant B2 (Huseby sør) Delområde H6 Montebello vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B2 og tiltakene vil heller ikke påvirke landskapsbildet i delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde H6 Montebello. Variant B3 (Husebyplatået) Tiltaksområdet for variant B3 vil medføre direkte inngrep i sørøstre del av delområde H6 Montebello i form av driftsbygg med utomhusareal og atkomstportal. Tiltaket vil ligge i et område som allerede 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 66 av 93

67 er utbygd. Her ligger blant annet Smestad transformatorstasjon. Området hvor tiltaket blir lagt er i dag en åpen gressflate med vegetasjon som buffer mot t-banelinjen. Tiltaket vil kunne bli synlig fra flere standpunkt i delområdet, men grunnet vegetasjonen mot t-banelinjen og fordi området ligger på et slags lokalt platå og er nedsenket i forhold til bebyggelsen i nord samt at det ligger bak bygninger i forkant, blir tiltaket relativt godt skjult. Tiltaket ved Makrellbekken ligger i en skråning inn mot delområdets østlige side, og vil derfor bli lite synlig. Ventilasjonstårn i Husebyskogen vil også bli skjult av terreng og vegetasjon. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H6 Montebello. Figur 5-36: Utsnitt fra tegning som viser driftsbygget for variant B3 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 67 av 93

68 Figur 5-37: Illustrasjon som viser driftsbygget for variant B3 Delområde H7 Makrellbekken Alle varianter De tre variantene er identiske ved Makrellbekken. De medfører direkte inngrep i sørlige del av delområdet i form av atkomstportal til fjellanlegget med tilhørende atkomstvei. Tiltaket vil ligge nær skianlegget. Her er det allerede gjort inngrep i skogen, og området er gjerdet inn. Atkomstportalen vil ligge inn mot en skråning i terrenget og vil grunnet plassering og vegetasjon rundt dermed bli lite synlig. Tiltakene ved Sørkedalsveien og i Husebyskogen vil ikke være synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde H7 Makrellbekken. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 68 av 93

69 Figur 5-38 Bilde som viser området hvor atkomsttunnelen ved Makrellbekken skal etableres Figur 5-39: Illustrasjon som viser atkomsttunnel ved Makrellbekken. Denne løsningen er identisk for alle varianter 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 69 av 93

70 Delområde H8 Smestad Vest Variant B1 (Huseby nord) og variant B2 (Huseby sør) Delområdet vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B1 og B2. Atkomstportalen til fjellanlegget ved Makrellbekken med tilhørende atkomstvei vil grunnet skrånende terreng lokalt i delområdet kun være synlig stedvis fra delområdets høyeste områder i vestlig side av delområdet, og da spesielt når det ikke er blader på trærne. Vegetasjon vil flere steder blokkere utsyn mot tiltaket. Tiltaksområdene ved Sørkedalsveien og vest for Husebyskogen vil ikke bli synlige fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H8 Smestad vest. Variant B3 (Husebyplatået) Delområdet vil ikke bli direkte berørt av tiltakene i variant B3. Tiltaksområdet på Montebello, i form av driftsbygg med utomhusareal og atkomstportal, vil stedvis kunne bli synlig, spesielt fra vestlig side av delområdet. I tillegg vil atkomstportalen til fjellanlegget ved Makrellbekken med tilhørende atkomstvei også kunne bli synlig stedvis fra delområdets høyeste områder i vestlig side av delområdet, grunnet skrånende terreng lokalt i delområdet. Vegetasjon vil flere steder blokkere utsyn mot begge tiltaksområdene. Tiltaksområdet vest for Husebyskogen vil ikke bli synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde H8 Smestad vest. Områder med fjernvirkning Variant B1 (Huseby nord) Hovedtiltaksområdet for variant B1 ved Sørkedalsveien vil kunne bli synlig stedvis fra Voksenåsen og Holmenkollen, se figur Siden området rundt tiltaket beholdes grønt og fordi tiltaket er lagt inn i terrenget, vil ikke dette tiltaket dominere bybildet i veldig stor grad sett fra disse stedene. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 70 av 93

