EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRSD07 og GRSD08 Ny / Utsatt prøve Dato : 14. august 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Antall sider/ antal sider : Fred Ivan Kvam 5 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 6 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer: a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder virkningsmekanismene til 3 av de viktigste medikamentgruppene, og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi. b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen. Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Oppgave 3. Nyresykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Oppgave 4. Endokrinologi: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd. b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd. c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner ved fractura colli femoris. 2

3 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner? 7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose. 8. Ved tuberkulose brukes begrepet primærkompleks. Hva menes med dette? 9. Det brukes flere typer medikamenter for å senke blodets innhold av fettstoffer. Nevn 2 virkningsmekanismer. 10. Hva er det viktigste symptomet på forhøyet intrakranielt trykk? 11. Hva er de to vanligste formene for anfallsvis hodepine? 12. Hvilket tre symptomer er vanligst ved Parkinsons sykdom? 13. Hva er årsaken til malaria? 14. Nevn ett viktig symptom ved malaria. 15. Hva står bokstavene AIDS for? Nevn minst ett karakteristisk tegn på at pasienten har AIDS. 16. Hva mens med dysmenoré? 17. Hva er endometriose? 18. Hva er glaukom (grønn stær)? 19. Hva menes med et nevrogent hørseltap? 20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel? 21. Hva menes med arthrose? 22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago? Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet: 23. a) Troponin b) Kreatinin 24. a) ALAT og ASAT b) Hemoglobin 25. a) C-reaktivt protein (CRP) b) Bilirubin 3

4 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 2. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgave 1. Kar- og blodsjukdomar: a) 9 p Gjer greie for mogelege årsaker, symptom og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder verknadssmekanismane til 3 av dei viktigaste medikamentgruppene, og tak med viktige sideverknader behandling med dei ulike medikamentgruppene kan gje. b) 6 p Gjer kort greie for vanlige symptom ved hjerneslag i høgre del av hjernen. Forklar kort korleis hjerneslag kan førebyggjast. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjer vidare kort greie for vanlege symptom; diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. Oppgåve 2. Fordøyingssjukdomar: 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjonar ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med verknadsmekanismer og eventuelle sideverknader når du skriv om aktuelle medikament. Oppgåve 3. Nyresjukdomar: 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Oppgåve 4. Endokrinologi 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og seinkomplikasjonar ved diabetes mellitus, type 2. Ta med verknadsmekanismer og sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptom / teikn på brot. b) 6 p Gjer generelt greie for behandling av brot. c) 5 p Gjer kort greie for symptom, behandling og komplikasjonar ved fractura colli femoris. 4

5 Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 6. Kva 3 hovedformer for kreft er dei vanlegaste hjå kvinner? 7. Forklar kva ein meinar med metabolsk acidose. 8. Ved tuberkulose vert omgrepet primærkompleks brukt. Kva meiner ein med dette? 9. Fleire typer medikament vert brukte for å senka innhaldet av feittstoff i blodet. Nemn 2 verknadsmekanismer. 10. Kva er det viktigste symptomet på auka intrakranielt trykk? 11. Kva er dei to vanlegste formene for anfalls hovudverk? 12. Kva tre symptom er dei vanlegaste ved Parkinsons sjukdom? 13. Kva er årsaken til malaria? 14. Nemn eitt viktig symptom ved malaria. 15. Kva står bokstavene AIDS for? Nemn minst eitt karakteristisk teikn på at pasienten har AIDS. 16. Kva meiner ein med dysmenoré? 17. Kva er endometriose? 18. Kva er glaukom (grøn stær)? 19. Kva meiner ein med eit nevrogent høyretap? 20. Kva meiner ein med ein nodul, ein vesikkel og ein pustel? 21. Kva meiner ein med arthrose? 22. Kva er den viktigaste ulikskapen mellom isjias og lumbago? Blodprøvar vert ofte brukt for å stilla rett diagnose. Kva sjukdom eller sjukdom i kva organ tenkjer vi på ved måling av følgjande stoff i blodet: 23. a) Troponin b) Kreatinin 24. a) ALAT og ASAT b) Hemoglobin 25. a) C-reaktivt protein (CRP) b) Bilirubin 5

