Årsplan 2019/2020. Gårdsbarnehagen på Ovelandsneset. Godkjent av SU Dato: 27.juni 2019

Transkript

1 Årsplan 2019/2020 Gårdsbarnehagen på Ovelandsneset Godkjent av SU Dato: 27.juni 2019

2 Gårdsbarnehagen Gårdsbarnehagen ligger i landlige og svært idylliske omgivelser på Ovelandsneset i Froland Kommune. Barnehagen er en kommunal 1-avdelingsbarnehage, for barn i alderen 1-6 år. Barnehagen er en av de 2 minste i Froland Kommune. På Gårdsbarnehagen får alle være med å stelle dyrene. Slik etableres et nært og tett forhold mellom mennesker og dyr. Dette innebærer også Kontakt oss Barnehage mobil: Konstituert Styrer: Janne Veråsdal Mjåvatn Mobil: E-post: janne.verasdal.mjavatn@froland.kommune.no at barna lærer å ta ansvar. Vi har sauer, høner, griser og kaniner. Hver dag henter barna egg som spises til lunsj og tilberedes i mange varianter. Fra jord til bord står sentralt i mye av det vi gjør i barnehagen. Vi har også egen grønnsakshage, der vi dyrker mye forskjellig og spiser av produktene våre. Minst èn gang i uka går vi på tur. Gjerne til området vårt med gapahuk og bålplass. Der tilbereder vi også mat på bålet. Dette liker barna veldig godt. 2

3 Hvorfor årsplan? Årsplanen skal være et arbeidsredskap for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den skal være retningsgivende, men samtidig åpen og fleksibel, for å kunne ta hensyn til barnas interesser underveis i barnehageåret. Årsplanen skal gi informasjon til foreldre om hva vi holder på med de forskjellige månedene og hvilke aktiviteter som skal skje gjennom året. Månedsbrev og månedsplaner kommer ut hver måned, der tema/fagområder og aktiviteter vil bli presentert nærmere. Vi dokumenterer i form av blant annet bilder, utstillinger, praksisfortellinger og tekst på tavla i garderoben over dagen som har hvert. Vi vurderer vårt arbeid for hver måned og ved hvert halvår, dette gjør vi på personalmøtene. Det legges også opp til evaluering av virksomheten i samarbeidsutvalget. Også nærmiljø og barnehagemyndighet blir slik informert om vår «Elsk og gled deg over barna dine slik de er, slik de ser ut, det de gjør, og glem de kvalitetene de ikke har.» - Benjamin Spock virksomhet, som gir muligheter til å fornye og forbedre barnehagen. 3

4 Barnehagens drift Barnehagen er en kommunal heldagsbarnehage som har åpent mandag-fredag kl Vis respekt for personalets arbeidstid, og beregn god tid ved henting, så vi får fortalt litt fra dagens aktiviteter. Jul- og nyttårsaften er barnehagen stengt. Onsdag før påske stenger barnehagen kl Vi har stengt høytids- og helligdager, samt at vi har 5 planleggingsdager i løpet av året. Planleggingsdager 2019/2020: -05. august oktober 2019 Ferie 2020 er uke 28, 29, 30 og 31. Det vil si fra og med mandag 6. juli til og med fredag 31. juli. -2.januar mai til 4

5 Dagsrytme 07.00: Barnehagen åpner : Frilek inne, og medbrakt frokost. (Barn som kommer etter 09.00, må ha spist frokost hjemme) 09.00: Frilek ute/inne, gruppa deles ved behov 09.30: Start på kjernetid, lek inne/ute, pedagogisk opplegg. Fjøs stell : Samling 11.00: Måltid 11.30: Frilek ute/soving i vogn for de minste Janne Veråsdal Mjåvatn: Ansatte Konstituert Styrer og ped.leder - 50% Cathrine Berg : Vikarierende Pedagogisk leder- 100%, Kathrine Hovatn:Barne og ungdomsarbeider-100% Anne-Marie Byberg: Barne- og ungdomsarbeider- 80% Marit Myhren Tjøstheim: Barne- og ungdomsarbeider 60% Kari Olsbu Kittelsen : Barne- og ungdomsarbeider 20% og utleier av Gården : Frukt 14.30: Frilek, ute/inne/eventyrstund 16.30: Barnehagen stenger 5

