Fv.33 Langsletta Totenvika kirke

Transkript

1 Fv.33 Langsletta Totenvika kirke Reguleringsplan Temarapport Støy Januar 2012 Temarapport Støy Utgitt og utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva N 2605 Lillehammer Tlf. (+47) E-post: celine.raaen@vegvesen.no Prosjektleder: Prosjekteringsleder: Fagansvarlig støy/ Rapport utarbeidet av: Håkon Håversen, Kristine Månsson Dag Solheim Celine Raaen Kartgrunnlag: Navn på terrengmodell: R_TMOD Prosjektnummer: PROF-nummer: 05r0033R_005 1

2 Forord Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for fv.33 Langsletta- Totenvika kirke i Østre Toten kommune. Denne temarapporten omhandler temaet støy. Det er utført støyberegninger for å kartlegge effekten av vegutbyggingen. Rapporten beskriver forutsetninger, metode og inngangsparametre til utførte støyberegninger, samt en sammenstilling av resultater og anbefaling av tiltak. Støyberegningene er også vist på støykart (X-tegninger i tegningsheftet) som følger reguleringsplanen. Veiledningsstoff og supplerende informasjon er samlet bak i vedlegg. Oslo,

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for tiltaket Beskrivelse av planforslaget... 5 Forutsetninger Støyindikatorer Retningslinje for støy, T Trafikkdata Metode Beregningsmetode utendørs nivå Faktorer som har innvirkning på støynivået (illustrasjon) Beregningsparametre Beregningspunkter Beregningsmetode innendørs nivå Resultater Avbøtende tiltak Ulike prinsipper for støyskjerming (illustrasjon) Forslag til skjermingstiltak Referanser Vedlegg Faktorer som har innvirkning på støynivået (beskrivelse) Lydnivå for ulike aktiviteter Ulike prinsipper for støyskjerming (beskrivelse) Forslag til utforming av skjermingstiltak

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for tiltaket I forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for utbedret fv.33 på strekningen Langsletta Totenvika kirke er det utført beregning av utendørs støy på strekningen. Strekningen er ca 8 km lang og ligger i Østre Toten kommune. Fv.33 er en viktig lokalveg mellom Gjøvik og Minnesund, men også en viktig hovedvegforbindelse sørover mot E6 og hovedstadsområdet. Vegen er i dag smal, svingete og uoversiktlig og det er mange private avkjørsler langs vegen. Hastigheten varierer fra 40 km/t gjennom Totenvika og til 60 km/t på resten av strekningen. Trafikkmengden på strekningen er ca kjt/døgn og tungtrafikkandelen er 13 %. Det er i dag ikke noe tilbud til gående og syklende langs strekningen. Kombinasjonen av skoleveg og manglende gang og sykkelveg langs en smal veg innebærer en risiko spesielt for myke trafikanter. Det er vurdert behov for skjerming av støyutsatte boliger og det gis forslag til skjermingstiltak. Der det ikke er mulig med langsgående skjermingstiltak, er det vurdert lokale støyskjermingstiltak for å oppnå tilfredsstillende ute og inneforhold. Figur 1: Oversiktskart over planområdet 4

5 1.2 Beskrivelse av planforslaget Reguleringsplanforslaget innebærer en utvidelse av vegen til vegklasse S2 med en vegbredde på 8,5 meter. På strekningen Fjellhaug til Totenvika kirke planlegges det adskilt gang og sykkelveg med 3 meters bredde. Strekningen planlegges med hastighet på 80 km/t utenfor Totenvika og 50 km/t gjennom Totenvika. Den nye hastigheten fører til at skiltet hastighet øker med 10 km/t gjennom Totenvika og forbi skolen og 20 km/t økning på resten av planstrekningen. Figur 2:Tverrprofi Strekingen ligger i nord og østvendt kulturlandskap med flott utsikt mot Mjøsa. Bebyggelsen er spredt med både eneboliger og større gårdstun. Bebyggelsen ligger tett opptil veg og er derfor støyutsatt, men det er vanskelig å skjerme all bebyggelse med langsgående skjermer. Det er også lite hensiktsmessig da topologiske forhold sett sammen med kulturlandskapet gjør at lokal skjerming og fasadetiltak gir bedre effekt. Siden det er spredt bebyggelse i åpent kulturlandskap, er det kun ved flere boliger samlet og for spesielle tilfeller av enkelt boliger i rød sone at det foreslås langsgående støyskjermer. 5

