Velkommen til Parlamentsmøte 4/2014

Transkript

1 Velkommen til Parlamentsmøte 4/2014 Tid: Tirsdag 20.mai kl (buss fra Dalsbergstien kl og tilbake til Oslo kl: 21.00) Rom: Kjeller, rom F106 Husk å gi beskjed i god tid om du kommer eller ikke, så vi vet om vi må innkalle varerepresentantene. Du når oss på telefon eller på e-post: orgkons@studentparlamentet.no

2 Tidsplan for parlamentsmøte 4/2014 Til Parlamentet Fra Arbeidsutvalget Klokken: Saksnummer: 16:15 Avgang buss fra Pilestredet 17:00-17:15 Psak 00/14 abc Konstituering 17:15-17:35 Psak 00/14 e Orientering 17:35-17:40 Psak 00/14 f Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger 17:40-17:50 Psak 15/14 Suppleringsvalg til Høgskolestyret 17:50-18:10 Psak 26/14 Suppleringsvalg til ulike råd og utvalg 18:10-18:30 Psak 27/14 Vedtektsendringsforslag 18:30-19:00 Pizzapause 19:00-19:20 Psak 28/14 Resolusjon 19:20-20:00 Psak 29/14 Diskusjonssak om Strategisk Campusutvikling 20:00-20:40 Psak 30/14 Diskusjonssak om Underveisevaluering 20:40-20:50 Eventuelt og møtekritikk 20:50-21:00 Rydding 21:00 Avgang buss fra Kjeller 1

3 Innkalling til: Parlamentsmøte 4/2014 Til: Kopi til: Representanter i Studentparlamentet m/vara Studentrepresentanter i Høgskolestyret, Læringsmiljøutvalget og Landsstyret til NSO Studentråd, Studentenes Fakultetsråd Studentparlamentets komiteer Høgskolen i Oslo og Akershus v/rektoratet, direktør og dekanene Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) Norsk studentorganisasjon (NSO) Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) International Students Union HiOA (ISU) Studentparlamentet ved UiO Universitas ERGO Studentmagasin Radio Nova Hvor: Kjeller, rom F106 Når: Tirsdag kl: 17:00-21:00 (Buss til Kjeller kl 16:15 og buss fra Kjeller kl 21:00) Saksliste Vår ref.: innkalling P Saksnr Saksnavn Sakstype Sak 00/13 a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Konstituering b) Godkjenning av innkalling og saksliste c) Godkjenning av referat fra sist møte d) Orienteringer Sak 15/14 Suppleringsvalg til Høgskolestyret Valg Sak 26/14 Suppleringsvalg til ulike råd og utvalg Valg Sak 27/14 Vedtektsendringsforslag Lesses frem Sak 28/14 Resolusjon Votering Sak 29/14 Diskusjonssak om Strategisk Campusutvikling Orientering Sak 30/14 Diskusjonssak om Underveisevaluering Votering Saksbehandler: Jannicke Døvre 2

4 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget PSak 00/14 a, b, c, d og e - konstituering a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: - Det velges ordstyrere - Jannicke Døvre velges til referent - KOK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: - Innkalling og saksliste godkjennes. Vår ref.: Psak 00/14 konstituering Deres ref.: Saksbehandler: Jannicke Døvre c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet. d) Orienteringssaker Orienteringer fra: Arbeidsutvalget KOK Høgskolestyret Læringsmiljøutvalget Velferdstinget Rektoratet Forslag til vedtak: - Sakene tas til orientering. 3 ISU SAIH SPs egne komiteer Studentenes Fakultetsråd og studentråd/utvalg. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Vedlagt følger informasjon om høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. Forslag til vedtak: - Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes.

5 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Orientering fra Arbeidsutvalget Parlamentssak 00/14 d Vår ref.: Psak 00/14 d Orientering fra arbeidsutvalget Saksbehandler: Eline Stølan Bakgrunn: Ved hvert parlamentsmøte skal Arbeidsutvalget (AU) levere en orientering om driften på kontoret siden forrige parlamentsmøte, slik at Parlamentet har kontroll og oversikt over den daglige virksomheten til Studentparlamentet (SP). Parlamentsmedlemmene oppfordres til å være kritiske og stille spørsmål under behandlingen av orienteringene til AU. Forkortelser i orienteringen: Leder (L), Nestleder (NL), Fagpolitisk ansvarlig (FPA), Læringsmiljøansvarlig (LMA), Organisasjonskonsulent (OK). Etter Arbeidsutvalgets orientering står parlamentsrepresentantene fritt til å ta ordet for å diskutere hvorfor AU har prioritert som de har gjort. Orientering: Generelt: Dette er den siste orienteringen dere får fra sittende AU. Det er ganske vemodig, men vi er veldig stolte over det vi har utrettet, og det vi skal utrette i løpet av de siste 2 månedene! Tiden siden sist Parlamentsmøte har vært knapp, mellom møtet og skrivende stund har det kun vært 7 arbeidsdager. I løpet av denne tiden har vi avklart datoer for overlapp med de nyvalgte, og vi på kontoret ser frem til å gi det påtroppende arbeidsutvalget en god opplæring før de tar over stafettpinnen 1. juli. Det påtroppende AUet er veldig gira på å komme i gang, og det er gøy å se! Vi forsøker å få de til å fokusere litt på bachelorskriving og eksamener også Leder og nestleder deltok på ledersamling med ca 100 av HiOAs ledere april. Her var temaet «Underveis: Struktur, kultur og ledelse». Vi arbeidet med HiOAs identitetsfortelling, men organisasjonskultur og underveisevalueringen til HiOA. Dette var spennende dager, og vi hadde givende diskusjoner og samtaler med mange av den mangfoldige leder-staben på HiOA. 6. mai deltok leder og nestleder på sitt styreseminar og styremøte, der blant annet orienteringen fra studentdemokratet ble lagt frem. 4

