Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN ES/FL

Transkript

1 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN ES/FL HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innledning Bærum Velforbund er opptatt av gode levekår og trivsel når det gjelder bomiljøet. Det er viktig med forutsigbarhet for dem som bor i kommunen. Det innebærer at utbygging og konvertering av bygningsmassen må skje på en slik måte at det ikke ødelegger eksisterende bomiljøer. Dette blir krevende med det press kommunen opplever for økt bolig- og næringsutbygging. Vi er opptatt av at knutepunktsutbygging ikke bare omfatter en plan for boligutbygging, men at kommunen ser dette i sammenheng med næringsutvikling. Det har liten verdi med utbygging langs de tunge kollektivstrengene, dersom arbeidsplassen gjør at man likevel må bruke bil til arbeidsplasser som ikke betjenes av kollektivtransport. Vi er enig i en overordnet, nasjonal målsetting om at reisebehovet i størst mulig grad bør foregå med kollektivtransport. Det er en utfordring for Bærum kommune å bidra til å øke kollektivandelen i kommunen. Dette krever bedre tilrettelegging og en klar prioritering av kollektivnettet. Vi er også opptatt av at arealplanen legger til rette for kollektivtransport, noe som har en overordnet miljømessig gevinst, men som også reduserer trafikkbelastning gjennom boligområdene i Bærum. Plandokumentet fremhever samfunnsdelens utvalgte tema: barn og unges oppvekstsvilkår, og folkehelse og levekår som relevante for arealdelen. Det må tas hensyn til dette ved at utbygging ikke fjerner områder i nærmiljøet og omliggende områder som er viktig for naturbruk og friluftsliv. Dette stiller også krav til arealutnyttelse og utforming av bebyggelsesplaner. Høringsdokumentet De dokumenter som inngår i høringen om kommuneplanens arealdel gir en god og fyldig beskrivelse av hvordan man ønsker å realisere planstrategien som ble vedtatt i Planstrategien viser hovedtrekkene i den fremtidige utvikling av Bærum-samfunnet mens planen gir mange konkrete svar på konsekvensene på ulike samfunnsområder og i forskjellige lokalmiljøer. Det er generelt godt samsvar mellom strategien og planen selv om det er flere tilfeller av at man ikke har fulgt de strategiske linjer fullt ut i utformingen av planen. Siden planen skal dekke en 15 år lang tidsepoke med rullering hvert 4. år er det mulig å justere planen underveis i samsvar med strategien og de ønsker og behov som den løpende samfunnsutvikling avtegner.

2 Side 2 av 5 Høringsdokumentene er omfattende og på noen områder svært detaljerte. Siden Bærum Velforbud er en paraplyorganisasjon for velforeningene har vi bevist valgt å kommentere noen de overordnede sider ved planen, og overlate til den enkelte velforening å ytre seg om de lokale konsekvenser av planen. Oppfølging av arealstrategier hovedtrekkene i forslag til ny arealdel Hovedutbyggingsretninger Hovedutbyggingsretningene er i henhold til planstrategien som har vært gjennom en grundig politisk behandling. Utbygging av Fossum-området oppfyller ikke de generelle kravene til lokalisering ved eksisterende banetraseer eller kollektivknutepunkter. Det er først og fremst den manglende kollektivtilknytningen som gjør dette området omstridt. Senterutvikling og fortetting langs bane Det foreslås 4 nivåer for utvikling av senterstrukturen. De steder som i dag fremstår som sentrale steder i kommunen er kategorisert innenfor denne strukturoppdelingen både ut fra det de er i dag og det potensialet de har for videre utvikling. Vi støtter den vurdering som er gjort. Boligbyggingsnivået og prioritering av utbyggingsområde Bærum har vært under sterkt press utenfra om å øke boligbyggingen. Det har særlig vært et ønske om flere boliger på Fornebu enn planlagt og krav om sterk utbygging langs Kolsåsbanen. Det totale potensialet for nye boliger