EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS11 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Eksamensform : Skriftlig eksamen Eksamensdato : 18. juni 2012 Eksamenstid : 4 timer/timar Antall sider/ antal sider : 5 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Din nabo, Einar Flensavik, er en 68 år gammel mann. Han er overvektig og røyker. Han ble nylig pensjonist og hadde før dette en kontorjobb der han satt mye i ro. For ca. en time siden opplevde han lammelse og redusert følelse i høyre side av kroppen. Han regnet med at dette kom til å gå over bare han fikk hvilt seg litt. På grunn av dårlig forhold til sin fastlege og helsevesenet ønsker han ikke å gå til lege. Du møter nå kona hans, som forteller at han også har problemer med å snakke. Hun vet at du leser til eksamen i sykdomslære og lurer på hva hun skal gjøre. 1 p a) Hva vil du råde kona til å gjøre og hvorfor? Det ender med at Flensavik legges inn på sykehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøker pasienten finner redusert kraft i høyre arm og fot, facialisparese på høyre side og en lett ekspressiv afasi. 1 p b) Hvor i nervesystemet er det sannsynlig at skaden sitter? Kan du si noe om hvilken blodåre i hjernen som er involvert? 2 p c) Hvilke tilleggsundersøkelser kan gjøres for å finne skadelokalisasjonen? Beskriv kort hva som skiller disse metodene. 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på forskjellige måter. Hvilke to hovedgrupper deles de gjerne inn i, og hva har dette å si for behandlingen? Etter en stund blir Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han blir koblet til nødvendig overvåkningsutstyr og det tas en rekke blodprøver. 3 p e) Hva er det spesielt viktig å observere den første tiden etter innleggelse? Legen som tok i mot pasienten har skrevet AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Hva tror du han mener med dette? Etter fem dager blir Flensavik skrevet ut fra sykehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom hva som er viktig for å unngå at noe lignende skjer igjen. 3 p g) Nevn 3 risikofaktorer Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gi forslag til hvordan dette kan forebygges. 3 p h) Beskriv dannelsen av en trombe. Oppgave 2. Diabetes mellitus 12 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? 2

3 Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Hvilke symptomer /funn er vanlige ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? 4 p b) Gjør kort rede for virkninger og bivirkninger til de mest brukte medikamentene ved revmatoid artritt. 3 p c) Hva er osteoporose? Hvem har økt risiko for å få dette? Hvordan kan osteoporose behandles? 2 p d) Hva er artrose? Hvilke funksjonsproblemer kan dette gi? Lungesykdom Oppgave p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Hva menes med et synonympreparat? 6. Hva menes med en interaksjon? 7. Med hvilken mekanisme påvirker warfarin (Marevan) blodstansningen? 8. Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? 9. Hvilke symptom og funn er vanlige ved anemi? 10. Nevn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. 11. Eksokrin pankreassvikt kan forekomme hos pasienter som har blitt operert i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nevn en av metodene som kan brukes for å diagnostisere denne tilstanden. 12. Hvilke grupper er mest utsatt for dyp venetrombose? 13. Nevn minst 3 symptomer ved hjerteinfarkt. 14. Hvilken behandling vil bli gitt så raskt som mulig ved mistanke om hjerteinfarkt? 15. Nevn symptomer ved glaukom (grønn stær). 16. Nevn symptomer ved katarakt (grå stær)? 17. Beskriv utslettet ved vannkopper. 18. Nevn de 3 hovedårsakene til akutt nyresvikt. Gi et eksempel under hver hovedårsak. 19. Hvordan behandles ukomplisert blærekatarr (cystitt) hos en 20 år gammel kvinne? 3

