SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/751 MIDTNETT BUSKERUD AS - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/751 MIDTNETT BUSKERUD AS - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte eierstrategi vedtas. 2. Selskapets vedtekter 4 og aksjonæravtalens pkt 1 endres slik at det vedtektsføres bruk av valgkomite ved valg av styremedlemmer. Saksopplysninger: Modum kommunes eierskapsmelding legger opp til at det skal utarbeides eierstrategi for selskaper hvor kommunen er eier. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. I K-sak 70/12 ble det vedtatt en plan for presentasjon i kommunestyret av de mest aktuelle selskapene hvor Modum kommune har eierinteresser. Modum ASVO AS og Modum Industri AS har tidligere presentert seg og deres eierstrategier ble vedtatt i hhv. K-sak 7/13 og K-sak 17/13. Kst. adm. direktør Eivind Ruud presenterte Midtnett Buskerud AS (MNB) på kommunestyrets eiermøte den Presentasjonen ligger vedlagt (vedlegg 2) Forslag til eierstrategi for MNB ligger vedlagt (vedlegg 1). Det forventes at Sigdal kommune også legger fram en sak vedr. eierstrategi for selskapet. 1. Kort presentasjon av selskapet Modum og Sigdal kommuner fusjonerte i 1999 sine nettselskaper, Modum Kraftnett AS og Sigdal Kraftnett AS til det felleseide selskapet MNB. Modum kommune eier 66,6 % av aksjene, mens Sigdal kommune eier 33,4 %. Selskapet har sitt hovedkontor på Nedmarken i Vikersund og montørstasjon i Eggedal. Det er 52 ansatte i selskapet og 4 lærlinger i energimontørfaget. Selskapet har ca nettkunder og 770 nettstasjoner (jfr vedlegg 2). Fra 1. okt har Eivind Ruud vært administrerende direktør i selskapet. Eivind Ruud er også styreleder i Midtkraft Buskerud AS. Selskapets formål fremgår av vedtektens 2 (jfr. vedlegg 3):

2 Selskapets formål er å distribuere energi samt å drive annen virksomhet i tilknytning til energisektoren, herunder delta i andre selskaper. Selskapets hovedformål omfatter blant annet å sørge for en sikker og rasjonell energiforsyning til det området man har konsesjon for, med tilfredsstillende kvalitet og kostnadsriktige tariffer å medvirke til rasjonell utnyttelse av energi MNB eier 100 % av aksjene i Midtkraft Buskerud AS (salg av kraft og varmepumper) og Midtnett Nærvarme AS (under avvikling). Videre har MNB 25 % eierskap i Fiberselskapet AS (salg av bredbåndstjenester). Midt Kraft Buskerud AS har to ansatte. Selskapet har som målsetting å tilby husholdninger og næringsvirksomhet i regionen kraft og varmepumper til konkurransedyktige priser, samtidig som selskapet sikrer en rimelig avkastning på de verdier som ligger i selskapet. Selskapets resultat for 2013 på 1,3 mill. kr gir en avkastning på egenkapital på 5,8 %. Midtnett Nærvarme AS hadde bygging og drift av nærvarmeanlegg som formål. Selskapet blir avviklet våren 2015.

3 Videre har MNB 25 % eierskap i Fiberselskapet AS. Selskapet eies sammen med Ringeriks Kraft Nett AS, Øvre Eiker Fibernett AS og Lier Fibernett AS. Fiberselskapet har følgende vedtektsfestet formål: Å koordinere eiernes salg og drift av fiberkapasitet til interessenter som har behov for transport gjennom flere av eiernes områder. Selskapet kan også delta i annen beslektet næringsvirksomhet. Virksomheten skal drives etter bedriftsøkonomiske og forretningsmessige prinsipper. Eierandelen i Fiberselskapet samt samarbeidsavtaler med Ringnett AS og Modum KabelTV gjør at MNB i dag er aktive innenfor bredbånd. MNB drifter vannkraftverk gjennom avtaler med Ramfoss Kraftlag, Modum Kraftproduksjon KF og Sigdal Energi. Kraftomsetningen ivaretas av datterselskapet Midtkraft. MNB selger merkantile tjenester innenfor kundeservice, økonomi og IT til Midtkraft Buskerud AS, Sigdal Energi, Ramfoss Kraftlag og Modum Kraftproduksjon KF. 2. Tidligere saker til politisk behandling K-sak 61/98, «Fusjonsutredning mellom Modum Elverk og Sigdal Elverk prinsipielt grunnlag» inneholder et omfattende dokument som bl.a. skisserer de prinsipielle føringene som ble lagt til grunn for en fusjon mellom Sigdal Kraftnett AS og Modum Kraftnett AS. I etterkant av sak 61/98 jobbet styringsgruppe og prosjektgruppe videre med planer om fusjonering, jfr. K-sak 5/99, «Elverksamarbeid mellom Sigdal og Modum omdanning, sammenslåing m.v.». Styringsgruppa kom med anbefaling om at nettvirksomheten og omsetningsvirksomheten i Modum Elverk og Sigdal Elverk overføres til aksjeselskaper, der det forutsettes at kraftomsetning skilles ut i eget datterselskap. De omdannede selskapene slås sammen til et felleseid nettselskap, med et heleid datterselskap for omsetning av kraft i begge kommuner. Kommunenes eierandeler skal stå i sammenheng med de verdier som skytes inn. I K-sak 39/09, «Finansiering av investeringer i Midt Nett Buskerud AS», ble styrets henvendelse om økt egenkapital drøftet nærmere. Styret ba om at eierne (Modum 66,6 % og Sigdal 33,3 %) styrket egenkapitalen ved at 60 mill. kroner av deres ansvarlige lån ble gjort om til egenkapital. Saken ble utsatt og sendt tilbake til administrasjonen for ny felles utredning om den langsiktige finansieringen av MNB. 3. Formål med kommunens eierskap Ved å utarbeide en eierstrategi for Modum kommunes eierskap i MNB vil det gis retningslinjer for hva kommunen ønsker med sitt eierskap. I K-sak 61/98 anføres at et offentlig eierskap som er samfunnsmessig forankret også gjør det mulig å benytte energivirksomheten som et redskap i energiforvaltningen, blant annet ved at det gis signaler om riktig energibruk. I sakens prinsippdokument framgikk hvilke naturlige mål eierne hadde med selskapsetableringen: Sikre eiernes verdier på nettsiden ved å redusere og avgrense forretningsmessig risiko for eierne innen kraftomsetning.

4 Styrke de operative samarbeidsrelasjonene i regionen. Etablere en kostnadseffektiv og konkurransedyktig markedsaktør med lokal tilhørighet i samarbeid i med andre, som kan opprettholde en betydelig markedsandel i hjemmemarkedet Underbygge en ønsket utvikling fra myndighetene om å skille nett og omsetning. Fordelene med etableringen ble sammenfattet slik: Kundene vil fortsatt kunne ha et lokalt konkurransedyktig alternativ med særlig fokus på småkundene Eierne oppnår risikoskjerming/-spredning og bedre mulighet for avkastning på investert kapital Ansatte får en fremtidsrettet og spennende arbeidsplass og utfordrende oppgaver Styret har i sitt strategidokument (vedlegg 5) sagt følgende: Trolig vil kommunenes vurderinger av fortsatt eierskap være styrt av økonomiske vurderinger/utbytte, arbeidsplasser lokalt og selskapets betydning for lokalsamfunnet, inkludert leveringssikkerhet, service, kvalitet og opplevd trygghet. Modum kommunes eierskap i MNB kan begrunnes med: i. Langsiktig finansielt ii. Lokale arbeidsplasser og kompetansemiljø. Målt i årsverk var MNB i 2013 den ellevte største bedriften i Modum. iii. Leveringssikkerhet, service og kvalitet for lokale kunder. Eier forventer at selskapet har priser på nettleie på linje med sammenlignbare selskaper. iv. Beredskap; et lokalt nettselskap gir en sikker strømforsyning gjennom god lokalkunnskap og tilstedeværelse som sikrer lokal prioritet. v. Samfunnsutvikling; utviklingsprosjekter av betydning for lokalt næringsliv, f.eks. bredbånd vi. Mulighet for å få gjennomført miljøvennlige energiforsyningsløsninger utover lovkrav og sentrale retningslinjer. I selskaper hvor det er flere formål med eierskapet er det svært viktig at eieren gir selskapet så klare styringssignaler som mulig. 4. Økonomi Kommunens inntekter fra kraftsektoren I K-sak 34/13, «Disponering av Modum kommunes konsesjonskraftrettigheter vannkraftens økonomiske betydning for Modum kommune», ble det belyst hvilke inntekter kraftbransjen generer til kommunen.

5 Inntekter fra kraftproduksjonen i kommunen er av stor betydning for Modum kommunes økonomi. Modum kommune har inntekter fra kraftsektoren på over 50 mill. kr. Inntektene kommer fra flere kilder, bl.a. de selskapene kommunen selv har eierinteresser i. Disse inntektene kan variere som følge av svingninger i kraftmarkedet. En stor andel av inntektene, ca 80 %, ville imidlertid kommet helt uavhengig av eget eierskap, i form av konsesjonsavgifter, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonskraft. Disse inntektene er ikke i samme grad avhengig av kraftprisen, og er derfor relativt stabile over tid. Tabellen nedenfor er en sammenstilling av kommunens kraftinntekter for perioden Renteinntekt MNB + MKP 9,8 4,9 4,9 5,5 4,4 4 3,9 Samlet utbytte MKP 10 11, ,5 13,5 16,2 Herav utbytte MKP, egengenerert 1,3 2,8 4,4 8,4 9 8,7 9,2 Herav utbytte fra konsesjonskraftsalg 8,7 8,4 8,6 6,6 4,5 4,8 7 Eiendomsskatt 20,8 20, ,9 24, ,1 Naturressursskatt * 12, ,9 12,1 13,5 11,6 12,4 Konsesjonsavgift 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Konsesjonskraft (eget bruk) 3,4 3,4 4,2 2,8 2,2 2,2 0 Sum 56,8 52,9 53,8 55,1 59,1 56,1 57,4 Verdi av konsesjonskraft 12,1 11,8 12,8 9,4 6,7 7 7 Verdi fra egen kraftproduksjon 11,1 7,7 9,3 13,9 13,4 12,7 13,1 Kraftinntekter uavh. av eierskap 45,7 45,2 44,5 41,2 45,7 43,4 44,3 * Brutto inntekt før utjevning I tillegg til årlige utbetalinger vil det være en årlig verdiøkning/-reduksjon i selskapene.

6 Kommunens eierskap i Midtnett Buskerud AS Modum kommune eier 66,6 % av aksjene i selskapet. Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på 500 aksjer. Kommunens bokført verdi pr var kr ,-.

7 Ved overgang til ny organisering i 1999 ble en del av kommunens verdier i det tidligere kommunale elektrisitetsverket konvertert til lån fra kommunen til de nye selskapene Midtnett Buskerud AS og Modum Kraftproduksjon KF. Som eier ønsker Modum kommune en jevn og forutsigbar samlet inntekt fra ansvarlige lån/aksjekapital i kommunens kraftselskaper. Renteinntekter Det er skattemessig gunstig at mest mulig av kommunens inntektsforventninger utbetales som renter i stedet for utbytte. Som omtalt i kommunestyresak 65/07 kan rentenivået ikke settes urimelig høyt for på den måten å urettmessig redusere grunnlaget for inntektsskatt. I gjeldende låneavtaler skal de ansvarlige lånene forrentes med en rente som er begrenset oppad til flytende 1 mnd NIBOR-rente + 1,0 %. I 2002 var økonomiske/skattemessige motiver bakgrunnen for at en stor andel av selskapets egenkapital (60 mill. kr) ble gjort om til markedslån. Eierlånene ble dermed økt fra 90 mill. kr til 150 mill. kr. Det var den gang enighet om at å reversere endringen dersom selskapet i framtida fikk behov for ny kapital/eksterne lån. Utbytte Det har ikke vært tatt ut utbytte fra MNB siden I perioden fra 1999 til 2004 ble det til sammen utbetalt 9,5 mill. kr i utbytte. Hvor mye som skal utbetales i utbytte vil være en avveining mellom eiers krav om avkastning/inntekter og selskapets forpliktelser til å opprettholde forsvarlig drift. Ved etablering av selskapet ble det satt følgende mål for selskapet: «Selskapet skal ha en inntjening som gir en rimelig avkastning på verdier i selskapet. Denne avkastningen bør benyttes til blant annet videreutvikling og kvalitetsheving i selskapet samtidig som det også må være rom for å gi eierne en avkastning på innskutt kapital.» I formannskapssak 39/09 ble det varslet et stort investeringsbehov de nærmeste 10 år. Det ble i saken sagt at «Investeringene vil øke selskapets verdier og også øke inntektsrammen til selskapet. Dette vil igjen over tid, øke MNBs resultat og gi rom for noe større avkastning, men de nærmeste årene vil det være reduserte muligheter for store uttak fra foretaket». For å få akseptable lånevilkår ble det i saken foreslått å styrke egenkapitalen ved å konvertere ansvarlig lån til egenkapital. Dette ble imidlertid ikke vedtatt. Egenkapitalen har bedret seg siden Pr var den på 69,4 mill. kr, mens den pr var 115,4 mill kr. Dette skyldes gode år i bransjen og at regnskapsoverskuddet har blitt igjen i selskapet. P.t. er det ikke behov for å gjøre noe med de ansvarlige lånene. Det er forventet at investeringsbehovet de kommende årene vil ligge på dagens nivå og dette tilsvarer nivået på årlig avskrivning. Selskapets resultater varierer mellom år blant annet som følge av endringer i sentralt fastsatte rammebetingelser. Selskapets effektivitet påvirker resultatet. Ved etablering av

