)UHPWLGLJHYHLV\VWHPIRU<WUH/LHU

Transkript

1 (YDOXHULQJVUDSSRUW )UHPWLGLJHYHLV\VWHPIRU<WUH/LHU Rapport er utarbeidet av arbeidsgruppen for vei og samferdsel Siste revidering: Side 1

2 !"#$ Arbeidsgruppens oppgave har bestått i å vurdere følgende problemstillinger: Fremføring av Rv23 til E18 Etablering av eventuelt kryss mellom Rv23, Rv285 og E18 Etablering/utbedring av adkomst til hovedveinettet fra Drammen havn/lier Industriterminal/Lierstranda Vest Sikre fremføring av gang- og sykkelvei på nedlagt jernbanelinje til bygrensen % "&&'()*+,"(# Arbeidsgruppen har bestått av ca. 20 deltagere i varierende antall gjennom 4 møter og følgende organisasjoner har vært representert i tillegg til uavhengige beboere: - Nøste Velforening - Frydenlund Velforening - Vitbank og Moserud Velforening - Linnes Miljøforening - Naturvernforbundet i Lier - Lier Bondelag - politiske representanter utpekt av kommunestyret Fullstendig liste over gruppens deltakere se vedlegg 1. - )*+.+/ "! 67" $* På det første møtet ble gruppen raskt enige om at den viktigste føringen for gruppens arbeid skulle være visjonen om Grønne Lier. Videre var det enighet om at dette arbeidet må sees i et langt tidsperspektiv, og at det må tilstrebes å finne en helhetlig løsning som skal vare i generasjoner. Planlegging av nytt sykehus på Dyno-tomta setter ekstra press på dette. Gruppen har derfor valgt å se helhetlig på hele traseen for RV23 fra Dagslett til E18 og valgt å legge frem et alternativ 11, som er en forbedring av alternativ 10. Mer spesifikt har gruppens retningslinjer dermed vært: - Hensynet til menneskene som bor i Grønne Lier i dag og i fremtiden kommer først. - Vern om Liers verdier: jordbruksområdene, naturområdene, stranden og fjorden. - Minimere det areal som tas til vei. - Ikke parallelle motorveier. - En motorveitrase gjennom kommunen er mer enn nok. Side 2

3 AC<D<D?IJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKI/L ARBEIDSGRUPPENS OPPGAVE...2 SAMMENSETNING AV GRUPPEN...2 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSGRUPPENS ARBEID...2 M DNF8O?@2GDPRQSQCF9@UT <9RT >P@WV2<9FDX< G M 9RNFA M >8:9GFD IJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKI/Y RV23 LINNES E RV285 HEGGTOPPEN E ZFD?85GDP99> M G7AC<DXGDPRQSQCF9@ M DNRF8:? IJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKI/[ GRØNNE LIER!!!...6 DAGENS YTRE LIER - EN TRUET IDYLL...6 GEOGRAFI/TOPOGRAFI...7 PRINSIPPER FOR VEIBYGGING I GRØNNE LIER...7 STANDPUNKT FRA NATURVERNFORBUNDET I LIER OG LIER BONDELAG...7 GDPRQSQCF9@HZPD?FD8:9G M Z\?F]AC<HD@BT V^F>>8:GF M >E$FD9 M E$8*ZFDIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKI/_ GENERELT...8 METODISKE FORHOLD...8 ARBEIDSMETODE...9 RV23 LINNES E `$acbdbdafeghi^jbdkkl2mnpo6gcirqsstkuwu afekjtdbrjvkkvquwu e*wtjux2afusljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkl/y jbdkjazi:ubq kjtkwmc{} Cj(v~kKvquWu eowctkucx2azuh{1 kki5q6u^ 6i5 WqlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlrm m jbdkjazi:ubq kjtkwƒnu CjvkKvq6uu e:wtkufx azu~n( afuwe:whbdb wa:x2azuva rˆ* kjazuvtdb Š kd u u abœ *lkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkw sstkuwu afecn`žid azu^bd 6u ~n( azu e:wh bdb wa*x azuubhir ljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmcƒ jbdkjazi:ubq kjtkw sstkuwu afecn$jvkkvq6u u e*wtkucx2azu~n qrx q1ljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmcƒ jbdkjazi:ubq kjtkw ocsstkuwu afecn$jvkkvq6u u e*wtkucx2azu~n B cabdbje:kdqw h6vv~azu2ljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmcƒ jbdkjazi:ubq kjtkw sstkuwu afecn qzx qu u^h6i5 }gch6i 6e5af O x}qkdq* ljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkwysstkuwu afecn qzx qu u^h6i5 }gch6i 6e5af O x}qkdq* ljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkwm $sstkuu^azẽ n RaftKe5kdq U /šbtk œazij ClKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlrmc jbdkjazi:ubq kjtkwm m$ qfx2erbjakjk nr RaftKe5kdq U /šbtk œazij RlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlrmc žkdq bdazi5t ux ˆ* kd ac 6i5tKucxqwq hverk^kktdb ŸBhwœa waftku^afkdkjak+gi5q irqvvazu qwcuˆ s}tdazi Ou^ 6e5kKi:tdkJazi:vtKu^qWbrlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlrmœ žkdq bdazi5t ux=q6w~qw œh6ve5kbkdtjb w ƒ2gi5q u: }kjkbej 1 cazÿ^ 6e^lJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlJlKlJlKlJlrmœ RV285 HEGGTOPPEN E jbdkjazi:ubq kjtkw j hzx $ljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkw hfx ljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkw` lkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc jbdkjazi:ubq kjtkwž$lkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljljlkljlkljlrmc ZF?>FGG IKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJIJIKIJIKIJI*L VEDLEGG 1 ADRESSELISTE FOR ARBEIDSGRUPPENS DELTAGERE...20 VEDLEGG 2 SKISSE LØ SNINGSFORSLAG FOR TUNNEL DAGSLETT REISTAD (VIKER)...20 VEDLEGG 3 INNLEGG FRA NATURVERNET I LIER (NIL)...20 VEDLEGG 4 INNLEGG FRA LIER BONDELAG...20 Side 3