i utbyggingsområdene som er oppgitt i planen ligger betydelig over det som arealstrategien legger opp til i planperioden. Vi synes det er fornuftig å legge inn et overskudd i arealplanen fordi det kan være vanskelig å tidfeste når de enkelte utbyggingsområder er klare for å bygges ut og fordi mangel på tilrettelagte områder kan fremtvinge uønsket utbygging. Økt behov for samfunnsservice som følge av boligbygging og befolkningsvekst Økningen i boligbygging som ligger i planen vil øke behovet for plasser i skole, barnehage og pleie/omsorg. I tillegg til disse basale samfunnstjenester vil det være behov for en rekke andre kommunale tjenester. Det er derfor viktig at det ikke iverksettes utbygging før det er tilstrekkelig kapasitet i de offentlige tjenestene, og at rekkefølgebestemmelsene følges nøye. Bedre styring av utbyggingen Arealplanen legger klare føringer for en balansert utvikling av Bærums-samfunnet, men for noen vil den være en begrensning for å oppnå egen fordel. Skal utviklingen skje I henhold til planen må kommunen gis bedre mulighet til å styre utbyggingen enn hittil. Vi er glad for at dette kommer klart frem i forslaget og gir vår fulle støtte. Når kommunen gis mulighet for bedre styring må ikke denne mulighet skusles bort ved en liberal dispensasjonspraksis. Boligbygging Boligbehovet Det hevdes at boligbyggingen bør reflektere boligbehovet. I et pressområde som Bærum kan ikke behovet alene være styrende. Det er mange hensyn som må ivaretas for å skape et godt miljø. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til en vekst på 600 boliger pr. år. Vi tror dette er et nivå som gjør det mulig å tilpasse infrastruktur og kommunale tjenester i takt med utviklingen. En vekst på dette nivået vil kunne bidra til en stabil og harmonisk utvikling av kommunen. Generelt om utbyggingsområder Plandokumentet inneholder en beskrivelse av flere sentrale områder I Bærum. Noen av disse stedene har en relativ lang historie som tettsteder med allerede tett bebyggelse. Det legges opp til relativ stor grad av fornyelse, fortetting og utvidelse. Mange miljøer med bygninger som har historisk verdi vil bli

3 Side 3 av 5 truet. Det er viktig at slike bygninger og miljøer ikke går tapt i utbyggingen av slike steder. Et hvert utbyggingsområde har en grense og i de fleste tilfeller vil det vær et område med småhus. I prosessen vil mange småhus forsvinne for å gi plass til mer tett og høy bebyggelse. Vi mener det må legges betydelig vekt på å unngå mest mulig konflikter ved å tilpasse byggehøyder og utforming av uteområder mot tilgrensende småhusbebyggelse. Det er også viktig at man tilstreber romslige tidsfrister og forutsigbarhet i utviklingsprosessene. Nærmere om enkelte utbyggingsområder Fossum Det er planlagt et boligtall mellom på dette området. Området ligger gunstig til i grensen til marka med alle de fordeler og muligheter dette gir. Siden det er et helt nytt område uten boliger, forretninger og andre offentlige tjenester vil man kunne skape et nytt lokalsamfunn helt fra bunnen av på samme måte som på Fornebu. Det planlegges for så mange boliger at det er nødvendig å legge til rette for alle vanlige tjenestetilbud på området. Den største innvending mot at dette området bygges ut er mangel på infrastruktur. Veisystemene er underdimensjonert og banen ligger i så stor avstand fra området at man er avhengig av en form for transport. Området ligger nært kommunegrensen og de infrastrukturplaner som gjelder for dette område i Oslo vil ha direkte betydning for om det kan etableres en god nok løsning som gjør det mulig å bygge ut Fossum. Det er nødvendig med et tett samarbeid mellom Bærum og Oslo hvis man skal lykkes. Matebusser fra området til Eiksmarka stasjon vil ikke være tilstrekkelig. Det løser utelukkende behovet for dem som skal til Oslo sentrum. Lysaker Lysaker er gitt kategori