71 Figur 5-40: Synlighet av variant B1 med driftsbygg ved Sørkedalsveien Variant B2 (Huseby sør) Hovedtiltaksområdet for variant B2 i Husebyskogen vil muligens kunne skimtes stedvis fra Voksenåsen og Holmenkollen, figur Tiltaksområdet ved Sørkedalsveien vil også kunne bli noe synlig herfra, men det vil ligge relativt lavt og er lagt inn i terrenget med grønne områder rundt. I det store bybildet vil ikke tiltakene dominere i nevneverdig grad. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 71 av 93

72 Figur 5-41: Synlighet av variant B2 med driftsbygg i Husebyskogen Variant B3 (Husebyplatået) Hovedtiltaksområdet for variant B3 på Husebyplatået vil i liten grad være synlig fra Voksenåsen og Holmenkollen grunnet plassering bak høyden ved Husebyskogen og Montebello, se figur X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 72 av 93

73 Figur 5-42: Synlighet av variant B3 med driftsbygg på Husebyplatået Sammenstilling I Husebyområdet vil de tre variantene (B1, B2 og B3) påvirke landskapet i varierende grad. Alle inngrepene er i områder som i dag er rekreasjonsområder (Husebyleiren og FO-bygget, Husebyskogen og Makrellbekken). 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 73 av 93

74 Variant B1 (Huseby nord) Driftsbygget er lagt til et åpent grøntareal (delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget) og blir godt synlig fra blant annet skolen på andre siden av veien (delområde H3 Huseby og Persbråten). Støyskjermer langs Sørkedalsveien begrenser imidlertid synligheten fra bakkeplan inne på skoleområdet. Tiltaksområdet i H7 Makrellbekken i form av atkomstportal og tilhørende vei vil legges inn mot en skråning i terrenget og vil kunne bli lite synlig grunnet plassering og vegetasjon rundt. Variant B1 gis samlet sett liten negativ konsekvens. Variant B2 (Huseby sør) Variant B2 har som B1 varige inngrep på Husebyjordet, men inngrepene her blir mindre (tunnelportal med atkomstvei) siden driftsbygg er lagt sør i delområde H4, nesten på grensen til delområde H5. Inngrepene ved Sørkedalsveien begrenses til. Driftsbygget ligger inn mot terreng og skjules noe av vegetasjon. Variant B2 gis samlet sett liten negativ konsekvens. Variant B3 (Husebyplatået) Variant B3 har tiltaksområde for driftsbygg i delområde H6 Montebello og atkomsttunnel i friområdet i delområde H4 Husebyleiren og FO-bygget. Driftsbygget vil ligge i et område som allerede er utbygd, og tiltaket vil bli relativt godt skjult fra flere standpunkt grunnet grad av vegetasjon rundt og plassering på et lokalt nedsenket platå. Atkomstportalen med tilhørende vei i delområde H7 Makrellbekken er tilsvarende variant B1 og B2. Ventilasjonstårn/eksosavkast i Husebyskogen vil bli lite synlig. Variant B3 gis samlet sett ubetydelig til liten negativ konsekvens. Tabell 5-4: Oppsummering av konsekvens for Huseby. Alternativ 0 er ikke vist i tabellen av plasshensyn. Det har ingen konsekvens (0) og er rangert som nr. 1 Delområde Verdi Variant B1 Variant B2 Variant B3 Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens H1 Småhus og blokker på Røa H2 Mærradalen H3 Huseby og Persbråten H4 Husebyleiren og FObygget H5 Husebyskogen H6 Montebello H7 Makrellbekken H8 Smestad Vest Middels verdi Middels til stor verdi Liten til middels verdi Liten til middels verdi Middels verdi Middels verdi Middels verdi Middels verdi Lite negativt Intet til lite negativt Lite til middels negativt Middels negativt Intet til lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativt Liten negativ ( ) Intet Ubetydelig Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Intet Ubetydelig Intet Ubetydelig Liten negativ ( ) Lite negativt Liten negativ ( ) Intet Ubetydelig Liten til middels negativ ( / ) Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Lite til middels negativt Intet til lite negativt Liten til middels negativ ( / ) Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Intet Intet til lite negativt Intet Ubetydelig (0) Intet omfang Ubetydelig (0) Lite negativt Lite negativt Intet til lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativt Liten negativ ( ) Lite negativt Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Intet til lite negativt Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Intet til lite negativt Ubetydelig Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) Ubetydelig til liten neg. (0/ ) Samlet konsekvens Liten negativ konsekvens ( ) Liten negativ konsekvens ( ) Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) Rangering X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 74 av 93