8 selskapet ble det satt som mål at «Effektiviteten i monopolvirksomheten skal forbedres løpende». Også selskapets styre har i sin sitt strategidokument fokus på effektivitet: «Gjennom det fastlagte regelverket for bransjen vil effektiv og rasjonell drift og økonomiske resultater være kritiske faktorer. Regelverkets utforming medfører at det enkelte selskap hvert år blir målt mot de øvrige selskapene i bransjen. De selskapene som ikke har økonomiske resultater på linje med gjennomsnittet i bransjen, eller bedre, vil på sikt oppleve en krevende økonomisk situasjon med begrensninger i sin handlefrihet». Styret har i strategidokumentet vedtatt følgende strategiske mål: «Ved effektiv og rasjonell drift skal nettselskapet gi en langsiktig lønnsomhet på nivå med gjennomsnittet i bransjen». Eier forventer at selskapet drives med effektivitet som gir normal avkastning i bransjen. NVE s kalibrerte DEA resultat (distribusjonsnett) for MNB er 97,7 % for I 2014 var det 81,3 %, mens det for hhv og 2012 var på 98,9 % og 85,6 %. DEA resultatene er basert på regnskapstall 2 år tilbake i tid, dvs. effektiviteten i 2015 er basert på regnskapstall fra Tallene for 2015 er tilfredsstillende i forhold til målsetningen om at selskapet skal være minimum gjennomsnittlig effektive målt mot bransjen. Historien har vist at disse tallene kan svinge betydelig fra år til år uten at selskapets drift er endret. Nettleiestatistikk pr. februar 2015 Nettleiestatistikk fra NVE viser at MNB p.t. ligger på 11. plass av de 14 nettområdene i Buskerud når det gjelder beregnet nettleie for husholdninger (omregnet øre/kwh), tilsvarende ligger selskapet på 7. plass når det gjelder beregnet nettleie for hytter/fritidsboliger. Prisforskjellene skyldes bl.a. geografiske avstander og befolkningstetthet. Eier forventer at selskapet har priser på nettleie på linje med sammenlignbare selskaper. Selskapets styre må vurdere forholdet mellom nettleie for husholdninger og nettleie for hytter/fritidsboliger. Nettleien er ekskl. mva. (25%) og ekskl. forbruksavgift (13,65 øre/kwh ekskl.mva., 17,06 øre/kwh inkl.mva.). Nettområde Omregnet øre/kwh, husholdninger Omregnet øre/kwh, hytte og fritidsboliger 1. Lier E-Verk AS 20,2 40,2 2. Energi 1 Follo Røyken AS 21,9 62,8 3. EB Nett AS 23,5 40,0 4. Øvre Eiker Nett AS 28,8 60,4

9 5. Ringeriks-Kraft Nett AS 29,4 69,5 6. Hallingdal Kraftnett AS 29,9 72,6 7. Uvdal Kraftforsyning SA 30,8 108,7 8. Hurum Energiverk AS 32,0 76,0 9. Hemsedal Energi KF 33,0 100,5 10. Krødsherad Everk KF 33,6 83,6 11. Midt Nett Buskerud AS 35,0 75,0 12. Flesberg Elektrisitetsverk AS 38,4 99,1 13. Nore Energi AS 38,7 140,3 14. Rollag Elektrisitetsverk SA 39,8 132,3 Gjennomsnitt (uveid) 31,1 82,9 Kolonnen for husholdninger er rangert fra lavest til høyest pris. Nøkkeltall fra konsernet Midt Nett Buskerud AS Tall i hele 1000 Av konsernets resultat i 2013 utgjorde MNBs overskudd 19,9 mill. kroner etter skatt. Det gode resultatet skyldes i hovedsak høye inntektsrammer for bransjen i Det vil være

