EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS08 Dato : 18. juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Antall sider/ antal sider : Fred Ivan Kvam 3 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 3 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Hjerte- og karsykdommer 3 p a) Nevn risikofaktorer for utvikling av arteriosklerose. Forklar den mulige mekanismen bak dannelse av en trombe. 12 p b) Gjør rede for årsak, symptomer, diagnose, behandling og komplikasjoner ved hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om viktige medikamenter som brukes. Oppgave 2. Diabetes mellitus 10 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Oppgave 3. Inflamatoriske revmatiske sykdommer 10 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose ved revmatoid artritt (leddgikt). Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger for 3 ulike medikamenter når du skriver om viktige medikamenter som brukes. En av medikamentene du skal omtale er glukokortikosteroider. Her skal du ha med virkningsmekanisme, kliniske effekter og bivirkninger. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. 5. Hva er et ødem? 6. Hva menes i farmakologien med en interaksjon? 7. Hva menes i farmakologien med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. 8. Nevn to viktige årsaker til magesår (ulcus ventriculi et duodeni). 9. Hva betyr spastisitet? 10. Forklar prinsippet ved dialysebehandling. 11. Forklar forskjellen på glomerulonefritt og pyelonefritt. 12. Hvordan smitter hepatitt B virus? 13. Hva står bokstavene AIDS for? Nevn minst ett karakteristisk tegn på AIDS. 14. Nevn 3 symptomer ved Parkinsons sykdom. 15. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? 16. Hva er glaukom (grønn stær)? 17. Nevn 2 karakteristika ved en føflekk som får deg til å mistenke den for å være et malignt melanom. 18. Nevn 4 årsaker til anemi. 2

3 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 2. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgåve 1. Hjarte- og karsjukdommar 3 p a) Nemn risikofaktorar for utvikling av arteriosklerose. Forklar den mogelege mekanismen bak danning av ein trombe. 12 p b) Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og komplikasjoner ved hjarteinfarkt. Tak med verknadsmekanismar og vanlege sideverknader når du skriv om viktige medikament som vert brukte. Oppgåve 2. Diabetes mellitus 10 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og seinkomplikasjonar ved diabetes mellitus, type 2. Ta med verknadsmekanismer og sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Oppgåve 3. Inflamatoriske revmatiske sjukdommar 10 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnostikk, behandling og prognose ved revmatoid artritt (leddgikt). Ta med verknadsmekanismer og vanlege sidevirknader for 3 ulike medikament når du skriv om viktige medikamenter som vert brukte. Ein av medikamenta du skal omtale er glukokortikosteroider. Her skal du ha med verknadsmekanisme, kliniske effektar og sideverknader. Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgåve 4. Nemn 5 kjenneteikn ved ein malign svulst. 5. Kva er eit ødem? 6. Kva forstår ein i farmakologien med ein interaksjon? 7. Kva forstår ein i farmakologien med toleranseutvikling? Gje eit konkret døme. 8. Nemn to viktige årsaker til magesår (ulcus ventriculi et duodeni). 9. Kva meiner ein med spastisitet? 10. Forklar prinsippet ved dialysebehandling. 11. Forklar ulikskapen mellom glomerulonefritt og pyelonefritt. 12. Korleis smittar hepatitt B virus? 13. Kva står bokstavane AIDS for? Nemn minst eitt karakteristisk teikn på AIDS. 14. Nemn 3 symptom ved Parkinsons sjukdom. 15. Kva 2 hovedgrupper med medikament vert brukte ved behandling av astma? 16. Kva er glaukom (grønn stær)? 17. Nemn 2 karakteristika ved ein føflekk som får deg til å mistenka den for å vera eit malignt melanom. 18. Nemn 4 årsaker til anemi. 3

4 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er følgende: ENTEN: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. ELLER: Schroeder, T. V. & Schulze, S. red. (2005) Basisbog i sygdomslære, København, Munksgaard. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. ELLER: Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A B C D E F 39-0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 4