6 Den 7. mai ble Kunnskapsdepartementet sitt Forskningsbarometer og Tilstandsrapporten for Høyere utdanning lansert. Leder var tilstede på arrangementet, og fikk presentert at fortsatt er kvantiteten i høyere utdanning i Norge god, men det er fortsatt usikkert hvordan kvaliteten har utviklet seg. Gjennomføringsgraden er fortsatt en stor utfordring, der ikke mer enn ca 40% av studentene fullfører på normert tid. Møtevirksomhet og representasjon: Internt Jf. Studentparlamentets vedtekter 3c skal AU ha ukentlige møter. I tidsperioden mellom og har Arbeidsutvalget møttes til 2 AU-møter. På AU-møtene har følgende saker blitt tatt opp: AU/Sak 28/14 Overlapp AU/Sak 29/14 Saker til P4 AU/Sak 30/14 Høring om forslag til fornyelse av det studieadministrative arbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus AU/Sak 31/14 Oppnevning av Studentrepresentant til evaluering av Khrono AU/Sak 32/14 Innstille til P4 AU/Sak 33/14 Oppnevning av Studentrepresentant til Opptakskomite NOM og realkompetansevurdering Vi har ikke rukket å ha noen møter med rektoratet siden sist Parlamentsmøte. Andre interne møter av betydning: Ledersamling med HiOA-ledelsen (L og NL) Møte om strategisk utvikling av Studieporteføljen (L og NL) Styremøte HiOA (L og NL) SR-møte med SR-HEL (NL) Prosjektmøte med Digitalisering av eksamensformer (FPA) Workshop om kvalitetssikring (FPA) Styringsgruppemøte for OrganisasjonsUtviklings-programmet Referansegruppemøte Strategisk Campusutvikling (L) Møte om timeplanssystemet med administrasjonen (L og NL) Møte med Høgskoledirektøren om Studentombudssaken (LMA og NL) Gjennopplinvningsworkshop med KOMKOM (LMA) Ressursgruppemøte vedr Kvalitetssikring (FPA) Idémyldringsmøte med prorektorene om student-kåringer (NL og OK) SFR weekly happy hours (NL) Adhoc møte med Studieverkstedet (NL) SFR-LUI sitt allmøte (LMA og NL) Konstituerende møter for fadderforeningene på SAM og LUI (NL) 5

7 Eksternt Møte med Studenthovedstaden (L) Lanseringskonferanse Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten (L) Media: Intervju med Khrono om leseplasser (LMA) Intervju med Khrono om skikkethet (FPA) Intervju med Radio Nova om nyvalgt leder (L og påtroppende L) Intervju med Universitas om nyvalgt leder (Påtroppende L) Forslag til vedtak: Parlamentet tar orienteringen til etterretning 6

8 1 2 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Vår ref.: Psak 00/14 e Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger P4 Saksbehandler: Jannicke Døvre Parlamentssak 00/14 e Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Bakgrunn: Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom parlamentsmøter. Vurdering: AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: Oppnevninger: - AU har oppnevnt Sandra Yeomans til arbeidsutvalget for evalueringen av Khrono. Forslag til vedtak: Studentparlamentet godkjenner overstående oppnevning 7

9 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Suppleringsvalg til Høgskolestyret Parlamentssak 15/14 Bakgrunn: Vår ref.: Psak 15/14 Valg til høgskolestyret Saksbehandler: Jannicke Døvre Det skal velges en kvinnelig vararepresentant til Høgskolestyret. Høgskolestyret består av 11 medlemmer. Rektor er styreleder, deretter har styret fire eksterne medlemmer, fire representanter valgt av Høgskolens tilsatte og to studentrepresentanter. Følgende står om styrets ansvar og oppgaver i Universitets- og Høgskoleloven: 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. 33 8

10 (5) Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett for kommende år. (6) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid. Som man ser av oppgavene har man som styremedlem et stort ansvar. Man behandler blant annet strategier som legger føringer for institusjonen i lang tid fremover, og forvalter ca. 1,9 milliarder kr. Som studentrepresentant må det regnes med en del tid til å lese og sette seg inn i sakspapirer ett møte har gjerne 200 sider med sakspapirer. Dessuten forventes det at man har jevnlig kontakt med Arbeidsutvalget gjennom formøter, samt orienterer på møter i SP. Vervet i Høgskolestyret er et av institusjonens mest krevende studenttillitsverv, og det er en fordel om kandidatene har tidligere erfaring med studentpolitisk arbeid. For å være valgbar til høgskolestyrevervene kreves det at du er registrert student ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Du må også være registrert student ved HiOA under hele virkeperioden. Begge kjønn skal i følge norsk lov være representert, både blant de faste studentrepresentantene og blant studentvararepresentantene. Vervene honoreres på timebasis, og valgperioden er for ett år fra 1.juli Forslag til vedtak: - SP velger en kvinnelig vararepresentant (andre vara) til HiOAs styre, i henhold til Norsk lov om likestilling i styrer i offentlige organ, HiOAs valgreglement, samt SPs vedtekter 9

11 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget PSak 26/14 Suppleringsvalg Parlamentssak 26/14 Vår ref.: PSak 26/14 Valg av Valgkomité Saksbehandler: Jannicke Døvre Etter valgmøtet er det fortsatt noen plasser ledige for studentrepresentanter. For plassene under har arbeidsutvalget fått fullmakt til å velge, men ettersom det kom en del meninger om at parlamentet ønsker foreta valg selv, tar vi samtlige valg opp også på dette møtet. Det er dermed fint om alle hjelper til å finne kandidater til å fylle de tomme plassene slik at vi kan gjøre et mest mulig demokratisk valg. Dersom plassene ikke blir fylt på dette møtet vil arbeidsutvalget oppnevne etter hvert. De plassene som det skal velges studentrepresentanter til er: - En mannlig andre vara til Skikkethetsnemda (andre vara) - Parlamentet kan velge tre varaer til (3-, 4- og 5 vara) til Læringsmiljøutvalget - To varaer til Studieutvalget - En kvinnelig representant til Sentralstyret for velferds- og arbeidslivsforskning (SVAstyret) Forslag til vedtak: Parlamentet velger en mannlig andre vara til Skikkethetsnemda (andre vara) Parlamentet velger tre varaer til (3-, 4- og 5 vara) til Læringsmiljøutvalget Parlamentet velger to varaer til Studieutvalget, hvorav en er jente og en er gutt Parlamentet velger en kvinnelig representant til Sentralstyret for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA-styret) 10