10 naturlig å vurdere om en del av eiers inntektsforventninger skal tas ut i utbytte fra MNB i år med gode regnskapsresultater. 5. Styret og generalforsamling Generalforsamlingen Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen, jfr. vedtektenes 6. Det følger av Modum kommunes eierskapsmelding, pkt 2.2, at politiske diskusjoner og vedtektsendringer skal behandles i kommunestyret. Politiske føringer fra kommunestyret gjelder for kommunens representant i eierorganet. Eier skal fremme sine interesser gjennom generalforsamling. De valgte representantene plikter å avklare eiernes syn før generalforsamling. Større investeringer og investeringer utenfor selskapets kjerneområde skal drøftes på eiermøtet og/eller generalforsamling. Styret Styret består i dag av 8 medlemmer: Vidar Weum (styreleder), Kjell Tore Finnerud, Sunni G. Aamodt, Ole M. Kristiansen, Gerd Johnsen, Tone Eidal Frøvoll, Fred Løvli (ansatt representant) og Jon Hvidsten (ansatt representant). Styreleder har for 2014 kr ,- i honorar, mens styremedlemmene har kr ,-. Styrehonorar for styremedlemmer i datterselskapet Midt Kraft AS er kr ,- pr. år. Det fremgår av aksjonæravtalens pkt. 1 (vedlegg 4) at fire av styremedlemmene med fire varamedlemmer valgt i rekkefølge velges av Modum kommune. Tre av styremedlemmene sitter i dag i kommunestyret i Modum. Disse er inhabile ved behandling av saker fra selskapet i kommunestyret. To av styremedlemmene med to varamedlemmer valgt i rekkefølge velges av Sigdal kommune. De ansatte har i samsvar med aksjelovens bestemmelser rett til å velge to styremedlemmer. Det fremgår videre av aksjonæravtalens pkt 1 at «som styremedlem i selskapet skal fortrinnsvis velges kvalifiserte personer med tid og interesse for selskapets virksomhet». Styreansvaret er hjemlet i aksjelovens kap. 6. I eierskapsmeldingens pkt , bokst c), anføres at det bør vedtektsføres bruk av valgkomite hvor formålet er å sikre sammensetning av styre med nødvendig kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Formannskapet er kommunens valgkomite. Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ, jfr. eierskapsmeldingen pkt

11 Det foreslås i eierstrategien for selskapet, pkt. 4 b), at styret bør dekke følgende kompetanseområder: bransjekompetanse, økonomisk kompetanse, juridisk kompetanse og politisk kompetanse. Styret i MNB har utarbeidet styreinstruks, vedtatt i styremøtet (vedlegg 6). 6. Eiermøte Det formelle eiermøtet er generalforsamlingen, men det kan også innkalles til eiermøter i tillegg til dette. Det foreslås at det etableres en fast dialogarena mellom eier og selskap som består av formannskapet og rådmann fra eier og styreleder og adm.dir fra selskapet. En bestemmelse om eiermøte er tatt inn i eierstrategiens pkt Rapportering Eier ønsker å være løpende orientert om selskapets drift. Selskapets styresaker og økonomirapporter oversendes derfor eier, jfr. eierstrategiens pkt Rapport fra Reiten utvalget; «Et bedre organisert strømnett» Olje- og energidepartementet oppnevnte i mai 2013 en ekspertgruppe for å drøfte og vurdere en mer hensiktsmessig organisering av strømnettet, samt forslag til virkemiddelbruk og strategi for gjennomføring. Ekspertgruppen la i mai 2014 fram sine tilrådinger. Nedenfor en noen av hovedpunktene fra rapporten listet opp: Ekspertgruppen mener at en fragmentert nettstruktur begrenser mulighetene for stordriftsfordeler og for å drive kostnadseffektivt. Det kan bety at tariffene blir høyere enn de burde være. En stor andel kraftselskaper uten selskapsmessig og funksjonelt skille innebærer en fare for uheldig sammenblanding av nettvirksomhet og annen virksomhet. Det kan skape problemer både for investeringer og systemdrift, og føre til for høye kostnader. Rapporten peker også på nøytraliteten mellom monopol- og øvrig virksomhet. Det legges opp til et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom disse virksomhetene. Nettet må være organisert slik at investering gir størst mulig samfunnsmessig nytte. Samtidig må ikke endringene bli så omfattende at det svekker nettets funksjonalitet på kort sikt. Ekspertgruppen peker på utfordringer som at det kan være vanskeligere for små selskaper å tiltrekke seg nok og riktig kompetanse og at uutnyttede stordriftsfordeler kan hindre kostnadseffektivitet. Rapporten ble lagt ut på høring og MNB henviser i sitt høringssvar til høringssvaret fra KS Bedrift. I sin oppsummering skriver KS Bedrift: KS Bedrift slutter seg selvfølgelig til rapportens tanker om viktigheten av effektiv ressursbruk og lavest mulig kostnader. Vi mener at rapporten ikke har dokumentert at ulempene ved å innføre et strengere krav om funksjonelt skille for alle selskaper vil