5 Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Hjerte- og karsykdommer 3 p a) Nevn risikofaktorer for utvikling av arteriosklerose. Forklar den mulige mekanismen bak dannelse av en trombe. Risikofaktorer for utvikling av arteriosklerose (ha med 4-5): - røyking - høyt kolesterolnivå (kan være nedarvet) - kosthold mettet fett - diabetes mellitus - lite fysisk aktivitet - stress - mann - alder - hypertensjon Mekanismen bak trombedannelse: Endotelet skades, det avleires kolesterol under endotelet, makrofager kommer til og lager skumceller og fibrobaster danner bindevevsfibre. Senere forkalkes disse ateromatøse plaquene. Når en av disse sprekker aktiveres blodplatene som kleber seg sammen og det dannes en trombe som tetter arterien. 12 p b) Gjør rede for årsak, symptomer, diagnose, behandling og komplikasjoner ved hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om viktige medikamenter som brukes. Årsaker: Symptomer: Oftest trombose, som igjen skyldes arteriosklerose. Koronarokklusjonen fører til opphørt oksygentilførsel til en del av myokard (ischemi) og det dannes et infarkt (nekrose). Sterke retrosternale smerter (som en klo i brystet) med utstråling til armer, kjeve og rygg, Kvalme og brekninger Klam, kald og blek hud Angst Nedsatt allmenntilstand Eventuelle symptomer på komplikasjoner - arytmi - dyspnoe ved hjertesvikt, eventuelt lungeødem - synkope (kortvarig bevisstløshet) - plutselig død Diagnose: Karakteristisk anamnese. EKG: ST-heving over infarkt området, dyp Q Lab. prøver: Muskelenzymer: CK-MB (etter 3 timer), Troponin (etter 3 timer), og LD (2-4 dager) Betennelsesindikatorer: LPK, SR, CRP, Temperatur. 5

6 Behandling: Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge / behandle komplikasjoner. Målet er å øke O 2 tilførselen til hjertemuskelvevet. Dette kan redde en del av de iskemiske cellene i infarktets randsone. Basis - infarktsparende (kan redusere størrelsen på infarktet) - sengeleie - morfin (inkludert Primperan) - O 2 - glyseroltrinitrat (nitroglycerin) infusjon Bedre blodtilførselen / forebygge nye tromber - acetylsalisylsyre - fibrinolytisk terapi (innen 6-12 timer etter symptombebut) - heparin / warfarin (Marevan) PTCA (percutan transluminal koronar angioplastikk) evt. med stent - alternativ til fibrinolytisk terapi Tilleggsmomenter: - overvåkning - laxantia - tidlig mobilisering Etterbehandling: - livsstilsendring (mosjon, vektreduksjon, sunt kosthold, røykestopp) - betablokkade (forebygger plutselig død) - ACE-hemmere ved postinfarktsvikt - Statiner (forebygger videre arteriosklerose) - Warfarin (forebygger reinfarkt etter fremre veggs infarkt) Det forventes i løpet av besvarelsen en omtale av de viktigste medikamentene som brukes. Det kan ikke forventes at alle disse medikamentene er omtalt i detalj. Morfin: Virkningsmekanisme: Binder seg til naturlig forekommende morfinreseptorer i sentralnervesystemet Bivirkninger: Obstipasjon reduserer motilitet i GI Redusert nyregjennombløding kontraherer glatt muskulatur Hypotensjon dilaterer perifere kar Kløe frisetting av histamin Analgesi av alle typer smerte Eufori demper angst og redsel Sedering nedsetter oppmersomheten Respirasjonsdemping nedsett sensitivitet i respirasjonssenteret for CO2. Hostedemping dempet aktivitet i hostereflekssenteret. Kvalme demper inhibering av kvalmesenteret og stimulerer derved til kvalme. Pupillekontraksjon parasympatisk stimulering Redusert urinproduksjon stimulering av ADH-produksjon. Nitrater: Virkningsmekanisme: Bivirkninger: Frigjør nitrogenoksyd (NO) som fører til relaksasjon av glatte muskelceller i blodkarveggene i små doser primært på venesiden. Hypotensjon Pulserende hodepine, flushing, kvalme. 6