12 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Parlamentssak 27/14 Innsendt vedtektsendringsforslag - fremlegg Bakgrunn: Vår ref.: Psak 27/14 Vedtektsendringsforslag Saksbehandler: Torbjørn Jonassen Den 4. mai mottok AU 5 vedtektsendringsforslag fra påtroppende leder Tord Øverland. Bakgrunnen for forslagene er som følger: «Påtroppende Arbeidsutvalg(PAU) ønsker at Studentparlamentet(SP-HiOA) skal ta stilling til et vedtektsendringsforslag slik de vet hva de skal prioritere i starten av sin periode. Slik situasjonen er i dag reviderer SP-HiOA handlingsplanen hvert halvår, og prinsipprogram årlig. Dette anses som uheldig, vi bruker mye tid på møtene til å revidere dokumenter som skal være førende for driften av SP-HiOA. PAU ønsker derfor at SP-HiOA gjør seg opp en mening om hva som er smartest løsning vedrørende handlingsplan og prinsipprogram. PAU har fremmet to endringsforslag om handlingsplan og to om prinsipprogrammet. I tillegg har PAU fremmet et forslag om at vedtekter i fremtiden kun kan behandles på et møte i løp av året. Begrunnelsen står endringsforslaget. Det ønskes en prøvevotering på om handlingsplanen skal følge Arbeidsutvalgets eller SP- HiOA sin periode. Samt en prøvevotering på om prinsipprogrammet skal behandles ved behov, eller reguleres hvert tredje år. Grunnen er at dette vil regulere arbeidet vårt i sommer, og hva vi vil legge fokus på. PAU har også bedt om sittende AUs og KOKs meninger, grunnen er at vi mener det er fornuftig at man får en helhetlig vurdering av vedtektsendringsforslagene. PAU har lagt vekt på det ikke skal gå ut over demokratiske prosesser, og samtidig sett på tiltak som er med på å effektivisere driften til SP-HiOA.» 11

13 27 Forslag 1: Endre 2a iv fra følgende: «Vedta handlingsplan på første ordinære møte i høstsemesteret, og revidere denne på første ordinære møte i vårsemesteret.» Til følgende: «Vedta handlingsplan på første ordinære møte i høstsemesteret. Handlingsplanen kan revideres ved behov.» Begrunnelse: Det er viktig at man ikke låser seg til å revidere handlingsplanen hvert halv år, handlingsplanen er et dokument som sier noe om hva som skal arbeides med. SP-HiOA må ta stilling til hvem de ønsker at handlingsplanen skal følge, AU eller SP-HiOA. I dette forslaget følger handlingsplanen AU. De positive aspektene med at det følger AU er at AU føler eierskap og kan jobbe med de sakene de har gått til valg på. Representantene har mer erfaring, og vil ha større kunnskap om SP-HiOA drift. Det negative aspektet er at AU bruker mye tid på å forme handlingsplanen, og trenger tid på å sette seg inn livet på kontoret. Det å ha noe håndfast å jobbe med, og det kan være positivt for å raskere komme i gang. I tillegg vil representantene føle svakere eierskap til handlingsplanen

14 30 Forslag 2: Endre 2a iv fra følgende: «Vedta handlingsplan på første ordinære møte i høstsemesteret, og revidere denne på første ordinære møte i vårsemesteret.» Til følgende: «Vedta handlingsplan på første ordinære møte i vårsemesteret. Handlingsplanen kan revideres ved behov.» Begrunnelse: Det er viktig at man ikke låser seg til å revidere handlingsplanen hvert halvår, handlingsplanen er et dokument som sier noe om hva som skal arbeides med. SP-HiOA må ta stilling til hvem de ønsker at handlingsplanen skal følge, AU eller SP-HiOA. I dette forslaget følger handlingsplanen SP-HiOAs representanter. Dersom SP-HiOA får muligheten til å utforme og utøve politikken de skal jobbe med forplikter det representantene til å være mer aktiv i arbeidet med politikken. AU slipper å bruke tiden i sommer på finne sine arbeidsoppgaver. I tillegg har AU mer kjennskap og arbeidet med som foregår. AU må vente et halvt år før de realiteten kan jobbe med det de går til valg på. Representantene har mindre erfaring, og vil slite med de gode ideene Forslag 3: Endre 2a v fra følgende: «Revidere politisk prinsipprogram årlig» Til følgende: «Revidere politisk prinsipprogram ved behov. For at prinsipprogrammet skal revideres må det være et punkt i handlingsplanen.» Begrunnelse: Ved å si ved behov, kan man i realiteten endre det så ofte man vil. Ved å si at det må vedtas i handlingsplan regulerer man at de skal være en prioritet for AU og SP-HiOA sitt arbeid den kommende perioden. Vi mener det er fornuftig å ha noen reguleringer vedrørende prinsipprogrammet, slik at både SP-HiOA og kontoret skal ha forutsigbarhet i sin drift

15 34 Forslag 4: Endre 2a v fra følgende: «Revidere politisk prinsipprogram årlig.» Til følgende: «Revidere politisk prinsipprogram hvert tredje år, eller ved behov.» Begrunnelse: Ved å tidfeste revidering av prinsipprogrammet vil prinsippene være gjeldende i lengre tid og det er lettere for AU og SP-HiOA å vite hva man legger til grunn for sine meninger. Dersom dette blir vedtatt må parlamentet ta stilling om dagens prinsipprogram bør revideres, eller om eksisterende prinsipprogram er gjeldende Forslag 5: Endre 7c fra følgende: «Forslag til endring av vedtektene fremlegges skriftlig på et møte, men kan først vedtas på påfølgende møte.» Til følgende: «Forslag til endring av vedtektene fremlegges skriftlig på et møte, men kan først diskuteres og vedtas på andre møte på vårsemesteret.» Begrunnelse: Slik det foregår i dag er det veldig ofte et vedtektsendringsforslag som blir foreslått på møter og diskuteres på møtet og møtet etter på. Ved å ha et fast møte i året er det lettere for AU og sekretariat å planlegge parlamentsmøtene. Det gjør det også mulig å bruke tiden på møtene til å diskutere saker av mer politisk art. Grunnen til at det er forslått andre møtet på vårsemesteret er fordi erfaring viser at det er ved starten av perioden til representantene det er flest deltakere. Samtidig vil nye representanter ha mulighet til å fremme vedtektsendringer på første møtet på vårsemesteret. Det er viktig å huske at vedtekter er styringsdokumenter for organisasjonen og bør ikke endres ofte. Vedtektene skal sørge for at SP-HiOA i sin helhet skal være en demokratisk, effektiv og velfungerende organisasjon

16 Vurdering: Arbeidsutvalget diskuterte forslagene på sitt innstillende AU-møte. Normalt kommer ikke AU med sine meninger om forslagene før møtet der forslagene skal voteres over, men ettersom forslagsstiller ønsker dette nå, og vi ikke har muligheten til å uttale oss på neste parlamentsmøte har vi valgt å komme med noen betraktninger. Endringene i forslag 1 og 2 har til felles at handlingsplanen ikke MÅ revideres, slik det er nå. Arbeidsutvalget mener at revideringer kun bør gjøres ved behov, men AU er ikke enige om hvem av forslagene som er best, siden vi ser klare fordeler og ulemper med begge forslagene. Vi vil påpeke at Studentparlamentet og Arbeidsutvalget må føle seg pliktig å sette revidering av handlingsplanen på dagsorden dersom man anser det nødvendig. I tillegg til dette vil det å gå ifra behandling av handlingsplanen to ganger i året antageligvis medføre seg flere resolusjoner. Resolusjoner i sin egenart spisser den politiske debatten rundt et gitt tema. Sittende arbeidsutvalg støtter forslag 4 fremfor forslag 3. Vi vil påpeke at det er viktig at SP er godt kjent med prinsipprogrammet, og dersom man går inn for en sjeldnere revidering bør AU finne andre måter for å gjøre Parlamentet kjent med prinsippene. Endringene i forslag 5 kan føre til at andre møte på vårsemesteret blir til et «vedtektsmøte» og kan være noe fremmed for nye studentparlamentsmedlemmer, samt gjøre det enda vanskeligere å få god tid til å jobbe med politiske saker. I tillegg legger man indirekte opp til at man skal behandle vedtekter hvert år som i utgangspunktet er ofte, selv om vi i praksis i dag I skrivende stund har KOK ikke kommet med sine vurderinger til forslagene. Forslag til vedtak: SP prøvevoterer på forslag en, to, tre og fire. SP tar vedtektsendringsforslagene til etterretning, og behandler dem første møte høstsemesteret. 15

17 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Resolusjon om studentinvolvering i forsking Parlamentssak 28/14 Bakgrunn: En resolusjon er en uttalelse fra en forsamling eller organisasjon. Resolusjoner er et viktig arbeidsredskap for Studentparlamentet når vi skal tydeliggjøre og synliggjøre politikken vår. Vi bruker resolusjonene som vedtas både internt og eksternt. Internt bruker vi det opp mot ledelsen og andre aktuelle aktører ved høgskolen. Eksternt bruker vi det til å sende til andre parter som media, samarbeidspartnere og andre. En resolusjon vil alltid være underlagt Studentparlamentet sine øvrige styringsdokumenter som for eksempel prinsipprogrammet vårt. Vurdering: William Sæbø har fremmet en resolusjon om studentinvolvering i forskning. Vedlagt ligger forslaget til resolusjonen. Studentparlamentet kan foreslå endringer til resolusjonen før eller under møtet. Forslag til vedtak: Vår ref.: Psak 28/14 Resolusjon Saksbehandler: Torbjørn Jonassen Studentparlamentet vedtar resolusjonen med de endringer som fremkommer på møtet Studentparlamentet vedtar å gi AU mandat til å foreta redaksjonelle endringer 16

18 Strategien forplikter, studentinvolvering i forskning og utvikling nå! I HiOAs Strategi står det at HioA skal styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid. Det gjøres pr i dag lite på dette området både fra fakultetenes og ledelsens side. Fra sentralledelsens side bevilges det ingen strategimidler til dette formålet og fra fakultetenes side finnes det få initiativer for dette. Studentparlamentet mener at ordene i strategi 2020 må forplikte ledelsen. Det må komme på plass insentiver for å styrke studentinvolvering i FoU-arbeid. Med studentinvolvering i FoU mener ikke Studentparlamentet at studenter nødvendigvis skal være medforfattere på artikler eller antologiarbeider, men at studentene for eksempel får oppgaver som er en del av FoU-arbeidet UF-tilsatte holder på med. For at ordene i strategien skal bli virkelighet mener Studentparlamentet at det må bevilges strategimidler til fagmiljøene for dette. Studentinvolvering i FoU vil sette studenter i stand til å forstå hva som er bakgrunnen for hva man lærer på høgskolen, det vil også gi utbytte til UF-tilsatte ved at man kan få en tettere toveis faglig dialog. Studentparlamentet mener: Det må bevilges strategimidler til studentinvolvering i FoU-arbeid At det må komme et initiativ fra fakultetenes side for å styrke studentenes FoUinvolvering 17

19 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Diskusjonssak: Strategisk Campusutvikling Parlamentssak 29/14 Bakgrunn: Vår ref.: Psak 29/14 Strategisk Campusutvikling Saksbehandler: Philip Stampe I forbindelse med prosjektet «Strategisk Campusutvikling» ønsker Arbeidsutvalget innspill og debatt rundt hvilke saker Studentparlamentet ønsker å prioritere inn i prosjektet. Hovedmålsettingen med prosjektet er å: «Videreutvikle campusene til moderne, fremtidsrettede læringssteder preget av gode konseptløsninger og en hensiktsmessig arealutnyttelse. Det er et mål å synliggjøre HiOA i bybildet/regionen.» Prosjektet «Strategisk Campusutvikling» er delt opp i tre arbeidsgrupper; Eksteriør & Synlighet, Arealdisponering & Mulighetsstudier, og Fleksible læringsmiljøer. AU og flere representanter fra studentdemokratiet er representert i disse gruppene. Dette gir oss mulighet til å påvirke i stor grad hvordan HiOA skal framstå, både visuelt og strukturelt, i framtiden. Prosjektet vil foregå over flere år, men det er planer om at enkelte tiltak allerede skal være implementert før studiestart i høst. Etter de første møtene i arbeidsgruppene og arbeidet fra de eksterne konsulentene er det kommet opp mange ideer, men foreløpig er lite bestemt. Tanker som har kommet opp er ønsker om mer enhetlig skilting, bedre informasjon om tilgjengelige leseplasser, «freshere» leseplasser og utrykk, samt bedre utnyttelse av åpne plasser og ganger. Det er blitt diskutert hva som er den riktige sammensetningen av lesesaler, grupperom, vrimlearealer og lignede. Plasseringen, utformingen og funksjonen til resepsjoner, infosentre, læringssentre og lignende er diskutert. I tillegg har eiendomsavdelingen lansert en idé om å samle all studentaktivitet i én bygning, for eksempel P 52. Ideen innebærer at foreningslokaler, studentrådskontor, leseplasser, grupperom, læringssentre o.l. blir å finne i ett hovedbygg på campus Pilestredet. Ideen er omstridt, ettersom dette vil ha meget store konsekvenser for studentenes studiehverdag på campus. 18

