Samferdselsdata for Bergen 2007

Transkript

1 Samferdselsdata for Bergen 2007 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: Utgave: 01/08 Rev.dato:

2 Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2007, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. I de tilfeller kan en finne eldre data i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra Det er igjen tatt inn sykkeltellinger i rapporten, men bare for to av fire tellepunkt. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 2

3 1. Demografiske data Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Boligtall Sysselsettingsdata Arbeidsreiser/pendling Pendling Bergen og omegn Inn-/utpendling til/fra Bergen Personbiler og biltetthet Biltrafikk Veinettet Trafikktellinger i Bergen Bygrensen Trafikk til sentrum Trafikk i bomsnittene Trafikk i sentrum Trafikk utenfor sentrum Reisevaner Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Antall parkeringsplasser i P-hus Parkering på gategrunn Parker og reis- innfartsparkering Kollektivtransport Ansvar Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling for buss Sammenheng bil, buss, befolkning Framkommelighet Autoriserte drosjer i Bergen Sykkel Sykkeltellinger i Bergen Registreringer uke 3 og Årsgjennomsnitt Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Bergen Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Ulykker fordelt på veikategori Skadde fordelt på skadegrad Luftforurensning Definisjoner og begrepsavklaring Måleresultater NO 2 Nitrogendioksid PM 10 Svevstøv Benzen Karbonmonoksyd Helsevarsel Danmarksplass

4 6.3.2 Rådhuset Piggfriandel Piggfriandel i Bergen

5 Bydeler i Bergen frem til Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 5

6 Bydelene i Bergen fra Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 6

7 1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen Folkemengde År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 7

8 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt SUM Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen 100 Laksevåg 90 Ytrebygda År Årstad Åsane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen = Boligtall Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt 57 SUM Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB 8

9 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 2,04 2,03 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen Sysselsatte Bergensere Arbeidsplasser i Bergen Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 30,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 20,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst Kilde SSB, Folke- og boligtellingen 9

10 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen Pendling INN til Bergen fra nabokommuner År Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 3 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Pendling UT fra Bergen til nabokommuner År Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim SUM Figur 4 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 1.4 Personbiler og biltetthet Antall personbiler Bilhold pr Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005 er kilde Vegdirektoratet 10

11 Personbilhold i Bergen pr innbyggere Personbilhold pr Bilhold hele landet Figur 5 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype Kommunal veg Fylkesveg Riks- og europaveg Privat veg Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr Kilde: KOSTRA 2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 11

12 Figur 6 Tellesnitt som representerer bygrensen Figur 7 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 8 Tellesnitt i Bergen sentrum Figur 9 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum 12

13 2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E16 År * Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen ÅDT År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 10 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 13

14 2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 11 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt Sentrumsret tet, totalt Tabell 10 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro Trafikk i bomsnittene N. Nygårdsbro Gml Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakken Gravdal Sandviken Kalfaret

15 Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret Tabell 11 Trafikkutviklingen i bompengesnittene Trafikk i sentrum Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Det er nå kommet på plass permanente tellesnitt i Nøstegaten, Christiesgate, Øvregaten og på Strandkaien. I 2008 vil det i tillegg komme nivå-1 punkt på Torget og på Bryggen. 15

16 2.2.5 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000 og Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 9,3 8, ,7 29, ,2 35, ,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 13,7 10, ,6 29, ,4 33, ,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM Tabell 15 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 16

17 For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % ,6 10, ,3 20, ,1 36, ,0 16, ,3 13,7 60 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 100 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % ,3 14, ,3 23, ,9 28, ,2 11, ,6 17,4 60 og mer 8,7 5,5 SUM Tabell 17 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 17

18 2.4 Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn I p-hus Boligsoneplasser Handicap-plasser SUM Tabell 18 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser Bygarasjen Byporten (Jægerbygget) Klostergarasjen Rosenkransgaten City-parkering P-hus Nordnes Nygårdsgaten Paleet P-hus Kongressenteret SAS-hotellet Bryggen Grieg parkering SUM Tabell 19 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i

19 2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Sonenr Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sum Tabell 20 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr Figur 12 Parkeringsplassene i Tabell 20 ligger innenfor disse avgrensingen Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. 19