6 Forutsetninger 1.3 Støyindikatorer L den og L 5AF er målebegrep for utendørs støy: L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). L 5AF er et statistisk maksimalnivå for natteperioden. Hovedregel for vegtrafikk er at L den er dimensjonerende. Krav til innendørs lydnivå angis som døgnekvivalent lydnivå, L Aeq24h. Et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, der støy på kveld og natt ikke tillegges spesiell vekt. Hvordan beregnet støynivå i L den slår ut i forhold til beregnet døgnekvivalentnivå L Aeq24h vil avhenge av hvordan støykildens aktivitet er fordelt over døgnet. 1.4 Retningslinje for støy, T-1442 Utendørs støynivå Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [1], skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater. Retningslinjen anbefaler å beregne to støysoner rundt viktige støykilder: RØD SONE nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Hovedregel at støyfølsom bebyggelse skal unngås GUL SONE er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Kriteriet for sonene varierer for ulike støykilder. For vegtrafikk defineres gul og rød sone som angitt i tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra T-1442: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikk. Alle tall er A-veid, frittfelt lydtrykknivå Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl 23-07* Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl 23-07* Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF *) Statistisk maksimalnivå. Forutsatt mer enn 10 støyhendelser pr natt Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser tilsvarende nedre grense for gul sone. 6

7 Tabell 2: Utdrag fra T-1442: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny veg. Alle verdier er A- veid, frittfelt lydnivå Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg 55 L den 70 L 5AF* *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt Tabell 3: Anbefalte grenser for ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Fra T Områdekategori Byparker og andre tilrettelagte friområder, båtutfartsområder og kulturmiljøer Turvegdrag, grønnstruktur i tettsted, kirkegård/gravplass Nærfriluftsområder, bymarker (ytre sone), friluftsområder ved sjø og vassdrag Anbefalte støygrenser L paeq db db db Innendørs støynivå For innendørs støy angir retningslinje T-1442 at kravene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven skal følges, dvs. kravene som er gitt i Norsk standard NS 8175: NS 8175 Støynivået innendørs i oppholds- og soverom bør tilfredsstille kravene i teknisk forskrift/ns8175 klasse C (eventuelt klasse D for eldre bebyggelse). Når utendørs grenseverdi gitt i tabell 2 ikke kan oppnås foran fasader bør grenseverdien (klasse C) i byggeforskriftene i tabell 3 nedenfor blir tilfredsstilt. Tabell 4: Utdrag fra NS 8175: Lydklasser for boliger innendørs. Alle tall er A-veid lydnivå i db Type brukerområde Målestørrelse Klasse A I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Klasse B Klasse C Klasse D L Aeq24h L maks * Natt kl *) Kravet gjelder der det er mer enn 10 støyhendelser pr natt

8 1.5 Trafikkdata Støyberegningene er basert på følgende hoveddata for trafikk: Figur 3: Hoveddata for trafikk Trafikk på strekningen oppgitt i prosjektbestillingen er angitt i tabellen under. Tabell 5:Trafikkdata på strekningen fra prosjektbestillingen Stedsnavn fra stedsnavn til ÅDT 2005 % tunge Akershus /Skreifjella Fjellhaug Fjellhaug Aasby Aarsby Trogstad Trogstad Totenvika kirke ÅDT-tallene i prosjektbestillingen er fra 2005 og det er valgt å benytte nyere og avrunde trafikktall fra NorTraf/ NVDB. I støyberegningene er inndelingen av strekningen gjort på bakgrunn av skiltet hastighet og antall kjøretøy langs strekningen gitt fra NVDB. Trafikkfordelingen langs strekningen antas som typisk riksveg. Tabell 6: Trafikkfordeling (%) Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) Typisk riksveg By/ bynære områder Det som leggs inn av trafikk, hastigheter og trafikkfordeling angis i tabellen under. Trafikkdataene legges inn langs senterlinjen i modellen. Tabell 7: Trafikkdata for dagens situasjon (2010) ÅDT Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Hastighet Parsell [kjt/24t] Dag Kveld Natt Døgn Dag Kveld Natt [km/t] Utenfor Prosjektet Totenvika- Elvely Elvely- Langsletta Langsletta Det skal beregnes støy på fasader 20 år etter åpning av veien, som angis som prognoseåret. I dette prosjektet er prognoseåret satt til 2035 og trafikken skal fremskrives på grunnlag av offisielle prognoser for Oppland. Pga usikkerhet rundt åpningsår, trafikkvekst på strekningen og dagens trafikktall, er det lagt på en trafikkvekst på 40 % på dagens trafikk frem mot I tillegg er det lagt opp til en 8

