EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS11 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Eksamensform : Skriftlig eksamen Eksamensdato : 18. juni 2012 Eksamenstid : 4 timer/timar Antall sider/ antal sider : 5 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Din nabo, Einar Flensavik, er en 68 år gammel mann. Han er overvektig og røyker. Han ble nylig pensjonist og hadde før dette en kontorjobb der han satt mye i ro. For ca. en time siden opplevde han lammelse og redusert følelse i høyre side av kroppen. Han regnet med at dette kom til å gå over bare han fikk hvilt seg litt. På grunn av dårlig forhold til sin fastlege og helsevesenet ønsker han ikke å gå til lege. Du møter nå kona hans, som forteller at han også har problemer med å snakke. Hun vet at du leser til eksamen i sykdomslære og lurer på hva hun skal gjøre. 1 p a) Hva vil du råde kona til å gjøre og hvorfor? Det ender med at Flensavik legges inn på sykehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøker pasienten finner redusert kraft i høyre arm og fot, facialisparese på høyre side og en lett ekspressiv afasi. 1 p b) Hvor i nervesystemet er det sannsynlig at skaden sitter? Kan du si noe om hvilken blodåre i hjernen som er involvert? 2 p c) Hvilke tilleggsundersøkelser kan gjøres for å finne skadelokalisasjonen? Beskriv kort hva som skiller disse metodene. 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på forskjellige måter. Hvilke to hovedgrupper deles de gjerne inn i, og hva har dette å si for behandlingen? Etter en stund blir Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han blir koblet til nødvendig overvåkningsutstyr og det tas en rekke blodprøver. 3 p e) Hva er det spesielt viktig å observere den første tiden etter innleggelse? Legen som tok i mot pasienten har skrevet AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Hva tror du han mener med dette? Etter fem dager blir Flensavik skrevet ut fra sykehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom hva som er viktig for å unngå at noe lignende skjer igjen. 3 p g) Nevn 3 risikofaktorer Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gi forslag til hvordan dette kan forebygges. 3 p h) Beskriv dannelsen av en trombe. Oppgave 2. Diabetes mellitus 12 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? 2

3 Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Hvilke symptomer /funn er vanlige ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? 4 p b) Gjør kort rede for virkninger og bivirkninger til de mest brukte medikamentene ved revmatoid artritt. 3 p c) Hva er osteoporose? Hvem har økt risiko for å få dette? Hvordan kan osteoporose behandles? 2 p d) Hva er artrose? Hvilke funksjonsproblemer kan dette gi? Lungesykdom Oppgave p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Hva menes med et synonympreparat? 6. Hva menes med en interaksjon? 7. Med hvilken mekanisme påvirker warfarin (Marevan) blodstansningen? 8. Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? 9. Hvilke symptom og funn er vanlige ved anemi? 10. Nevn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. 11. Eksokrin pankreassvikt kan forekomme hos pasienter som har blitt operert i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nevn en av metodene som kan brukes for å diagnostisere denne tilstanden. 12. Hvilke grupper er mest utsatt for dyp venetrombose? 13. Nevn minst 3 symptomer ved hjerteinfarkt. 14. Hvilken behandling vil bli gitt så raskt som mulig ved mistanke om hjerteinfarkt? 15. Nevn symptomer ved glaukom (grønn stær). 16. Nevn symptomer ved katarakt (grå stær)? 17. Beskriv utslettet ved vannkopper. 18. Nevn de 3 hovedårsakene til akutt nyresvikt. Gi et eksempel under hver hovedårsak. 19. Hvordan behandles ukomplisert blærekatarr (cystitt) hos en 20 år gammel kvinne? 3

