EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE"

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG INSTITUTT FOR SYKEPLEIE EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie Kull : GRS10 Emnekode og namn/namn : BSM2A Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Eksamensform : Skriftlig eksamen Eksamensdato : 16. juni 2011 Eksamenstid : 4 timer/timar Antall sider/ antal sider : 4 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Fred Ivan Kvam Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.

2 EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hjerte og karsykdommer Oppgave 1. 8 p a) Gjør rede for symptomer, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. 7 p b) Gjør rede for årsaker, symptomer og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen 3 p c) Nevn symptomer, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Sykdommer i fordøyelsesorganene Oppgave 3. A En 55 år gammel, noe overvektig kvinne har de siste 2 3 årene hatt perioder av noen timers varighet med kvalme og murrende smerter i øvre del av abdomen, særlig i forbindelse med fetterike måltider. En natt våkner hun med sterke smerter under høyre ribbeinsbue med utstråling til ryggen og skulder. Hun er kvalm og brekker seg. Urinen er mørk. 1 p i) Hva feiler pasienten? 2 p ii) Hvilken behandling bør pasienten få snarest? 1 p iii) Hvilke komplikasjoner kan oppstå? 2 p iv) Hvilke undersøkelser bør foretas for å kartlegge tilstanden? 2 p v) Hvis tilstanden vedvarer, hvilken behandling bør gis? B 8 p Gjør rede for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Gjør kort rede for disse fem hovedgruppene. Gi eksempler på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og grupper av legemidler som påvirker hver av målmolekylene. 3 p b) Nevn de tre legemiddelgruppene som brukes ved Parkinsons sykdom. Forklar hvordan de tre legemiddelgruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder virkningsmekanisme. Hvilket legemiddel kan gi såkalte «on off» fenomener? 2 p c) Forklar virkningsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppen som brukes ved behandling av høye kolesterolnivåer. Hvilke bivirkninger kan man av og til se? Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. 7. Nevn minst 4 risikofaktorer for utvikling av osteoporose. 8. Nevn 4 symptomer på hypotyreose. 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? 10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? 11. Hvordan smitter hepatitt C virus? 12. Hvordan behandles konjunktivit? 13. Hvordan behandles katarakt? 14. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? 15. Hva er commotio cerebri? 16. Europa særlig Tyskland rammes nå av et utbrudd av en spesiell Escherichia coli 2

3 stamme. Hvilken sykdom/tilstand forårsaker denne stammen? 17. Hvilken årsak/mekanisme ligger vanligvis til grunn for at Staphylococcus aureus er resistente mot benzylpenicillin ("vanlig penicillin")? EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Hjerte og karsjukdomar Oppgave 1. 8 p a) Gjer greie for symptom, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Tak med verknadsmekanismer og vanlege sideverkander når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. 7 p b) Gjer greie for årsaker, symptom og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen 3 p c) Nemn symptom, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og akutte komplikasjonar ved diabetes mellitus, type 1. Korleis vert dei akutte komplikasjonane handsama? Sjukdomar i fordøyingsorgana Oppgave 3. A Ei 55 år gamal, noko overvektig kvinne har dei siste 2 3 åra hatt episodar (som varte nokre timar) med kvalme og murrande smerter i øvre del av abdomen. Særleg i samanheng med fetterike måltid. Ei natt vakna ho med sterke smerter under høgre ribebeinsboge med stråling ut til ryggen og skulder. Ho er kvalm og har brekningar. Urinen er mørk. 1 p i) Kva feiler pasienten? 2 p ii) Kva behandling bør pasienten snarast få? 1 p iii) Kva komplikasjonar kan komma til? 2 p iv) Kva undersøkingar bør ein gjera for å kartlegga tilstanden? 2 p v) Dersom tilstanden varer ved, kva behandling bør ho då få? B 8 p Gjør greie for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemiddela sine verknadsmekanismer kan delast inn i fem hovedgrupper. Gjer kort greie for desse fem hovedgruppene. Gje døme på målmolekyl legemiddela bind seg til for å gje verknad, og grupper av legemiddel som verkar på kvar av målmolekyla. 3 p b) Nemn dei tre legemiddelgruppene som vert brukt ved Parkinsons sjukdom. Forklar korleis dei tre legemiddelgruppene skil seg frå kvarandre når det gjeld verknadsmekanisme. Kva legemiddel kan gje det som vert kalla «on off» fenomen? 2 p c) Forklar verknadsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppa som vert brukt ved behandling av høge kolesterolnivå. Kva sideverknader kan ein av og til sjå? Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarst på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgave 5. Nemn 5 kjenneteikn ved ein malign svulst. 6. Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev. 7. Nemn minst 4 risikofaktorar for utvikling av osteoporose. 8. Nemn 4 symptom på hypotyreose. 9. Kva symptom kan ein sjå ved myelomatose (benmargskreft)? 10. Kva symptom kan ein sjå ved DVT (djup venetrombose) i benet? 11. Korleis smittar hepatitt C virus? 12. Korleis vert konjunktivit behandla? 3