7 Acetylsalisylsyre Virkningsmekanisme: Acetylsalisylsyre blokkerer enzymet cyklooxygenase som er nødvendig for å danne tromboxaner (prostaglandiner ) i trombocyttene. Tromboxaner er nødvendig for at trombocyttene skal kunne klebe seg sammen (aggregere). Bivirkninger: Sårdannelse i magesekken. Fibrinolytisk terapi: Virkningsmekanisme: Bivirkninger: Streptokinase fører til at det dannes mer plasmin som spalter fibrin og derved kan løse opp etablerte tromber. Alteplase er en naturlig forkommende aktivator av plasminogen til plasmin. Streptokinase kan gi anafylaktiske reaksjoner, det gjør ikke alteplase. Blødningsrisiko. Heparin: Virkningsmekanisme: Hindrer fibrindannelse ved å inaktivere trombin. Ved å hindre fibrindannelse unngås trombedannelse eller videre vekst av en trombe. Bivirkninger: Blødning Warfarin (Marevan): Virkningsmekanisme: Warfarin er en vitamin K-antagonist. Vitamin K er nødvendig for å danne flere ulike koagulasjonsfaktorer. Marevan hindrer med andre ord koagulasjons-systemet i å fungere. Bivirkninger: Blødning ACE-hemmere (Captopril, Renitec): Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og nyrenes utskillelse av natrium øker. Bivirkninger: Hoste er viktig ellers sjeldne Statiner: Virkningsmekanisme: simvastatin (Zocor), lovastatin (Mevacor) og pravastatin (Pravachol) hemmer enzymet HMG CoA reduktase som er nødvendig for dannelse av kolesterol. Bivirkninger: Lite bivirkninger lette muskel og leverreaksjoner. Diuretika: Virkningsmekanisme: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum / blodvolum, og reduserer eventuelle ødemer. Bivirkninger: Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) -blokkere: Virkningsmekanisme: Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet. Dette gir lavere puls og slagvolum, som igjen gir redusert minuttvolum og lavere blodtrykk. Bivirkninger: Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter. 7

8 Oppgave 2. Diabetes mellitus 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Type 2 diabetes (ikke insulinkrevende diabetes, aldersdiabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. ofte over 40 år, debuterer mindre dramatisk enn type I av og til med seinkomplikasjoner. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Resistens mot insulin i kroppen / trolig også noe nedsatt produksjon Arv Overvekt Andre faktorer: Andre endokrine sykdommer Medikamenter - som tiazider Pankreassykdom Høy serumglukose fører til glukosuri - polyuri - tørste - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - urinveisinfeksjon - vaginitt (candida) Vekttap (Økt fettnedbrytning med dannelse av ketonlegemer og acidose er karakteristisk ved type I diabetes). To fastende blodprøver viser s-glukose > 6,0 mmol/l i kapillært fullblod (> 7,0 mmol/l i venøst plasma). Glukosebelastning: s-glukose > 11,1 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Behandling: Kost: Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absoberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Mengde tilpasset vekt - vektreduksjon er aktuelt for % av disse pasientene. Økt fysisk aktivitet Medikamenter: Perorale antidiabetika ved type 2 diabetes dersom kostregulering og vektreduksjon ikke er nok. Metformin (Glucophage): Biguanid-derivat. 8

9 Reduserer glukosefrisettingen fra leveren. Øker muskel- og fettvevets følsomhet for insulin. Kan gi melkesyreacidose som bivirkning. Akarbose (Glucobay): Reduserer opptaket av karbohydrater fra tarmen (må derfor tas til måltidene). Bivirkninger er luftsmerter og diaré. Sulfonylureaforbindelser (Minidiab, Amaryl, Daonil, Diabenese): Øker frigjøringen av insulin fra betacellene i pankreas. Kan virke kraftig og gi hypoglykemi. Glitazoner (Actos, Avandi): Reduserer cellenes insulinresistens. Gis sammen med biguanider eller sulfonylureaderivater. Kan gi væskeretensjon og anemi. Insulin brukes av en del pasienter med type 2 diabetes. Mange av disse klarer seg med 1-2 injeksjoner middels langtidsvirkende insulin for dagen. Kontroll: Egenkontroll av s-glukose Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Kontroll hos fotpleier Forebygging av fotsår Senkomplikasjoner: Aterosklerose angina pectoris / hjerteinfarkt apoplexia cerebri claudicatio intermittens Mikroangiopati nefropati ( nyresvikt) retinopati ( blindhet) nevropati ( nedsatt følesans) Sår som ikke vil gro amputasjon av ben Oppgave 3. Inflamatoriske reumatiske sykdommer 10 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose ved revmatoid artritt (leddgikt). Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger for 3 ulike medikamenter når du skriver om viktige medikamenter som brukes. Én av medikamentene du skal omtale er glukokortikosteroider. Her skal du ha med virkningsmekanisme, kliniske effekter og bivirkninger. Årsaker: Symptomer: Autoimmun sykdom der kroppens eget immunsystem i hovedsak angriper leddhinner (synovia) i store ledd. Stivhet / smerter i ledd spesielt om morgenen Hevelse i ledd symmetrisk i fingrenes grunn- og midtledd Nedsatt bevegelse Tretthet Noduli rheumatici (knuter) på albuene og underarmens strekksider. 9