4 2 ª«/ 2 ª ²± ±³: Ẃ ª= ²µ ª µ=³o«: ª Ut fra de retningslinjer og verdigrunnlag som utkrystalliserte seg i arbeidsgruppen og som er beskrevet i egne avsnitt, har gruppen kommet frem til følgende konklusjoner for de konkrete veistrekningene som vurderes: -]#$ ¹ / CXº'» ¼S½ Dette er et svæ rt viktig veiprosjekt for Grønne Liers fremtid. Etter gruppens oppfatning har dette også kommet i et nytt lys etter planlegging av nytt sykehus på Dyno-tomten. Gruppen har derfor valgt å heve blikket og se mer helhetlig på løsningen av Rv23, og har sett på hele den sammenhengende strekningen Rv23 Dagslett E18 og hvordan den kan løses best mulig for fremtiden. Gruppen har gått grundig gjennom alle de forelagte alternativer, og er enige om at alle alternativer som innebæ rer gjennomgangstrafikk i dagen (alt. 1 9) innebæ rer svæ rt uheldige konsekvenser for bygda vår og anbefales ikke videre utredet. Vi snakker her om et meget lite, tett sammenvevd område som er slående lite egnet for bygging av moderne gjennomfartsårer. Det er stor tetthet av jordbruksarealer, boligområder, natur- og rekreasjonsområder, naturvernområder og næ ringsområder, i tillegg til den alltid tilstedevæ rende meandersvingende Lierelva. Derfor mener gruppen at Rv23 E18 må gå i tunnel. Gruppen fant derfor alternativ 10 som det beste av de alternativer som er skissert av Statens Vegvesen, siden det medfører at gjennomgangstrafikken på stamvei Rv23 føres gjennom tunnel til E18 ved Viker. Gruppen mener likevel det er klare svakheter ved alternativet og lanserer derfor et eget forbedret alternativ, nr. 11. Dette medfører én sammenhengende tunnel fra Dagslett og direkte til E18 ved Viker på Reistad. ¾ À ÁSÁÂBÃÅÄSÃ$ÆCÂdÇ$ÄSÈ/ÂW ÉBÊ} œë$è+äsã$ìâ Ë+ ÄSÈ/Ë+ÂW œãäsë+í+é ÎSÎ]ÉBÍ/ÏSÂW  ÀËŒ ÂBÏSÂBËCÌÐSÑÒÏSÂBÃXÆCÂWÌË/ ÓÂ^È+ÓÂBË+È/ÍKÔ È/Õ}ÌÃÍ+ÃSÔÂBÃÇ$Ð} Ö ÉW SØpÔfÙ ÂBÃÃÐSÑÛÚ=Í+ÂW!ÜÀËrÇC Ä]ÉBÍÝÌ Ù}ÐSÃÂBÃÅÐSÑÞ¾U œõsããâú=í+âw!ìðsñòë+ä} É^Ä} ÂÁÊ]ÑXÍ+ÈÙ}Õ2ß ÆC ÆCÐSÂW ÂßÈ+ÄSÃÏ}ÆS œàáà ÐBÔÅÃâã œí+ãsô$ìï} œíç$ëí$âbãçž ÂBÑXË/Í+Ï}Ìc ÂBË/Ë+ÂBËŽàCÐSÑXÑXÀÃÂ2ä Viktige vurderinger for gruppens konklusjon har væ rt: Helhetlig løsning på stamveien Rv23 fra Dagslett til Reistad (Viker) Unngår alle de negative konsekvenser ved øvrige alternativer Dagens lokalveinett i Ytre Lier er mer enn godt nok når gjennomgangstrafikken går i den nye tunnelen og sluses direkte ut på E18 ved Viker Tunnelen bør ha to løp med to felt. Tunnelen vil benytte samme innslag ved Dagslett som allerede prosjektert tunnel Daglett - Linnes Sykehuset var ikke planlagt når reguleringsplanen for tunnelen Dagslett Linnes ble godkjent altså har nye forutsetninger blitt lagt til grunn, og disse er viktig å ta med i videre utredning Næ rmere beskrivelse se vedlegg 2 Side 4

5 é é é -]#$ ½åçæèC)O º'» ¼S½ Som grunnlag for vurderingen av alternativene har gruppen ytret ønske om at dette ikke skal utvikles til å bli en hovedfartsåre for trafikk mot Hønefoss, og at denne heller bør sluses via E 16 Sandvika Hønefoss eller RV 35 Hokksund Hønefoss. Det foreligger allerede planer for utbedring av begge disse strekninger. Ë/Ë+ÂW Ô$ œàãïsíjôåébà$ ÏSÂW œí+ãsôåäsé ÏSÂSÇŽ ÂBÑXÈ/ÄBÔË+ ÄSÈ/Ë+ÂW œãäsë/í+ébâ ÄSÃ$ÆCÂdÇ$ÄSÈ+ Ô$ À ÁSÁÂBÃÅÄSÈ+Ë/ÂW ÃÄSË+Í/É É^Í+ÏSÂW œâ ÀËŒ ÂBÏSÂBËCÌÐSÑÒÏSÂBËŽÆCÂWÌœË+ ÄSÈ/Ë+ÂW œãäsë/í+ébâ^ërç$ð} ÖXê$ ësìí ÂÔSÔË/ÐfÁSÁÂBÃïî ÎCëBð Viktige punkter til vurderingen har væ rt: Følger dagens trase Ø delegger ikke nye landbruksarealer eller næ ringsarealer Kan utbedres som planlagt med fæ rre på- og avkjørsler Side 5

