SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jan-Eirik Eilertsen KOSTNADSBEREGNING KORTESTE VEI SAGA-KAISKURU

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/ Arkiv: Q10 Saksbehandler: Jan-Eirik Eilertsen Sakstittel: KOSTNADSBEREGNING KORTESTE VEI SAGA-KAISKURU Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar kostnadsoverslaget til orientering. Rådmannen ber om føringer på videre saksgang når det gjelder vedlagte kostnadsberegning på vei og gang-/sykkelvei Kaiskuru-Saga. Saksutredning: Vedlegg: KARTSKISSE Bakgrunn: Administrasjonen har i kommunestyrevedtak PS 104/14 fått i oppdrag å utrede korteste vei fra Bregneveien til bru over Tverrelva. Dette for å unngå unødvendig inngrep i dyrkbar jord og for å korte distansen. Alt 3 Korteste vei er i utredingen tegnet inn som alternativ 3, lys blå linje (se vedlagte kart) fram til ny bruplassering over Tverrelva. Alternativ 3 vil gi 740 meter ny vei, 970 meter gang/sykkelvei og ca. 38 meter bru. Stekningen fra Bregneveien til Mardalsveien er på 670 meter, hvor av ca. 390 meter går gjennom en kvikkleiresone (se vedlagte kart). Like før Mardalsveien krysser traseen eiendom 33/48, mellom husene i Mardalsveien 12 og 20. Avstand mellom boligene er 39 meter. Veitrase vil i henhold til kommunal veinorm kreve en veiformålbrede på 16,5 meter. Det vil si at veiformålet vil komme ca. 11 meter fra husveggen på de to boligene. Administrasjonen har også sett på muligheten til å flytte veitraseen nord for Mardalsveien 12. Avstanden mellom boligen i Mardalsveien 12 og Mardalsveien er i luftlinje 46 meter, med en høydeforskjell på 13 meter som gir et stigningsforhold på 28 %. Denne traseen vil ikke la seg gjennomføre uten store terrenginngrep. Administrasjonen ser dette som en lite heldig løsning og vil utelukke denne ut fra grunnforhold og stigningsforhold.

2 Fra Mardalsveien og fram til Tverrelvdalsveien vil den nye veien få en veiformålsbredde på minst 16,5 meter over en strekning på 70 meter. Rød strek på Langs Tverrelvdalsveien og fram til kryss Sagabrinken vil gang-/sykkelveien kreve en veiformålsbredde på ca. 6 meter over en strekning på 240 meter gjennom en kvikkleiresone. Grønn strek på Alt 2 Administrasjonen har videre utredet alternativ trase 2, tegnet inn som rød linje (se vedlagte kart) fram til Mardalsveien. Stekningen fra Bregneveien til Mardalsveien er på 632 meter, hvor av ca. 352 meter går gjennom en kvikkleiresone (se vedlagte kart). Veitrase vil i henhold til kommunal veinorm kreve en veiformålbrede på 16,5 meter. Langs Mardalsveien og fram til avkjøring til ny bru over Tverrelva vil en breddeutvidelse på Mardalsveien i tillegg til gang-/sykkelveien kreve en veiformålsbredde på 10 meter over en strekning på 240 meter gjennom en kvikkleiresone. Grønn strek på Fra Mardalsveien og fram til Tverrelvdalsveien vil den nye veien få en veiformålsbredde på minst 16,5 meter over en strekning på 70 meter. Rød strek på Langs Tverrelvdalsveien og fram til kryss Sagabrinken vil gang-/sykkelveien kreve en veiformålsbredde på ca. 6 meter over en strekning på 240 meter gjennom en kvikkleiresone. Grønn strek på Alternativ 2 vil gi 700 meter ny vei, 240 meter breddeutvidelse av Mardalsveien, 1060 meter gang/sykkelvei og ca. 38 meter bru. Alt 1 Alternativ 1, gul linje har tidligere vært utredet i sak 14/ Administrasjonen har utredet et nytt justert kostnadsoverslag på dette alternativet. Stekningen fra Bregneveien til Mardalsveien er på 550 meter, hvorav hele traseen går utenfor og i kant av kvikkleiresone. Veitrase vil i henhold til kommunal veinorm kreve en veiformålbrede på 16,5 meter. Langs Mardalsveien og fram til avkjøring til ny bru over Tverrelva vil det en breddeutvidelse på Mardalsveien i tillegg til gang-/sykkelveien kreve en veiformålsbredde på 10 meter over en strekning på 450 meter, hvorav ca. 380 meter går gjennom en kvikkleiresone. Mørk blå og grønn strek på Fra Mardalsveien og fram til Tverrelvdalsveien vil den nye veien få en veiformålsbredde på minst 16,5 meter over en strekning på 70 meter. Rød strek på

3 Langs Tverrelvdalsveien og fram til kryss Sagabrinken vil gang-/sykkelveien kreve en veiformålsbredde på ca. 6 meter over en strekning på 240 meter gjennom en kvikkleiresone. Grønn strek på Alternativ 1 vil gi 620 meter ny vei, 450 meter breddeutvidelse av Mardalsveien, 1300 meter gang/sykkelvei og ca. 38 meter bru. Økonomisk konsekvens: Administrasjonen har på denne bakgrunn forsøkt å beregne kostnadene for de tre alternativene. Veiforbindelsen har tidligere vært under planlegging, og da som beskrevet i trasealternativ 2 (rød linje). Dette alternativet har planutvalget i tidligere vedtak valgt å gå bort i fra. Det ble i forbindelse med disse forstudiene gjort en geoteknisk vurdering som konkluderte med at etablering av veien var mulig. I ettertid er det gjort nye geotekniske undersøkelser og kvikkleiresoner i området er kartlagt (lilla farge i kartvedlegg). Dersom veien, skal bygges i dag og uansett alternativ, vil det være nødvendig å gjøre nye geoteknisk undersøkelse av grunnen i valgte trase. Det må utarbeides en reguleringsplan for vei og gang-/sykkelveien i tillegg til nødvendig grunnerverv. Grunnervervet vil i all hovedsak berøre landbrukseiendommer i tillegg til mindre erverv i Bregneveien 34 og 36. Sist gang saken var til ble behandling ble det fra Jordbrukssjefen, grunneiere, Alta bondelag og Tverrelvdalen bonde- og småbrukerlag uttrykt misnøye med at planlagt veitrase Alt 2 splitter opp landbrukseiendommer. Kostnadene er beregnet ved hjelp av erfaringstall fra tidligere kommunale veiprosjekter og erfaringstall fra Statens vegvesen. Kostnadsberegning av bru er gjort etter kostnadstall fra bruprosjekter som ligger inn under Alta vest prosjektet. Rammekostnader for prosjektet er utarbeidet i et tidlig skissestadige og det vil derfor hefte stor usikkerhet ved tallene, selv om det i beregningen er tatt høyde for uforutsette kostnader. Rammekostnader Alt 3 lys blå linje: RAMMEKOSTNAD Rammekostnader Alt 2 rød linje: RAMMEKOSTNAD

