EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Sykdomslære og farmakologi / Sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRSD07 og GRSD08 Ny / Utsatt prøve Dato : 14. august 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Antall sider/ antal sider : Fred Ivan Kvam 5 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 6 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer: a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder virkningsmekanismene til 3 av de viktigste medikamentgruppene, og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi. b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen. Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Oppgave 3. Nyresykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Oppgave 4. Endokrinologi: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd. b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd. c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner ved fractura colli femoris. 2

3 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner? 7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose. 8. Ved tuberkulose brukes begrepet primærkompleks. Hva menes med dette? 9. Det brukes flere typer medikamenter for å senke blodets innhold av fettstoffer. Nevn 2 virkningsmekanismer. 10. Hva er det viktigste symptomet på forhøyet intrakranielt trykk? 11. Hva er de to vanligste formene for anfallsvis hodepine? 12. Hvilket tre symptomer er vanligst ved Parkinsons sykdom? 13. Hva er årsaken til malaria? 14. Nevn ett viktig symptom ved malaria. 15. Hva står bokstavene AIDS for? Nevn minst ett karakteristisk tegn på at pasienten har AIDS. 16. Hva mens med dysmenoré? 17. Hva er endometriose? 18. Hva er glaukom (grønn stær)? 19. Hva menes med et nevrogent hørseltap? 20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel? 21. Hva menes med arthrose? 22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago? Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet: 23. a) Troponin b) Kreatinin 24. a) ALAT og ASAT b) Hemoglobin 25. a) C-reaktivt protein (CRP) b) Bilirubin 3

4 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 2. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgave 1. Kar- og blodsjukdomar: a) 9 p Gjer greie for mogelege årsaker, symptom og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder verknadssmekanismane til 3 av dei viktigaste medikamentgruppene, og tak med viktige sideverknader behandling med dei ulike medikamentgruppene kan gje. b) 6 p Gjer kort greie for vanlige symptom ved hjerneslag i høgre del av hjernen. Forklar kort korleis hjerneslag kan førebyggjast. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjer vidare kort greie for vanlege symptom; diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. Oppgåve 2. Fordøyingssjukdomar: 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjonar ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med verknadsmekanismer og eventuelle sideverknader når du skriv om aktuelle medikament. Oppgåve 3. Nyresjukdomar: 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Oppgåve 4. Endokrinologi 15 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og seinkomplikasjonar ved diabetes mellitus, type 2. Ta med verknadsmekanismer og sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptom / teikn på brot. b) 6 p Gjer generelt greie for behandling av brot. c) 5 p Gjer kort greie for symptom, behandling og komplikasjonar ved fractura colli femoris. 4

5 Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 6. Kva 3 hovedformer for kreft er dei vanlegaste hjå kvinner? 7. Forklar kva ein meinar med metabolsk acidose. 8. Ved tuberkulose vert omgrepet primærkompleks brukt. Kva meiner ein med dette? 9. Fleire typer medikament vert brukte for å senka innhaldet av feittstoff i blodet. Nemn 2 verknadsmekanismer. 10. Kva er det viktigste symptomet på auka intrakranielt trykk? 11. Kva er dei to vanlegste formene for anfalls hovudverk? 12. Kva tre symptom er dei vanlegaste ved Parkinsons sjukdom? 13. Kva er årsaken til malaria? 14. Nemn eitt viktig symptom ved malaria. 15. Kva står bokstavene AIDS for? Nemn minst eitt karakteristisk teikn på at pasienten har AIDS. 16. Kva meiner ein med dysmenoré? 17. Kva er endometriose? 18. Kva er glaukom (grøn stær)? 19. Kva meiner ein med eit nevrogent høyretap? 20. Kva meiner ein med ein nodul, ein vesikkel og ein pustel? 21. Kva meiner ein med arthrose? 22. Kva er den viktigaste ulikskapen mellom isjias og lumbago? Blodprøvar vert ofte brukt for å stilla rett diagnose. Kva sjukdom eller sjukdom i kva organ tenkjer vi på ved måling av følgjande stoff i blodet: 23. a) Troponin b) Kreatinin 24. a) ALAT og ASAT b) Hemoglobin 25. a) C-reaktivt protein (CRP) b) Bilirubin 5