4 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Naboen din, Einar Flensavik, er ein 68 år gammal mann. Han er overvektig og røyker. Han vart nyleg pensjonist og hadde før dette ein kontorjobb der han sat mykje i ro. For ca. ein time siden opplevde han lamming og redusert kjensle i høgre side av kroppen. Han rekna med at dette kom til å gå over berre han fekk kvilt seg litt. På grunn av at han har eit dårleg forhold til fastlegen sin og helsevesenet ønskjer han ikkje å gå til lege. Du møter no kona hans, som fortel at han óg har problem med å snakka. Ho veit at du les til eksamen i sjukdomslære og lurer på kva ho skal gjera. 1 p a) Kva vil du råde kona til å gjera og kvifor? Det ender med at Flensavik vert lagt inn på sjukehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøkjer pasienten finn redusert kraft i høgre arm og fot, facialisparese på høgre side og ein lett ekspressiv afasi. 1 p b) Kvar i nervesystemet er det sannsynleg at skaden sit? Kan du seie noko om kva blodåre i hjernen som er involvert? 2 p c) Kva andre undersøkingar kan gjerast for å finna kor skaden er lokalisert? Beskriv kort kva som skil desse metodane. 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på ulike måtar. Kva to hovedgrupper kan desse delast inn i, og kva har dette å seie for behandlinga? Etter ei stund vert Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han vert kobla til naudsynt overvakningsutstyr og det vert teke ei rekkje blodprøver. 3 p e) Kva er det spesielt viktig å observera den første tida etter at han er komen til avdelinga? Legen som tok i mot pasienten har skreve AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Kva trur du han meiner med dette? Etter fem dagar vert Flensavik skreven ut frå sjukehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom kva som er viktig for å hindra at noko liknande skjer igjen. 3 p g) Nemn 3 risikofaktorar Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gje forslag til korleis dette kan førebyggjast. 3 p h) Beskriv danning av ein trombe. Oppgave 2. Diabetes mellitus 12 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og akutte komplikasjonar ved diabetes mellitus, type 1. Korleis vert dei akutte komplikasjonene behandla? 4

5 Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Kva symptom /funn er vanlege ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? 4 p b) Gjer kort greie for verknader og sideverknader til dei mest brukte medikamenta ved revmatoid artritt. 3 p c) Kva er osteoporose? Kven har auka risiko for å få dette? Korleis kan osteoporose behandlast? 2 p d) Kva er artrose? Kva funksjonsproblem kan dette gje? Lungesykdom Oppgave p Gjer greie for mulige årsaker, symptom, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med verknadsmekanismer og vanlege sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 5. Kva meiner ein med eit synonympreparat? 6. Kva meiner ein med ein interaksjon? 7. Med kva mekanisme verkar warfarin (Marevan) på blodstansinga? 8. Kva er ulikskapen mellom inflamasjon og infeksjon? 9. Kva symptom og funn er vanlege ved anemi? 10. Nemn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. 11. Eksokrin pankreassvikt kan førekomma hjå pasientar som har blitt opererte i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nemn ein av metodane som kan brukast for å diagnostisera denne tilstanden. 12. Kva grupper er mest utsette for å få djup venetrombose? 13. Nemn minst 3 symptom ved hjarteinfarkt. 14. Kva behandling vil verta gitt så raskt som mogeleg ved mistanke om hjarteinfarkt? 15. Nemn symptom ved glaukom (grønn stær). 16. Nemn symptom ved katarakt (grå stær)? 17. Beskriv utslettet ved vasskoppar. 18. Nemn dei 3 hovudårsakene til akutt nyresvikt. Gje eit døme under kvar hovudårsak. 19. Korleis vert ukomplisert blærekatarr (cystitt) hjå ei 20 år gammal kvinne behandla? 5

6 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er: Bertelsen, B. I. (2011) Patologi: menneskets sykdommer. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. s Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7, 14 og 16. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (red.) (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Schulze, S. & Schroeder, T. V. (red.) (2010) Basisbog i sygdomslære, 2. utg. København, Munksgaard. Kap Stokke, O. & Hagve, T. A. (red.) (2010) Undersøkelser ved sykdom, Oslo, Gyldendal akademisk. Willumsen, T., Wenaasen, M., Armingohar, Z. & Ferreira, J. (2008) Sykepleie og oral helse: guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A B C D E F 39 0 Det er på denne eksamen mulig å oppnå 65 poeng. Poengskalaen må tilpasses dette. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 6