4 13. Korleis vert katarakt behandla? 14. Kva 2 hovedgrupper med medikament vert brukte ved behandling av astma? 15. Kva er commotio cerebri? 16. Europa særleg Tyskland er no ramma av eit utbrot av ei spesiell Escherichia coli stamme. Kva sjukdom/tilstand er denne stamma årsak til? 17. Kva er vanlegvis årsak/mekanismen bak at Staphylococcus aureus er resistent mot benzylpenicillin ("vanleg penicillin")? 4

5 SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. GENERELL PATOLOGI, SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI Hovedbøkene som er pensum til denne eksamen er: ENTEN: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 13 bind, Oslo, Akribe. ELLER: Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. ELLER: Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A B C D E F 39 0 Det er på denne eksamen mulig å oppnå 65 poeng. Poengskalaen må tilpasses dette. Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! 5

6 Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hjerte og karsykdommer Oppgave 1. 8 p a) Gjør rede for symptomer, diagnose og behandling ved akutt hjerteinfarkt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Symptomer: Sterke retrosternale smerter (som en klo i brystet) med utstråling til armer, kjeve og rygg, Kvalme og brekninger Klam, kald og blek hud Angst Nedsatt allmenntilstand, uttalt sykdomsfølelse Eventuelle symptomer på komplikasjoner - arytmier - dyspnoe ved hjertesvikt, eventuelt lungeødem - synkope (kortvarig bevisstløshet) - plutselig død Diagnose: Karakteristisk anamnese. EKG: ST heving over infarkt området, dyp Q Lab. prøver: Muskelenzymer: CK MB (etter 3 timer), Troponin (etter 3 timer), og LD (2 4 dager) Betennelsesindikatorer: LPK, SR, CRP, Temperatur. Behandling: Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge / behandle komplikasjoner. Målet er å øke O 2 tilførselen til hjertemuskelvevet. Dette kan redde en del av de iskemiske cellene i infarktets randsone. Basis infarktsparende (kan redusere størrelsen på infarktet) - sengeleie - morfin (inkludert Primperan) - O 2 - glyseroltrinitrat (nitroglycerin) infusjon Bedre blodtilførselen / forebygge nye tromber - acetylsalisylsyre - fibrinolytisk terapi (innen 6 12 timer etter symptombebut) - heparin / warfarin (Marevan) PTCA (percutan transluminal koronar angioplastikk) evt. med stent - alternativ til fibrinolytisk terapi Tilleggsmomenter: - overvåkning - laxantia - tidlig mobilisering Etterbehandling: - livsstilsendring (mosjon, vektreduksjon, sunt kosthold, røykestopp) - betablokkade (forebygger plutselig død) - ACE hemmere ved postinfarktsvikt - Statiner (forebygger videre arteriosklerose) - Warfarin (forebygger reinfarkt etter fremre veggs infarkt) Det forventes i løpet av besvarelsen en omtale av de viktigste medikamentene som brukes. Det kan ikke forventes at alle disse medikamentene er omtalt i detalj. 6