6 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Pensum til denne eksamen er følgende: ENTEN: SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. WYLLER, V. B., BRODAL, P. A. & TOVERUD, K. C. (2005) Det friske og det syke mennesket : cellebiologi, anatomi, fysiologi : mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 6 bind, Oslo, Akribe. ELLER: ALMÅS, H. (Red.) (2001) Klinisk sykepleie 2, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. S , s , s , s FALCK LARSEN, J. (2000) Obstetrik/gynækologi ; basisbog, 6. utg. København, Munksgaard. S. Kap , kap GRØNSETH, R. & MARKESTAD, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap HOKLAND, B. M. & MADSEN, S. (2000) Klinisk kjemi og fysiologi, 3. utg. Oslo, Gyldendal. S JACOBSEN, D., KJELDSEN, S. E., INGVALDSEN, B., LUND, K. & SOLHEIM, K. (2001) Sykdomslære : indremedisin, kirurgi og anestesi, Oslo, Gyldendal akademisk. S , s SIMONSEN, T., AARBAKKE, J. & LYSAA, R. (2004) Illustrert farmakologi 2, 2. utg. Bergen, Fagbokforl. ELLER: SIMONSEN, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap LIM, E. K. S., LOKE, Y. K. & THOMPSON, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kvantitative kriterier, % poeng F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 39-0 For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % 6

7 av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve den kvantitative skalaen overfor. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Kar- og blodsykdommer: a) 9 p Gjør rede for mulige årsaker, symptomer og behandling ved essensiell hypertensjon. Inkluder virkningsmekanismene til 4 av de viktigste medikamentgruppene, og ta med viktige bivirkninger behandling med de ulike medikamentgruppene kan gi. Hypertensjon: Blodtrykk > 140 / 90 mmhg. Ca 10 % av befolkningen. Årsak: Essensiell hypertensjon (90% av alle) finner ikke egentlig årsak til hypertensjonen. Noen disponerende faktorer (ha med 3-4): Økt aktivitet i det sympatisk nervesystem (stress) Høyt saltinnhold i kosten Familiær disposisjon (arv) Kjønn (menn) Overvekt Aterosklerose Hyperinsulinemi Høyt forbruk av alkohol Symptomer. Behandling: Hodepine Tretthet Svimmelhet Varmefølelse Hjertebank (palpitasjoner) Ved langvarig ubehandlet blodtrykk - symptomer fra hjertet, hjerne, nyrer. Ved sekundær hypertensjon symptomer fra grunnsykdommen. Livsstilsendring letter den medikamentelle behandlingen: Vektreduksjon Saltreduksjon Mosjon Moderere alkoholinntaket Antihypertensive medikamenter: Diuretika: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum, blodvolum og reduserer eventuelle ødemer. Sympatikushemmere: -blokkere: -blokkere: Hindrer sympatisk virkning på perifere kar, og arteriolene dilateres. Dermed blir blodtrykket redusert. Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet, gir lavere puls og slagvolum, redusert minuttvolum og lavere blodtrykk + -blokkere: Kombinerer effektene overfor Sentralvirkende: Reduserer sentralnervøs stimulering til hjerte og 7

8 blodkar (metyldopa, klonidin). Relativt lite brukt ikke nødvendig å ha med Perifere vasodilatatorer: Utvider perifere kar. Relativt lite brukt ikke nødvendig å ha med. Kalsiumantagonister (blokkere): Hemmer transporten av kalsiumioner inn i glatte muskelceller. Kalsiumioner er nødvendig for kontraksjon, derfor vil kalsiumkanalblokking føre til dilatasjon og reduksjon av perifer motstand og redusert slagkraft og frekvens av hjertet. ACE-hemmere: Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og det skilles ut natrium via nyrene. Angiotensinblokkere. Hemmer angiotensin II ved å blokkere Angiotensin II receptorer. Viktige bivirkninger (her er det flere alternativer, men dette er det som jeg nevnte: Diuretica: Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) -blokkere: Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter ACE-hemmere: Hoste Kalsiumantagonister: Hodepine, rødme, ødem -blokkere: Postural hypotensjon b) 6 p Gjør kort rede for vanlige symptomer ved hjerneslag i høyre del av hjernen. Symptomer på grunn av iskemi og påfølgende skade i sentralnervesystemet. I det akutte stadiet: Venstresidig parese eller paralyse. Venstresidig fasialisparese Sensibilitetstap i den lamme kroppshalvdelen Dysartri Afasi / dysfasi som oftest ved skade av venstre hjernehalvdel Epileptiske kramper Koma Cheyne-Stokes respirasjon Alvorlige symptomer Fallende blodtrykk Ulik pupillstørrelse Senere i forløpet: Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni Retensjon / inkontinens for urin eller avføring Dekubitus Kontrakturer Mentale endringer Demens Forklar kort hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningen. Hvordan hjerneslag kan forebygges i befolkningn: Ved å redusere risikofaktorene for aterosklerose. Behandle hypertensjon, behandle hyperlipidemi, forebygge senkomplikasjoner ved diabetes, redusere innholdet av mettet fett i kosten, slutte å røyke, øke fysisk aktivitet og redusere vekt, med mer. c) 5 p Forklar om ulike årsaker til anemi. Gjør deretter kort rede for vanlige symptomer, diagnostikk og behandling ved jernmangelanemi. 8