10 Kontrakturer i fingrene (med atrofi av muskler, radialdeviasjon i håndledd, ulnardeviasjon i fingrene) Tørre slimhinner (Sjøgrens syndrom) Kan ha klassiske inflammasjonstegn i affiserte ledd. Diagnostikk: Ømme og hovne ledd SR, CRP Revmafaktor (Waalers) Revmaknuter Røntgenforandringer Behandling: Informasjon og rådgivning. Forståelse gir mestring. Hjelp til å forholde seg til plagene, til å forholde seg til familie, venner, arbeid. Rettigheter. Riktig bruk av kroppen, riktig bruk av medisiner. Fysioterapi. Lindring, opptrening, bevare funksjon. Ergoterapi, hjelpemidler, leddvern, tilrettelegging. Kirurgi. Synovectomi. Proteser. Avstivning av ledd. Håndkirurgi for å bevare funksjon. Medisiner: Ingen helbredende medisin. Kan bremse, kanskje stoppe videre utvikling, kan lindre plagene. Symptomdempende / lindrende NSAIDs (Non Steroid Anti Inflamatory Drug s)/ Cox 2-hemmere Smertestillende (Paracetamol, Paralgin Forte, Aporex) Kortison Prednisolon tabl., kortison-sprøyte i ledd Sykdomsdempende / DMARDs (Disease Modyfying Anti Rheumatic Drugs) Metotrexat, Gull, Salazopyrin, Antimalaria, Sandimmun, Arava, Enbrel / Remicade m.fl Biologiske medikament (Tumor Nekrose Faktor - hemmere) Prognose: Kronisk progredierende sykdom. Etter 10 år vil 10 % få bruk for hjelp av andre. Særlig håndfunksjon reduseres Etter 10 år har halvparten sluttet i jobb. Mange får osteoporose som følge av leddgiktsbetennelse eller bivirkning av cortison. Økt risiko for hjerte/ karsykdom og infeksjoner. Om noen sentrale medikamenter. Det er svært mange ulike, det som forventes må være noe om medikamentene under. NSAID s (inkl. acetylsalisylsyre): Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet cyklooksygenase (COX) Bivirkninger: Magesår 10

11 Astmaanfall Nyreskade Hemming av blodplateaggregasjon, forlenget blødingstid Glukokortikosteroider Virkningsmekanisme: Glukokortikoider bindes til reseptorer i cytoplasma. Komplekset transporteres til cellekjernen, binder seg til DNA, og modifiserer genekspresjonen ved å slå gener på / av. Øker lipokortinsyntesen lipokortin hemmer fosfolipase A. Dette gir redusert frigjøring av arakidonsyre og derved redusert danning av prostagladiner, leukotriener, cytokiner, histamin m. fl. Mange av disse har sentrale roller i betennelsesprosessen. Kliniske effekter: Antinflamatorisk og immunosuppressiv virkning brukt i store doser. Bivirkninger: Undertrykking av kroppens egen kortisol syntese, langvarig behandling må derfor ikke seponeres for brått. Nedsett immunforsvar Endret fettfordeling (samles på bolen) Katabol proteinmetabolisme (tynne armer og ben) Nedsatt glukosetolleranse (økt blodsukker ved å øke glukoneogenesen) Demineralisering av bein (osteoporose) Økt saltsyre og pepsin kan gi mageslimhinneskade og gastrointestinal blødning Veksthemming hos barn Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 4. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. Kjennetegn Veksthastighet Celledeling Likhet med normalt vev Cellekjernens utseende Infiltrerende vekst Metastasering Avgrensning Nekrose Sårdannelse Malign Høy Hyppig Liten Unormale. Varierer i farge, form og størrelse Ja Ja Utydelig Hyppig Hyppig (hud og slimhinner 5. Hva er et ødem? Ødem er økt væskemengde i interstitiet (rommet mellom cellene). 11