7 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Nevrologi hjerneslag Din nabo, Einar Flensavik, er en 68 år gammel mann. Han er overvektig og røyker. Han ble nylig pensjonist og hadde før dette en kontorjobb der han satt mye i ro. For ca. en time siden opplevde han lammelse og redusert følelse i høyre side av kroppen. Han regnet med at dette kom til å gå over bare han fikk hvilt seg litt. På grunn av dårlig forhold til sin fastlege og helsevesenet ønsker han ikke å gå til lege. Du møter nå kona hans, som forteller at han også har problemer med å snakke. Hun vet at du leser til eksamen i sykdomslære og lurer på hva hun skal gjøre. 1 p a) Hva vil du råde kona til å gjøre og hvorfor? Her må studenten vise at han har forstått at akutte cerebrovaskulære episoder er en akutt situasjon som krever øyeblikkelig innleggelse i sykehus. Det mest riktige svaret vil være at studenten foreslår at han ser til mannen, ringer 113 og forklarer hvilke symptomer pasienten har. Grunnen til dette er tidsvinduet for trombolytisk behandling som kan gis inntil 4,5 timer etter symptomdebut, og denne behandlingen gir mye bedre resultat enn tradisjonell behandling (platehemmere og overvåkning). Det ender med at Flensavik legges inn på sykehus med mistanke om hjerneslag. Legen som undersøker pasienten finner redusert kraft i høyre arm og fot, facialisparese på høyre side og en lett ekspressiv afasi. 1 p b) Hvor i nervesystemet er det sannsynlig at skaden sitter? Kan du si noe om hvilken blodåre i hjernen som er involvert? Med høyresidige utfall og afasi er det mest sannsynlig at skaden sitter i venstre cerebrale hemisfære. Blodåren som er affisert er mest sannsynlig a. cerebri media. Spørsmålet om hvilken blodåre som er affisert bør ikke tillegges stor vekt, men dersom studenten besvarer dette rett, viser det at han har forstått sammenhengen mellom arteriell forsyning av hjernen, somatotopisk organisering og patogenese, og teller positivt. (Hadde ikke pasienten hatt afasi, kunne lesjonen sittet i capsula interna eller thalamus. Dersom studenten svarer dette, kan det gis halvt poeng, så lenge det presiseres at venstre hjernehalvdel er involvert. Dette kommer ikke til å gjennomgås, og må anses som kunnskap utover det som forventes.) 2 p c) Hvilke tilleggsundersøkelser kan gjøres for å finne skadelokalisasjonen? Beskriv kort hva som skiller disse metodene. CT: Bruker røntgenstråler. Kjapt og enkelt å utføre, men lav sensitivitet. (CT med angiografi serie vil kunne avdekke evt. okklusjoner i blodårer i hjernen.) MR: Bruker ikke røntgenstråler, men et magnetfelt. Mer omfattende undersøkelse, men med riktige opptaksprotokoller (diffusjonsvektet (DWI)) har denne undersøkelsen meget høy sensitivitet. Studenten bør foreslå begge modaliteter for å oppnå maks poengsum, men trenger ikke kjenne til detaljene omkring de forskjellige. Dersom studenten svarer angiografi er dette delvis rett, men en angiografisk undersøkelse vil bare gi svar på hvilke blodårer som er tette/stenoserte ved undersøkelsestidspunktet og ikke hvilke deler av hjernen som er skadet. Dersom proppen har løst seg opp etter den har forårsaket hjerneinfarkt, vil ikke angiografi undersøkelsen avdekke hvor skaden sitter. 7