9 Årsaker til anemi: Nedsatt produksjon av erytrocytter og hemoglobin (jernmangel, folsyremangel, vitamin B 12 -mangel) Sekundær anemi (kreft, nyresvikt - mangel på erytropoietin, leverchirrose, kronisk infeksjon, reumatoid artritt) Blødning (manifest eller okkult) Økt nedbrytning av erytrocytter (hemolytisk anemi) Symptomer ved jernmangelanemi: Allmennsymptomer (tretthet, svimmelhet, hodepine) Blekhet (ses over buken, i håndfurer, i conjunctiva) Skjøre negler Fissurer (sprekker) i munnvikene Glossitt (rød og glatt tunge) Dysfagi (smerter ved svelging) Rask puls, hjertebank, moderat tungpust (særlig eldre) Picasyndrom (eksempelvis lyst til å spise avispapir) Diagnostikk ved jernmangelanemi: Hb, Mikrocytær, hypokrom anemi (MCV / MCH) s-fe, TIBC Behandling ved jernmangelanemi: Behandle eventuelle blødninger Jerntabletter (voksne), jernmiksturer (barn) Obs. Økt absorbsjon av jern ved å ta medikament utenom måltidene eller sammen med vit. C. Redusert absorbsjon ved kombinasjon med tetracykliner, antacida og melk Oppgave 2. Fordøyelsessykdommer: 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnostikk, behandling og akutte komplikasjoner ved magesår (ulcus ventriculi og duodeni). Ta med virkningsmekanismer og eventuelle bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Godartede slimhinnesår i magesekk eller tolvfingertarm. 8-9 % av befolkningen rammes i løpet av livet. Årsaker: Symptomer: 1. Infeksjon med Helicobakter pylori. Pasienter med ulcus duodeni er så å si alltid infisert, og de med ulcus ventrikuli i % av tilfellene. Infeksjonen fører alltid til gastritt. Utrydding av bakterien helbereder gastritt og ulcus og hindrer tilbakefall. 2. Ubalanse mellom syre/pepsinvirkning og slimhinnens motstandskraft. 3. NSAIDs og glukokortikosteroider kan skade magesekkens slimhinne (hemmer prostaglandinsyntesen). 4. Arv, røyking og stress kan medvirke til ulcus. Sugende, sviende smerter i epigastriet særlig om natten og ved sult. Spiselindring. Sure oppstøt, halsbrann, tardive smerter særlig ved ulcus duodeni. Kvalme og brekninger. 9