6 ñèª «/ 1 ³/µ Û ò 1 ª= óµ= 1 ª=«+ ô õ Ź 6ö5örö Vi har valgt å bo i en kommune som har som mål å væ re en grønn lunge mellom Drammen og Oslo. Grønne Lier er den visjonen vi legger vekt på når vi skal vurdere en best mulig veiløsning for fremtiden i kommunedelsplanen for ytre Lier. Jordbruksarealet er Liers arvesølv. Den nedre delen av dalen med det rike jordsmonnet i svæ rt lett dyrkbar mark er av sentral betydning for Grønne Lier. Nøkkelen til å bevare Liers grønne verdier ligger i å verne om den dyrkbare jorden. Men Grønne Lier er også attraktiv å bo i, og det er mange bomiljøer med svæ rt gode kvaliteter som næ rhet til jordbruk, skog og mark, til fjorden og Drammen. Samtidig er veien kort til Oslo og sentrale områder rundt Oslo. Disse bomiljøene er viktige for området og kommunen. Slike kvaliteter legges det betydelig vekt på andre steder, som i Oslo, der store investeringer foretas for å ta fjordområdene tilbake som bolig- og rekreasjonsområder. Havne- og industriaktiviteter flyttes, og trafikken ledes ned og under bakken. p"$uxø )* 6ç¹ *$ ùú)* 6)R*$ø.+. Trafikken strammer til sitt kvelertak på ytre Lier - år for år. Det er en alltid tilstedevæ rende trafikksus i området, og trafikken høres i alle boligområder i ytre Lier, på fjorden og i skogen. Lier har hatt E18 som gjennomfartsåre i ca 30 år, og det er først i de senere år støyskjermingen av denne har tatt til. E18 er en lang barriere som deler bygda i to på mange måter, og som representerer en konstant kilde til støy for mange boligområder utover de som ligger næ rmest denne veien. Videre har åpningen av den halvferdige Oslofjordforbindelsen akselerert en allerede betydelig trafikkbelastning i området. Rv23 utgjør i dag en barriere i lokalmiljøet. Den er farlig vanskelig å ferdes på og krysse for gående og bilister i alle berørte bomiljøer - fra Lahell via Gullaug til Vitbank. Bygda har merket seg hvor stille og levelig det var på og ved Rv23 de månedene tunnelen under Oslofjorden var stengt for utbedring. Drammen presser på for å legge havne- og containeraktivitet til Liers strandområder, et press som forsterkes av NSBs mål om godsterminal på Lierstranda. Næ ringsinteresser mv. plasserer dette inn i et bilde som kalles et effektivt logistikk-knutepunkt. Det er grunn til å rope et varsku om at Lier, dersom dette realiseres sammen med de fleste av trasealternativene, vil overta Drammens beryktede status som veikryss. Valg av trase for Rv23 og Rv285 samt valg av utforming av traseene vil avgjøre fremtiden for denne delen av kommunen, men også hele Liers fremtid: ytre Lier er portalen til Lierdalen. Oppstykkingen av dyrket mark virker ødeleggende på mange måter. I tillegg til at mye dyrket mark er tenkt lagt under asfalt, vil svevestøv-problematikken legge strengere restriksjoner på dyrking langs veiene. Et annet viktig moment er at oppstykkingen vil medføre at flere av jordbruksområdene blir så små og ulønnsomme at det vil væ re et tidsspørsmål før disse vil søkes omregulert til annet/næ ringsformål og derved forsterke omlegging fra Grønne Lier til Grå Lier. Side 6

7 Oppe i dette er det mange positive trekk ved området: Drammensfjorden har de siste 20 årene blitt ren som følge av betydelige investeringer i renseanlegg, også i Lier kommune, og fjorden tas i større og større grad i bruk som kilde til rekreasjon. Verdien av Liers strandområder øker i takt med befolkningens ønske om å bruke strandområdene og fjorden. I tillegg er det bl.a. investert betydelig i å etablere et miljømessig godt bomiljø på Lierstranda ved miljøgate-prosjektet, og det er et paradoks at mange av alternativene er lagt slik at miljøgaten blir liggende mellom to 4-felts motorveier. Gruppen har lagt seg det på hjertet at valg vi tar i vår tid skal prege bygda i generasjoner. ô R! "R3: ûw)o! "R3: Ytre Lier, som utgjør planområdet, er en dalbunn omgitt av to langsgående åsrygger. De mange inntegnede trasealternativer til tross: det er et meget lite, tett sammenvevd område som er slående lite egnet for bygging av moderne gjennomfartsårer. Det er stor tetthet av jordbruksarealer, boligområder, natur- og rekreasjonsområder, naturvernområder og næ ringsområder, i tillegg til den alltid tilstedevæ rende meandersvingende Lierelva. Området ligger svæ rt lavt, med store grunnvanns- og flomutfordringer. I tillegg er grunnen vanskelig sedimentæ r som følge av slamavsetninger fra Lierelva over tusener av år. De akustiske forhold ved en dalbunn er at lyden stiger som i et amfi og brer seg utover et stort område. I tillegg bæ rer lyden godt over fjorden. Dette gjør området spesielt sårbart for støy, noe det er preget av i dag. Trasealternativene i dagen deler opp skolekretser på kryss og tvers og de fleste av disse alternativene kommer svæ rt næ r områdets mange skoler. Realiseres disse alternativene vil skolenes utemiljøer ødelegges av støy og svevestøv fra veien, og de fleste av ytre Liers skolebarn vil måtte krysse en eller to 4-felts motorvei for å komme til skolen. ü c+rd = 3r #$+ø!+, ô õhå¹ For å kunne vurdere alternativene har gruppen valgt å trekke opp prinsipper for veibygging. Vi legger primæ rt vekt på at hensynet til menneskene som bor i Grønne Lier i dag og i fremtiden må komme først. Liers unike verdier må vernes: jordbruksområdene, natur- og naturvernområdene, strandområdene og fjorden. Av dette følger krav om at det areal som tas til vei minimeres, det er i utgangspunktet ikke plass til mer vei i området. Jordbruksområder skal skjermes og bør ikke deles opp. Parallelle motorveier skal ikke forekomme, og det må skjermes mot støy. Gruppen mener at én motorveitrase (E18) eller gjennomfartsåre i dagen gjennom kommunen er mer enn nok, og denne bør nyttes for trafikk som går parallelt med denne. Det er viktig å lede gjennomgangstrafikken utenom lokaltrafikken, og gjennomgangstrafikken skal ikke gå i dagen. % )*"=~ ý)3: " þp")o~ẅ#$ 3r ch~ )¹,¹ *$ ÿ $./"$ Naturvernforbundet ønsker et fjellalternativ sett ut fra natur- og jordvernhensyn. For næ rmere informasjon, se vedlegg 3. Lier Bondelags standpunkt vedr. veiutbygging, vennligst se på vedlegg 4. Side 7