8 2 p d) Hjerneslag kan oppstå på forskjellige måter. Hvilke to hovedgrupper deles de gjerne inn i, og hva har dette å si for behandlingen? Her er jeg ute etter blødning og arteriell okklusjon som de to hovedgruppene. Dersom studenten svarer embolisk og trombotisk, gis bare poeng tilsvarende arteriell okklusjon. Når det gjelder behandling, er jeg ute etter at studenten vet at ved arteriell okklusjon er behandling med trombolytiske medikamenter og blodplatehemmere aktuelt, mens ved blødning, skal dette ikke gis. Ved blødning er behandlingen overveiende observasjon, men nevrokirurgisk interventsjon kan være aktuelt i spesielle tilfeller. Etter en stund blir Flensavik lagt på nevrologisk avdeling. Han blir koblet til nødvendig overvåkningsutstyr og det tas en rekke blodprøver. 3 p e) Hva er det spesielt viktig å observere den første tiden etter innleggelse? Blodtrykk: For lavt eller for høyt blodtrykk er ikke bra. Imidlertid tillates et relativt høyt blodtrykk for å holde cerebral perfusjon oppe i tiden etter hjerneslaget. BT over 220/120 bør behandles. Puls: Frekvens, regelmessighet Temperatur: Feber? Økt temperatur (over 38,5) behandles med paracetamol Blodsukker: Verdier over 12 bør medføre oppstart med glukose insulin infusjon for å ha optimal kontroll på blodsukkeret. Nye/forverring av nevrologiske symptomer: Nye eller tiltagende symptomer kan indikere utvikling av hjerneslaget eller blødning i infarsert område. O 2 metninig (SaO 2 ): Tilstrebes at denne skal være så høy som mulig. Fall i SaO 2 kan indikere lungesykdom eller annen patologi i gassutveksling eller oksygentransport. Andre blodprøver: CRP, LPK (infeksjoner), Hb (for å sikre optimal oksygentransport) Legen som tok i mot pasienten har skrevet AF? 24t EKG. Fragmin? på kurven. 2 p f) Hva tror du han mener med dette? Her bør studenten foreslå at legen mistenker at pasienten kan ha atrieflimmer og at dette kan ha forårsaket pasientens hjerneslag. Grunnen til spørsmålstegnet bak AF er at legen ikke fant tegn til atrieflimmer på pasientens EKG ved innkomst, men fikk mistanke om det i sykehistorien. 24 timers EKG utføres derfor for å fange opp en evt. episode med atrieflimmer. Fragmin er aktuelt dersom mistanken om atrieflimmer er stor og gis parallelt med Marevan til INR er i terapeutisk område, grunnet Marevans sent innsettende effekt. Dette spørsmålet er ment å skille ut de beste besvarelsene og stiller svært store krav til forståelse og kunnskap. Etter fem dager blir Flensavik skrevet ut fra sykehuset. Under utskrivingssamtalen går legen gjennom hva som er viktig for å unngå at noe lignende skjer igjen. 3 p g) Nevn 3 risikofaktorer Flensavik har for å utvikle hjerneslag på nytt og gi forslag til hvordan dette kan forebygges. Overvekt: Livstilsendringer, kosthold, fysisk aktivitet Blodtrykk: Grunnet stillesittende arbeid, lite aktivitet og overvekt er det sannsynlig at BT er høyt. Tiltak som ved overvekt kan ha effekt, men studenten bør også foreslå medikamentell behandling (type medikamenter tillegges liten vekt). Røyking: Røykestopp kurs, medikamenter Kolesterol: Årsak og tiltak som for blodtrykk (bortsett fra at statiner bør velges). 3 p h) Beskriv dannelsen av en trombe. Skade / sykdom i karveggen eller langsom / turbulent blodstrøm aktiverer blodplatene 8

9 (trombocyttene) og dette får dem til å klebe seg sammen. Skiller mellom arterielle og venøse tromber. På den arterielle siden vil ofte ruptur av et atheromatøst plaque gjøre at kollagen kommer i kontakt med blodplatene og prosessen starter. Tromben består av plater, fibrin og røde blodlegemer. På den venøse siden starter prosessen med langsom blodstrøm forbi skadde klaffer. Diabetes mellitus Oppgave p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Definisjoner: - type I (insulinkrevende diabetes): Nedsatt/opphørt insulinproduksjon. Debuterer ofte i ung alder, brått med uttalte symptomer. - type II (ikke insulinkrevende diabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk av og til med senkomplikasjoner. Årsaker: Nedsatt / opphevet insulinproduksjon Immunologisk ødeleggelse av cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Autoimmunitet immunsystemet reagerer muligens på virusantigener eller stoffer tilført via kosten. Ved pankreassykdom kan de insulinproduserende cellene ødelegges. Symptomer: Diagnose: Behandling: Kost: Høy serumglukose - glukosuri - polyuri - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - tørste - urinveisinfeksjoner Økt fettnedbrytning - ketonlegemer - acidose Vekttap 1) To fastende blodprøver viser s glukose 7,0 mmol/l 2) Glukosebelastning: s glukose 11,0 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen, være symptomfrie, ha god livskvalitet, normal livslengde og unngå senkomplikasjoner. Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absorberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Bruke kunstige søtningsstoffer fritt. Mengde tilpasset vekt vektreduksjon er spesielt aktuelt for % av pasientene med type 2 diabetes. Mosjon: Økt fysisk aktivitet muskelbruk senker insulinbehovet. Medikamenter: Alltid Insulin ved type I diabetes. Ideelt dersom en kan etterligne normalt mønster og tilnærmet normalt s glukose nivå. Ulike regimer. Fra enkel morgeninjeksjon til multiinjeksjonsbehandling der pas. selv doserer insulin etter egne s glukosemålinger. 9

