Samferdselsdata for Bergen Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskriver trafikkutviklingen i Bergen.

Transkript

1 Samferdselsdata for Bergen 2004 Oversikt over et utvalg innsamlede data som har betydning for, og som beskriver trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 24. juni 2005

2 Forord Bergensprogrammet har tidligere ikke utarbeidet rapporter om samferdselsdata. Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2004, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i en planleggingssammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak innen offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten skal revideres årlig. Rapporten er utarbeidet av Faglig Koordineringsgruppe i Bergensprogrammet (FKG). Bergen kommune Byutvikling Statens vegvesen Region Vest 2

3 1. Demografiske data Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Antall boliger i Bergen Sysselsettingsdata Arbeidsreiser/pendling Pendling Bergen og omegn Inn-/utpendling til/fra Bergen Personbiler og biltetthet Biltrafikk Veinettet Trafikktellinger i Bergen Bygrensen Bygrensen Trafikk til sentrum Trafikk i sentrum Trafikk utenfor sentrum Reisevaner Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Antall parkeringsplasser i P-hus Parker og reis- innfartsparkering Kollektivtransport Ansvar Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling for buss Framkommelighet Autoriserte drosjer i Bergen Sykkel Sykkeltellinger i Bergen Registreringer uke 3 og Årsgjennomsnitt Årsvariasjoner Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Bergen Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Ulykker fordelt på veikategori Skadde fordelt på skadegrad Luftforurensning Definisjoner og begrepsavklaring Måleresultater Danmarksplass Rådhuset Helsevarsel Danmarksplass Rådhuset Piggfriandel Piggfriandel i Bergen

4 Bydeler i Bergen frem til Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Bydel 9 Bydel 10 Bydel 11 Bydel 12 Åsane Eidsvåg/Salhus Sandviken Arna Loddefjord Sentrum Laksevåg Landås Fyllingsdalen Fana Løvstakken Ytrebygda 4

5 Bydelene i Bergen fra Bydel 1 Bydel 2 Bydel 3 Bydel 4 Bydel 5 Bydel 6 Bydel 7 Bydel 8 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane 5

6 1. Demografiske data Kapitlet gir en beskrivelse av demografiske data for Bergen. I tillegg til å presentere data for befolkningsutvikling på kommunalt- og bydelsnivå. Her presenteres også sysselsettingsdata. 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde Tabell 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune Folkemengde i Bergen Folkemengde Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune År

7 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt SUM Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune Antall boliger i Bergen 2001 Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt 57 SUM Tabell 3 Antall boliger i Bergen. Kilde: SSB Folke- og boligtellingen Arna 2,5 Bergenhus 1,7 Fana 2,6 Fyllingsdalen 2,4 Laksevåg 2,2 Ytrebygda 2,7 Årstad 1,8 Åsane 2,5 SUM 2,2 Tabell 4 Personer per bolig i Bergen Kilde SSB og Bergen kommune 1.2 Sysselsettingsdata I dette kapitelet presenteres sysselsettingsstatistikk fra Bergen Sysselsatte Bergensere Arbeidsplasser i Bergen Tabell 5 Sysselsatte mellom 17 og 74 år. Kilde SSB 7

8 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene Pendling Bergen og omegn Innpendling i prosent av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Utpendling i prosent av sysselsatte med bosted i kommunen Bergen 21,8 12,5 Sund 26,3 57,8 Fjell 41,8 57,8 Øygarden 25,2 51,5 Askøy 11,3 54 Meland 30,9 61,6 Lindås 33,5 41,7 Radøy 19,5 45,7 Osterøy 11,3 38,9 Os 15,8 45,7 Austrheim 35,9 52 Vaksdal 20,9 29,9 Samnanger 15,7 59,2 Tabell 6 Prosent inn/utpendling for kommunene i Bergensområdet, høst Kilde SSB, Folke- og boligtellingen Inn-/utpendling til/fra Bergen Inn til Bergen 2001 Inn til Bergen 2000 Inn til Bergen 1999 Inn til Bergen 1998 Ut fra Bergen 2001 Ut fra Bergen 2000 Ut fra Bergen 1999 Ut fra Bergen 1998 Fra/til kommune/fylke I alt Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland - Bergen Sund Fjell Øygarden Askøy Meland Lindås Radøy Osterøy Os Austrheim Vaksdal Samnanger Andre utenfor Hordaland Tabell 7 Antall pendlere fra/til Bergen kommune. Kilde SSB 8