6 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er følgende: ENTEN: SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. WYLLER, V. B., BRODAL, P. A. & TOVERUD, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket : cellebiologi, anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. ELLER: ALMÅS, H. (Red.) (2001) Klinisk sykepleie 2, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. S , s , s , s FALCK LARSEN, J. (2000) Obstetrik/gynækologi ; basisbog, 6. utg. København, Munksgaard. S. Kap , kap GRØNSETH, R. & MARKESTAD, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap HOKLAND, B. M. & MADSEN, S. (2000) Klinisk kjemi og fysiologi, 3. utg. Oslo, Gyldendal. S JACOBSEN, D., KJELDSEN, S. E., INGVALDSEN, B., LUND, K. & SOLHEIM, K. (2001) Sykdomslære : indremedisin, kirurgi og anestesi, Oslo, Gyldendal akademisk. S , s SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. ELLER: SIMONSEN, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap LIM, E. K. S., LOKE, Y. K. & THOMPSON, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kvantitative kriterier, % poeng F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 39-0 For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % 6

7 av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve den kvantitative skalaen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer: a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder virkningsmekanismene til 4 av de viktigste medikamentgruppene, og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi. Hypertensjon: Blodtrykk > 140 / 90 mmhg. Ca 10 % av befolkningen. Årsak: Essensiell hypertensjon (90% av alle) finner ikke egentlig årsak til hypertensjonen. Noen disponerende faktorer (ha med 3-4): Økt aktivitet i det sympatisk nervesystem (stress) Høyt saltinnhold i kosten Familiær disposisjon (arv) Kjønn (menn) Overvekt Aterosklerose Hyperinsulinemi Høyt forbruk av alkohol Symptomer. Behandling: Hodepine Tretthet Svimmelhet Varmefølelse Hjertebank (palpitasjoner) Ved langvarig ubehandlet blodtrykk - symptomer fra hjertet, hjerne, nyrer. Ved sekundær hypertensjon symptomer fra grunnsykdommen. Livsstilsendring letter den medikamentelle behandlingen: Vektreduksjon Saltreduksjon Mosjon Moderere alkoholinntaket Antihypertensive medikamenter: Diuretika: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum, blodvolum og reduserer eventuelle ødemer. Sympatikushemmere: -blokkere: -blokkere: Hindrer sympatisk virkning på perifere kar, og arteriolene dilateres. Dermed blir blodtrykket redusert. Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet, gir lavere puls og slagvolum, redusert minuttvolum og lavere blodtrykk + -blokkere: Kombinerer effektene overfor Sentralvirkende: Reduserer sentralnervøs stimulering til hjerte og 7

8 blodkar (metyldopa, klonidin). Relativt lite brukt ikke nødvendig å ha med Perifere vasodilatatorer: Utvider perifere kar. Relativt lite brukt ikke nødvendig å ha med. Kalsiumantagonister (blokkere): Hemmer transporten av kalsiumioner inn i glatte muskelceller. Kalsiumioner er nødvendig for kontraksjon, derfor vil kalsiumkanalblokking føre til dilatasjon og reduksjon av perifer motstand og redusert slagkraft og frekvens av hjertet. ACE-hemmere: Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og det skilles ut natrium via nyrene. Angiotensinblokkere. Hemmer angiotensin II ved å blokkere Angiotensin II receptorer. Viktige bivirkninger (her er det flere alternativer, men dette er det som jeg nevnte: Diuretica: Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) -blokkere: Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter ACE-hemmere: Hoste Kalsiumantagonister: Hodepine, rødme, ødem -blokkere: Postural hypotensjon b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen. Symptomer på grunn av iskemi og påfølgende skade i sentralnervesystemet. I det akutte stadiet: Venstresidig parese eller paralyse. Venstresidig fasialisparese Sensibilitetstap i den lamme kroppshalvdelen Dysartri Afasi / dysfasi som oftest ved skade av venstre hjernehalvdel Epileptiske kramper Koma Cheyne-Stokes respirasjon Alvorlige symptomer Fallende blodtrykk Ulik pupillstørrelse Senere i forløpet: Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni Retensjon / inkontinens for urin eller avføring Dekubitus Kontrakturer Mentale endringer Demens Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen. Hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningn: Ved å redusere risikofaktorene for aterosklerose. Behandle hypertensjon, behandle hyperlipidemi, forebygge senkomplikasjoner ved diabetes, redusere innholdet av mettet fett i kosten, slutte å røyke, øke fysisk aktivitet og redusere vekt, med mer. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. 8