20 Vurdering: AU ønsker at SP skal trekke fram utfordringer og nye idéer man mener skal prioriteres foran andre i prosjektet, slik at de studentrepresentantene som deltar i prosjektet har et bedre grunnlag for arbeidet videre. Vi ser fram til en spennende og kreativ debatt! Diskusjon på Parlamentsmøtet: Vi ønsker at Parlamentet skal komme med masse spenstige ideer til hvordan campus kan utvikles! Spørsmål til debatt: Skal man sentralisere studentvirksomhet, eller styrke den ved hvert enkelt utdanning/bygning? Hva er det viktigst å utbedre først? Forslag til vedtak: - Ingen vedtak i diskusjonssaker 19

21 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Diskusjonssak: Underveisevalueringen av HiOA Parlamentssak 30/14 Bakgrunn: Hentet fra «Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fusjonerte 1. august Da styrene ved daværende Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fattet vedtak om faglig og administrativ samordning av HiOA, var ett av vedtakspunktene at ordningen skulle evalueres i løpet av styreperioden. Det ble ikke lagt inn tilsvarende punkter i vedtak om styring og ledelse. Da nåværende styre behandlet organisering og mandat for ulike råd og utvalg, ble det vedtatt at også styrings- og ledelsesstrukturen skulle evalueres. Evalueringen gjennomføres av en ekstern institusjon for å få en uhildet evaluering og et blikk utenfra på hvordan HiOA som organisasjon fungerer, og råd om eventuelle endringer. Evalueringen har som formål å undersøke hvordan eksisterende organisasjonsdesign fungerer, i hvilken grad dagens organisasjonsdesign understøtter høgskolens strategier og mål, og å foreslå tiltak til forbedringer av organisasjonsdesignet. Det er hensiktsmessig å evaluere nå mens HiOAs organisering er relativt fersk, og gjøre eventuelle justeringer før det går for lang tid.» Det er NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som ble valgt til å gjennomføre evalueringen. 11. april la NIFU frem en rapport som presenterer resultatene fra fase 1, der de har kartlagt og identifisert utfordringer ved dagens organisasjonsstruktur som rolle- og oppgavefordeling, ansvars- og myndighetsfordeling, samhandlings- og koordineringsmekanismer. På styremøte den 6. mai besluttet styret at NIFU i fase 2 skal analysere og se på endringsmuligheter av faglig organisering, spesielt av Fakultet for Helsefag, Styringslinjer og beslutningstruktur, oppgavefordeling og rolleforståelse, hva HiOA kan gjøre for å realisere Universitetsambisjonen, samt gjennomføre en risikovurdering og kost/nytteanalyse av de foreslåtte tiltakspnktene. Hva disse punktene innebærer er beskrevet i kapittel 9 i den fullstendige rapporten fra fase 1: Et sammendrag av rapporten fra fase 1 ligger vedlagt. Vår ref.: Psak 30/14 Underveisevalueringen av HiOA Saksbehandler: Eline Stølan 20

22 Sammendraget må leses før parlamentsmøtet, og les gjerne også kapittel 9 i hovedrapporten. Vurdering: I SP sin handlingsplan står det at «Studentparlamentet skal opprette et politisk dokument om den pågående organisasjonsevalueringen på høgskolen.» Arbeidsutvalget har valgt å heller ta dette som en diskusjonssak. Det blir en høringsperiode som varer fra 3. september til 13. november, og i tiden frem mot dette vil det være mye debatt på HiOA om de ulike temaene. AU mener derfor at det vil være bedre for SP å fatte vedtak nærmere høringsfristen Diskusjon på Parlamentsmøtet: På møtet vil det være åpent for å diskutere alle aspekter av underveisevalueringen og HiOAs organisering, men vi vil spesifikt oppfordre til å diskutere noen av momentene som vil inngå i fase 2: Faglig organisering o Oppbygningen av HF, burde Sykepleieutdanningene på Kjeller og Pilestredet slåes sammen til et eget fakultet? o Burde andre institutter slås sammen eller flyttes for å få en tydeligere utdanningsprofil på HiOA? Styringslinjer og beslutningsstruktur o Bør HiOA ha enhetlig eller todelt ledelse? o I dag har HiOA todelt ledelse på institusjonsnivå, men på fakultet- og instituttnivå er det enhetlig. Finnes det bedre løsninger? Vedlegg: HiOA underveis mot strategiske mål? Sammendrag Forslag til vedtak: - Ingen vedtak i diskusjonssaker 21

23 HiOA underveis mot strategiske mål? Sammendrag Ekstern underveisevaluering av styring og ledelse, faglig og administrativ organisering, Høgskolen i Oslo og Akershus Kyrre Lekve, Svein Kyvik, Bjørn Stensaker, Agnete Vabø, Mari Elken, Trude Røsdal og Audun Gleinsvik Rapport 14/2014