7 Morfin: Binder seg til naturlig forekommende morfinreseptorer i sentralnervesystemet Obstipasjon reduserer motilitet i GI Redusert nyregjennombløding kontraherer glatt muskulatur Hypotensjon dilaterer perifere kar Kløe frisetting av histamin Analgesi av alle typer smerte Eufori demper angst og redsel Sedering nedsetter oppmersomheten Respirasjonsdemping nedsett sensitivitet i respirasjonssenteret for CO2. Hostedemping dempet aktivitet i hostereflekssenteret. Kvalme demper inhibering av kvalmesenteret og stimulerer derved til kvalme. Pupillekontraksjon parasympatisk stimulering Redusert urinproduksjon stimulering av ADH produksjon. Nitrater: Acetylsalisylsyre Fibrinolytisk terapi: Heparin: Warfarin (Marevan): Frigjør nitrogenoksyd (NO) som fører til relaksasjon av glatte muskelceller i blodkarveggene i små doser primært på venesiden. Hypotensjon Pulserende hodepine, flushing, kvalme. Acetylsalisylsyre blokkerer enzymet cyklooxygenase som er nødvendig for å danne tromboxaner (prostaglandiner ) i trombocyttene. Tromboxaner er nødvendig for at trombocyttene skal kunne klebe seg sammen (aggregere). Sårdannelse i magesekken. Streptokinase fører til at det dannes mer plasmin som spalter fibrin og derved kan løse opp etablerte tromber. Alteplase er en naturlig forkommende aktivator av plasminogen til plasmin. Streptokinase kan gi anafylaktiske reaksjoner, det gjør ikke alteplase. Blødningsrisiko. Hindrer fibrindannelse ved å inaktivere trombin. Ved å hindre fibrindannelse unngås trombedannelse eller videre vekst av en trombe. Blødning Warfarin er en vitamin K antagonist. Vitamin K er nødvendig for å danne flere ulike koagulasjonsfaktorer. Marevan hindrer med andre ord koagulasjons systemet i å fungere. Blødning ACE hemmere (Captopril, Renitec): Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og nyrenes utskillelse av natrium øker. Hoste er viktig ellers sjeldne Statiner: simvastatin (Zocor), lovastatin (Mevacor) og pravastatin (Pravachol) hemmer enzymet HMG CoA reduktase som er nødvendig for dannelse av kolesterol. Lite bivirkninger lette muskel og leverreaksjoner. 7

8 Diuretika: blokkere: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum / blodvolum, og reduserer eventuelle ødemer. Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet. Dette gir lavere puls og slagvolum, som igjen gir redusert minuttvolum og lavere blodtrykk. Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter. 7 p b) Gjør rede for årsaker, symptomer og akuttbehandling ved hjerneslag i venstre del av hjernen I denne oppgave sitter åreskaden i venstreside av hjernen og de motoriske og sensoriske utfallene vil være i høyre side av kroppen. Årsaker til apoplexia cerebri: Infarkter (80 %) og blødninger (15 %). 1) Trombose i en aterosklerotisk arterie (thrombosis cerebri) 2) Embolus fra hjertet eller fra halsarterien (embolia cerebri) 3) Aterosklerose i hjernens arterie (atherosclerosis cerebri) 4) Blødning fra en arterie i hjernen (haemorrhagia cerebri) 5) Små embolier som raskt løser seg opp (TIA = transitorisk ischemisk attack) Symptomer på grunn av ischemi og påfølgende skade i sentralnervesystemet. I det akutte stadiet: Høyresidig parese eller paralyse. Høyresidig fasialisparese Sensibilitetstap i den lamme kroppshalvdelen Dysartri Afasi / dysfasi som oftest ved skade av venstre hjernehalvdel Epileptiske kramper Koma Cheyne Stokes respirasjon Alvorlige symptomer Fallende blodtrykk Ulik pupillstørrelse Senere i forløpet: Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni Retensjon / inkontinens for urin eller avføring Dekubitus Kontrakturer Mentale endringer Demens Akuttbehandling: 113 I sykehus helst i egen slagenhet CT av hodet, utelukke blødning. Dersom blodpropp Intravenøs trombolyse innen 4,5 timer Intraarteriell trombolyse/embolektomi innen 6 timer Blodtynnende medikamenter (acetylsalisylsyre) Dersom blødning konservativ behandling Evt operasjon (ved store blødninger) Parenteral væske og næringstilførsel /sondeernæring Ringer acetat ved hct>0,45 O 2 på nesekateter ved lav metning Feber (infeksjon), høyt blodsukker, acidose forebygges/behandles Evt reduser svært høyt blodtrykk Evt blærekateter Ved embolier pga. atrieflimmer Marevan 8