6 Oppstart i barnehagen Å begynne i barnehagen er en stor overgang for både barn og foreldre. Vi vil i samarbeid med foresatte bidra til at overgangen blir så trygg og god som mulig. Vi setter opp en plan for de første tre dagene, over når barnet skal komme i barnehagen. Vi råder også foreldrene til å tenke på hvor lange dager barna har i starten, og oppfordrer til at barna ikke har for lange dager. Det er mange nye inntrykk som gjør barna slitne. Trenger barnet flere tilvenningsdager, så legger vi til rette for dette. Vi vil at barna skal oppleve at det å gå i barnehagen er trygt, stabilt og godt og ha det moro. En plass der de kan leke, utforske og få oppleve vennskapets verdi. Utedager Vi kommer til å ha utedager/ turdager. På disse dagene tar vi oss turer ute i nærmiljøet, vi lager mat og spiser på turplassen, og tilbringer det meste av dagen ute. Vi er også ute så ofte som mulig de andre dagene i uken. Fødselsdagfeiring Vi markerer fødselsdagen til hvert enkelt barn i barnehagen, vi synger bursdagssanger, barna får krone og tegninger fra de andre barna. Vi pleier å kose oss med is denne dagen. 6

7 7 Måltider Barna får mat og drikke i barnehagen hver dag. Et smøremåltid og ett fruktmåltid. Ca. en gang i uka har vi varmmat. Om barna skal spise frokost i barnehagen, må de ta dette med selv, og være ferdig spist til kl Vi legger vekt på normal bordskikk under måltidet, som for eksempel å sitte rolig ved bordet, ha det hyggelig sammen, dele opplevelser i fellesskap og takke for maten etterpå. Vi vil også at de eldste skal lære å smøre maten sin selv.

8 Foreldresamarbeid Vi ønsker et godt og nært samarbeid mellom barnehage og hjem. Den daglige kontakten ved levering og henting av barna er det viktigste samarbeidet. Kom gjerne til oss om det er noe dere lurer på. Vi har foreldremøte ved oppstart av nytt barnehageår, og gjennomfører foreldresamtaler hver høst og vår. Om det skulle være behov for flere foreldresamtaler, avtales dette mellom de aktuelle foreldre/foresatte og pedagogisk leder. Familieendringer Vi ønsker å få beskjed hvis det skjer endringer i familien til barnet. Dette kan for eksempel være alvorlige sykdommer, skilsmisse, flytting etc. Dette er noe som kan påvirke barnets adferd og er derfor nyttig informasjon for oss. Foreldreråd Barnehagens foreldreråd består av alle foreldre i barnehagen. Av disse velges det to representanter som skal tale foreldrenes sak i saker som angår barnehagen. Samarbeidsutvalget består av to foreldrerepresentanter, «Barn er utrolig flinke til å imitere. Samme hvor hardt man sliter for å lære dem gode manerer, oppfører de seg som kopier av sine foreldre.» - Lis Byrdal personalrepresentanter, eierrepresentant og styrer. 8

9 Barnehagens visjon: Gode barndomsminner I barnehagen har vi fokus på leken og gode relasjoner oss alle i mellom. For at barna skal ha muligheten til å se tilbake på barnehagetiden med gode minner, ønsker vi å gi barna erfaringer og kunnskap de senere kan få bruk for, både videre på skolen og i voksenlivet. Det å skape en hverdag som gir rom for undring og opplevelse, med en god dose humor, føler vi kan bidra til at barna skaper sine egne minner, og kan tenke tilbake på tiden i Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Det er læring i alle slags situasjoner og opplevelser. Dette både i felleskap med andre barn og sammen med voksne. Barn kan lære å ta hensyn til andre, å vente på tur, takle konflikter, møte motgang og å danne vennskap. Samtidig skal barnehagen legge opp til faglige utfordringer og erfaringer. Vi vil støtte barns utvikling ut i fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn grunnleggende utfordringer. Som gir en naturlig progresjon i utviklingen. barnehagen som en god tid. 9

10 Lek og læring Omsorg Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning og i nærvær med dyra våre. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Omsorg i barnehagen handler både om relasjon mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag til et livslangt dannelsesløp. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Lek har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikheter. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barnehagen skal legge til rette for variert lek, og innholdet bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være tilgjengelig for barn ved støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlaget for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en god opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og tema i barnehagen. 10

11 11 Barnas medvirkning i sin egen hverdag Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Vi legger også stor vekt på observasjon av det enkelte barns trivsel. Ut ifra det kan vi igjen legge opp til aktiviteter som er tilpasset det enkelte barnet, eller barnegruppen. Vi er en liten barnehage og har gode muligheter til ta med barnas egne ønsker inn i planleggingen av hverdagen.