4 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Naboen din, Einar Flensavik, er ein 68 år gammal mann. Han er overvektig og røyker. Han vart nyleg pensjonist og hadde før dette ein kontorjobb der han sat mykje i ro. For ca. ein time siden opplevde han lamming og redusert kjensle i høgre side av kroppen. Han rekna med at dette kom til å gå over berre han fekk kvilt seg litt. På grunn av at han har eit dårleg forhold til fastlegen sin og helsevesenet ønskjer han ikkje å gå til lege. Du møter no kona hans, som fortel at han óg har problem med å snakka. Ho veit at du les til eksamen i sjukdomslære og lurer på kva ho skal gjera. 1 p a) Kva vil du råde kona til å gjera og kvifor? Det ender med at Flensavik vert lagt inn på sjukehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøkjer pasienten finn redusert kraft i høgre arm og fot, facialisparese på høgre side og ein lett ekspressiv afasi. 1 p b) Kvar i nervesystemet er det sannsynleg at skaden sit? Kan du seie noko om kva blodåre i hjernen som er involvert? 2 p c) Kva andre undersøkingar kan gjerast for å finna kor skaden er lokalisert? Beskriv kort kva som skil desse metodane. 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på ulike måtar. Kva to hovedgrupper kan desse delast inn i, og kva har dette å seie for behandlinga? Etter ei stund vert Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han vert kobla til naudsynt overvakningsutstyr og det vert teke ei rekkje blodprøver. 3 p e) Kva er det spesielt viktig å observera den første tida etter at han er komen til avdelinga? Legen som tok i mot pasienten har skreve AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Kva trur du han meiner med dette? Etter fem dagar vert Flensavik skreven ut frå sjukehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom kva som er viktig for å hindra at noko liknande skjer igjen. 3 p g) Nemn 3 risikofaktorar Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gje forslag til korleis dette kan førebyggjast. 3 p h) Beskriv danning av ein trombe. Oppgave 2. Diabetes mellitus 12 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og akutte komplikasjonar ved diabetes mellitus, type 1. Korleis vert dei akutte komplikasjonene behandla? 4

5 Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Kva symptom /funn er vanlege ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? 4 p b) Gjer kort greie for verknader og sideverknader til dei mest brukte medikamenta ved revmatoid artritt. 3 p c) Kva er osteoporose? Kven har auka risiko for å få dette? Korleis kan osteoporose behandlast? 2 p d) Kva er artrose? Kva funksjonsproblem kan dette gje? Lungesykdom Oppgave p Gjer greie for mulige årsaker, symptom, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med verknadsmekanismer og vanlege sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 5. Kva meiner ein med eit synonympreparat? 6. Kva meiner ein med ein interaksjon? 7. Med kva mekanisme verkar warfarin (Marevan) på blodstansinga? 8. Kva er ulikskapen mellom inflamasjon og infeksjon? 9. Kva symptom og funn er vanlege ved anemi? 10. Nemn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. 11. Eksokrin pankreassvikt kan førekomma hjå pasientar som har blitt opererte i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nemn ein av metodane som kan brukast for å diagnostisera denne tilstanden. 12. Kva grupper er mest utsette for å få djup venetrombose? 13. Nemn minst 3 symptom ved hjarteinfarkt. 14. Kva behandling vil verta gitt så raskt som mogeleg ved mistanke om hjarteinfarkt? 15. Nemn symptom ved glaukom (grønn stær). 16. Nemn symptom ved katarakt (grå stær)? 17. Beskriv utslettet ved vasskoppar. 18. Nemn dei 3 hovudårsakene til akutt nyresvikt. Gje eit døme under kvar hovudårsak. 19. Korleis vert ukomplisert blærekatarr (cystitt) hjå ei 20 år gammal kvinne behandla? 5

