Samferdselsdata for Bergen 2012

Transkript

1 Samferdselsdata for Bergen 2012 Oversikt over et utvalg innsamlede data som forklarer og beskriver trafikkutviklingen i Bergen. Dato: Utgave: versjon 1.0

2 2

3 Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2012, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. Eldre data kan finnes i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Nyeste tilgjengelige statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i plansammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak i offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra Bergen kommune Byutvikling, klima og miljø Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 3

4 4

5 INNHOLDSLISTE 1. Demografiske data Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Boliger og personer per bolig Sysselsetting Arbeidsreiser/pendling Pendling Bergen og omegn Inn-/utpendling til/fra Bergen Reisevaner Fra reisevaneundersøkelsene i 1992, 2000 og Fra Skyss sitt markedsinformasjonssystem Biltrafikk Personbiler og biltetthet Vegnettet Trafikktellinger i Bergen Bygrensen Trafikk til sentrum i den gamle bomringen Trafikk i de gamle bomsnittene Trafikk i sentrum Trafikk utenfor sentrum Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Antall parkeringsplasser i P-hus Parkering på gategrunn Innfartsparkering Kollektivtransport Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Trafikkutvikling NSB Trafikkutvikling for buss Sammenheng mellom vekst i biltrafikk, kollektiv, befolkning Fremkommelighet Sykkel Sykkeltellinger i Bergen Årsgjennomsnitt Sommergjennomsnitt Trafikksikkerhet Ulykkesutvikling Bergen Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Ulykker fordelt på vegkategori Skadde fordelt på skadegrad Luftforurensning Definisjoner og begrepsavklaring Måleresultater NO 2 Nitrogendioksid PM 10 Svevestøv Benzen Karbonmonoksyd Helsevarsel Danmarksplass Rådhuset Piggfriandel i Bergen

6 Bydeler i Bergen til

7 Bydelene i Bergen fra

8 1. Demografiske data 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling for Bergen Folkemengde i Bergen Folkemengde År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde Tabell 1 Folketall i Bergen pr Kilde: Bergen kommune og SSB 8

9 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I figuren og tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen = Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt SUM Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB Boliger og personer per bolig Boliger Personer pr bolig 2,2 2,04 2,03 2,03 2,04 2,05 2,2 2,06 2,06 Tabell 3 Antall boliger i Bergen og antall personer per bolig, Kilde: SSB og Bergen kommune 9

10 1.2 Sysselsetting Her presenteres sysselsettingsstatistikk for Bergen Sysselsatte Bergensere Arbeidsplasser i Bergen Tabell 4 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene Pendling Bergen og omegn 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune 10

11 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen Pendling inn til Bergen Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 11

12 1.4. Reisevaner Fra reisevaneundersøkelsene i 1992, 2000 og 2008 I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000, 1992 og Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. Datasettet fra alle tre reisevaneundersøkelsene er fritt tilgjengelig. Her gjengis bare noen få makrotall. Bergen Antall reiser daglige reiser per person, Bergen 3,67 3,66 3,59 Førerkortandel i hele området 79% 86% 86% Førerkortandel Bergen 80% 85% 84% Andel med rabattkort for kollektivtransport i Bergen 36% 30% 36% Kollektivreiser pr person og virkedag i Bergen 0,43 0,43 0,45 Bilreiser per person og virkedag i Bergen 2,07 2,37 2,19 Gang-/sykkelreiser per person og virkedag i Bergen 1,03 0,82 0,87 Total reisetid per person og virkedag i Bergen (minutter) 56,4 61,3 68,4 Kollektivandel alle reiser (Bergen) 12% 12% 13% Bilandel alle reiser (Bergen) 57% 65% 59% Sykkelandel alle reiser (Bergen) 3% 3% 4% Gangandel alle reiser (Bergen) 24% 19% 22% Tabell 5 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen Fra Skyss sitt markedsinformasjonssystem Bil Gange Kollektivt Sykkel Annet Tabell 6 Transportmiddelfordeling Bergen og Os Kilde: Skyss markedsinformasjonsssytem Annet Sykkel Kollektivt Gange Bil Figur 6 Reisemiddelfordeling i Bergen og Os. 12

13 2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres reisemiddelfordelingen fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992, 2000 og Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkeringstilbudet er også tatt med. 2.1 Personbiler og biltetthet Antall personbiler Bilhold pr Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet Personbilhold i Bergen pr innbyggere Personbilhold pr Bilhold hele landet Figur 7 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 13

14 Bergen Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Tabell 8 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner Figur 8 Antall personer per personbil 2.2 Vegnettet Vegtype Kommunal veg Fylkesveg Riks- og europaveg Privat veg GS-veger kommunalt ansvar Tabell 9 Vegnettet i km i Bergen pr Kilde: KOSTRA 14

15 2.3 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger).Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. Figur 9 Tellepunkt i sentrum, gamle bomringen, utenfor sentrum og ved bygrensen 15

16 2.3.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Figur 10 Tellepunkt ved bygrensen 16