9 økning på kjøretøy som følge av forbedret veg. Denne trafikken kan være både være nyskapt trafikk og komme i form av lekkasje fra E6 på grunn av høye bompenger. Prosjektet er dimensjonert ut fra en ÅDT på Tabell 8: Prognose for trafikkvekst (NTP 2005) Periode Trafikkøkning 1,6 % 1,0 % 0,9 % 0,8% Trafikken i beregningsåret 2035 etter det er lagt på en økning på 40 % blir altså gjennom Totenvika og litt i underkant av på strekningen Langsletta - Elvely. Andel tunge kjøretøy antas lik som i 2005, altså 13 %. Det antas lik trafikkbelastning med og uten vegbygging. Forskjellen i under 500 i ÅDT vil ikke gi merkbart utslag på støyverdiene. Tabell 9: Trafikkdata for fremtidig situasjon (prognoseår 2035 = uten bygging av ny veg) ÅDT Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Hastighet Parsell [kjt/24t] Dag Kveld Natt Døgn Dag Kveld Natt [km/t] Før Totenvika Totenvika-Elvely Elvely -Langsletta Langsletta Tabell 10: Trafikkdata for fremtidig situasjon (prognoseår 2035 = anleggsåpning + 20 år) ÅDT Timetrafikk [Kjt/t] Andel tunge [%] Hastighet Parsell [kjt/24t] Dag Kveld Natt Døgn Dag Kveld Natt [km/t] Før Totenvika Totenvika-Elvely Elvely -Langsletta Langsletta

10 2 Metode 2.1 Beregningsmetode utendørs nivå Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for Vegtrafikkstøy. Det er etablert en digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartverk. Modellen er supplert med prosjektert vegmodell. Beregningene er utført med NovaPoint Støy versjon FP1e. 2.2 Faktorer som har innvirkning på støynivået (illustrasjon) Figur 4: Faktorer som har innvirkning på støynivået (supplerende beskrivelse i vedlegg 7.1) 2.3 Beregningsparametre Relevante beregningsparametre for beregningene er vist i tabell 10. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå: Fasadeverdi: L den beregnes uten refleksjon fra fasade på angjeldende bygning, men med refleksjon fra andre flater. Støysonekart: L den beregnes med alle refleksjoner, men er i dette prosjektet forenklet ved at det ikke er tatt hensyn til bygninger siden det er spredt bebyggelse langs hele strekningen. 10

11 Tabell 11: Beregningsparametre Egenskap Høyde over terreng, støysoner Høyde over terreng, fasade Utgangshøyde støykilde Beregninggstetthet, støysoner Eksisterende skjermer Markabsorpsjon Reflekterende flater Verdi Refleksjoner, støysoner n. ordens 1 Refleksjoner, fasadeverdi 2. ordens +4 m og +1,7 m +2,3 m (1. etg), +5,0 m (2.etg) evt varierende (registrert) høyde 0,5 m X m x X m Er eksisterende skjermer lagt inn i modellen? Er harde flater av en viss størrelse lagt inn i modellen? (Vann, asfaltområder, grusområder, fjell i dagen o.l.) Bygninger. Er fjellvegg lagt inn i modellen? Er eksisterende skjermer lagt inn med reflekterende flate? 2.4 Beregningspunkter I denne støykartleggingen er det valgt en beregningshøyde på 1,7 meter (ørehøyde stående) mht analyse av utendørs oppholdsareal (hage). Dette mht at effekten av støyreduserende tiltak kommer bedre frem. Alternativt kan uteplasser vurderes mht 1,5 m høyde (sittehøyde: plattinger, terrasser og balkonger). Figur 5: Plassering av beregningspunkter (fasade og ute oppholdsareal) 2.5 Beregningsmetode innendørs nivå Innendørs lydnivå bestemmes av utendørs lydnivå foran fasade samt de akustiske egenskapene til bygningselementer og det aktuelle rom. Alle boliger med frittfelt L den lydnivå på fasade over 55dBA skal i utgangspunktet utredes med hensyn på innendørs lydforhold i en byggeplanfase. Dette skjer ved detaljerte beregninger basert på grunnlagsdata om planløsninger og dimensjoner på vinduer, vegger og rom. 1 n. ordens refleksjoner: Lydrefleksjoner via n bygning(er) eller skjerm(er). Direktelyd 2. ordens lydrefleksjon 1. ordens lydrefleksjon Veg 11

12 3 Resultater Utendørs støy Det er beregnet støysonekart og utendørs støy ved fasader for støyfølsomme bygg langs ny veg med prosjekterte voller og skjermer. I tillegg er det beregnet støy ved fasade for eksisterende situasjon med fremskrevet trafikkprognose. Fasadestøy langs dagens veg 2010: X101-X109 Fasadestøy på boliger langs vegen Fasadestøy langs ny veg 2035 med og uten tiltak: X201-X209 Fasadestøy på boliger langs vegen Innedørs støy ved boliger Innendørs støy er vurdert på bakgrunn av beregnet utendørs støy L ekv24. Det er ikke gjort egne beregninger som viser innendørsstøynivå. Sammendrag av resultater Opptelling av boliger innenfor ulike støyintervall er vist i tabell 12. Ved denne opptellingen er det høyeste beregnede lydnivå på hver enkelt bygning benyttet. Det er totalt 104 bygninger som er beregnet, og av disse er det 2 skolebygninger, 1 barnehage, 1 forsamlingshus og 1 kirke. Tabell 12: Oppsummering av beregnet lydnivå L den ved boligfasader (frittfelt), antall bygninger. Eksiterende veg 2010 (med dagens skjermer) Ny veg 2035 Ny veg 2035 Med forslag til nye skjermingstiltak >75 - Sum over 55dBA 44 (17 over 60 dba) 84 (43 over 60 dba) 70 (31 over 60 dba) Fullstendig oversikt over enkelteiendommer er vist i tabell 13 på neste side. 12

13 Oversikt over beregnet lydnivå L den ved boligfasader (frittfelt): 1: Dagens situasjon : Ny veg 2035 (Prognose + overført trafikk ) 3: Ny veg med skjermingstiltak 2035 (Prognose + overført trafikk ) Tabell 13: Oversikt over beregnet lydnivå L den ved boligfasader (frittfelt) Profil Gnr bnr Dagens Ny veg Med skjermingstiltak Merknader: Skjermingstiltak situasjon (2035) Voll Lokale tiltak, Fasade Voll Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade 13

14 Lokal skjerming, Fasade Lokal skjerming, Fasade (2) Lokal skjerming, Fasade Fasade og lokal skjerming 106 meter, 1,5 meter skjerm, fasadetiltak for 2. etg.(1) meter, 1,5 meter skjerm.(1) Lokal skjerming av uteplass meter, 1,5 meter skjerm.(2) Fasadetiltak Lokal skjerming meter, 1,5 meter skjerm.(2) Lokale tiltak, Fasade meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3)

15 meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3) meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3) meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3) Lokale tiltak, Fasade meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3) meter, 0,9 meter høyt betongrekkverk langs vegkant.(3) Lokale tiltak, Fasade meter, 2,0 meter skjerm (4) meter, 2,0 meter skjerm (4) Evt. fasadetiltak avklares senere Lokale tiltak Fasade Skjerm 1,5 meter over 180 meter (5) Skjerm 1,5 meter over 180 meter (5) Skjerm 1,5 meter over 180 meter (5) 15

16 Skjerm 1,5 meter over 180 meter (5) Skjerm 1,5 meter over 180 meter (5) (2) (3) Lokale tiltak, Fasade (2) Skjerm på 2 meter over 182 meter. (6) Fasadetiltak i 2 etg Skjerm på 2 meter over 182 meter. (6) Fasadetiltak i 2 etg Skjerm på 2 meter over 182 meter. (6) Skjerm på 2 meter over 182 meter. (6) Fasadetiltak og lokal skjerming Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Lager Lokale tiltak, Fasade 16

17 meter, 2,5 meter høy skjerm langs gs-veg (7) meter, 2,5 meter høy skjerm langs gs-veg(7) meter, 2,5 meter høy skjerm langs gs-veg(7) meter, 2,5 meter høy skjerm langs gs-veg(7) Evt. fasade, lokal skjerming (2) (3) (2) Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade Erstatte rekkverk med tilsvarende i betong, 0,9 m (8) Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade meter 2,5 meter høy skjerm. (9) meter 2,5 meter høy skjerm. (9) meter 2,5 meter høy skjerm. (9) 170 meter 2,5 meter høy skjerm. (9) 17

18 meter, 2,5 meter høy (10) meter, 2,5 meter høy (10) Lokale tiltak, Fasade Skole Barnehage Skole Kirke Lokale tiltak, Fasade Lokale tiltak, Fasade *) *) *) (2) *) *) *) * Disse boligene ligger helt i utkanten av modellen og det er ikke laget vegmodell forbi disse husene. Beregningene må derfor anses som svært usikre. Det er ikke logisk at støyen på fasaden på husene skal være uendret eller redusert i framtidssituasjonen. Et støynivå på 54/58 vil være mer realistisk. Det er derfor satt inn at det bør vurderes avbøtende tiltak på disse boligene. 18

19 4 Avbøtende tiltak 4.1 Ulike prinsipper for støyskjerming (illustrasjon) I første omgang vurderes tiltak som reduserer støyutslipp (bl.a lavere fart og mindre ujevheter på veg). Når det ikke er mulig å redusere støyutslippet ser man på tiltak som hindrer støyutbredelsen, de følger normalt følgende prioriterte rekkefølge: Skjerming nær kilden Skjerming nær mottaker Tiltak på bygning Figur 6: Ulike prinsipper for støyskjerming (supplerende beskrivelse i vedlegg 7.5) 19

20 4.2 Forslag til skjermingstiltak Planområdet ligger i et åpent kulturlandskap ved Mjøsa med spredt bebyggelse og store åkre med randvegetasjon som gir landskapet særpreg. Bebyggelsen består av eneboliger og gårdstun som ligger tett innpå vegen på begge sider. Utsikten mot Mjøsa er stedvis storslagen og flott, mens den andre steder stenges av vegetasjon, terrengformer og bebyggelse. Boligene på østsiden av vegen har uteplass på siden som vender bort fra vegen og utsikt på siden mot vegen, mens boligen på vestsiden har uteplasser med best sol på siden mot vegen, samtidig som utsikten mot Mjøsa ligger på motsatt side. Skjermingstiltakene skal gi gode støyforhold samtidig som de ikke vesentlig reduserer solforhold og utsikt mot Mjøsa. Det er ikke naturlig med skjermer med bypreg i dette landskapet og utgangspunktet er det ønskelig med voller som forsterker det landlige preget. Avstanden mellom bolig og veg gjør det derimot umulig å anlegge voller som skjermingstiltak. Situasjonen med liten avstand mellom veg og bolig, spredt bebyggelse og boligavkjørsler gjør at det er vanskelig å finne gunstige skjermingstiltak som fungerer for flere enn en og en bolig. Prosjektgruppen har derfor blitt enige om at langsgående skjerming kun skal anlegges der flere boliger får nytte av skjermingstiltaket. Det er valgt å legge vekt på tilstrekkelig skjerming fremfor høye skjermer som virker dominerende og ødeleggende i kulturlandskapet. Skjermingen som foreslås er en kombinasjon av støyskjerm, lokal støyskjerm, tiltak på fasade og kombinasjon av disse. Det foreslås bruk av naturlige materialer som gir et landlig preg. Skjermene kan være av trematerialer med og uten glass for å hindre innsyn og bevarer utsikt. Utformingen av skjermingstiltaket bør skje i samråd med den enkelte boligeier. Under gis en beskrivelse av de skjermene som er foreslått på strekningen. Skjermene omtales fortløpende etter hvor de ligger etter profileringen på den nye vegen. Alle steder hvor skjerm settes opp som støytiltak har boligene fått økt sine støyverdier med mer enn 3 dba som følge av vegutbyggingen. 1) Skjerm med høyde 1,5 meter skjermer, profil (121 meter) 2) Skjerm med høyde 1,5 meter skjermer, profil (106 meter) Skjermene skjermer 4 boliger (5/40, 5/37, 5/20, 5/17) som ligger samlet langs vegen. Boligene ligger nærme vegen i skrått terreng. På grunn av atkomst til eiendommene, må skjermen deles opp i to separate skjermer. Hver av skjermene skjermer to boliger. Skjermingstiltaket fører til at støynivået for alle boligene kommer under 58 dba og at alle 1 etasjer og uteareal får tilfredsstillende støynivå. Boligene har de beste områdene for uteplass på vestsiden av boligene og skjermen hinder derfor ikke utsikt. I tillegg ligger boligen (5/30) på motsatt side av vegen så høyt at utsikten ikke sjeneres på grunn av skjermen. Skjermen legges i ytre vegkant på vestre side og det må anlegges rekkverk langs støyskjermen. Det er vurdert både 2 og 2,5 meter høy skjerm, men den ekstra skjermhøyden vil ikke føre alle boligenes 2.etg ned i grønn støysone og det anbefales derfor ikke på grunn av estetiske årsaker og pga solforhold på eiendommene. Skjermen ligger i en sving med en lang rettlinje på begge sider. Skjermen kan virke svært dominerende i begge kjøreretninger og det vil være ønskelig å legge inn elementer som minsker dette inntrykket. Utforming bør vurderes nærmere på byggeplan. Skjermene bør i tillegg til lik høyde også ha lik utførelse og utforming. 20