9 1.4 Personbiler og biltetthet Antall personbiler Bilhold pr Tabell 8 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB Personbilhold i Bergen pr innbyggere Personbilhold pr Figur 2 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB og Bergen kommune 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres resultater fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992 og Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkerings-situasjonen er også tatt med. 2.1 Veinettet Vegtype Km Kommunal veg 700 Fylkesveg 227 Riksveg 140 Europaveg 89 Privat veg 1266 GS langs europaveg 19,6 GS langs riksveg 45,4 GS langs kommunal veg 100 Tabell 9 Vegnettet i Bergen pr

10 2.2 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger). Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. Figur 4 Tellesnitt som representerer bomringen rundt sentrum Figur 3 Snitt som representerer bygrensen Figur 6 Tellesnitt utenfor Bergen sentrum Figur 5 Tellesnitt i Bergen sentrum 10

11 2.2.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Harafjellstun nelen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland E16 År * 7540 Tabell 10 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 er beregnet. Kilde Vegdatabanken Trafikkutvikling kommunegrensen ÅDT År Sotra broen Askøy broen Nordhordlands broen Osterøy broen Vallaheiene Herland Figur 7 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken 11

12 2.2.2 Trafikk til sentrum Bompengeringen er i denne sammenheng ringen rundt sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 8 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt Sentrumsrettet, totalt Tabell 11 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum.fra 2000 har tellesløyfer vært i ustand slik at tellinger av sentrumsrettet trafikk ikke har vært mulig. Kilde: Vegdatabanken Trafikk i sentrum Torget * Bryggen ** Øvregt * Christiesgt** Nøstegt.** Tabell 12 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken*) Nivå-2 punkt**) Nivå-3 punkt 12

13 2.2.4 Trafikk utenfor sentrum Bjørnsons -gt* E39 Haukås* Bjørge* Rv 546 Rådal* Damsgård* Ibsensgt* Fjøsangervn Straume vn Indre Arna Tabell 13 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken *) Nivå-2 punkt 2.3 Reisevaner I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000 og Alle tall representerer Bergen. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. I Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 9,3 8, ,7 29, ,2 35, ,4 18,9 7 eller flere 9,4 8,2 SUM Tabell 14 Antall daglige reiser for personer over 13 år. Kilde RVU Bergen Utenom Bergen Antall reiser pr. dag 1992 % 2000 % Ingen 13,7 10, ,6 29, ,4 33, ,6 18,7 7 eller flere 8,7 8,2 SUM Tabell 15 Antall daglige reiser for personer over 13 år, bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 13

14 For bosatte i Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % ,6 10, ,3 20, ,1 36, ,0 16, ,3 13,7 60 og mer 2,6 2,9 SUM 99,9 100 Tabell 16 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt i Bergen. Kilde: RVU Bergen For bosatte utenom Bergen Tid (min.) 1992 % 2000 % ,3 14, ,3 23, ,9 28, ,2 11, ,6 17,4 60 og mer 8,7 5,5 SUM Tabell 17 Reiser etter tidsbruk for personer bosatt utenfor Bergen. Kilde RVU Bergen 2.4 Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn 1230 I p-hus 3033 Boligsoneplasser 3194 Handicap-plasser 103 SUM 7560 Tabell 18 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Kilde: Sak / Antall parkeringsplasser i P-hus Parkeringshusene i Bergen er både offentlig eid og privat eid. Det foreligger ingen offentlig tilgjengelig oversikt som viser hvor stor andel av plassene som til en hver tid er bortleid, men noe er kjent. P-hus Antall plasser Bygarasjen 2265 Byporten (Jægerbygget) 180 Rosenkransgaten 89 City-parkering 392 P-hus Nordnes 82 Nygårdsgaten SUM 3033 Tabell 19 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser. Kilde: Bergen kommune. Sak /41 14

