COMPLEX ALDERSTRYGDEN I ET NØTTESKALL ELLER SKALL, SKAL IKKE; HENNING HERRESTAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "COMPLEX ALDERSTRYGDEN I ET NØTTESKALL ELLER SKALL, SKAL IKKE; HENNING HERRESTAD"

Transkript

1 COMPLEX INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK HENNING HERRESTAD ALDERSTRYGDEN I ET NØTTESKALL ELLER SKALL, SKAL IKKE; en studie av anvendelsen av ekspertsystemskall for PC innen det juridiske domene NORIS (83) F*KUS 'T A I S im

2 Hovedkontor: Roscnholmvn. 25, 1410 Kolbotn, tlf. (02) Bergen: Drcggsalmcnningen 10/12, tlf. (05) Stavanger: Auglendsdalen 81, tlf. (04) Trondheim: Kongensgt. 60. tlf. (07)

3 I N ^ j o m i i t g j o r JUSocEDB Postboks 7557, Skillebekk, OSLO 2 Postgiro Bankgiro Postgiro ComPlex Foreningen står bl.a. for salget av CompLex-heftene og vedlikeholder abonnementsordningene for serien.

4

5 ^ SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemer DataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende SystemeSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData Samvirke ndedatasystemersamvirkendedatasystemer DataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende SystemeiSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData Samvirke ndedatasystemersamvirkendedatasystemer DataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende Systemei SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData Samvirke ndedatasystemersamvirkendedatasystemer DataSystsmerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende Systemei SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData Samvirke ndedatasystemersamvirkendedatasystemer DataSystjmerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende Systemei SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemer DataSystumerSamvirkendeDataSystemerSamvirkende Systemei SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData Samvirkende Data Systemer Statens Datasentral as J

6

7 F Ø Y E N Ved behov f Dr juridisk bistand, kontakt FOYEN i Norge, Sverige, England, USA og Brasil. Rådgivning, Distand i forhandlinger og prosedyre innenfor et bredt forretningsju idisk spekter, bl.a.: Selskapsrett Etablering»rett Arbeidsrett Internasjo lalisering Skatterett Entreprise *ett EDB-rett Kontrakts- og kjøpsrett Forsikring!.rett Tingsrett Personrett Gjeldsforhandlinger og konkurs Sjørett NORWAY ADVOKATFIRMAET FØYE & CO ANS. Oscars gal? 52, 0258 OSLO 2 Tel. (02) , Telex foyen n, Fax ;02) P.O. box *53 Nesbru Senter, 13'>0 NESBRU Tel. (02) , Telex foyen n. Fax 02) Moses Plass, 5500 KRISTIANSUND Tel. (073) , Telex 15479, Fax [073) DBC Senteret, 3550 GOL Tel. (067) Fax (067) SWEDEN ADVOKATFIRMAN FOYEN & PEDERSEN Regeringsgatan 67, P.O. Box 7269, S STOCKHOLM Tel. (08) Telex foplaw s. Fax (08) ENGLAND FOYEN & BELL SOLICITORS Norway House, 21/24 Cockspur Street, LONDON SW1Y 5BN Tel. (01) , Telex exnor g. Fax (01) White House, Beacon Road, CROW BOROUGH, EAST SUSSEX TN6 1AB Tel , Fax USA FOYEN & PERI ATTORNEYS AT LAW 250 Park Avenue 19th Floor, NEW YORK N.Y Tel. (212) , Fax (212) Morris Turnpike, SHORT HILLS. NEW JERSEY Tel. (201) , Fax (201) BRAZIL FOYEN CONSULTORES S/C Rio Sul Tower, Suite 2308 Rua Lauro Müller 116 RIO DE IANEIRO CEP Tel. (21) , Telex 21985, Fax (21)

8

9 CompLex nr. 10/88 Institutt for rettsinformatikk Universitetet i Oslo Niels Juels gate OSLO 2 Henning Herrestad ALDERSTRYGDEN I ET NØTTESKALL, ELLER SKALL, SKAL IKKE; En studie av anvendelsen av ekspertsystemskall for PC innen det juridiske domene NORIS (83) F*KUS Prosjektet har vært støttet av No-ges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. TANO

10 Tano A.S ISBN Utgivelser i skriftserien CompLex støttes av: Den norske Advokatforening Den norske Bankforening Digital Equipment Corporation A/S Ericsson Information Systems A/S IDA, Integrert Databehandling a.s Industriforbundets Servicekontor K-link, Kreditkassen Lovdata Norges Forsikringsforbund Norges Statsautoriserte Revisorers Forening Televerket Wikborg, Rein & Co Fotografisk opptrykk ved Engers Boktrykkeri A/S, Otta