9 Årsaker til anemi: Nedsatt produksjon av erytrocytter og hemoglobin (jernmangel, folsyremangel, vitamin B 12 -mangel) Sekundær anemi (kreft, nyresvikt - mangel på erytropoietin, leverchirrose, kronisk infeksjon, reumatoid artritt) Blødning (manifest eller okkult) Økt nedbrytning av erytrocytter (hemolytisk anemi) Symptomer ved jernmangelanemi: Allmennsymptomer (tretthet, svimmelhet, hodepine) Blekhet (ses over buken, i håndfurer, i conjunctiva) Skjøre negler Fissurer (sprekker) i munnvikene Glossitt (rød og glatt tunge) Dysfagi (smerter ved svelging) Rask puls, hjertebank, moderat tungpust (særlig eldre) Picasyndrom (eksempelvis lyst til å spise avispapir) Diagnostikk ved jernmangelanemi: Hb, Mikrocytær, hypokrom anemi (MCV / MCH) s-fe, TIBC Behandling ved jernmangelanemi: Behandle eventuelle blødninger Jerntabletter (voksne), jernmiksturer (barn) Obs. Økt absorbsjon av jern ved å ta medikament utenom måltidene eller sammen med vit. C. Redusert absorbsjon ved kombinasjon med tetracykliner, antacida og melk Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Godartede slimhinnesår i magesekk eller tolvfingertarm. 8-9 % av befolkningen rammes i løpet av livet. Årsaker: Symptomer: 1. Infeksjon med Helicobakter pylori. Pasienter med ulcus duodeni er så å si alltid infisert, og de med ulcus ventrikuli i % av tilfellene. Infeksjonen fører alltid til gastritt. Utrydding av bakterien helbereder gastritt og ulcus og hindrer tilbakefall. 2. Ubalanse mellom syre/pepsinvirkning og slimhinnens motstandskraft. 3. NSAIDs og glukokortikosteroider kan skade magesekkens slimhinne (hemmer prostaglandinsyntesen). 4. Arv, røyking og stress kan medvirke til ulcus. Sugende, sviende smerter i epigastriet særlig om natten og ved sult. Spiselindring. Sure oppstøt, halsbrann, tardive smerter særlig ved ulcus duodeni. Kvalme og brekninger. 9

10 Diagnostikk: Anamnese, Gastroskopi (evt. med biopsi) Serumantistoffer mot Helicobacter pylori Pusteprøve med 13 C-urea. Evt. dyrkning av Helicobacter pylori i biopsi, Blod i avføring Behandling: 1. Unngå NSAID s 2. Ved Helicobacter pylori positiv ulcussykdom - utrydd bakterien med antibiotika (tetracycliner, amoksicillin), protonpumpehemmer (Losec) og eventuelt vismut. 3. Ved Helicobacter pylori negativ ulcussykdom - antacida / sukralfat / H 2 -reseptorantagonister (Tagamet, Ranitidin, Pepcid) eller protonpumpehemmere. 4. Komplikasjoner: Ved blødning som ikke stanser av seg selv sklerosering (etsing), elektrokoagulasjon, laserbehandling eller kirurgi. Ved ulcus perforans eller pylorusstenose kirurgi. Akutte komplikasjoner: Blødning (hematemese, melena) Perforasjon Pylorusstenose. Det forventes at det i besvarelsen inkluderes en kort omtale av virkningsmekanisme og bivirkninger ved noen aktuelle medikamentgrupper mot ulcussykdom. Mest sentralt er fjerning av Helicobakter pylori med antibiotika. H 2 -reseptorantagonister: cimetidin (Tagamet), ranitidin (Zantac, Ranitidin), famotidin (Pepcid) Virkningsmekanisme: Parietalcellene produserer saltsyre. Via reseptorer for Histamin, Gastrin og Acetylcholin (nervus vagus) stimuleres proteinkinase som igjen stimulerer protonpumpen (H + pumpen). H 2 -reseptorantagonister reduserer syresekresjonen. Bivirkninger: Lite bivirkninger. Protonpumpehemmere: omeprazol (Losec), esomeprazol (Nexium) Virkningsmekanisme: Hemmer selve syrepumpen (H + /K + -ATPase) Protonpumehemmerene er de mest effektive hemmerene av syresekresjonen. Bivirkninger: Lite bivirkninger Hodepine, kvalme, diaré, gassdannelse. Antacida: Titralac (kalsiumkarbonat), Link, Novaluzid (aluminium og magnesiumforbindelser). Virkningsmekanisme: Binder saltsyre, øker ph og reduserer derved dannelse av pepsin. Bivirkninger: Aluminium og magnesiumioner kan binde og redusere opptaket av en rekke medikamenter digitoksin, jern, tetracykliner, propranololn naproksen. Demineralisering av skjelett ved langvarig bruk. Aluminium og magnesium kan akkumuleres og gi forgiftningssymptomer ved langvarig bruk og nedsatt nyrefunksjon. 10

