Samferdselsdata for Bergen Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen.

Transkript

1 Samferdselsdata for Bergen 25 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskiver, trafikkutviklingen i Bergen. Dato: Utgave: v.1.2 Rev.dato:

2 Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 25, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 199 der det har vært mulig. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Det er å bemerke at nyeste tilgjengelig statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten skal revideres årlig, og ble også utgitt for 24. På grunn av at det er oppdaget flere feil i tellesystemet for sykkeltellinger, er hele dette kapittelet utelatt i denne versjonen. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Statens vegvesen Region Vest 2

3 1. Demografiske data Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Antall boliger i Bergen Sysselsettingsdata Arbeidsreiser/pendling Pendling Bergen og omegn Inn-/utpendling til/fra Bergen Personbiler og biltetthet Biltrafikk Veinettet Trafikktellinger i Bergen Bygrensen Trafikk til sentrum Trafikk i sentrum Trafikk utenfor sentrum Reisevaner Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Antall parkeringsplasser i P-hus Parkering på gategrunn Parker og reis- innfartsparkering Kollektivtransport Ansvar Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling for buss Sammenheng bil, buss, befolkning Framkommelighet Autoriserte drosjer i Bergen Sykkel Sykkeltellinger i Bergen Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Bergen Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Ulykker fordelt på veikategori Skadde fordelt på skadegrad Luftforurensning Definisjoner og begrepsavklaring Måleresultater NO 2 Nitrogendioksid PM 1 Svevstøv Benzen Karbonmonoksyd Helsevarsel Danmarksplass Rådhuset Piggfriandel Piggfriandel i Bergen

4 4

5 Bydeler i Bergen frem til Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 1 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 5

6 Bydelene i Bergen fra Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane 6

7 1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. Folkemengde Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12, Kilde: Bergen kommune og SSB Folkemengde i Bergen Folkemengde Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB 7

8 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane Ufordelt SUM Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Ås ane SUM Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen = Antall boliger i Bergen Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda stad Åsane Ufordelt 57 SUM Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB Folke- og boligtellingen 21 8

9 21 Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 stad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen 21. Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen Sysselsatte Bergensere Arbeidsplasser i Bergen Tabell 5 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 3,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 2,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst 21. Kilde SSB, Folke- og boligtellingen 9

10 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen Pendling inn til Bergen fra nabokommuner Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 3 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Pendling ut fra Bergen til nabokommuner Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Figur 4 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 1.4 Personbiler og biltetthet Antall personbiler Bilhold pr Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. For 25 er kilde Vegdirektoratet 1

11 Personbilhold i Bergen pr. 1 innbyggere Personbilhold pr. 1 Bilhold hele landet Figur 5 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. For 25 er kilde Vegdirektoratet 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og 2. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype Kommunal veg Fylkesveg Riks- og europaveg Privat veg Tabell 8 Vegnettet i km i Bergen pr Kilde: KOSTRA 2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. 11

12 Figur 6 Tellesnitt som representerer bygrensen Figur 7 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 8 Tellesnitt i Bergen sentrum Figur 9 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum 12

13 2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E * Tabell 9 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 24 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen ÅDT Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Harafjellstunnelen Figur 1 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 13

14 2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 11 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Tabell 1 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro Trafikk i sentrum Torget * Bryggen ** Øvregt * Christiesgt** Nøstegt.** Tabell 11 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken*) Nivå-2 punkt**) Nivå-3 punkt Nye permanente tellesnitt i sentrum vil ikke være på plass før sommeren

15 2.2.4 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna Tabell 12 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2 og Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2 % Ingen 9,3 8, ,7 29, ,2 35, ,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM 1 1 Tabell 13 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2 % Ingen 13,7 1, ,6 29, ,4 33, ,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM 1 1 Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 15

16 For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2 % ,6 1, ,3 2, ,1 36, , 16, ,3 13,7 6 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 1 Tabell 15 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2 % ,3 14, ,3 23, ,9 28, ,2 11, ,6 17,4 6 og mer 8,7 5,5 SUM 1 1 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 2.4 Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn I p-hus Boligsoneplasser Handicap-plasser SUM Tabell 17 Parkeringstilbud i Bergen sentrum Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser Bygarasjen Byporten (Jægerbygget) Klostergarasjen 65 Rosenkransgaten City-parkering P-hus Nordnes Nygårdsgaten Paleet P-hus Kongressenteret SAS-hotellet Bryggen SUM Tabell 18 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. 1 Korrigert i forhold tilrapporten for 24 16