15 I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. Sted Plasser Sted Plasser Sydnes 135 Neumannsgate 18 Allegaten 22 Sigurdsgate 7 Strømgaten 51 Sverresgate 9 Parkveien 9 Engen 7 Christiesgate 11 Nordahl Bruns gate 4 Vinjesgate 14 Klosteret 6 Sydnesplassen 20 Komediebakken 13 Vestre Torvgate 22 Holbergsalmenningen 43 Rådstuplass 11 Haugeveien 10 Rådhusgaten 6 Holbergskaien 16 Peter Motzfeldtsgate 29 Strandgaten 83 Nygårdsgaten 11 C. Sundtsgate 54 Haakon Sheteligs plass 11 Korskirkealmenning ( ø og n) 58 Daniel Hansensgate 6 Tollbodalmenningen 67 Lars Hillesgate 5 Domkirkegaten 9 V.Strømkai 12 Nikolaikirkealmenningen 6 Valkendorfsgaten 24 Bradbenken 12 Strandkaien 10 Øvre Dreggsalmenning/Dreggsalmenningen 39 Markeveien 15 Kong Oscarsgate 5 Halvkannebakken 4 Heggebakken 9 Fortunen 16 Welhavensgate 4 Ø./V Muralmenning 8 Finnegårdsgaten 4 Teatergaten 4 Lodin Leppsgate 6 Håkonsgaten 21 Koren Wibergsplass 5 Nøstegaten 7 Torget 40 Vaskerelven 2 Kalmarhagen 124 Ole Bulls plass 6 Bontelabo 49 Chr. Michelsensgate 6 Privat plass ved BI 25 SUM 1230 Tabell 20 Oversikt over P-plasser på gategrunn i Bergen pr

16 Figur 9 Parkeringsplassene i Tabell 20 ligger innenfor denne avgrensingen Parker og reis- innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P-plasser for bil og sykkel i Bergen. I Bergen er det bare få klare innfartsparkeringsplasser: Arna terminal, Åsane terminal, Birkelandskrysset, Vestkanten og ved Storavatnet. I tillegg er det noen plasser som delvis fungerer som innfartsparkering: Ved Oasen i Fyllingsdalen. Det er også innfartsparkering ved Sartor senter i Fjell kommune. Sted Antall plasser Arna stasjon 300 Åsane terminal 200 Birkelandskrysset 120 Vestkanten 30 Storavatnet 48 Straume (Sartor) 140 Tabell 21 Antall P & R plasser i Bergen pr

17 3. Kollektivtransport Kapitlet tar for seg utviklingen i kollektivtrafikken i Bergen. I tillegg til tallmateriale for buss, presenteres det også data for drosjenæringen. For NSB presenteres persontrafikk mellom Bergen og Arna og Bergen og Voss. 3.1 Ansvar I en forsøksperiode på fire år, fra 2004 til 2007, har Bergen kommune ansvaret for forvaltning av transportsystemet i egen kommune. I dette ansvaret ligger: Tilskudd-, ruteløyve og takstansvar for kollektivtrafikken innenfor Bergen kommune. Prioritering av investeringsmidler til øvrige riksveger i Bergen. Prioritering av investeringsmidler til fylkesveger i Bergen. Initiere og iverksette planlegging på vegsiden. Planoppgavene skal utføres av Statens vegvesen. Det er bare det første punktet som berører kollektivtrafikken direkte, men investeringer på riks- og fylkesvegnettet vil også kunne gi viktige bidrag til kollektivtransporten. Hordaland fylkeskommune har tilsvarende ansvar for Hordaland forøvrig. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for skoleskyss, transportordningen for bevegelseshemmede og transportberedskap. I tillegg har fylkeskommunen fremdeles ansvar for drosjeløyver. 3.2 Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling Beinvegen 1000 passasjerer 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Figur 10 Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune Beinveien 353,8 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 Tabell 22 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 17

18 3.2.2 Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling NSB Bergen lokaltrafikk 1600,0 1400, passasjerer 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 11 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB NSB Bergen - Arna - Bergen 874,9 798,3 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 NSB Bergen - Voss - Bergen 573,1 591,2 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 SUM NSB lokal 1448,0 1389,5 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 Tabell 23 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Kilde: NSB Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40,0 Mill. årlige passasjerer 35,0 30,0 25, År Figur 12 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen ,4 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33, ,9 32,9 33,1 32,5 33,1 Tabell 24 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. 18