11 Sukralfat (Antepsin): Virkningsmekanisme: Binder seg til proteiner i overflaten av et slimhinnesår, og fungerer som en beskyttende barriere mot saltsyre og pepsin + stimulerer slimsekresjonen. Bivirkninger: Få evt. obstipasjon. Oppgave 3. Nyresykdommer 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Årsaker (holder om 2 er med): - hypertensjon - diabetes mellitus - kronisk pyelonefritt - kronisk glomerulonefritt - cystenyrer Symptomer: Svikt i væskeregulering - polyuri (initialt) dehydrering - oliguri (senere) overhydrering - overhydrering mulig hypertensjon, hjertesvikt Svikt i elektrolyttreguleringen - hyperkalemi mulige arrytmier Svikt i syre-basereguleringen - acidose hyperventilering (respiratorisk kompensering) Svikt i utskillelsen av avfallsstoffer - almenpåvirkning, anorexi, tretthet - kløe - kvalme / oppkast - sildelakelukt fra munnen Svikt i endokrine funksjoner - hypertensjon (for mye renin) - anemi (pga redusert erytropoietinproduksjon) - hypokalcemi benskjørhet (pga manglende aktivering av vit. D) Behandling: Årsaksbehandling finnes sjelden symptomatisk behandling viktigst: - proteinfattig kost hemmer produksjonen av nitrogenholdige avfallsstoffer. Evt. tillegg av essensielle aminosyrer. - Antihistaminer kan dempe kløe - Væsketilførsel styrt av diurese - Behandle hypertensjon - Mot hyperkalemi kaliumfattig kost (minus frukt) ionebytter (resonium) dialyse - Mot hypokalcemi Calcium brusegranulat og D-vitamin (som injeksjon eller tabl.) - Mot metabolsk acidose bikarbonat - Mot anemi transfusjon, kunstig erytropoietin - Når nyrefunksjonen er betydelig nedsatt hemodialyse peritonealdialyse / CAPD - Transplantasjon 11

12 Oppgave 4. Endokrinologi 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Type 2 diabetes (ikke insulinkrevende diabetes, aldersdiabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk enn type I av og til med seinkomplikasjoner. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Resistens mot insulin i kroppen / trolig også noe nedsatt produksjon Arv Overvekt Andre faktorer: Andre endokrine sykdommer Medikamenter - som tiazider Pankreassykdom Høy serumglukose fører til glukosuri - polyuri - tørste - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - urinveisinfeksjon - vaginitt (candida) Vekttap (Økt fettnedbrytning med dannelse av ketonlegemer og acidose er karakteristisk ved type I diabetes). To fastende blodprøver viser s-glukose > 6,0 mmol/l i kapillært fullblod (> 7,0 mmol/l i venøst plasma). Glukosebelastning: s-glukose > 11,1 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Behandling: Kost: Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absoberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Mengde tilpasset vekt - vektreduksjon er aktuelt for % av disse pasientene. Økt fysisk aktivitet Medikamenter: Perorale antidiabetika ved type 2 diabetes dersom kostregulering og vektreduksjon ikke er nok. 12