12 oppveies av de påståtte gevinstene. Eksempelvis vil det for mange grisgrendte steder være vanskelig få etablert et fungerende marked. Påstanden om at de mindre selskapene ikke er robuste nok til å møte framtidige krav om kompetanse og investeringer, mener vi er feil. Eierne i de fleste selskapene er opptatt av leveransen og kundene, og det er unntaket at nødvendige investeringer ikke blir gjennomført. Det er heller ingen automatikk i at større selskaper lar selskapet prioritere investeringer framfor utbytte. Tvert imot har mange store selskaper større problemer med kapitaltilgang enn hva mindre selskaper har. Inntektsrammene til selskapene gir i stor grad selskapene handlingsrom i forhold til den oppgaven de har. Vi har et godt fungerende kraftsystem i dag, med et av verdens best fungerende kraftmarkeder og høy leveringssikkerhet. Likevel ser også KS Bedrift at det er rom for forbedringer og vi mener at disse må skje på frivillig basis. Organiseringen av energiselskapene er svært ulik rundt om i Norge og vi står nå også foran andre strukturendringer som vil kunne påvirke organiseringen. På grunn av dette mener KS Bedrift at krav om endringer må sikre en fortsatt effektiv kraftforsyning på en måte som gir rom for lokale tilpasninger. 9. Selskapsstruktur MNB uttaler i sin årsmelding for 2013 at et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom monopol- og øvrige virksomhet, jfr. Reiten utvalget, vil bety en endring i selskapsstrukturen for selskapet. Dette vil være en endring som selskapet har gode forutsetninger for å innfri. Høringsfristen for Reiten utvalgets rapport var 1. okt Saken er p.t. under behandling i Olje- og energidepartementet. Det forventes at styret i MNB legger fram en sak til politisk behandling når endelig avklaring fra sentrale myndigheter foreligger. I selskapets strategidokument (vedlegg 5) anføres «Konsernet vil søke samarbeid og eventuelt partnerskap med andre hvor dette styrker konsernets virksomhetsområder og strategiske mål». For å møte fremtidige utfordringer vurderer MNB samarbeid med andre selskap på områder som kan gi en merverdi innenfor sårbarhet, kompetanse og lønnsomhet. Under presentasjonen i kommunestyret var det særlig samarbeid med Krødsherad Everk som ble diskutert. Modum kommune er positiv til å vurdere en utvidelse av nettselskapet. Dette må ses i sammenheng med selskapets formål. Ved en eventuell utvidelse av selskapet vil Modum kommunes eierandel bli mindre. 10. Styringsdokumenter Selskapet har følgende styringsdokumenter: Vedtekter, sist revidert i 1999 Aksjonæravtale, versjon 2, datert

13 Styreinstruks, vedtatt i styremøtet Strategidokument , vedtatt på styremøte Vedlegg: 1. Modum kommunes eierstrategi overfor Midtnett Buskerud AS 2. Presentasjon fra Midtnett i kommunestyrets eiermøte den Vedtekter 4. Aksjonæravtale 5. Strategidokument 6. Styreinstruks Utrykt vedlegg: Modum kommunes eierskapsmelding