8 2 ª 4 ª 2«O ²µ ªú ± Ẃª³:³:«+ ª µ³ ª 2 µ «Hª ô H 6.:) Ut fra vårt mål om å bevare Grønne Lier og de prinsipper vi har trukket opp for veibygging, finner vi ingen av alternativene i dagen, alt. 1-9, tilfredsstillende. Disse alternativene er usedvanlig lite elegante, de virker billige og gammeldagse i den forstand at det er valgt enkle og lite miljøtilpassede løsninger. Disse alternativene går over dyrket mark, gjennom bomiljøer og deler området opp på kryss og tvers. Planfrie kryss er planlagt fra grunn-nivå og opp, ikke ned i kulverter. Strekninger i dagen skal i mange av alternativene innpasses i eksisterende veitraseer og terreng uten at kulvertløsninger introduseres. Alternativene har dessuten ikke blitt oppdatert som følge av eventuell sykehusutbygging mm. på Gullaug. I så måte vil mulige kollektivløsninger også væ re sentrale for det totale trafikkbildet. Gruppen vil videre peke på at Lier kommune, fylkeskommunen og staten har investert betydelig i verdier i området som vil raseres av mange av alternativene (bygging og oppussing av skoler, rensing av fjorden, miljøgate på Lierstranda, hestesportanlegget på Linnesvollen, Briskeby kompetansesenter mv.) Gruppen ønsker at kryssløsninger for havnen/lierstranda vest utredes separat. Havnens behov for egen kryssløsning synes uklar og bør utredes uavhengig av trasevalg for kobling Rv23/E18. Av mange hensyn, hvorav sæ rlig støy i boligområdene på Nøste, Jensvoll, Høvik, Lierstranda mv. er det viktig at mulige lokkløsninger over E18 før Brakerøya vurderes. Det er viktig å peke på at koblingen Rv23- E18 ikke er ferdig før delene er ferdig. Vi frykter midlertidige løsninger som i realiteten, pga tiden det kan ta med en endelig løsning, kan bli en snikinnføring av noen av alternativene i dagen, spesielt alt. 1-2 som i store trekk går i eksisterende traseer. Gruppen krever at det utarbeides en konsekvensutredning vedr. støy og luftforurensing (med bl.a. utarbeides av støykart) for hele Ytre Lier med utredning både for nåsituasjon samt for de forskjellige alternativer som utredes videre. Spesielt vil vi nevne løsninger ved Strandbrua og Jensvoll som gjelder adkomst til havneområdene. 7R): ~ÝýR 3r~.* Prinsipielt mener gruppen det er galt å dele opp en sammenhengende vei i 2 deler slik det er gjort på strekningen Rv23 Dagslett E18 (og for såvidt oppstykkingen av denne traseen fra resten av Oslofjordforbindelsen). Vi mener at en helhetlig løsning for Rv23 Dagslett E18 mangler i de alternativene vi er forelagt og vi legger vekt på å introdusere og inkludere et slikt alternativ i våre vurderinger. Dette er i det videre omtalt som alternativ 11 og er en total tunnelløsning fra Rv23 Dagslett til E18 ved Viker/Reistad. Side 8