13 Metformin (Glucophage): Biguanid-derivat. Reduserer glukosefrisettingen fra leveren. Øker muskel- og fettvevets følsomhet for insulin. Kan gi melkesyreacidose som bivirkning. Akarbose (Glucobay): Reduserer opptaket av karbohydrater fra tarmen (må derfor tas til måltidene). Bivirkninger er luftsmerter og diaré. Sulfonylureaforbindelser (Minidiab, Amaryl, Daonil, Diabenese): Øker frigjøringen av insulin fra betacellene i pankreas. Kan virke kraftig og gi hypoglykemi. Glitazoner (Actos, Avandi): Reduserer cellenes insulinresistens. Gis sammen med biguanider eller sulfonylureaderivater. Kan gi væskeretensjon og anemi. Insulin brukes av mange pasienter med type 2 diabetes. Mange av disse klarer seg med 1-2 injeksjoner middels langtidsvirkende insulin for dagen. Kontroll: Egenkontroll av s-glukose Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Kontroll hos fotpleier Forebygging av fotsår Senkomplikasjoner: Aterosklerose angina pectoris / hjerteinfarkt apoplexia cerebri claudicatio intermittens Mikroangiopati nefropati (nyresvikt) retinopati (blindhet) nevropati (nedsatt følesans) Sår som ikke vil gro amputasjon av ben Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd. Sikre bruddtegn: Usikre bruddtegn: Synlig akseknekk Abnorm bevegelighet Krepitasjon Indirekte smerte Smerte Ømhet Funksjonsforstyrrelse Hevelse Bloduttredelse b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd. Skille mellom operativ og ikke-operativ behandling. Målet er å få bruddet til å hele så raskt som mulig, uten komplikasjoner og med gjenoppretting av funksjon. Bruddflatene bringes mot hverandre og stabiliseres. Ikke-operativ behandling: 13

14 Reponering uten blottlegging av bruddstedet og bruddet retineres vha: Enkel støttebandasje eller fatle Gipsbandasje - fôret eller ufôret skinne eller sirkulær. For trang: Sterke smerter Problemer med å bevege kalde, følelsesløse, blekt cyanotiske tær/fingre Forebygge med hevet ekstremitet og bruk av muskelpumpe. Trykksår: Forebygge med polstring Stive ledd: Muskelatrofi: Krever langvarig opptrening Hudproblemer Ortose Strekkbehandling Direkte: Plasterstrekk hos barn Indirekte: Pinner / skruer inn i knokkel. Ytre fiksasjon (Hoffmann) Metallpinner bores inn på begge sider av bruddet og festes til ramme utenpå ekstremiteten. Operativ behandling: Blottlegging og fiksering vha ulike materialer osteosyntese. Fordelen er at pas lettere kan mobiliseres og sykehusoppholdet blir kortere. Problemet er infeksjonsfaren. Skruer Skruer og plate Margnagling Proteser c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner ved fractura colli femoris. Symptomer: Smerter i hofteregionen. Forkortet og utadrotert ekstremitet. (Ved innkilt brudd kun smerter ved gange). Behandling: Skruer eller hemiprotese (medialt brudd), skruer (lateralt brudd) eller stor skrue og plate (meget lateralt + pertrokantært brudd). Komplikasjoner: Caputnekrose og pseudarthrose. 14

15 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner? Brystkreft, tykktarmskreft, kreft i lungene. 7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose. Lav ph (<7,35) av metabolske årsaker (eks. ubehandlet diabetes, nyresvikt). 8. Ved tuberkulose brukes begrepet primærkompleks. Hva menes med dette? Primærkompleks er kombinasjonen av lymfeknutesvulst og primærfokus (tuberkel) 9. Det brukes flere typer medikamenter for å senke blodets innhold av fettstoffer. Nevn 2 virkningsmekanismer. Hemming av leverenzymet HMG-CoA-reduktase som er nødvendig for dannelse av kolesterol. Medikamentgruppen er statiner simvastatin (Zocor), lovastatin (Mevacor) og pravastatin (Pravachol), atorvastatin (Lipitor). Binder gallesyrer i tarmen og øker utskillelse av disse. Medikamentgruppen er resiner - kolestyramin (Questran) og kolestipol (Lestid). Øker aktiviteten til lipoproteinlipase som spalter lipoproteiner. Medikamentgruppen er fibraater Fiskeoljekonsentrater (omega-3-fettsyrer) vil bedre lipidprofilen. 10. Hva er det viktigste symptomet på forhøyet intrakranielt trykk? Redusert bevissthet. 11. Hva er de to vanligste formene for anfallsvis hodepine? Migrene og tensjonshodepine. 12. Hvilket tre symptomer er vanligst ved Parkinsons sykdom? Hviletremor, stivhet (rigiditet) og treg bevegelighet (hypokinesi). 13. Hva er årsaken til malaria? Infeksjon med protozo i slekten Plasmodium. 14. Nevn ett viktig symptom ved malaria. Feberanfall (intenst frostanfall med hodepine og muskesmerter, periode med feber, temperaturfall med normalisering av temperaturern og kraftig svette. 15