10 Det er ikke et krav at besvarelsen har med informasjon om ulike typer insuliner eller pumpebehandling men selvfølgelig et pluss. Forebygging av komplikasjoner: fotpleie egenkontroll av behandling ved å måle s glukose og undersøke urin på glukose og ketoner. Holde blodsukkeret under mmol/l Oppfølging av behandlingen Egenkontroll av s glukose og urin Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c (< 8,5 9 %) Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Reflekser (nevropati) Puls i bena (arteriosklerose) Akutte komplikasjoner: Hypoglykemi: Symptomer: Behandling: Sult Uro Kald, klam, blek hud Nedsatt bevissthet Bevisstløshet evt. kramper Sukker per os (sukkerbit, sjokolade, honning) Ved bevisst pasient skive og melk / saft Glukose i.v. Dersom bevisstløs Glucagon i.m. Hyperglykemi (hyperglykemisk ketoacidose): Symptomer: Behandling: Magesmerter (barn) Brekninger Hyppig vannlatning, Dehydrert, slapp Hyperventilasjon (Kussmauls respirasjon) Nedsatt bevissthet Sykehusinnleggelse Væske og elektrolyttkorreksjon (inkludert K + ) Insulin i.v. Revmatologi Oppgave 3. 2 p a) Hvilke symptomer /funn er vanlige ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt)? Stivhet / smerter i ledd spesielt om morgenen Hevelse i mange ledd symmetrisk i fingrenes grunn og midtledd Kan ha klassiske inflammasjonstegn i affiserte ledd. Nedsatt bevegelse Tretthet Forhøyet senkningsreaksjon (SR) og CRP. Noduli rheumatici (knuter) på albuene og underarmens strekksider. Kontrakturer i fingrene (med atrofi av muskler, radialdeviasjon i håndledd, ulnardeviasjon i fingrene) Tørre slimhinner (Sjøgrens syndrom) Fullt hus med 3 symptomer/funn. 4 p b) Gjør kort rede for virkninger og bivirkninger til de mest brukte medikamentene ved revmatoid artritt. 10

11 Symptomdempende / lindrende NSAIDs (Non Steroid Anti Inflamatory Drug s)/ Cox 2 hemmere Smertestillende (Paracetamol, Paralgin Forte, Aporex) Kortison Prednisolon tabl., kortison sprøyte i ledd Spesifikke leddgiktsmedisiner / DMARDs (Disease Modyfying Anti Rheumatic Drugs) Metotrexat, Gull, Salazopyrin, Antimalaria, Sandimmun, Arava, Enbrel / Remicade m.fl Biologiske medikament Tumor Nekrose Faktor (TNF) hemmere Her er mye å velge i. Men det viktigste er vel NSAIDs og Kortison. Fullt hus dersom disse omtales tilfredstillende. NSAID s (inkl. acetylsalisylsyre): Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet cyklooksygenase (COX) Bivirkninger: Magesår Astmaanfall Nyreskade Hemming av blodplateaggregasjon, forlenget blødingstid Glukokortikosteroider Virkningsmekanisme: Glukokortikoider bindes til reseptorer i cytoplasma. Komplekset transporteres til cellekjernen, binder seg til DNA, og modifiserer genekspresjonen ved å slå gener på / av. Øker lipokortinsyntesen lipokortin hemmer fosfolipase A. Dette gir redusert frigjøring av arakidonsyre og derved redusert danning av prostagladiner, leukotriener, cytokiner, histamin m. fl. Mange av disse har sentrale roller i betennelsesprosessen. Kliniske effekter: Antinflamatorisk og immunosuppressiv virkning brukt i store doser. Bivirkninger: Undertrykking av kroppens egen kortisol syntese, langvarig behandling må derfor ikke seponeres for brått. Nedsett immunforsvar Endret fettfordeling (samles på bolen) Katabol proteinmetabolisme (tynne armer og ben) Nedsatt glukosetolleranse (økt blodsukker ved å øke glukoneogenesen) Demineralisering av bein (osteoporose) Økt saltsyre og pepsin kan gi mageslimhinneskade og gastrointestinal blødning Veksthemming hos barn 3 p c) Hva er osteoporose? Hvem har økt risiko for å få dette? Hvordan kan osteoporose behandles? Her bør det komme en beskrivelse av skjelettforandringer som beinskjørhet/redusert beintetthet og at dette er en risikofaktor for å få brudd (lavenergifrakturer). Økt risiko: Eldre, spesielt eldre kvinner. Sykdommer som gir malarbsorpsjon, kroniske betennelser som leddgikt o.l., fysisk inaktivitet, bruk av medisiner som Prednisolon. Behandling: Stikkord Kalsium med D vitamin til alle. Variert fysisk aktivitet. Evt medisiner som bisfofonater (Alendronat o.l). Lavest mulig bruk av Prednisolon. 11