19 3.3 Framkommelighet Figur 12 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke I tillegg ble det gjennomført supplerende målinger på - linje 2 Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - linje 23 Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - linje 30 Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset Det er også gjort målinger mellom sentrum og Straume på Sotra. På grunn av usikkerhet i resultatene skal disse gjennomføres på nytt i

20 Ettermiddag Morgen Km/t Til 0 Lønborg Lagunen Lægdene Varden Lagunen Åsane terminal Oasen Flaktveit Sletten Støbotn Fra Lagunen Lønborg Varden Lægdene Åsane terminal Lagunen Flaktveit Oasen Støbotn Sletten Figur 13 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusiv stopp, hele ruter. Kilde: Registrering av fremkommelighet på stamrutenett for buss i Bergen. Oppsummeringsrapport datert desember Autoriserte drosjer i Bergen Bergen vil i denne sammenheng si drosjeløyvehavere tilknyttet enten Bergen Taxi, Norgestaxi eller Taxi 1. Konsesjonsområdet for disse selskapene er Bergen, Askøy, Fjell og Sund. År Antall Antall drosjer Maxi-taxi Totalt antall Antall (pr 31.12) holdeplasser (løyver) (løyver) løyver reservedrosjer * Tabell 25 Noen nøkkeltall for den autoriserte drosjenæringen i Bergen. Kilde: Hordaland fylkeskommune *)28 storbilløyver er inkludert i reserveløyvene Ole Bull hpl. aktiv aktiv aktiv Nøstet hpl. aktiv aktiv aktiv Nordnes hpl. aktiv aktiv aktiv Grieghallen hpl. stengt aktiv aktiv Posten hpl. aktiv aktiv aktiv Bystasjonen hpl. aktiv aktiv aktiv Jernbanen hpl. aktiv aktiv aktiv Strandkaien hpl. aktiv aktiv aktiv Torggaten hpl. aktiv aktiv aktiv Torget hpl.(vetrlidsallmenningen) aktiv aktiv ikke opprettet Bryggen hpl. aktiv aktiv aktiv Orion hpl. aktiv aktiv aktiv Festplassen hpl. aktiv aktiv ikke opprettet Lido hpl. (vekselbruk) aktiv aktiv ikke opprettet Tabell 26 Drosjeholdeplasser i Bergen sentrum. Kilde: Bergen Taxi 20

21 Sandvikskirken hpl. Ytre Sandviken hpl. Åsane Senter hpl. Gyldenpris hpl. Oasen hpl. Laksevåg hpl. Ytre Laksevåg hpl. Loddefjord hpl. Haakonsvern hpl. Drotningsvik hpl. Danmarkspls. hpl. Haraldsplass hpl. Utenfor sentrum Haukeland hpl. Landåstorget hpl. Nattland hpl. Minde hpl. Nesttun hpl. Sandsli hpl. Flesland Heliport hpl. Flesland flypl. hpl. Indre Arna hpl. Kleppestø Senter hpl. Sartor Senter hpl. Tabell 27 Holdeplasser utenfor sentrum pr Kilde Bergen Taxi 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. På grunn av anleggsarbeider har tellingene på Gamle Nygårdsbro ikke vært i funksjon over lengre tid. Gamle Nygårdsbro peker seg ut som det mest trafikkerte snittet Registreringer uke 3 og 36 Gjennomsnitt for yrkesdagene i uke 3 Gjennomsnitt uke Fløen Fløen Sandviken Sandviken Puddefjordsbroen Puddefjordsbroen Gamle Nygårdsbro 1202 Gamle Nygårdsbro Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnitt for året er derfor bare gjennomsnitt for de dager sløyfene har fungert Fløen 1) Sandviken 1) Puddefjordsbroen 1) Gamle Nygårdsbro 2) Tabell 28 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde Vegdatabanken 1) I 2004 er det talt hele året, men bare ca 250 dager i ) Bare 160 dager i 2003 og kun 31 dager i 2004 pga anleggsarbeid 21