16 15. Hva står bokstavene AIDS for? Acquired ImmunoDeficiency Syndrome Nevn minst ett karakteristisk tegn på AIDS. Immundefekt med stadige infeksjoner med opportunistiske mikroorganismer. Kaposis sarkom. Kronisk diaré. Se s i Jacobsens lærebok. 16. Hva mens med dysmenoré? Smertefulle menstruasjoner 17. Hva er endometriose? Endometrievev lokalisert utenfor uterinhulen eller i uterinmuskulaturen 18. Hva er glaukom (grønn stær)? Økt intraokulært trykk som over tid fører til skade av synsnerven og dermed redusert syn. 19. Hva menes med et nevrogent hørseltap? Hørseltap pga. redusert antall lydoppfattende celler i sneglehuset, skade av hørselnerven (n. vestibulocochlearis (VIII)) eller sentrale hørebaner eller sentre. 20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel? Nodul Knute Vesikkel Væskefylt blære Pustel Pussfylt blære 21. Hva menes med arthrose? Slitasje/destruksjon av leddbrusk. 22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago? Ved isjias er der smerter pga klem på nerverot (radiculopati), nerve utfall svarende til dermatomer og/eller pareser. Diagnosen stilles ved hjelp av nevrologisk undersøkelse og CT evt. MR. Ved lumbago er det akutte eller kroniske muskulære smerter lokalisert til korsryggen. Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet: 23 a) Troponin Hjerteinfarkt b) Kreatinin Nyresvikt 24 a) ALAT og ASAT Leverskade 16

17 b) Hemoglobin Finnes i erytrocyttene. Lave verdier tyder på anemi. 25. a) C-reaktivt protein (CRP) Blodprotein. Økning tyder på bakteriell infeksjon b) Bilirubin Dannes ved nedbryting av hemoglobin. Tyder oftest på betennelse i leveren eller svikt i leverfunksjonen. 17

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10. Ny/utsatt prøve. Emnekode og namn/namn

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Magesår Internundervisning 02.04.13 Vikas Sarna, LIS, gastromedisinsk avd.

Magesår Internundervisning 02.04.13 Vikas Sarna, LIS, gastromedisinsk avd. Tenkt vaktsituasjon: Kvinne 74 år. Bor med mann uten offentlig hjelp. Kjent HT, parox atrieflimmer, marevanisert. Svart avføring på morgenen og litt svimmel. På ettermiddagen rødt blodig oppkast, synkope,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie NY/UTSATT EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og navn/namn : BSM3 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg

NSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg NSAID skade i fordøyelseskanalen Hvordan forebygge? Taran Søberg kvinne, 75 år NSAID (hoftesmerter) + acetylsalisyl + clopidogrel (hjerte) + prednisolon (KOLS) + SSRI (depresjon) + klexane (hofteoperasjon)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Det endokrine system I

Det endokrine system I Endokrinologi Det endokrine system I Alle celler og vev som produserer hormoner Endokrine kjertler avgir sine produkter (hormoner) direkte til blodbanen I tillegg til endokrine kjertler finnes hormonproduserende

Detaljer

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15 Treningsindusert rabdomyolyse Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15 1.30 og 4.05 Rabdomyolyse Syndrom der skade på skjelettmuskulatur fører til frigjøring av toksisk intracellulært materiale til systemisk

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet eller redusert

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R10 Emnekode/-navn/-namn : BRA 130 del 2 Grunnleggende teknologiske og kliniske aspekter ved

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Psykiatrisk sykepleie og sykepleiens samfunnsfaglige grunnlag, Modul 6 : Psykiatrisk sjukepleie og sjukepleiens

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,

Detaljer

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013. Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium og vitamin D Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november 2013 Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi Kalsium 25-35 000 mmol (1000-1400 g) i kroppen Ca2+ Det meste finnes i skjelettet

Detaljer

Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn.

Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn. P-eksamen Oppgave 1 Totalt 17% A 5 % Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. B 12 % Gjør rede for symptomer på brudd. Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13

Detaljer