11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD. s BRUK AV EKSPERTSYSTEMSKALL I JURID SK ARBEID. s LOV OM FOLKETRYGD - LITT OM MODELLENS KONTEKST. s PRESE> TASJON AV CRYSTAL. s Oppstart. s A bygge programmer. s Kommmidolisten. s Funksjonstastene. s Ekstra- og alternative betingelser. s Hovedprogrammet. s Forfining av betingelsene. s MODELL AV LOV OM FOLKETRYGD 7-1 o(; 7-2. s Toppen av regeltreet. s Betingelser for krav på alderspensjon. s Betingelser for å fastsette grunnpensjon. s Del (A) og (B). s Del (C). s Del (D). s Del (E). s Del (F) s Del (G). s Tilbake til konklusjonene. s EKSEMI EL PÅ DIALOG MED PROGRAMMET "ALDERSPENSJON". s BESKRIVELSE AV TAXMAN: ET EKSPERIMENT I KUNSTIG INTELLIGENS OG RETTSLIG RESONNERING. s VANSKER MED Å LAGE OG OPPDATERE CRYSTAI/-PROGRAMMER. s. 47 NORIS(83) - F*KUS

12 9. BRUKERGRENSESNITT. s FORKLARINGER. s ER CRYSTAL-PROGRAMMER KUNNSKAPSBASERTE SYSTEMER ELLER EKSPERTSYSTEMER? s TAKK TIL... s REFERANSER. s VEDLEGG: LOV OM FOLKETRYGD s. 62 Kap. 7, 7-1 og 7-2. NORIS(83) - F*KUS

13 1 1. FO R O RD. Denne rapporten er et resultat av arbeidet med F * K U S prosjektet ved Institutt for Rettsinformatikk. Det samlende konsept for F * K U S prosjektet er ideen om for\>altningsoricnterte kunnskapsbaserte systrmer. Som et skritt på veien mot å lage slike systemer fant vi det ønskelig å prove ut en type kommersielt tilgjengelige programmeringsverktøy kalt "ekspertsystemskall". Dette er verktøy som er nunt å gjøre det enkelt å lage regelbaserte programmer slik man kjenner dem fra de såkalte "ekspert-systemer". Ekspertsystemer skal ifølge omtalen ha lagret alle de reglene og faktaene en ekspert bruker for å lose et problem innenfor sitt domene. Systemet truker denne kunnskapen til å etterligne ekspertens resonnerinj; når han løser problemer. De kalles derfor også "kunnskapjbaserte systemer" og de regnes som produkter av forskningen innen "kunstig intelligens". Et ekspertsystemskall blir gjerne beskrevet som et ekspertsystem med en tom kunnskapsbase hvor programmereren kan legge inn ny kunnskap om det domene han ønsker å automatisere. Ekspertsystimskallene har etterhvert kommet i mange varianter. Ut i fra hensyn til Instituttets daværende maskinutrustning ble det bestemt å <jope inn ekspertsystemskall for PC, og valget falt på "Personal Consultant Easy" (PC Easy) fra Texas Instruments og "Crystal" Ira Intelligent Environment Limited1. På grunnlag av anbefalinger vi fikk ble hoveddelen av arbeidet utfort med Crystal. PC Easy ble bare brukt som sammenligningsgrunnlag, og slik blir dei også sporadisk brukt i denne rapporten. For ytterligere å kunne seite vårt program og det skallet vi prøvet ut i perspektiv, har vi gitt e i ganske utførlig beskrivelse av T A X M A N. et kunnskapsbasert progiam laget av Thorne McCarty2. 1 Vi har b u k t Crystal versjon 2.10 fra All eksplisitt kritikk av Crystal er ned utgangspunkt i denne versjonen av programmet. L. Thorne M ccarty "Reflections on T A X M A N : An Experiinent in A r tific ia l lite llig e n c e and Leg al R easo n in g ", Harvard Law Review 90. pp , NORIS(83) - F*KUS

14 2 V i ønsket å prove å representere juridisk kunnskap i et slikt ekspertsystemskall. Vi brukte Crystal til å modellere Lov om Folketrygd kap 7, 7-1 og 7-2, om regler for tildeling og utregning av grunnpensjon. V i hadde ambisjoner om også å modellere reglene for tilleggspensjon, og dopte derfor programmet vi laget "Alderstrygd". Programmet ble senere begrenset til grunnpensjon fordi vi forst og fremst onsket å utforske skallets virkemåte og evne til å modellere den juridiske kunnskap. Noe fullstendig program for utregning og tildeling av alderstrygd var ikke påkrevd for dette. I denne rapporten bruker vi begrepene "representasjon", "modell" og "program" uten å skille dem klart ad. Når meningsinnholdet (semantikken) i en rettskildefaktor (i det hele tatt) får et materielt uttrykk, f.eks. i ord i naturlig språk, så har dette meningsinnholdet fått en representasjon. Hvis rettskildefaktoren gis uttrykk i et formelt språk med en fast definert, entydig semantikk, har den fått en formell representasjon. Når vi med et system av flere språklige elementer har dannet en struktur som representerer rettskildefaktorens meningsinnhold, så har vi laget en modell av dette meningsinnholdet. Når denne modellen er laget med et programmeringsspråk som lar en datamaskin bruke modellen til f.eks. å fastsette grunnpensjon, så er denne modellen også et program. En slik modell innebærer en oversettelse av rettskildefaktoren fra dets representasjon i naturlig språk til et annet (formelt) språk. Enhver oversettelse innebærer en fortolkning, og en oversettelse av rettskildefaktorer innebærer derfor en juridisk tolkning. Denne tolkningen kan ha flere ambisjonsnivå. Vår ambisjon var at den ikke skulle være direkte gal eller mangelfull. Om bruken av systemet ville få juridiske konsekvenser, ville man også måtte kreve at tolkningen var fullstendig, eller ihvertfall tilstrekkelig fyldestgjorende for programmets formål. Hva dette skulle innebære vil måtte fastlegges gjennom en juridisk undersøkelse, noe denne rapporten ikke er et forsøk på. Men ved å gi en relativt fullstendig beskrivelse av hvordan "Aldrstrygd" virker og hvilke mangler det har, håper vi å stimulere den juridisk interesserte leser til å tenke igjennom hvilke krav som måtte stilles til en tilstrekkelig juridisk fyldestgjorende representasjon. En slik representasjon kan f.eks. tenkes brukt i et program til bruk ved trygdekontorene for NORIS(83) - F*KUS