9 Etter vår mening mangler alternativene 1-9 den teknologi, beliggenhet og tilpasning til miljøet som vi ser på nyere veistrekninger det er naturlig å sammenligne med (eks. ny del av Rv23, E18 fra Kobbervikdalen til avkjøringen til Horten, Bragernestunnelen som avlaster sentrum, kulvertene i Rosenkranzgata mv.) Næ rmiljøet for alternativene 1-9 er alt for snevert definert. Vi mener at betydelig større områder berøres i alternativene i dagen, og at i praksis utgjør hele ytre Lier influensområdet i forhold til støy og svevestøv. Området er i utgangspunktet støybelastet fra E18 og støy fra en ny trase vil forsterke dette problemet. Det er ikke tatt hensyn til topografiske betingelser ved en dalbunn der lyden stiger og bæ rer godt over fjorden. Videre mener vi at forutsetninger om ukontrollerbar trafikklekkasje i alternativene ikke er riktige. Mange ulike tiltak kan iverksettes for å lede trafikken der den er tenkt. I alle alternativer som har trase i dagen (1-9) forutsettes det at trafikken ledes opp til planfrie kryss. Dette er påfallende valg, for kryss i høyden er sterkt miljøbelastende. Disse vil ha negative konsekvenser for et meget stort område i forhold til mulige løsninger der trafikken ledes ned (kulvertløsninger). Vi vil videre peke på mangelen på kostnadsberegninger i alternativene. Vi tenker da ikke bare på utbyggingskostnadene som vil måtte inkludere omfattende støyskjerming, men verdien av ødelagte jordbruksområder, ekspropriasjon og miljøforringelse. De mange negative konsekvensene vi har pekt på for alternativene 1-9 gjør at kost/nytte-beregninger vil kunne væ re sentrale argumenter for tunnelalternativene & )O I vårt arbeid med å vurdere de forskjellige framlagte alternativer, har vi benyttet den utleverte silingsrapporten. Vi har gått i gjennom hvert enkelt alternativ, vurdert de allerede innlagt kommentarer under alternativene og lagt til våre egne uttalelser der vil føler at silingsrapporten ikke er fullstendig. Deretter har vi laget en konklusjon for hvert av alternativene. -]#$ ¹ / CXº'» ¼S½ "!#$&%(')**+, )-./0 /1%**2+3)-*45* En utvidelse av veien vil dele bygda i enda større grad enn tidligere. Dette alternativet vil ytterligere dele en skolekrets. Beregninger for hvor mye mer - og hvilken type forurensning næ rmiljøet vil bli utsatt for, ønskes. Skaper barrikade mot strandsonen som nå skal utvikles og gjøres tilgjengelig Løsningen som er skissert vil i praksis bety en sammenhengende høy voll i landskapet,fra Linnes til Amtmannssvingen. Konsekvenser for boligmiljøene i Gullauglia og Linneslia er utglemt - umulig å støyskjerme disse områdene Side 9

10 6 6 Tilgjengelighet for beboere i Linneslia, øvrige boligområder og for jordbruksdrift er ikke spesifisert godt nok kostnadsoverslag for dette ønskes Konklusjonen vedr. våtmarksmiljøet er tvilsomt, og næ rmere utredning vedrørende konsekvenser må utarbeides. Ny 2-felts vei, eventuelt 4-felts vei, med bl.a. støyskjerming vil bli ruvende (høy voll) i landskapet og vil forringe landskapsbildet betraktelig. Store deler av Liers beste landbruksareal går tapt; o som følge av arealer til vei og støyskjerming og o som følge av forurensning næ r den belastede veistrekningen o som følge av at de resterende jordbruksarealer ikke blir store nok til forsvarlig drift o mulig fremtidig ønske om omregulering av berørte jordbruksarealer Hvor mange dekar jord vil bli borte i forbindelse med 4-felts vei, 2 plans kryss og støyskjerming? Hvilke konsekvenser har dette alternativet for landbruksinteressene og de 3 gårdene som finnes i området? Statens Vegvesen må kostnadsberegne støyskjerming/kulvertløsninger av denne veistrekningen. Hvilke hastigheter ser man for seg på denne strekningen og hvilke konsekvenser vil dette ha for støyen i området. Forurensninger og støy både for boligområder og landbruk På bakgrunn av disse momentene kan gruppen ikke anbefale denne traseen for Rv23. œäsé Ë+Í+ÈËÝ Ä}̜ Dersom denne traséen likevel velges, er dette krav til traseen: Generelt må alle kryss utformes slik at gjennomgangstrafikken (Rv23) legges ned i kulvert mens kryss med lokaltrafikken løses i form av rundkjøringer/ramper oppe på kulverten, i plan med eksisterende terreng. Krav som ønskes gjennomført ved benyttelse av denne veistrekningen i fremtidig veitrase: 798;:#<>=?2?28A@CB RV23 føres i underjordisk miljøtunnel til kryss med Tuverudvegen. Et 2-planskryss må kostnadsutredes hvis 4 felts vei. Gruppen ønsker full konsekvensutredning av veien med dette 2-planskrysset (og ikke en midlertidig rundkjøring). Toplanskrysset kan forandre hele landskapsbildet på Linnes(blir 5-7 meter høyt og meter langt fordi det neppe kan graves ned pga grunnforholdene) og vil bringe ytterligere støybelastninger til hele Gullaug og Linnesåsen når det blir tatt i bruk. Kryss Linnes: Rundkjøring med disp; ikke akseptabelt. En disp på 15 år vil lett bli permanent. Rundkjøring umuliggjør transport av saktegående landbruksmaskiner og en Side 10

11 veiløsning over tunnelkulverten vil ødelegge tunet på Linnes gård. Trafikkfarlige tilstander for voksne og barn. Traseen legges i kulvert hele strekningen Linnes Atmannssvingen. Støyskjerming av hele strekningen er nødvendig. 798;:EDGF#H&FJIK?2?2@&LM=-?ONK8;? B RV23 føres i kulvert under jernbanen. Miljø kulverten starter øst for Husebygata, føres i fall mot vest i dagens trase, til ca ved kryss med Gilhusvegen, svinger mot venstre og krysser under jernbanen syd for eksisterende brokryssing. Videre i fortsatt sving mot venstre og stigning til kulverten kommer opp i dagen minst xxm vest for tidligere kryss i Amtmannsvingen, i regulert trase for 4-felts veg. Trafikk fra syd til Lierbyen/Husebysletta ramper seg opp på kulverten og inn i eksisterende veg øst for Husebygata. Trafikk fra Drammen til Lierbyen/Husebysletta ramper seg opp på kulverten og inn i eksisterende veg vest for Frydenlund gård. Fordeler: Alt lokalvegnett/eksisterende kryss er intakt. Det er ikke noe arealforbruk ut over eksisterende vegnett unntatt for ramper øst for Husebygata. Ved Gilhus føres kulverten i sin helhet under jorden, topp kulvert vil ligge minst 1,0-2,0m under eksisterende terreng. Det er behov for minimalt med trafikkomlegging i anleggsperioden. Kulverten kan i sin helhet bygges opp-ned, som f.eks Oddernes kulverten i Kristiansand. Ulempe: Kryssløsning og rundkjøringer vil bli veldig dominerende og ødeleggende i landskapsbildet P *%+ )Q3R+SUT#/, /V%**23U)*4WU*"SXY &%*Z[W \% Alternativene innbæ rer tre parallelle korridorer i området: E18, jernbanen og Rv23. Står i sterk kontrast til nylig utviklet miljøgate på Lierstranda som i tilfelle vil havne midt i mellom to firefelts motorveier Hvordan skal videre rekreasjonsmessig utvikling av strandsonen og fjorden forenes med å velge en trase som på en eller annen måte vil bli så sterkt dominerende trafikkmessig, landskapsmessig osv. Støy det ikke er bare områdene på Lierstranda som vil bli berørt det blir for snevert. Boligområdene på Nøste er ikke tatt hensyn til må tas med videre Hastighet på veien bestemmer kurvatur på svinger og innretning av veien. Lav hastighet må forutsettes for å minimere støy, uheldige trasekrav og for å minimere støy. Frydenlund Gård med kulturminner og gårdsmiljø bør vernes berører 3 barnehager i næ rmiljøet (Nøste) ca. 90 barn berører eldretråkk fra eldreboliger (ca 30 stk.) til CC berører gang- og sykkelvei fra Nøste til Brakerøya berører barnetråkk Høvik Stoppenjordet berører verneverdig engelsk parkanlegg ved Bruusgårdsvei Side 11

12 6 6 6 Løsningene anbefales ikke av arbeidsgruppen På tross av alle de ulemper og svæ rt negative konsekvenser som her er beskrevet, er dette mulige, men ikke anbefalte alternativer, dersom ikke en tunnelløsning gjennomføres Knutepunkt Lierstranda vest / E18 ved Strandbrua: Her bør det velges en løsning som skåner beboere på Nøste og Lierstranda, men også hele strandmiljøet/fjorden best mulig (se eget kapittel Etablering/utbedring av adkomst til hovedveinettet fram Drammen Havn/Lier industriterminal) Hvis traseen Amtmannsvingen Strandbrua blir realisert, må veien følge allerede regulert trase nye trasealternativer aksepteres ikke. Samtidig må veistrekningen tilpasses det miljøet den vil gå i gjennom veistrekningen må utarbeides som en grønn allè med bypreget utforming med grønne innslag, og hastighet tilpasses et urbanisert miljø. Viktig at det tas hensyn til adkomst pr. fot til Brakerøya stasjon. P *%+ )Q31]#V^J/, /V%**23U)*4WU*1_*23O-`324WU*"/12Zab\2P*(/") cpd \**fe Markant delingen av Lierstranda og miljøgata Støy mot Nøste og skoleområdet i tillegg til Lierstranda Unaturlig 90 graders sving på en stamvei Alternativ 3 uten miljøtunnel forkastes av gruppen sett ut fra de konsekvenser dette har for bomiljø på Lierstranda. Alternativ 4 anbefales ikke av arbeidsgruppen. På tross av de ulemper og negative konsekvenser som her er beskrevet, er dette et mulig, men ikke anbefalt alternativ, dersom ikke en tunnelløsning gjennomføres œäsé Ë+Í+ÈËÝ Ä}̜ Dersom denne traseen likevel velges, er dette krav til traseen: DGFgHPFJIK?2?2@&LM=-?2NK8A?+hbij8A?2@&LMkmlnl Vegen føres i delvis nedsenket trase, i åpen kulvert med kjørebanen på ca kote +0,5 7o8A:gij8A?2@&LMkmlnl Kulverten senkes, det blir ramper opp på kulverten fra begge retninger, med rundkjøring oppe på kulverten. Rundkjøringen legges i plan med eksisterende terreng. Side 12

13 6 6 P *%+ )Q31p(')**+Jq sr2z5*-\*zt1_u*2+3yq3245*"*&z får dramatiske følger for bomiljøet hvor sannsynligvis 3 blokker må rives samt at noe næ ringsvirksomhet vil måtte finne seg nye lokaler ikke mulig å støydempe kryss til E18 spesielt med tanke på støy mot områdene på Nøste går i gjennom et verneverdig område traseen og kryssløsning vil ligge for næ rt skoleområder og deler skolekretser (både barneskole- og ungdomsskolekretser) ytterligere utbyggingen vil føre til en anleggsperiode som vil påvirke veldig mange parter traseen har den positive egenskap at den er forholdsmessig kort ift andre alternativer. Alternativet forkastes av gruppen. P *%+ )Q31u(')**+J0/, /V%U**2+3)-*45*wvx%24W% ny støykorridor etableres dramatiske følger for boligområder det vil bli en stor ny støy- og forurensningskilde for allerede sterkt belastede områder rundt Vitbank, Haga og Solli ødelegger verdifulle jordbruksarealer/deler opp gårder Lierelva blir berørt ved større areal ved elva går bort deler skolekrets ytterligere vil sterkt påvirke eksisterende næ ringsarealer, og vil føre til små muligheter for videre utvidelse av næ ringsområder vil gi trafikklekkasje ved Amtmannsvingen mot Strandbrua traseen har den positive egenskap at den er forholdsmessig kort ift andre alternativer. Alternativet forkastes av gruppen. P *%+ )Q31!(')**+J0/, /V%U**2+3)-*45*wy c& 2P%2ZY[Y/(/V* ny støykorridor etableres går i lang sløyfe parallellt med E18. Hovedtrafikken til/fra Drammen må kjøre dobbelt i området. dramatiske følger for boligområder det vil bli en stor ny støy- og forurensningskilde for allerede sterkt belastede områder rundt Vitbank, Haga og Solli ødelegger verdifulle jordbruksarealer/deler opp gårder Lierelva blir berørt ved større areal ved elva går bort deler skolekrets ytterligere vil sterkt påvirke eksisterende næ ringsarealer, og vil føre til små muligheter for videre utvidelse av næ ringsområder vil gi trafikklekkasje ved Amtmannsvingen mot Strandbrua Side 13