17 2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. Sted Plasser Sted Plasser Sydnes 135 Neumannsgate Allegaten Sigurdsgate 7 7 Strømgaten Sverresgate 9 9 Parkveien 9 9 Engen 7 7 Christiesgate Nordahl Bruns gate 4 4 Vinjesgate Klosteret 6 6 Sydnesplassen 2 2 Komediebakken Vestre Torvgate Holbergsalmenningen Rådstuplass Haugeveien 1 1 Rådhusgaten 6 6 Holbergskaien Peter Motzfeldtsgate Strandgaten Nygårdsgaten C. Sundtsgate Haakon Sheteligs plass Korskirkealmenning ( ø og n) Daniel Hansensgate 6 6 Tollbodalmenningen Lars Hillesgate 5 5 Domkirkegaten 9 9 V.Strømkai Nikolaikirkealmenningen 6 6 Valkendorfsgaten Bradbenken Strandkaien 1 1 Øvre Dreggsalmenning/Dreggsalmenningen Markeveien Kong Oscarsgate 5 5 Halvkannebakken 4 4 Heggebakken 9 9 Fortunen Welhavensgate 4 4 Ø./V Muralmenning 8 8 Finnegårdsgaten 4 4 Teatergaten 4 4 Lodin Leppsgate 6 6 Håkonsgaten Koren Wibergsplass 5 5 Nøstegaten 7 7 Torget 4 4 Vaskerelven 2 2 Kalmarhagen 124 Ole Bulls plass 6 6 Bontelabo Chr. Michelsensgate 6 6 Privat plass ved BI Plass bak Allehelgensgate 5 75 SUM Tabell 19 Oversikt over offentlig tilgjengelige P-plasser på gategrunn i Bergen pr

18 Figur 12 Parkeringsplassene i Tabell 19 ligger innenfor denne avgrensingen Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering: Ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser Arna stasjon 3 3 Åsane terminal 2 2 Birkelandskrysset Vestkanten 3 3 Storavatnet Straume (Sartor) Tabell 2 Antall P & R plasser i Bergen pr

19 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 24 til 27, har Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret ligger: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som berører kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede og transportberedskap. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for drosjeløyver. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 1 passasjere 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 13 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345, 322,2 347,9 375,5 338,1 Tabell 21 Trafikkutvikling Beinvegen i 1 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 19

20 3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 16, 14, 1 passasjere 12, 1, 8, 6, 4, 2,, NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 14 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775, 772,8 769,7 794,5 81,1 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612, 551,9 495,6 491,2 475,7 494, 52, SUM NSB lokal 1448, 1389,5 1459,9 1287,5 127,6 1264, 1245,4 1288,5 133,1 Tabell 22 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 4 Mill. årlige passasjerer Figur 15 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune ,4 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33, ,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 Tabell 23 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Kilde: Bergen kommune 2

21 3.2.4 Sammenheng bil, buss, befolkning Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer Figur 16 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivpassasjerer 21

22 3.3 Framkommelighet Figur 17 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 3 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i

23 Km/t Birkelundst-sentrum Sentrum-Birkelundst Oasen-Flaktveit Flaktveit-Oasen Figur 18 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter morgenrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest Km/t Birkelundst-sentrum Sentrum-Birkelundst Oasen-Flaktveit Flaktveit-Oasen Figur 19 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp, hele ruter ettermiddagsrush. Kilde: Statens vegvesen Region Vest 3.4 Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. (pr 31.12) Antall holdeplasser Antall drosjer (løyver) Maxi-taxi (løyver) Totalt antall løyver * * Antall reservedrosjer Tabell 24 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune *)28 storbilløyver er inkludert i reserveløyvene. 23