9 3 p c) Nevn symptomer, diagnose og behandling ved atrieflimmer. Symptomer: Uregelmessig puls med pulsdeficit og varierende fylde Diagnose: Fravær av P bølge, med ujevn grunnlinje i EKG Behandling: Konvertering til sinusrytme eller Frekvensregulering med varig antikoagulasjonsbehandling kalsiumblokker (Isoptin, Verakard) betablokker (metoprolol Seloken, Selo Zok) flekainid (Tambokor) digitalis (digitoksin) Ved manglende konvertering til sinusrytme med medikamenter elektrokonvertering Dersom vedvarende atrieflimmer warfarin (Marevan) Dersom fremdeles mye plaget med atrieflimmer ablasjon Diabetes mellitus Oppgave 2. 8 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og akutte komplikasjoner ved diabetes mellitus, type 1. Hvordan behandles de akutte komplikasjonene? Definisjoner: - type I (insulinkrevende diabetes): Nedsatt/opphørt insulinproduksjon. Debuterer ofte i ung alder, brått med uttalte symptomer. - type II (ikke insulinkrevende diabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. over 40 år, debuterer mindre dramatisk av og til med senkomplikasjoner. Årsaker: Nedsatt / opphevet insulinproduksjon Immunologisk ødeleggelse av cellene i de Langerhanske øyer i pankreas. Autoimmunitet immunsystemet reagerer muligens på virusantigener eller stoffer tilført via kosten. Ved pankreassykdom kan de insulinproduserende cellene ødelegges. Symptomer: Diagnose: Behandling: Kost: Høy serumglukose - glukosuri - polyuri - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - tørste - urinveisinfeksjoner Økt fettnedbrytning - ketonlegemer - acidose Vekttap 1) To fastende blodprøver viser s glukose 7,0 mmol/l 2) Glukosebelastning: s glukose 11,0 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen, være symptomfrie, ha god livskvalitet, normal livslengde og unngå senkomplikasjoner. Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absorberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Bruke kunstige søtningsstoffer fritt. 9

10 Mengde tilpasset vekt vektreduksjon er spesielt aktuelt for % av pasientene med type 2 diabetes. Mosjon: Økt fysisk aktivitet muskelbruk senker insulinbehovet. Medikamenter: Alltid Insulin ved type I diabetes. Ideelt dersom en kan etterligne normalt mønster og tilnærmet normalt s glukose nivå. Ulike regimer. Fra enkel morgeninjeksjon til multiinjeksjonsbehandling der pas. selv doserer insulin etter egne s glukosemålinger. Det er ikke et krav at besvarelsen har med informasjon om ulike typer insuliner eller pumpebehandling men selvfølgelig et pluss. Forebygging av komplikasjoner: fotpleie egenkontroll av behandling ved å måle s glukose og undersøke urin på glukose og ketoner. Holde blodsukkeret under mmol/l Oppfølging av behandlingen Egenkontroll av s glukose og urin Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c (< 8,5 9 %) Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Reflekser (nevropati) Puls i bena (arteriosklerose) Akutte komplikasjoner: Hypoglykemi: Symptomer: Behandling: Sult Uro Kald, klam, blek hud Nedsatt bevissthet Bevisstløshet evt. kramper Sukker per os (sukkerbit, sjokolade, honning) Ved bevisst pasient skive og melk / saft Glukose i.v. Dersom bevisstløs Glucagon i.m. Hyperglykemi (hyperglykemisk ketoacidose): Symptomer: Behandling: Magesmerter (barn) Brekninger Hyppig vannlatning, Dehydrert, slapp Hyperventilasjon (Kussmauls respirasjon) Nedsatt bevissthet Sykehusinnleggelse Væske og elektrolyttkorreksjon (inkludert K + ) Insulin i.v. Oppgave 3. A Sykdommer i fordøyelsesorganene En 55 år gammel, noe overvektig kvinne har de siste 2 3 årene hatt perioder av noen timers varighet med kvalme og murrende smerter i øvre del av abdomen, særlig i forbindelse med fetterike måltider. En natt våkner hun med sterke smerter under høyre ribbeinsbue med utstråling til ryggen og skulder. Hun er kvalm og brekker seg. Urinen er mørk. 1 p i) Hva feiler pasienten? 10

11 Akutt gallesteinsanfall, mest sannsynlig stein i ductus choledochus. 2 p ii) Hvilken behandling bør pasienten få snarest? Smertestillende: Opiater (for eksempel Petedin) evt. Sammen med spasmolytica (for eksempel Buscopam). NSAID`s (for eksempel Indocid) kan også forsøkes. 1 p iii) Hvilke komplikasjoner kan oppstå? Akutt cholangitt og/eller pankreatitt. 2 p iv) Hvilke undersøkelser bør foretas for å kartlegge tilstanden? Ultralydundersøkelser, ERCP (endoskopisk retrograd cholangiopankreaticografi), MRCP og analyse av lever og pankreasenzymer. 2 p v) Hvis tilstanden vedvarer, hvilken behandling bør gis? Fjerne steinen i ductus choledochus enten ved papillotomi (endoskopisk) eller kirurgisk. B 8 p Gjør rede for kolorektal kreft. Symptom, diagnose, behandling og prognose. Hyppigste kreftformen i Norge Symptomer: Diagnose: Endringer av avføringsvaner perioder med diaré og obstipasjon Blodig / slimete avføring spesielt ved cancer recti Colonileus Magesmerter Allmennsymptomer (slapphet, tretthet, dårlig matlyst) Blod i avføringen gir mistanke Rektal eksplorasjon Rektoskopi med biopsi Ved cancer recti Palpasjon av store svulster Rtg. Colon CT coloskopi Coloskopi med biopsi Behandling: Kirurgi 1) Ved høyresidig svulst høyresidig hemikolektomi med ileotransversostomi (anastomose mellom ileum og colon transversum). 2) Ved venstresidig svulst venstresidig hemikolektomi (anastomose colon transversum og sigmoideum eller rectum og anus). 3) Ved cancer distalt i rectum, fjernes endetarmen og endetarmsåpningen. Colon sigmoideum legges fram på bukveggen (colostomi) 4 Evt. fjerning av solitære levermetastaser. Cytostatika (kurativt) og strålebehandling (palliativt) gis etter operasjon i noen tilfeller. Prognose: Dersom svulsten er lokalisert til tarmveggen, helberedes 90 % av pasientene. Farmakologi Oppgave 4. 5 p a) Legemidlenes virkningsmekanismer kan deles inn i fem hovedgrupper. Gjør kort rede for disse fem hovedgruppene. Gi eksempler på målmolekyler legemidlene binder seg til for å gi virkning, og grupper av legemidler som påvirker hver av målmolekylene. Påvirker reseptorer. Enten ved å stimulere (agonister) eller hemme / blokkere (antagonister). Eksempel: β 1 receptorer i hjertemuskulaturen. Betablokkere mot høyt blodtrykk. μ receptorene i CNS. Opioider som morfin virker smertestillende. Påvirker enzymer 11

12 Eksempel: Cyklooksygenase i cellemembranene. NSAID s som naproksen eller acetylsalisylsyre virker smertestillende og betennelsesdempende Angiotensin Converting Enzyme (ACE). ACE hemmere virker mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Påvirker ionekanaler Eksempel: Ca 2+ kanaler i glatte muskelceller. Kalsiumanatgonister mot høyt blodtrykk. Cl kanaler i nerveceller. Benzodiazepiner stimulerer disse og brukes mot angst og søvnproblemer. Na + kanaler i sensoriske nerveceller. Lidokain blokkerer disse kanalene og brukes til lokalanestesi. Påvirker transportproteiner Eksempel: Serotonintransportøren i synapser i CNS. SSRI preparater hemmer denne og brukes mot depresjon. H + /K + pumpen i parietalcellene i magesekken. Protonpumpehemmere brukes mot magesår. Påvirker andre målmolekyler Eksempel: DNA i celler som deler seg. Noen legemidler mot kreft binder seg til DNA og hindrer cellene i å dele seg. H + som er fritt i magesekken. Antacida brukes mot sure oppstøt (dyspepsi). 3 p b) Nevn de tre legemiddelgruppene som brukes ved Parkinsons sykdom. Forklar hvordan de tre legemiddelgruppene skiller seg fra hverandre når det gjelder virkningsmekanisme. Hvilket legemiddel kan gi såkalte «on off» fenomener? Parkinsonisme er en samlebetegnelse for bevegelsesforstyrrelser der minst to av følgende tre hovedsymptomer er til stede: tremor (skjelving), rigiditet (en spesiell form for økt muskeltonus, ofte med tannhjulspreg ) og akinesi / bradykinesi (manglende evne til å sette i gang viljestyret bevegelser / langsomme bevegelser). Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin i hjernen. Legemiddelgruppene som brukes: Levodopa Dopaminantagonister Hemmere av enzymer som bryter ned dopamin On off fenomenet: Levodopa omdannes til dopamin i hjernen Dopaminagonistene binder seg direkte til dopaminreseptorene og stimulerer disse. Ikke like effektive som levodopa. Hemmere av enzymer som bryter ned dopamin. To ulike enzymer bryter ned dopamin[(monoaminoksidase B MAO B og katekol O metyltransferase COMT)]. Medikamenter fra begge disse gruppene hindre altså nedbrytningen av dopamin. De kombineres med levodopa og reduserer dosen av dette legemiddelet. Etter 5 10 års levodopa behandling utvikler mange pasienter svingninger i Effekten. Parkinsonisme symptomene kommer og går mange ganger for dagen. 2 p c) Forklar virkningsmekanismen til den mest brukte legemiddelgruppen som brukes ved behandling av høye kolesterolnivåer. Hvilke bivirkninger kan man av og til se? Statiner er de mest effektive og best tolererte legemidlene som reduserer LDL kolesterol nivået i blodet. Statinene hemmer et enzym [(HMG CoA reduktase)] som er nødvendig for syntesen av kolesterol i leveren. Det er få bivirkninger, men muskelsmerter, økning av muskelenzymet kreatinkinase (CK), økning av leverenzymer og magesmerter kan ses. Sjeldent kan alvorlig muskelbivirkninger i form av rabdomyolyse (betydelig skade på tverrstripet muskulatur) forekomme. 12