15 å assistere en saksbehandler med à gi de riktige informasjoner for fastsettel ;e og utregning av alderstrygd. 3 Rapporten begynner med en drøftelse av ulike formål for bruk av denne teknclogien innen juridisk arbeid. For å illustrere enkelte vansker med «i lage en god representasjon, gir vi en beskrivelse av trygdeloven. Så følger en introduksjon til de viktigste trekkene ved ekspertsystemskallet Crystal. Programmet "Alderstrygd" blir deretter utfo lig beskrevet, og det gjengis en dialog med programmet. Vi har sammenlignet "Alderstrygd" med Thorne McCartys program T A X M A N. Dernest har vi tatt opp vansker Crystal gir en med å lage og oppdatere programmer. Vi diskuterer ulike brukergrensesnitt og ulike nuter å gi brukeren forklaringer på. Og vi har til slutt tatt opp spersmålet om et program laget i Crystal i det hele tatt kan sies å være noe ekspertsystem eller et kunnskapsbasert system. Trygdeloven 7-1 og 7-2 følger som vedlegg. NORIS(83) - F*KUS

16 4 2. BRUK AV EKSPERTSYSTEMSKALL I JURIDISK ARBEID. Det er skrevet masse om formålet med ekspertsystemer og om formålet med juridiske ekspertsystemer. Dette er etterhvert blitt et spørsmål nesten like stort og utflytende som spørsmålet om hva datateknologi kan brukes til generelt. For ekspertsystemer blir lett et slags symbol for en mer vag ide om avanserte datasystemer med nye fantastiske egenskaper. Vi vil ikke her drøfte i detalj hva ekspertsystemer er og kan eller burde kunne gjøre. Istedet vil vi ta opp hvordan man i juridisk sammenheng kan bruke de kommersielt tilgjengelige ekspertsystemskallene for PC. Vi vil heretter kalle ekspertsystemskallene ES-skall, og ES-skall for PC kaller vi PC-skall. Computas Expert Systems har utgitt rapporter med ca. et års mellomrom som oppsummerer ES-skallenes tekniske spesifikasjoner og kommenterer deres fortrinn og begrcnsninger3. Inntrykket etter å ha fått presentert resultatet av et par slike undersøkelser er at ekspertsystemskall for dedikerte LISP-maskiner og kraftige arbeidsstasjoner betraktes som seriøse utviklingsverktøy. ESsystemskall for PC har derimot intil nylig stort sett vært å betrakte som spennende leketøy. Noen PC-skall prøver også å importere alle mulighetene man får med arbeidsstasjonskallene. Dette er nødt til å gå ut over effektiviteten, slik at disse skallene presser grensene for en P C s minne og regnekraft og arbeider ulidelig langsomt. PC-skallene er likevel blitt avanserte nok til på den ene side å kunne gi nybegynnere en innfallsvinkel til å tilnærme seg den nye teknologien, og på den andre side til å lage mindre demonstrasjonssystemer for at man gjennom et forprosjekt kanskje kan overbevise en oppdragsgiver 0111 at et ekspertsystemprosjekt er 3 R o lf N o ssu m, 'E k s p e r ts y s te m - s k a ll to r P C og M a c in to s h ', Nordisk Datanytt, vol. 16 no R o a r F je llh e im, "E k sp e rtsy ste m e r 1987: Statu s og te n d e n s e r', DataTid. Nr. 4 (April) NORIS(83) - F*KUS

17 verdt å gå videre med4. Ettersom de blir laget for lettere å kunne virke sammen med andre typer programmer, er det kanskje også mulig å tenke seg at man med skall kan lage mindre regelbaserte moduler til ; ndre systemer. PC-skall er en ganske ny form for programvare. I likhet med andre nyen; programmeringsomgivelser utnytter de moderne virkemidler ;;om vinduer, menyer og mus. Skallene er ment å være verktøy som skal hjelpe programmereren til å kunne konsentrere seg om inni oldet i reglene. Skallet har hoynivå kommandoer som hjelper brukeren med å få utfort maskinnære ting som hvordan data skal lag es eller skjermbilder tegnes opp, uten å måtte gi mange detaljerte instruksjoner. PC-skall gir dermed inntrykk av å være brukervennlige også for uovede programmerere. I juridisk sammenheng har man også lagt vekt på det faktum at ES-skall er et hjelpemiddel til regelbasert programmering. Å lage et program form av serier med utsagn om at "H V IS det og del er tilfelle SA skal det og det skje" synes som et mindre sprang fra tradisjonell juridisk argumentasjon enn om man skulle representere argumentene med instruksjonene i et tradisjonelt programmeringsspråk. I teorien ski Ile man også kunne legge mindre vekt på programmets overordnede struktur. I en konvensjonell algoritme må programmereren forutse alle logiske slutninger og slutningenes rekkefolge. Deretter må programmereren gi maskinen instruksjon om å gjore disse slutningene. I et ekspertsystem er tanken at man kan lage en deklarativ representasjon av domenet. Slutningsmekanismen i skallet skal finne fram til hvilke regler som i hvilken rekkefolge er del av den aktuelle slutningskjede. Det kan med andre ord virke attrakt vt for folk i det juridiske miljo å begynne å bruke ES-skall. I navnet "ekspert system" ligger det en hentydning om at produktet man lager er i stand til å gi råd på linje med en ekspert. Det er vanskelig å definere hvem som er en ekspert. Forenklet kan vi si at en ekspert har en spesiell kunnskap andre ikke har om et emne. En av ideene bak å lage ekspertsystemer var å gjore slik 5 4 D eue er det uttall formål lor mange av de prototyper som er blitt produsert. E t eksempel på dette er rapporten til Berg/Theisen, NR rapport 811. jan NORIS(83) - F*KUS

18 kunnskap tilgjengelig for flere. En juridisk ekspert vil vel ofte være en person med kunnskap og evne til å løse særlig vanskelige juridiske problemer. Slike problemer er igjen ofte knyttet til at rettstilstanden på det aktuelle område er uklar. A få en maskin til å etterligne måten en juridisk ekspert løser slike problemer på er meget vanskelig. Det fordrer at alle de rettslige normer som trekkes inn er skrevet om på en entydig (men ikke nødvendigvis presis) måte som maskinen kan forstå. Dagens ES-skall har dessuten bare mekanismer for ren deduktiv resonnering-'5, mens man i juridisk metodelære også tillater analogiske resonnementer, utvidende og innskrenkende fortolkning, reelle hensyn etc. Med dagens teknologi er vi m.a.o. bare istand til å fange enkelte begrensede aspekter av juridisk argumentasjon. Programmene vil dessuten bare inneholde en enkelt, fiksert representasjon av rettsreglene. Kommersielle ES-skall vil vanskelig kunne representere tvetydighet, tvil eller rettslig motstrid. Dette innebærer at drømmen om en maskin som gir juridiske råd på ekspertnivå ennå er fjern. Vi kan derfor heller ikke få en maskin som tar ekspert avgjørelser. Det finnes alt i dag programmer som produserer rettslige avgjørelser ved å beregne tildeling og beløp av f.eks. sosiale stønader6. Disse kan enten kritiseres for ikke å ha en fullstendig representasjon av rettsområdet avgjørelsene bygger på, eller de inneholder bare representasjoner av enkle rensregler som ikke gir noen av de omtalte problemer. Vi vil i denne rapporten ikke komme nærmere inn på hvordan slike "produksjonsprogrammer" i seg selv kan forbedres. Formålet med rettslige ekspertsystemer vil være å assistere et menneske 6 ' Flere ES-skall er også istand lil å resonnere med usikkerheisfaktorer. 6 Eksempler er bostøtteordningen som er drøftet i - Paul R vn n in g, "E n fre m s tillin g og v u rd e rin g av reglene for tildeling av bostøtte", Skriftserien JU S og ED B nr.17/1976, og IN FO TRYGD og NORTRYGD systemene som er droftei i - Dag Wiese Schartum The introduction of computers in Norwegian local insurance olfices". CompLex 9/87. NORJS(83) - F*KUS

19 7 med å gjore en rettslig analyse. Dette kan forbedre et prodtiksjonsprogram ved å hjelpe en bruker med den analyse som skal til for å gi produksjonsprogrammet riktigere informasjon til beregningene. F.eks. har man på Norsk Regnesentral7 utviklet en prototype for et ekspertsystem som kan hjelpe en ligningsfunksjonær å fastsette særfradrag. Når dette er fastsatt vil det inngå som nodvendig informasjon til programmet som utregner skattetrekk. Thorne McCartys T A X M A N program illustrerer en annen anvendelse8. Hans mål var å gjore eksplisitt innholdet og strukturen i et juridisk domene. I forhold til et vanlig resonnement presentert i naturlig språk, er det å lage et program en langsom og møysommelig måte å uttrykke seg på. Men en slik formalisert beskrivelse er tilgjengjeld helt entydig og alle deler av resonnementet er gjort helt ekspisitt. I tillegg er resonnementet automatisert, man moter det ikke bare som en lang tekst, men som en dialog med programmet der resonnementet vises fram som forklaringer. Gjennom en dialog med programmet kan man gjore seg kjent med konsekvensene av program forfatterens argumentasjon. Om man vil gå enda mer i detalj, kan man ved å studere programkoden dissekere dialogens forutsetninger. Dette kan synes soni et mulig verktoy til en mer eksakt juridisk argumentasjon, hvilket vel ihvertfall ville kunne få gjennomslag på enkelte områder innen juridisk forskning. Slike programmer kan også tenkes brukt som datastøttet undervisning i rettslære og kanskje som hjelpemiddel for jusstudenter. Det er mulig å tenke seg at elever og studenter vil synes det er spennende å lose et rettslig problem i dialog med et dataprogram, og at de vil ha nytte av å se hvordan programmet lar reglene komme til anvendelse. Hvis det var tilstrekkelig enkelt å lage nye regler i programmet, kunne det tenkes at de ville kunne eksperimentere med å endre reglene i programmet for å se hvordan slutningene endrer seg. A klargjøre for seg selv hvilke beslutningsstrukturer som ligger i rettsreglene ved selv å prøve å utvikle en formalisert beskrivelse av et avgrenset rettsområde kan kanskje også være nyttig. Man 7 Berg/Theisen. NR rapport 811, jan L. Thorne McCarty, NORIS(83) - F*KUS

20 8 er nodt til å skaffe seg en meget grundig forståelse av hva en tekst egentlig sier for å kunne å lage en formal modell. Hvis man også implementerer en formell beskrivelse, eller bruker et programmeringsverktøy til modelleringen, kan man teste hvilke slutninger som kan deduseres fra modellen. Spørsmålet om programmet fungerer til nytte eller til å skape storre forståelse for andre blir da mindre viktig. Man kan godt tenke seg at en person lager noe helt- ubrukelig, men at dette likevel gir ham en tilbakemelding om hva som er feil i hans forståelse av rettsområdet. Hvis han får nye innsikter er målet nådd. Om han så vil dokumentere dette for seg selv eller andre med å lage et bedre program, blir en ny vurdering. En begrensning er likevel at en vanlig argumentasjon ofte tar hensyn til svært mange faktorer og kan ha mange underforståtte forutsetninger. I et program må man eksplisitt beskrive alle hensyn. Hvis det dermed blir svært mange regler, vil reglenes klare eksplisitte formuleringer og sammenhenger drukne i manglende oversiktbarhet. Denne begrensning gjor det nodvendig å noye avveie nytteverdien av å lage slike programmer. Hvis resonnementet er enkelt, er det spørsmål om ikke det langt enklere lot seg forklare med naturlig språk, eller eventuelt ved å tegne et flytdiagram. Hvis det er antydninger om at resonnementet egentlig er ganske omfattende, bør man antagelig vokte seg for i det hele tatt å prøve å lage noen modell som krever et så stort detaljeringsnivå som et program. Av denne rapporten vil det framgå hvorfor vi ikke vil anbefale Crystal til noen av de nevnte formål.

21 9 3. LOV OM FOLKETRYGD - LITT OM MODELLENS KONTEKST. Det kan være på sin plass med en beskrivelse av den rettslige kontekst for den relativt begrensede modell vi har laget av alderstrygden. Følgende beskrivelse bygger på et foredrag holdt av professor Asbjørn Kjønstad i egenskap av formann for trygdelovutvalget som arbeider med forenkling av folketrygdloven9. Dagens trygdelov er resultat av at man i 1966 og 1970 slo sammen trygdelover med ulike formål, stønadsregler og historisk bakgrunn. Utviklingen av slike lover er preget av over 100 års sosialpolitisk og juridisk arbeid. Kjønstad uttaler: "Trygderettslig lovgivning er i stor grad en realisering av politske lofter. Lovene er ofte blitt til under hastverk, og dette preger mye av lovgivningen. Den er lite systematisk oppbygd, og det er vanskelig å finne fram i den. De enkelte ord og uttrykk er ikke alltid valgt med største omhu." Med tilhørende forskrifter omfatter trygdeloven over 1000 paragrafer. Loven er i kontinuerlig forandring. Kjønstad påpeker at i de senere år har over en fjerdedel av Stortingets lovvedtak vært endringer i trygdelovgivningen eller nye trygdelover. Uten tilgang til Lovdata er forskriftsverket vanskelig å få tak i for folk utenfor trygdeetaten, og det er ofte vanskelig å se hvordan regler i forskriftene skal kombineres med reglene i loven. Mange viktige løsninger på trygderettslige spørsmål er bare å finne i trygdeetatens interne rundskriv. Kjønstad understreker at et særlig problem ved folketrygdloven er alle de interne henvisningene. Mange henvisninger er diffuse eller upresise. Andre steder er det regelsett som bygger på store deler av et an net regelsett. Kjøsntad uttaler: "Fo r å kunne beregne attføringspengenes størrelse etter kapittel 5, må man kunne reglene om uførepensjon i kapittel 8. For å kunne reglene om uførepensjon, må man kunne reglene om 9 Asbjørn Kjønstad 'V i får en ny trygdelov som mange tiere kan forstå". Sosial Trygd nr 7, NORIS(83) - F*KUS

22 10 alderspensjon i kapittel 7. Og for å kunne reglene om alderspensjon, må man beherske reglene om folketrygdens beregningsfaktorer i kapittel 6." Kjonstad kaller dette med en viss forakt for "aktuarjuss". Andre eksempler på aktuarjuss finner han i lange og tunge setninger, vanskelige ord og uforståelige forkortelser. Kjonstad leder som nevnt et utvalg som skal legge fram et forslag til forenkling av loven. Han understreker at dette kunn er et redigeringsarbeid, ikke et forslag om innholdsmessige endringer. I vår terminologi kan dette sies å være en ny representasjon av lovens innhold. Hvor tidkrevende og vanskelig denne prosessen er kan belyses ved tidsplanene for trygdelovutvalgets arbeid. Arbeidet, som ble påbegynt i I980, regner Kjonstad at kan resultere i vedtagelse av en ny trygdelov tidligst i Som det fremgår er ikke trygdeloven noen enkel lov hverken å forstå eller lage modeller av. Regelverket er så omfattende at å lage en fullstendig modell vil være svært ressurskrevende. For enklere å håndtere regelverket bor man nok sette sin lit til arbeidet med regelforenkling og rettslige informasjonssystemer som Lovdata. Med hjelp fra personer med ekspertkunnskap om dette regelverket vil man kunne lage modeller av deler av regelverket, f.eks. reglene om alderspensjon. En slik modell kan hjelpe personer med mindre kunnskaper på dette området å anvende denne delen av reglene. Dette var ideen bak vårt forsok på å lage en modell av reglene om alderspensjon. Det viste seg at også disse reglene ville utgjore et ganske omfattende program. Til vårt demonstrasjonsprogram fant vi det derfor tilstrekkelig å modellere hovedreglene om grunnpensjon i paragrafene 7-1 og 7-2. Teksten er gitt som vedlegg etter rapporten.

23 11 4. PRESENTASJON AV CRYSTAL. 4.1 Oppstari. Slik starter Crystal: IA r u s t a (V i har nummerert eksempel bildene fortløpende med felles bokstav for felles avsnitt. Her fra (IA ).) Man far fort hovedmenyen (2A) gjennom hvilken man håndterer filer, utskrift, start av programmer (run), bygging av programmer (build) og avslutning (quit). I runtime versjoner (operative programmer) antar vi at programmer kjøres uten disse omgivelsene. De er del av programmeringsverktøyet Crystal. im ncienm M iim iin«!«;;;;!*»!!!!;;!!!!!!! m p i i i l 1 1 i II! n u Hi h u 1!leitS I Run C le * r B u il d U t i l i t l e * G3 Oui t 11:27:21 i liilli25sc5e!52sshfi2beeb!se!!e55el!6sesehdeeeebaebesbfiheaaeøfleeeiibebhbbebeibt Vi laster inn (fra Files menyen) programmet A L D E R S T R Y G D (3A). NORIS(83) - F*KUS

24 12 IBfiEBJinÇIBElip: W* it e rule L Ut*1 II IV f li»*let«* (il I «Il IM l<* l! IH IM: ViM I* I Jlll 1 I.11N 'til lli» AK'J I 1)1M IJÜEK I UD I UL I.H A I I AL Dl til *0 I A L D IM O D J iedebcbesebsbeki! UlSSESSEilSPEIBiESKEEEBBDiaBtEBiiBEBBnSBSQKSEBBICFSEBCiiEE Det kan nå kjores ved å gå til (run), eller bygges videre ved å gå til (build). 4.2 A bygge programmer. Når vi har valg å bygge flere regler, (build) (rules), kommer vi alltid til toppen av trestrukturen. I Crystal kalles toppen C R Y S T A L M A S T E R R U L E (4A). Herfra kan vi bevege oss nedover i grenene av treet med funksjonstasten FIO og oppover i treet igjen med F8. Disse tastene brukes hele tiden for å flytte seg rundt i treet. f. KV Sl AL MASTER RULII Mul o? D ia lo g e n er s l u t t 4 A lt I Det vi gjor i Crystal er kort og godt å beskrive en konklusjon, og så gi denne en kjede av betingelser. Betingelsene kan hektes sammen med OG. Da må de sammen være sanne for at konklusjonen skal være oppfylt. Om en av dem ikke kan oppfylles vil programmet ikke prove fler, fordi straks en betingelse ikke oppfylles kan konklusjonen ikke folge. Betingelsene kan også være hektet sammen med E L L E R. Betingelsene er da alternative til hverandre slik at den neste proves om ikke den forste blir oppfylt. Bare dersom ingen av alternativene kan oppfylles kan konklusjonen

25 13 ikke folge. Konklusjoner kan også hektes sammen med E L L E R slik at om konklusjonen ikke er sann, prover programmet å oppfylle den alternative konklusjonen istedet. Alle operasjoner vi onsker å bruke i programmet må hentes fra en forholdsvis kort liste.se (7A) 10. Vi vil her gi en oversikt over de viktigste operasjonene i vår versjon av Crystal: 4.3 Komrnandolisten: Conclusion Display : Viser brukeren toppen av treet/hovedkonklusjonen kalt Crystal Master Rule. Display Form Yes/No Question Graphics File Fail Succeed Begin Explain End Explain : Viser brukeren en melding. Brukeren kan måtte fylle inn variabelverdier. Brukeren må alltid kvittere med return tasten. : Et sporsmål som må besvares Ja eller Nei. : Om brukeren trykker F l vises brukeren et bilde hentet inn fra en egen grafikk fil. Dette må lages med et tegneprogram. Crystal inneholder ikke noe eget tegneprogram. : Tvinger en betingelse til aldri å oppfylles. : Tvinger en betingelse til alltid å oppfylles. : Viser brukeren en tekstfil laget utenfor Crystal istedet for CrystalS regeltre i tilfelle brukeren bruker F l til å be om forklaring. : Gjør at ingen forklaring vises om man bruker F l. I nyere versjoner av C rystal som først ble tilgjengelige etter at vi var ferdige med vår modell er det noen flere kommandoer. NORIS(83) - F*KUS

26 14 Test Expression Assign Variable Menu Question Print Form User Program Restart Rule Output File Load File : G jo r oppfyllelsen av en betingelse avhengig av at en variabel har en bestemt verdi. : Brukes til å gi en variabel verdier, evt. ved hjelp av logiske eller aritmetiske operasjoner. : Lar brukeren velge verdier fra en meny/liste. : Lar en melding bli skrevet ut på printeren. : Gir en mulighet for innhenting av variabel verdier fra eksterne databaser, regneark eller ASCII-filer. : Gjor at programmet prover alle betingelser på grenene utenfor denne kommandoen om igjen. : Lar en melding bli skrevet ut til fil. : Henter inn et nytt Crystal program. Dette vil fortrenge det programmet hvor kommandoen er brukt. 4.4 Funksjonstastene: F I : Forklaringsfunksjon. Funksjonen viser betingelsene den prøver å oppfylle når den brukes når programmet prøver å oppfylle betingelser. Den viser regeltreet som leder til en konklusjon når programmet har kommet til en konklusjon. Den viser en grafikkfil eller en tekstfil istedet hvis man har lagt inn dette med Graphics File eller Begin Explain. : G jør en regel til Special Rule. Det markerer at denne regelen skal prøves om igjen hvis man i programmet har brukt kommandoen Restart Rule.

27 15 F5 : Lar en forandre, flytte eller slette regler. F6 : G ir en liste over kommandoene beskrevet over. Alle kommandoer man vil bruke må velges fra denne listen, se (7A). F7 : G ir en listen over betingelser, eller listen over variabler eller en kopi av innholdet i den siste ruten man laget. F8 : Flytter en oppover mot toppen/konklusjonene i regeltreet. F9 : Setter N O T foran en betingelse. Den er da bare oppfylt hvis det betingelsen krever ikke er oppfylt. F10 : Flytter en nedover mot forfmingen av betingelsene i regeltreet. 4.5 Ekstra- og alternative betingelser: A N D O R : Knytter en ny betingelse til den forste. Man får A N D straks man trykker return etter å ha gitt forrige betingelse. : G ir en alternativ betingelse til den forste. Man far O R hvis man trykker return to ganger etter hverandre etter å ha gitt forrige betingelse. 4.6 Hovedprogrammet. V i fant det mest hensiktsmessig bare å ha en helt generell frase såsom "Dialogen er slutt" som endelig konklusjon i Crystal Master Rule fordi denne bare nås ved en egen kommando, "Conclusion Display". Vi kan tenke oss selve programmet som en kjede av konklusjoner på nivået under Master Rule, som programmet i tur og orden soker å oppfylle. En begynner her å lage strukturer ved NORIS(83) - F*KUS

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

Betinget eksekvering og logiske tester i shell

Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Drosjesentralen I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Frist Mandag 20. November 2000 kl.10:00, i skuff merket I120 på UA. Krav Se seksjon 4 for kravene til innlevering. Merk krav om generisk løsning for

Detaljer

Forelesning 30. Kompleksitetsteori. Dag Normann mai Informasjon. Oppsummering

Forelesning 30. Kompleksitetsteori. Dag Normann mai Informasjon. Oppsummering Forelesning 30 Kompleksitetsteori Dag Normann - 14. mai 2008 Informasjon Det er lagt ut program for orakeltjenestene i MAT1030 denne våren på semestersiden. Det blir ikke ordinære gruppetimer fra og med

Detaljer

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Disposisjon B a k g ru n n - o m s e lv h je lp s g ru p p e r 1 2 -trin n s g ru p p e r

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon Innledning MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

Generelle opplysninger om eksamen i 1T. I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette:

Generelle opplysninger om eksamen i 1T. I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette: Forord Generelle opplysninger om eksamen i 1T I vurderingsveiledning fra Utdanningsdirektoratet finner vi blant annet dette: Eksamensordning Eksamen varer fem timer og er todelt. Del 1 og del 2 av eksamensoppgaven

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

Verdier, variabler og forms

Verdier, variabler og forms [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Verdier, variabler og forms Michael Preminger (michaelp@hio.no) 16/01-14 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Litt om forrige times øvelsesoppgaver

Detaljer

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

Introduksjon til beslutningsstrukturer

Introduksjon til beslutningsstrukturer [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Introduksjon til beslutningsstrukturer Michael Preminger (michaelp@hio.no) 24/01-14 Repitisjon fra

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Eksamensveiledning for elever og privatister. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016 Eksamensveiledning for elever og privatister i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder MAT1001 Vg1 P-Y Gjelder fra våren 2016 Veiledningen er utarbeidet for elever og privatister. Den tar utgangspunkt

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme

INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme Erik Velldal Universitetet i Oslo 27. april 2017 Tema 2 Forrige forelesning Strømmer og utsatt evaluering Kort om makroer I dag Kap. 4 Metasirkulær

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11 Forelesning 33 Repetisjon Dag Normann - 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske repetisjonen av MAT1030. Det som gjensto var kapitlene 11 om trær og