21 3) Betongrekkverk 0,9 meter høyt, profil (205 meter) Betongrekkverket skjermer for 6 boliger(6/40, 6/38, 6/32, 6/33, 6/34, 6735, 6/36, 6737). Boligen ligger på 2 rekker hvorav de 3 boligene som ligger nærmest vegen ligger innenfor gul støysone. Boligene ligger lavt i terrenget i forhold til vegen, og et betongrekkverk fungerer godt som skjermingstiltak. Betongrekkverket fører alle boligene og alt av uteareal ned i grønn støysone. Betongrekkverket er langt og ligger langs vegen på en rettstrekning. På grunn av helningen i terrenget må det uansett rekkverk på strekningen og et betongrekkverk vil her fungerer både som rekkverk og støyskjerming. Betongrekkverket vil ikke hindre utsikt for boligene rundt eller påvirke kjøreopplevelsen negativt. 4) 2,0 meter skjerm, profil (140 meter) Skjermen skjermer to boliger (6/15 og 6/13) og deres uteareal. Boligene ligger nærme vegen og i lik høyde som vegen. Skjermen må derfor være min 2 meter for å gi ønsket effekt for utearealene og 1 etg. En skjerm på 2 meter ansees for å gi god nok effekt på begge boligene og tilhørende uteplasser. Skjermen fører begge boligenes 1 etg fra rød støysone til under 60 dba. Det er vurdert at en skjerm på 2,5 meter, men denne vil likevel ikke føre til redusert støy for boligens 2.etg. En skjerm på 2 meter gir betraktelig redusert støy for boligenes 1.etg og uteplasser uten å virke overdrevent skjemmende i landskapet Det må anlegges rekkverk på strekningen med støyskjerm. Skjermen bør utformes med elementer av glass. 21

22 5) Skjerm 1,5 meter, profil (180 meter) Skjermen skjermer 5 boliger (7/17, 7/20, 7/6, 7/5, 7/4). Boligene ligger noe lavere i terrenget og litt unna vegen. En skjerm på 1,5 meter har tilstrekkelig effekt til å skjerme 1. etg til alle fem boenhetene med uteareal. Det er vurdert at en høyere skjerm gir flere negative sider enn den støyreduserende effekten kan veie opp for. Skjermen settes langs ytre vegkant på vestre vegkant og det trengs rekkverk. I hver ende trekkes skjermen langs ned langs eiendomsgrensen for å hindre at støy kommer inn fra siden. Skjermen er lav og kan utformes uten elementer av glass. 6) Skjerm på 2 meter over, profil (182 meter) Støyskjermen skjermer for 3 boliger (11/2, 11/4 og 11/3). Skjermen fører alle 1 etg og uteområder ned under 60 dba. Husene ligger noe lavere i terrenget enn vegen, men tett opptil vegen og det er derfor ikke mulig å skjerme 2. etg på boligene med skjerm. Boligen med gårds og bruksnummer11/3 er vanskelig å skjerme pga adkomst. En høyere skjerm vil gi noe effekt på 1. etg, men har ingen støyreduserende effekt på boligenes 2.etg. og det anses derfor at en skjermhøyde på 2 meter er det mest gunstige for disse eiendommene. Skjermen blir 182 meter hvorav 160 ligger langs vegen og det må anlegges rekkverk langs skjermen. Langs eiendomsgrensen til 11/2 trekkes skjermen ca 20 meter ned langs grensen og for på eiendomsgrensen for 11/3 trekkes skjermen 2 meter inn langs innkjørselen. Skjermen er ikke så dominerende i landskapet eller til hinder for utsikt, så det er vurdert å være unødvendig med glasselementer. 7) 2,5 meter høy skjerm langs gs-veg, profil (140 meter) Skjermen skjermer for 4 boliger (15/26, 15/22, 15/15 og 15/28). Tiltaket fører til at de to boligene nærmest vegen, 15/26 og 15/22 får redusert støyen i 1. etg ned i grønn støysone, under 55 dba. Utearealene blir også tilfredsstilende. 22

23 Skjermen legges langs ytre gangvegkant og det trengs ikke rekkverk. Skjermen blir høy og bør utformes med 1 meter glass i overkant for å bevare utsikt mot Mjøsa. 8) Erstatte rekkverk med 0,9 m i betongrekkverk, profil (90 meter) Betongrekkverket skjermer for en bolig (19/3) og eiendommens uteareal. Boligen ligger lavt i terrenget i forhold til vegen og utsettes for mye støy. Skjerm er vurdert å gi for dårlig skjerming og at den blir for dominerende for utemiljøet på eiendommen. Det må anlegges rekkverk langs eiendommen pga høydeforskjeller i terrenget og en bekk. Kostnaden for å erstatte vanlig rekkverk med 0,9 meter høyt betongrekkverk ansees for så lav at det anbefales. Betongrekkverket vil bidra til bedret utemiljø og redusere støy i boligens 1. etg. 9) 2,5 meter høy skjerm profil (170 meter) Skjermen skjermer for 4 boliger (19/28, 19/24, 19/68, 19/2) og deres uteareal. Skjermingstiltaket fører til at fasadestøyen i 1.etg for alle boligene kommer under 58 dba. Skjermen settes på fyllingstopp utenfor sikkerhetssonen og det trengs ikke å settes opp rekkverk. Boligene ligger i Totenvika og det planlegges flere skjermer i området som bør få lik utforming. Skjermen hindrer ikke utsikten for noen boliger. Det er valgt å gi alle skjermene i Totenvika en høyde på 2,5 meter for å gi tilstrekkelig skjerming for flest boliger. 10) 2,5 meter høy skjerm, profil (91 meter) Skjermen skjermer 2 boliger (19/4 og 16/3). På grunn av adkomst til eiendom 19/4 begynner ikke skjermen før midt på boligens fasade ut mot vegen og skjermingseffekten blir ikke optimal. Boligen er en eldre bygning som det bør tas spesielt hensyn til hvis det må utføres ekstra fasadetiltak. Eiendommen 16/3 får god effekt av skjermen. Skjermen liger utenfor sikkerhetssonen og det trengs ikke rekkverk langs skjermen. Utforningen på skjerm 10 bør samsvare med skjerm nummer 9. 23

24 24

25 Referanser 1. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljøverndepartementet TA-2115/2005 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) ISBN Støyskjermer. Idekatalog. Eksempler fra Oslo og Akershus 25

26 5 Vedlegg 5.1 Faktorer som har innvirkning på støynivået (beskrivelse) 1. Trafikkmengde For at støynivået skal endres merkbart (+/- 3 db), må trafikken nær dobles/halveres. En normal trafikkøkning på rundt 40 % 20 år fram i tid er såvidt merkbart i endret støynivå (+ 1-2 db). 2. Trafikksammensetning Andel av tunge kjøretøyer/ lastebiler/ busser/ privatbiler. Tungtrafikken gir høyere støybelastning enn privatbiler. 3. Fart Støyen reduseres når hastigheten reduseres [3]: Tabell 14: Støyreduksjon ved fartsendring Fartsendring (km/t) Støyreduksjon (db) Fra 100 til 90 0,7 Fra 90 til 80 1,3 Fra 80 til 70 1,7 Fra 70 til 60 1,8 Fra 60 til 50 2,1 Fra 50 til 40 1,4 Fra 40 til 30 0,0 Beregningene er gjort for trafikksammensetning med 10 % tungtrafikk. Uten tungtrafikk kan det oppnås større støyreduksjon ved å senke farten. 4. Vegens stigning: En økning av vegens stigning fra 0 til 4 % vil med en tungtrafikkandel på 10 % gi en økning i støy på ca 2 db (merkbart). 5. Vegdekke Glatt overflate reflekterer lyd. Porøs overflate absorberer og demper lyd. Ulike type støysvak asfalt kan gi 2-5 db støyreduksjon [2]. 6. Avstand Støy avtar med avstand fra støyutslippet. Under normale meteorologiske forhold vil en fordobling av avstanden til lydkilden gi en reduksjon på ca 3 db (merkbart). 7. Fasaderefleksjon fra bygninger Hus, støyskjermer og fjellskjæringer kan reflektere lyd og forsterke støyen. Fasaderefleksjon gir en endring i støyforholdene lokalt foran bygning på inntil 1-3 db. 8. Marktype Støy avtar raskere over mykt terreng (jord/åker) enn over hardt terreng (asfalt, vann). 9. Motorstøy Nyere kjøretøyer har som regel mindre støyutslipp enn eldre kjøretøy. 26