12 6. Hva menes i farmakologien med en interaksjon? Samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre, slik at effekten til en eller flere av legemidlene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. 7. Hva menes i farmakologien med toleranseutvikling? Gi et konkret eksempel. At det kreves stadig større doser av et legemiddel for å oppnå samme effekt som tidligere. Eksempel er Morfin og tilsvarende medikamenter. 8. Nevn to viktige årsaker til magesår (ulcus ventriculi et duodeni). Helicobacter pylori og NSAID`s, corticosteroider, syre/pepsin-virkning på slimhinnen, arvelig disposisjon, røyking, stress. 9. Hva betyr spastisitet? Økt motstand mot (raske) passive bevegelser. 10. Forklar prinsippet ved dialysebehandling Pasientens blod ledes over en semipermeabelmembran. På andre siden av membranen er der dialysevæske. Denne væsken har et innhold av nyttestoffer som er lik det en normalt finner i blodet. Avfallstoffer vil diffundere over til dialysevæsken siden den ikke inneholder disse stoffene, og blodet innhold reduseres. Dersom pasientens blodet har for mye av de normale elektrolyttene, vil disse diffundere over til dialysevæsken. Dersom pasientens blod har for lite av de normale elektrolyttene, så vil elektrolytter fra dialysevæsken diffundere over i blodet. 11. Forklar forskjellen på glomerulonefritt og pyelonefritt. Glomerulonefritt: Pyelonefritt: Betennelse i karnøstene immunologisk reaksjon, kommer via blodbanen Betennelse i nyrebekkenet bakteriell infeksjon, kommer via urinveiene 12. Hvordan smitter hepatitt B-virus? Via blod (inokulasjon) Via slimhinner (seksuelt), Fra mor til barn ved fødsel 13. Hva står bokstavene AIDS for? Acquired ImmunoDeficiency Syndrome Nevn minst ett karakteristisk tegn på AIDS. Immundefekt med stadige infeksjoner med opportunistiske mikroorganismer. 12

13 Kaposis sarkom. Kronisk diaré Nevn 3 symptomer ved Parkinsons sykdom. Hviletremor Rigiditet Akinesi Karakteristisk gange Ubalanse 15. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? Beta 2 -reseptoragonister Glukokortikosteroider 16. Kva er glaukom (grønn stær)? Økt intraokulært trykk - som fører til nerveskade. 17. Nemn 2 karakteristika ved ein føflekk som får deg til å mistenka den for å vera eit malignt melanom. Voksende føflekk som har: - uregelmessige kanter - ujevn pigmentering (ofte røde / hvite og brune / svarte områder) - kløende og prikkende følelse - rødme (betennelse) rundt føflekken - sår/ blødning 18. Nevn 4 årsaker til anemi. Trenger ikke nevne hovedårsakene. Nedsatt produksjon av erytrocytter (jernmangel, folsyremangel, vitamin B 12 -mangel) Blødning (manifest eller okkult) Økt nedbrytning av erytrocytter (Talassemi, Sigdcelleanemi) Sekundær anemi (kreft, nyresvikt - mangel på erytropoietin, levercirrhose, kronisk infeksjon, reumatoid artritt) 13

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10. Ny/utsatt prøve. Emnekode og namn/namn

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS11 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg NSAID skade i fordøyelseskanalen Hvordan forebygge? Taran Søberg kvinne, 75 år NSAID (hoftesmerter) + acetylsalisyl + clopidogrel (hjerte) + prednisolon (KOLS) + SSRI (depresjon) + klexane (hofteoperasjon)

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. - Ta

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Det endokrine system I

Det endokrine system I Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer