Støyrapport. Gang- og sykkelveg fv. 108 Hvaler. Statens vegvesen -1: =7. 2[1... i ' "Y,' døø tt. > o .? 4*,

Transkript

1 Statens vegvesen Støyrapport Gang- og sykkelveg fv. 108 Hvaler L -1: =7 "- - 's ' 1 1> 7.. ' "Y,' \ØØ111.1 døø tt > o.? 4*, 4. %,r _ - ^ 4» N _ :. 41. ' fr,,, , ''..,4b:" 41k\l';' 2[1... i C',.. ji

2 Støyrapport: Temarapport Støy Utgitt og utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skruva N Lillehammer Tlf. (+47) E-post: firmapost-ost@vegvesen.no Prosjektleder: Fagansvarlig støy: Prosjektering støy: Lene Hermansen Bjørnar Ersvik Pia Kristin Mortensen Prosjektnummer: Denne temarapporten omhandler temaet støy. Det er utført støyberegninger for å kartlegge effekten av vegutbyggingen. Rapporten beskriver forutsetninger, metode og inngangsparametre til utførte støyberegninger, samt en sammenstilling av resultater og anbefaling av tiltak. Støyberegningene er også vist på støykart (X-tegninger) Veiledningsstoff og supplerende informasjon er samlet bak i vedlegg. Oslo

3 Støyrapport: Beskrivelse av planforslaget Planområdet ligger langs fylkesveg 108 mellom krysset fylkesveg 108 og krysset fylkesveg 503 mot Bølingshavn, og rundkjøringen i Skjærhalden i Hvaler kommune. Gang- og sykkelvegen/fortauet planlegges over en strekning på ca meter. Hvaler kommune har ca innbyggere, men om sommeren mangedobles befolkningen på Hvaler til ca innbyggere hvis hyttegjestene medregnes. Veldig mange av hyttegjestene må til Skjærhalden for å bruke båt ut til fritidsboligene på øyene i området dette gjør strekningen langs fv. 108 ekstra belastet i sommermånedene. Langs fylkesvegen i planområdet er det utenfor kommunesenteret i Skjærhalden spredt bebyggelse med boliger og fritidsboliger. I sentrumsområdet, Skjærhalden, ligger boligene og fritidsboligene tett inntil dagens fylkesveg. Strekningen er ellers preget av grøntarealer og skog. Figur 1: Oversiktskart over planområdet 2

4 Støyrapport: Forutsetninger Stervindikator(9' Lden og L5AF er målebegrep for utendørs støy: Lden er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. Lden beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). LSAFer et statistisk maksimalnivå for natteperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at Lden er dimensjonerende. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, LAeq24h. Et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i Lden slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. LAeq24h vil avhenge av hvordan Retnings inje (or stø Retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Utendørs wynivå Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder: RØD SONE nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. støyfølsom bebyggelse skal unngås Hovedregel at GUL SONE er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul og rød sone som angitt i tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk. Alle tall er A-veid, frittfelt lydtrykknivå Støykilde Veg Gul sone Utendørs støynivå 55 Lden Utendørs støynivå i nattperioden kl 23-07* 70 L5AF Rød sone Utendørs støynivå 65 Lden *) Statistisk maksimalnivå. Forutsatt mer enn 10 støyhendelser pr natt Utendørs støynivå i nattperioden kl 23-07* 85 L5AF Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser tilsvarende nedre grense for gul sone. 3

5 Støyrapport: Tabell 2: Utdrag fra T-1442: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny veg. Alle verdier er A-veid, frittfelt lydnivå Stø kilde Stø nivå å ute lass o utenfor rom med stø følsom bruk Stø nivå utenfor soverom, natt kl Veg 55 Lden 70 L5AF* *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt Tabell 3: Anbefalte grenser for ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Fra T-1521 Områdekategori Byparker og andre tilrettetagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turvegdrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, og vassdrag bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø Anbefalte støygrenser LpAeq db db db imwndors støyuva For innendørsgrenser angir retningslinje T-1442 at kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal følges, dvs kravene som er gitt i Norsk standard NS8175: S 81 Støynivået innendørs i oppholds- og soverom bør tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns 8175 klasse C (eventuelt klasse D for eldre bebyggelse). Når utendørs grenseverdi gitt i tabell 2 ikke kan oppnås foran fasader bør grenseverdien (klasse C) i byggeforskriftene i tabell 3 nedenfor blir tilfredsstilt. Tabell 4: Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db Type brukerområde Målestørrelse Klasse Klasse Klasse Klasse I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder 1-Aeq24h I soverom fra utendørs lydkilder L*maks Natt kl *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt tilta T tillegger at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel av at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og der boliger og institusjoner ligger i rød sone. Som miljø- og sikkerhetstiltak omfattes: Miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygninger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensyn til miljø og/eller sikkerhet. 4

6 Støyrapport: Stawns praklisinng v(,.(1 og sikkerhet!4iltak Statens vegvesen følger en strengere fortolkning av miljø- og sikkerhetstiltak enn retningslinjen. For utendørs støy gjelder følgende: Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over Lden 65 db (rød sone), -støynivået er mellom Lden 55 db og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under Lden 55 db etter tiltak. For innendørs støy gjelder følgende: Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over Lden 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over LpAeq24h 35 db. Nivået bringer under LpAeq24h 30 db etter tiltak. Trafikkdata Støyberegningene er basert på følgende hoveddata for trafikk: Årsdøgntrafikk (ÅDT) fordelt over døgnet Andel tungtrafikk Prognoser for framtidig trafikkvekst Skiltet hastighet ÅDT for fv. 108 i 2012 var oppgitt å være I 2030 er det regnet ut at ÅDT vil være Tabell 5: Trafikken for framtidig situasjon er framskrevet til 2030 med NTP's trafikkprognoser for alle veger i Østfold. Periode: Prognose pr år: 1,4 % 0,7 % 1,1 % Tabell 6: Trafikkfordeling (%) Da (07-19) Kveld 19-23) Natt (23-07) Riksve, f Ikesve B / b nære områder Fv

7 Støyrapport: Metode Beregningsmetode u ten dors mva Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for Veg trafikkstøy. Det er etablert en digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartverk. Modellen er supplert med prosjektert vegmodell. Beregningene er utført med NovaPoint Støy versjon FP1e. Faktorer som har innvirkning på støynivået (illustrasjon) 14~ I.1_0, 1.Trafikkmengde 2.Trafikksammensetning 3. Fart STØYNIVÅ 4. Stigning 5. Vegdekke 6. Avstand 7. Refleksjon 8. Marktype Gammel Ny 9. Motorstøy 10.Vindretning Figur 2: Faktorer som har innvirkning på støynivået (Supplerende beskrivelse i vedlegg) 6

8 Støyrapport: Uere gn iigspararnetre Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå: Fasadeverdi: Lden beregnes uten refleksjon fra fasade på angjeldende bygning, men med re-fleksjon fra andre flater. Støysonekart: Lden beregnes med alle refleksjoner. Beregningspunkter Støysonekart skal som hovedregel vise støynivå beregnet 4 meter over bakken. I denne støyutredningen er det valgt en beregningshøyde på 2 meter (1 etasje og stående høyde) mht analyse av utendørs oppholdsareal (hage). Dette mht at effekten av støyreduserende tiltak kommer bedre frem. I tillegg er det plassert beregningspunkter utenfor fasaden til støyutsatte bygninger med støyfølsomt bruksformål. Alternativt kan uteplasser vurderes mht 1,5 m høyde (sittehøyde: plattinger, terrasser og balkong-er). +1.7mo Uteareal +1.5mo Terrasse -j 2/3 opppåvindu: +5,0m,2.etasje +2,3m,1.etasje Figur 3: Plassering av beregningspunkter (fasade og oppholdsareal) Beregningsnietode innendørs nlva Innendørs lydnivå bestemmes av utendørs lydnivå foran fasade samt de akustiske egenskapene til bygningselementer det aktuelle rom. og Alle boliger med frittfelt Lden lydnivå på fasade over 55dBA skal i utgangspunktet utredes med hensyn på innendørs lydforhold i en byggeplanfase. Dette skjer ved detaljerte beregninger basert på grunnlagsdata om planløsninger og dimensjoner på vinduer, vegger og rom. 7

9 Støyrapport: Resultater Boliger i rød sone i framtidig situasjon (år 2035) Tabell 7: Liste over boliger i rød sone som det vurderes tiltak Adresse Gnr/bnr Byggeår Kart Type tiltak aktuelt Lammenes /5 Ukjent X001 og Lokalt skjermingstiltak X101 Lammenes 38 3/153 (fritidsbolig) 1992 X002 og Lokalt skjermingstiltak X102 Storveien 14 3/ X004 og Kun fasadetiltak X104 Storveien 10 3/1/ X004 og Lokalt skjermingstiltak X104 Storveien 8 3/1/ X004 og Kun fasadetiltak /Skomakerveien 2 X104 Storveien 6 3/219 (kontorbygg 1970 X004 og med eierleiligheter) Leiligheter X /2008 Storveien 1 og 3 3/147 Ukjent X004 og Lokalt skjermingstiltak /Torvet 2 og 4 X104 Boliger i gul sone hvor støyen øker med mer enn 3 db som en følge av utjevning av støyvoll for bygging av gang- og sykkelveg. Tabell 8: Liste over boliger i gul sone hvor støyen øker med mer enn 3 db Adresse Gnr/bnr Byggeår Kart Type tiltak aktuelt Lammenes /149 (Fritidsbolig) Ukjent X001 og Reetablering av støyvoll X101 Lammenes 88 23/56 (Fritidsbolig) Ukjent X001 og Reetablering av støyvoll X101 Lammenes 84 23/62 (Fritidsbolig) Ukjent X001 og Reetablering av støyvoll X101 8

10 Støyrapport: Vurderinger L;nnmenes I 01'. Enebolig som har skjermet uteplass. Utendørs støy på fasaden i framtidig situasjon (år 2030) vil være 68 db og dermed potensielt ha over 35 db innendørs støy som utløser behov for innendørs støytiltak. Lammenes Fritidsbolig som ligger med øvre del av fasaden i rød støysone. Lokal skjerming av uteplass vurderes. Ingen krav til tiltak innendørs for fritidsboliger. St Enebolig som ligger i rød støysone. Har tilgang til skjermet uteareal på baksiden. Innendørs støytiltak hvis innendørs støynivå er over 35 db. St-or vewn 10: Enebolig uten tilgang til uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Her burde lokal skjerming vurderes og mulig innendørs støytiltak hvis innendørs støynivå er over 35 db. Storveien 8 / Skomakervewn Enebolig uten tilgang til uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Her burde lokal skjerming vurderes og mulig innendørs støytiltak hvis innendørs støynivå er over 35 db. Storveien Næringsbygg med nye eierleiligheter i andre etasje. Boligene har utplasser i skjermet område på baksiden av boligen. Hvis det er ny bruksendring skal tilfredstilling av innendørs støynivåer være ivaretatt av utbygger/eier. )g, ' Torvet 2 op, Annen boligbygning. Butikk i nedre del, bolig i øvre del? Skal rives for å bygge nytt? Hvis ikke vil det kunne være aktuelt med lokal skjerming av uteplass og mulig innendørs støytiltak hvis innendørs støynivå er over 35 db. Lant nwnes Fritidsbolig som i dag ligger bak jordvoll. Ikke krav på tiltak, men gang/sykkelvegen blir liggende i eksisterende jordvoll og denne burde flyttes nærmere eiendommen. Lmene5; Fritidsboliger som i dag ligger bak jordvoll og ved utjevning av jordvoll for etablering av gang/sykkelveg burde jordvollen flyttes nærmere eiendommene eller erstattes av støyskjerm dersom det ikke er mulig med jordvoll. 9

11 Støyrapport: Vedlegg Faktorer som har innvirkning pa stoiiiviet beskrivelse) Trafikkmengde For at støynivået skal endres merkbart (+/- 3 db), må trafikken nær dobles/halveres. En "normal" trafikkøkning på rundt 40 % 20 år fram i tid er såvidt merkbart i endret støynivå (+ 1-2 db). Trafikksammensetning Andel av tunge kjøretøyer/ lastebiler/ busser/ privatbiler. Tungtrafikken gir høyere støybelastning enn privatbiler. Fart Støyen reduseres når hastigheten reduseres [3]: Tabell 13: Støyreduksjon ved fartsendring Fartsendrin (km/t) Stø reduks"on (db) Fra 100 til 90 0,7 Fra 90 til 80 1,3 Fra 80 til 70 1,7 Fra 70 til 60 1,8 Fra 60 til 50 2,1 Fra 50 til 40 1,4 Fra 40 til 30 0,0 Beregningene er gjort for trafikksammensetning med 10 % tungtrafikk. Uten tungtrafikk kan det oppnås større støyreduksjon ved å senke farten. Vegens stigning: En økning av vegens stigning fra 0 til 4 % vil med en tungtrafikkandel på 10 % gi en økning i støy på ca 2 db (merkbart). Vegdekke Glatt overflate reflekterer lyd. Porøs overflate absorberer og demper lyd. Ulike type støysvak asfalt kan gi 2-5 db støyreduksjon [2]. Avstand Støy avtar med avstand fra støyutslippet. Under normale meteorologiske forhold vil en fordobling av avstanden til lydkilden gi en reduksjon på ca 3 db (merkbart). Fasaderefleksjon fra bygninger Hus, støyskjermer og fiellskjæringer kan reflektere lyd og forsterke støyen. Fasaderefleksjon gir en endring i støyforholdene lokalt foran bygning på inntil 1-3 db. Marktype Støy avtar raskere over mykt terreng (jord/åker) enn over hardt terreng (asfalt, vann). Motorstøy Nyere kjøretøyer har som regel mindre støyutslipp enn eldre kjøretøy. Vindretning: Lyden bæres av vinden og fremtredende vindretning vil derfor være av betydning. 10

12 Støyrapport: Støy er definert som uønsket lyd. Fiva som er uønsket lyd vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Støyens styrke/ støynivå angis i desibel (db). viser lydnivå for ulike "støyende" aktiviteter. Figur 8: Lydnivå for ulike aktiviteter 11

13 Støyrapport: Endring i lydniva Selv om personer oppfatter støy forskjellig, har de fleste mennesker følgende subjektive reaksjon på endringer i lydnivå: Tabell 14: Endring i lydnivå Endring (+/-) i lydnivå Reaksjon (db) 1 Knapt merkbar 2-3 merkbart 4-5 godt merkbart 5-6 vesentlig endring 8-10 dobling/ halvering Tratikkdata egistrer e data) Tabell 15: Trafikkfordeling over dø n, telledata fra tellepunkt år. Års 'ennomsnitt Klokkeslett Andel kjøretøy Herav tunge kjt Fra-Til % av ÅDT % av totalt antall Sum

14 Støyrapport: liuke prinsipper lor stønskjerining (beskr Voll, terrengform Jordvoller er gunstige ved at de gir liten refleksjon av lyd, men de krever større høyde for å gi samme virkning som skjermer. Ved bearbeiding av terrenget kan voller gis en mer naturlig terrengform og tilpasning til landskapet. Jordvoller er varige og trenger lite vedlikehold. Skjerm Det er fire hovedkategorier av støyskjemer: Områdeskjerm (skjermer et større boligområde) Lokal skjerm hagegjerde (skjermer noen utsatte hus) Tett skjerm mellom hus i en gate Lokal skjerming av uteplass Lave betongrekkverk har primært funksjon som trafikksikringstiltak, men kan også ha støyreduserende virkning. Støyskjermer kan erstatte viltgjerder i bebygde områder, dersom de har høyde > 2,5m Kombinasjoner av voll/skjerm/støttemur Kombinasjonen voll/skjerm beslaglegger mindre plass en en ren voll. Kombinasjonen voll/skjerm kan ha estiske kvaliteter framfor en ren skjerm. Kombinasjonen støttemur/voll og støttemur/skjerm vurderes ut fra lokale forhold Lokal støyskjerm og/eller tiltak på fasade Lokal skjerm er vanligvis en skjerm som støybeskytter lokal uteplass (privat hage, terrasse eller balkong) for en boenhet. Den plasseres tett ved aktuell uteplass og har kort lengde (5-15 m) og begrenset høyde (1-2 m). Når balkong er eneste uteplass, bør den ha en dybde på minst 1,8 m. Inoen tilfeller kan lokale skjermer ha skjermvirkning for bakenforliggende rom. En annen løsning er å tilrettelegge for ny uteplass (og eventuelt beskytte på nytt sted). Fasadetiltak kan omfatte: ventiler, vinduer, tilleggsisolasjon av vegg og tak. Ventiler og vinduer som vender mot støykilden kan gi dårlig skjerming. Ventiler kan tettes/ flyttes til andre fasadevegger, eventuelt skiftes med lyddempet ventil. Vinduer kan skiftes ut med spesielle støydempende typer. 9. Vegetasjon Etablering eller utnyttelse av vegetasjon der lyden utbrer seg kan gi lyddempende effekt. Vegetasjonsbeltene må være tette og relativt tykke (minimum 50 meter) for å gi merkbar støydemping. Sesongvariasjoner og usikker varighet (hogst) gjør at vegetasjon ikke er anbefalt som støytiltak alene. Vegetasjon i form av hekker, små skogholt og trerekker kan imidlertid ha en god estetisk effekt og gjennom å redusere utsyn til kilden gjøre at mottaker føler seg mindre plaget. 13

15 Støyrapport: Tegninger: X001 Punktberegninger dagens situasjon 2012 og framtidig situasjon 2030 X002 Punktberegninger dagens situasjon 2012 og framtidig situasjon 2030 X003 Punktberegninger dagens situasjon 2012 og framtidig situasjon 2030 X004 Punktberegninger dagens situasjon 2012 og framtidig situasjon 2030 X101 Støysonekart: Framtidig situasjon 2030 X102 Støysonekart: Framtidig situasjon 2030 X103 Støysonekart: Framtidig situasjon 2030 X104 Støysonekart: Framtidig situasjon