bystruktur i plandokumentet. Det spesielle med Lysaker er at kommunegrensen går gjennom området og dette gjør det mer komplisert å behandle alle problemstillinger som utviklingen av et område reiser for kommunen. I Lysaker-området finnes det eiere med store økonomiske ressurser som ønsker å realisere sine egne mål i en utbyggingsprosess. Det er langt fra sikkert at disse i alle henseende er i samsvar med det som det politiske flertall både i Bærum og Oslo ønsker. Området er et av de eldste industriområder i landet og fortsatt finner man mange minner i form av bygninger og innretninger langs Lysakerelven. Vi er sterkt opptatt av at de historiske minner bevares og integreres på en god måte ved å gjøre Lysakerelven lett tilgjengelig for allmennheten. Lysakerelven fra fjorden til Bogstadvannet er et godt benyttet turområde på begge sider av elven. Vi mener det er særdeles viktig at det kreves tilstrekkelig avstand og begrensning av byggehøyder langs elven som gjør det mulig å opprettholde god biologisk kvalitet av elven og gi plass for turstier også for bevegelseshemmede. Sandvika Sandvika er by og i sterk utvikling. Beliggenheten gir noen ekstra utfordringer særlig på grunn av at to av landets mest trafikkerte veier møtes her. Planene for E16 og E18 vil åpne store muligheter for en sterk utvikling av Sandvika. Sandvikselven representerer også et viktig miljøelement som må vernes og gjøres tilgjengelig for befolkningen. De samme hensyn som vi pekte på for Lysakerelven må stå sentralt i den videre utvikling av Sandvika. Siden kommunen ikke behøver å forholde seg til en annen kommune, som tilfellet er for Lysakerelven, skulle det gjør det noe enklere å sikre Sandvikselvens kvaliteter for fremtidige generasjoner. Avtjerna Avtjerna har vært et reserveområde i planene for boligbygging i Bærum i mange år. Fortsatt fremstår område som et fremtidig aktuelt område, men på grunn av mangelfull infrastruktur ligger en utvikling av dette område noe inn i fremtiden. Utviklingen av området har vært knyttet til realisering av Ringeriksbanen. Både planarbeidet med Ringeriksbanen og ny E16 ser ut til å ha kommet nærmere en reell oppstart. Vi mener det bør være en forutsetning at området er sikret tilfredsstillende infrastruktur

4 Side 4 av 5 før Avtjerna åpnes for utbygging. Matebusser til Kolsåsbanen eller Sandvika, som har vært lansert som en foreløpig løsning, mener vi ikke er en god nok løsning med den kapasitet E16 og det aktuelle veinettet har i dag. Vi oppfatter at bygging av ny jernbane mellom Sandvika og Hønefoss har fått høyere prioritet. Dette bør føre til at Avtjerna-området bør inngå i arealplanen, men da betinget av at området får en god kollektivløsning. Senterutvikling, næring og varehandel Vi tror den foreslåtte differensiering av senterstrukturer er nyttig i det videre planleggingsarbeidet og dessuten klargjør relativt godt hvilken rolle sentrene er tiltenkt på sikt. Dette gir forutsigbarhet både for beboere og utbyggere. En slik differensiering får jo en praktisk betydning ved at servicetilbudet blir forskjellig, som det for så vidt også er i dag. Vi har merket oss at man ønsker å styre lokaliseringen av næringsvirksomhet og varehandel sterkere enn hittil. Dette støtter vi samtidig som vi ser at næringsvirksomheter og varehandel flytter gjerne til steder de har fordeler av å være som følge av den tilrettelegging samfunnet har gjort. Det er viktig at sentre, uavhengig av kategorisering, har et tjeneste- og servicetilbud som er tilpasset området de skal betjene. Dette vil legge grunnlaget for miljøriktige valg når det gjelder transport. Samferdsel Dagens trafikksituasjon - generell trafikal utvikling Plandokumentet gir en dekkende beskrivelse av dagens trafikkavvikling og tilstanden på veinettet. Utbygging av nye områder vil selvfølgelig gi økt trafikkmengde selv om målet er at utbyggingen skal skje der hvor kollektivtilbudet finnes. Verken hovedveinettet eller lokalveinettet er tilstrekkelig dimensjonert for dagens trafikkmengde. Ny E18 og E16 vil være et kvantesprang for infrastrukturen i Bærum. Gjønnestunnelen til ny E18 får stor betydning for avviklingen av trafikken på lokalveinettet. Lokalområder lenger øst vil imidlertid ha lite glede av denne tunnelen. Trafikkbelastningen ved en enkeltstående utbygging er ikke bare et nærområdeproblem. Det har for eksempel utbygging i Lommedalen/Bærums Verk vist i form av økt rushtidstrafikk over Bekkestua/Stabekk. Man må forvente stor effekt av en utbygging på Fossum på bl.a. Bærumsveien/Vollsveien, hvor det allerede skapes lange køer i rushtiden. Disse realiteter må føre til at de trafikale konsekvenser av ethvert utbyggingsprosjekt må klargjøres og utfallet må være avgjørende om/eventuelt når en utbygging kan igangsettes. Trafikkavvikling innad i Bærum Kollektivtilbudet har i stor grad vært innrettet øst/vest til og fra Oslo. Stadig flere har behov for å reise kollektivt innad i Bærum og økt utbygging med en ny oppgradert senterstruktur vil føre til økt behov for et godt kollektivtilbud. Buss har særlig det fortrinn fremfor bane at den kan kjøre der folk bor og vil derfor være viktig i kollektivtilbudet. Dette er spesielt viktig for på tverstrafikken i Bærum, men også for kollektstrenger til Oslo som ikke dekkes av sammenhengende baneløsninger. Banestrukturen er fortsatt ikke sammenhengende og derfor blir buss det mest brukte transportmiddel. Vi støtter intensjonene om å binde banestrukturen sammen slik at dette kan bli et enda mer anvendelig transportmiddel i fremtiden, men vi innser at det kan ta lang tid. Kollektivnettet må i større grad ta hensyn til ønsket om at bæringer arbeider i Bærum. Ut fra de opplysningene vi har, er trafikk på tvers i Bærum en vesentlig årsak til forurensning og køproblemer.

5 Side 5 av 5 Grønnstruktur Plandokumentet omtaler mange viktige sider av dette temaet. Bærum har hatt som målsetting å ta vare på grønne lunger og det er det bred enighet om i befolkningen. Verdien av å ta vare på de grønne områdene vil bare bli større og glede flere i fremtiden. Grønnstrukturen i Bærum omfatter både stor og små arealer noen i aktivt bruk som jordbruksområder og andre med annen status. Vi er glad for det gjennomgående budskap i plandokumentet om å ta vare på de grønne lungene. Vi ser at planen viser at det totale areal vil bli noe redusert men at de større grøntområder som er fritt tilgjengelig vil bli bestå. Dokumentet beskriver en rekke mindre grøntområder rundt om i lokalmiljøene. Disse er viktig for beboerne i disse områder både for lek, idrettsaktivitet og rekreasjon. Vi sitter ikke med nødvendig lokalkunnskap til å kommentere disse områdene spesielt og overlater derfor dette til de lokale velforeningene. I vårt forsvar om å verne eksisterende grøntområder for fremtiden vil vi trekke frem viktigheten av å etablere og ta vare på sammenhengende grøntområder som strekker seg fra fjorden til marka slik vi finner f. eks. langs Lysakerelven. Slike løsninger øker bruksverdien i form av muligheter til trim og naturopplevelser. Uttalelser fra velforeningene i Bærum Bærum Velforbund har i uttalelsen i første rekke konsentrert seg om overordnete perspektiver ved arealutnyttelse og utvikling av Bærum. Mange av velforeningen i Bærum sender egne uttalelser med vekt på forhold som har betydning for de enkelte velområdene. Det er viktig at disse synspunktene vektlegges ut fra den kunnskap velforeningene har for sine områder. Dette er viktige innspill fra innbyggerne og er et uttrykk for ønske om medvirking og ansvar for den videre utvikling av Bærum som en god kommune for alle som bor og har sitt virke i kommunen. Med vennlig hilsen Bærum Velforbund Erik Sennesvik Leder Frits Lemstad Nestleder