14 6 6 6 Alternativet forkastes av gruppen P *%+ )Q31z(')**+Jqvx%24W%,{ *YPZtY>v}\2[r45%+P%~ for alternativ 8 gjelder de samme momenter som for alternativ 1-7 Linnes- Amtmannssvingen.. I tillegg kommer: ny støykorridor etableres dramatiske følger for boligområder det vil bli en stor ny støy- og forurensningskilde for allerede sterkt belastede områder rundt Vitbank, Haga og Solli ødelegger verdifulle jordbruksarealer/deler opp gårder Lierelva blir berørt ved større areal ved elva går bort deler skolekrets ytterligere Alternativet forkastes av gruppen. P *%+ )Q31(')**+Jqvx%24W%,{ *YPZtY>v}\2[r45%+P%~ for alternativ 9 gjelder de samme momenter som for alternativ 1-7 Linnes- Amtmannssvingen.. I tillegg kommer; ny støykorridor etableres dramatiske følger for boligområder det vil bli en stor ny støy- og forurensningskilde for allerede sterkt belastede områder rundt Vitbank, Haga og Solli ødelegger verdifulle jordbruksarealer/deler opp gårder Lierelva blir berørt ved større areal ved elva går bort deler skolekrets ytterligere Alternativet forkastes av gruppen. P *%+ )Q3Rj (')**+Jw >) 2P%2ZR{ƒ ) M ~ God løsning med gjennomgangstrafikk lagt i tunnel. Gruppen stiller seg tvilende til trafikkberegninger (spesielt lekkasje) gjort for dette alternativ Gjennomgangstrafikk må i dette alternativet sluses gjennom tunnelen for å unngå lekkasjer ut på Linnes Tunnelen bør ha to løp med to felt Tunnelen vil kunne ivareta sykehusets behov for veiløsning. Side 14

15 6 6 Eksisterende veier, Linnes Amtmannsvingen Strandbrua eller vei forbi Lahell, må ikke holde så god standard at disse veistrekningen blir valgt som gjennomfartsåre i stedet for tunnelen Fare for at kun tunnel 1 Daglett Linnes blir bygget, og at det dermed tvinger seg frem en løsning fra Linnes til E18 via eksisterende veinett over tid altså en stykkevis og deltløsning. Dagens kryss ved Kjellstad opprettholdes. Det er reell fare for at tunnelen realiseres så sent (fordi strekningen allerede har fått en tunnel) at den vil væ re uten betydning i overskuelig fremtid.alternativet innebæ rer to tunneler med lav faglig prioritet (kost-nytte) Gruppen mener alternativet er det beste av de 10 av Statens veivesens fremlagte alternativer, men ser faren ved at ikke den helhetlige løsningen kommer på plass og en fare for unødvendig lekkasje ut ved Linnes. Det er videre grunn til å tro at tunnelen ikke vil prioriteres i tilstrekkelig grad. Gruppen ser derfor dette som en sekundæ rløsning sett i forhold det alternativ 11 som gruppen fremmer. P *%+ )Q3R2, >%24 n+bw >) 2P%2ZR{ƒ ) M ~ Videreutviklet veiløsning ut fra veiløsning tidligere presentert av Linnes Miljøforening næ rmere beskrivelse se vedlegg 2 Gruppen har valgt å inkludere dette alternativet og utrede det på lik linje med de 10 alternativer som Statens veivesen har fremlagt Helhetlig løsning på stamveien Rv23 fra Dagslett til Reistad (Viker) Unngår alle de negative konsekvenser ved øvrige alternativer Dagens lokalveinett i Ytre Lier er mer enn godt nok når gjennomgangstrafikken går i den nye tunnelen og sluses direkte ut på E18 ved Viker Tunnelen bør ha to løp med to felt. Sykehuset var ikke planlagt når reguleringsplanen for tunnelen Dagslett Linnes ble godkjent altså har nye forutsetninger blitt lagt til grunn, og disse er viktig å ta med i videre utredning Dagens kryss ved Kjellstad opprettholdes. En tunnel er et bedre alternativ enn to usikre. Vil ha langt bedre samfunnsøkonomiske kost-nytte verdier og vil derfor sannsynligvis væ re et prosjekt som når lettere opp i prioriteringer enn de to, Mørkåstunnelen og alt. 10. Alternativet settes som førstevalg av gruppen. Gruppen ønsker at dette alternativet utredes videre som det beste ut fra visjonen om Grønne Lier som tar vare på miljø, beboere, landbruk og næ ringsdrift i en fremtidsrettet kommune! Det er også det av tunnelalternativene som er samfunnsøkonomisk best og som bør ha størst sannsynlighet for å kunne bli prioritert. Side 15