10 Diagnostikk: Anamnese, Gastroskopi (evt. med biopsi) Serumantistoffer mot Helicobacter pylori Pusteprøve med 13 C-urea. Evt. dyrkning av Helicobacter pylori i biopsi, Blod i avføring Behandling: 1. Unngå NSAID s 2. Ved Helicobacter pylori positiv ulcussykdom - utrydd bakterien med antibiotika (tetracycliner, amoksicillin), protonpumpehemmer (Losec) og eventuelt vismut. 3. Ved Helicobacter pylori negativ ulcussykdom - antacida / sukralfat / H 2 -reseptorantagonister (Tagamet, Ranitidin, Pepcid) eller protonpumpehemmere. 4. Komplikasjoner: Ved blødning som ikke stanser av seg selv sklerosering (etsing), elektrokoagulasjon, laserbehandling eller kirurgi. Ved ulcus perforans eller pylorusstenose kirurgi. Akutte komplikasjoner: Blødning (hematemese, melena) Perforasjon Pylorusstenose. Det forventes at det i besvarelsen inkluderes en kort omtale av virkningsmekanisme og bivirkninger ved noen aktuelle medikamentgrupper mot ulcussykdom. Mest sentralt er fjerning av Helicobakter pylori med antibiotika. H 2 -reseptorantagonister: cimetidin (Tagamet), ranitidin (Zantac, Ranitidin), famotidin (Pepcid) Virkningsmekanisme: Parietalcellene produserer saltsyre. Via reseptorer for Histamin, Gastrin og Acetylcholin (nervus vagus) stimuleres proteinkinase som igjen stimulerer protonpumpen (H + pumpen). H 2 -reseptorantagonister reduserer syresekresjonen. Bivirkninger: Lite bivirkninger. Protonpumpehemmere: omeprazol (Losec), esomeprazol (Nexium) Virkningsmekanisme: Hemmer selve syrepumpen (H + /K + -ATPase) Protonpumehemmerene er de mest effektive hemmerene av syresekresjonen. Bivirkninger: Lite bivirkninger Hodepine, kvalme, diaré, gassdannelse. Antacida: Titralac (kalsiumkarbonat), Link, Novaluzid (aluminium og magnesiumforbindelser). Virkningsmekanisme: Binder saltsyre, øker ph og reduserer derved dannelse av pepsin. Bivirkninger: Aluminium og magnesiumioner kan binde og redusere opptaket av en rekke medikamenter digitoksin, jern, tetracykliner, propranololn naproksen. Demineralisering av skjelett ved langvarig bruk. Aluminium og magnesium kan akkumuleres og gi forgiftningssymptomer ved langvarig bruk og nedsatt nyrefunksjon. 10

11 Sukralfat (Antepsin): Virkningsmekanisme: Binder seg til proteiner i overflaten av et slimhinnesår, og fungerer som en beskyttende barriere mot saltsyre og pepsin + stimulerer slimsekresjonen. Bivirkninger: Få evt. obstipasjon. Oppgave 3. Nyresykdommer 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og prognose ved kronisk nyresvikt (uremi). Årsaker (holder om 2 er med): - hypertensjon - diabetes mellitus - kronisk pyelonefritt - kronisk glomerulonefritt - cystenyrer Symptomer: Svikt i væskeregulering - polyuri (initialt) dehydrering - oliguri (senere) overhydrering - overhydrering mulig hypertensjon, hjertesvikt Svikt i elektrolyttreguleringen - hyperkalemi mulige arrytmier Svikt i syre-basereguleringen - acidose hyperventilering (respiratorisk kompensering) Svikt i utskillelsen av avfallsstoffer - almenpåvirkning, anorexi, tretthet - kløe - kvalme / oppkast - sildelakelukt fra munnen Svikt i endokrine funksjoner - hypertensjon (for mye renin) - anemi (pga redusert erytropoietinproduksjon) - hypokalcemi benskjørhet (pga manglende aktivering av vit. D) Behandling: Årsaksbehandling finnes sjelden symptomatisk behandling viktigst: - proteinfattig kost hemmer produksjonen av nitrogenholdige avfallsstoffer. Evt. tillegg av essensielle aminosyrer. - Antihistaminer kan dempe kløe - Væsketilførsel styrt av diurese - Behandle hypertensjon - Mot hyperkalemi kaliumfattig kost (minus frukt) ionebytter (resonium) dialyse - Mot hypokalcemi Calcium brusegranulat og D-vitamin (som injeksjon eller tabl.) - Mot metabolsk acidose bikarbonat - Mot anemi transfusjon, kunstig erytropoietin - Når nyrefunksjonen er betydelig nedsatt hemodialyse peritonealdialyse / CAPD - Transplantasjon 11