75 5.6 Ullevål Områdebeskrivelse I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap [4] tilhører området landskapsregion 02 Oslofjorden, underregion 02.3 Indre Oslofjord. Ullevål er et tettbebygd område like utenfor Ring 2 i Oslo. Området inneholder blandede funksjoner som boligbebyggelse, offentlige bygg (sykehus, kirke, skole, barnehager) og noe næring. Selv om det er et tettbebygd området fremstår det likevel som grønt. Ullevål sykehus har store arealer med flere bygninger i området. Vestre Aker kirke med tilhørende arealer fremstår som en grønn lunge i området. Ring 2 går gjennom området i øst-vestgående retning og Sognsveien går gjennom området i nord-sørgående retning, og gjør at området er preget av mye trafikk Inndeling i delområder Influensområdet består av delområdene: U1 Vestre Aker kirke (spredtbygd område) U2 Eldre bygninger i Sognsveien (tettbygd område) U3 Ullevålsveien Nedre Ullevål (tettbygd område) U4 Ullevål sykehus (næringsområde) U5 Sognsveien Ullevålsveien (tettbygd område) U6 Stensgata Thulstrups gate (tettbygd område) Figur 5-43 viser avgrensning av delområdene, mens de er vist med verdi i figur X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 75 av 93

76 Figur 5-43: Delområder Ullevål Landskapskarakter og verdi Delområde U1 Vestre Aker kirke Delområde U1 Vestre Aker kirke består av Vestre Aker kirke med tilhørende bygginger og gravlund, samt Villa Fjeldet, en stor eiendom med bygninger i sveitserstil fra Delområdet ligger på en lokal høyde/ligger over et lokalt høydedrag i området. I nord avgrenses delområdet av enebolig- og rekkehusbebyggelse. Øst for delområdet går den trafikkerte Sognsveien. I sør-sørøst går ring 2 (Kirkeveien). I vest avgrenses delområdet mot bebyggelse på Adamstuen og Marienlyst. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde U2 Eldre bygninger i Sognsveien Delområde U2 består av tre eldre bygninger og tilhørende grøntområde. Ullvin er et forskriftsfredet bygg fra 1919 som ble bygget som bolig for rådmannen og overlegen på Ullevål sykehus. Det ligger to andre bygg i tilknytning til Ullvin. I dag er bygget behandlingssenter (mot rusavhengighet). Nord i delområdet ligger et annet eldre bygg som i dag er Ungdomspsykiatrisk akuttenhet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 76 av 93