4 Rammekostnader Alt 1 gul linje: RAMMEKOSTNAD I kostnadsoverslaget er det forutsatt at vi i alle deler av anlegget kan bruke fyllmasser av lokal art. Dersom det etter en geoteknisk kartlegging av området, kommer anbefalinger om å bruke lettfylling i de delene av traseene som kommer inn i kvikkleiresonene vil kostnadsbildet endre seg. Erfaringstall fra Statens vegvesen viser at lettfylling prises til ,- kroner m 3 ferdig utlagt. Dersom vi tar utgangspunkt i 500,- kroner m 3 vil rammekostnadene for de tre alternativene bli som følgende. Rammekostnader Alt 3 lys blå linje: RAMMEKOSTNAD Rammekostnader Alt 2 rød linje: RAMMEKOSTNAD Rammekostnader Alt 1 gul linje: RAMMEKOSTNAD Planmessig konsekvens: Tiltaket er tidligere vurdert i forbindelse med kommuneplanens arealdel hvor også en trase er lagt inn. Videre er det også 2 ganger tidligere forvarslet en forbindelse mellom Kaiskuru og Saga, hvor også et forslag har vært på offentlig ettersyn. Det var store protester i området mot en vegforbindelse og planforslaget ble derfor kun lagt ut for offentlig kommunikasjon. Denne saken ble stoppet. Alternativ 1 er i tråd med kommuneplanens arealdel og vil kunne unntas krav om konsekvensutredning, selv om man må utarbeide reguleringsplan. For øvrige forslag, slik de foreligger, må utarbeidelse av konsekvensutredning vurderes i og med at de er i strid med kommuneplanens arealdel.

5 Kostnaden for regulering vil variere, men erfaringsmessig må en kostnad på mellom kroner påregnes. Det er en risiko mht kostnader for konsekvensutredning avhengig av hvilke utredningstema som inngår. En viktig forutsetning for bygging er at områdestabiliteten blir undersøkt. Geotekniske undersøkelser er derfor påkrevd, før en eventuell bygging kan iverksettes. Området er tidligere vurdert som geoteknisk vanskelig og fokuset på dette tema har ikke endret seg de senere år. Det må derfor påregnes omfattende geotekniske undersøkelser, som beskrevet under. Framdrift: Dersom anlegget kommer til utførelse ser vi for oss følgende framdrift: Forespørsel geoteknisk undersøkelse. November 2015 Forespørsel om geoteknisk undersøkelse vil sannsynligvis ville måtte inndeles i flere deler da området som skal undersøkes ligger delvis innenfor kvikkleiresone. Kvikkleiresonen strekker seg langt utover det planlagte veiformålet. Dette betyr sannsynligvis at hele kvikkleiresonen må dokumenteres mht. områdestabilitet iht. NVEs kvikkleireveileder. Det holder m.a.o. ikke kun å dokumentere stabilitet innenfor avgrensningen til veiformålet. Stabilitetsvurderinger og evt. vurdering av stabiliserende tiltak i kvikkleiresonen utenfor det aktuelle planområdet kan også bli nødvendig for å tilfredsstille regelverket, avhengig av resultatene fra grunnundersøkelsene. En forespørsel må derfor kanskje deles opp i følgende delelementer. Planlegging av grunnundersøkelse, utarbeiding av borplaner og oppfølging av boringer. Grunnundersøkelser utført etter NGFs mengdeoppsett og i henhold til medgåtte mengder. Utarbeidelse av rapport for å dokumentere stabilitet, byggegrunnens stabilitet og eventuelle stabiliserende tilta. Oppdelingen er gjort etter forslag fra NGI. Et slikt omfang på undersøkelsen vil kunne føre til at rapporten ikke kan leveres før nærmere et år etter kontraktsinngåelse. Avhengig av hvilket resultat man kommer fram til og hva slags tiltak som må gjøres vil dette helt klart påvirke kostnadene i prosjektet. Oppstart på detaljprosjekteringen vil sannsynligvis ikke skje før resultatene fra grunnundersøkelsen foreligger. Forespørsel detaljprosjektering og utarbeidelse av reguleringsplan september Reguleringsplan og grunnerverv kan muligens ferdigstilles i løpet av sommeren 2017 samtidig med at anbudskonkurransen utlyses i Doffin.

6 Mulig oppstart på anlegget vil da kunne bli høsten/vinteren 2017 etter at anlegget har fått igangsettingstillatelse. Vedlegg: Kartskisse som viser tenkte veitraseer og kvikkleiresoner. Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Bengt Fjellheim Kommunalleder DU