6 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er: Bertelsen, B. I. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. s Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7, 14 og 16. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Schulze, S. & Schroeder, T. V. (red.) (2010) Basisbog i sygdomslære, 2. utg. København, Munksgaard. Kap Stokke, O. & Hagve, T. A. (red.) (2010) Undersøkelser ved sykdom, Oslo, Gyldendal akademisk. Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Ferreira, J. (2008) Sykepleie og oral helse: guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A B C D E F 39 0 Det er på denne eksamen mulig å oppnå 65 poeng. Poengskalaen må tilpasses dette. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 6

7 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Din nabo, Einar Flensavik, er en 68 år gammel mann. Han er overvektig og røyker. Han ble nylig pensjonist og hadde før dette en kontorjobb der han satt mye i ro. For ca. en time siden opplevde han lammelse og redusert følelse i høyre side av kroppen. Han regnet med at dette kom til å gå over bare han fikk hvilt seg litt. På grunn av dårlig forhold til sin fastlege og helsevesenet ønsker han ikke å gå til lege. Du møter nå kona hans, som forteller at han også har problemer med å snakke. Hun vet at du leser til eksamen i sykdomslære og lurer på hva hun skal gjøre. 1 p a) Hva vil du råde kona til å gjøre og hvorfor? Her må studenten vise at han har forstått at akutte cerebrovaskulære episoder er en akutt situasjon som krever øyeblikkelig innleggelse i sykehus. Det mest riktige svaret vil være at studenten foreslår at han ser til mannen, ringer 113 og forklarer hvilke symptomer pasienten har. Grunnen til dette er tidsvinduet for trombolytisk behandling som kan gis inntil 4,5 timer etter symptomdebut, og denne behandlingen gir mye bedre resultat enn tradisjonell behandling (platehemmere og overvåkning). Det ender med at Flensavik legges inn på sykehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøker pasienten finner redusert kraft i høyre arm og fot, facialisparese på høyre side og en lett ekspressiv afasi. 1 p b) Hvor i nervesystemet er det sannsynlig at skaden sitter? Kan du si noe om hvilken blodåre i hjernen som er involvert? Med høyresidige utfall og afasi er det mest sannsynlig at skaden sitter i venstre cerebrale hemisfære. Blodåren som er affisert er mest sannsynlig a. cerebri media. Spørsmålet om hvilken blodåre som er affisert bør ikke tillegges stor vekt, men dersom studenten besvarer dette rett, viser det at han har forstått sammenhengen mellom arteriell forsyning av hjernen, somatotopisk organisering og patogenese, og teller positivt. (Hadde ikke pasienten hatt afasi, kunne lesjonen sittet i capsula interna eller thalamus. Dersom studenten svarer dette, kan det gis halvt poeng, så lenge det presiseres at venstre hjernehalvdel er involvert. Dette kommer ikke til å gjennomgås, og må anses som kunnskap utover det som forventes.) 2 p c) Hvilke tilleggsundersøkelser kan gjøres for å finne skadelokalisasjonen? Beskriv kort hva som skiller disse metodene. CT: Bruker røntgenstråler. Kjapt og enkelt å utføre, men lav sensitivitet. (CT med angiografi serie vil kunne avdekke evt. okklusjoner i blodårer i hjernen.) MR: Bruker ikke røntgenstråler, men et magnetfelt. Mer omfattende undersøkelse, men med riktige opptaksprotokoller (diffusjonsvektet (DWI)) har denne undersøkelsen meget høy sensitivitet. Studenten bør foreslå begge modaliteter for å oppnå maks poengsum, men trenger ikke kjenne til detaljene omkring de forskjellige. Dersom studenten svarer angiografi er dette delvis rett, men en angiografisk undersøkelse vil bare gi svar på hvilke blodårer som er tette/stenoserte ved undersøkelsestidspunktet og ikke hvilke deler av hjernen som er skadet. Dersom proppen har løst seg opp etter den har forårsaket hjerneinfarkt, vil ikke angiografi undersøkelsen avdekke hvor skaden sitter. 7