17 Trafikkutvikling bygrensen ÅDT år Harafj.tunnelen Sotrabroen Askøybroen Nordhordlandsbroen Osterøybroen Vallaheiene Herland Gullbotn Trengereidtunellen Figur 11 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken År Rv 555 Harafjellstunnelen Rv 555 Sotrabroen Rv 562 Askøybroen E 39 Nord-hordlands broen Rv 566 Osterøy broen E 39 Vallaheiene E 16 Herland * Tabell 10 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. For 2010 er det korttidstellinger. Kilde Vegdatabanken

18 2.3.2 Trafikk til sentrum i den gamle bomringen ÅDT år Bomringen (opprinnelig) totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 12 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bompengeringen er her ringen rundt sentrum Bomringen totalt Sentrumsr. totalt Tabell 11 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 18

19 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene N. Nygårdsbro Gml Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakken Gravdal Sandviken Kalfaret Tabell 12 Trafikkutviklingen i de "gamle" bompengesnittene Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret Figur 13 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken 19

20 2.3.4 Trafikk i sentrum Figur 14 Tellepunktene i sentrum Kilde: Vegdatabanken Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien Stengt i Stengt i Tellepunkt fjernet Tabell 13 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Fra 2008 ble det etablert permanente tellesnitt i sentrumsgatene. 20

21 2.3.5 Trafikk utenfor sentrum Figur 15 Tellepunktene "utenfor sentrum" Kilde: Vegdatabanken Skjold skiftet Nesttun Hop Flyplassvn Troldhaug tunnel Vågsbotn Rv 546 Fana Fjøsangervn Straume vn Indre Arna Tabell 14 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken 21

22 2.4 Parkering Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum På gategrunn I p-hus Boligsoneplasser * Handicap-plasser SUM Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter * Utvidet sone 8 står for 842 av disse Antall parkeringsplasser i P-hus P-hus Bygarasjen Byporten (Jægerbygget) Klostergarasjen Rosenkrantsgaten City-parkering P-hus Nordnes Nygårdsgaten Paleet P-hus Kongressenteret SAS-hotellet Bryggen Grieg parkering SUM Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser, og p-huset på Nordnes har boligsoneplasser i tillegg. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i

23 2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Figur 16 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen Sonenr Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sone Sum Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige avgifts P-plasser på gategrunn i Bergen pr utenom boligsoneordningen 23

24 2.4.4 Innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P- plasser for bil og sykkel i Bergen. Sted Antall plasser Arna stasjon Åsane terminal Birkelandskrysset Vestkanten Lagunen (nå Steinsvikveien) Nesttun Hjalmar Brantingsvei Storavatnet Straume (Fjell kommune) Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar

25 3. Kollektivtransport 3.1 Kollektivtrafikk i Bergen Trafikkutvikling Beinvegen Figur 17Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune ,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 252,1 260,6 274,0 279,6 302,6 Tabell 19 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune Trafikkutvikling NSB 1000 passasjerer 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 16 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB Bergen - Arna - Bergen 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 897,9 894,5 910,4 946,2 999,5 Bergen - Voss - Bergen 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 507,8 489,4 491,5 505,6 505,4 SUM NSB lokal 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 1405,6 1384,0 1401, ,8 1504,9 Tabell 20 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Målt i 1000 personer Kilde: NSB 25

26 3.1.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere År Figur 17 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Avsluttet serie. Kilde: Bergen kommune ,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33, ,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 21 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 er det ny beregningsmetodikk. Kilde: Bergen kommune Figur 18 Fra 2008 har vi fått nytt datagrunnlag fra Hordaland fylkeskommune, tilbake til Figuren er ikke sammenlignbar med figur 19 26

27 3.1.4 Sammenheng mellom vekst i biltrafikk, kollektiv, befolkning Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer Figur 19 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og busspassasjerer. Avsluttet tidsserie. Kollektiv er her bare buss. Figur 20 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivtrafikk(buss- og bybane påstigninger) fra Kilde: Hordaland fylkeskommune 27

28 3.2 Fremkommelighet Figur 21 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke

29 I tillegg er det gjennomført supplerende målinger på - Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset - Sentrum - Straume på Sotra. I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare.i 2008 ble det gjort en enklere registrering og rapportering. Det er gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken i 2013 i Bergen. Disse blir referert i statistikken for Linje 2 - mot sentrum Linje 2 - mot Landås Linje 20 - mot Lønborg Linje 20 - mot Lagunen Linje 31 - mot Lægdene Linje 31 - mot Varden Linje 50 - mot Åsane Linje 50 - mot Lagunen Linje 90 - mot Sletten Linje 80 - mot Flaktveit Linje 80 - mot Oasen Linje 90 - mot Støbotn Figur 22 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp. gjennomsnitt rush 29

30 4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke var til å stole på. For 2006 og 2007 var det derfor bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken). I 2008 ble det etablert flere tellesnitt. Fra 2009 har det vært 9 fungerende tellepunkt Figur 23 Oversikt over utvalgte sykkeltellepunkt i Bergen 30