13 Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. Kjennetegn Veksthastighet Celledeling Likhet med normalt vev Cellekjernens utseende Infiltrerende vekst Metastasering Avgrensning Nekrose Sårdannelse Malign Høy Hyppig Liten Unormale. Varierer i farge, form og størrelse Ja Ja Utydelig Hyppig Hyppig (hud og slimhinner 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. Rubor (rødme) Tumor (hevelse) Calor (varme) Dolor (smerte) Functio laesa (nedsatt funksjon) 7. Nevn minst 4 risikofaktorer for utvikling av osteoporose. Tidligere brudd Tynne personer (lite fett) Røyking Mor med lårhalsbrudd Tidlig menopause, <45 år (østrogener beskytter) Inaktivitet / sengeleie Sykdommer og medikamenter: Prednisolon! Kronisk inflammasjon (RA, Crohns sykdom) Malabsorpsjon (næringsmangel) Hypertyreose 8. Nevn 4 symptomer på hypotyreose. Kuldefølelse Langsomme bevegelser Langsom tale Tretthet Apati Redusert hukommelse Mental reduksjon og depresjon Nedsatt appetitt men vektøkning Obstipasjon Deigaktig hud (myksødem) Flassing av hud Håravfall Hes stemme 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? Skjelettsmerter, patologiske brudd, tegn på benmargsvikt, nyresvikt. 10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? 13

14 Smerter, hevelse, varmefølelse og rødhet. 11. Hvordan smitter hepatitt C virus? Ved blodtransfusjon, via infiserte sprøyter eller instrumenter. Særlig hyppig hos misbrukere som injiserer stoff intravenøst. 12. Hvordan behandles konjunktivit? Betennelse i øyets bindehinne behandles med øyedråper med antibiotika 13. Hvordan behandles katarakt? Grå stær behandles med kirurgi linsen fjernes og det settes inn en kunstig. 14. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? Beta 2 stimulatorer (β 2 reseptoragonister) Glukokortikosteroider ( steroider ) 15. Hva er commotio cerebri Hjernerystelse. Kortvarig bevisstløshet med amnesi (hukommelsestap) 16. Europa særlig Tyskland rammes nå av et utbrudd av en spesiell Escherichia coli stamme. Hvilken sykdom/tilstand forårsaker denne stammen? Hemolytisk uremisk syndrom. 17. Hvilken årsak/mekanisme ligger vanligvis til grunn for at Staphylococcus aureus er resistente mot benzylpenicillin ("vanlig penicillin")? Bakteriene produserer enzymet penicillinase (betalactamase) som spalter betalaktamringen i penicillinet og gjør dermed medikamentet uvirksomt. 14

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi Eksamensform : Skriftlig

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 2. Juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Bergliot

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6.

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn. Eksamensdato: 6. HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Hjemmesykepleie Ledelse og samfunn Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kull: S06C Eksamensdato:

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i sykepleie :

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull Eksamensdato : Sykepleie i kommunehelsetjenesten, Hjemmesykepleien, Ledelse og samfunn : Bachelor i

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRA301 : Skriftlig hjemmeeksamen Eksamensdato : Utleveres mandag 06.09.10,

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiograf : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : BRE200 Utdanning : Institutt for Radiografi Kull : R07 Eksamensdato : 28. August 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn.

Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn. P-eksamen Oppgave 1 Totalt 17% A 5 % Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. B 12 % Gjør rede for symptomer på brudd. Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.

Detaljer