8 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på forskjellige måter. Hvilke to hovedgrupper deles de gjerne inn i, og hva har dette å si for behandlingen? Her er jeg ute etter blødning og arteriell okklusjon som de to hovedgruppene. Dersom studenten svarer embolisk og trombotisk, gis bare poeng tilsvarende arteriell okklusjon. Når det gjelder behandling, er jeg ute etter at studenten vet at ved arteriell okklusjon er behandling med trombolytiske medikamenter og blodplatehemmere aktuelt, mens ved blødning, skal dette ikke gis. Ved blødning er behandlingen overveiende observasjon, men nevrokirurgisk interventsjon kan være aktuelt i spesielle tilfeller. Etter en stund blir Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han blir koblet til nødvendig overvåkningsutstyr og det tas en rekke blodprøver. 3 p e) Hva er det spesielt viktig å observere den første tiden etter innleggelse? Blodtrykk: For lavt eller for høyt blodtrykk er ikke bra. Imidlertid tillates et relativt høyt blodtrykk for å holde cerebral perfusjon oppe i tiden etter hjerneslaget. BT over 220/120 bør behandles. Puls: Frekvens, regelmessighet Temperatur: Feber? Økt temperatur (over 38,5) behandles med paracetamol Blodsukker: Verdier over 12 bør medføre oppstart med glukose insulin infusjon for å ha optimal kontroll på blodsukkeret. Nye/forverring av nevrologiske symptomer: Nye eller tiltagende symptomer kan indikere utvikling av hjerneslaget eller blødning i infarsert område. O 2 metninig (SaO 2 ): Tilstrebes at denne skal være så høy som mulig. Fall i SaO 2 kan indikere lungesykdom eller annen patologi i gassutveksling eller oksygentransport. Andre blodprøver: CRP, LPK (infeksjoner), Hb (for å sikre optimal oksygentransport) Legen som tok i mot pasienten har skrevet AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Hva tror du han mener med dette? Her bør studenten foreslå at legen mistenker at pasienten kan ha atrieflimmer og at dette kan ha forårsaket pasientens hjerneslag. Grunnen til spørsmålstegnet bak AF er at legen ikke fant tegn til atrieflimmer på pasientens EKG ved innkomst, men fikk mistanke om det i sykehistorien. 24 timers EKG utføres derfor for å fange opp en evt. episode med atrieflimmer. Fragmin er aktuelt dersom mistanken om atrieflimmer er stor og gis parallelt med Marevan til INR er i terapeutisk område, grunnet Marevans sent innsettende effekt. Dette spørsmålet er ment å skille ut de beste besvarelsene og stiller svært store krav til forståelse og kunnskap. Etter fem dager blir Flensavik skrevet ut fra sykehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom hva som er viktig for å unngå at noe lignende skjer igjen. 3 p g) Nevn 3 risikofaktorer Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gi forslag til hvordan dette kan forebygges. Overvekt: Livstilsendringer, kosthold, fysisk aktivitet Blodtrykk: Grunnet stillesittende arbeid, lite aktivitet og overvekt er det sannsynlig at BT er høyt. Tiltak som ved overvekt kan ha effekt, men studenten bør også foreslå medikamentell behandling (type medikamenter tillegges liten vekt). Røyking: Røykestopp kurs, medikamenter Kolesterol: Årsak og tiltak som for blodtrykk (bortsett fra at statiner bør velges). 3 p h) Beskriv dannelsen av en trombe. Skade / sykdom i karveggen eller langsom / turbulent blodstrøm aktiverer blodplatene 8

9 (trombocyttene) og dette får dem til å klebe seg sammen. Skiller mellom arterielle og venøse tromber. På den arterielle siden vil ofte ruptur av et atheromatøst plaque gjøre at kollagen kommer i kontakt med blodplatene og prosessen starter. Tromben består av plater, fibrin og røde blodlegemer. På den venøse siden starter prosessen med langsom blodstrøm forbi skadde klaffer. Diabetes mellitus Oppgave p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Definisjoner: - type I (insulinkrevende diabetes): Nedsatt/opphørt insulinproduksjon. Debuterer ofte i ung alder, brått med uttalte symptomer. - type II (ikke insulinkrevende diabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk av og til med senkomplikasjoner. Årsaker: Nedsatt / opphevet insulinproduksjon Immunologisk ødeleggelse av cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Autoimmunitet immunsystemet reagerer muligens på virusantigener eller stoffer tilført via kosten. Ved pankreassykdom kan de insulinproduserende cellene ødelegges. Symptomer: Diagnose: Behandling: Kost: Høy serumglukose - glukosuri - polyuri - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - tørste - urinveisinfeksjoner Økt fettnedbrytning - ketonlegemer - acidose Vekttap 1) To fastende blodprøver viser s glukose 7,0 mmol/l 2) Glukosebelastning: s glukose 11,0 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen, være symptomfrie, ha god livskvalitet, normal livslengde og unngå senkomplikasjoner. Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absorberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Bruke kunstige søtningsstoffer fritt. Mengde tilpasset vekt vektreduksjon er spesielt aktuelt for % av pasientene med type 2 diabetes. Mosjon: Økt fysisk aktivitet muskelbruk senker insulinbehovet. Medikamenter: Alltid Insulin ved type I diabetes. Ideelt dersom en kan etterligne normalt mønster og tilnærmet normalt s glukose nivå. Ulike regimer. Fra enkel morgeninjeksjon til multiinjeksjonsbehandling der pas. selv doserer insulin etter egne s glukosemålinger. 9

10 Det er ikke et krav at besvarelsen har med informasjon om ulike typer insuliner eller pumpebehandling men selvfølgelig et pluss. Forebygging av komplikasjoner: fotpleie egenkontroll av behandling ved å måle s glukose og undersøke urin på glukose og ketoner. Holde blodsukkeret under mmol/l Oppfølging av behandlingen Egenkontroll av s glukose og urin Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c (< 8,5 9 %) Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Reflekser (nevropati) Puls i bena (arteriosklerose) Akutte komplikasjoner: Hypoglykemi: Symptomer: Behandling: Sult Uro Kald, klam, blek hud Nedsatt bevissthet Bevisstløshet evt. kramper Sukker per os (sukkerbit, sjokolade, honning) Ved bevisst pasient skive og melk / saft Glukose i.v. Dersom bevisstløs Glucagon i.m. Hyperglykemi (hyperglykemisk ketoacidose): Symptomer: Behandling: Magesmerter (barn) Brekninger Hyppig vannlatning, Dehydrert, slapp Hyperventilasjon (Kussmauls respirasjon) Nedsatt bevissthet Sykehusinnleggelse Væske og elektrolyttkorreksjon (inkludert K + ) Insulin i.v. Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Hvilke symptomer /funn er vanlige ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? Stivhet / smerter i ledd spesielt om morgenen Hevelse i mange ledd symmetrisk i fingrenes grunn og midtledd Kan ha klassiske inflammasjonstegn i affiserte ledd. Nedsatt bevegelse Tretthet Forhøyet senkningsreaksjon (SR) og CRP. Noduli rheumatici (knuter) på albuene og underarmens strekksider. Kontrakturer i fingrene (med atrofi av muskler, radialdeviasjon i håndledd, ulnardeviasjon i fingrene) Tørre slimhinner (Sjøgrens syndrom) Fullt hus med 3 symptomer/funn. 4 p b) Gjør kort rede for virkninger og bivirkninger til de mest brukte medikamentene ved revmatoid artritt. 10

11 Symptomdempende / lindrende NSAIDs (Non Steroid Anti Inflamatory Drug s)/ Cox 2 hemmere Smertestillende (Paracetamol, Paralgin Forte, Aporex) Kortison Prednisolon tabl., kortison sprøyte i ledd Spesifikke leddgiktsmedisiner / DMARDs (Disease Modyfying Anti Rheumatic Drugs) Metotrexat, Gull, Salazopyrin, Antimalaria, Sandimmun, Arava, Enbrel / Remicade m.fl Biologiske medikament Tumor Nekrose Faktor (TNF) hemmere Her er mye å velge i. Men det viktigste er vel NSAIDs og Kortison. Fullt hus dersom disse omtales tilfredstillende. NSAID s (inkl. acetylsalisylsyre): Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet cyklooksygenase (COX) Bivirkninger: Magesår Astmaanfall Nyreskade Hemming av blodplateaggregasjon, forlenget blødingstid Glukokortikosteroider Virkningsmekanisme: Glukokortikoider bindes til reseptorer i cytoplasma. Komplekset transporteres til cellekjernen, binder seg til DNA, og modifiserer genekspresjonen ved å slå