12 Oppgave 4. Endokrinologi 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Type 2 diabetes (ikke insulinkrevende diabetes, aldersdiabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk enn type I av og til med seinkomplikasjoner. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Resistens mot insulin i kroppen / trolig også noe nedsatt produksjon Arv Overvekt Andre faktorer: Andre endokrine sykdommer Medikamenter - som tiazider Pankreassykdom Høy serumglukose fører til glukosuri - polyuri - tørste - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - urinveisinfeksjon - vaginitt (candida) Vekttap (Økt fettnedbrytning med dannelse av ketonlegemer og acidose er karakteristisk ved type I diabetes). To fastende blodprøver viser s-glukose > 6,0 mmol/l i kapillært fullblod (> 7,0 mmol/l i venøst plasma). Glukosebelastning: s-glukose > 11,1 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Behandling: Kost: Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absoberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Mengde tilpasset vekt - vektreduksjon er aktuelt for % av disse pasientene. Økt fysisk aktivitet Medikamenter: Perorale antidiabetika ved type 2 diabetes dersom kostregulering og vektreduksjon ikke er nok. 12

13 Metformin (Glucophage): Biguanid-derivat. Reduserer glukosefrisettingen fra leveren. Øker muskel- og fettvevets følsomhet for insulin. Kan gi melkesyreacidose som bivirkning. Akarbose (Glucobay): Reduserer opptaket av karbohydrater fra tarmen (må derfor tas til måltidene). Bivirkninger er luftsmerter og diaré. Sulfonylureaforbindelser (Minidiab, Amaryl, Daonil, Diabenese): Øker frigjøringen av insulin fra betacellene i pankreas. Kan virke kraftig og gi hypoglykemi. Glitazoner (Actos, Avandi): Reduserer cellenes insulinresistens. Gis sammen med biguanider eller sulfonylureaderivater. Kan gi væskeretensjon og anemi. Insulin brukes av mange pasienter med type 2 diabetes. Mange av disse klarer seg med 1-2 injeksjoner middels langtidsvirkende insulin for dagen. Kontroll: Egenkontroll av s-glukose Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Kontroll hos fotpleier Forebygging av fotsår Senkomplikasjoner: Aterosklerose angina pectoris / hjerteinfarkt apoplexia cerebri claudicatio intermittens Mikroangiopati nefropati (nyresvikt) retinopati (blindhet) nevropati (nedsatt følesans) Sår som ikke vil gro amputasjon av ben Oppgave 5. Traumatologi / ortopedi: a) 4 p Beskriv symptomene / tegnene på brudd. Sikre bruddtegn: Usikre bruddtegn: Synlig akseknekk Abnorm bevegelighet Krepitasjon Indirekte smerte Smerte Ømhet Funksjonsforstyrrelse Hevelse Bloduttredelse b) 6 p Gjør generelt rede for behandlingen av brudd. Skille mellom operativ og ikke-operativ behandling. Målet er å få bruddet til å hele så raskt som mulig, uten komplikasjoner og med gjenoppretting av funksjon. Bruddflatene bringes mot hverandre og stabiliseres. Ikke-operativ behandling: 13

14 Reponering uten blottlegging av bruddstedet og bruddet retineres vha: Enkel støttebandasje eller fatle Gipsbandasje - fôret eller ufôret skinne eller sirkulær. For trang: Sterke smerter Problemer med å bevege kalde, følelsesløse, blekt cyanotiske tær/fingre Forebygge med hevet ekstremitet og bruk av muskelpumpe. Trykksår: Forebygge med polstring Stive ledd: Muskelatrofi: Krever langvarig opptrening Hudproblemer Ortose Strekkbehandling Direkte: Plasterstrekk hos barn Indirekte: Pinner / skruer inn i knokkel. Ytre fiksasjon (Hoffmann) Metallpinner bores inn på begge sider av bruddet og festes til ramme utenpå ekstremiteten. Operativ behandling: Blottlegging og fiksering vha ulike materialer osteosyntese. Fordelen er at pas lettere kan mobiliseres og sykehusoppholdet blir kortere. Problemet er infeksjonsfaren. Skruer Skruer og plate Margnagling Proteser c) 5 p Gjør kort rede for symptomer, behandling og komplikasjoner ved fractura colli femoris. Symptomer: Smerter i hofteregionen. Forkortet og utadrotert ekstremitet. (Ved innkilt brudd kun smerter ved gange). Behandling: Skruer eller hemiprotese (medialt brudd), skruer (lateralt brudd) eller stor skrue og plate (meget lateralt + pertrokantært brudd). Komplikasjoner: Caputnekrose og pseudarthrose. 14