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme

INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme Erik Velldal Universitetet i Oslo 19. april 2016 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Kort om makroer I dag Kap. 4 Metasirkulær

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s

Detaljer

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn Forelesning 26 Trær Dag Normann - 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot barn barn barnebarn barnebarn barn blad Her er noen

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator

INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator INF2810: Funksjonell Programmering En metasirkulær evaluator Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 26. april 2013 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Memoisering Kort om makroer

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator

INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator INF2810: Funksjonell Programmering En metasirkulær evaluator Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 26. april 2013 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Memoisering Kort om makroer

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang 2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Veileder i oppgaveskriving

Veileder i oppgaveskriving Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2

Detaljer

Flertydige lovtekster

Flertydige lovtekster Flertydige lovtekster A v fø r s te a m a n u e n s is d r. a r t. E iv in d K o lfla a th A r tik k e le n fo k u s e r e r p å fle r ty d ig h e t i lo v te k s te r, i k o n tra s t til v a g h e t

Detaljer

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns lemma

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon 1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15 Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler Vi lagrer verdier i variabler. Variabelnavn uttrykker verdienes rolle

Detaljer

Endringer i Nettpensjon

Endringer i Nettpensjon Endringer i Nettpensjon Det er foretatt noen små endringer i Nettpensjon i forbindelse med nye innmeldingsregler. Det er foretatt endringer på skjemaene for innmelding og endring. Skjemaene har fått en

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet MAT1140, H-15 Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Michael Preminger

Detaljer

Preprocessor for desisjonstabeller x)

Preprocessor for desisjonstabeller x) IB 65/3 Oslo, 26. mars 1965 Preprocessor for desisjonstabeller x) av Thor Aastorp Innhol d 1. Generell beskrivelse 2. Regler og begrensninger 3. Kontrollkortene 3.1 Problemkort 3.2 Tabellkort 3.3 Spesifikasjonskort

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 20 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. Løsningsforslag Emnekode: ITF75 Dato: 5 desember Emne: Matematikk for IT Eksamenstid: kl 9 til kl Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt innhold på begge sider Kalkulator er ikke tillatt Faglærer: Christian

Detaljer

M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S

M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S M iljø b il G re n la n d A S M iljø In n o v a s jo n A S G a s s E n e rg i k o n fe ra n s e, 1 0. J u n i 2 0 0 9 E v a S o ls k jæ r B o x a s p e n In n h o ld O m M iljø In n o v a s jo n C O 2

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand Dato: 2.. Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.

Detaljer

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om to endringer i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe

Detaljer

Testrapport. Studentevalueringssystem

Testrapport. Studentevalueringssystem Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Mattespill Nybegynner Python PDF

Mattespill Nybegynner Python PDF Mattespill Nybegynner Python PDF Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt nærmere på hvordan Python jobber med tall, og vi vil lage et enkelt mattespill. Vi vil også se hvordan vi kan gjøre ting tilfeldige.

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne

Detaljer

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER

ALGORITMER OG DATASTRUKTURER Stud. nr: Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006

Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Page 1 Page 2 [Kurssidene] [ JBI] [ ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Introduksjon til kontrollstrukturer Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-06 I denne forelesningen

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Valg og betingelser TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Kunne forstå og bruke if-setninger sammenlikning av strenger nøstede beslutningsstrukturer betingelser

Detaljer

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15

1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?... 15 Innhold Forord........................................... 11 1 Innledning til Å skrive jus..................... 15 1.1 Hvorfor bør du trene på å skrive jus?......... 15 1.1.1 Hvilke egenskaper tester eksamen?........

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. Som foreleser/øvingslærer for diverse grunnkurs i matematikk ved realfagstudiet på NTNU har jeg prøvd å skaffe meg en viss oversikt over de nye studentenes

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Metoder med parametre, løkker og arrayer

Metoder med parametre, løkker og arrayer Metoder med parametre, løkker og arrayer Løse problemer med programmering INF1000, uke3 Ragnhild Kobro Runde METODER MED PARAMETRE Statiske void-metoder med parametre Den typen metoder vi så på forrige

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Et lite oppdrag i bakgrunnen

Et lite oppdrag i bakgrunnen Et lite oppdrag i bakgrunnen Under pultene på bakerste rad er det klistret post-it lapper med to tall skrevet på Regn ut summen av to nederste tall, skriv denne summen under de andre tallene, og send lappen

Detaljer

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: 6. juni 2013 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

Bruk av testverktøyet i

Bruk av testverktøyet i Bruk av testverktøyet i Versjon 27.06.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimediesenteret NTNU Forfatter Cecilie Aurvoll Introduksjon Testverktøyet i it s:learning er et hjelpemiddel for å gjennomføre tester

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

NIO 1. runde eksempeloppgaver

NIO 1. runde eksempeloppgaver NIO 1. runde eksempeloppgaver Oppgave 1 (dersom du ikke klarer en oppgave, bare gå videre vanskelighetsgraden er varierende) Hva må til for at hele det følgende uttrykket skal bli sant? NOT(a OR (b AND

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26.

Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26. Økonomiadministrasjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Rapport til Styringsgruppen fra Undergruppe for økonomi 26.januar 2005 1 Undergruppen for økonomi er sammensatt slik: Kristine Breivik,

Detaljer