27 10. Vindretning: Lyden bæres av vinden og fremtredende vindretning vil derfor være av betydning. 5.2 Lydnivå for ulike aktiviteter Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Støyens styrke/ støynivå angis i desibel (db). viser lydnivå for ulike støyende aktiviteter. Figur 7: Lydnivå for ulike aktivitetene Endring i lydnivå Selv om personer oppfatter støy forskjellig, har de fleste mennesker følgende subjektive reaksjon på endringer i lydnivå: Tabell 15: Endring i lydnivå Endring (+/-) i lydnivå (db) Reaksjon Knapt merkbar merkbart godt merkbart vesentlig endring dobling/ halvering 27

28 5.3 Ulike prinsipper for støyskjerming (beskrivelse) 1. Voll, terrengform Jordvoller er gunstige ved at de gir liten refleksjon av lyd, men de krever større høyde for å gi samme virkning som skjermer. Ved bearbeiding av terrenget kan voller gis en mer naturlig terrengform og tilpasning til landskapet. Jordvoller er varige og trenger lite vedlikehold. 2. Skjerm Det er fire hovedkategorier av støyskjermer: 1. Områdeskjerm (skjermer et større boligområde) 2. Lokal skjerm hagegjerde (skjermer noen utsatte hus) 3. Tett skjerm mellom hus i en gate 4. Lokal skjerming av uteplass Lave betongrekkverk har primært funksjon som trafikksikringstiltak, men kan også ha støyreduserende virkning. Støyskjermer kan erstatte viltgjerder i bebygde områder, dersom de har høyde 2,5m Kombinasjoner av voll/skjerm/støttemur Kombinasjonen voll/skjerm beslaglegger mindre plass enn en ren voll. Kombinasjonen voll/skjerm kan ha estiske kvaliteter framfor en ren skjerm. Kombinasjonen støttemur/voll og støttemur/skjerm vurderes ut fra lokale forhold Lokal støyskjerm og/eller tiltak på fasade Lokal skjerm er vanligvis en skjerm som støybeskytter lokal uteplass (privat hage, terrasse eller balkong) for en boenhet. Den plasseres tett ved aktuell uteplass og har kort lengde (5-15 m) og begrenset høyde (1-2 m). Når balkong er eneste uteplass, bør den ha en dybde på minst 1,8 m. I noen tilfeller kan lokale skjermer ha skjermvirkning for bakenforliggende rom. En annen løsning er å tilrettelegge for ny uteplass (og eventuelt beskytte på nytt sted). Fasadetiltak kan omfatte: ventiler, vinduer, tilleggsisolasjon av vegg og tak. Ventiler og vinduer som vender mot støykilden kan gi dårlig skjerming. Ventiler kan tettes/ flyttes til andre fasadevegger, eventuelt skiftes med lyddempet ventil. Vinduer kan skiftes ut med spesielle støydempende typer. 9. Vegetasjon Etablering eller utnyttelse av vegetasjon der lyden utbrer seg kan gi lyddempende effekt. Vegetasjonsbeltene må være tette og relativt tykke (minimum 50 meter) for å gi merkbar støydemping. Sesongvariasjoner og usikker varighet (hogst) gjør at vegetasjon ikke er anbefalt som støytiltak alene. Vegetasjon i form av hekker, små skogholt og trerekker kan imidlertid ha en god estetisk effekt og gjennom å redusere utsyn til kilden gjøre at mottaker føler seg mindre plaget. 28

29 5.4 Forslag til utforming av skjermingstiltak Planområdet ligger i et åpent kulturlandskap ved Mjøsa med spredt bebyggelse og store åkre. Bebyggelsen består av eneboliger og gårdstun som ligger tett opptil vegen på begge sider. Landskapet og miljøet legger føringer for landlige skjermingstiltak som i minst mulig grad svekker landskapets særpreg, men avstanden mellom boliger og veg gjør det vanskelig å legge inn naturlige skjermingstiltak i form av for eksempel voller. Under vises noen skisser som eksempel på utforming av de langsgående skjermene. Det foreslås bruk av naturlige materialer som gir et landlig preg. Skjermene kan være av for eksempel trematerialer med glass for å bevare utsikt og uten glass for å hindre innsyn. De lokale skjermene utformes i samråd med grunneier. 29

30 30