12 Språkstimulering Danning Gjennom kroppsspråket og lek med lyder gir det lille barnet sitt uttrykk på det å nærme seg andre mennesker. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av språket. Barnehagen må sørge for at alle barn får variert og positive erfaringer som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Vi vektlegger den gode samtalen, og om det barnet er opptatt av her og nå. Den gode samtalen mellom barn og voksne, og barn seg imellom. Vi bruker mye sang, rim og regler, samt høytlesning for å styrke barns språkutvikling. I tillegg bruker barnehagen snakkepakken som pedagogisk materiell i samlinger. Her er det figurer og hjelpemidler som bedre kan vise hva vi forteller om, slik at barnet får ta på og erfare hva det dreier seg om. I barnehagehverdagen har vi språkgrupper. Dette er planlagte aktiviteter der språket er i fokus, men på en lekende måte. Vi bruker mye spill og språkaktiviteter som hjelper barna med å høre språket brukt på riktig måte. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer gjennom kroppslige og språklige handlinger. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. 12

13 13 Anerkjennende kommunikasjon Vi vil at alle barn og voksne skal føle seg betydningsfulle. Derfor gir vi andre rett til sin egen opplevelse. Vi vil i en annerkjennende væremåte møte barna med bekreftelser på at vi ser og hører hva de har på hjertet og lære barna å sette ord på følelsene sine. Dette handler om at vi voksne skal være med å jobbe for at barna skal få en god selvfølelse og oppleve seg verdifulle. Når man blir møtt med anerkjennelse er det med på å skape gode relasjoner mellom voksne og barn og de voksne seg imellom, som er med å skape et godt rom å være i.

14 Overgang bhg-skole Overgangen skjer i nært samarbeid med barnets hjem, barnehage og skole. Barn som får kjenne på at de voksne rundt dem samarbeider, har de beste forutsetningene for å klare seg bra i denne overgangen. Trygge barn som mestrer, gir barna muligheter til å glede seg til skolestart. I barnehagen har vi skoleforberedende opplegg året før de begynner på skolen. Vi bruker ett opplegg som heter Trampoline, som inneholder oppgaver og aktiviteter som er laget for førskolebarn i barnehagen. Disse aktivitetene er lekbaserte, og gir barna læring gjennom leken. Vi øver på at barnet blir mest mulig selvstendig og klare seg selv. I tillegg legger vi vekt på det sosiale, vennskap og samarbeid. 14

15 15 Trafikk Gårdsbarnehagen tar opp tema om trafikksikkerhet på foreldremøte og i SU- møte (samarbeidsutvalget) på høsten. Vi tenker at alle har et ansvar når det kommer til porten, at den blir lukket ved henting og bringing. Bilmotoren ønsker vi at blir slått av og ikke står på tomgang, samt at det kan være lurt å rygge ved parkering. Barnehagen har utviklet rutiner ved turgåing. Det alltid en voksen foran og en bak, barna går to og to, og vi ser oss for ved veien og kikker venstre-høyre-venstre før vi går over. Vi har refleksvest på. Barnehagen bruker «Naffen» som et trafikkopplegg for barn i barnehagen. Dette opplegget skal gjøre det lettere og morsommere for barna å lære om trafikksikkerhet.

16 16 Digital praksis Personalet skal være aktive og kreative sammen med barna, ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske opplegget med barna. Samtidig skal vi ha kritiske øyne for hva som er best mulig bruk i barnehagen.

17 17 Barnehagens samarbeidspartnere Barnehagen samarbeider med ulike offentlige instanser. Familiens hus som består av helsestasjon, spesial pedagoger, barnevern, psykolog, barnehagekontoret og tverrfaglig ressurs team. Fysioterapeutene Mobbeombudet HABU-habilitetstjenesten for barn og unge ABUP-avdeling for barn og unges psykiske helse PPT- pedagogisk psykologisk tjeneste Tolketjenesten

18 Årsoversikt Her er det en oversikt over hvilket fagområder vi legger vekt på i månedene dette barnehageåret. August: Oppstart/tilvenning. - PLANLEGGINGSDAG 05. AUGUST - foreldremøte September: Fagområde/tema: Kunst, kultur og kreativitet. - Besøk av fysioterapeut Sindre Roar Fosse -trafikk Oktober: Fagområde/tema: Antall, rom og form. Høst -brann - jakt - PLANLEGGINGSDAG 18. OKTOBER - Foreldresamtaler November: Fagområde/tema: Kunst, kultur og kreativitet. - Formingsaktiviteter mot jul - julegran tenning til 1.advent Desember: Fagområde/tema: Etikk, religion og Vinter. filosofi. - Jul - Luciafeiring -nissefest for barna Januar: Fagområde/ tema: Kropp, bevegelse, mat og helse. - PLANLEGGINGSDAG 2. JANUAR Februar: Fagområde/tema: Kommunikasjon, språk og tekst - Karneval - Ski/akedag Mars: Fagområde/tema: Nærmiljø og samfunn Vår - Foreldresamtaler April: Fagområde/tema: Etikk, religion og filosofi - Påske og påskefrokost -Trafikk Mai: Fagområde/ tema: Natur, miljø og teknologi. - Hvorfor feirer vi 17. mai? - PLANLEGGINGSDAG 22. MAI Juni: Fagområde/tema: Sommer - Sommeravslutning -sykkeldag 18

19 19