gener på / av. Øker lipokortinsyntesen lipokortin hemmer fosfolipase A. Dette gir redusert frigjøring av arakidonsyre og derved redusert danning av prostagladiner, leukotriener, cytokiner, histamin m. fl. Mange av disse har sentrale roller i betennelsesprosessen. Kliniske effekter: Antinflamatorisk og immunosuppressiv virkning brukt i store doser. Bivirkninger: Undertrykking av kroppens egen kortisol syntese, langvarig behandling må derfor ikke seponeres for brått. Nedsett immunforsvar Endret fettfordeling (samles på bolen) Katabol proteinmetabolisme (tynne armer og ben) Nedsatt glukosetolleranse (økt blodsukker ved å øke glukoneogenesen) Demineralisering av bein (osteoporose) Økt saltsyre og pepsin kan gi mageslimhinneskade og gastrointestinal blødning Veksthemming hos barn 3 p c) Hva er osteoporose? Hvem har økt risiko for å få dette? Hvordan kan osteoporose behandles? Her bør det komme en beskrivelse av skjelettforandringer som beinskjørhet/redusert beintetthet og at dette er en risikofaktor for å få brudd (lavenergifrakturer). Økt risiko: Eldre, spesielt eldre kvinner. Sykdommer som gir malarbsorpsjon, kroniske betennelser som leddgikt o.l., fysisk inaktivitet, bruk av medisiner som Prednisolon. Behandling: Stikkord Kalsium med D vitamin til alle. Variert fysisk aktivitet. Evt medisiner som bisfofonater (Alendronat o.l). Lavest mulig bruk av Prednisolon. 11

12 2 p d) Hva er artrose? Hvilke funksjonsproblemer kan dette gi? Artrose er en kronisk leddsykdom karakterisert av sviktende leddfunksjon med varierende ødeleggelse av leddbrusk og ombygging av leddnært beinvev. Det er økende forekomst av artrose med økende alder. Artrose i vektbærende ledd gir gangvansker (startstivhet, etter hvert økende smerter jo lengre man går, i seinstadium hvile /nattsmerter i det aktuelle ledd). Redusert bevegelighet (kommer ikke til ytterstilling) og vondt ved bevegelse gjelder for alle artroseledd. Kan gi problem med av /påkledning, dagligaktiviteter. Artrose i fingerledd gir gripesmerter/redusert håndfunksjon. Lungesykdom Oppgave p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Anfallsvis opptreden av pustebesvær som følge av obstruksjon av små bronkier og bronkioler på grunn av: betennelsesreaksjon i bronkialslimhinne med ødem, hyperreaktiv bronkialmuskulatur med forsnevring av luftveiene, og økt slimsekresjon. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Bronkial overfølsomhet overfor eksterne faktorer som tobakksrøyk, luftforurensing, kald luft, fysisk anstrengelse, virusinfeksjoner (rhino og RS). Arvelige faktorer spiller rolle. Hos barn som del av atopisk konstitusjon. Reagerer på ulike pollen, ulike dyrehår, ulike matvarer (sitrusfrukter, egg, fisk, nøtter, erter, skalldyr, jordbær), husstøv med mer. Anfall av pustebesvær Ekspiratorisk stridor, forlenget, pipende ekspirasjon Seigt sekret og hoste Cyanose Kvelningsfornemmelse med angst Sykehistorie og funn forlenget ekspirium (piping i brystet) Allergiutredning med prikktester og RAST (spesifikke IgE mot et spesifikt allergen). Spirometri (VK = Vitalkapasitet, FEV 1 = Forsert ekspiratorisk volum, PEF = Peak ekspiratory flow) Røntgen thorax Blodgasser (i sykehus) Behandling: Først fjerne / unngå eksponering for utløsende faktorer. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Fysioterapi 2 stimulatorer: Dilatasjon av glatt muskulatur i bronkioler Adm. som inhalasjon (pulver, aerosol) Lite bivirkninger ved vanlig dosering. Ved store doser: Hjertebank Tremor Lett blodtrykksfall Medikamentene: fenoterol (Berotec) salbutamol (Ventoline, Salbuvent) terbutalin (Bricanyl) Glucokortikoider: Hemmer dannelse av prostaglandiner og leukotriener, reduserer betennelsesreaksjonen. Lite bivirkninger som inhalasjon Evt. soppinfeksjon i munnhulen Medikamentene: beklametason (Becotide) budesonid (Pulmicort) 12