12 2 p d) Hva er artrose? Hvilke funksjonsproblemer kan dette gi? Artrose er en kronisk leddsykdom karakterisert av sviktende leddfunksjon med varierende ødeleggelse av leddbrusk og ombygging av leddnært beinvev. Det er økende forekomst av artrose med økende alder. Artrose i vektbærende ledd gir gangvansker (startstivhet, etter hvert økende smerter jo lengre man går, i seinstadium hvile /nattsmerter i det aktuelle ledd). Redusert bevegelighet (kommer ikke til ytterstilling) og vondt ved bevegelse gjelder for alle artroseledd. Kan gi problem med av /påkledning, dagligaktiviteter. Artrose i fingerledd gir gripesmerter/redusert håndfunksjon. Lungesykdom Oppgave p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer, diagnose og behandling ved astma bronchiale. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Anfallsvis opptreden av pustebesvær som følge av obstruksjon av små bronkier og bronkioler på grunn av: betennelsesreaksjon i bronkialslimhinne med ødem, hyperreaktiv bronkialmuskulatur med forsnevring av luftveiene, og økt slimsekresjon. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Bronkial overfølsomhet overfor eksterne faktorer som tobakksrøyk, luftforurensing, kald luft, fysisk anstrengelse, virusinfeksjoner (rhino og RS). Arvelige faktorer spiller rolle. Hos barn som del av atopisk konstitusjon. Reagerer på ulike pollen, ulike dyrehår, ulike matvarer (sitrusfrukter, egg, fisk, nøtter, erter, skalldyr, jordbær), husstøv med mer. Anfall av pustebesvær Ekspiratorisk stridor, forlenget, pipende ekspirasjon Seigt sekret og hoste Cyanose Kvelningsfornemmelse med angst Sykehistorie og funn forlenget ekspirium (piping i brystet) Allergiutredning med prikktester og RAST (spesifikke IgE mot et spesifikt allergen). Spirometri (VK = Vitalkapasitet, FEV 1 = Forsert ekspiratorisk volum, PEF = Peak ekspiratory flow) Røntgen thorax Blodgasser (i sykehus) Behandling: Først fjerne / unngå eksponering for utløsende faktorer. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Fysioterapi 2 stimulatorer: Dilatasjon av glatt muskulatur i bronkioler Adm. som inhalasjon (pulver, aerosol) Lite bivirkninger ved vanlig dosering. Ved store doser: Hjertebank Tremor Lett blodtrykksfall Medikamentene: fenoterol (Berotec) salbutamol (Ventoline, Salbuvent) terbutalin (Bricanyl) Glucokortikoider: Hemmer dannelse av prostaglandiner og leukotriener, reduserer betennelsesreaksjonen. Lite bivirkninger som inhalasjon Evt. soppinfeksjon i munnhulen Medikamentene: beklametason (Becotide) budesonid (Pulmicort) 12

13 flutikason (Flutide) Antikolinergica: Ipatropiumbromid (Atrovent) demper parasympatisk effekt og gir bronkodilatasjon. Som inhalasjonsaerosol. Brukes stort sett sammen med 2 stimulatorer. Bivirkning: Tørre slimhinner Teofyllin: c AMP Ca 2+ i glatte muskelceller og derved bronkodilatasjon. Adm. p.o. eller som infusjon / injeksjon. Smal terapeutisk bredde bør måle serumnivå Bivirkninger: Søvnproblemer Hodepine Kvalme / diaré Tachycardi / blodtrykksfall Medikamentene: teofyllin (Aminophyllin, Theo Dur) Kromoglikat: Hemmer antigenutløst frigjøring av histamin fra mastceller. Kun forebyggende. Adm. inhalasjon Bivirkning: Lokal irritasjon i svelget Medikament: kromglikat (Lomudal) Leukotrienreseptorantagonister: Leukotriener spiller en viktig rolle ved brokokonstriksjon og betennelsesutvikling Medikament: Singulair (montelukast) Når det gjelder medikamentene vil omtale av 2 stimulatorer og glukokortikosteroider gi nesten fullt hus. Supplert med ett annet medikament fullt hus. Det er ikke et krav å ha med navn på konkrete preparater. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Hva menes med et synonympreparat? Preparater som inneholder samme virkestoff, har samme styrke og samme administrasjonsform 6. Hva menes med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 7. Med hvilken mekanisme påvirker warfarin (Marevan) blodstansningen? Warfarin er en vitamin K antagonist. Vitamin K er nødvendig for å danne flere ulike koagulasjonsfaktorer. Marevan hindrer med andre ord koagulasjonssystemet i å fungere 8. Hva er forskjellen på inflamasjon og infeksjon? Inflamasjon (betennelse) er kroppens generelle reaksjon på en vevsskade. En betennelse som skyldes mikroorganismer kalles infeksjon. 9. Hvilke symptom og funn er vanlige ved anemi? Blek hudfarge, slapphet, trøtthet, anstrengelsesdyspnoe, forverring av angina. Ikterus ved hemolyse, alvorlighet av symptom avgjøres delvis av utviklingstid. 13

14 10. Nevn tre kliniske funn ved leversvikt/cirrhose. Ødemer, ascites, hudblødninger, ikterus, spider nævi (hud utslett), tremor, redusert bevissthet, ketoner i urin og ånde 11. Eksokrin pankreassvikt kan forekomme hos pasienter som har blitt operert i bukspyttkjertelen eller som har hatt akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Nevn en av metodene som kan brukes for å diagnostisere denne tilstanden. Sekretintest, Fett i faeces, Elastase i avføring, Ultralyd (Ekstern eller EUS), (CT) 12. Hvilke grupper er mest utsatt for dyp venetrombose? Inaktive, fete, gravide, kreftpasienter, høy alder, de med arvelig trombofili 13. Nevn minst 3 symptomer ved hjerteinfarkt. Sterke retrosternale smerter (som en klo i brystet) med utstråling til armer, kjeve og rygg, Kvalme og brekninger Klam, kald og blek hud Angst Nedsatt allmenntilstand, uttalt sykdomsfølelse Eventuelle symptomer på komplikasjoner - arytmier - dyspnoe ved hjertesvikt, eventuelt lungeødem - synkope (kortvarig bevisstløshet) - plutselig død 14. Hvilken behandling vil bli gitt så raskt som mulig ved mistanke om hjerteinfarkt? MONA Morfin, Oksygen, Nitroglycerin, Acetylsalisylsyre 15. Nevn symptomer ved glaukom (grønn stær). Tåkesyn og spektralfargede ringer rundt lys. Smerter. Oppkast. 16. Nevn symptomer ved katarakt (grå stær)? Fordunkling av linsen gir nedsatt lysgjennomgang og redusert syn. 17. Beskriv utslettet ved vannkopper. Makel (klør) papel vesikel (dråpen i hudfoldens lengderetning) skorpe. Totalt 1 2 uker. Polymorft bilde alle stadier samtidig. 18. Nevn de 3 hovedårsakene til akutt nyresvikt. Gi et eksempel under hver hovedårsak. Prerenal nyresvikt skyldes redusert blodgjennomstrømmning i forbindelse med sepsis, pankreatitt, akutt forgiftning, stor blødning eller dehydrering Renal nyresvikt toksisk påvirkning (sopp, etylenglykol, løsemidler, medikamenter). Andre årsaker er alvorlog infeksjon, ikterus, hemolyse, rabdomyolyse, akutt glomerulonefritt Postrenal nyresvikt hindret avløp (stein, prostatahyrtrofi, kreft). Ofte komplisert med infeksjon. 19. Hvordan behandles ukomplisert blærekatarr (cystitt) hos en 20 år gammel kvinne? 3 dager behandling med f.eks. et penicillin eller trimetoprim sulfa. 14

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10. Ny/utsatt prøve. Emnekode og namn/namn

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/UTSETT EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for radiografi Kull : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRF10 Farmakologi med medikamentregning Eksamensform

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for Radiografi NY OG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning : Farmakologi med medikamentregning : institutt for Radiografi Kull

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE BACHELOR I SYKEPLEIE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode/ navn/ namn: BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 28. August 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Astma: Problemets omfang

Astma: Problemets omfang Behandling av asthma Astma: Problemets omfang Ca 5 % av befolkningen affiseres Vanligste kroniske sykdom i barnealderen Morbiditet: ca 3000 hospitaliseringer årlig Mortalitet: I underkant av 50 dødsfall

Detaljer