31 4.1.1 Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert Fløen Sandviken Håvardstun Skjoldskiftet * * Kråkenes Kanalveien Fjøsangerveien Bjørgeveien Puddefjordsbroen Tabell 22 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken Sommergjennomsnitt Her vises gjennomsnittet for månedene mai-september. For de nyeste tellepunktene som ble montert sommeren 2008, er det tatt hensyn til at de ikke hadde full funksjon hele sommeren Fløen Sandviken Håvardstun Skjoldskiftet * * Kråkenes Kanalveien Fjøsangerveien Bjørgeveien Puddefjordsbroen Tabell 23Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i Kilde: Vegdatabanken * gang og sykkelvegen har vært stengt pga anleggsarbeid i

32 5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med Ulykkesutvikling Bergen Antall ulykker År Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Tabell 24 Antall ulykker i Bergen i perioden Kilde: Vegdatabanken Antall skadde og drepte Antall skadde og drepte Bergen År Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Tabell 25 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden Kilde: vegdatabanken. 32

33 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe Fotgjengerulykker Motorsykkel inkl. moped Sykkelulykker Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Trafikantgruppe Fotgjengerulykker Sykkelulykker Motorsykkel inkl. moped Motorkjøretøy ekskl MC Tabell 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken Ulykker fordelt på vegkategori Europa og riksveg Kommunal veg Fylkesveg Privat veg Figur 29 Ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Vegkategori Europa og riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Ukjent Tabell 27 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 33

34 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Figur 30 Skadde fordelt på skadegrad i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadegrad Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Tabell 28 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 4 Fra 2009 er det ny inndeling. Har slått sammen alvorlig og hardt skadde. Rettet opp tall for hardt skadde i

35 6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Forurensingsnivået av NO 2 - nitrogendioksid er gått ned fra 2010, på både Danmarksplass og ved Rådhuset. Årsmiddelet av NO 2 har imidlertid steget på Danmarksplass fra Forurensing av svevestøv, PM10, gikk også ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Målet om piggfriandel på 90 % ble nådd i 2008, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 2008 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 90,1 %. Tallene for både ligger under målsettingen om at 90 % kjører piggfritt NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2010 for NO2. (årsmiddel) Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 31,0 30,5 39,5 33,4 32,1 40 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 55,1 38,3 42,1 Tabell 29 Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak Figur 31NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset 35

36 Figur 32 NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjonen ved Danmarksplass er 42,1 µg / m 3 som er over forskriftens maksimum på 40 µg / m 3. Ved Rådhuset er årsmiddelet på 30,1 godt under forskriftskravet om tiltak og laveste verdi siste 10 år. Det var 13 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid på Danmarksplass og 0 timer ved Rådhuset. Det er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn PM 10 Svevestøv Tiltakskrav 2005 for PM10 (årsmiddel) Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14,6 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 23,6 21,2 25,6 20,8 18,4 Tabell 30 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Figur 33 PM10 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi > 50 µg/m 3 ) Rådhuset 36

37 Figur 34 PM10 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi > 50 µg/m3) Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi både ved Danmarksplass og Rådhuset er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. Figur 35PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset Figur 36PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass Årsmiddelverdiene er også innenfor grensene for tiltaksvurdering både på Danmarksplass og ved rådhuset 37

38 6.2.3 Benzen Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) Rådhuset 5 µg / m 3 Danmarksplass 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 4,2 2,4 1,4 Tabell 31 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Benzen årsmiddel er innenfor kravet i Forskrift for lokal luftkvalitet, og laveste måling ti siste år Karbonmonoksyd Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) Rådhuset 5 µg / m 3 Danmarksplass 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 32 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t 7626 t 7748 t 7701 t t t Noe forurenset t 871 t 748 t 704 t 833 t 571 t 575 t Mye forurenset t 186 t 173 t 171 t 460 t 74 t 122 t Svært forurenset t 39 t 55 t 49 t 235 t 17 t 20 t *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 33 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** *** Lite forurenset t t t t t t Noe forurenset t 253 t 293 t 331 t 534 t 176 t 149 t Mye forurenset t 36 t 37 t 60 t 126 t 30 t 24 t Svært forurenset t 1 t 13 t 16 t 71 t 18 t 6 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 34 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO2 timemiddel PM10 timemiddel PM2,5 timemiddel Beskrivelse Fargekode Liten eller ingen helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder > 200 > 150 > 100 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer Tabell 35 Varslingsklasser. Alle komponenter er i µg/m3 38

39 6.4 Piggfriandel Piggfriandel i Bergen Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har gått ned fra i fjor til i år. Figur 37 Piggfriandel i Bergen ,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 86,0 % 86,5 % 88,9 % 83,4 % Tabell 36 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 86,0% 86,5% 88,9 % 83,4 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % 70 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % 47 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % 83,5% 86,4% 86,8 % 84,9 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % 72 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % 18 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % 79,6% 81,9% 71 % 71,4 % Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % 65 % Tabell 37 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 39

40 40