22 4.1.3 Årsvariasjoner Sykkeltrafikk Fløen, begge retninger Sykler pr døgn jan 26.jan 20.feb 16.mar 10.apr 05.mai 30.mai 24.jun 19.jul 13.aug 07.sep 02.okt 27.okt 21.nov 16.des Dato Figur 14 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk i Fløen. Sykkeltrafikk Gamle Nygårdsbro, begge retninger Sykler pr døgn jan 24.jan 16.feb 10.mar 02.apr 25.apr 18.mai 10.jun 03.jul 26.jul 18.aug 10.sep 03.okt 26.okt 18.nov 11.des Dato Figur 15 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk over Gamle Nygårdsbro. Tellesløyfene har her i lange perioder ikke fungert. 22

23 Sykkeltrafikk i Åsaneveien i Sandviken, begge retninger Sykler pr døgn jan 12.jan 23.jan 03.feb 14.feb 25.feb 07.mar 18.mar 29.mar 09.apr 20.apr 01.mai 12.mai 23.mai 03.jun 14.jun 25.jun 06.jul 17.jul 28.jul 08.aug 19.aug 30.aug 10.sep 21.sep 02.okt 13.okt 24.okt 04.nov 15.nov 26.nov 07.des 18.des 29.des Dato Figur 16 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk i Sandviken. Sykkeltrafikk-Puddefjordsbroen, begge retninger Sykler pr døgn Dato Figur 17 Årsvariasjonskurver for sykkeltrafikk over Puddefjordsbroen. 23

24 5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med Ulykkesutvikling Bergen Ulykkesutvikling Be rgen Antall ulykker År Figur 18 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Bergen Tabell 29 Antall ulykker i bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Bergen Antall skadde og drepte År Figur 19 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Tabell 30 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken. 24

25 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Skadde og drepte fordelt på trafikantgrupper Bergen Antall skadde og drepte År Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Figur 20 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. Trafikantgruppe Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Tabell 31 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Ulykker fordelt på veikategori Vegkategori Europa og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Tabell 32 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadde fordelt på skadegrad Skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Tabell 33 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. 25

26 Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO2) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett Danmarksplass Midl.tid Utrednings krav Tiltakskrav 2010 for NO for PM Benzen µg / m3 Årsmiddel 3,4 4,6 2,8 Karbonmonoksid µg / m3 Timeverdi 6,7-5,8 NO2 µg / m3 Timeverdi > Årsmiddel 40 44,4 46,7 43,7 PM 10 µg / m3 Døgnverdi Årsmiddel 40 25, ,9 Tabell 34 Tabellen viser måleresultat i forhold til forskriftskrav om tiltaksutredning for målestasjonen på Danmarksplass. Kilde: Bergen kommune Rådhuset Midl.tid Utrednings krav Tiltakskrav 2010 for NO for PM NO2 µg / m3 Timeverdi > Årsmiddel 40 36,6-35,6 PM 10 µg / m3 Døgnverdi Årsmiddel 40 17,8 17,7 16,8 Tabell 35 Tabellen viser måleresultat i forhold til forskriftskrav om tiltaksutredning for målestasjonen ved Rådhuset i Bergen. Kilde: Bergen kommune 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset *) 6 mnd. **) 11 mnd. Tabell 36 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 26

27 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset *) 11 mnd. **) 11 mnd Tabell 37 Antall dager med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.4 Piggfriandel Piggfriandel i Bergen Det er i de fem største byene i Norge satt en målsetning om 80% piggfriandel på kjøretøyene. Fra og med vinteren 1999/2000 ble det innført piggdekkgebyr i Oslo. Bergen har ikke slikt gebyr. Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen ikke har økt de siste årene. Gebyrordningen for kjøring med piggdekk i Oslo kommune ble avviklet fordi den statlige målsetningen om 80 % kjøring med piggfrie dekk i kommunen var nådd. Målinger foretatt etter avgiftens avvikling viser en markant nedgang i andelen kjøretøy med piggfrie dekk. Piggfriandel Bergen % piggfri År Figur 21 Piggfriandel i Bergen Bergen 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,1 % Tabell 38 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,1 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % Grenland 42,6 % Lillehammer 36,7 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 70,3 % Tromsø 7,1 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % Ålesund 34,4 % Tabell 39 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 27

28 28 HORDALAND FYLKESKOMMUNE