24 Ole Bull hpl. aktiv aktiv aktiv Nøstet hpl. aktiv aktiv aktiv Nordnes hpl. aktiv aktiv aktiv Grieghallen hpl. aktiv aktiv stengt Posten hpl. aktiv aktiv aktiv Bystasjonen hpl. aktiv aktiv aktiv Jernbanen hpl. aktiv aktiv aktiv Strandkaien hpl. aktiv aktiv aktiv Torggaten hpl. aktiv aktiv aktiv Torget hpl.(vetrlidsallmenningen) ikke opprettet aktiv aktiv Bryggen hpl. aktiv aktiv aktiv Orion hpl. aktiv aktiv aktiv Festplassen hpl. ikke opprettet aktiv aktiv Lido hpl. (vekselbruk) ikke opprettet aktiv aktiv Tabell 25 Drosjeholdeplasser i Bergen sentrum. Kilde: Bergen Taxi Sandvikskirken hpl. Ytre Sandviken hpl. Åsane Senter hpl. Gyldenpris hpl. Oasen hpl. Laksevåg hpl. Ytre Laksevåg hpl. Loddefjord hpl. Haakonsvern hpl. Drotningsvik hpl. Danmarkspls. hpl. Haraldsplass hpl. Utenfor sentrum Haukeland hpl. Landåstorget hpl. Nattland hpl. Minde hpl. Nesttun hpl. Sandsli hpl. Flesland Heliport hpl. Flesland flypl. hpl. Indre Arna hpl. Kleppestø Senter hpl. Sartor Senter hpl. Tabell 26 Holdeplasser utenfor sentrum pr 24. Kilde Bergen Taxi 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 23. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 26 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke er til å stole på. Vi har derfor valgt å ta dette ut av årets rapport. Tallene fra 24 på av samme grunn behandles med forsiktighet. 24

25 5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Bergen Tabell 27 Antall ulykker i bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Antall skadde og drepte Tabell 28 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken. 25

26 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen Antall skadde og drepte Fotgjengerulykker Motorsykkel inkl. moped Sykkelulykker Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Tabell 29 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori Europa og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Tabell 3 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Tabell 31 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 26

27 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM 1 er partikler som er mindre enn 1 mikrometer og PM 2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. Luftkvaliteten i 25 var noe dårligere enn i 24, men ingen vesentlig endring når en ser de tre foregående år i sammenheng. For Bergen er luftforurensningen så høy i forhold til forskriftens vurderingsterskler at måling er påkrevd. I 25 var målestasjonen i drift 283 dager (24: 325 dager, 23: 334 dager). saken til redusert driftstid var ekstraordinære tekniske problemer i juli-september. Den reduserte driftstiden har neppe resultert i manglende målinger av overskridelser, da episoder med luftforurensing skjer om vinteren NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 21 for NO 2. (årsmiddel) Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 4 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 Tabell 32 Måleresultater for NO2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak 27

28 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m , , , Figur 27 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 NO2 - µg/m ,7 5 44,4 43,7 45, Figur 28 NO2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass PM 1 Svevstøv Tiltakskrav 25 for PM 1 (årsmiddel) Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 4 Danmarksplass 25,5 31, 22,9 27,6 Tabell 33 Måleresultater for PM1 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Overskridelser pr. år Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Nasjonale mål Max overskridelser pr. år PM1 - µg/m Overskridelser Figur 29 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Rådhuset. 28

29 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål PM1 - µg/m Overskridelser Figur 3 PM1 svevestøv forurensingsepisoder Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet i sonen. Nasjonale mål vil fra 21 ikke være nådd, dersom tiltak ikke settes inn.. Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-25 µg/m3 PM1 - µg/m ,8 43,2 41, ,7 17,8 16,8 18, Figur 31 PM1 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskriftskrav 1/1-21 µg/m3 PM1 - µg/m ,8 43,2 41, ,5 27,6 22, Figur 32 PM1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass 29

30 6.2.3 Benzen Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 25 for Benzen (årsmiddel) µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 Tabell 34 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Karbonmonoksyd Rådhuset Danmarksplass Tiltakskrav 25 for CO (årsmiddel) µg / m 3 3,4 4,6 2,8 2,3 Tabell 35 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum Danmarksplass Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd Tabell 36 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune Rådhuset Forurensingsgrad 22* 23** 24 25*** Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 1 *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 1 mnd Tabell 37 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO 2 timemiddel PM 1 døgnmiddel PM 1 timemiddel PM 2,5 døgnmiddel PM 2,5 timemiddel Varslingsklasse Fargekode > 2 > 1 > 15 > 6 > 1 3 Tabell 38 Varslingsklasser som er benyttet i Bedre Byluft ved ulike midlingstider. Konsentrasjonsnivåene for alle komponenter er i µg/m3 3

31 6.4 Piggfriandel Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 8% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen har ikke slikt gebyr. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen ikke har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet fordi den statlige målsetningen om 8 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Piggfriandel Bergen % piggfri Figur 33 Piggfriandel i Bergen Bergen 62,9 % 7,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7,1 % 72,2 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 7,1 % 72,2 % Drammen 5,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 7,6 % Grenland 42,6 % Lillehammer 36,7 % Oslo 79,4 % 68, % 71,5 % 72, % 76,2 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 7,9 % 65,6 % 7,3 % Tromsø 7,1 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 6,6 % 62,3 % Ålesund 34,4 % Tabell 4 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 31

32 32