24 2

25 Sammendrag Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er resultat av fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fra 1. januar Denne rapporten oppsummerer resultatene fra fase 1 i «Ekstern underveisevaluering av styring og ledelse, faglig og administrativ organisering, Høgskolen i Oslo og Akershus». Hovedformålet med evalueringen er å gjennomføre en analyse av i hvilken grad dagens organisasjonsdesign understøtter realiseringen av Strategi 2020 og nasjonale utdannings- og forskningspolitiske føringer. Fase 1 er en kartleggingsfase der formålet å identifisere og avgrense de viktigste utfordringene ved dagens organisasjonsdesign, mens fase 2 skal vurdere tiltak innenfor de prioriterte utfordringene. Vi konkluderer med at det er utfordringer knyttet til styringslinjer og beslutningsstruktur ved HiOA. Dette gjelder særlig oppgavefordeling og rolleforståelse. Her foreslår vi at den faglige organiseringen kan gjennomgås nærmere, og at det faglig-administrative samarbeidet kan forbedres. NIFU forslår videre at det i fase 2 av evalueringen foretas en sammenlikning av HiOA med relevante institusjoner både i nasjonalt og internasjonalt for å klarere beskrive utfordringene HiOA står overfor gitt at de skal realisere ambisjonen om å bli et profesjonsrettet universitet. Vi har gjennomført en omfattende intervjuprosess av både eksterne representanter, ledere på alle nivåer og andre tilsatte både UF-tilsatte og TA-tilsatte. Over 80 personer har blitt intervjuet, de fleste individuelt. Vi har gjennomgått omfattende mengder dokumenter fra før fusjonen og fram til i dag, og vi har også sett dette opp mot andre datakilder, blant annet en stor spørreundersøkelse blant vitenskapelige tilsatte ved alle universitet og høgskoler, der 437 UF-tilsatte fra HiOA har svart. Dette har NIFUs prosjektgruppe brukt til å komme fram til en situasjonsbeskrivelse som danner grunnlaget for å utforme problemstillinger som skal studeres nærmere i fase 2. HiOAs måloppnåelse for Strategi 2020 HiOAs strategidokument («Ny viten - Ny praksis. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus» fra 2012 angir hovedmål innenfor fire områder, med en rekke tilhørende strategiske prioriteringer. I tillegg er det et vesentlig og gjennomgående mål å oppnå status som universitet. De fire målene er: Hovedmålet innenfor området utdanning er at «HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger». Hovedmålet innenfor forskning og utviklingsarbeid er at «HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid» Hovedmålet for samfunnsrettet virksomhet og formidling er at «HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten» 3

26 Hovedmålet for menneskelige og økonomiske ressurser er at «HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt» Basert på HiOAs rapporterer til Kunnskapsdepartementet har vi gjennomgått hvordan disse målene har blitt operasjonalisert og hvor god måloppnåelsen har vært. For at en strategi skal kunne lykkes må målene og tiltakene være hensiktsmessige. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at grad av måloppnåelse ved HiOA, som i alle organisasjoner, også påvirkes av en rekke utenforliggende forhold. HiOA har i stor grad iverksatt tiltak som følger opp målene på en hensiktsmessig måte. HiOA har et sett måleparametere som reflekterer/presiserer hovedmålene i Strategi Imidlertid eksisterer det i mindre grad gode mål for hvordan de enkelte strategiene under hovedmålene skal følges opp. Mangel på mål og indikatorer for delstrategiene er en svakhet ved HiOAs oppfølging av Strategi 2020, fordi det svekker mulighetene til å identifiserer hva som påvirker evnen til å nå hovedmålene. På nasjonale styringsparametere for utdanning gjør HiOA det omtrent som resten av den statlige høgskolesektoren, selv om HiOA er en høgskole med høy søkning og dermed høy inntakskvalitet. HiOA har satt seg høyere mål, men når dem ikke. Også innenfor forskning og utvikling ligger HiOA bak sine egne målsettinger. Spesielt blir det fremhevet at HiOA ikke klarer å heve andelen med førstestillingskompetanse i tråd med sine målsettinger. HiOA har tydelig framgang i antall presseoppslag og har iverksatt en rekke tiltak, som Organisasjonsutviklingsprosjektet, arbeidsmiljødag og HiOA-skolen, for å skape en veldrevet organisasjon der de tilsatte trives. Vi har sett i arbeidet med fase 1 at det kan være trekk ved HiOAs organisasjonsdesign som bidrar til at HiOA ikke når sine mål. Faglig organisering Etter en del debatt ble dagens struktur med fire fakultet valgt da høgskolene slo seg sammen i Fra intervjuene opplever vi at det er stor grad av ro omkring fakultetsstrukturen ved tre av fakultetene Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Fakultet for samfunnsfag (SAM) og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Våre informanter mener i stor grad at disse fakultetene utgjør en hensiktsmessig ramme å arbeide innenfor. Ved Fakultet for helsefag (HF) er det fremdeles uløste strukturelle utfordringer i den faglige organiseringen. Dette er særlig knyttet opp mot at sykepleierutdanning ligger under to forskjellige institutter. En eventuell løsning på dette må balanseres opp mot de mindre, helsefaglige utdanningene som også finnes innenfor fakultetet. Det er heller ikke stor uro rundt instituttstrukturen blant våre informanter. Det er likevel mange som fremholder at det er krevende å drive instituttene som kraftsentrum for aktiviteten ved HiOA. Markant størrelsesforskjell mellom instituttene blir påpekt som en utfordring. Det er også mange som mener det er utfordrende for instituttledere å være strategiske aktører når det er liten tilgang på administrative ressurser. Mange av studieprogrammene synliggjøres ikke utad i tilstrekkelig grad. Organiseringen av de enkelte utdanningsprogrammene innenfor rammen av fakultets- og instituttstrukturen har ikke alltid funnet sin plass, og det eksisterer allerede ambisjoner om å opprette egne «shools» som kan profilere utdanninger på en mer effektiv måte. Hvordan høgskolen skal kunne utvikle en «tydelig utdanningsprofil» vil være et aktuelt tema i fase 2. Utdanningsprofilen henger nært sammen med forskningsprofilen, og her vil det være en problemstilling å se på sammenhengen, forbindelseslinjene og koordineringen mellom forskningen som gjøres ved Senter for Profesjonsstudier (SPS), ved de ulike fakultetene, og ved de to nye forskningsinstituttene som er integrert i høyskolen (Senter for Velferds- og Arbeidslivsforskning, SVA). Administrativ organisering HiOA har valgt en modell uten en egen instituttadministrasjon. Det er forholdsvis stor oppslutning om å ha det administrative tyngdepunktet på fakultets- og institusjonsnivået. På instituttnivå etterlyses det mer dedikert støtte (se over), men i liten grad at tunge administrative tjenester (eks. studieadministrasjon, økonomi og HR) skal flyttes ut til instituttene. 4