13 flutikason (Flutide) Antikolinergica: Ipatropiumbromid (Atrovent) demper parasympatisk effekt og gir bronkodilatasjon. Som inhalasjonsaerosol. Brukes stort sett sammen med 2 stimulatorer. Bivirkning: Tørre slimhinner Teofyllin: c AMP Ca 2+ i glatte muskelceller og derved bronkodilatasjon. Adm. p.o. eller som infusjon / injeksjon. Smal terapeutisk bredde bør måle serumnivå Bivirkninger: Søvnproblemer Hodepine Kvalme / diaré Tachycardi / blodtrykksfall Medikamentene: teofyllin (Aminophyllin, Theo Dur) Kromoglikat: Hemmer antigenutløst frigjøring av histamin fra mastceller. Kun forebyggende. Adm. inhalasjon Bivirkning: Lokal irritasjon i svelget Medikament: kromglikat (Lomudal) Leukotrienreseptorantagonister: Leukotriener spiller en viktig rolle ved brokokonstriksjon og betennelsesutvikling Medikament: Singulair (montelukast) Når det gjelder medikamentene vil omtale av 2 stimulatorer og glukokortikosteroider gi nesten fullt hus. Supplert med ett annet medikament fullt hus. Det er ikke et krav å ha med navn på konkrete preparater. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Hva menes med et synonympreparat? Preparater som inneholder samme virkestoff, har samme styrke og samme administrasjonsform 6. Hva menes med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 7. Med hvilken mekanisme påvirker warfarin (Marevan) blodstansningen? Warfarin er en vitamin K antagonist. Vitamin K er nødvendig for å danne flere ulike koagulasjonsfaktorer. Marevan hindrer med andre ord koagulasjonssystemet i å fungere 8. Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon på en vevsskade. En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon. 9. Hvilke symptom og funn er vanlige ved anemi? Blek hudfarge, slapphet, trøtthet, anstrengelsesdyspnoe, forverring av angina. Ikterus ved hemolyse, alvorlighet av symptom avgjøres delvis av utviklingstid. 13

14 10. Nevn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. Ødemer, ascites, hudblødninger, ikterus, spider nævi (hud utslett), tremor, redusert bevissthet, ketoner i urin og ånde 11. Eksokrin pankreassvikt kan forekomme hos pasienter som har blitt operert i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nevn en av metodene som kan brukes for å diagnostisere denne tilstanden. Sekretintest, Fett i faeces, Elastase i avføring, Ultralyd (Ekstern eller EUS), (CT) 12. Hvilke grupper er mest utsatt for dyp venetrombose? Inaktive, fete, gravide, kreftpasienter, høy alder, de med arvelig trombofili 13. Nevn minst 3 symptomer ved hjerteinfarkt. Sterke retrosternale smerter (som en klo i brystet) med utstråling til armer, kjeve og rygg, Kvalme og brekninger Klam, kald og blek hud Angst Nedsatt allmenntilstand, uttalt sykdomsfølelse Eventuelle symptomer på komplikasjoner - arytmier - dyspnoe ved hjertesvikt, eventuelt lungeødem - synkope (kortvarig bevisstløshet) - plutselig død 14. Hvilken behandling vil bli gitt så raskt som mulig ved mistanke om hjerteinfarkt? MONA Morfin, Oksygen, Nitroglycerin, Acetylsalisylsyre 15. Nevn symptomer ved glaukom (grønn stær). Tåkesyn og spektralfargede ringer rundt lys. Smerter. Oppkast. 16. Nevn symptomer ved katarakt (grå stær)? Fordunkling av linsen gir nedsatt lysgjennomgang og redusert syn. 17. Beskriv utslettet ved vannkopper. Makel (klør) papel vesikel (dråpen i hudfoldens lengderetning) skorpe. Totalt 1 2 uker. Polymorft bilde alle stadier samtidig. 18. Nevn de 3 hovedårsakene til akutt nyresvikt. Gi et eksempel under hver hovedårsak. Prerenal nyresvikt skyldes redusert blodgjennomstrømmning i forbindelse med sepsis, pankreatitt, akutt forgiftning, stor blødning eller dehydrering Renal nyresvikt toksisk påvirkning (sopp, etylenglykol, løsemidler, medikamenter). Andre årsaker er alvorlog infeksjon, ikterus, hemolyse, rabdomyolyse, akutt glomerulonefritt Postrenal nyresvikt hindret avløp (stein, prostatahyrtrofi, kreft). Ofte komplisert med infeksjon. 19. Hvordan behandles ukomplisert blærekatarr (cystitt) hos en 20 år gammel kvinne? 3 dager behandling med f.eks. et penicillin eller trimetoprim sulfa. 14