15 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 6. Hvilke 3 hovedformer for kreft er vanligst hos kvinner? Brystkreft, tykktarmskreft, kreft i lungene. 7. Forklar hva som menes med metabolsk acidose. Lav ph (<7,35) av metabolske årsaker (eks. ubehandlet diabetes, nyresvikt). 8. Ved tuberkulose brukes begrepet primærkompleks. Hva menes med dette? Primærkompleks er kombinasjonen av lymfeknutesvulst og primærfokus (tuberkel) 9. Det brukes flere typer medikamenter for å senke blodets innhold av fettstoffer. Nevn 2 virkningsmekanismer. Hemming av leverenzymet HMG-CoA-reduktase som er nødvendig for dannelse av kolesterol. Medikamentgruppen er statiner simvastatin (Zocor), lovastatin (Mevacor) og pravastatin (Pravachol), atorvastatin (Lipitor). Binder gallesyrer i tarmen og øker utskillelse av disse. Medikamentgruppen er resiner - kolestyramin (Questran) og kolestipol (Lestid). Øker aktiviteten til lipoproteinlipase som spalter lipoproteiner. Medikamentgruppen er fibraater Fiskeoljekonsentrater (omega-3-fettsyrer) vil bedre lipidprofilen. 10. Hva er det viktigste symptomet på forhøyet intrakranielt trykk? Redusert bevissthet. 11. Hva er de to vanligste formene for anfallsvis hodepine? Migrene og tensjonshodepine. 12. Hvilket tre symptomer er vanligst ved Parkinsons sykdom? Hviletremor, stivhet (rigiditet) og treg bevegelighet (hypokinesi). 13. Hva er årsaken til malaria? Infeksjon med protozo i slekten Plasmodium. 14. Nevn ett viktig symptom ved malaria. Feberanfall (intenst frostanfall med hodepine og muskesmerter, periode med feber, temperaturfall med normalisering av temperaturern og kraftig svette. 15

16 15. Hva står bokstavene AIDS for? Acquired ImmunoDeficiency Syndrome Nevn minst ett karakteristisk tegn på AIDS. Immundefekt med stadige infeksjoner med opportunistiske mikroorganismer. Kaposis sarkom. Kronisk diaré. Se s i Jacobsens lærebok. 16. Hva mens med dysmenoré? Smertefulle menstruasjoner 17. Hva er endometriose? Endometrievev lokalisert utenfor uterinhulen eller i uterinmuskulaturen 18. Hva er glaukom (grønn stær)? Økt intraokulært trykk som over tid fører til skade av synsnerven og dermed redusert syn. 19. Hva menes med et nevrogent hørseltap? Hørseltap pga. redusert antall lydoppfattende celler i sneglehuset, skade av hørselnerven (n. vestibulocochlearis (VIII)) eller sentrale hørebaner eller sentre. 20. Hva menes med henholdsvis en nodul, en vesikkel og en pustel? Nodul Knute Vesikkel Væskefylt blære Pustel Pussfylt blære 21. Hva menes med arthrose? Slitasje/destruksjon av leddbrusk. 22. Hva er hovedforskjellen mellom isjias og lumbago? Ved isjias er der smerter pga klem på nerverot (radiculopati), nerve utfall svarende til dermatomer og/eller pareser. Diagnosen stilles ved hjelp av nevrologisk undersøkelse og CT evt. MR. Ved lumbago er det akutte eller kroniske muskulære smerter lokalisert til korsryggen. Blodprøver tas ofte for å stille rett diagnose. Hvilke sykdommer eller sykdom i hvilket organ tenker vi primært på ved måling av følgende stoffer i blodet: 23 a) Troponin Hjerteinfarkt b) Kreatinin Nyresvikt 24 a) ALAT og ASAT Leverskade 16

17 b) Hemoglobin Finnes i erytrocyttene. Lave verdier tyder på anemi. 25. a) C-reaktivt protein (CRP) Blodprotein. Økning tyder på bakteriell infeksjon b) Bilirubin Dannes ved nedbryting av hemoglobin. Tyder oftest på betennelse i leveren eller svikt i leverfunksjonen. 17