27 På fakultetsnivå er det enhetlig ledelse og Fakultetsdirektøren leder det administrative arbeidet på fullmakt fra dekan. Fellesadministrasjonen er organisert i fire avdelinger (Avdeling for forskning og bibliotek, Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon og Avdeling for ressursutvikling og infrastruktur). HiOA som helhet har en høyere andel administrativt tilsatte enn andre universitet eller store høgskoler. Noe av dette kan tilskrives effekter av fusjonen med stor administrativ belastning kombinert med at alle fikk beholde sin ansettelse. HiOA ser også ut til å ha organisert det meste av administrative tjenester internt, noe som også kan gi en høy andel administrativt tilsatte. Styring og ledelse på institusjonsnivå HiOA har todelt ledelse, med valgt rektor og tilsatt høgskoledirektør, der rektor er styrets leder og høgskoledirektøren styrets sekretær. Ut fra intervjuene og sammenlikninger med andre UH-institusjoner, framstår HiOA som «mer todelt» enn andre høgskoler og universitet som har todelt ledelse. Det oppleves at den administrative styringslinjen har blitt profesjonalisert og har blitt mer opptatt av strategisk ledelse. Den administrative styringslinjen er preget av ønske om høy gjennomføringsevne, mens den faglige styringslinjen er mer preget av behov for forankring, der legitimitet står sentralt. Det er flere som ser problemer med at høgskolen har todelt ledelse, og mener det kan føre til at det blir uklare myndighetsforhold. Det er likevel få som signaliserer tydelige preferanser for valgt eller tilsatt rektor. Utvalget vi har intervjuet er dominert av personer i en eller annen form for lederposisjon, og de heller mot at de ønsker tilsatt rektor. De fleste er imidlertid av den oppfatning at flertallet blant de tilsatte ønsker valgt rektor. Før fusjonen var det et tydelig argument for todelt ledelse at det ville være uheldig med tilsatt rektor og ekstern styreleder, da man risikerte at både rektor og ekstern styreleder ikke hadde inngående kjennskap til de to høgskolene som skulle slå seg sammen. Vi kan ikke se at dette argumentet har spesielt sterk vekt i dag. Styring og ledelse på fakultetsnivå Hvert fakultet ledes av en dekan som er tilsatt på åremål. Dekan rapporterer til rektor i saker av faglig art og til høgskoledirektør i saker av administrativ art. Resultatansvaret ligger til dekanen. Fakultetsdirektøren er fast tilsatt og rapporterer til dekanen og er delegert myndighet i administrative saker. Fakultetene har egne styrer som ledes av ekstern styreleder oppnevnt av HiOA-styret. Fakultetene har dessuten egne prodekaner for utdanning og for FoU. Fakultetsstyrene oppfattes som viktige, selv om det blir påpekt at de i større grad fungere som råd enn som styrer. Dekan rapporterer til rektor/høgskoledirektør, og ikke til styret. Det er relativt bred oppslutning om at dekan skal være tilsatt. Det er få meninger om fakultetsdirektør og prodekaner, men noen tenderer i retning av at disse rollene er med på å pulverisere dekanene ansvar. Styring og ledelse på instituttnivå Ved opprettelsen av HiOA ble det vedtatt at instituttene ikke skulle ha egne styrer, men et rådgivende organ for instituttleder (instituttråd). Det ble vedtatt at instituttleder skulle tilsettes og ikke velges blant de tilsatte, og at det skulle etableres et fjerde ledelsesnivå ved institutter med flere utdanningsprogrammer gjennom tilsetting av studieledere. Noen av våre informanter mener instituttrådene fungerer overraskende bra, men hovedbildet er at instituttrådene ikke anses som særlig viktige eller sterke. Instituttleder blir av mange fremhevet som en av de mest krevende posisjonene i HiOA på grunn av manglende administrativ støtte. Studielederne opplever ikke at de har sterk formell posisjon, mens tilsatte har en tendens til å mene at studielederne utgjør et ytterligere nivå som øker avstanden til fakultetet. 5