77 Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde U3 Nedre Ullevål Kirkeveien Delområde U3 Nedre Ullevål Kirkeveien består av store leilighetsbygg og noe næring. Bebyggelsen i delområdet er variert i både form, høyde og materialbruk. Delområdet avgrenses av bebyggelse av varierende slag i nord. I nordøst, øst og sør avgrenses delområdet av delområde U4 Ullevål sykehus og i vest av delområde U1 Vestre Aker kirke. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør et mindre godt til vanlig godt totalinntrykk. Delområde U4 Ullevål sykehus Delområde U4 Ullevål sykehus består av Ullevål sykehus store tettbygde arealer. Området avgrenses av bebyggelse på Ullevål og Tåsen i nord, mer spredtbygd bebyggelse tilhørende sykehuset i øst, Nordre gravlund i sørøst, Ring 2 (Kirkeveien) i sør og Sognsveien i øst. Delområdet preges av store enkeltstående bygninger og bygg med flere fløyer. En rekke av bygningene er forskriftsfredet. I vest er det et etablert grøntområde. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde U5 Sognsveien Ullevålsveien Delområde U5 Sognsveien Ullevålsveien består av bebyggelse i form av bygårder, leilighetskompleks og eldre trehus samt eldre næringsbygg som nå brukes til bl.a. treningssenter og butikker. Bebyggelsen innenfor delområdet er fra mange forskjellige tidsepoker. Delområdet rammes inn av trafikkerte veier. I nord grenser delområdet mot delområde U1 Vestre Aker kirke. I øst grenser delområdet mot delområde U5 Stensgata Thulstrups gate. I sør grenser det mot Veterinærhøyskolen og i vest mot bebyggelse på Adamstuen. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde U6 Stensgata Thulstrups gate Delområde U6 Stensgata Thulstrups gate består hovedsakelig av boligbebyggelse men også noen barnehager og aldershjem. Bebyggelsen i nordvest er preget av lavere bygg med store grønne områder mellom byggene, mens bebyggelsen i sørøst består av høyere bygninger i varierende byggestil, fotballbane samt større parkeringsområder. Delområdet ligger like sør for Ring 2 (Kirkeveien), og deler av delområdet ligger derfor noe trafikkert til. På andre siden av Ring 2 ligger UIlevål sykehus. I øst grenser delområdet mot Lindern hageby. I sør og sør-vest grenser delområdet mot Veterinærhøyskolen og delområde U4 Sognsveien Ullevålsveien. Området er vurdert til å ha middels verdi, der landskap og bebyggelse utgjør vanlig gode visuelle kvaliteter. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 77 av 93

78 Figur 5-44: Verdikart Ullevål Omfang og konsekvens Delområde U1 Vestre Aker kirke Delområde U1 Vestre Aker kirke vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Delområdet ligger på andre siden av Sognsveien for tiltaksområdet. Fra Sognsveien og vestover i delområdet er det skrånende terreng og tett skog opp mot et slakt skrånende terreng på toppen. Her ligger Villa Fjeldet. Resten av delområdet består av Vestre Aker kirke med gravlund. Det permanente tiltaket vil ikke være synlig fra delområdet. Tiltakene i forbindelse med riggområdet vil ligge på andre siden av Sognsveien for delområdet. Riggområdet vil tilbakeføres til parkområde i etterkant av arbeidene og vil i en periode 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 78 av 93

79 kunne ha et noe endret preg. Dette vil likevel ikke prege delområdet, da det blir lite synlig grunnet tett skog og skrånende terreng. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig negativ konsekvens (0) for delområde U1 Vestre Aker kirke. Delområde U2 Eldre bygninger i Sognsveien Delområde U2 vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Tiltaksområdet ligger inn mot en skråning et stykke lenger øst, og vil grunnet plassering og tett vegetasjon ikke være stort synlig. Grøntområdet hvor riggområdet er planlagt er synlig fra Ullvin. Dette vil tilbakeføres til parkområde i etterkant av arbeidene, men vil i en periode kunne ha et noe endret preg. Omfanget av utbyggingen er satt til intet til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) for delområde U2 Eldre bygninger i Sognsveien. Delområde U3 Nedre Ullevål Kirkeveien Delområde U3 vil ikke bli direkte berørt av tiltakene, men tiltaksområdet vil ligge tett opp mot delområdets sørvestlige del. Likevel vil de permanente tiltakene i form av portal og vei med kjørbart dekke være lite synlige i store deler av delområdet. Portalen er lagt inn i skråningen som avgrenser delområdet fra delområde U4 Ullevål sykehus. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (liten til middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde U3 Nedre Ullevål Kirkeveien. Delområde U4 Ullevål sykehus Delområde U4 Ullevål sykehus vil bli direkte berørt av tiltakene. Hele tiltaksområdet, det vil si atkomstportal med tilhørende anleggsvei fra Kirkeveien, etableres innenfor dette delområdet. Tiltaket er lagt inn mot det skrånende terrenget helt nordvest i delområdet, hvor det i dag er opparbeidet grøntområde. Riggområdet for tiltaket er lagt til grøntområdet og dette vil tilbakeføres til park etter anleggsarbeidene er ferdige. Atkomstportalen vil ligge noe skjult inn i terrenget mellom bygningene et stykke unna det åpne grøntområdet. Det vil i anleggsfasen gå en anleggsvei gjennom grøntområdet fra Sognsveien. Det vil i denne fasen endre noe på tilknytningen grøntområdet har til de eldre bygningene i delområde U2 i bakkant. Det er i hovedsak fra bygningene i delområde U2 samt fra bygningene helt tett på at tiltaket er synlig innad i delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (lite negativt omfang) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde U4 Ullevål sykehus. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 79 av 93

80 Figur 5-45 Bilde som viser området som viser hvor tverrslagstunnelen ved Ullevål sykehus skal lokaliseres Figur 5-46: Illustrasjon av tverrslagstunnel ved Ullevål sykehus 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 80 av 93

81 Figur 5-47: Utsnitt av tegning som viser tiltaksområdet ved Ullevål sykehus Delområde U5 Sognsveien Ullevålsveien Delområde U5 vil ikke bli direkte berørt av de permanente tiltakene. Området ligger sørvest for tiltaksområdet, og tiltaket vil mest sannsynlig ikke bli synlig fra delområdet. Riggområdet som vil tilbakeføres til parkområde i etterkant av arbeidene vil i en periode kunne ha et noe endret preg. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde U5 Sognsveien Ullevålsveien. Delområde U6 Stensgata Thulstrups gate Delområde U6 vil ikke bli direkte berørt av tiltakene, men delområdet ligger på motsatt side av Ring 2 (Kirkeveien) for tiltaksområdet samt i hovedsak bak sykehusbygningene og det vil derfor bli synlig fra store deler av delområdet. For noen av bygningene helt nordøst i delområdet vil veien i form av kjørbart dekke muligens kunne bli synlig, men portalen vil ligge skjult bak bygninger i tilknytning til sykehuset. Grøntområdet hvor riggområdet er planlagt vil tilbakeføres til parkområde i etterkant av arbeidene, men vil i en periode kunne ha et noe endret preg. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde U6 Stensgata Thulstrups gate. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 81 av 93

82 5.6.5 Sammenstilling Tiltaksområdet ligger i sin helhet i delområde H2 Ullevål sykehus. Inngrepet på Ullevål bli relativt lite synlig da det er plassert inn mot en skråning i terrenget og ligger skjult bak sykehusbygningen i forkant. Tabell 5-5: Oppsummering av konsekvens for Ullevål Delområde Verdi Alt. 0 Planforslaget U1 Vestre Aker kirke U2 Eldre bygninger i Sognsveien U3 Nedre Ullevål Kirkeveien Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Middels verdi Intet Ingen (0) Middels verdi Intet Ingen(0) Liten til middels verdi Intet til lite negativt Intet til lite negativt Ubetydelig (0) Ubetydelig til liten negativ (0/ ) Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) U4 Ullevål sykehus Middels verdi Intet Ingen (0) Lite negativt Liten negativ ( ) U5 Sognsveien Ullevålsveien U6 Stensgata Thulstrups gate Middels verdi Intet Ingen (0) Middels verdi Intet Ingen (0) Intet til lite negativt Intet til lite negativt Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Samlet konsekvens Ingen (0) Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/ ) 5.7 Mølleparken Områdebeskrivelse I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap [4] tilhører området landskapsregion 02 Oslofjorden, underregion 02.3 Indre Oslofjord. Mølleparken ligger innenfor Sagene bydel i Oslo kommune, og er som Husebyområdet et tettbebygd område med tilknyttede friområder. Området inneholder blandede funksjoner som boligbebyggelse, natur- og friluftsområder, offentlige bygg og noe næring og service. Akerselva renner gjennom området. Rundt elva er det tilknyttet grøntarealer med turveier som går nord- og sørover langs elva. Det er også parkområde i tilknytning til boligområdene på Ila. På denne strekningen av Akerselva er det fossefall og sterkt skrånende terreng som gir store høydeforskjeller innad i området. Området er rikt på kulturhistorie med flere eldre, godt bevarte bygninger. Nedre Papirmølle Glads Mølle, ligger sør for Vøyenbrua og tett mot Akerselva. Bygningen er vedtaksfredet og regnes som Oslos eldste bevarte industribygning. Hønse-Lovisas hus, et lokalt landemerket og tidligere del av arbeidermiljøet på Sagene, ligger for seg selv langs elva på en høyde og nært et fossefall, hvor terrenget faller bratt sørover. I dag drives det kafe i huset. Bygget er vernet etter PBL. På flaten nede ved Mølleparken ligger det en kunstgressbane og et lite skateanlegg Inndeling i delområder Influensområdet består av delområdene: M1 Maridalsveien Sagveien (tettbygd område med næring) M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle (naturpreget område) M3 Sagene skole Sandakerveien (tettbygd område) 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 82 av 93

83 M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua (naturpreget område) M5 Høyblokka og næring/service i Thorvald Meyers gate (tettbygd område med næring) Figur 5-48 viser avgrensning av delområdene, mens de er vist med verdi i figur Figur 5-48: Delområdekart Mølleparken Landskapskarakter og verdi Delområde M1 Maridalsveien Sagveien Delområde M1 Maridalsveien Sagveien er et stort delområde helt vest i influensområdet. Det har variert bygningsstruktur, gammel teglsteinsbebyggelse, eldre murhus samt eldre og nyere leilighetsbygg. Mye av bebyggelsen her, spesielt den nær elva, er bolig- og næringsbygg knyttet til det eldre arbeidermiljøet på Sagene og har stor kulturhistorisk- og arkitektonisk verdi. Flere av bygningene er vernet. Både Hjula Væveri, en av de største fabrikkene langs Akerselva, Vøiens Bomuldspinderi og Nedre Vøyen Spinneri holdt tidligere hus i de store bygningene langs elva. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, som forsterker byformen og utgjør et godt totalinntrykk. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 83 av 93

84 Delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle Delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle er et grøntområde langs Akerselva like sør for Vøyenbrua og Ring 2 (Marcus Thranes gate). Det går en turvei langs elva på østsiden, med stedvis relativt bratte skråninger ned mot elva. Arealet utenom turvei og elv er gresskledt med en del gamle trær i skråningene ned mot elva. Nedre Papirmølle Glads Mølle ligger langs elva omtrent midt i delområdet. Mølla ligger i tilknytning til et fossefall i elva. Det er flere store gamle trær langs elva. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Delområde M3 Sagene skole Sandakerveien Delområde M3 Sagene skole Sandakerveien ligger lengst øst i influensområdet. Det består av Sagene skole og gamle Sagene folkebad med bygårder/leilighetsbygg rundt og noen kafeer/spisesteder. Flere av bygningene er staselige og gamle, fra flere tidsepoker, og er fredet/vernet/kommunalt listeført. Området er vurdert til å ha middels til stor verdi, som forsterker byformen og utgjør et godt totalinntrykk. Delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua Delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua ligger like sør for delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle, og er også dominert av nærhet til Akerselva. Beierbrua og Hønse-Lovisas hus ligger helt nord i delområdet, og like nedenfor faller terrenget kraftig i en liten og åpen lokal dal. Gressbakken her mye brukt til rekreasjon. Elva faller også i et stort fossefall her. Terrenget skråner mot elva i hele delområdet, men er generelt mer flatt i sør. På et lite platå i form av en parkeringshus er det etablert kunstgressbane og et mindre skateanlegg. Det går turveier gjennom området. Delområdet ligger innenfor området hvor Akerselva er registrert som en lokalt viktig naturtype (viktig bekkedrag). Området er vurdert til å ha stor verdi, der landskapet er representativt for regionen og har vanlig gode visuelle kvaliteter. Figur 5-49: Fossefall i Akerselva til venstre i bildet og Hønse-Lovisas hus midt i bildet 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 84 av 93

85 Figur 5-50: Bildet er tatt fra toppen av gressbakken mot sør og viser kunstgressbanen og turvei langs elva Delområde M5 Høyblokka og næring/service i Thorvald Meyers gate Delområde M5 Høyblokka og næring/service i Thorvald Meyers gate består av to store bygninger med leiligheter og næring/service i form av blant annet NAV Sagene og forskjellige butikker. Bygningene står så tett at de kan oppfattes som et sammenhengende kvartal med varierende høyde innad i kvartalet. Alle fasadene er lyse, består av mye vinduer og gir en følelse av sammenhengende kontorlokale. Store deler av den største sammenhengende bygningen består av bølgede fasadeplater i metall. Høyblokka lengst nord i delområdet, fra 1966, er hvitmalt med balkonger, noe som gir et litt annet uttrykk enn de resterende bygningene. Bygningene har et roligere uttrykk fra Thorvald Meyers gate (østsiden) enn fra Sannergata (vestsiden), hvor fasadene blir mye mer ruvende og høye ved siden av det grønne draget langs Akerselva. Fra vestsiden har også fasaden et mer «lageraktig» preg enn fra østsiden. Området er vurdert til å ha liten til middels verdi, som har reduserte kvaliteter og utgjør et mindre godt totalinntrykk. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 85 av 93

86 Figur 5-51: Fasadene sett fra parkdraget i vest. Her har bygget et «lageraktig» preg Figur 5-52: Høyblokka til venstre i bildet, samt lavere parti av bygningen i forkant av blokka 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 86 av 93

87 M2 M3 M2 M1 M4 M5 Figur 5-53: Verdikart Mølleparken. Merk at verdiangivelsen på M2 og M4 er byttet om. M2 skal ha middels til stor verdi, mens M4 skal ha stor verdi Omfang og konsekvens Delområde M1 Maridalsveien Sagveien Delområde M1 Maridalsveien Sagveien vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Grunnet avstand til tiltaket og tiltakets diskrete utforming, vil det knapt bli synlig fra delområdet. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 87 av 93

88 En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet omfang) gir ubetydelig konsekvens (0) for delområde M1 Maridalsveien Sagveien. Delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle Delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Dør og støttemur vil ikke bli synlig. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig (0) for delområde M2 Nedre Papirmølle Glads Mølle. Delområde M3 Sagene skole Sandakerveien Delområde M3 Sagene skole Sandakerveien vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Delområdet ligger nordøst for tiltaket, og tiltaket blir knapt synlig. Omfanget av utbyggingen er satt til intet. En sammenstilling av delområdets verdi (middels til stor verdi) med omfanget av utbyggingen (intet til lite negativt omfang) gir ubetydelig (0) for delområde M3 Sagene skole Sandakerveien. Delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua Delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua vil bli direkte berørt av tiltaket. Utgang for atkomsttunnel med støttemur og rekkverk etableres i utkanten av delområdet. Det er et lite inngrep som er lagt inn i skråningen ved nedkjøring mot parkeringskjelleren til Fossheim borettslag. Dette vil ikke påvirke opplevelsen av elva, og blir knapt synlig fra turstien Omfanget av utbyggingen er satt til ubetydelig til lite negativt. En sammenstilling av delområdets verdi (stor verdi) med omfanget av utbyggingen (ubetydelig til lite negativt) gir liten negativ konsekvens ( ) for delområde M4 Hønse-Lovisas hus Sannerbrua. Figur 5-54: Mølleparken sett mot nord. Dør til atkomsttunnel bygges ved nedkjøring til parkeringskjeller, like bak furu i til høyre i bildet 50-X-RAP-555 cowi.no multiconsult.no Side 88 av 93