16 P%[Wn )-*4Uas\2 [UOZY )-*4R%ˆ31%2ZY +Y/,2W )2 32ZU3OU)-*+bP+ ŠP%( P%/(/V*Rv>%M3U*+aP')n Œn*ZY\22 )P /()-*% Gruppen ønsker å fristille en eventuell løsning rundt adkomst havn og næ ringsområdene Lierstranda vest fra de aktuelle alternativer. Dette for å kunne presentere forslag som kan benyttes uavhengig av hvilke alternativer for veitraseen Linnes E18 som skal utredes videre. Gruppen ønsker å presentere et eget forslag til kryssløsning/lokk ved Strandbrua, som et utgangspunkt for videre utarbeidelse av løsninger. <>kk + LM8;:VŽjHP CIK?2:O 2 C 2I} g mhbhwkkn H&IK 28A=-:O8CHWI L EIK?2@5ij. EIK 2NK8A 2:B Kulverten senkes. Det blir ramper opp på kulverten fra begge retninger, med rundkjøring oppe på lokket, som legges i nivå noe høyere enn eksisterende terreng. Trafikk til Drammen føres i kulverten. Trafikk til E18 ledes opp i rundkjøringen. E18 legges under lokk. Det blir ramper opp/ned på lokket både fra øst og vest til rundkjøring oppe på lokket, der trafikk til fra Lierstranda vest og havna samles. Eksisterende av/påkjøringer fra E18 nedlegges. Ny trase for Bruusgårdsveg legges lengst øst på lokket og føres ned på Lierstranda mellom eksisterende kryss og Ceasar Boecs gate. Representanter for Nøste Vel støtter ikke i utgangspunktet det foreslåtte forslag til løsning for adkomst havn ved Strandbrua med lokk over E18. De er engstelige for den trafikken som vil gå over lokket, dvs. trafikken til havnen, samt ny trase Bruusgårdsveg. Usikkerhet ligger blant annet i hvor stor trafikken til Drammen Havn/Lier Industriterminal vil bli i fremtiden dvs. hvilken utvikling vil skje i Lier og Drammen havn. Gruppen vil av den grunn ikke binde seg til noen løsning vedrørende etablering/forbedring av adkomst havn og ber om videre konsekvensutredning med støyberegninger vedr. forskjellige alternativer for adkomst havn. P%[Wn )-*4R%ˆ31%2ZY +Y/,2W ) Y3T2]#$&%t*2r+bW2r MU \2 Gullaugområdet med et nytt sykehus vil medføre et ytterligere press på næ rliggende områder for boligbygging og vil med åpning mot fjorden i vestlig retning representere unike områder for bosetting og rekreasjon. Utviklingsgraden i områdene rundt sykehuset vil gå fort den vil presse seg på og vil føre til at det ikke bare er trafikk til/fra sykehus man må ta hensyn til, men også den økende aktiviteten rundt sykehuset og fra eventuelt ny bosetting. På bakgrunn av dette og med tilknytning til alternativ 10/11 vil gruppen legge fram forslag til mulig løsning av trafikk til/fra sykehus via egen tunnel fra tunnelen for Rv23 ved Gullaugkleivene med direkte tilknytning til sykehusområdene. Dette vil skåne allerede eksisterende boligområder og løse et fremtidig trafikkproblem. Side 16

17 Gruppen ønsker også at man på et tidlig tidspunkt har fokus på å utvikle gode kollektive transporttilbud til/fra sykehus. Er man på banen tidlig med gode tilbud vil flere benytte seg av dette, og det igjen vil gi en god avlastning på veinettet. Forslag: Gratis buss som f.eks. går runden Amtmannsvingen Lier Stasjon Sykehuset Side 17

18 ]#$ ½åçæèC)O º'» ¼S½ P *%+ )Q3Jš54 Disse alternativene utgår, da det allerede eksisterer retningslinjer som sier at Rv285 skal gå på eller langs E18 fra Kjelstadkrysset mot Drammen. P *%+ )Q31œ W4 vil i stor grad påvirker eksisterende næ ringsvirksomhet samt videre utvikling av denne og jordbruksarealer vil bli borte. Mulighetene for å leve av jordbruket når jordarealene deles opp er mindre. Fylkesanlegget for hestesporten - Linnesvollen Ridesenter vil bli berørt negativt. Arbeidsgruppen ønsker ingen av disse alternativene videre utredet. P *%+ )Q3Rže ødelegger store jordbruksarealer mulighetene for å leve av jordbruket når jordarealene deles opp er mindre denne traseen hadde kun væ rt aktuell ved valg av alternativ 7 som trase for veistrekning Linnes E18 Arbeidsgruppen ønsker ikke at dette alternativet videre utredet. P *%+ )Q3R Følger dagens trase Ø delegger ikke nye landbruksarealer eller næ ringsarealer Kan som planlagt utbedres med fæ rre på- og avkjørsler Gruppen anbefaler videre utredning av dette alternativet for Rv285 samt opprustning av nåvæ rende veitrase i henhold til eksisterende planer. Side 18

19 Bakgrunnen for gruppens valg er følgende: ønsker ikke at denne veistrekning skal bli en hovedfartsåre for trafikk mot Hønefoss Slik det foreligger vil denne strekningen væ re første etappe på en firefelts motorvei opp Lierdalen mot Holsfjorden. Dette er hverken ønskelig eller nødvendig, gitt utviklingen av andre allerede etablerte godstransportkorridorer som E16 og Rv35 ønsker i stedet å styre trafikken mot Hønefoss enten via E16 Sandvika Hønefoss eller via RV35 Hokksund Hønefoss (det er allerede planlagt utbedringer for begge ovennevnte strekninger E16 og Rv35) ønsker også at dette alternativet velges sett i sammenheng med gruppens anbefalte veitrase for veistrekningen Linnes E18 (Dagslett E18) Side 19

20 ñèª ³/ª Ÿ~.C Û¼4º ç~ 6C.+Ý)O\3r " $.:)*"$U Ÿ~.C ú èº % ýœ(ç.+õr+(35 fr./"$ú3r )O~H. "$.)r)cº'-èœ ) "~RŠŸR/ýR$ Ÿ~.C, º( /.Cú3: " þp")o~ẅ#$ R)¹ * þ} /¹m Ÿ~.C R º( /.Cú3: " ¹ ÿ./"á Side 20