20 Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten, Nesttun og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering, som ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser Arna stasjon Åsane terminal Birkelandskrysset Vestkanten Nesttun Hjalmar Brantingsvei Storavatnet Straume (Sartor) Tabell 21 Antall P & R plasser i Bergen pr I tillegg til disse er det rapportert om flere uformelle plasser(se fotnote 2). Sted Antall plasser 2007 Nygård 5 Bensinst. v/åsane terminal 80 Trengereid 15 Tabell 22 Antall uformelle P & R plasser pr Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, har Bergen kommune hatt ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret har lagt: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som har berørt kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har hatt tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen i perioden hatt ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede, transportberedskap og drosjeløyver. Fra 2008 er forsøksperioden opphørt, og ansvaret tilbake slik det var før Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar Disse plassene er avgiftsbelagt, men med en lav avgift på kr 25,- for hele dagen. 5 Dette er uformelle parkeringsplasser, og er et ca-tall. 20

21 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 450,0 400,0 350, passasjerer 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Figur 13 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 Tabell 23 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400, passasjere 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 14 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 21

22 NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 SUM NSB lokal 1448,0 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 Tabell 24 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere År Figur 15 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune ,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33, ,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 25 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 22

23 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer Figur 16 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer 3.3 Framkommelighet Figur 17 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke

24 I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare. Km/t Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t Linje 2 mot sentrum Linje 20 mot Lagunen Linje 31 mot Varden Linje 50 mot Lagunen Linje 80 mot Flaktveit Linje 80 mot Oasen Linje 90 mot Sletten Figur 19 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. 24

25 År (pr 31.12) Antall ordinære løyver Reserve løyver Totalt antall løyver Av disse Maxi-taxi Tabell 26 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke er til å stole på. Vi har nå bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken), og ikke for de mest brukte trafikkårene for syklistene Registreringer uke 3 og 36 Gjennomsnitt for yrkesdagene i uke 3 Gjennomsnitt uke Fløen Fløen Sandviken Sandviken Tabell 27 Sykkeltellinger. Kilde: Vegdatabanken Det har dessverre ikke vært tilgjengelige detaljdata for disse tabellene fra Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert Fløen Sandviken Tabell 28 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken 25

26 5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken. År Bergen Tabell 29 Antall ulykker i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte År Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Antall skadde og drepte Tabell 30 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken. 26

27 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen Antall skadde og drepte 2007 År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Tabell 31 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori Europa og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Tabell 32 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Tabell 33 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 27

28 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. Forurensingsnivå av NO2 - nitrogendioksid gikk litt opp fra 47,2 µg/m3 i 2006 til 47,7 µg/m3 i 2007 på Danmarksplass, dvs. ca. 1 % økning. Samtidig er kravet i Forurensingsforskriften gjort strengere, fra 48 µg/m3 til 46 µg/m3. For første gang har dermed Bergen en overskridelse av forskriften, ved at nitrogendioksidmiddel for året 2007 er over kravet i grenseverdiforskriften. Dette utløser krav om at kommunen må lage en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i Forurensingsforskrift om lokal luftkvalitet. PM10 - svevestøv gikk litt ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Dette kan ha sammenheng med at i 2007 har det vært piggdekkgebyr i Bergen. I tillegg har Bergen kommune gitt et tilskudd på kr til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende ovner, tilsvarende ca 1000 nye ovner pr. år NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2010 for NO 2. (årsmiddel) Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 40 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 Tabell 34 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 28

29 Figur 27 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Figur 28 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass PM 10 Svevstøv Tiltakskrav 2005 for PM 10 (årsmiddel) Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 Tabell 35 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Figur 29 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset. 29

30 Figur 30 PM10 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 2010 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes inn.. Figur 31 PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Figur 32 PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 30

31 6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 Tabell 36 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 37 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t 7626 t Noe forurenset t 871 t Mye forurenset t 186 t Svært forurenset t 39 T *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 38 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t 8423 t Noe forurenset t 253 t Mye forurenset t 36 t Svært forurenset t 1 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 39 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 10 døgnmiddel PM 10 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode > 200 > 100 > 150 > 60 > Tabell 40 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 31

32 6.4 Piggfriandel Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen innførte tilsvarende gebyr for sesongen 2006/2007. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. I Bergen skal ordningen søkes avviklet, med bakgrunn i at målet om 90% piggfriandel anses oppnådd. Piggfriandel i Bergen 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År Figur 33 Piggfriandel i Bergen Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % Tabell 41 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % Tabell 42 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 32

33 33

34 34