28 Utvalgsstruktur HiOA har et bredt sett med utvalg, der utvalgene på fakultetsnivå speiler utvalgene på institusjonsnivået. Likevel har utvalg med likelydende navn ulike ansvar og oppgaver, nedfelt gjennom en rekke skriftlige dokumenter. Likevel oppfatter mange av informantene at det er uklarheter mellom ulike nivå, og også mellom utvalg på samme nivå i organisasjonen. Forholdet mellom studieutvalg på fakultet og institusjon og forholdet mellom studieutvalg og doktorgradsutvalg er relasjoner som ofte problematiseres. Internasjonalt utvalg fremheves som et utvalg som er løst koblet til den operative aktiviteten. Trekk ved styringslinjer og beslutningsstruktur som kan hemme måloppnåelse Det er fem områder som på ulike måter kan virke hemmende på HiOAs måloppnåelse. Den tydelige todelingen på institusjonsnivå kommer fram som motsetninger mellom Fellesadministrasjonen og deler av resten av organisasjonen. HiOA har bevisst rekruttert administrative ledere med kompetanse fra utenfor UH-sektoren. Møtet mellom ledere med erfaring fra privat næringsliv og høgskoletilsatte akademikere har medført gnisninger. Dette møtet mellom ulike logikker er kjent fra UH-sektoren, men er svært tydelig ved HiOA. Mens FA er preget av en eksekverende ledelsesmodell der effektivitet er viktig, er den tradisjonelle beslutningsprosessen ved en høgskole preget av forankringsprosesser der legitimitet står sentralt. Styringslinjene mellom den enkelte tilsatte og det sentrale nivå (og visa versa) går gjennom fakultetsnivået. Dekan er knutepunktet både i den faglige og administrative styringslinjen. Dette skaper utfordringer både med hensyn til effektivitet og legitimitet. For det første blir oppgavemengden, koordineringsutfordringen og ansvaret som ligger på dekanene stort. Rent kapasitetsmessig er det utfordrende å skulle kanalisere informasjon videre til de rette styringslinjer på en hensiktsmessig måte. Dekan må både opptre som talsperson for faglige og administrative interesser nedenfra og ovenfra. Fakultetsnivået blir (blant annet) av denne grunn framhevet som et problem både for kommunikasjon, styring og ledelse og for gjennomføring av tiltak styret, ledelsen og andre organ har blitt enige om på institusjonelt nivå. Å finne en hensiktsmessig balanse mellom effektivitet og legitimitet ser ut til å være en utfordring ved HiOA. En betydelig del av informantene opplever at de formelle organene, som instituttrådene og fakultetsstyrene har liten innflytelse. På den andre siden oppleves det at fakulteter og institutter har liten evne til å gjennomføre beslutninger som er vedtatt. En hensiktsmessig og effektiv administrativ organisering er en forutsetning for at en UH-institusjon skal fungere godt og nå sine mål. Det er flere mindre utfordringer som til sammen utgjør et problemfelt: Det etterlyses noe mer administrativ støtte på instituttnivået. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført blant fagpersonalet i 2013 indikerer at det er noe mer misnøye med administrativ støtte fra de UF-tilsatte enn på andre høgskoler og universitet. Det er en gjenkjennbar motsetning mellom UF-tilsatte og TA-tilsatte, men den er noe sterkere enn ved andre høgskoler og universitet. De TA-tilsatte har høy faglig bevissthet og ser seg i større grad som medspillere og samarbeidspartnere enn som sekretærer. Det er gnisninger mellom FA og deler av resten av organisasjonen. Balansen mellom å yte støtte til de vitenskapelig tilsatte på en rasjonell måte og kravet til å ha en effektiv organisasjon er en utfordring som må finne sin løsning uten å skape unødvendige konflikter. Dette er med på å skape et godt arbeidsmiljø og gode forutsetninger for å oppnå målsettingene. Utvalgsstrukturen og forholdet mellom utvalg på sentralt nivå og på fakultetsnivå bør tenkes gjennom på ny. Det er tre forhold ved utvalgsstrukturen som er av betydning for om strukturen støtter opp under institusjonens mål. For det første må utvalgsstrukturen være rasjonell og effektiv for å sikre gode prosesser og avgjørelser. Den må være preget av en klar arbeidsfordeling, og tydelige mandat for de utvalgene som eksisterer. For det andre bør beslutningsprosedyrene bidra til handlekraft og eliminering av «dobbeltbehandling» av saker. Samtidig vil vi understreke at utvalg ved universitet og 6

29 høgskoler også har en annen funksjon som virkemiddel for å skape legitimitet og for å forankre beslutninger. Dette hensynet taler for at utvalgsstrukturen bør omfatte kjerneområdene ved HiOA. Anbefalinger til fase 2 prioriterte problemstillinger På grunnlag av de funn vi har gjort i fase 1 forslår vi at fase 2 av evalueringen går videre med følgende problemstillinger. Løse de strukturelle utfordringene ved HF og undersøke forskjellene mellom fakulteter og institutter På grunnlag av erfaringene i fase 1 mener vi ikke det er behov for noen omfattende ny utredning om struktur og organisering ved HiOA, men det er viktig å løse de strukturelle utfordringene ved HF. Vi må likevel stille oss spørsmålet om fagene ville bli bedre profilert gjennom andre organisasjonsformer, for eksempel gjennom nye strukturer som «schools». Vi anbefaler at vi ser nærmere på om det er viktige forskjeller mellom fakultet og institutt som kan forklare hvorfor ikke HiOA når sine mål. Dette kan igjen ha konsekvenser for faglig organisering. Gå gjennom styringslinjer, beslutningsstruktur, mandater, fullmakter og utvalgsstruktur Fase 1 har avdekket en rekke utfordringer innen styringslinjer og beslutningsstruktur. Vi har identifisert tre områder som bør vurderes nærmere i fase 2: Gjennomgang av styringslinjer og beslutningsstruktur: Vi mener det er behov for å undersøke om HiOA har hensiktsmessige styringslinjer og beslutningsstrukturer som ivaretar behov for forankring og deltakelse Gjennomgang av mandater og fullmakter: Vi mener det er behov for å gå dypere inn i hvilke erfaringer som er høstet siden fusjonen, og hvilke overlapp som eksister mellom ulike arbeidsog fullmakter. Gjennomgang av utvalgsstruktur: Vi anbefaler at det gjøres reformer i utvalgsstrukturen som sikrer balansen mellom effektivitet og forankring. Fra vedtakene i forbindelse med fusjonen går det også fram at det skal foretas en ny vurdering av om HiOA skal ha enhetlig ledelse med ekstern styreleder eller todelt ledelse om i dag. Dette er en beslutning som til slutt må gjøres av høgskolestyret, men vi anbefaler å gå gjennom hvordan de ulike begrunnelsene har endret seg siden fusjonen i Noen av disse endringene er skissert i denne rapporten. I vurderingen vil vi legge særlig vekt på om tydeliggjøringen av profesjonsprofilen og behovet for å kommunisere profesjonsprofilen utad bør få noen implikasjoner for spørsmålet om enhetlig eller delt ledelse. Anbefalinger om å realisere universitetsambisjonen Vår vurdering er at arbeidet med universitetsambisjonen må legges opp i to hovedspor. Det ene handler om å oppfylle de formelle kravene forvaltet av NOKUT. Her er HiOA i full gang, og hvorvidt de lykkes vil være avhengig av endringer og forbedringer som gjøres som resultat av fase 2. Det andre handler om det politiske sporet. Vi anbefaler at det foretas en vurdering av hva HiOA kan lære av sammenlikninger med andre relevante høgskoler og universitet nasjonalt og internasjonalt. Det kan videre være aktuelt å gjøre en vurdering av de politiske rammebetingelsene og den samfunnsmessige konteksten HiOA arbeider innenfor og gi vurderinger av hensiktsmessige tiltak for å nå fram til politiske myndigheter. 7